Lofotøyene, Norge Forslag til nominasjon av nytt verdensarvområde

Lofotøyene, Norge Forslag til nominasjon av nytt verdensarvområde Rådgivende skisse til en handlingsplan (juni 2006) Lofoten : Et samspill mellom Norges storslåtte kystnatur og landets arktiske fiskeriarv Peter Ogden Teknisk rådgiver IUCN Wales Report of WHS Joint Advisory visit Katri Lisitzin Teknisk rådgiver ICOMOS Sverige Page 1

Innhold Side Sammendrag 3 1. Kontekst 5 2. Status for det nåværende forslaget 5 3. Profilen og betydningen av Natur- og Kulturverdiene 8 4 Betydningen av områdets natur- og kulturverdier 10 5. Sammenlignende vurdering av områdets verdier 12 6 Betydning av natur- og kulturverdiene 14 7. Den enestående universelle verdien av områdets miljø 15 8. Skissering av et mulig Verdensarvsted 16 9. Behovet for og definisjonen av en buffersone 18 10. Råd vedrørende områdets territorielle grenser 18 11. Andre spørsmål 20 Forvaltningsregimer for vern 20 Sammenlignbar analyse 22 Mulighet for en Verdensarvnominasjon 23 12. Konklusjon 24 13. Vedlegg 1 25 Report of WHS Joint Advisory visit Page 2

Sammendrag IUCN og ICOMOS ble i mars 2006 invitert på en innledende rådgivningsbesøk til Lofotøyene i Nord-Norge for å vurdere muligheter og potensiale for en Verdensarvnominasjon av øygruppen. Rådgiverne vil gjerne uttrykke sin takknemlighet for den forutseenhet som arrangørene har vist ved å organisere dette besøket og for deres vilje til å involvere lokalsamfunnet på øygruppen i dette arbeidet på et så tidlig stadium. Gitt den begrensede tiden som var til rådighet for å gjennomgå alle relevante spørsmål, er førsteinntrykket at området har et mangfold av imponerende egenskaper som, dersom de samles på en logisk og sammenhengende måte, vil gi mulighet for å bygge opp en rikholdig og imponerende dokumentasjon til støtte for et forslag til en verdensarvnominasjon. Våre resultater tyder på at området innehar et mangfold av internasjonalt viktige natur- og kulturverdier. Mange av disse har individuelle særtrekk i et landskap og i et havlandskap som er spektakulært i størrelse, særpreg og form og som er blitt preget av mennesket gjennom en lang og stabil fiskeritradisjon utviklet under ekstreme fysiske og klimatiske forhold. Samlet skaper disse egenskapene et riktholdig og komplisert landskapsmønster der samspillet mellom fjell og hav danner arenaen for en unik livsstil og en unik kultur der vinterfisket foregår i et stort fellesskap. Men øyenes geografi og deres omgivende havområder skaper også en rekke utfordringer når det gjelder å forstå hvordan dette forholdet egentlig arter seg, og om kultur- og naturverdiene er såpass avhengig av hverandre at dette rettferdiggjør at et geografisk definert kjerneområde kan betraktes som et Blandet Verdensarvsted. Vi foreslår derfor at videre landskapskarakteriserende arbeid er nødvendig for å klargjøre og forbedre forståelsesnivået og graden av disse innbyrdesforholdene. Til tross for dette erkjenner vi at der er et imponerende kulturlandskap som danner bakgrunnen og rammen for dette områdets identitet. Vi tror imidlertid at denne øykjeden samlet sett har verdier som er av større spesifikk betydning enn de som bare er forbundet med et kulturlandskap. Vår oppfatning er, etter at mer arbeid er gjort for å utrede områdets naturog kulturkvaliteter, at mulighetene for å identifisere et kjernområde der begge disse verdiene overlapper bør prøves ut. Vår første evaluering avdekker også at betydningen av områdets individuelle verdier varierer, i det noen av disse er av større betydning enn andre. Områdets virkelige betydning er imidlertid den kumulative verdien av alle Report of WHS Joint Advisory visit Page 3

dets egenskaper, samt at en slik samling av interesser eksisterer i et forholdsvis lite område. Vår første undersøkelse tyder på at få om noen sammenlignbare områder befinner seg på Verdensarvlisten, og listen mangler ganske visst områder som ligner Lofotøyene. Men dersom arbeid mot en nominasjon skal fortsette, må det foretas en grundig komparativ analyse for å verifisere områdets globale betydning. Vi mener at mens kvaliteten på områdets natur- og kulturarv ikke kan trekkes i tvil, er rammeverket som er nødvendig for å sikre dem på lang sikt i beste fall svakt og stort sett ikke samordnet. Betydelig innsats vil måtte settes inn for å skape og etablere en integrert og funksjonell strategisk kurs og et forvaltningsrammeverk som sikrer at kvalitetene til det sammensatte nettverket av innbyrdes forhold som eksisterer i dette området kan bli beskyttet. Vi roser på det sterkeste de som har tatt initiativet til å gå sammen med lokalsamfunnet på øyene i disse tidlige overveielsene vedrørende et mulig forslag og tar ad notam støtten som eksisterer for å fortsette dette arbeidet. Men vi er også klar over realiteten og konsekvensene som en mulig Verdensarvnominasjon innebærer. Disse bør granskes grundig sammen med lokalbefolkningen slik at de ikke bare forstår ansvarsomfanget som dette innebærer men også at de ikke får overdrevne forventninger til de mulige områdene som kan bli tatt med i et eventuelt fremtidig nominasjonsforslag. Vi erkjenner til slutt at det finnes et klart potensiale for en eventuell mulig fremtidig Lofotennominasjon som kan assistere Verdensarvkomiteen i å utvikle og forbedre fortolkningen av Verdensarvkonvensjonen i dette vanskelige samspillet mellom natur- og kulturarven og en moderne verden som strever for å bli mer bærekraftig. Vi håper at vårt bidrag viser seg å være til hjelp for å løse noen av spørsmålene som stilles ved denne foreslåtte nominasjonen. IUCN og ICOMOS ser med positiv optimisme at arbeidet med denne nominasjonen vil utvikle seg fordelaktig, og de vil vise fortsatt interesse for dens videre utvikling. Peter Ogden Katri Lisitzin Report of WHS Joint Advisory visit Page 4

Lofoten : Et samspill mellom Norges storslåtte kystnatur og landets arktiske fiskeriarv 1. Kontekst 1.1 Etter at den norske regjeringen vedtok å ta Lofotøyene med på sin tentative Verdensarvliste søkte den råd angående flere prinsippielle spørsmål tilknyttet forberedelse til og en mulig søknad om en fremtidig Verdensarvnominasjon. Representanter fra IUCN og ICOMOS deltok i et innledende rådgivende besøk fra og med 20. til 24. mars 2006 for å være behjelpelig i denne henseende. 1.2 Meningen med besøket var ikke å evaluere berettigelsen av det forhåndsdefinerte nominasjonsområdet. Dets formål var derimot å gi veiledning og rådgivning angående en rekke sentrale spørsmål som vil måtte vurderes dersom en avgjørelse blir tatt for å fortsette forberedelsen til en nominasjonssøknad. 1.3 IUCN og ICOMOS roser den norske regjeringen for sin forutseenhet ved å ta opp til drøfting de forskjellige spørsmålene som vurderes i denne rapporten på et tidlig stadium i nominasjonsprosessen, for sin utnevnelse av en lokal koordinator som en formidler mot lokalsamfunnet og for å oppfordre til aktivt engasjement for dette arbeidet i lokalsamfunnet og blant interessenter. 1.4 Vi håper at denne veiledningen som er resultat av våre undersøkelser vil være til hjelp for referansegruppen når den skal bestemme hvordan å gå videre. 2. Status for det nåværende forslaget 2.1 En innledende avveiningsundersøkelse foretatt av myndighetene i Norge har ført til en foreløbig konklusjon at Lofotøyene kan, etter deres oppfatning, være en egnet kandidat for vurdering som et Blandet Verdensarvområde. 2.2 Denne konklusjonen er basert på vurderingen av at området innfrir følgende Verdensarvkriterier slik de listes opp i Retningslinjene for oppfølging av konvensjonen. Rådgiverne ble under besøket bedt om å vurdere hvorvidt følgende kriterier blir oppfylt. Kriterium iii Områdets kulturarv slik den gjenspeiles gjennom tidligere og eksisterende tørrfisktradisjoner og det særegnede kulturpreget som disse tradisjonene har skapt. Kriterium v Områdets legitimitet som et kulturlandskap og dets identitet som det beste miljøet for tørrfiskproduksjon. Kriterium vii Områdets enestående naturskjønnhet slik det gjenspeiles i topografien og i den måten landskapskvalitetene og den særpregede stedsopplevelsen er en inspirasjonskilde for forfattere og kunstnere. Report of WHS Joint Advisory visit Page 5

Kriterium viii De geologiske prosessene, spesielt tektonikk, glasial erosjon og forvitringsprosesser som samlet gir et unikt sett av fysiografiske og geomorfologiske særpreg for området. Kriterium ix Den unike kombinasjonen av økosystemer sentrert om mangfoldet av områdets sjøfuglkolonier, rikdommen i dets marine biodiversitet og tilstedeværelsen av verdens største kaldtvannsrev. 2.3 Gitt denne konteksten, var det et behov for råd vedrørende følgende sentrale spørsmål Hva er nøkkelkriteriene, og hvordan bør disse tolkes enkeltvis og samlet på en måte som vil støtte forarbeidet til en sterk nominasjonssøknad dersom det vurderes at en slik søknad har potensiale for å komme videre. Finnes det spillerom for å kombinere eller redusere kriterier som er anvendt for å støtte nominasjonen, og hvordan bør de tolkes for å skape den beste kombinasjonen av nominasjonsegenskaper. Hvordan bør grensene for en eventuell Blandet områdenominasjon settes og hvor ville området bli lokalisert. Hva vil konsekvensene av en Blandet områdetilnærming være med hensyn til å demonstrere at området kan oppnå de nødvendige integritetsstandarder Hvilke spørsmål vil være relevant når man gransker kravet om å tydeliggjøre at et langsiktig protektivt forvaltningsregime kan bli garantert. Bør buffersonebegrepet vurderes og i så fall hvordan vil det best kunne anvendes. Har området tilstrekkelige kvaliteter innenfor begge interessesfærer til å kunne demonstrere kvaliteter av enestående universell verdi. 2.4 Siden mange av disse spørsmålene ikke er blitt grundig diskutert med lokale interesser, er avgrensningen av et mulig område hverken blitt vurdert eller identifisert. På et tidlig stadium i denne prosessen er det imidlertid utviklet en åpen dialog på en upartisk måte med representanter fra alle de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, som er under avveiing i denne forundersøkelsen. 2.6 Referansegruppen er klar over at øykjeden er komplisert i kararakter siden dens naturskjønnhet og kulturelle identitet er berørt i forskjellig grad av både interne og eksterne fysiske og menneskelige påvirkninger. Økt byggepress knyttet til den generelle kommersialiseringen og urbaniseringen av diverse deler av øyene, utbygging av fritidstilbud, motorisert vannsport, fornybare energiprosjekter, oljetransport langs kysten samt potensielle endringer knyttet til virkningen av Golfstrømmen vil i særdeleshet kunne ha konsekvenser for i hvilken grad området kan oppfylle de kravene som stilles til Verdensarvstatus. 2.7 Rådgiverne er bedt om å vurdere i hvilken grad noen av disse spørsmålene representerer potensielle hindringer for nominasjonsprosessen. 2.8 Gitt disse omstendighetene, er det klart at et avgjørende spørsmål er hvilken mulighet ethvert potensielt nominasjonsområde har for å reagere mot endring, og hvorvidt enhver slik endring kan vurderes som akseptabel uten å kompromittere områdets langsiktige verdier. Report of WHS Joint Advisory visit Page 6

2.9 Den essensielle faktoren i denne henseende vil være hvorvidt ethvert nominasjonsforslag er et forslag enten om et Naturområde som dekker et begrenset areal, et Blandetområde som dekker et areal der det eksisterer en sterk forbindelse mellom definerte naturtrekk og spesifikke kulturelle særtrekk knyttet til disse naturverdier, eller et Kulturlandskap som strekker seg over et større område og gjenspeiler det mere generelle samspillet mellom menneske og natur i dette barske og uvennlige arktiske kystmiljøet. 2.10 En innledende analyse tyder på at dette området demonstrerer trekk som potensielt kunne passe inn i en hvilken som helst av disse kategoriene avhengig av hvor områdets grenser trekkes. 2.11 Resten av denne rapporten vurderer hvilken av disse alternativene best gjenspeiler den optimale kombinasjonen av egenskapene som eksisterer innenfor området. Report of WHS Joint Advisory visit Page 7

3. Profilen og betydningen av Natur- og Kulturverdiene 3.1 Trekkene som definerer og dominerer områdets landskap og derved livssammenhengen (spesielt de særpregede fiskeritradisjonene på Lofotøyene), er øyenes glasiale og maritime topografi og prosesser, samt de tilhørende klimatiske og miljømessige forholdene som disse skaper. 3.2 Øyrekken er lokalisert omkring et geografisk samløp av flere terrestriske og marine prosesser. Samlet produserer disse en uvanlig kombinasjon av marine og terrestriske forhold som sørger for et ideelt økosystem som fungerer som en samlings- og gyteplass for atlantisk torsk, sild og andre hvite saltvannsfisker. Denne kombinasjonen av geologi, topografi og kretsløp av klimatiske og marine prosesser sørger for et sett av naturforhold som ikke bare er viktig i seg selv, men som gir det rammeverket som definerer det maritime kulturelle særpreget i disse kystområdene hvor denne kulturen er etablert og siden har utviklet seg. 3.3 Betydningen og mangfoldet av områdets naturverdier er en følge av et sett med krefter som både er ekstreme og uvennlige, men som også samtidig er selvforsterkende og forholdsvis upåvirkelige ovenfor menneskelig innflytelse. Kvaliteten på villskapen og naturskjønnheten er slående i visse områder. Dermed blir naturverdiene og landskapskvalitetene på visse steder i øyriket så nær uberørt som man rimeligvis kan forvente å finne i et øyområde som er bebodd. Selv om ingen steder er helt uberørt, er de fleste av områdets naturområder robuste overfor ulike former for påvirkning som kan true deres egenverdi. 3.4 Denne robuste naturen har allikevel ikke like stor gjennomslagskraft over alt, og er i ulik grad dempet grunnet nærværet av infrastruktur samt påvirkningen av et moderne samfunnsliv. Slike forhold er med på å bestemme hvordan og hvor uberørt natur eksisterer. 3.5 Områdets grunnleggende fysiske trekk og det som bidrar til øyrekkens karakteristiske identitet er den massive fjellmassen Lofotveggen. De kvaliteter som skiller denne formasjonen fra andre lignende fjellmassiver er dens tilsynelatende isolerte karakter og derfor dens uventete og kontinuerlig visuelle dominanse tvers over hele horisonten utenfor fastlandskysten. Denne uvanlige fjellkjedekonfigurasjonen skaper den visuelle illusjonen ikke bare av et fysisk men også av en psykologisk offshore-barriere. Den innviklete innretningen av veggens individuelle fjell gir også en mer intim og spektakulær identitet til hver og en av de offshore-øyene som danner denne tilsynelatende uavbrutte visuelle halskjede av topper og fjellrygger. Fjellkjedens langstrakte orientering resulterer også i den viktige tilleggsvirkningen at den skaper et stort område av åpent vann mellom fastlandskysten og øyrekken som minner om et stort innhav. 3.6 Den fysiske fremstillingen av områdets geologiske og glasiale prosesser gir også en viktig forklaring på det fysiografiske kontinuum som eksisterer gjennom øyrekken og som binder sammen øysamfunnene. Den forklarer også hvorfor området har en betydelig økologisk interesse. Kombinasjonen av områdets topografi og klima, sammen med de marine områdenes dynamikk resulterer i at øyenes funksjonelle rolle er sammenlignbar med en kombinert økologisk motor og en naturlig bensinstasjon. 3.7 Det er derfor ikke overraskende at mennesker har brukt dette skjæringspunktet mellom kystrelaterte og marine områder i meget lang tid. Dette unike Report of WHS Joint Advisory visit Page 8

miljøet er også det forholdet som bestemmer eksistensen av torskefiskeindustrien og de ekstremt harde forholdene, en medvirkende og kjennetegnende faktor som har påvirket menneskets bruksmønster i disse kyst- og havområdene. 3.8 At kulturell identitet og dagens landskapsmønstre i Lofoten representerer en betydelig og slående krønike av hvordan folk tjener til livets opphold er derfor ikke overraskende. Lofotøynene demonstrerer svært tydelig fremveksten og utviklingen av fiskeproduksjon og fiskehandel over en lang og sammenhengende tidsperiode. Ikke bare er denne kontinuiteten viktig, men utviklingen gjennom de siste titusenårene illustrerer en tradisjonell livsførsel som gjenspeiler sameksistensen mellom mennesker og et uvennlig maritimt miljø. Disse forholdene har skapt betydelig sosial og økonomisk sikkerhet og stabilitet, så vel som en bærbar tilnærming til forvaltningen og bruken av den lokale fiskeressursen. 3.9 Tørrfiskproduksjonens uavbrutte tradisjon og dens tilknyttede fjernhandeldimensjon gjenspeiler en viktig om ikke en unik kronologisk og romlig maritimt sosialøkonomisk utviklingssekvens. Den illustrerer også de intime men vekslende forholdene mellom endringene i nasjonale og internasjonale handelsreguleringer og hvordan disse påvirker de lokale fiskesamfunnenes økonomiske og sosiale struktur. 3.10 I tillegg, gitt områdets lenge oppbygde og detaljerte samling av forskningsmateriale og historisk informasjon tilknyttet utviklingen av de arktiske fiskeriene, er Lofotenområdet av betydning på grunn av et verdifullt datamateriale med usedvanlig spennvidde og dokumentasjonsdybde. 3.11 Likeledes er kompleksiteten av tørrfisksorteringssystemet og de italienske forbindelsene som er brukt i tørrfiskens klassifikasjonssystem helt unik. Ikke bare har sorteringsferdighetene gått i arv gjennom generasjoner, men sorterenes status er fremdeles et betydningsfullt element i øyenes fiskekultur. Dessuten er det helt eksepsjonelt for dette handelsregimet at kategoriene for tørket tørrfisk i det internasjonale klassifiseringssystemet, og derav den universelle terminologien for tørrfisksortering, har hentet sine navn og kvalitetskriterier fra de fjerne stedene som skapte markedene for denne spesielle typen Lofotentørrfisk. 3.12 På grunn av dette uvanlige settet av omstendigheter, og til tross for sin tilsynelatende avsidesliggende lokalisering, spiller Lofotøyene fremdeles en sentral rolle i verdensfiskerienes struktur og identitet. Den økonomiske rikdommen som området har og fremdeles genererer er et resultat av tørrfiskproduksjon og handel gjennom århundrer. Dette er et samspill og en handelstilknytning med omverdenen og fremmede kulturer som har en kontinuitet som kan spores tilbake til steinalderen og spenner over Sámi- og Vikingperiodene. Den er også knyttet meget spesifikt til styrken og intensiteten i handelsmakten utøvd av de Hanseatiske (Verdensarv)byene Bergen og Brügge, samt i nyere tid geografisk med fiskehandelen og markedene i syd-europa, spesielt Italia, og det afrikanske subkontinentet. Lofotfiskeriets innflytelse har derfor vært av både lokal, nasjonal og internasjonal betydning, og markedene for de spesielle kvalitetene ved Lofotentørrfisken er eksepsjonell for dette handelsregimet som ennå i dag strekker seg over flere enn tretti land over hele verden. 3.13 Av særlig betydning er det faktum at Lofotfiskeriets og tørrfiskeksportens innflytelsesdybe viser seg tydelig ennå i dag i sesongfiskeriets levende tradisjon og i tørrfiskproduksjonens teknikker. Selv om kulturlandskapets karakter og struktur har utviklet seg gjennom årene, forblir identiteten til fiskerbosetningen, havnene og Report of WHS Joint Advisory visit Page 9

den marine infrastrukturen ennå stort sett påfallende tydelig. De forskjellige fasene i Lofotfiskeriets lange historie er fortsatt synlig og deres forbindelser er tydelig i oppbygningen av og formen på øyenes bosetning og spennvidden i arkeologiske boplasser som er spredt over hele Lofoten. 3.14 I tillegg til sin betydelige kulturelle og maritime identitet, har Lofotens spektakulære natur- og estetiske skjønnhet, samt tilstedeværelsen av flere forskjellige naturfenomener slik som malstrømmen og Lofotveggen i et forholdsvis lite område, hatt en dragning på både internasjonale og nasjonale kunstnere og forfattere. Inntrykkene av Lofotøyene med sine særpreg har sammen med mytiske forbindelser til norske legender, tradisjoner, ideer og tro gitt området en ytterligere assosiativt kulturell betydning. Dette båndet mellom mennesket og havet er fortsatt sterkt i lokalsamfunnet og er blitt muntlig overført fra generasjon til generasjon med tradisjoner og historier knyttet til havet og inn i moderne fiskerliv gjennom en arv av delt kunnskap, ferdigheter og erfaring med fiskemetoder og havets luner. 3.15 Lofotøyene har derfor en rekke primære naturverdier som gjør dem betydningsfulle internasjonalt. De har også et komplementært sett assosiative kulturverdier som er bestemt av og i århundreder har vært styrt av disse overgripende naturforholdene. Tidsdybden for menneskenes bosetning og deres tradisjoner er et ekte bevis for måten tilstedeværelesen og bruken av dette områdets naturressurser både har inspirert og påvirket utviklingen av en rekke kystsamfunn. 3.16 For prosessen med å vurdere området i forhold til Verdensarv må imidlertid omfanget og den innbyrdes betydningen av hver av disse verdiene først vurderes hver for seg og deretter må deres synergi og gjensidige avhengighet vurderes. Bare ved å vurdere hvorvidt og hvordan særskilte naturverdier kan samles, kan en realistisk vurdering av betydningen av naturverdiene bli grundig foretatt. Deretter ved å overlegge disse med kulturverdiene som er tydelig i området og dernest forstå deres innbyrdes forhold, vil det være mulig å anslå rekkevidden for det området som er under vurdering for et Blandet Verdensarvsted. 4. Betydningen av områdets natur- og kulturverdier 4.1 Det påståes at Lofotøyene er et av de villeste landskapene i Norge. Likeledes at Lofotfisket og dets tilknyttede handel er unikt i sin historiske dybde og kontinuitet og i sin betydning for utviklingen av internasjonal handel. 4.2 Det er verdt å se på hvordan disse påstandene er blitt utledet og hvorvidt de kan verifiseres. 4.3 Om dette er et av de villeste landskapene i Norge ville man forvente at området gjenspeiler og oppfyller flere av Verdensarvkriteriene. Følgende analyse setter frem et første forsøk på å finne ut om dette er tilfellet, og hvorvidt Verdensarvstatus er berettiget når det gjelder denne øyrekken. Tabell 1: En første vurdering av naturverdiene Karakteristika Påstander Kommentar Report of WHS Joint Advisory visit Page 10

Omfang og form Uberørt tilstand Vill natur Fjellenes storslåtthet og overveldende dominans Spektakulær sammenstilling av fjell og åpent hav Lofotveggens ugjennomtrengelige masse Utstrekning av utilgjengelige områder Øytopografiens drama Kystlinjenes intrikate form Fjellenes og havmiljøets villskap Omfanget av menneskenes utvikling Biodiversitetens dominans Landskapets / topografiens dominans Erkjennelsen av ekstreme fysiske prosesser Biodiversitetens sjeldenhetsverdi Fornemmelse av villskap Fremhevet av sesong / værforhold Sterk fysisk sammenheng med kystlinjen og fjellene Sesongbetinget nærvær av sjøfugler Lundehunden Natur-prosessenes dominans Fiskeressurs Ekstremt klima og vær Naturens uttrykk i menneskes livstil Avhengighet av natur / marine områder Påvirkning av mennesker / arealbruksaktivitet Naturprosessenes varighet Betydningen av gytefeltet og fiskestammens kvalitet Dette er en kritisk faktor i forhold til tørrfisken Mer ømfintlig for eksterne fremfor interne faktorer Dette fungerer som det kritiske bindeleddet til områdets kulturverdier Tabell 2: En første vurdering av kulturverdiene Karakteristika Påstander Kommentar Form og planløsning, bruk og funksjon Lokalisering og miljø Endring over tid Levende fiskelandskap Alle kjennetegn, tradisjoner og teknikker relatert til fiskeinfrastruktur er tydelig Tilstedeværelse av karakteristiske bygninger og landskapsbruk Tradisjonell bosetningsstruktur Sterk identitet og stedsfølelse Spektakulært miljø Sterk forbindelse mellom bygde og naturlige elementer Bosetningskontinuitet i området Kontinuitet i tradisjonspraksis og sosialøkonomisk utvikling Kontinuitet i nasjonal og internasjonal handel Betydningen av den kombinerte fiske- og jordbruksøkonomien gjenstår å defineres Endringer i karakteristisk arealbruk og bosetning over hele området må analyseres grundig Mindre autentisitet i materialer og substans; akseptabel endringstakt og sårbarhet gjenstår å defineres Høy visuell virkning Opprettholdt gjennom bruk Report of WHS Joint Advisory visit Page 11

Ressursforvaltning (tørrfisk) Vitenskapelig og forskningsmessig potensial internasjonal handel Nedarvet magasin av ferdigheter og kunnskap Unike fiskesorteringssystemer Helhetsdokumentasjon og vitenskapelig forskning om tørrfiskhandel Skriftlig dokumentasjon i litteratur og visuell kunst; internasjonal spennvidde Arkeologisk dokumentasjon Graden av eneståenhet gjenstår å undersøke 4.4 Sammenfatning av naturkarakteristikkverdier Den foregående analysen indikerer at Naturprosesser og innslag er den avgjørende faktor som områdets naturskjønnhet og fysiske identitet er basert på. Det finnes en sterk korrelasjon mellom områdene der naturprosessene er aktive og dominerende og kvaliteten på og betydningen av biodiversiteten. Mens hele øynettverket karakteriseres av høye kvaliteter med hensyn til naturskjønnhet er områder blitt identifisert som har eksepsjonelle verdier når det gjelder uberørthet. En sterk og påtakelig sammenheng eksisterer mellom de marine og terrestriske prosessene og økosystemverdiene. Områdets høye naturverdier er den primære bestemmende faktor for de menneskelige aktivitetenes mønster og preg. 4.5 Sammenfatning av kulturkarakteristikkverdier Likeså når områdets kulturverdier vurderes Kjennemerkene ved områdets arktiske torskefiskeri er den bestemmende faktor som kulturlandskapets identitet er bygd på. Hele Lofotenregionen er blitt involvert i og er fremdeles tilknyttet tørrfiskproduksjon, og sesongarbeidsplasser knyttet til fiske er en avgjørende måte for fiske-bondefamiliene å overleve på. De forskjellige, men komplementære fasene i Lofotfiskeriets historie viser seg tydelig i bosetningen og i de arkeologiske boplassene over hele Lofoten. Den er åpenbar i arealbruksmønsteret, i utformingen og størrelsen på bygninger knyttet til fiskeproduksjon og bearbeiding som særpreger fiskeværene langs kysten, og i tilstedeværelsen av et nettverk av navigasjonshjelpemidler og deres tilknyttede mønster med havruter. Det nasjonalt viktige økonomiske utbyttet av tørrfiskhandelen gjenspeiles i historien og i utviklingen av områdets sosiale struktur, i bygningstyper og i tekniske nyvinninger. Samlet befester alt dette Lofotens betydning langt utover det man kunne forvente av dens normale territoriale innflytelse. Lofotens bosetningsmønster har forblitt relativt uforandret gjennom tidene på grunn av kontinuitet og stabilt bruk. 5. Sammenlignende vurdering av områdets verdier 5.1 Denne innledende og overfladiske vurderingen (av de begrensede områdene som ble besøkt i de seks øykommunene) tyder på at både natur- og kulturverdiene i Report of WHS Joint Advisory visit Page 12

øyrekken ikke bare er meget slående men de demonstrerer et klart innbyrdes forhold. På makrolandskapsskalaen, er det viktige naturtrekk og elementer som dominerer øyenes karakter og knytter dem sammen fysisk og visuelt. Etterhvert som man fokuserer nedover på den mer lokale skalaen antar imidlertid landskapet, mens det fremdeles sørger for en spektakulær bakgrunn, en mer spesifikk identitet, et dominerende særpreg forårsaket av den lange fiskeritradisjonen. Noen steder er dette preget svak, andre steder mer slående, og mest betont er det der det passer sammen med en kysttopografi som på samme måte er menneskelig i størrelse. 5.2 Det som er spesielt merkbart er måten dette forholdet domineres av og derfor styres av topografien. Etterhvert som man senker blikket sitt ned fra de høye fjellene til kystlinjen, forekommer identitetsskiftet meget raskt, noe som gjør kontrasten spesielt slående. I visse andre områder gir utrolig nok egenarten av små fiskehavner, bygninger og fiskehjell en intens visuell fokus og illusjonen at den dominerer fjell-landskapet bakenfor. Andre steder der denne grupperingen ikke forekommer, forblir små fiskevær helt dominert av de omkringliggende stupbratte fjellene. Det er derfor både dette dramatiske og plutselige skifte fra balansen og innflytelsen av fjell-landskapets store naturverdier til de høye kultur-verdiene og tradisjonene i vinter-torskefiskets havlandskap som gir området sin kvalititetsintensitet og det sterke båndet mellom mennesket og natur, land og hav, fortid og nåtid, samt realitet og assosiasjoner. 5.3 Disse forholdene er antagelig mer utpreget langs øyenes indre kyststrøk enn langs ytterkysten på grunn av kystlinjens beskyttede karakter samt den sikrere og mer forutsigbare tilgangen på gyte- og fiskefeltene i Vestfjorden vinterstid og de kystnære åpne havområdene. 5.4 Hele området er derfor karakterisert av et bakgrunnslandskap som har et mektig og velbalansert natur- og kulturpreg. Intensiteten i dette forholdet øker imidlertid her og der på grunn av de lokale virkningene av sterke særpreg knyttet til kyst og fiske og andre steder på grunn av kraften og dominansen av visse naturtrekk og -prosesser. 5.5 Geografisk sett synes det som om den styrende faktoren i denne balansen er måten innflytelsen av naturverdiene i øyrekken veksler i utstrekning, karakter og innflytelse etterhvert som man reiser fra sydvest mot nordøst. Ved øyrekkens ytre vestlige spiss dominerer innflytelsen av de marine prosessene på områdets fysiografiske karakter og gir grunnlaget til de høye biodiversitetsverdiene, spesielt der hav og land møter hverandre. Disse forholdene gir derfor denne delen av øyrekken ikke bare en spesiell og avgrenset havlandskapidentitet men også en identitet som har høye og meget spesifikke fysiske og biodiversitetsmessige kvaliteter. 5.6 Etterhvert som man beveger seg mot nordøst, og den direkte virkningen av de marine prosessene erstattes mer av havets innflytelse på klimaet, erstattes havlandskapets karakter av en karakter der kombinasjonen av den underliggende geologiens form og omfang og restvirkningene av den postglasiale topografien dominerer landskapets karakter og identitet. 5.7 Generelt, ettersom som man beveger seg tvers over området fra sydvest mot nordøst, blir derfor innvirkningen av menneskelig aktivitet mer synlig og variert. Det er derfor ikke overraskende at kompleksitene og mangfoldet i landskapets karakter skifter og dominansen av områdets uberørte verdier endres. Report of WHS Joint Advisory visit Page 13

5.8 Denne situasjonen er imidlertid gjort mer innviklet fordi de naturskjønne kvalitetene skifter på grunn av den økende tilstedeværelsen av fjellenes fysiske og visuelle masse ettersom man beveger seg på tvers av området fra sydvest mot nordøst. Dette forsterker landskapets topografiske betydning. På grunn av kombinasjonen av økt menneskelig aktivitet og forskjellene i den underliggende geologi, endrer også biodiversitetsverdiene med det som synes å være en (tilsynelatende) reduksjon i deres mangfold og generelle kvalitet. Dette er imidlertid motveid, som nevnt et annet sted, ved en økning i områdets kulturverdier, noe som skaper et karakteristisk kulturlandskap av høy naturskjønn kvalitet. 5.9 Ser man bort fra betydningen av havfiskeriene, er det verdt å merke seg at det ikke synes å være eller at det er angitt spesifikke steder med høy biodiversitetsverdi på landområdene i den østlige grupperingen av Lofotøyene. 5.10 Ikke desto mindre, med hensyn til områdets integritet, er denne overgangen fra det spektakulære havlandskapet i sydvest til det fjell-lendte landskapet i nordøst imponerende og sørger for den definerende ryggraden av områdets integritet på makroskalaen. Betydningen av denne overgangen er viktig for å forstå områdets integritet og forholdet mellom dette og områdets kvaliteter av naturskjønnhet. 6. Betydning av natur- og kulturverdiene 6.1 Skal et område kvalifiseres for Verdensarvstatus, om det skal være som et Naturområde, et Blandet område eller et Kulturlandskap, må verdiene bli synlige, om det nå gjelder natur eller kultur, de må være kvantifiserbare, demonstrere integritet og også samtidig ha en eksklusiv universell verdi i hele det området som ligger innenfor nominasjonsgrensen. 6.2 Derfor, jo større arealet som foreslås innlemmet i nominasjonsområdet og jo flere natur- (og kultur-) kriterier som området skal vurderes opp mot, desto større er utfordringene for å vise at kvaliteten, omfanget og betydningen av det foreslåtte områdets natur- og kulturkvaliteter kan bli tilfredstilt. 6.3 På grunn av Lofotenområdets fysiske særpreg kan flere av naturverdiene kvantifiseres noenlunde objektivt. I andre tilfeller er deres betydning mer subjektiv. 6.4 Av de fem felles naturverdiene som er identifisert, tyder en innledende avveiende vurdering av hele området på at de mest betydningsfulle egenskapene er de som påvirker dets makrosærpreg fremfor de som er beslektet med dets mer lokale og intime karakter. 6.5 Det foreslåes derfor at området som helhet har store landskapsverdier og innehar i tillegg en pepperbøsse av sterke stoppesteder med ytterlige naturverdier som i hvert tilfelle legger en ny dimensjon og en ny verdi til områdets generelle preg. 6.6 Konsekvensene av dette er at grundig vurdering må til når et hvilket som helst område skal vurderes for å bli tatt med innenfor en eventuell foreslått nominasjonsgrense. Dersom de dominerende naturverdiene som omfang, naturprosesser og fiskeriinteresser anvendes for å definere grensen til et potensielt Report of WHS Joint Advisory visit Page 14

Verdensarvnominasjonsområde vil disse ha en tendens til å gjenspeile et mer vidtrekkende område for at menneskets innflytelse og utvikling sannsynligvis kan bli mer åpenbar og få et sterkt preg. 6.7 Et slikt område ville derfor gjenspeile identiteten til et kulturlandskap med lokalt høye naturverdier. Imidlertid dersom verdiene av vill natur og uberørte forhold anvendes som grunnlaget for å definere nominasjonsområdets territorium, ville et betydelig mindre område bli identifisert og dette ville bli nærmere tilknyttet de forventede karakteristikkene av et naturområde. 6.8 Dette spørsmålet blir ytterligere komplisert når man forsøker å definere og bygge inn i den geografiske analysen områdets kulturverdier og deres forhold til dets naturverdier. Betydningen av kulturverdier 6.9 De fleste av stedene som ble besøkt inneholdt de grunnleggende elementene som er nødvendig for å demonstrere tørrfiskproduksjonens historie, nemlig havner, fiskeforedlingsenheter, fiskehjell, produksjonsfasiliteter for torsktranolje, sesongbosteder, permanente husvær og væreiernes herskaps- og handelshus. Alle disse trekkene demonstrerer den strukturelle og visuelle integriteten som man ville forvente å finne i et Verdensarvområde. 6.10 En side ved områdets integritet som er vanskeligere å vurdere er dets funksjonelle integritet, dvs om det nåværende torskefisket med de moderne havnene, lagerbygningene osv, demonstrerer at de nødvendige kvalitetene og den nødvendige integriteten til fiskets karakteristiske tradisjoner blir opprettholdt. Dersom dette betydningsnivået bare kan illustreres tilstrekkelig ved et begrenset antall fiskehavner der det må gis en høy grad av prioritet til bevaring og vern av sentrale elementer, da er det viktig å identifisere dem grundig og rettferdiggjøre hvorfor disse er viktige. 6.11 I tillegg er det viktig at de sentrale komponentene og strukturene i Lofotenlandskapet som kreves for å forstå hele tørrfiskproduksjonens sosiale og økonomiske funksjon ikke bare er definert, men at de knyttes til naturprosessene og naturverdiene i området. For å gjøre dette foreslåes det at en full kulturlandskapsanalyse foretas og en komplementær tidslinje -evaluering av Lofotenbebyggelsen utføres slik at man kan være i stand til å vurdere omfanget av et mulig kjerneområde. 6.12 Kjernen i Lofotennominasjonen bør derfor fokusere på hvordan kjennetegnene til torskefiskeriet fysisk viser seg frem tvers over ethvert utvalgt område gjennom tid. Den egenartede karakteren av landskapet som ble påvirket av fiske må vurderes, i tillegg til hvorfor Lofoten skiller seg ut fra fiskelandskap andre steder. 7. Den enestående universelle verdien av områdets miljø 7.1 Det er verdt å notere seg at Lofotenområdet foreslåes for vurdering mot tre av fem naturkriterier som er listet opp i Retningslinjene for oppfølging av konvensjonen, og to av de fem kulturkriteriene. Samlet sett må hver enkelt av disse kriteriene tilfredsstille de påkrevde standardene for hele det foreslåtte Report of WHS Joint Advisory visit Page 15

området dersom alle disse skal bli sett på som avgjørende kjennetegn for et BLANDET område. 7.2 De første konklusjonene peker mot at området som helhet står godt rustet mht å tilfredsstille visse kriterier (spesielt de som er typisk for kulturlandskap). På samme måte viser de at ikke alle områdets kvaliteter synes å oppnå den standarden som man ville forvente av et Verdensarvsted over hele dets område. 7.4 Betydningen av dette indikerer at området kunne vurderes som et Kulturlandskap, men denne kategoriseringen yter ikke full rettferdighet til betydningen av flere av områdets viktige naturverdier. Spesielt gjelder dette naturprosessene som eksisterer og som er av spesiell betydning i seg selv, og som er den sentrale egenskapen som sammenknytter betydningen av kultur- og naturverdier og gir området et potensiale til å være et Blandet sted. 7.5 Selv om en del av områdets individuelle naturverdier antagelig er lite forskjellig fra andre kystlandskap i Norge, er det også viktig å erkjenne at det unike her er at alle disse individuelle verdiene sameksisterer innenfor et begrenset område, og kan best beskrives som Lofotøyrekken med sitt omkringliggende marine miljø. 7.7 Det er derfor det kumulative utslaget av de individuelle naturverdiene som gjør området forskjellig. Verdien av helheten er verdt mer enn summen av de individuelle delene. På samme måten er den kombinerte betydningen av disse individuelle naturverdiene et viktig moment når man skal definere menneskets preg på området og derved dets kulturelle betydning. Uten de spesielle marine prosessene ville fiskebestandene ikke være så store og stabile. Uten de uvanlige klimatiske forholdene ville det ikke være mulig å tørke fisken. Uten beskyttelsen gitt av innerkystens topografi i Vestfjordens innhav og sistnevntes isfrie karakter ville de svære fiskeflåtene ikke ha vært så trygge eller i stand til å drive så effektivt. Hadde landskapet vært mindre ekstremt, ville muligens andre former for arealbruk blitt mer åpenbar. 8. Skissering av et mulig Verdensarvsted 8.1 På grunn av områdets innviklede beskaffenhet, vil fastsettelsen av grensene for et mulig Verdensarvsted bli styrt av tre hovedspørsmål: 1. Hvilken nominasjonskategori gjenspeiler best områdets sterke sider. 2. I hvilken grad kan integriteten til et kategoridefinert område underbygges. 3. Rollen og lokaliseringen av en potensiell buffersone (dersom det bestemmes at en slik sone bør defineres). 8.2 Ut fra disse hensyn vil det måtte utøves spesiell varsomhet når man velger ut hvilke landområder og marine miljø som kan tas med og hvilke som ikke bør tas med. 8.3 For landområdet er det åpenbart to forhold som vil bestemme grensesettingen dersom områdets naturverdier må rettferdiggjøres. Det ene er de Report of WHS Joint Advisory visit Page 16

spesifikke områdene med uberørt landskap og biodiversitetsverdi av høy standard og det andre er et definerbart område som fysisk og mentalt kan forsvares å være representativt for Lofotveggen. Problemet er imidlertid at det er usannsynlig at disse to områdene vil stemme geografisk med hverandre. (Denne uttalelsen er basert på det faktum at biodiversitets-, dyre- og planteverdier langs øyrekkens ytterkystlinje ikke ble observert eller forklart i noen detalj under besøket.) 8.4 Det er åpenbart også nødvendig å ha et område som er stort nok for å demonstrere integritet, men jo større et område er, desto vanskeligere blir det å bevise at de definerte naturverdiene er rådende gjennom hele området. Det som imidlertid er klart er at ethvert foreslått nominasjonsområde ikke bare bør samsvare med et område som kun stemmer overens med de kriterier som gjelder for Natursted. 8.5 Likeså vil det være feil å basere grensen for et mulig område langs yttergrensene til de seks kommunene. Dette ville føre til store vanskeligheter med å rettferdiggjøre tilstedeværelsen, kvaliteten og integriteten for sentrale naturverdier. 8.6 Det vil også måtte gis en grundig vurdering av eventuelle områder som er identifisert som inneholdende enestående universelle kulturverdier. Basert på fornuftige vurderinger, foreslåes det at egenskapene til et områdes kulturelle betydning vil være best definert ved å se på hvordan dets funksjonelle integritet gjenspeiles av forholdet mellom torskefiskerienes og torskehandelens kontinuitet, bostningsmønsterets strukturelle identitet og fiskeværenes visuelle integritet. På samme måte som med vurderingen av naturverdiene vil kulturverdiene antagelig variere i utstrekning og betydning, selv om man mistenker at dette ikke vil være så markert som tilfellet vil være med naturverdiene. 8.7 Dersom dette er tilfellet foreslåes det at grunnlaget for å definere et mulig Verdensarvområde i første rekke bør være de sentrale naturverdiene av Villnatur pluss Omfang og Form. Underforstått vil det også være høyst sannsynlig at eventuelle områder definert på denne måten automatisk vil innbefatte områder som er karakterisert ved de enestående verdiene knyttet til Naturprosessene. 8.8 Dersom denne logikken anvendes på øyrekkens geografi, ut fra perspektivet å identifisere et område som oppfyller standardene for naturkriteriene, har de sydvestlige øyene den største grunn til å bli tatt med, og grunnlaget svekkes jo lengere nordøstover man beveger seg. 8.9 Når det gjelder hver enkelt øy må en grundig vurdering også gis om hvilke, om noen, landområder som ikke befinner langs kyststripen bør ekskluderes. Dette vil måtte vurderes med hensyn til rekken av de kriteriene som brukes for å rettferdiggjøre en nominasjon. Dersom integriteten av områdets naturverdier skal demonstreres, må det ikke tas med eventuelle landområder som kompromitterer disse verdiene i betydelig grad. 8.10 På noen av øyene må utbyggingsaktiviteter og den virkningen disse kan ha for det potensielle Verdensarvsområdets verdier vurderes grundig. Forholdene på Røst og Værøy, og spesielt ved Vågan, er typiske eksempler, og nøye vurderinger må gjøres for å finne ut om bymessige utviklingsmønstre og eksistensen av infrastruktur som flyplasser kompromitterer områdets naturskjønne kvaliteter og dets uberørte tilstand. Report of WHS Joint Advisory visit Page 17

8.11 Likeså oppstår de samme vanskelighetene når yttergrensene for det potensielle nominasjonsstedet skal defineres i retning av havet. Det foreligger lite informasjon om hvor områdets åpenbare eller fornuftige grenser kan trekkes ute i havet. Nok en gang vil bruken av de forskjellige kommunegrensene være en uklok løsning. Her bør havbunnens geografi og prosesser danne utgangspunktet. 8.12 Grensene til kontinentalsokkelen og forekomsten av kaldtvannsrevet kunne utgjøre et grunnlag. Men som før må en rettferdiggjøring av dette knyttes opp mot en av naturkriteriene som brukes for å vise områdets enestående verdier. Når det gjelder havet, synes hvert av naturkriteriene å være nyttig, spesielt dersom den arktiske torskens gytefelt kan defineres og relateres til noen av de undersjøiske trekkene eller prosessene. 8.13 Mer detaljerte råd om dette spørsmålet er vanskelig å gi før ytterligere informasjon blir tilgjengelig. På samme måte som med definisjonen av et landområde foreslåes at en minimalistisk tilnærming tas i bruk, og at det minst mulige arealet som kan bli underbygd blir definert. 9. Behovet for og definisjonen av en buffersone 9.1 Skal en buffersone defineres er det viktig å bestemme ikke bare hvilken rolle den skal spille men enda viktigere er det å finne ut om det definerte området virkelig kan spille en realistisk rolle som buffer. Tre faktorer må derfor vurderes: Har en potensiell buffersone kjennetegn som er knyttet til eller er relevant for særegenhetene innenfor det foreslåtte nominasjonsområdet? eller Er området betydelig forskjellig? I den konteksten en øyrekke som Lofotøyene utgjør, særlig noen av de mindre øyene, vil et tilstrekkelig stort areal kunne defineres utenfor nominasjonsområdet for på en realistisk måte å kunne fungere som en buffersone? Hvordan ville etableringen av en buffersone være til hjelp for å verne det foreslåtte nominasjonsområdet? 9.2 I tilfellet Lofotøyrekken, gjør kombinasjonen av at den består av små øyer og at mange deler av hver av disse øyene har en karakter som kvalifiserer som kulturlandskap at en buffersone ikke bare er upraktisk men også unødvendig. 9.3 Når det gjelder de større øyene i nordøst er det vanskelig å foreslå at det er praktisk eller nødvendig å definere en buffersone før det er foretatt et forsøk på landskapskarakterisering for å finne ut hvordan natur- og kulturverdiene i disse områdene relaterer til hverandre og/eller overlapper og hvor grensene for et potensielt kulturlandskap ligger. Det foreslåes derfor at ytterligere detaljert arbeid foretas for å vurdere både berettigelsen og verdien av en buffersone, med hensyn til å opprettholde integriteten til et nominasjonsområde som eventuelt skal foreslåes. 10. Råd vedrørende områdets territorielle grenser Report of WHS Joint Advisory visit Page 18

10.1 Avslutningsvis, og avhengig av råd angående områdets kulturverdier, anbefales det at Selv om de forskjellige delene av området kunne betraktes som enten et Naturområde eller et Kulturlandskap, passer ingen av disse kategoriene særlig godt for de spesielle forholdene som råder i Lofoten. Likeledes mener vi at ingen av disse kategoriene yter full rettferdighet til områdets samlede betydning og den sterke sammenhengen som eksisterer mellom naturverdiene og områdets spesifikke kulturelle identitet. Ytterligere undersøkelser foretas for å fastslå om et strategisk kjerneområde kan defineres og kan utvise dertil egnede enestående universelle standarder ved sine natur- og kulturverdier og dermed bidra til at området får en samlet sammensatt integritet som gjør det berettiget til å være et Blandet område. Det strategiske kjerneområdet for et slikt Blandet område bør i første omgang defineres ved å sammenstille områder med kjente enestående naturverdier med områder av lignende betydning for kultur for derved å finne geografiske sammenfall og sammenhenger. Det bør bare vurderes en geografisk utvidelse av dette kjerneområdet dersom et eventuelt tilgrensende område har enten natur- eller kulturverdier som er så betydningsfulle at deres enestående betydning fullt ut kan rettferdiggjøres. Dersom dette forekommer bør man da vurdere den mulige måten som, for eksempel, et tilleggslandområde med kulturverdier kan rettferdiggjøres ved bruk av den mere fleksible tolkningen av Kriterium vii naturskjønnhet. Dersom dette ikke er mulig kan det da være verdt å vurdere en rasjonalisering av antall kriterier som er brukt for å rettferdiggjøre områdets enestående universelle verdi for å kunne legge mindre vekt på nominasjonen av den karakteristiske verdien som ble identifisert i den første analysen, nemlig områdets Uberørte tilstand. På denne måten kan disse tilleggsområdenes kulturverdier lettere kunne knyttes opp mot områdets fremherskende naturverdier og derved rettferdiggjøre tilleggsområdenes betydning. Dersom denne tilnærmingen anvendes, må det foretas en grundig vurdering av hvorvidt alt av hver enkelt øy bør inngå i et kjerneområde som foreslåes i første omgang, eller ikke. Foreløbige indikasjoner tyder på at det er usannsynlig at landområder på alle øyene kan eller bør rettferdiggjøres for å bli tatt med. Områdets yttergrenser i det marine miljøet vil måtte gjenspeile de undersjøiske fysiske kjennetegnenes romlige grenser, de fremherskende marine prosessene og geografien i de tradisjonelle fiskeområdene. Mot vest er det sannsynlig at dette ikke vil falle sammen lenger ut enn til kontinentalsokkelens grense. 10.2 Som en foreløbig vurdering av forholdene foreslås derfor at det burde defineres et mulig kritisk kjernenominasjonsområde som oppfyller den relevante Report of WHS Joint Advisory visit Page 19

rekken av kriterier hvis samlede integritet kan rettferdiggjøres og forsvares på en velbegrunnet måte. 11. Andre spørsmål 11.1 Forvaltningsregimer for vern 11.1.1 Selv om området viser verdier av stor betydning, synes verneregimet å være svært begrenset, med få utpekte områder med langsiktig forvaltet vern eller bevoktet forvaltning. Bortsett fra eksisterende fuglereservater synes ingen andre spesifikt beskyttende naturfredningstiltak å eksistere. Likeså er omfanget av vernende tiltak som gjelder områdets kulturverdier fragmentert og på sitt beste begrenset til et mønster av ikke-relaterte stedsfokuserte utpekninger. Utkastene til strategiske kommuneplaner for fire kommuner tyder imidlertid på at det er meningen å verne kulturkvaliteter gjennom å gi støtte til anvendelse av tradisjonell byggestil for å kunne beholde de lokale estetiske kvalitetene og forsterke og øke identitetsfølelsen og den lokale kunnskapen om områdets historie og tradisjoner. Kommuneplanene indikerer også at bærekraftige initiativ innen turisme som tar hensyn til områdets kulturelle særegenhet og historie skal stimuleres. Dersom forvaltningen av de potensielle Verdensarvverdiene i området skal oppnåes på en vellykket måte vil imidlertid alle disse aktivitetene og intensjonene måtte bli aktivt koordinert og konsolidert på tvers av alle kommunene i en mulig nominasjonssøknad for å vise at områdets langsiktige beskyttelse kan garanteres. 11.1.2 Denne mangelen på en retningsgivende strategisk politikk og koordinering kan synes å være en betydelig svakhet for en mulig nominasjonssøknad, spesielt dersom kravet om å bevise områdets integritet som et kulturlandskap skal kunne oppnåes. Men tatt i betraktning landskapets ekstreme karakter og de mulige måtene områdets integritet kan bli kompromittert på, er denne mangelen kanskje ikke en så stor hindring som den kan synes å være i første øyekast. 11.1.3 Den avgjørende faktor ved en vurdering av områdets sårbarhet i forhold til å oppfylle Verdensarvens standarder for en vernende forvaltning vil enda gang i siste instans være avhengig av lokaliseringen av en eventuell områdeavgrensning, samt omfanget av påvirkninger som eventuelle potensielle trusler vil påføre naturog kulturintegriteten innenfor området. Gitt områdets sterke avhengighet av fiskeindustrien, er det usannsynlig at de ansvarlige myndighetene vil tillate noen aktivitet som vil undergrave fiskeindustriens betydning og dens innflytelse på økonomien eller levesett i dette kystområdet. Det er sannelig svært sannsynlig at eventuelle fremtidige naturressursforvaltningstiltak vil ha som mål å styrke fiskebestandens langsiktige bærekraft og vitalitet samt dens utbredte gytefelt. 11.1.4 Hovedtruslene er derfor de som sannsynligvis vil virke inn på det foreslåtte områdets verdier når det gjelder Kriterium vii, dvs områdets naturskjønnhet og estetiske betydning. 11.1.5 Bymessig vekst og utvikling vil, mens den er mulig, sannsynligvis bli begrenset av de fysiske forholdene og omstendighetene. Dersom denne utviklingen styres gjennom en styrket utgave av de normale kommunale planleggingsprosessene vil innvirkningen av de fleste former for utvikling på integriteten til et eventuelt foreslått område bli minimal. Report of WHS Joint Advisory visit Page 20