Språkvansker og tiltak som virker:

Like dokumenter
Barn som trenger ekstra språklig støtte:

Språk,'leseforståelse'og' matematikk:'hvordan'kan' det'stimuleres'og'hva'er' effekten. Monica'Melby=Lervåg''

Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum. Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017

Å bedre språkforståelsen til barnehagebarn med dårlige språkferdigheter: Er det mulig?

Språkutvikling hos minoritetsspråklige

Effekten av tiltak rettet mot språkforståelse hos minoritetsspråklige barn

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Språk4 som grunnlag for å identifisere risiko for språkvansker hos norske fireåringer

Kartlegging hva sier forskningen?

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Perspektivkonferansen 2019 Tema: Språkvansker. 9.September 2019 Sissel Ingvaldsen, psykolog Statped

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole.

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Tospråklige (minoritetsspråklige) barn i barnehagen i et nordisk perspektiv

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Kjære foreldre/foresatte

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Effekten av språkstimulering i førskolelader på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss?

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Språklig utredning av fremmedspråklige

Lær meg norsk før skolestart!

100 nye undersøkelser av arbeidsminnetrening: Fortsatt ingen effekter på problemløsning og læring. Monica Melby-Lervåg Thomas Redick Charles Hulme

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Dagtilbudets betydning for social mobilitet

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Språk er viktig gjør det riktig!

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Zippys venner - med fokus på mestring. Solveig Holen, forsker

Å lære av å se på andre

Forsknings- og utdanningsprofil ved Institutt for spesialpedagogikk. Fakultetsstyreseminar 2. mars, 2017

Nynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?

Språkutvikling og språklæring

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats


SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

HOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Samtaleguide om barnets morsmål

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker?

Pia Paulsrud Stab for barnehage

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Popularitet og kvalitet i bildebok-apper på norsk

Små barn utvikler fremdeles sine evner til å bearbeide, og trenger tid og rom til å gi respons på kommunikasjon.

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

Minoritetsspråklige barn i Norge

Noen resultater fra effektevalueringen av Zippys venner i Norge. Solveig Holen, forsker

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Good Behavior Board Game

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Rammeplanarbeid. Språkkommunesamling for pulje oktober 2017 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret Heidi Sandø, Skrivesenteret

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Høringssvar fra Dysleksi Norge

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Dialogkveld 03. mars Mobbing i barnehagen

Spesifikke vansker med leseforståelsen

Månedsbrevet for April

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

Språkplan for barnehagene i Stange kommune

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Transkript:

Språkvansker og tiltak som virker: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Tiltakskonferansen 2018

Å forstå språk og å bruke språket til å kommunisere tanker, ideer, meninger og informasjon er grunnleggende hos mennesket. «Language is so readily aquired and so universal that it is easy to forget what a complex phenomenon it is» (Bishop, 1997)

Vokabular Språkforståelse Syntaks Grammatikk Verbalt arbeidsminne Klem et al 2015 Bornstein et al 2013 Morfologi

Randomiserte treningsstudier

Barn med et annet morsmål enn skolespråket

RCT 1 Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial Rogde, Melby-Lervåg & Lervåg Journal of Research on Educational Effectiveness (2016)

Mål med studien Å konstruere et intervensjonsprogram som bedrer de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige barn i barnehage før de begynner på skolen! Umiddelbare effekter Langtidseffekter

Oppbygning av studie - RCT 122 minoritetsspråklige, fordelt i to grupper ved hjelp av loddtrekning Kontrollgruppe Tiltaksgruppe Pretest des11/jan12 Vanlig barnehagepraksis Tiltaksprogram konstruert av forskere Posttest Juni 2012 (115 barn) Skoleoppfølging høst 2012

Språkstimulering Uke1 Økt 1 Økt 2 Økt 3 Tema: Reising Gruppe økt (40-45 min) Individuell økt (10 min) Gruppe økt (40-45 min) Komponenter: Dialogisk lesing Narrative ferdigheter Bruk av ekspressivt språk Lytte aktiviteter Begrepsinstruksjon Prosjektord (Tier2)

Eksempel på språkaktivitet: Like ord med ulik betydning

Sammensatte ord

Sammensatte ord

Økt 4 (uke 2), tema hjemme Økt 4 Type økt: Gruppeøkt Overordnet tema: Hjemme Formål: Jobbe videre for å konsolidere kunnskapen om navn på ord, strukturen i en historie. Introdusere begrepers overordnede kategorier, og magiske ord, temaet Hjemme Nødvendig materiell: billedkort med substantiver (konvolutt nr.4), boken Karsten får ikke sove. Varighet: 40-45 min Del 1: Lek Hva er dette (konvolutt nr 4) Legg billedkortene på bordet med den blanke siden opp. Si: Nå skal vi leke en lek. Jeg skal vise dere bilder av noen ord. Alle ordene er navn på ord. Jeg trekker et kort og snur dette, og viser det til dere. Kan noen si hva det er? Hva kan den det/gjøre? Hva kan vi bruke den til? Nå er det. tur til å trekke. Vis kortet til de andre. Hva er dette? Hva kan den brukes til/gjøre? Gjenta dette til alle kortene er trukket. Gi mye ros. Hvis barna ikke greier å svare, si ordet og kom med eksempler på hva det er. Før leken avsluttes si: Dere kan veldig mange ord, så flinke dere har vært. Men det var jo noen ord som var litt vanskelige. Nå skal vi se på de ordene en gang til (velg ut de ordene barna strevde med, og gå gjennom dem en etter en). Si: Er det noen som husker hva dette var? Hva kunne den brukes til?

Resultater Trente ord 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Resultater Trente ord Posttest 1 (May-June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

Resultater ekspressivt språk 1 Results Distal Measures Expressive Language 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Posttest 1 (May-June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

Resultater reseptivt språk 1 Results Distal Measures Receptive Language 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Posttest 1 (May-June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

Varierte effekten i forhold til hvor gode språkferdighetene var ved starten av studien? Resultat fra interaksjonsanalyser viser at det ikke var tilfellet: Effekten av treningen varierte ikke i takt med utgangspunktet.

Hva med enspråklige barn?

Kontinuitet/diskontinuitet Tidligere trodde man at barn med spesielle behov og store lærevansker, hadde problemer knyttet til språk og læring om var svært ulike den generelle normalvariasjonen (diskontinuitet)

Kontinuitet versus diskontinuitet

I de senere årene har man blitt mer klar over at det i stor grad er kontinuitet i språkferdighetene. Hvor man setter cut-off for mange språkvansker er derfor litt tilfeldig

Språkutvikling: To studier på enspråklige barn

Longitudinell Utviklingsstudie 220 enspråklige barn Kartleggingstidspunkter 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Hjetland, Lervåg, Lyster, Hagtvet & Melby- Lervåg, work in progress

Utvikling av ordforråd fra 4-7 år 4 år 5 år 6 år 7 år

Longitudinell Utviklingsstudie 198 enspråklige barn Kartleggingstidspunkter 7,5 år 8 år 8,5 år 9 år 11,5 år 12,5 år Lervåg, Hulme & Melby-Lervåg, 2017

0 0.5 1 1.5 2 2.5 3 3.5 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 8.5 9 Utvikling av ordforråd fra 7,5-11,5 år 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 7,5 år 8 år 8,5 år 9 år 11,5 år 0

RCT 2 Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial Hagen, Melby-Lervåg & Lervåg Journal of Child Psychology and Psychiatry (2017)

Screening = 860 Children N = 289 Classrooms= 150 30 weeks intervention Classrooms = 75 Children = 157 Posttest 1 End of Preschool Business as usual Controll Classrooms = 75 Children = 144 Posttest 1 End of Preschool Posttest 2 Middle of Grade 1 Posttest 2 Middle of Grade 1

Summer holiday Christmas holiday Pretest 4 weeks with intervention 6 weeks with intervention 7 weeks with intervention 7 weeks with intervention 6 weeks with intervention Posttest 1 End of Preschool 7 months Posttest 2 January First Grade

«The virtuos circle» a recurring cycle of events, the result of each one being to increase the beneficial effect of the next Practice Research Snowling & Hulme, 2012

Intervensjon Lik den forrige studien, men -mindre fokus på bøker og mer fokus på egenproduserte tekster. -Nivået ble justert til å passe 4-åringer med språkvansker.

Resultater:

Resultater prosjektord 1 Effekter av språkstimuleringen - definere prosjektord 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest1 (mai-juni i barnehagen) Posttest 2 (Januar 1. klasse)

Resultater Språkoppgaver som inneholdt prosjektord 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Effekter av språkstimuleringen - Språkoppgaver som inneholdt prosjektord Posttest1 (mai-juni i barnehagen) Posttest 2 (Januar 1. klasse)

Resultater Språkoppgaver som ikke inneholdt prosjektord 1 Effekter av språkstimuleringen - Språkoppgaver som ikke inneholdt prosjektord 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest1 (mai-juni i barnehagen) Posttest 2 (Januar 1. klasse)

Resultater Oppsummering Effekter av språkstimuleringen 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Definere prosjektord Språkoppgaver som inneholdt prosjektord Språkoppgaver som ikke inneholdt prosjektord Posttest1 (mai-juni i barnehagen) Posttest 2 (Januar 1. klasse)

Varierte effekten i forhold til hvor gode språkferdighetene var ved starten av studien? Resultat fra interaksjonsanalyser viser at det ikke var tilfellet: Effekten av treningen varierte ikke i takt med utgangspunktet.

Resultater De som fullførte 2/3 deler av øktene 1 Effekter av språkstimuleringen - Språkoppgaver som ikke inneholdt prosjektord 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Alle barn i intervensjonsgruppen Posttest1 (mai-juni i barnehagen) De som utførte 60 av de 90 øktene Posttest 2 (Januar 1. klasse)

Konklusjon: Systematisk språkstimulering i barnehagen ser ut til å effektivt kunne bedre språkforståelse hos barn med relativt svake språkferdigheter før de begynner på skolen. Effektene av stimuleringen lar seg generalisere til ord og språkaktiviteter det ikke er trent på. Effektene vedvarer inn i skolen

Take-home message Er det mulig å forbedre språkforståelsen til barn med svake språkferdigheter I førskolen/barnehagen?

Take-home message Er det mulig å forbedre språkforståelsen til barn med svake språkferdigheter I førskolen/barnehagen? Ja

Take-home message MEN, holder det med bare korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedre språkferdighetene til disse barna?

Take-home message MEN, holder det med bare litt korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedre språkferdighetene til disse barna? Nei!

Take-home message MEN, holder det med bare litt korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedre språkferdighetene til disse barna? Nei! Det kreves systematisk og bevisst stimulering over tid for å bedre språkferdighetene til barn med behov for språkstimulering.

Nøkkelen til effekt. Over tid Systematisk Prioritert Målrettet

Takk for oppmerksomheten!