STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALBROTSVERK
|
|
- Margrete Antonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALBROTSVERK 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012
2 1. Innleiing Seksualbrotsverk er ei form for kriminalitet som er politisk og fagleg prioritert både sentralt og lokalt. Denne typen kriminalitet råkar mange både dei som vert utsette for brotsverket, og pårørande. Etterforskinga av seksualbrotsverk er omfattande og krevjande. Ofte ligg berre forklaringane til partane føre, og mangel på kriminaltekniske spor og andre støttebevis kan gjere sakene spesielt utfordrande. Etterforskaren møter ofte sårbare personar, og dette kan vere både fagleg og menneskeleg utfordrande. Det er difor viktig at politiet har høg kompetanse innanfor etterforsking på dette fagområdet. Politihøgskolen vil medverke til dette gjennom vidareutdanning i kriminalteknisk etterforsking av seksualbrotsverk. Utdanninga gir 15 studiepoeng og vert fullført med ein påbyggingsmodul som gir fem studiepoeng. Denne modulen er felles for fleire etterforskingsstudium. 2. Føremål Utdanninga skal medverke til at seksualbrotsverk vert avdekte og etterforska effektivt og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er politietterforskarar, påtalejuristar og fagleiarar som har etterforsking av seksualbrotsverk som ei primæroppgåve. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 1
3 3.2 Opptakskrav Søkjarane må ha politihøgskole-/politiskoleutdanning, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande utdanning vere tilsette i politi- og lensmannsetaten i Noreg eller eit anna nordisk land ha minst tre års etterforskings-/påtalepraksis, der eitt år er etterforsking av seksualbrotsverk utføre etterforskings-/påtaleoppgåver i samband med seksualbrotsverk i utdanningsperioden Norske politiutdanna må ha gjennomført kurset Avhøyrsteknikk KREATIV eller tilsvarande utdanning ha bestått modul 1 Generell etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking Juristar som er tilsett i politiet etter 2003, må ha gjennomført obligatorisk opplæring for politijuristar. Dokumentert lang og brei røynsle kan erstatte dei formelle krava til etterforskingsutdanning. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå krava om praksis. Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplassane vert fordelte med inntil 3 plassar for søkjarar frå dei andre nordiske landa. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 2
4 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter avslutta utdanning kan studentane syne større innsikt og tryggleik i yrkesrolla ta sjølvstendig ansvar for etterforskinga av seksualbrotsverk identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidet forstå verdien av forskings- og erfaringsbasert kunnskap og korrekt bruk av lovverket i etterforsking av seksualbrotsverk Studiet er delt inn i fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. 4.1 Seksualbrotsverk som fenomen For å etterforske seksualbrotsverk er det naudsynt å ha kunnskapar om kva eit seksualbrotsverk er, kven som utfører denne typen kriminalitet og moglege årsaker. Emnet skal dessutan formidle kunnskap om offera for seksualbrotsverk, traume og skadar. Årsakene til seksualbrotsverk er både individuelle og sosiokulturelle. Kunnskap om ulikt syn på seksuelle overgrep i ulike kulturar skal gi ytterlegare innsikt i fenomenet seksualbrotsverk. Innsikt i emnet skal skape medvitne haldningar og førebyggje fordomar som kan påverke etterforskinga. Fenomenkunnskap kan gi eit betre grunnlag for å kunne førebu og gjennomføre krevjande avhøyr av fornærma og sikta. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om dei fornærma: o alder, kjønn, relasjon, forhistorie o sårbare personar o traume og minne o falske og feilaktige politimeldingar seksualbrotsmannen eller -kvinna: o alder, kjønn, relasjon, forhistorie Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 3
5 o o avvikande seksuelle objektval (parafiliar) handlingsmønster (modus operandi) Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om samfunns- og kriminalitetsutviklinga: o historikk, utviklingstrekk og trendar o kriminalstatistikk, omfang og risiko o kulturrelatert syn på seksualbrotsverk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane nytte ulike perspektiv på seksualbrotsverk nytte fenomenkunnskap ved førebuing, gjennomføring og evaluering av etterforskinga gjere greie for og forklare verdien av fenomenkunnskap i etterforskinga 4.2 Saksfelt Seksualbrotsverk er mellom dei mest alvorlege sakene politiet og påtalemakta etterforskar og påtalar. Saksfeltet er prega av mange politiske og faglege intensjonar som krev både effektivitet og kvalitet. Det er avgjerande for resultatet av etterforskinga å forstå kva krav som vert stilte innanfor dei einskilde saksfelta. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om seksuell handling og åtferd valdtekt seksuell omgang med born incest menneskehandel og prostitusjon internettrelaterte seksualbrotsverk ulovleg pornografi seksualbrotsverk som vert utførte av nordmenn i utlandet rettane til fornærma og pårørande Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 4
6 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane nytte relevante lover, instruksar og styringsdokument identifisere potensielle straffbare tilhøve i ei konkret sak identifisere, sikre, vurdere og nytte bevis i straffesakshandsaminga 4.3 Metodar i etterforskinga av seksualbrotsverk Det er avgjerande for eit godt etterforskingsresultat at politiet meistrar relevante etterforskingsmetodar både taktiske og tekniske. Det metodiske politiarbeidet har i hovudsak vore basert på erfaring og er først i dei seinare åra vorte meir forskingsbasert. Begge kunnskapsformene er viktige for å sikre kvalitet i etterforskinga. Politiet og påtalemakta må dessutan ha tilstrekkeleg kunnskap om og kunne dra nytte av kompetansen til andre profesjonar i etterforskinga. Kunnskapar Etter gjennomført utdanning har studentane utdjupa kunnskap om aktuell straffeprosess straksetterforsking, organisering og leiing av sak hypotesetenking og avgjersleprosessen avhøyr kriminaltekniske spor taktisk gjennomgang av beslag kriminaletteretning samankopling av saker, gjerningspersonprofilering (GMP) og geografisk profilering utradisjonelle etterforskingsmetodar sakkunne teieplikt samarbeid med andre instansar lokalt, nasjonalt og internasjonalt risikovurdering og vernetiltak Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane starte, gjennomføre og avslutte etterforsking av ei straffesak innanfor saksfeltet seksualbrotsverk Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 5
7 nytte og kombinere dei vanlegaste kriminaltekniske og taktiske etterforskingsmetodane nytte utradisjonelle etterforskingsmetodar medverke til å identifisere offer og gjerningsperson ved dokumenterte seksualbrotsverk systematisere og dele informasjon nytte fagkunnskap og samhandle med andre profesjonar og fagmiljø vurdere og grunngi avgjersler under etterforskinga 4.4 Etterforskarrolla Etterforsking av seksualbrotsverk stiller høge krav og forventingar til etterforskarane. Dei må sjå bilete og filmar av grove overgrep mot born og vaksne, høyre barn og vaksne fortelje om alvorlege krenkingar og møte og ta vare på mistenkte på ein profesjonell måte. Dei må kjenne seg sjølve godt og vite korleis dei unngår å bli for kjenslemessig påverka. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupa kunnskap om utøving av si eiga rolle den gode detektiven kjenslemessig påverking o sekundær traumatisering o overidentifisering Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane identifisere utfordringar knytt til etterforskarrolla og reflektere over eigen etterforskarpraksis kjenne att og handsame teikn på kjenslemessig påverknad kommunisere med og følgje opp partane i saka og deira pårørande Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 6
8 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på seks månader. Utdanninga tek om lag 420 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Arbeid med saker vil vere ei sentral læringsform i utdanninga. Samlingane utgjer inntil 105 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studentane skal òg velje ei skjønnlitterær bok eller ein film som seier noko om etterforsking av seksualbrotsverk. Boka eller filmen skal veljast frå ei liste som fagansvarleg utarbeider. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjende før studentane kan ta eksamen: Eit refleksjonsnotat om sentrale utfordringar i straksetterforsking av seksualbrotsverk i det lokale distriktet. Notatet skal leverast før den første samlinga (inntil 800 ord). Eit refleksjonsnotat knytt til den valde skjønnlitterære boka eller filmen. Svaret skal vere på inntil 800 ord. Refleksjonen skal presenterast for dei andre studentane. Ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord). Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 7
9 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over to dagar som tek utgangspunkt i ei sak. Karakterane er bestått / ikkje bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (i alt 822 sider) Bang, S. (2009). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal. Pensum: kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (71 sider). Barne- og familiedepartementet. (2005). Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Oslo: Departementet. Henta 12. juni 2012 frå veileder2.pdf. Pensum: s (29 sider). Barne- og likestillingsdepartementet. (2006). Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær: Veileder Q-112B. Oslo: Departementet. Henta 10. august 2012 frå: q1121b web.pdf (21 sider). Christianson, S. Å. (2010). I huvudet på en seriemördare. Stockholm: Nordstedts. Pensum: kap. 3, 10, 11 og 12 (97 sider). Granhag, P. A. & Christianson, S. Å. (red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: kap. 9, 10 s og og kap. 12 (54 sider). Green, C. (2011). Fula gubbar, natflirtar och camsex: Om vad tjejer møter på natet och hur vi møter dem: För tjejjourer och andra stödverksamheter som möter unga tjejer. Stockholm: Sveriges Kvinno- och Tjejjourers Riksförbund (SKR), Riksorganisationen för kvinnojourer och tjejjourer i Sverige (Roks). Pensum: s (13 sider). Haugland, G. N., Nygaard, I. E., Vik, J. s. & Lindstrøm, T. C. (2011). Ingen penis ingen skade?: Når kvinner begår seksuelle overgrep. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(6), (7 sider). Hazelwood, R. R. & Burgess, A. W. (2001). Practical aspects of rape investigation. A multidisciplinary approach (3 rd ed.). Boca Raton: CRC Press. Pensum: Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 8
10 Kapittel 7 omsett av Knut Sturidsson: Beteendeorienterat förhör av våldtäktsoffer. (8 sider). Ingnes, E. K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: kap. 1, 2 og 3 (52 sider). Jensen, T. K., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S., & Tjersland, O. A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children s perspectives and the context for disclosure. Child Abuse & Neglect, 29, (18 sider) Justis- og politidepartementet. (2008, 16. april). Ikrafttredelse av lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffeprosessen [Brev]. Upublisert. (8 sider) Kripos. (2012). Voldtektssituasjonen Oslo: Kripos. (18 sider). Kvalheim, G. (2011). Hjelpe meg!: En bok om voldtekt. Stavanger: Hertervig. Pensum: kap. 5 (21 sider). Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Pensum: kap. 5 (30 sider). Mossige, S. (1997). Barneovergriperen: Legning eller handling. Oslo: Ad notam Gyldendal. (110 sider). Riksadvokaten. (2008, 23. mai). Ikrafttredelse av lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffeprosessen [Brev]. Upublisert. (2 sider) Skilbrei, M-L., Tveit, M. & Brunovskis, A. (2006). Afrikanske drømmer på europeiske gater: Nigerianske kvinner i prostitusjon i Norge (Faforapport; 525). Oslo: Fafo. Pensum: s (69 sider). Skybak, T. (2004). Ofre for seksuelle overgrep på Internett: Hva gjøres for å identifisere barna? Oslo: Redd Barna. Pensum: s (27 sider). Svendby, R. (2011). Fra de stummes leir: Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn. Masteroppgave i sosialantropologi, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. Pensum: kap. 3 og 4 (77 sider). Henta 7. august 2012 frå Sætre, M. & Grytdal, V. (2011). Voldtekt i den globale byen: Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo. Oslo: Politiet, Oslo politidistrikt. (82 sider). Vedeler, J. S., Sasaoka, K. & Mossige, S. (2006) Ungdom som selger eller bytter sex: En faglig veileder for hjelpeapparatet. Oslo: NOVA. Pensum: kap. 1, 2 og 3 (s ) (38 sider). Henta 7. august 2012 frå 75-faglig veileder -seksuelle overgrep.pdf Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 9
11 7.2 Tilrådd pensum Brunovskis, A. & Tyldum, G. (2004.) Crossing borders: An empirical study of transnational prostitution and trafficking in human beings. (Fafo-rapport; 426). Oslo: Fafo. (122 sider). Konsultasjonsteam i Innlandet. Bistand ved mistanke eller avdekking av seksuelle overgrep mot barn, eller vold i nære relasjoner. (2 sider) NOU 2006:10 (2006). Fornærmede i straffeprosessen: Nytt perspektiv og nye rettigheter: Utredning fra et utvalg som skal utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling, oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004: Avgitt til Justis- og politidepartementet 8. mai Oslo: Departementenes servicesenter. (266 sider). Ot.prp. nr. 11. ( ). Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Oslo: Justis- og politidepartementet. (136 sider). Ørn, M. (2009). Seksuelle overgrep: Etterforsking og informasjonsutveksling: En evaluering av politiets etterforsking og informasjonsutveksling i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn, begått av omreisende overgripere. Oslo: Riksadvokaten. (120 sider). 7.3 Skal vere kjent Barne- og familiedepartementet. (2005). Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ): Plan. Oslo: Departementet. (s. 4 35) Henta 9. august frå: strategiplan.pdf Helsetilsynet. (2005, 14. juni). Helsepersonells opplysningsplikt m.v. til nødetater, sosialtjeneste og barneverntjeneste. [Brev til TV2]. Hentet 13. juni 2012 fra (3 sider) Justis- og beredskapsdepartementet. (2011). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oslo: Departementet. Henta 9. august 2012 frå: (s. 5 10) Justis- og politidepartementet. (2007). Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner: Vold i nære relasjoner. Oslo: Departementet. (s. 6 10) [Tiltak 24 i regjeringens handlinsplan «Vendepunkt» som kom i desember 2007] Kripos.(u. å.). Etterforskning av voldtektssaker: Nasjonal veileder. Henta 9. august 2012 frå KO:DE. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 10
12 Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet (Rapport; 17). Oslo: Direktoratet. Henta 13. juni 2012 frå (s. 5 14) Pensum i Studiet Generell etterforsking frå 2010 eller frå Vidareutdanning i etterforsking. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av seksualbrotsverk 2012 Side 11
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALFORBRYTELSER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALFORBRYTELSER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Seksualforbrytelser er en form for kriminalitet som er prioritert
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALFORBRYTELSER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV SEKSUALFORBRYTELSER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Seksualforbrytelser er en form for kriminalitet som er prioritert
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL
STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VOLD OG DRAP
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VOLD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Grov voldsutøvelse og drap er i hovedsak uønsket og straffbart i de aller
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Avhør av barn og
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning Det er
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innleiing
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 Revisjon godkjent av rektor 19. mars 2014 1. Innledning Det er en sentral
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet
DetaljerStudieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING.
STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET OG ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 20. april 2015 1. Innledning Et stadig
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 19. mars 2019 1. Innledning For å øke rettsikkerheten og fremme en mer effektiv straffesaksbehandling, er
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning I Norge har vi lange tradisjoner for vern
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019 1. Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep for en rekke lovbrudd
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Tilrettelagte avhør
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep for en rekke lovbrudd
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. I de seneste
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Hvert år omkommer ca. 45 arbeidstakere
DetaljerGRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET
GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjent av rektor 8.november 2012 og 12. mars 2014 1. Innledning Etterforskning er en av politiets
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Ny godkjenning i høgskolestyret 16. september 2015 1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Ny godkjenning i høgskolestyret 16. september 2015 Revisjon godkjent av rektor 4.juli 2017 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN. Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019 1. Grunnleggende utdanning i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV BARN
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV BARN 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revisjon godkjent av rektor 8. mars 2019 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER. 5 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjent av rektor 8.november 2012 1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Tilrettelagte avhør
DetaljerStudieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere
Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 og 16. september 2015 Revisjon godkjent av rektor 4.juli 2017 1. Innledning Etterforskning er en av politiets
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN
STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN 15 STUDIEPOENG Utkast 7. mai 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing 1 Kriminalitetsutviklinga er prega av meir mobilitet, auka internasjonalisering og meir utstrakt
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerTeieplikt - strafferettsleg forståing
Teieplikt - strafferettsleg forståing Politioverbetjent Linda Åmelfot Fagleiar seksuelle overgrep og vold, GDE Sogn og Fjordane 10.05.2019 Side 1 Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2018 Drap og andre alvorlegare
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER
STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker
Detaljer