Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen
Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of coherence (Antonovsky 2000) er viktige betingelser for god helse Selvhjelp knyttes ofte til mestring av en krevende livssituasjon Selvhjelp er sentralt innenfor empowerment-tenkningen ta aktivt ansvar for eget liv Selvhjelpsgrupper er en form for kollektiv organisering blant personer med felles utfordringer
Hva er individuell plan? En rettighet for personer som har behov for langvarige, koordinerte tjenester Skal sikre den enkelte en koordinert og individuelt tilpasset oppfølging, bl.a. ved at man får en koordinator Empowerment/brukermedvirkning står sentralt i ordningen med individuell plan Varierte erfaringer med hvordan individuell plan fungerer enighet om at brukerperspektivet må styrkes
Har selvhjelpsgrupper noe å gjøre i en individuell plan-prosess?
Bakgrunn for følgeforskningen Prosjekt med selvhjelpsgrupper igangsatt i Nøtterøy kommune våren 2010 Prosessevalueringen er en del av prosjektet, med hensikt om å gi ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelp i selvhjelpsgrupper, og arbeidets relevans og innvirkning i en individuell planprosess
Problemstillinger i evalueringen Hvilken erfaring har pårørende med selvhjelpsgrupper i individuell planprosessen? Hvordan vurderes nytteverdien av selvhjelpsgrupper i denne sammenhengen? På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til å fremme brukermedvirkning i en individuell planprosess?
Metode Individuelle intervjuer og fokusgruppe våren og høsten 2010, samt fokusgruppe høsten 2011 Informantene er 7 kvinner som er mødre til barn med spesielle behov
Organisering av selvhjelpsgruppa Kommunens igangsettere deltok på de første samlingene med informasjon om selvhjelp og råd om organisering Gruppa er organisert ut ifra noen faste rammer som ble introdusert av igangsetterne Gruppa er i stor grad brukerstyrt Samtalen i gruppa er åpen og fleksibel - preget av at man tar ordet Den formen som ble introdusert fra oppstart har blitt videreført, og gruppedynamikken fremstår som stabil.
Hvilke forventinger hadde deltakerne? «Å mobilisere de kreftene en har, for sin egen del. Se hverandre.» «At en kan lette trykket for en selv, det en sliter med.» «Få tips av andre. Vi er en sammensatt gruppe med ulike erfaringer, det er veldig fint. En får mye fra alle kanter.» «Vi er i samme situasjon, jeg tror vi kommer styrket ut av det, jeg tror vi kommer til å lære mye av det.»
Ble forventingene innfridd? «Ja, jeg har blitt mye mer styrket, har noen som forstår hva du snakker om. Spør du om et konkret råd, så får du det.» «Mer enn jeg forventet. Jeg var spent, hadde få forventninger. Vi utfyller hverandre.» «Så absolutt, egentlig over forventningene. Det har ikke blitt kos med misnøye, jeg gleder meg til å komme.»
Erfaringer med selvhjelpsgruppa Fellesskap: Deltakerne opplever å møte likesinnede, som forstår og lytter Selvtillit: Deltakerne får bekreftelse på seg selv som person, som mor og på sine barn Pustefull: Gruppa fungerer som et pustehull for flere av deltakerne, hvor de får mulighet til å fokusere på seg selv og egne behov. Rådgivning: Gruppa fungerer som et forum der deltakerne kan lufte problemstillinger og få råd og veiledning av de andre
Erfaringer med selvhjelpsgruppa «Det er et veldig bra fellesskap. En lufteventil. Det er mye galgenhumor med utgangspunkt i at vi har en felles plattform. Vi er ingen sutreklubb. Det er rom for frustrasjon, men det er ikke kos med misnøye.»
Nytten av selvhjelpsgruppa i arbeidet med individuell plan Deltakerne hadde fra før av varierte erfaringer med individuell plan Hovedmotivasjonen for å delta i gruppa var ikke individuell plan Ved første datainnsamling var det flere av informantene som ikke så noen sammenheng mellom individuell plan og selvhjelpsgruppa. Ved andre intervjurunde kom det fram at gruppa delvis ble brukt som et forum for råd og informasjon rundt individuell plan. Enkelte av deltakerne opplevde fortsatt ikke gruppa som direkte nyttig i forhold til individuell plan. Likevel har selvhjelpsgruppa hatt en viktig indirekte betydning for arbeidet med individuell plan ved at deltakerne har blitt styrket i sin rolle som pårørende/brukere.
Oppsummering Selvhjelpsgruppa bidro til at deltakerne følte seg mindre alene i sin situasjon. Fellesskapet gav en opplevelse av mestring og tilhørighet. Selvhjelpsarbeidet hadde ingen direkte nytteverdi for arbeidet med individuell plan men selvhjelpsarbeidet kan ha bidratt til å styrke og bevare de pårørende som ressurs (empowerment). Det kan være utfordringer knyttet til sammensetningen av gruppa.
Suksesskriterier for selvhjelpsgruppa Gruppa fremstår som relativt homogen. Forskjellene mellom deltakerne oppleves for det meste som en ressurs. Man har i stor grad lykkes med å etablere en gruppe preget av stor tillit. Formell struktur, men uformell omgangsform.