Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg
Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002 som i 1992. Lenger tid i institusjoner; Skolestart for 6- åringer, innføring av SFO En WHO studie i flere land, viser at barn og ungdom i alderen 11-16 år sitter stille og ser på TV, PC eller gjør lekser i gj.snitt 40 timer pr. uke.
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1985 No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1986 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1987 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1988 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1989 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1991 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1992 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1993 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1994 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1995 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1996 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1997 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1998 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1999 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2000 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2001 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2002 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25%
Obesity* Trends Among U.S. Adults BRFSS, 2003(*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25%
Obesity* Trends Among U.S. Adults BRFSS, 2004 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25%
EU Trends 1980-2005 Males
Males 1980-1984 % Obesity < 5 % 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% International Obesity TaskForce 2005
Males 1985-1989 % Obesity < 5 % 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% International Obesity TaskForce 2005
Males 1990-1994 % Obesity < 5 % 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
Males 1995-1999 % Obesity < 5 % 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
Males 2000-2005 % Obesity < 5 % 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
EU Trends 1980-2005 Females
% Obesity < 5 % Females 1980-1984 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% International Obesity TaskForce 2005
% Obesity < 5 % Females 1985-1989 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% International Obesity TaskForce 2005
% Obesity < 5 % Females 1990-1994 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
% Obesity < 5 % Females 1995-1999 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
% Obesity < 5 % Females 2000-2005 5-9.9% 10-14.9% 15-19.9% 20-24.9% 25% Self Reported data International Obesity TaskForce 2005
Sosial ulikhet i helse St.meld.nr.20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1200 Kvinner, 45-59 år 1200 1000 1000 døde pr 100.000 800 600 400 800 600 400 200 200 1970-77 1980-87 1990-97 1970-77 1980-87 1990-97 barne/ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet universitet/forskernivå Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utdanning og mosjonsvaner Av personer med universitetsutdanning er det kun 7% som aldri mosjonerer, tilsvarende tall for de med bare grunnskoleutdanning er 26%.
Statlig idrettspolitikk Overordnede mål og målgrupper Idrett og fysisk aktivitet for alle Barn (6-12 år) og ungdom (13-19år)
I et folkehelseperspektiv handler fysisk aktivitet om å gi alle muligheter til organisert og egenorganisert aktivitet i hverdagen.
Begrunnelse for statlig medvirkning Egenverdi Opplevelse og glede Nytteverdi Positivt for mental og fysisk helse
Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet
Mål og målgrupper Visjon: Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen Hovedmål 1 Øke andelen av barn og ungdom som er moderat fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag Hovedmål 2 Øke andelen voksne og elder som er moderat fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag.
Regelmessig fysisk aktivitet... gir overskudd og trivsel påvirker stress positivt forebygger en rekke sykdommer og lidelser
Utrolig hvor lite som skal til...... en halv time er nok!
Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre: - minst 30 minutter per dag - moderat til høy intensitet - kan deles inn i kortere perioder av feks. 10 min varighet - forebygging av vektøkning krever litt mer innsats: 60 minutter per dag
Mål og strategi for kommunens idretts og friluftslivspolitikk. Bredest mulig politisk debatt i oppstartsfasen av arbeidet med planen. For å fremme fysisk aktivitet og folkehelse er tilrettelegging av og tilgjengelighet til idrettsanlegg, aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud for ulike grupper en vesentlig del av kommunens helsefremende og forebyggende arbeid.
Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse I følge lov av 19 november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunen, er helsetjenestens formål å fremme folkehelse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade lyte. Lovens 14 omhandler planlegging, informasjon og samordning: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak.
Samarbeidspartnere i Kommunehelseprofiler
Statistisk utsagnskraft eller personvernhensyn
Alle forvaltningsnivå og flest mulig sektorer må engasjeres, samarbeide og utfylle hverandre En integrert, tverrfaglig og omfattende tilnærming Involvere en utfyllende / kompletterende rekke av tiltak Arbeides både på individuelt-, samfunns-, miljømessig/omgivelsesmes sig- og politisk nivå.
I et folkehelseperspektiv handler fysisk aktivitet om å gi alle muligheter til organisert og egenorganisert aktivitet i hverdagen.
Universell Utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så lenge det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Organisering av planprosessen I flere fylker har kommuner gjennom FYSAK prosjektet lagt til rette ulike aktiviteter for aktuelle grupper. I disse kommunene bør Plan for fysisk aktivitet brukes som et viktig styringsverktøy for tiltak.
FYSAK Bidra til at kommunene gjør systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. Styrke og synliggjøre allerede pågående arbeid, og påvirke til oppstart av nye tilbud i kommunene. Utvikle tilpassende fysiske aktivitetstilbud for grupper i lokalsamfunnet ut fra lokale forhold og behov. Forankring i kommunehelsetjenesten og bedre samarbeidet mellom sektorer, frivillige lag og organisasjoner i den enkelte kommune.