STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALFORBRYTELSER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012
1. Innledning Seksualforbrytelser er en form for kriminalitet som er prioritert politisk og faglig både sentralt og lokalt. Denne type kriminalitet rammer en rekke personer, både de som utsettes for forbrytelsen og pårørende. Etterforskning av seksualforbrytelser er omfattende og krevende. Ofte foreligger bare partenes forklaringer, og mangel på kriminaltekniske spor eller andre støttebevis kan gjøre sakene spesielt utfordrende. Etterforskeren møter ofte sårbare personer med de utfordringer dette medfører både av faglig og menneskelige karakter. Det er derfor av viktig at politiet har høy kompetanse i etterforsking på dette fagområdet. Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser. Utdanningen gir 15 studiepoeng. Utdanningen fullføres med en påbyggingsmodul på fem studiepoeng som er felles for flere etterforskingsstudier. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at seksualforbrytelser blir avdekket og etterforsket med høy kvalitet og innenfor tilfredsstillende saksbehandlingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er politietterforskere, påtalejurister og fagledere som har etterforsking av seksualforbrytelser som en av sine primæroppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkere må ha Politihøgskole/politiskole eller Master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning Ansettelse i politi- og lensmannsetaten i Norge eller et annet nordisk land Minst tre års etterforsknings-/påtalepraksis, hvorav ett år med etterforsking av seksualforbrytelser Etterforsknings-/påtaleoppgaver av seksualforbrytelser under utdanningsperioden Norske politiutdannede må ha Gjennomført kurs i Avhørsteknikk KREATIV, eller tilsvarende utdanning Bestått modul 1 Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning Jurister ansatt i politiet etter 2003 må ha gjennomført obligatorisk opplæring for politiets jurister. Dokumentert lang og bred erfaring kan erstatte de formelle kravene til etterforskningsutdanning. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravene om praksis. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplassene fordeles med inntil 3 plasser for søkere fra de andre nordiske landene. Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 2
4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning Fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen Utvise selvstendig ansvar for gjennomføringen av etterforsking av seksualforbrytelser Identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen Vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og korrekt anvendelse av lovverket i etterforsking av seksualforbrytelser Studiet er organisert i fire hovedemner som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. 4.1 Seksualforbrytelser som fenomen For å etterforske seksualforbrytelser er det nødvendig å ha kunnskaper om hva en seksualforbrytelse er, hvem som begår denne type kriminalitet og mulige årsaker til dette. Videre skal emnet gi kunnskap om ofre for seksualforbrytelser, traumer og skadevirkninger. Årsakene til seksualforbrytelser er både individuelle og sosiokulturelle. Kunnskap om at synet på seksuelle overgrep er forskjellig i ulike kulturer skal gi ytterligere innsikt i fenomenet seksualforbrytelser. Forståelsen av emnet skal bevisstgjøre holdninger og mulige fordommer som kan påvirke beslutninger i etterforskningen. Fenomenkunnskap kan gi et bedre grunnlag for å kunne forberede og gjennomføre krevende avhør av fornærmede og siktede. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om Fornærmede: o Alder, kjønn, relasjon, forhistorie o Sårbare personer o Traumer og minne o Falske og feilaktige anmeldelser Seksualforbryteren: o Alder, kjønn, relasjon, forhistorie Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 3
o o Forstyrrelser i seksuelle objektvalg (parafilier) Handlingsmønster (modus operandi) Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om Samfunns- og kriminalitetsutviklingen: o Historikk, utviklingstrekk og trender o Kriminalstatistikk, omfang og risiko o Kulturrelatert syn på seksualforbrytelser Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Anvende ulike perspektiver på seksualforbrytelser Benytte fenomenkunnskap ved forberedelser, gjennomføring og evaluering av etterforsking Redegjøre for og begrunne viktigheten av fenomenkunnskap for kvalitet i etterforskningen 4.2 Saksfelt Seksualforbrytelser er blant de meste alvorlige sakene politi og påtalemyndighet etterforsker og påtaler. Saksfeltet er preget av mange politiske og faglige intensjoner som både stiller krav til effektivitet og kvalitet. God forståelse for hvilke krav som stilles til de enkelte saksfelt/-områdene, er avgjørende for resultatet av etterforskningen. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om Seksuell handling og atferd Voldtekt Seksuell omgang med barn Incest Menneskehandel og prostitusjon Internettrelaterte seksualforbrytelser Ulovlig pornografi Seksualforbrytelser begått av nordmenn i utlandet Rettighetene til fornærmede og pårørende Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 4
Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Anvende relevante lover, instrukser og styringsdokumenter Identifisere potensielle straffbare forhold i en konkret sak Identifisere, sikre, vurdere og anvende bevis i straffesaksbehandlingen 4.3 Metoder i etterforsking av seksualforbrytelser Det er avgjørende for et godt etterforskingsresultat at politiet behersker relevante etterforskingsmetoder, både taktiske og tekniske. Det metodiske politiarbeidet har i hovedsak vært basert på erfaringer, og er først i de senere år blitt mer forskningsbasert. Begge kunnskapsformer er viktige for å sikre kvalitet i etterforskingen. Videre er det nødvendig at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig kunnskap om andre profesjoners kompetanse og kan dra nytte av dette i etterforskingen. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: Aktuell straffeprosess Straksetterforsking, organisering og ledelse av sak Hypotesetenking og beslutningstaking Avhør Kriminaltekniske spor Taktisk gjennomgang av beslag Kriminaletteretning Linking av saker, gjerningsmannsprofilering (GMP) og geografisk profilering Utradisjonelle etterforskningsmetoder Sakkyndighet Taushetsbelagt informasjon Samarbeid med andre instanser lokalt, nasjonalt og internasjonalt Risikovurdering og beskyttelsestiltak Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Iverksette, gjennomføre og avslutte etterforsking av en straffesak innen saksfeltet seksualforbrytelser Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 5
Anvende og kombinere de vanligste kriminaltekniske og taktiske etterforskingsmetoder Benytte utradisjonelle etterforskningsmetoder Bidra til identifisering av ofre og gjerningsperson ved dokumenterte seksualforbrytelser Systematisere og dele informasjon Benytte fagkunnskap og samhandle med andre profesjoner og fagmiljøer Vurdere og begrunne beslutninger som er truffet under etterforskingen 4.4 Etterforskerrollen Etterforsking av seksualforbrytelser innebærer høye krav og forventninger til etterforskerne. De må forholde seg til bilder og film av grove overgrep mot barn og voksne, høre barn og voksnes beretninger om alvorlige krenkelser og forholde seg til en mistenkt på en profesjonell og ivaretakende måte. De må kjenne seg selv godt og vite hvordan de kan forebygge følelsesmessige påvirkninger. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om Egen rolleutøvelse Den gode detektiv Følelsesmessig påvirkning o Sekundær traumatisering o Overidentifisering Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Identifisere utfordringer knyttet til etterforskerrollen og reflektere over egen etterforskerpraksis Gjenkjenne tegn på følelsesmessig påvirkning og håndtere dette Kommunisere med og følge opp sakens parter og deres pårørende Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 6
5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeid med case vil være en sentral læringsform i utdanningen. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal også velge en skjønnlitterær bok eller en film som kan belyse etterforsking av seksualforbrytelser. Boka eller filmen skal velges fra en liste utarbeidet av fagansvarlig. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: Et refleksjonsnotat om sentrale utfordringer i straks etterforskning av seksualforbrytelser i eget distrikt. Notatet skal leveres før første samling (inntil 800 ord). Et refleksjonsnotat knyttet til den valgte skjønnlitterære boka eller filmen. Omfanget skal være inntil 800 ord. Refleksjonen skal presenteres for medstudentene. En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord). Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 7
6. Vurdering Studiet avsluttes med en to-dagers individuell hjemmeeksamen som tar utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (i alt 822 sider) Bang, S. (2009). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal. Pensum: kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6. (71 sider) Barne- og familiedepartementet. (2005). Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Oslo: Departementet. Hentet 12. juni 2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2005/0002/ddd/pdfv/2502 31-veileder2.pdf. Pensum: s. 4-33. (29 sider) Barne- og likestillingsdepartementet. (2006). Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær: Veileder Q-112B. Oslo: Departementet. Hentet 10. august 2012 fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0010/ddd/pdfv/2936 78-q1121b_web.pdf (21 sider) Christianson, S. Å. (2010). I huvudet på en seriemördare. Stockholm: Nordstedts. Pensum: kap. 3, 10,11 og 12. (97 sider) Granhag, P. A. & Christianson, S. Å. (Red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: kap. 9, 10 s. 202-214 og 216-217 og kap. 12. (54 sider) Green, C. (2011). Fula gubbar, natflirtar och camsex: Om vad tjejer møter på natet och hur vi møter dem: För tjejjourer och andra stödverksamheter som möter unga tjejer. Stockholm: Sveriges Kvinno- och Tjejjourers Riksförbund (SKR), Riksorganisationen för kvinnojourer och tjejjourer i Sverige (Roks). Pensum: s. 25-37. (13 sider) Haugland, G. N., Nygaard, I. E., Vik, J. S. & Lindstrøm, T. C. (2011). Ingen penis ingen skade?: Når kvinner begår seksuelle overgrep. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(6), 522-528. (7 sider) Hazelwood, R. R. & Burgess, A. W. (2001). Practical aspects of rape investigation. A multidisciplinary approach (3 rd ed.). Boca Raton: CRC Press. Pensum: Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 8
Kapittel 7- Oversatt av Knut Sturidsson: Beteendeorienterat förhör av våldtäktsoffer. (8 sider) Ingnes, E. K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: kap. 1,2 og 3. (52 sider) Jensen, T. K., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S., & Tjersland, O. A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children s perspectives and the context for disclosure. Child Abuse & Neglect, 29, 1395-1413.(18 sider) Justis- og politidepartementet. (2008, 16. april). Ikrafttredelse av lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffeprosessen [Brev]. Upublisert.(8 sider) Kripos. (2012). Voldtektssituasjonen 2011. Oslo: Kripos. (18 sider) Kvalheim, G. (2011). Hjelpe meg!: En bok om voldtekt. Stavanger: Hertervig. Pensum: kap. 5. (21 sider) Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Pensum: kap. 5. (30 sider) Mossige, S. (1997). Barneovergriperen: Legning eller handling. Oslo: Ad notam Gyldendal. (110 sider) Riksadvokaten. (2008, 23. mai). Ikrafttredelse av lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffeprosessen [Brev]. Upublisert.(2 sider) Skilbrei, M-L., Tveit, M. & Brunovskis, A. (2006). Afrikanske drømmer på europeiske gater: Nigerianske kvinner i prostitusjon i Norge (Fafo-rapport; 525). Oslo: Fafo. Pensum: s. 9-78. (69 sider) Skybak, T. (2004). Ofre for seksuelle overgrep på Internett: Hva gjøres for å identifisere barna? Oslo: Redd Barna. Pensum: s. 6-32. (27 sider) Svendby, R. (2011). Fra de stummes leir: Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn. Masteroppgave i sosialantropologi, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. Pensum: kap. 3 og 4.(77 sider). Hentet 7. august 2012 fra http://www.duo.uio.no/sok/work.html?workid=123895 Sætre, M. & Grytdal, V. (2011). Voldtekt i den globale byen: Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo. Oslo: Politiet, Oslo politidistrikt. (82 sider) Vedeler, J. S., Sasaoka, K. & Mossige, S. (2006) Ungdom som selger eller bytter sex: En faglig veileder for hjelpeapparatet. Oslo: NOVA. Pensum: kap. 1, 2 og 3 (s.41-47). (38 sider). Hentet 7. august 2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0002/ddd/pdfv/2781 75-faglig_veileder_-seksuelle_overgrep.pdf Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 9
7.2 Anbefalt pensum Brunovskis, A. & Tyldum, G. (2004). Crossing borders: An empirical study of transnational prostitution and trafficking in human beings. (Fafo-rapport; 426). Oslo: Fafo. (122 sider) Konsultasjonsteam i Innlandet. Bistand ved mistanke eller avdekking av seksuelle overgrep mot barn, eller vold i nære relasjoner. www.bufetat.no (2 sider) NOU 2006:10 (2006). Fornærmede i straffeprosessen: Nytt perspektiv og nye rettigheter: Utredning fra et utvalg som skal utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling, oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004: Avgitt til Justis- og politidepartementet 8. mai 2006. Oslo: Departementenes servicesenter. (266 sider) Ot.prp. nr. 11. (2007 2008). Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Oslo: Justis- og politidepartementet. ( 136 sider) Ørn, M. (2009). Seksuelle overgrep: Etterforsking og informasjonsutveksling: En evaluering av politiets etterforsking og informasjonsutveksling i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn, begått av omreisende overgripere. Oslo: Riksadvokaten. (120 sider) 7.3 Forutsettes kjent Barne- og familiedepartementet. (2005). Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009): Plan. Oslo: Departementet. (s. 4 35) Hentet 9. august fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2005/0001/ddd/pdfv/2465 30-69901_strategiplan.pdf Helsetilsynet. (2005, 14. juni). Helsepersonells opplysningsplikt m.v. til nødetater, sosialtjeneste og barneverntjeneste. [Brev til TV2]. Hentet 13. juni 2012 fra http://www.helsetilsynet.no/no/publikasjoner/brev-hoeringsuttalelser/brevhoeringsuttalelser-2005/helsepersonells-opplysningsplikt-nodetatersosialtjeneste-barnevernstjeneste/ (3 sider) Justis- og beredskapsdepartementet. (2011). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012. Oslo: Departementet. Hentet 9. august fra: http://www.regjeringen.no/pages/36717130/handlingsplanjdweb.pdf (s. 5 10) Justis- og politidepartementet. (2007). Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner: Vold i nære relasjoner. Oslo: Departementet. (s. 6-10) [Tiltak 24 i regjeringens handlinsplan «Vendepunkt» som kom i desember 2007] Kripos.(u. å.). Etterforskning av voldtektssaker: Nasjonal veileder. Hentet 9. august 2012 fra KO:DE. Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 10
Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet (Rapport; 17). Oslo: Direktoratet. Hentet 13. juni 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-plikt-og-retttil-a-gi-opplysninger-til-barneverntjenesten-politiet-og-sosialtjenesten-isaker-som-dreier-seg-om/sider/default.aspx (s. 5 14) Pensum i Studiet generell etterforskning fra 2010 eller fra Videreutdanning i etterforsking. Studieplan for videreutdanning i etterforsking av seksualforbrytelser 2012 Side 11