1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3 2.4 Økonomiske virkemidler...3 2.5 Kartlegging av boligmarkedet...4 2.5.1 Kartleggingsskjemaet...4 2.5.2 Hvor mange og alderssammensetning av de vanskeligstilte?...4 3 BESKRIVELSE AV HOVEDUTFORDRINGER MED BEGRUNNELSE FOR VALG AV DISSE...5 3.1 Videreføring av planen...6 4 ORGANISERING AV BOLIGFORVALTNING...6 4.1 Boligtildeling...6 4.1.1 Husleieadministrasjon...6 4.2 Eiendomsforvaltning...6 4.2.1 Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet...6 4.3 Etterspørsel...7 5. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER...7 5.1 Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler...7 5.1.1 Organisering...7 5.1.2 Økonomisk rådgivning...7 6. TILTAK...8 6.1 Eksisterende tiltak...8 6.1.1 Tilstandsanalyse...8 6.1.2 Bygging av omsorgsboliger Marielund...8 6.1.3 Avlastningsbolig/omsorgsbolig for funksjonshemmede...8 6.1.4 Universell utforming...9 6.2 Nye tiltak...9 6.2.1 Sosialvaktmester...9 6.2.2 Eldre...9 6.2.3 Ikke registrerte brukere...9 6.2.4 Akuttboliger...9

1. Innledning I kommunestyresak 61/04 ble følgende vedtatt; Det lages en utredning på hvor mange utleieboliger/leiligheter i Kåfjord kommune skal disponere i framtiden. I utredningen skal det også vurderes hvordan kommunen skal organisere utleie av kommunale boliger. Det innhentes ekstern kompetanse fra Husbanken for å få til en slik boligpolitisk plan. Med bakgrunn i dette vedtaket ble det fremmet sak til hovedutvalg for drift- og utvikling, hvor følgende ble vedtatt i hovedutvalget for drift- og utvikling sak 48/04; Det opprettes en arbeidsgruppe for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Gaivoutna Kåfjord kommune, bestående av en person fra drift- og utvikling, en fra helse og en fra sosialkontoret. Drift- og utvikling har ansvaret for framdrift og utarbeidelse av boligsosial handlingsplan. Boligsosial handlingsplan skal være en del av delkommuneplanen, med de juridiske føringer dette medfører. Arbeidet med en boligsosialhandlingsplan har ført til at kommunen på et tverr-etatlig nivå får en kompetanseheving i forhold til boligsosiale utfordringer. Overordnet målsetting for planen er at Kåfjord kommune skal kunne utøve en bedre og mer målrettet boligpolitikk, samt at alle skal så langt som mulig få bo i et godt og sikkert bomiljø i egen bolig. Planen skal vise en situasjonsbeskrivelse, vurderinger, tiltak og en oppfølgingsplan. Planarbeidet er organisert som prosjekt. Prosjekteter underlagt hovedutvalget for drift- og utvikling Prosjektgruppa er satt sammen tverretatlig. Følgende etater er representert; Drift- og utvikling, oppvekst og omsorg representert ved avdeling for hjemmebasert omsorg og sosialtjenesten. 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2.1 Befolkning og bosetting Pr. 01.07.05 var det 2.278 innbyggere i Kåfjord kommune. Kommunens areal er på til sammen 997 km2, altså en forholdsvis stor kommune i utstrekning. Bosettinga i kommunen er konsentrert om 3 sentra, Løkvoll, Birtavarre og Olderdalen. Ellers er det spredt bosetting mellom sentraene. Kåfjord kommune har en befolknings nedgang. Pr. 01.07.00 var det til sammen 2.369 innbyggere i kommunen. I løpet av 5 år har kommunen opplevd nedgang i folketallet på 91 personer til 2.278. Som en kuriositet kan nevnes at Kåfjord kommune i 1983 hadde 763 flere innbygger enn vi har i dag. 2.2 Befolkningsframskrivning. Befolkningsframskrivningen, som utføres av Statistisk Sentralbyrå, viser at det i kommunen forventes en nedgang på ca 263 personer fram mot 2020. Altså kan man forvente at Kåfjord kommune vil ha ca 2015 innbyggere om 15 år.

Forventet populasjon i Kåfjord kommune i år 2015 Alder 0 1-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90- Antall 21 98 133 59 91 546 598 322 124 23 2.3 Kommunale utleieboliger Kommunen eier pr dags dato 31 boenheter som er spredt på 14 ulike bygg. I tillegg er det 4 leiligheter og 1 hybelleilighet på Marielund omsorgssenter i Manndalen. Vedlegg 1 viser oversikt over kommunens boliger, og tilstandsrapport på disse. 2.3.1 Andre boliger i kommunen I tillegg til de kommunale boligene leier kommunen boliger hos bla Ungbo. For korttidsleie og ved akutt behov brukes f.eks Manndalen sjøbuer. I tillegg yter også kommunen service til eldre som bor på Ytre Kåfjord eldresenter i Olderdalen, og Djupvik- og Nordmannvik bo og servicesenter. Ytre Kåfjord eldresenter i Olderdalen har 4 leiligheter og 2 hybler. Djupvikog Nordmannvik bo- og servicesenter kan defineres som et bokollektiv med til sammen 7 hybler. Manndalen sanitetsforening har 5 leiligheter. 2.4 Økonomiske virkemidler Kåfjord kommune har ikke praktisert etableringslåneordning siden ordningen opphørte i 2003. Etableringslån ble erstattet av en ny låneordning, startlån. Denne låneordningen brukes til anskaffelse og utbedring av bolig, samt refinansiering. Låneordninga er behovsprøvd og førstegangs-etablerere er prioritert. Kåfjord sosialkontor administrerer låneordninga, med en tildelingsgruppe bestående av leder for helse- og sosial, økonomiavdeling og sosialkontor, til sammen 3 personer. Kåfjord kommune har ingen egne tilskuddsordninger til boliganskaffelse, men forvalter Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning. Boligtilskudd til tilpasning blir hovedsakelig brukt til eldre og funksjonshemmede. Kåfjord kommune har fått tildelt mellom 60-80.000,- de siste år til begge tilskuddsordningene, dvs boligtilskudd til tilpasning og til etablering. Maksimalt beløp for tilskudd til tilpasning av bolig er satt til kr 20.000,- for den enkelte. Tilskudd til begge ordningene er så begrenset til småkommuner, at det må foretas meget streng prioritering. Dette har medført at i 2005 har en funksjonshemmet søker i Kåfjord kommune fått tilskudd til etablering. Etterspørselen etter boligtilskudd er langt større enn de midler kommunen får tildelt. Statens bostøtteordning bidrar til at svake grupper som eier eller leier i mange tilfeller kan få mulighet til å bo i egne boliger. Ulempen med dagens bostøttereglement er at f.eks unge etablerere med en bruttoinntekt over kr 200.000,- faller utenfor ordningen.

2.5 Kartlegging av boligmarkedet Som definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikasjoner som er avgjørende: At en bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. Det kan også være at boligen er uegnet. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov/problem som gjør etablering vanskelig. 2.5.1 Kartleggingsskjemaet Kartleggingen tar for seg husstander med utilfredsstillende boforhold. Med dette menes boforhold som er kategorisert i forhold til skjemaet. Dette er grupper som er: 1. uten egen/leid bolig 2. leieforhold som kan opphøre 3. uegnet bolig 4. store bistands- og oppfølgingsbehov 5. ikke er representativ på det private boligmarkedet Målgruppene er presisert som: økonomisk vanskeligstilt, bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, flyktninger, psykisk utviklingshemmet, personer med psykisk lidelser, rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte, andre funksjonshemninger. Registreringen omfatter de som har vært i kontakt med pleie- og omsorgsavdelingen, sosialkontoret og drift- og utvikling i løpet av 2005. Det er viktig å være oppmerksom på at de som er registrert, er de som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Man kan dermed ikke se bort fra at det finnes personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert en gang selv om det har flere forskjellige kontakter med tjenesteapparatet. Registret er opprettet med tillatelse fra Datatilsynet. Opplysningene om husholdsammensetning, alder og inntekt kommer fra den informasjonen som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I noen tilfeller er det sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne anslag. Det er i alt registrert 34 hushold hvorav 17 er vanskeligstilte hushold i registreringsperioden (2005) 2.5.2 Hvor mange og alderssammensetning av de vanskeligstilte? Antall husstander som har vært i kontakt med tjenesteapparatet i år 2005, fordeler seg slik etter alder og type husstand. Antall husstander Alder Husstandstype 18-34 35-49 50-66 67-79 Totalt Par uten barn 0 3 1 0 4 Annet 5 1 0 0 6

Par med barn 0 1 0 1 2 Enslig 4 9 7 1 21 Enslig med barn 0 0 1 0 1 Totalt 9 14 9 2 34 Hovedtyngden av vanskeligstilte hushold er i alderen 35-49. Alle registerte har bolig, hvorav de fleste leier kommunalt (16), nest-største gruppe bor hos foresatte og resterende leier privat eller eier egen bolig. Av disse har 11 hushold uegnet bolig eller boligproblem. Av 34 registrerte vanskeligstilte hushold trenger 11 hushold annen bolig forbi boligen er uhensiktsmessig i forhold til behov. 12 hushold har et betydelig behov for bistand og oppfølging. 24 av husholdene har en inntekt som utløser bostøtte, og 6 av husholdene lever kun av sosialhjelp. 3 Beskrivelse av hovedutfordringer med begrunnelse for valg av disse Kartleggingen avtegner noen hovedutfordringer som kommunen vil stå ovenfor i forhold til innbyggere som vil ha vanskeligheter med å skaffe seg egen bolig Ut fra beregninger gjort av statistisk sentralbyrå vil det være ca 469 personer i eldre enn 67 år. Almenhelsetilstand sett i sammenheng med alder tilsier at mange eldre vil være i stand til å klare seg selv, forutsatt tilrettelegging av bolig. Kommunens politikk er at eldre skal få bli boende i sin egen bolig så lenge som mulig. Bidra til tilpasning av bolig for funksjonshemmede, da det er viktig at denne gruppen får en bolig som over tid fungerer i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming. Ut fra registreringene som ble gjort var det 12 av husholdene som hadde betydelig behov for bistand og oppfølging, og 11 hushold hadde behov for annen bolig som var mer hensiktsmessig i forhold til behov. En stor utfordring for oss i vår kommune er kulturelt betinget, i og med at en del voksne, da fortrinnsvis menn av ulike grunner blir boende hjemme sammen med sin familie. Få av disse har arbeid. Registreringsperioden var for året 2005, og registreringsgrunnlaget var hushold som hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet, og som kom inn under kriteriene for registrering. Ut fra kjennskap til kommunen er det flere enn 10 personer som kommer inn under kriteriene, men som ikke er registrert. Disses behov vil formelt oppstå når det skjer endringer i familiesituasjonen. Ut fra kjennskap til de henvendelser som blir gjort til kommunen angående akuttboliger, er det sterke ønsker om at akuttboligen er i den delen av kommunen som søker bor i. Årsaken er til det er at den enkelte ønsker å ha mulighet til å bo i den delen av kommunen hvor en har sitt nettverk, også når problemene hoper seg opp.

3.1 Videreføring av planen Vi anser behovsvurdering og rullering av planen som viktig, og tilrår en rullering hvert 4. år. Planen vil være et aktivt verktøy i kommunens boligplanlegging. 4 Organisering av boligforvaltning 4.1 Boligtildeling Veiledning til målgrupper som søker bolig gis av drift- og utvikling, avdeling for hjemmebasert omsorg og sosialtjenesten. De instanser som vurderer og prioriterer søkere for tildeling av bolig i omsorgsbolig gjøres av avdeling for hjemmebasert omsorg. For de øvrige kommunale boligene er drift- og utvikling i samarbeid med andre avdelinger/etater som står for boligtildeling. 4.1.1 Husleieadministrasjon Drift- og utvikling har ansvaret for budsjett, regnskap og husleieberegning for de kommunale boligene. Dette gjelder også opprettelse av leiekontrakter etter tildeling av de respektive instanser. 4.2 Eiendomsforvaltning Rådmannen har ansvaret for kjøp og salg av kommunale boliger, etter at nødvendige politiske vedtak er fattet av kommunestyret. Administrasjonen planlegger og gjennomfører nybygging, etter nødvendige politiske tiltak. Drift- og utvikling har ansvaret for vedlikehold av de kommunale boligene. 4.2.1 Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet Sosialkontoret har flere saker der søkere får innvilget økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester til depositum, men da primært i kommunale leiligheter og i form av garantier. Sosialkontoret disponerer ingen boliger, og det må derfor søkes på ordinær måte. Men sosialkontoret kan be om at folk prioriteres ut fra den situasjonen de er i, som konflikter, samlivsbrudd etc. Boligbehovet er i perioder større enn det som i dag finnes av boliger, både kommunalt og privat. Det er tilnærmet umulig for vanskeligstilte å komme inn på det private leiemarkedet. Private utleiere velger selv hvem de vil leie ut til, og da vil de som er vanskeligstilt ofte ikke komme i betraktning. Hvor stor del av sosialbudsjettet som går til dekning av boutgifter kan variere noe, men ca 25-30% går til dekning av boutgifter.

4.3 Etterspørsel Det er en forholdsvis jevn etterspørsel etter kommunale boliger, både fra personer som ønsker å bosette seg i kommunen, og personer som av forskjellige årsaker ønsker en tidsbegrenset bolig. Drift- og utvikling får også flere henvendelser fra familier som ønsker å bygge bolig i kommunen, men som mangler tomt. 5. Økonomiske virkemidler 5.1 Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler Kåfjord kommune har ikke lengre en egen tilskuddsordning for unge som skal etablere seg med egen bolig i kommunen. Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunen kan selv velge å saksbehandle enkelte av disse virkemidlene, mens andre virkemidler utelukkende saksbehandles av Husbanken. I Kåfjord kommune saksbehandler kommunen boligtilskudd. Kommunen informerer på kommunens hjemmeside, aviser og gjennom publikums henvendelser til sosialtjenesten. Etterspørselen av boligtilskudd og tilpasningstilskudd (utbedring) er langt større enn rammen som er satt til disposisjon. Det er derfor nødvendig å foreta prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. Gruppa som blir prioritert når det gjelder søknad om tilskudd til tilpasning består av funksjonshemmede, eldre og andre vanskeligstilte. Dersom rammen hadde vært større ville langt flere få maksimalt tilskudd og dermed være i stand til å gjøre litt større utbedringer som gir en god bolig over tid. Tilskudd til etablering er behovsprøvd og gis til boliganskaffelse prioritert spesielt for funksjonshemmede pga. begrensede midler. Disse ordningene er med til å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. 5.1.1 Organisering Når det gjelder boligtilskudd til tilpasning (utbedringstilskudd) og etablering foretas en hovedtildeling på vårparten etter kunngjøring med søknadsfrist. Søknadene behandles administrativt. Bostøtte administreres av sosialkontoret. 5.1.2 Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning ytes av sosialkontoret ved behov og der søkerne selv ønsker det.

6. Tiltak 6.1 Eksisterende tiltak I forhold til hovedutfordringene, 2. punktum er arbeidet med å tilrettelegge boliger for funksjonshemmede kommet godt i gang, hvertfall på planleggingsstadiet. 6.1.1 Tilstandsanalyse Kåfjord formannskap gjorde følgende enstemmige vedtak i sak 99/05; Kåfjord formannskap bevilger kr 28.750,- til utarbeiding av tilstandsanalyse av kommunalt eide boliger. Belastes formannskapets reserve. Med bakgrunn i dette vedtaket gjøres en tilstandsanalyse av kommunens boligmasse, slik at man får en fullverdig vurdering av hvilke disposisjoner som må foretas framover. Dette er særdeles viktig sett i forhold til at registreringen viste at til sammen 11 hushold bor i en bolig som er uhensiktsmessig i forhold til behov. Kort resymert viser tilstandsrapporten at Kåfjord kommune har et samlet behov for utbedringskostnader på sin boligmasse på til sammen kr 4.902.000,- eks mva. Tilstandsrapporten har ikke lagt for stor vekt på vedlikeholdsbehov-/reperasjonsbehov som skyldes utvikling av materialer og utstyr (bedre teknikk enn før), nye krav og forskrifter (til isolasjon, ENØK, brannsikring), ønske om høyere standard (moter) og forskjell i behov og forventinger for yngre og eldre mennesker. Utbedringskostnadene er nøkternt vurdert og basert på det som står for tur som utbedringsarbeider. Oppsummering av tilstandsanalysen legges ved bolisosialhandlinsplan som vedlegg 1. 6.1.2 Bygging av omsorgsboliger Marielund I forbindelse med statens Opptrappingsplan innen psykisk helsearbeid søkte Kåfjord kommune om tilskudd til å bygge omsorgsboliger til denne gruppa. I kommunestyresak 56/05 ble følgende forslag enstemmig vedtatt; 1. Kåfjord kommunestyre godkjenner bygging av to omsorgsboliger, bygg 1 og bygg 2 med til sammen fire boenheter som planlagt under forutsetning av tilskudd fra Husbanken. 2. Kommunestyret bevilger de overskytende midler som ikke dekkes av tilskuddet til bygging av boligene. 3. Investeringen utenom tilskuddet finansieres med låneopptak. 4. Kommunens byggekomitè delegeres myndighet til å foreta en anbudsrunde og inngå kontrakt med leverandør. 5. Vaktmestertjenesten til boligene tillegges drift og utvikling. Pleie- og omsorg yter tjenester etter behov for de som bor i omsorgsboligene eller i annen bolig. Fordelen med disse boligene er at de er i tilknytning til Marielund, og personellet kan dermed brukes fleksibelt. Kåfjord kommune har pr dato fått tilsagn om tilskudd på kr 389.200,- fra Husbanken, og arbeidet forventes igangsatt i høsten av 2006. 6.1.3 Avlastningsbolig/omsorgsbolig for funksjonshemmede Med bakgrunn i kommunestyre-sak 51/04 pkt. 3 ble det gjort en kartlegging av behovet for boliger til psykisk funksjonshemmede og behovet for avlastnings tilbud til pårørende i

Kåfjord kommune. Kartleggingen viste at behovet for avlastningsbolig med boenheter er størst i Olderdalen. Bygging forventes igangsatt i løpet av 2008. 6.1.4 Universell utforming Intensjonen med universell utforming er at mennesker med funksjonshemming skal ha samme muligheter til barnehage, skole, fritidstilbud, utdanning og arbeid, og skal kunne velge sin bolig og ferdes i nærmiljøet på samme måte som andre. Kåfjord kommune ser viktigheten av at miljøet er den viktig del av botilbudet, og kommunestyret vedtok i sak 2/06 følgende; Det igangsettes et prosjekt med det mål å sikre full tilgjengelighet for funksjonshemmede i kommunale bygg. D/U har ansvaret for prosjektet igangsettes. 6.2 Nye tiltak 6.2.1 Sosialvaktmester Av 34 registrerte vanskeligstilte hushold hadde 12 hushold behov for bistand og oppfølging. I dette ligger det hjelp til å lære å bo, hvordan ta vare boligen, og hvordan utføre enkel vedlikehold. For å få til et godt bomiljø og unngå rasering av boligene synes det å være behov for en sosialvaktmester. Sosialvaktmester må da i tillegg til å være behjelpelig med veiledning på enkelt vedlikehold, også kunne utføre miljøterapeut oppgaver. 6.2.2 Eldre Gruppen eldre i vår kommune vil være økende, i 2015 forutsettes det at i aldersgruppen 67 til over 90 år vil det være totalt 496 personer. Kommunens intensjon er alle skal få bo hjemme så lenge som mulig. For å få dette til må man også tenke på nye boformer, som gjør at offentlig tjenesteyting til denne gruppa kan være god nok. 6.2.3 Ikke registrerte brukere. I og med at vi i vår kommune har en del personer som ikke registrert, men som vil være aktuelle brukere ved endring av familiesituasjonen, må det tas hensyn til denne gruppa ved rullering av planen. Det er en absolutt fordel en her planlegger langsiktig og legger opp en strategi i forhold til utbygging av tiltak. 6.2.4 Akuttboliger På sikt bør det planlegges slik at det finnes en akuttbolig i hver del av kommunen. Det må lages regler for botid i akuttboligene