Konf I ikthåridterinq og fredsbyqqiriq

Konf I ikthåridterinq og fredsbyqqiriq & opp/ærugsmanua/ for asy/søkere, otzatte i mottak f/yktni, er bosatt i kommuner cy offenthge ansatte som arbeider med flyktniter V? d %_ CCM, Norge Senter for konflikth&ndtering og fredsbygging, Norge Postboks 2778 Solli 0204 OSLO/Norge Telefon: +47 22 12 99 20 Faks: +47 22 12 99 21 e-post; ccm@ccm.no Website: www.ccm.no

V. - CCM, Senter for konfiikth&dteririg og fredsbygging, Norge Konflikthåndtering, bemokrotiske Prosesser, Fredsbygging FORORb benne manualen er skrevet av bavid Cox, Thor Arne Hauer og raham byson. Innholdet representerer et utvalg av temaer og øvelser brukt og utviklet i prosjektene Peacebuilding for Kosovo og Veien Hjem. Vi takker UDI for støtte til prosjektene som er gjennomført i regi av Senter for konflikthndtering og fredsbygging (CCM), samt deltagerne som har bidratt til lceririg og videreutviklingen av innholdet i manualen. bavid Cox Thor Arne Hauer Graham byson Oslo, desember 2001 5ide 2 av 57

V, 4- CCM, Senter for konflikth&dtering og fredsbygging, Norge Konfiikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging INNHOLbSFORTE&NELSE FORORb 2 1. FORMÅL 6 1.1 Brukere 6 1.2 ønskede resultater 6 1.3 Oppbygning 7 1.3.1 Manualens struktur 7 1.3.2 Module oppbygging 7 1.3.3 Tilbakemelding 7 2. INTRObUKSJON 8 2.1 Forberedelser 9 2.1.1 beltakerne 9 2.1.2 Kurssted 9 2.1.3 Utstyr 9 3. EN VISJON OM FREb 10 3.1 Introduksjon 10 3.1.1 øvelse 1 - Personlig fred 11 3.1.2 øvelse 2 - Synlige tegn p6 fred 11 3.1.3 øvelse 3 - Å arbeide med tradisjoner, vaner og historie 12 3.2 Fremtidsrettede kriterier 12 3.3 Hva er sannheten 12 4. KONFLIKTFORSTÅELSE 14 4.1 Innledning 14 4.2 Hva er konflikt 14 4.2.1 øvelse 1 - Konfliktsyn 15 4.2.2 øvelse 2 - Konflikth8ndtering 15 4.2.3 øvelse 3 - Red Flags 16 4.2.4 øvelse 4 - Beboermedvirkning 16 4.2.5 øvelse 5 - Hvilken kompetanse for beboerne 17 5ide 3 av 57

CCM, Senter for konflikthandtering og fredsbyggirig, Norge Konflikthandtering, bemokratiske Prosesser. Fredsbygging 4.3 Konflikt og verdier 17 4.3.1 øvelse 6 - Krokodille-elv 17 5. KOMMUNIKASJON 200 5.1 Innledning 20 5.2 Hva er god kommunikasjon 21 5.2.1 øvelse 1 - God komrnunikasjon 21 5.3 Aktiv lytting 22 5.3.1 øvelse 2 - Aktiv lytting 22 5.3.2 Å være en god lytter innebærer 23 5.4 Fire niv8er av lytting 23 5.4.1 øvelse 3 - Fire nivaer av lytting 23 5.5 Forskjellige niv&er av lytting 24 5.6 Allmenne menneskelige behov 25 5.6.1 øvelse 4 - Allmenne behov 26 5.6.2 øvelse 5 - Min største redsel 26 6. FORHANbLING 28 6.1 Innledning 28 6.1.1 øvelse 1 - Om dele en appelsin 28 6.1.2 øvelse 2 - Forhandling rollespill 30-7. MEGLING 33 7.1 Innledning 33 7.2 Megling 33 7.2.1 øvelse 1 - Målet med megling 34 7.3 Hvordan kan vi bruke megling 35 7.3.1 øvelse 2 - Hva kan megling brukes til 36 7.4 Forsoning 36 7.5 Faser i megling 37 7.5.1 øvelse 3 - Megling 38 Side 4 av 57

Ṿ 4- CCM, Senter for konfiikth&dtering og fredsbyggirig, Norge KonfI ikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 7.6 Meglerrolle 38 7.6.1 øvelse 4-Lik avstand 39 7.7 FeUer 40 8. EMPOWERMENT 41 8.1 Innledning 41 8.2 Makt 41 8.3 libuntu 43 8.4 Relasjoner 43 8.5 Empowermént 44 8.5.1 Kompetanse 44 8.5.2 Kapasitet 45 8.5.3 Motivasjon 45 8.5.4 øvelse i - bin egen Empowerment analyse 45 8.5.5 øvelse 2 - bitt eget Empowerment prosjekt 47 9. MENNESKERTFiGHETER, BEHOV OG ANSVAR 49 9.1 Innledning 49 9.1.1 øvelse i - Fundamentale behov 50 9.1.2 øvelse 2 - Menneskerettigheter 51 9.1.3 øvelse 3 - Menneskerettigheter og ansvar 51 10. bemokrati OG bemokratiske PROSESSER 53 10.1 Innledning 53 10.2 bemokrati 53 10.3 beltagelse 54 10.3.1 øvelse i - bemokratiets hovedelementer / beltagelse 54 10.4 Gjennomsiktighet (transparency) 55 10.4.1 øvelse 2 - bemokratiets hovedelementer / Gjennomsiktighet 56 10.5 Ansvarlighet 56 10.5.1 øvelse 3 - bemokratiets hovedelementer / Ansvarlighet 57 Side5av57

i CCM, Senter for konflikth&idtering og fredsbygging, Norge KonfI ikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 1. FORMÅL HovedformIet med denne monualen er introdusere asylsøkere og mottakspersonalet for temaene fredsbygging og konf I i kthndtering gjennom en strukturert lringsprosess. 1.1 Brukere Manualen er skrevet med tanke p skulle brukes av både asylsøkere og ansatte i mottok. ben kan dessuten anvendes av andre som p en eller annen m&te har tilknytning til arbeidet med asylsøkere utenfor selve mottaket og da spesielt av ansatte i skoleverket og kommunen. 1.2 ønskede resultater benne manualen vil kunne lære deg mer om: fredsbygging og ulike modeller som kan endre destruktiv konflikt til varig fred menneskelige behov, rettigheter og ansvar endringsproeser konfliktforstaelse konflikthndtering kommunikasjon megling demokratiske prosesser og styre læring Vi haper at manucilen kan styrke den enkeltes kompetanse, kapasitet og motivasjon, og i tillegg inspirere brukerne til lære mer om de emnene som er representert i manualen. V&t hap er at dette kan føre til et personlig engasjement i arbeidet med fredsbygging. 51de6av57

%- CCM, Senter for konflikthåridtering og fredsbygging, Norge KonfliktMndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 1.3 Oppbygning 1.3.1 Manualens struktur Mariuoleri er bygget opp p følgende måte: Form&l Moduler Introduksjon og forberedelser En visjon om fred Konfliktforstelse Kommunikasjon Forhandling Megling Empowerment Menneskerettigheter, behov og ansvar Demokrati og demokratisk praksis 1.3.2 4lodu/ oppbygging Hvert kapittel er bygget opp pa følgende mate: Introduksjon og malsetriing Aktiviteter Teori 1.3.3 Ti/bakeme/ding Manualen bygger p erfaringene fra prosjektene Peacebuilding for Kosovo og Veien Hjem. Vi oppfordrer derfor brukerne til a komme med kommentarer og tilbakemeldinger, både positive og negative. Dette for at også vi skal kunne praktisere v& egen opplceririgsmetodikk og ta dine erfaringer med i betraktning i forhold til en eventuell forbedring av mariualen. Tilbakemeldingene kan sendes til ccmccm.no. Vennligst merke e-posten LJDI PB/CM Manual Feed back. Side 7 av 57

Iv, J 4. CCM, Senter for konflikth&dtering 09 fredsbygging, Norge Konflikthåndtering, bemokratiske Prosesser, FredsbyggÊng 2. INTRObUKSJON Denne manualen er primært laget med tanke pa skulle brukes av asylsøkere og ansatte som bor og jobber i mottak. 5amtidig er den aktuell for flyktninger bosatt i kommuner og kommunalt ansatte som arbeider med flyktninger. Vi ser for oss at manualen kan tas i bruk p ulike måter, som for eksempel som en del av informasjonstiltakene p mottok som en del av beboermedvirkriingsorbeidet som en generell skolering av beboerradet som en del av mottakets demokratiseringsarbeid og ønske om aktivisere beboerne som en del av skoleverkets voksenopplæring som en del av de arisattes kompetanseheving i forhold til hndtering av konflikter for styrke beboernes evne til hndtere utfordringene pa mottaket Manualen kan selvfølgelig også brukes av andre som er interessert i lære om konflikthandtering, demokratiske prosesser og fredsbygging. Sprket er noe tilpasset en brukergruppe med begrensede norsk kunnskaper og legger derfor vekt p klargjøre hvordan ulike begrep oppfattes og tolkes. Manualen krever ingen spesielle forhndskunnskaper, men for de som velger bruke manualen i undervisningssammeriheng vil det være en fordel med generelle kunnskaper om tematikken. En forutsetning for kunne bruke manualen er: ha vilje til følge lceringsprosessen være motivert for aarbeide langsiktig mot varig fred. Manualen er basert p følgende antagelser og metodikk: Du vil gjerne lære mer om konflikthndtering, demokratiske prosesser og fredsbygging. Du ønsker arbeide for varig fred enten pa mottaket, i nærmiljøet eller i hjemlandet ditt. Du kan mer om konfiikthndtering, demokratiske prosesser og fredsbygging enn du selv tror. Du er villig til bidra med dine egne kunnskaper, erfaringer og ferdigheter. Albert Eiristein skal ha sagt: Jeg underviser ikke: Jeg prøver skape muligheter for læring. Ut fra dette er det din utfordring legge til rette for at andre kan bruke sine erfaringer, kunnskap og ferdigheter i læringsprosessen. Manualen har som malsettirig & hjelpe deg til se sammenhengen mellom konflikter p forskjellige niv&. Hvis vi forst& konflikt og fred p et personlig riiv kan vi lettere bidra til fred p& et nasjonalt og senere internasjonalt nivå. Vi kan endre v&e egne holdninger og hjelpe andre til endre deres. Konflikthndtering, demokratiske prosesser og fredsbygging dreier seg også om forst& gjenkjenne og støtte strategier og aktiviteter som arbeider for dekke v&e allmenne menneskelige behov. Denne manualen ønsker motivere deg til lære mer om fredsbygging. 5de 8 av 57

Vi %- CCM, Senter for konflikthårdtering og fredsbygging, Norge KfIikthandtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging To eller flere hoder tenker bedre en ett! Selv om denne manualen kan brukes av enkeltpersoner, mener vi at kringen økes ved bruk av gruppearbeid, og det aller beste er om noen tar ansvaret for å lede opplæringsprosessen. 2.1 Forberedelser Manualen kan brukes til selvstudium enten individuelt eller i smågrupper. For de som velger å bruke manualen i undervisningssammenheng, anbefaler vi følgende forarbeid og forutsetninger. 2.1.1 beltakerne bet er viktig at deltagerne forplikter seg til å delta på somlingene. Vi anbefaler minimum 8-10 og maksimum 18-20 deltagere. 2.1.2 /< urssted God lring er avhengig av lokalene der opplringen gjennomføres. Det er nødvendig med et rom som er Stort nok for 20 stoler i en halvsirkel med god plass for gruppeorbeid og bevegelse utenfor sirkelen. Hvis det ikke er nok plass til gruppearbeid, må det ordnes med ekstra rom til dette. Godt lys og ventilasjon er viktig. 2.1.3 Utstyr Dette trenger du av utstyr: flippover med mange ark mange fargede tusjpenner papir og malertape (ødelegger ikke veggene når man river ned orkene) Side 9 av 57

i 4.. CCM, Senter for konflikthndtering og fredsbygging, Norge Konflikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 3. EN VISJON OM FREb 3.1 Introduksjon Vi har tidligere sagt at konflikter både er nødvendig og naturlig. Noen har kanskje hatt innvendinger til dette. Fenne korifliktforstelsen har sammenheng med at det er først nar vi mister kontrollen over konflikten, og dens destruktive sider tar overhånd, at konflikt er nedbrytende og direkte farlig. Men konflikter blir ikke først og fremst hindtert fordi vi ønsker kontrollere dens energi og dynamikk, men fordi vi mennesker har et geriuint ønske om leve i fred. Ogsa med oss selv. Mange har viet sine liv til forskning rundt forstaelsen av konflikt, dens arsaker og hvorfor vi mennesker lett mister kontrollen over konflikter. Mindre tid og ressurser brukes pa forskning og forst&elsen av fred. I konfliktsituasjoner kan det være lett glemme at det faktisk er fred vi ønsker oss. Men hva er fred? Uten en klar oppfatning av hva fred er/innebærer kan det være vanskelig a utvikle strategier for bygge fred. Ofte sarer, fanger og skader konflikter oss i en slik grad at vi har mer enn nok med unngå det ubehaget konfliktene skaper. Eller vi styres av et sterkt ønske om hevn og rettferdig straff for skade de vi er eller har vært i konflikt med. bette kan være et vanskelig hinder i arbeidet for fred. I dette kapittelet ber vi deg reflektere over hva du mener fred er og diskutere hvorfor det kan være viktig a ha visjoner om fremtiden. Nar du er ferdig med defte kapitlet, vil du ha: laget en visjon for din egen eller ditt hjemlands fremtid, fatt en bredere forståelse for sammenhengen mellom visjoner for fremtiden og konflikthndtering og fredsbygging, diskutert hvordan du kan arbeide med historie, vaner og tradisjoner p& en konstruktiv mate. Side 10 av 57

-v., fl :%. CCM, Senter for konflikth&idteririg og fredsbygging, Norge Konflikthandtering. bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 3.1.1 øve/se i - Personlig fred Brainstorming og samtale i plenum. Svar p følgende spørsm&l: Hva er nødvendig for at du skal oppleve fred i Skriv svaret ned p et ark. ditt eget liv? Skriv svarene fra alle i gruppa p et flippover ark og diskutere disse. Se etter likheter mellom svarene. Fred i eget liv er ikke alltid det samme som fred i samfunnet. I den neste øvelsen vil det være behov for gruppearbeid. 3.12 øvelse 2 - Syn/ige tegn på fred Gruppearbeid og samtale i plenum. Tenk deg at du er en forsker fra en annen planet, og at du skal forske pa bebodde planeter. bere flyr s rundt solen i jordens solesystem. bin gruppes oppgave er forske p fredskulturer, og dere skal besøke jorden. Før dere lander pa jorden, lager dere en sjekkliste som skal fylles ut p hvert sted dere besøker. Listen skal være kriterier for hva som kjennetegner en fredskultur. Hvilke kriterier skal være med pa listen? For eksempel; antall politimenn, hva slag uniform de bruker, om de bruker våpen og eventuelt hva slags våpen de bruker. Gruppens oppgave er eksisterer eller ikke. utvikle en liste over de kriteriene som kan avgjøre om en fredskultur Synlige tegn p fred Antall synlige politimenn Bcrer politiet våpen? Prioriteringsrekkefølqe 5de 11 av 57

%. CCM. Senter for ko.nflikth&idtering og fredsbygging, Norge F KonfI ikth&idtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging Hver gruppe legger frem sin liste i plerium. Listene brukes som utgangspunkt for en diskusjon om hva en fredskultur er og deltagernes oppfatning av et fredelig samfunn. biskusjorien kan ta opp spørsmalet om fredskultur eksisterer i mottaket eller ikke. 3.1.3 Øve/se 3 - I arbeide med tradisjoner. vane og historie Samtale i plenium. Diskuter hvordan du forstar ordene tradisjon og vaner, og hvordan du bruker disse i ditt eget liv. Er tradisjoner alltid nyttige for et samfunn? Hvilke tradisjoner er verdt & beholde og hvorfor det? Vi bruker tradisjoner for a kunne ta historien var med oss inn i fremtiden. Men ikke alle tradisjoner er like nyttige. Dermed trenger vi kriterier for a bestemme hvilke tradisjoner vi vil beholde og hvilke vi trenger a forkaste/modifisere. 3.2 Fremtidsrettede kriterier Historien v&r kan være vanskelig a handtere konstruktivt fordi det er for mange hendelser og sannheter i fortiden var til at vi kan ta med oss alle inn i framtiden. Dermed trenger vi kriterier for hvilken del av historien vi skal ta med oss videre og med det ogsa forbli en del av var identitet. var identitet og selvforstaelse bestemmes blant annet av fortiden, men dette ma ikke forhindre oss i a fokusere pa fremtiden og daninielseni av nye og tidsriktige identiteter. 3.3 Hva er sannheten? Mange mennesker sier at de leter etter sannheten i fortiden. Hvordan definerer du sannhet? Den Sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen har synliggjort en forstaelse av sannhet vi mener det kan være viktig a reflektere over. Kommisjonen apnet opp for fire forskjellige typer av sannhet. be to første er de vi kjenner best. Forensisk (rettslig) sannhet dreier seg om objektiv og vitenskapelig bevist sannhet, ogsa kalt objektiv sannhet. Ariekdotisk sannhet er et menneskes historie slik han/hun opplever og beskriver det selv. Ofte blir dette kalt subjektiv sannhet. Side 12 av 57

%- CCM, Senter for konflikthandteririg og fredsbyggirig, Norge Konflikthandtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging Den tredje sannhet er avhengig av dialog mellom mennesker og kalles dialogisk sannhet. bette er øyeblikkets sannhet som oppstar nar mennesker virkelig prøver snakke sammen og forstå hverandre. Dette er en forst&elsessannhet. Den fjerde sannhet kan hjelpe oss med g fra fortid til fremtid og kalles den helbredende sannhet. Denne sannheten bestemmes av hvordan partene ser p sin egen og den andres felles fremtid og oppnås gjennom en forsoningsprosess. 5de 13 av 57

CCM, Senter for konflikthårdtering og fredsbygging, Norge KonfI ikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Predsbygging 4. KONFLIKTFORSTÅELSE 4.1 Innledning Konflikter er for de fleste synonymt med negative opplevelser og derfor noe en helst unngår. En skyver konfliktene under teppet og håper på at de forblir der, eller går over av seg selv. Men kan vi regne med det? I følge ordboken betyr konflikt en uenighet om ideer eller interesser mellom to eller flere parter. Enkelte som arbeider med konflikthåndtering definerer konflikt som den prosessen som settes i gang når en part opplever at en annen part forstyrrer noen av den andres interesser eller en situasjon der to blir uenig og handler negativt mot hverandre. Konflikter er en naturlig, uunngåelig og nødvendig del av samfunnsdynamikken. Konfliktløse samfunn er gjerne undertrykte samfunn. Konfliktens natur er at den bærer i seg både fare og mulighet. Med det mener vi at konflikt kan føre til både destruksjon og vekst. I dette kapitlet ønsker vi å sette fokus på hva konflikt er, og hvordan vi forholder oss til konflikter. Når du er ferdig med defte kapitlet, vil du: ha en bredere forståelse for konflikt og dens positive funksjoner, være mer bevisst på dine egne og andres reaksjoner, kunne se sammenhengen mellom verdier og konflikt. For å oppnå dette, besvar følgende spørsmål og gjennomgå noen øvelser og gruppearbeid. 4.2 Hva er konflikt? Hvordan reagerer du i konf/iktsituasjoner? Sidel4av57

CCM, Senter for konflikth&dtering og fredsbygging, Norge Konflikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging Hva er vanskeh når du er i konflikt? Kan du nevne noen positive sider ved konf/ikter 4.2.1 øve/se 1 - Konfliktsyn Brainstorming, gruppearbeid og samt&e i plenum. Del opp i smgrupper bestaende av 4-5 personer med et flippover ark og tusjpenner i hver gruppe. Skriv ordet konflikt midt p& arket. Skriv a ned p arket alle ord du forbinder med ordet konflikt. Diskuter innad i gruppen om konfliktene dere har kommet fram til har overveiende positive eller negative sider. Kom sammen i plenum og presentere de forskjellige gruppenes svar. Prøv og f til en fellesforståelse av konflikt. 4.2.2 øvelse 2- Konfllkthåndter ing Brainstorming, gruppearbeid og samtale i plenum. Del opp i smgrupper bestående av 4-5 personer med et flippover ark og tusjpenner i hver gruppe. Skriv ned forskjellige måter/metoder vi mennesker bruker for hndtere konflikter. Gi gjerne eksempler fra ditt eget liv. Beskriv s fordeler og ulemper ved disse mtene/metodene. Til slutt skal gruppen finne frem til ord som karakteriserer de ulike måtene/metodene, og sammenligne disse. Kom sammen i plenum og presenter de forskjellige gruppenes resultater. Prøv å lage en liste over de forskjellige måtene/metodene vi håndterer konflikter på og (fag)ordene som karakteriserer måtene/metodene. Side 15 av57

v, J 4 CCM, Senter for konflikthåndtering og fredsbygging, Norge KonfI ikthandtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging 4.2.3 e/se 3- Red Flags Gruppearbeid, rollespill og samtale i plenum. øvelsen tar utgangspunkt i det som skjer i tyrefekting. Tyrefekteren vifter med et rødt flagg foran ansiktet til tyren for å få den til å angripe i sinne. Det samme skjer med oss mennesker. Del opp i smågrupper.på 2 personer. Gruppene skal finne fram til situasjoner der de normalt kjenner at de blir sinte, ser rødt, situasjoner der andre provoserer dem til å angripe. Begge skal få hver sin situasjon. Situasjonene skal øves inn som et rollespill. Kom sammen i plenum og la hver gruppe presentere sine situasjoner. Vcr nøye med å fortelle hvem sin situasjon som skal vises og hvem partene er i rollespillet. Når situasjonen gjenkjennes av de andre i gruppen, avsluttes rollespillet. Etter at alle har gjennomført sitt rollespill, diskuterer man øvelsen og dens hensikt. I denne øvelsen er det viktig å legge vekt på gjenkjennelsen av konfliktsituasjoner, og at vi som regel reagerer ganske likt. God håndtering av konflikter krever et positivt konfliktsyn og en forståelse av konfliktenis natur og dens potensial. Konfliktens destruktive sider kjenner vi godt. Dens positive funksjoner er vi oss derimot ofte mindre bevisst: - konflikt - konflikt - konflikt - konflikt - konflikt kan hjelpe deg til å bygge opp egne verdier, normer og identitet, kan styrke bånd mellom både mennesker, grupper og land og skape nye koalisjoner, skaper og modifiserer lover, regler og institusjoner, kan gi oss ny lærdom, kan skape positive forandringer. 4.2.4 Øve/se 4 - Beboermedvirkning Diskuter følgende påstander i plenum: Mange asylsøkere kommer fra kulturer som har velutviklede tradisjoner for håndtering av konflikt via megling eller andre ikke-voldelige konflikthåndteringsmetoder. Vil det kunne føre til bedre forhold på mottaket om beboerne engasjerer seg/tar del i håndtering av konflikter blant beboerne? Side 16 av 57

v. J % CCM, Senter for konflikthåndtering og fredsbygging, Norge Konfhkthandtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging (Vi tenker primært p konflikter av dagligdags karakter og ikke forhold som involverer lovbrudd eller mennesker med en spesiell diagnose eller sykdom.) 4.2.5 øve/se 5- Hvilken kompetanse for beboerne? Om gruppen svarer positivt p spørsmålene i øvelse 4, Svar p& følgende spørsmål: Hvilken opplæring/kompetanse bør beboerne i så fall ha? Hva tror dere det positive utfallet av dette kan være? 4.3 Konflikt og verdier 4.3.1 øve/se 6 - Gruppearbeid og samtale i Krokod//le-elv plenum. I historien nedenfor skal du vurdere den enkeltes moral. ben du mener har best moral, gir du tallet 1, mens den som har verst moral får tallet 5. Alle må få hvert sitt tall, og ingen kan få det samme tallet. Etter at du har gitt din vurdering, del gruppen opp i smågrupper av 4-5 personer. Alle skal presentere sine vurderinger for resten av gruppen. Etterpå skal gruppen finne frem til en felles vurdering. Kom sammen i plenum og presenter gruppenes svar. Legg merke til forskjeller og likheter i svarene sammenlignet med gruppens sammensetning. Er svarene og gruppene homogene? Reflekter over verdienes påvirkning på konflikter og vårt forhold til konflikt. biskuter de strotegiene den enkelte og gruppene brukte for å finne frem til et felles svar. Sammenlignedisse strategiene med forskjellige måter å håndtere konflikter på. Side 17 av 57

CCM, Senter for konflikth&idtering og fredsbygging, Norge Konf I ikthandtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging HISTORIEN 041 NOMSA 06 KROKObILLE- Et. VEN bet var en gang en kvinne med navn Nomsc Hun var forelsket / en mann med navn Thabo. be bodde på hver sin side av en elv som var full av menneskeetende krokochi/er. Nomsa ønsket 6 krysse elven for å være sammen med Thabo, men broen over elven var nylig blitt ødelagt av flommen. Nomsa gikk til 5inbaa skipperen som eicie den eneste båten, for å spørre ham om å ta henne over elven. Han sa seg viiig til det hvis hun ville hgge med ham. Nomsa Sa nei og gikk til en venn, Sioho, for å fortelle ham om sitt problem. 5ioho sa at han ikke ønsket å bil involvert i saken. Nonisa følte at hun ikke hadde noe annet valg enn å ta imot Sinbads betingelser. Etter at de hadde ligget sammen, tok Sinbad henne over elven, og hun fant veien frem til Thabos hus. ba Nomsa fortalte Thabo hva hun hadde gjort for å kunne krysse elven, ble han kva/ni av henne og kastet henne ut av huset. Nomsa følte seg såret og avvit og fortalte hennes trite hitorie til.5lug. 5/ug syntes syndpå Nonisa, fant Thabo og ga ham julitg. Nonisa var svcrt fornøyd da hun så hva som skjedde med Thabo. Og mens solen gikk nea så kunne du høre Nomsa le av Thabo. Navn Min vurdering Gruppens Begrunnelse vurdering Nomsa Thabo Sin bad Sipho Slug Side 18 v 57

4 CCM, Senter for koriflikth&ndtering og fredsbygging, Norge Konfhkth8ndterrng, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging Hvordan påvirker d ne egne veraer konflikter du har på mottaket? Finnes det verdier du ikke kan akseptere 2 Finnes det veraer du er vii, til å dø for? Side 19 av 57

CCM, Senter for konflikthandtering og fredsbygging, Norge Konf I ikthåndterrng, bemokrotiske Prosesser, Fredsbygging 5. KOMMUNII(ASJON 5.1 Innledning Konflikter oppstår ofte p grunn av dårlig kommunikasjon og misforstaelser. Vi sier en ting, men mener noe annet. Ikke sjelden oppfattes det du sier annerledes enn hva du selv hadde ment. Både ordvalg, porasprak, kroppssprk, forventninger og tolkninger spiller inn. I konflikth&ndtering er god kommunikasjon av stor betydning. Det er viktig & snakke slik at andre forstår hva du ønsker si. Dette betyr at overdreven bruk av man og en kan ogsa vcre uheldig do disse ordene fører til en anonymiserinq av innholdet. Bruk derfor manog ennar det er korrekt, men jegog meg, duog deresframt det er mulig/naturlig. Ved bruke jegog meg, duog dere blir eierforholdet til konflikten tydeligere. Alle mennesker har behov for bli forstått og akseptert. Å bli forstatt gir deg opplevelsen av bli Sett. Denne opplevelsen er av avgjørende betydning for god konflikthandtering. Det er ikke nødvendig at partene i en konflikt er enige med hverandre for at de skal kunne forstå hverandres opplevelse av konflikten. Vi snakker om den enkelte sannhet. Nar en opplever & bli forstått, er det lettere se p konflikten med nye øyne og dermed også bidra til løse konflikten p en konstruktiv måte. Nar du er ferdig med dette kapitlet, vil du: ha en bredere forståelse for god kommunikasjonens betydning i konfliktsituasjoner ha økt dine ferdigheter i aktiv lytting ha kunnskap om ikke-voldelig kommunikasjon og forskjellige nivå av lytting ha kjennskap til teori om allmenn menneskelige behov For oppnå dette, besvar følgende spørsmål og gjennomg& en del øvelser og gruppearbeid. Side 20 ov 57

4 CCM, Senter for konflikthndtering og fredsbygging, Norge Konflikth8ndtering, bemokratiske Pr osesser, Fredsbygging 5.2 Hva er god kommunikasjon? Hva mener du er god komniun/kasjon?/ eksempkr. Når kommunierer dugodt/dår/ig? Hva skjer når du kommuniserergodt/dår/ig2 5.2.1 øve/se 1-6od kommunikasjon Brainstorming, gruppearbeid og samtale i plenum. Bruk noen minutter til svare på spørsmålene overfor. Skriv ned svarene på et ark. Gå så sammen i grupper bestående av 4-5 personer og del svarene med hverandre. Firiri frem til det dere har til felles, og diskuter dere fram til gruppens fellessvar på spørsmålene. Kom sammen i plenum og presenter de forskjellige gruppenes svar. Skriv opp det som er felles på et flippover ark og diskuter dette. God kommunikasjon er en av forutsetningene for konstruktiv koriflikthåndtering. bet er nødvendig å snakke slik at man blir forstått. Når vi mennesker er i konflikt snakker vi gjerne mye om hverandre, men sjelden med hverandre. Side 21 av 57

i, %V CCM, Senter for konflikth&dtering og fredsbygging, Norge pr Konflikth8ndtering. bemokrotiske Prosesser, Fredsbygging Kommunikasjon som innebærer tilsnakk, baksnakk, forbisnakk, motsnakk, medsnakk og snikksnakk skaper ofte splid, misforståelser, fortolkninger og bedømmelser. Dette forhindrer mulighetene vare til å kommunisere konstruktivt. Sommensnakk (dialog) er til syvende og sist den beste og mest nærliggende maten a komme seg ut av/løse fastlåste konflikter. 5.3 Aktiv Iytting Hva er aktiv lytting? Hva er nøcivencjg for å være en god lytter? 5.3.1 eise 2- Aktiv /ytting Deltagerne deles opp i grupper på to personer. ben ene skal så fortelle den andre en historie (ca. fem minutter). Den andre skal bare lytte til historien (ikke snakke). Etter at historien er fortalt, skal den som lyttet gjenfortelle det den andre fortalte. Den som fortalte historien skal så bekrefte om den som lyttet virkelig hørte hva som ble sagt. Oppgaven gjentas, men denne gangen med den som lyttet som historieforteller. Kom sammen i plenum og snakk om hvordan det var å være aktiv lytter, og hvordan det var å høre sin egen historie gjenfortalt. På bakgrunn av opplevelsene,. sett opp en liste over viktige egenskaper en god lytter må/bør ha. Side 22 av 57

v CCM, Senter for konflikth&idtering og fredsbygging, Norge Konflikthåndtering, bemokrotiske Prosesser, Fredsbygging 5.3.2 Å være en god lytter innebærer: at en er oppmerksom på begge parter, at en får tak i budskapet og følelsene som er involvert at en jevnlig oppsummerer/bekrefter budskapet at en stiller utdypende og klargjørende spørsmål at en lytter med hele kroppen og særlig med øynene at en ikke har fokus på noe annet/andre at en virker interessert, men ikke nysgjerrig at en ikke avbryter eller bagatelliserer å ikke dømme, moralisere eller kritisere partene Du kan få partene til å lytte til hverandre: ved å oppfordre dem til å Se på hverandre når de snakker ved å la følelser/reaksjoner få et visst utløp 5.4 Fire niver av Iytting 5.4. i øve/se 3 - fire nivåer av lytting Del opp i grupper på 5 personer. Fordel følgende oppgaver i gruppa: en forteller om en konfliktsituasjon han/hun er vært i (maks 5 minutter), en lytter kun til fakta, en lytter kun til følelser, en lytter kun til behovene fortelleren gir uttrykk for, en lytter kun til hva fortelleren er villig til å gjøre. Etter at historien er fortalt, skal hver av lytterne fortelle hva de har hørt i Fortelleren får anledning til å kommentere tilbakemeldingene. historien. Oppgaven gjentas slik at alle deltagerne får anledning til å fortelle og lytte til de forskjellige nivåene. biskuter så i gruppen hvordan det er å lytte etter fakta, følelser, behov og vilje. Kom så sammen i plenum og diskuter hvordan det var å lytte til de forskjellige nivåene. Brainstorm over sammenhengen mellom god kommunikasjon, aktiv lyttirig og konf i ikthåndteririg. Side 23 av 57

Js.. CCM, Senter for konflikthåndtering og fredsbygging, Norge Konfiikthåndtering, bemokratiske Prosesser, Fredsbygging God konflikthåndtering innebcerer at vi har et bevisst forhold til hvordan vi kommuniserer. Som nevnt tidligere er opplevelsen av å bli forstått både viktig og nødvendig. Dette innebærer ikke at vi skal/må akseptere eller vare enige i motpartens verdier, men at partene aksepterer og forstår hverandres subjektive opplevelser av konflikten. 5.5 Forskjellige nivaer av lyfting Nivå 1: Konfliktsituasjoner domineres i første rekke av partenes tanker. Med tankene våre, tegner vi et bilde av konflikten som også inkluderer antagelser og bedømmelser. Kritikk, forsvar, angrep og makt er det som kommuniseres hyppigst på dette nivået. Nivå 2: På dette nivået snakker vi om de reoksjonene og føleisene konflikten har skapt og som er resultatet av det partene enten har gjort eller sagt. Som oftest er dette vonde og negative følelser som forsterker og uriderbygger de tankene partene har og uttrykker. Å LYTTE Om kommunikasjonen går fram og tilbake mellom tankene og følelsene, vil konflikten gjerne opptrappes eller sementeres. Ved å få partene til å lytte til hverandres følelser og reaksjoner, og om mulig starte en forsoningsprosess, kan en gå videre til neste nivå og partenes behov. Nivå 3: Konflikter har svcert ofte røtter i behov som ikke er dekket. For å finne fram til gode løsninger, må vi lytte til hvilke behov vi har. Om løsningen ikke gjenspeiler parteries behov, vil løsningen ofte være dårlig. bet kan ofte være vanskelig å finne fram til partenes egentlige behov. På dette nivået ønsker vi å gå fra posisjoner til interesser. Nivå 4: På dette nivået lytter vi til hva partene er villige til å bidra med for å løse konflikten, og dermed også hvilket ansvar de er villige til å ta. Avtalen bør reflektere de forholdene som har kommet fram på de andre nivåene, og basert på dette representere en felles løsning. Side 24 av 57