Prosjektrapport nr. 01/2011. Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 01/2011. Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 01/2011 Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid Ingunn Kvamme Ann Christin Eklund Nilsen

2 Tittel Forfattere Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid Ingunn Kvamme og Ann Christin Eklund Nilsen Rapport Prosjektrapport nr. 01/2011 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning fikk høsten 2009 i oppdrag å gjennomføre denne prosessevalueringen av selvhjelpsgrupper i forbindelse med arbeidet med individuell plan i Nøtterøy kommune. Datainnsamlingen er gjennomført i to runder; våren og høsten 2010, med ferdigstillelse av prosjektet i januar Rapporten er skrevet av forfatterne i fellesskap. Prosjektet er et viktig og interessant supplement til den øvrige forskningen på individuell plan som er gjort i Agderforskning, og bidrar på den måten til verdifull kunnskapsutvikling på et viktig velferdspolitisk område. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid med kontaktperson Anne Grete Tandberg i Nøtterøy kommune. Takk til informantene som bidro med sine synspunkt og erfaringer med selvhjelpsgruppa. Kristiansand, januar 2011

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING Om prosjektet Problemstillinger Rapportens oppbygning HVA ER SELVHJELP OG INDIVIDUELL PLAN? Selvhjelp Individuell plan METODISK GJENNOMFØRING MÅL OG OPPRETTELSE AV TILTAKET PRESENTASJON AV FUNN FRA INTERVJUENE Organisering av selvhjelpsgruppa Forståelser og forventninger til selvhjelpsgruppa Erfaringer med selvhjelpsgruppa Nytten av selvhjelpsgruppa i arbeidet med individuell plan AVSLUTTENDE DRØFTING LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG FOU INFORMASJON... 33

6 Sammendrag Nøtterøy kommune har våren 2010 igangsatt et prosjekt med selvhjelpsgrupper i forbindelse med arbeidet med individuell plan. Formålet med prosjektet er å aktivere, mobilisere og gjenerobre iboende ressurser hos den enkelte i form av selvhjelpsgruppearbeid som tiltak. Videre er det å utvikle ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og arbeidets relevans inn i en individuell planprosess (jmf Nøtterøy kommunes prosjektbeskrivelse). Som en del av prosjektet ble det igangsatt en prosessevaluering, som denne rapporten bygger på. Prosessevalueringen er gjennomført i form av individuelle intervjuer og fokusgruppesamtale med syv deltakere i en selvhjelpsgruppe for pårørende til barn som har individuell plan. Informantene, som alle er mødre til barn med spesielle behov og individuell plan, ble intervjuet to ganger; våren og høsten Selve selvhjelpsgruppa ble igangsatt av prosjektmedarbeidere i Nøtterøy kommune. Disse igangsetterne trakk seg etter relativt kort tid ut av gruppa da den ble antatt å fungere godt uten styring utenfra. Gruppa har inntil andre runde med datainnsamling møttes ukentlig, men hadde bestemt seg for å trappe ned til å møtes hver fjortende dag fremover. Omgangformen på møtene er uformell og basert på at man tar ordet. Strukturen på møtene er imidlertid definert i tid og rom, og deltakerne melder fra om frafall til en fast person som har dette ansvaret. Prosessevalueringen viser at deltakerne har positive erfaringer med selvhjelpsgruppa. Gruppa representerer et fellesskap som deltakerne opplever tilhørighet til. Dette har i stor grad sammenheng med at gruppa er relativt homogent sammensatt. Ved etableringen av gruppa ble det underskrevet en taushetserklæring som eksplisitt forpliktet deltakerne til å ivareta konfidensialiteten mellom deltakerne. Dette har trolig vært tillitsfremmende. En premiss som ble lagt til grunn av igangsetterne var at selvhjelpsgruppa skulle være fokusert på deltakerne selv, og ikke på dem de er pårørende til. Dette har deltakerne i fortsettelsen etterlevd, og møtene i selvhjelpsgruppa beskrives som et pusterom i hverdagen der deltakerne kan snakke om det som rører seg i deres eget liv. Flere gir uttrykk for at de har blitt styrket ved å delta i selvhjelpsgruppa, både personlig og i rollen som mor og pårørende. Suksessfaktorene med selvhjelpsgruppa synes i all hovedsak å handle om homogenitet, tillit og klare strukturelle rammer. 6

7 Forbindelsen mellom selvhjelpsgruppa og individuell plan er ikke åpenbar for deltakerne. Vi ser imidlertid en endring mellom de to datainnsamlingsrundene i retning av at relevansen av gruppa for arbeidet med individuell plan er mer tydelig. Denne relevansen kommer til uttrykk på to måter. For det første fungerer selvhjelpsgruppa som et forum der deltakerne gir hverandre råd og drøfter problemstillinger som direkte berører den individuelle oppfølgingen av barna. For det andre bidrar selvhjelpsgruppa til å styrke den enkelte deltaker i rollen som pårørende til et barn med individuell plan. Deltakerne forteller at de ved hjelp av gruppa har blitt tryggere på seg selv og sine vurderinger, og at de lettere tar til orde for å fremme barnas sak i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. Selvhjelpsgruppa synes på den måten å indirekte bidra til å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkningen i arbeidet med individuell plan. 7

8 1 Innledning 1.1 Om prosjektet Nøtterøy kommune startet våren 2010 opp et prosjekt med selvhjelpsgrupper i forbindelse med arbeidet med individuell plan for personer innen psykisk helsearbeid. Prosjektet har tittelen Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid. Det overordnede formålet med prosjektet er å aktivere, mobilisere og gjenerobre iboende ressurser hos den enkelte i form av selvhjelpsgruppearbeid som tiltak. Videre er det å utvikle ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og arbeidets relevans inn i en individuell planprosess (jmf utlysningsteksten). Prosjektet er med andre ord to-delt, og innebærer A) igangsetting av selvhjelpsgrupper med henholdsvis personer som har individuell plan (planeiere) og pårørende av personer med individuell plan, og B) forskning på tiltaket. Prosjektets forskningsdel anses som et viktig bidrag for å få mer kunnskap om selvhjelp i Norge. Etter det vi kjenner til finnes det ikke annen forskning på sammenhengen mellom selvhjelpsgrupper og individuell plan. Forskningsdelen ble besluttet gjort i form av en prosessevaluering. Formålet med prosessevalueringen er å gi ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelp i to selvhjelpsgrupper og arbeidets relevans og innvirkning i en individuell planprosess. Prosjektet har som hensikt å gi ny kunnskap om hvordan personer finner eget perspektiv, hva som fremmer og hemmer selvhjelp i selvhjelpsgrupper og arbeidets relevans og innvirkning i en individuell planprosess (jmf utlysningsteksten). Agderforskning fikk i oppdrag å gjennomføre prosessevalueringen. I utgangspunktet skulle det igangsettes to selvhjelpsgrupper; en bestående av personer som har individuell plan, og en bestående av pårørende av personer som har individuell plan. Rekrutteringen til de to gruppene ble imidlertid ikke som forventet, og ved prosjektoppstart var det bare igangsatt en selvhjelpsgruppe der deltakerne er pårørende til personer med individuell plan. Det ble derfor gjort noen endringer i den opprinnelige planen for prosessevalueringen, slik at evalueringen er tilpasset tiltaket. Utvalget er derfor avgrenset til pårørende av personer med individuell plan. 1

9 1.2 Problemstillinger Prosessevalueringen har følgende to problemstillinger: 1. Hvilken erfaring har pårørende med selvhjelpsgrupper i individuell plan prosessen, og hvordan vurderes nytteverdien av selvhjelpsgrupper i denne sammenhengen? 2. På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til å fremme brukermedvirkning i en individuell planprosess? Datainnsamlingen ble gjort i to omganger. Første gang kort tid etter oppstart av selvhjelpsgruppa, nærmere bestemt i mars 2010, og neste gang ca et halvt år etter, nærmere bestemt i oktober Rapportens oppbygning I neste kapittel ser vi nærmere på noe av den forskningen som er gjort på henholdsvis selvhjelp og individuell plan. Dette danner et bakteppe for analysen av datamaterialet i prosjektet. Deretter beskriver vi hvordan prosessevalueringen har blitt gjennomført. I kapittel fire beskriver vi i korte trekk hva som er målsetningen med selvhjelpsgruppa, og hvordan den ble opprettet. Her baserer vi oss primært på samtaler og mailkorrespondanse med prosjektansvarlig og prosjektmedarbeidere i kommunen. Kapittel fem er rapportens hoveddel der vi tar for oss det som kommer frem gjennom intervjuene og i fokusgruppene. Dette oppsummeres og drøftes i rapportens siste kapittel. 2

10 2 Hva er selvhjelp og individuell plan? 2.1 Selvhjelp Innholdet i begrepet selvhjelp er ikke enhetlig, og det finnes mange ulike definisjoner. Hjemdal et al. definerer selvhjelp relativt vidt, som en form for kollektiv organisering blant folk som ellers er fremmede for hverandre. Mennesker med felles problem og behov kommer sammen for å finne løsninger eller mestre problemer i fellesskap (1998: 23). Dette er en definisjon av selvhjelp som vi finner treffende for selvhjelpsgruppa som denne rapporten omhandler. Selvhjelp er ikke et nytt fenomen, men har eksistert gjennom tidene med ulike typer organisering og for ulike formål. Sentralt i selvhjelpsvirksomhet er troen på at det å endre egen livssituasjon eller forhold i samfunnet, gjøres best sammen med andre mennesker i samme situasjon som en selv. Selvhjelp kan også knyttes til begrepet empowerment ved at det handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon (Eidheim 2000, Selvhjelp.no). Empowermentbegrepet knyttes blant annet til Paolo Freires pedagogikk. Freires pedagogikk handler om hvordan en skal autorisere og myndiggjøre den enkelte til å bruke sine ressurser. Kjernen i denne pedagogikken er likeverdig dialog. Gjennom likeverdig dialog kan folk snu livssituasjoner der de føler avmakt til at de bidrar til menneskelig vekst og frigjøring, både individuelt og kollektivt. Det grunnleggende menneskesynet hos Freire er at ethvert menneske kan gjenvinne sin verdighet, men at det er det selv som må ta i bruk sine ressurser for å gjøre det. Den enkelte skal være subjekt i eget liv, og kan selv ta initiativ til å endre det, fordi tilværelsen er foranderlig (Freire og Nordland 1999). Empowerment-forståelsen er sentral innenfor tenkningen rundt brukermedvirkning og brukerperspektiv, som har vært retningsgivende for mye av den sosial- og helsepolitiske utformingen de siste tiår, og som også er et sentralt element i ordningen med individuell plan (Helsedirektoratet 2010). Selvhjelp kan handle om å finne måter å mestre en utfordrende eller stressende livssituasjon. Med utgangspunkt i den medisinske sosiologen Aron Antonovsky (2000), kan en forklare sammenhenger mellom opplevelsen av å mestre tilværelsen og helse. Antonovsky ser ikke god helse som en normaltilstand hos de fleste mennesker, men vil vite hva det er som gjør at noen har bedre helse enn andre. De grunnleggende spørsmålene hos Antonovsky er hvorfor noen mennesker beholder helsen etter belastende livssituasjoner eller blir friske etter sykdom. Det vil si hvilke krefter det er som gjør at mennesket kommer seg raskere eller blir frisk. Svaret på disse spørsmålene forklarer han med opplevelsen av sammenheng. Opplevelsen av sammenheng uttryk- 3

11 ker en holdning hos individet om at det er i stand til å mestre livets utfordringer på grunnlag av egne evner. God helse skapes dermed ikke av enkeltstående faktorer, men av en generell innstilling til tilværelsen. En person som har en sterk opplevelse av sammenheng i tilværelsen, vil være i stand til å mestre problemer uten å bli overmannet av stressfølelser. Å leve under vedvarende stress, vil innebære kroniske spenninger som igjen kan gå utover helsen dersom de ikke blir håndtert. Hvilke ressurser den enkelte innehar for å bekjempe stress og spenninger er individuelt. Disse ressursene blir ifølge Antonovsky utviklet i barne- og ungdomsårene. Det å oppleve tilværelsen som sammenhengende, forutsetter tre grunnleggende faktorer: at tilværelsen oppleves som forståelig, håndterbar og meningsfull. Om tilværelsen oppleves som forståelig, kommer ifølge Antonovsky an på om den oppleves som forutsigbar og forklarlig. Dersom hendelser virker forståelige, kan man lettere forestille seg hva som vil skje videre. Hvilke forventninger man har til hvordan fremtiden vil bli, kan være individuelt. Noen har en forventning om at det kommer til å ordne seg, mens andre ser seg selv som en ulykkesfugl som det alltid går galt for. Håndterbarhet dreier seg om evnen til å mestre et problem, og tiltroen til at problemet kan løses. Evnen til å løse problemer handler om indre ressurser, men også om ressurser i omverdenen. At tilværelsen oppleves som meningsfull, mener Antonovsky er den viktigste faktoren. Denne opplevelsen, eller fravær av den, er en grunnleggende innstilling i livet. Dersom livet i utgangspunktet oppfattes som meningsfullt, vil en person være i stand til å møte vanskeligheter som en naturlig del av menneskelig eksistens. Personen har dermed tro på at livet ikke er styrt at hendelser som hun ikke kan ha noen innvirkning på. Personen opplever heller at det er sammenheng i tilværelsen og at hun kan gå aktivt inn og forme egne livsbetingelser, selv de som er vanskelige. Selvhjelp kan være en måte å gå aktivt inn i sin egen livssituasjon, slik at den oppleves som mer meningsfull. Selvhjelp forbindes ofte med selvhjelpsgrupper. Selvhjelpsgrupper kan være organisert på ulike måter. De kan enten være selvorganisert, på den måten at de oppstår spontant og blir drevet av brukerne eller organiseres av selvhjelpsorganisasjoner. Alternativt de kan bli igangsatt og ledet av profesjonelle eller eksterne veiledere (Hjemdal et al 1998). Prosjektet i Nøtterøy kommune er eksempel på en mellomting Gruppa ble igangsatt av offentlige aktører, men er i hovedsak ledet av deltakerne selv. Thyness (1999) beskriver en selvhjelpsgruppes liv ved hjelp av fem ulike hovedfaser. Disse er startfasen, rollefordelingsfasen, nærhetsfasen, forskjellighetsfasen og avskjedsfasen. Startfasen handler om å rekruttere medlem- 4

12 mer og å komme i gang praktisk. Det vil si finne sted, tid og regler. Man må også avklare hvilke forventninger gruppedeltakerne har til hverandre både når det gjelder atferd og hvilke temaer en skal snakke om. I denne fasen vil samtalen i gruppa ofte ikke være så åpen, fordi folk trenger å bli trygge på hverandre. Når møterutinene har falt på plass, kan gruppa gå inn i rollefordelingsfasen. Nå fordeler en ansvar og arbeid fra gang til gang og gruppenormene blir klarere. Etter at gruppa har funnet sin form, er det åpent for nærhetsfasen. Nå er deltakerne tryggere på hverandre og diskusjonene kan gå mer fritt. Gruppa kan bli et sted hvor en deler både gleder og sorger. Som følge av nærhetsfasen erfarer medlemmene at de også kan tenke forskjellig. I forskjellighetsfasen kan uenigheter og konflikter dukke opp. Dersom gruppa skal fungere, må de finne en måte å forholde seg til forskjelligheten på. I avskjedsfasen begynner noen å vurdere om de skal slutte i gruppa. Før eller seinere vil gruppa ha utspilt sin rolle for alle medlemmene, og de må finne en måte å avslutte den på. 2.2 Individuell plan Individuell plan (IP) har til hensikt å gi et bedre tilbud til personer som har behov for langvarige, koordinerte tjenester (Helsedirektoratet 2010). Ordningen er hjemlet i ulike lovverk, og forutsetter samordning og et bredt samarbeid mellom etater innenfor sosialtjenesten, helsesektoren (for eksempel fastlege, helseforetak eller lignende), skole/barnehage, NAV osv. Formålet med individuell plan er å sikre brukere med behov for langvarige, koordinerte tjenester fra velferdsapparatet et helhetlig tjenestetilbud, på tvers av etater og tjenestetilbud. Den individuelle planen er det dokumentet som synliggjør hva brukeren trenger av hjelp og tjenester på de fleste livsområder, og hvem som skal hjelpe han eller henne til å få det. Planen skal være sektorovergripende og omfatte planer som mer spesifikt omhandler et bestemt livsområde, som individuell opplæringsplan (IOP), rehabiliteringsplan og lignende. Den individuelle planen gir dermed en samlet oversikt over de tjenestene som en involvert i forhold til brukeren, og kan på den måten bidra til en smidigere overgang mellom ulike tjenester, både innenfor og utenfor kommunen. Den individuelle planen er med andre ord først og fremst et samarbeidsverktøy der brukerens mål, tiltak, samarbeidspartnere osv blir synliggjort. Selve planen utløser i seg selv ingen rettigheter. Planen bidrar imidlertid til å synliggjøre brukerens situasjon på en helhetlig måte og kan derfor indirekte bidra til at brukeren får en mer skreddersydd og helhetlig oppfølging. Individuell plan er derfor også et viktig verktøy for brukeren med tanke på medvirkning. Nettopp ønsket om å styrke brukermedvirkningen var en sentral årsak til at ordningen med individuell plan ble opprettet. 5

13 Målgruppa for individuell plan er mangfoldig. Det kan dreie seg om personer som har en bakgrunn med langvarig rusmisbruk, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske utfordringer/problem eller lignende. Målgruppa består av personer i alle aldersgrupper, fra barn til eldre. I prinsippet omfatter målgruppa for individuell plan alle innen habilitering og rehabilitering (Thomassen et al 2006). Forskning på individuell plan har imidlertid vist at arbeidet med individuell plan ikke har fungert helt i tråd med intensjonen (Thommesen 2006, Hansen 2007, Nilsen og Jensen 2010, Kvamme et al. 2010). Utfordringene er blant annet knyttet til hvordan individuell plan koordineres og anvendes i selve oppfølgingsarbeidet, hvordan kommunene på overordnet nivå organiserer og forankrer individuell plan, og i hvilken grad brukerne har mulighet til å medvirke i sin egen planprosess. Erfaringene så langt tyder på at potensialet for medvirkning og helhet som ligger i ordningen med individuell plan ikke er tilstrekkelig realisert. I prosjektet som evalueres i denne rapporten har man benyttet selvhjelpsgrupper i individuell plan prosessen. Det er oss bekjent ikke gjort forsøk med dette tidligere som har blitt evaluert/dokumentert. Vi anser derfor prosjektet som et viktig bidrag til forskning og utviklingsarbeid knyttet til individuell plan. 6

14 3 Metodisk gjennomføring Evalueringen er gjennomført i form av en prosessevaluering. Innenfor evalueringsstudier skiller man ofte mellom to typer evaluering; effektevaluering, der hensikten er å vurdere hvilken effekt tiltaket har i forhold til de målene som er satt for tiltaket, og prosessevaluering. I en prosessevaluering er man opptatt av å studere selve prosessene som kjennetegner gjennomføringen av tiltaket. Man søker å finne ut hvorfor ting blir som de blir ved å studere underveisprosessene. Baklien (2004) skisserer at ettersom prosessen er selve utgangspunktet, tar problemstillingen gjerne utgangspunkt i at noen vil noe (intensjon), derfor gjør de noe (aktivitet), og forhåpentligvis oppnår de noe (virkning). Det å klargjøre intensjonen bak aktiviteten er med andre ord sentralt for å vurdere virkningen av aktiviteten. Datainnsamlingen ble gjennomført i to omganger, med omtrent et halvt års mellomrom. Begge ganger ble det gjennomført individuelle intervjuer med alle (7) deltakerne. I tillegg ble det gjennomført en fokusgruppe med alle deltakerne samlet hver gang. Begge gangene var en av deltakerne fraværende i fokusgruppa. De individuelle intervjuene var semistrukturerte. I denne typen intervjuer stiller man hovedsaklig åpne spørsmål på bakgrunn av en delvis strukturert intervjuguide. Metoden er egnet i de tilfeller der man studerer temaer som man har få forhåndsdefinerte oppfatninger omkring, og som vanskelig lar seg registrere statistisk. Hensikten vår har vært å få frem mest mulig relevant informasjon for å belyse problemstillingen på en god måte, i en form som gir rom for spontanitet, refleksjoner og utdyping (Ryen 2002:15). Intervjuene har med andre ord hatt et eksplorerende preg. Intervjuene ble ikke tatt opp på lydbånd, men det ble tatt notater underveis. Sitatene som gjengis i rapporten er derfor ikke ordrett gjengitt, men basert på forskernes notater. I sitater fra de individuelle intervjuene, har vi gitt informantene fiktive navn. En fokusgruppe er en form for strukturert gruppediskusjon. Det er en metode som egner seg godt for å samle inn kvalitative data i forskningssammenheng. En fokusgruppe er fokusert i den forstand at den har en klar hensikt og handler om et bestemt tema (Morgan 1998). Gruppa ledes av en forsker eller møteleder som forsøker å få frem deltakernes rasjonelle og emosjonelle oppfatninger og reaksjoner på konkrete spørsmål og problemstillinger. I tillegg til at fokusgrupper gir mulighet til å fremskaffe informasjon fra flere representanter samtidig, fungerer de som en arena for meningsutveksling og diskusjon. Fokusgruppa utgjør dermed ikke bare en kilde til informasjon, men kan også være et mål i seg selv. Samtalen i fokusgruppa ble ikke tatt opp på lyd- 7

15 bånd, men det ble tatt fortløpende notater av den av forskerne som ikke ledet samtalen. Forskningsspørsmålene i den første runden av datainnsamlingen dreide seg i all hovedsak om deltakernes forventninger til selvhjelpsgruppa, og hvilke erfaringer de hadde så langt knyttet til forhold som selvhjelpgruppas verdi i den individuelle planprosessen og selvhjelpsgruppas verdi som verktøy for medvirkning. I tillegg var vi opptatt av selvhjelpsgruppas form, sammensetning og arbeidsmåter. I den andre runden av datainnsamlingen var vi fremdeles opptatt av deltakernes erfaringer med selvhjelpsgruppa knyttet til de samme temaene. Vi var videre opptatt av om det hadde skjedd noen endringer i arbeidsmåter, fokus eller lignende, i hvilken grad selvhjelpsgruppa hadde svart til forventningene, og hvordan de så på sin egen fremtidige deltakelse i gruppa. I tillegg til datainnsamlingen som ble gjort i form av intervjuer og fokusgrupper med deltakerne i selvhjelpsgruppa, har forskerne hatt en løpende dialog med de personene i kommunen som er ansvarlig for opprettelsen og igangsettingen av tiltaket. Denne dialogen har foregått både ved oppstarten av evalueringsoppdraget, og i forbindelse med selve datainnsamlingen. Gjennom denne dialogen har vi fått innblikk i hva som er oppdragsgivers intensjon med tiltaket, og hvordan det fra kommunens side ble lagt til rette for å igangsette selvhjelpsgruppa. Alle informantene som ble intervjuet og deltok i fokusgruppe gav skriftlig samtykke til å delta, og prosjektet ble i sin helhet meldt til personvernombudet/nsd. Utvalget for undersøkelsen er totalt, i den forstand at alle som deltok i selvhjelpsgruppa inngår i utvalget. Deltakerne i selvhjelpsgruppa består av syv kvinner, som alle er mødre til barn som har individuell plan. Det er ulike årsaker til at barna har individuell plan. Felles er at de har spesielle utfordringer som innebærer et behov for hjelp fra sammensatte tjenester. Barna er i ulik alder. Mødrene selv er også i ulik livssituasjon og alder. 8

16 4 Mål og opprettelse av tiltaket Opprettelsen av selvhjelpsgruppa for pårørende til personer som har individuell plan kan betraktes som et tiltak innenfor Nøtterøy kommunes prosjekt om å styrke selvhjelpsfokuset i arbeidet med individuell plan. Den overordnede hensikten med prosjektet har vært å aktivere, mobilisere og gjenerobre iboende ressurser hos den enkelte i form av selvhjelpsgrupper som tiltak (Nøtterøy kommunes prosjektbeskrivelse). Prosjektet har med andre ord en målsetning om å bidra til utvikling på personnivå, blant de om deltar i selvhjelpsgruppa. En annen hensikt har vært å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkningen i en individuell plan prosess. Dette er en målsetning på velferdspolitisk nivå. Det er også et mål å utvikle kunnskap om selvhjelpgrupper som kan ha en overføringsverdi til andre felt og være til nytte utover den sammenheng som inntreffer her. Prosjektet har med andre ord en klar utviklings- og læringsdimensjon. Deltakerne i gruppa ble rekruttert på bakgrunn av intervjuer som ble gjort med den enkelte. Utgangspunktet var at de var pårørende til brukere med individuell plan. Blant kriteriene for at de ble vurdert som egnet til å delta, var at de hadde bearbeidet egne følelser og problemer så mye at de kunne fungere og bidra i en selvhjelpsgruppe. I dette prosjektet har Nøtterøy kommune brukt en veileder om igangsetting av selvhjelpsgrupper som er utarbeidet av Selvhjelp Norge. To kommuneansatte fikk rollen som igangsettere av selvhjelpsgruppa. Målet for igangsetterne var å etablere en mest mulig selvdreven gruppe, og helst i løpet av kort tid. I følge igangsetterne ble gruppa raskt klar til å styre seg selv, og de trakk seg derfor ut etter å ha deltatt på de første fem møtene. Igangsetterne gav deltakerne visse rammer for organisering av gruppa og innføring i hva selvhjelp er. De sørget også for at deltakerne underskrev en taushetserklæring. Denne taushetserklæringen ansvarliggjør deltakerne gjensidig for å bevare konfidensialiteten i gruppa. Igangsetterne har ellers gitt få føringer på hva en skulle snakke om i gruppa, annet enn at gruppa skulle være til for de pårørendes egen del og handle om deres hverdag. Med andre ord lå det som en føring for selvhjelpsgruppa at den ikke først og fremst skulle handle om dem deltakerne er pårørende for, men derimot om dem selv. 9

17 5 Presentasjon av funn fra intervjuene I denne delen av rapporten vil vi ta for oss hva som kom frem gjennom intervjuene og fokusgruppa. Vi vil beskrive hvordan selvhjelpsgruppa er organisert, hvilke forventninger og forståelser som legges til grunn av deltakerne, hvilke erfaringer deltakerne har gjort seg med gruppa og hvilken nytte de har av arbeidet med individuell plan. 5.1 Organisering av selvhjelpsgruppa Strukturen i selvhjelpsgruppa er i stor grad basert på råd fra igangsetterne. Dette gjelder både møtehyppighet, varigheten på møtene og selve formen på møtene. En risiko ved offentlig igangsatte selvhjelpsgrupper er at igangsetterne legger for mye føringer på gruppa, slik at opplegget blir for lite på deltakernes premisser og behov (Hjemdahl et.al 1998, Thyness 1999). Tilbakemeldingene fra deltakerne i gruppa tyder ikke på at dette har vært et problem her. Gruppa møtes i et lokale som tilhører Nøtterøy kommune. Deltakerne har fått råd fra igangsetterne om å avtale et fast møtetidspunkt og å avslutte gruppa til en fastsatt tid hver gang. Dette er en struktur deltakerne har valgt å opprettholde, og gruppa samles følgelig kl 1845 på kvelden, og holder på til kl Det å ha faste tidspunkt å forholde seg til vurderer deltakerne som viktig med tanke på å organisere selvhjelpsarbeidet i forhold til hjemmet. Et annet element som blir trukket frem av deltakerne, er at dersom tiden i gruppa begynte å trekke mer ut, ville det oppleves som ubehagelig å være den første til å bryte opp. Det første halvåret møttes gruppa en gang hver uke. Under første intervjurunde nevnte noen av deltakerne at de så at det kunne bli vanskelig for dem å møtes så ofte. Ved andre intervjuomgang hadde gruppa nylig gått over til å møtes en gang hver 14. dag. Deltakerne mente at det hadde vært nødvendig å ha ukentlige møter frem til da. Ettersom gruppa hadde blitt mer innarbeidet, kunne de imidlertid tillate seg å møtes sjeldnere uten at det gikk utover kvaliteten på selvhjelpsarbeidet. Det er aksept og forståelse i gruppa for at alle ikke kan komme hver gang. Gruppa har innarbeidet en egen rutine på at man melder fra dersom man ikke kan komme eller blir forsinket. En fast person i gruppa har fått ansvar for å ta i mot slike beskjeder. 10

18 Selve møtet organiseres relativt likt hver gang. I starten tar man en runde slik at alle deltakerne får sagt noe om hvordan de har det. Ofte vil denne runden innebære en oppfølging fra forrige møte, der man følger opp problemstillinger som ble diskutert da. Hva som blir hovedtema for møtet avgjøres i stor grad ut fra hva som kommer frem i denne runden, og er med andre ord behovsbasert. Møtene har således en spontan form, og er i liten grad styrt på forhånd. Selve ordskiftet på møtet er preget av at man tar ordet. Dette innebærer at noen personer snakker mer enn andre. Deltakerne i gruppa er imidlertid bevisste på at de ikke skal avbryte hverandre. Noen ganger tar de en pause under møtet, andre ganger kan det foregå uavbrutt frem til avslutning. Gruppa har etablert seg med faste sitteplasser, noe de sier bare har blitt sånn, det er ikke noe de har avtalt. Gruppa har ingen leder. Noen av deltakerne har imidlertid blitt tildelt noen faste oppgaver, som å ta i mot beskjeder om forfall eller forsinkelser, og å åpne og låse lokalene etter at møtet er avsluttet. Gruppa har gått gjennom ulike faser, slik de beskrives av Thyness (1999). Fasene fremstår imidlertid som delvis overlappende. Intervjuene vitner om at det tidlig oppstod nærhet mellom deltakerne i gruppa. Dette kan ha sammenheng med at gruppa ble igangsatt utenfra, slik at mange av de nødvendige avklaringene som kjennetegner startfasen og rollefordelingsfasen tok begrenset tid. Ved første intervjurunde syntes informantene allerede å være i en fase preget av nærhet. Dette så vi også i andre runde, men da kom også forskjelligheten klarere til uttrykk, slik dette sitatet illustrerer: Det er en utfordring at enkelte har meninger som man ikke er enig i, for eksempel i forhold til behandling. Vi har jobbet oss frem til å bli en gruppe som tør å si i fra. (Kari) Her viser informanten til at det er ulike meninger i gruppa, men at det er rom for slik uenighet, noe som bidrar til at folk tør å si hva de mener. Toleranse for ulike meninger demper spenninger som kan skape konflikter. Dette vitner om at gruppa i stor grad har lykkes med å etablere en tillitsrelasjon seg i mellom. 11

19 5.2 Forståelser og forventninger til selvhjelpsgruppa Som nevnt ovenfor fikk deltakerne en innføring i hva selvhjelp er av igangsetterne. Vi legger derfor til grunn at en del av deres forståelse av hva selvhjelp er, bygger på denne innføringen. Slik ble selvhjelp beskrevet i den første fokusgruppa: Å mobilisere de kreftene og ressursene en har, for sin egen del. Se hverandre. Det handler om å være ansvarlig selv også. I dagens samfunn skal alle ha hjelp av noen andre. Men jeg har sett at den største ressursen er en selv. Gruppa kan bidra i prosessen med å komme dit. Deltakerne uttrykker her en tro på at de både selv er i stand til og har et ansvar for sin egen livssituasjon. De sier også noe om at de har rett til å gjøre noe som bare er for deres egen del. Samtidig beskrives selvhjelp som det å se hverandre. På den måten handler selvhjelp også om at den enkelte kan styrkes som individ ved å bli respektert og bekreftet som person av andre i gruppa. Deltakerne i gruppa er der både for styrke seg selv, men også for å styrke andre. På den måten fungerer gruppa som et gjensidig fellesskap med basis i egne erfaringer. Deltakerne i gruppa sier ikke at de er der for å hjelpe hverandre. Det kan være uttrykk for at de heller opplever en likeverdighet seg i mellom (Hjemdal et.al 1998). Vi spurte også informantene om hvilke forventninger de hadde til selvhjelpsgruppa. En deltaker sier dette: Lære noe av andres erfaringer. Det gir et felleskap for barna også kanskje de kan bli kjent på sikt (Janne). Denne informanten forventer at gruppa skal bli et sted hvor en utveksler erfaringer som man kan lære av. Hun vektlegger fellesskapet, og har i den anledning også barna i tankene og tror at gruppa kan være et treffpunkt for dem. En annen informant forventer at gruppa skal bli et sted der en letter på trykket : At en kan lette trykket for en selv, det en sliter med. Få tips av andre. Vi er en sammensatt gruppe med ulike erfaringer, det er veldig 12

20 fint. En får mye fra alle kanter. Får ofte konkrete råd i forhold til hvor en kan få hjelp, søke ressurser også videre (Ingrid). Mens denne informanten legger vekt på fordelen med at deltakerne er forskjellige, legger informanten under vekt på at deltakerne er i samme situasjon: Vi er i samme situasjon. Tror vi kommer styrket ut av det. Vii kommer til å lære mye av det (Lise). Generelt ser vi at fellesskapet i stor grad er tuftet på at deltakerne befinner seg i relativt like situasjoner. Ulikheter forstås som en ressurs som skaper rom for læring. I den andre intervjurunden, spurte vi om selvhjelpsgruppa hadde svart til forventningene. Flere av informantene mener at gruppa har oversteget forventingene de hadde: Mer enn jeg forventet. Jeg var spent, hadde få forventninger. Vi utfyller hverandre (Nina). Så absolutt, egentlig over forventningene. Det har ikke blitt kos med misnøye, jeg gleder meg til å komme (Janne). Gruppa har altså innfridd forventingene i enda sterkere grad enn enkelte av deltakerne trodde. For flere av gruppemedlemmene har gruppa absolutt blitt et sted der en kan lette trykket for en selv. Som vi vil se nedenfor, kan gruppa også ha betydd noe litt annet enn det noen av dem hadde forventet. 5.3 Erfaringer med selvhjelpsgruppa I selvhjelpsgrupper generelt er verdien av å delta ofte knyttet til det å møte likesinnede (Hjemdal et. al 1998). Det ser også ut til å gjelde også for denne gruppa: -Hvorfor ønsket du å være med i denne selvhjelpsgruppa? For å kunne snakke med mennesker som lever litt samme type liv som meg. Jeg kan bedre min egen livssituasjon ved å kunne ta opp små tips, og ved å fortelle om mitt eget og høre om andres liv (Kari). 13

21 Morsrollen er at av fellespunktene i deltakernes liv. Det at gruppa utelukkende består av kvinner betegner deltakerne som en styrke. Mange av de temaene som tas opp i gruppa dreier seg om det å være mor og kvinne, og problemstillinger knyttet til samlivet og samarbeidet med den andre forelderen til barna drøftes hyppig. Dette vitner om en fortrolighet som strekker seg utover fellesskapet knyttet til det å være mor til et barn med spesielle behov. Deltakerne uttrykker at gruppa har gitt dem en tiltrengt bekreftelse på at deres barn ikke er den eneste med utfordringer og at de selv mestrer morsrollen. Slik beskriver to mødre i den første fokusgruppesamtalen situasjonen før og etter selvhjelpsgruppa: Jeg følte meg som en dårlig mor. Ingenting ble som en hadde tenkt, jeg får bare dårlige tilbakemeldinger. Det føltes som om ungen min var den verste i verden. Jeg følte meg helt alene. Når du kommer hit ser du at du ikke er den eneste. Det å føle seg annerledes og stigmatisert, kan ha negative konsekvenser for utviklingen av egen sosial identitet og relasjoner til andre. Å møte andre i en lignende situasjon kan skape en sosial trygghet som en tar med seg videre (Hjemdal et al. 1998). Selvhjelpsgrupper hvor folk med lignende utfordringer møtes, kan bidra til å skape en følelse av at en ikke er den eneste i sin situasjon. Denne følelsen av fellesskap kan skape styrke i seg selv. Selvhjelpsgruppa er et sted hvor deltakerne opplever å bli forstått og får bekreftelse av personer med lignende erfaringer. Flere av informantene forteller at det er godt å være i en sosial sammenheng, hvor de ikke trenger å ta seg sammen overfor de andre: Her er en sammen med folk som forstår det du sliter med hver dag. Mange rundt forstår ikke. Jeg blir ofte oppgitt. Det er flott å kunne lufte her. Jeg har en god følelse etterpå kan leve på det hele neste uke (Nina). Samtidig gjentar flere at de er bevisst på at gruppa ikke skal bli en syteklubb eller et sted for kos med misnøye. Det vil si at de ikke skal ha et generelt negativt fokus i gruppa. Likevel er det en åpenhet for å snakke om ting som er problematisk for den enkelte. Det ble også lagt vekt på at det var mye humor i gruppa. Det å bruke humor som middel til mestre hverdagen, ser ut til å være noe som er felles for flere av mødrene. Informantene beskriver det som galgenhumor: 14

22 Det er et veldig bra fellesskap. En lufteventil. Det er mye galgenhumor med utgangspunkt i at vi har en felles plattform. Vi er ingen sutreklubb. Det er rom for frustrasjon, men det er ikke kos med misnøye (Janne). Galgenhumor brukes i situasjoner som gjerne er vanskelig for den det gjelder. Det er forståelig at det er nettopp denne typen humor som har utviklet seg blant mødrene. Humoren er eksempel på at deltakerne i gruppa allerede innehar mestringsstrategier for å takle en krevende livssituasjon. Bruken av humor kan også være en måte å utvikle en felles forståelse i gruppa (Svebak 2000). Fordi flere i gruppa opplever at de i større grad blir forstått her enn andre steder, kan det å få lov til å snakke om vanskelige ting være ekstra verdifullt, som dette utdraget fra den første fokusgruppen illustrerer: Friheten til å kunne snakke om det som er tungt og vanskelig å snakke med andre om. Det å bli tatt i mot. Ikke den der ja, men du må jo bare stramme han opp. Rett og slett forståelse. Jeg har savnet dette hele tiden. Jeg tror mange som har barn med en slik diagnose De som tilbyr seg renner ut etter hvert. De vil ikke ha dem sammen med sine barn, særlig når de blir større. Friheten blir mindre og mindre jo større barna blir. Tilhørighet og opplevelse av fellesskap er med andre ord en erfaring deltakerne vektlegger. I tillegg har selvhjelpsgruppa en mer praktisk dimensjon. Blant annet har gruppa blitt et sted der en kan få og gi råd: Jeg har fått forståelse hva andre diagnoser innebærer. Jeg synes gruppa er helt fantastisk. De lytter og forstår. Jeg savner den når det går lang tid mellom møtene. Det hjelper mye. Jeg føler også at jeg kan hjelpe dem. Det at man er i ulik livssituasjon, og at barnas alder er ulik er bra. En kan få tips om hvor en kan henvende seg (Nina). En av deltakerne er mer usikker på om gruppa hjelper på hennes livssituasjon, selv om del føles godt å være i gruppa: Selve gruppa er veldig fin, men vet ikke om det hjelper meg. Bekymringen er jo like stor. Det er godt når jeg har vært på gruppa, føler meg lettet etterpå. (Ingrid). Selvhjelpsgruppa kan ikke få problemene i hverdagen til å forsvinne, men den kan kanskje bidra til at problemene oppleves annerledes eller håndteres 15

23 på en annen måte. Hvilke forutsetninger den enkelte i gruppa har for at dette skal skje, vil variere. For denne deltakeren ser det ut til at gruppa oppleves mer som et kortvarig pustehull i hverdagen. Nettopp det at gruppa representerer en pause i en ellers hektisk hverdag er en tredje erfaring deltakerne legger vekt på. Ikke like mye for alle, men for mange av deltakerne har denne selvhjelpsgruppa betydd en forskjell i tilværelsen. Deltakerne i gruppa har kanskje et ekstra sterkt behov for å kunne fokusere på seg selv og egne behov, ettersom mye av hverdagen deres som pårørende handler om det å ta ansvar for andre. Gruppa har gitt mange av dem et nødvendig pustehull, som dette utdraget fra den andre fokusgruppen illustrerer: Gruppa hjelper meg til å holde ut på en bedre måte, jeg blir glad av å gå hit, blir mer hel av å gå hit, ikke bare mamma. Vi ler jo så vi griner. Det er romslighet hvis noen sier noe skeivt, og vi tør å si fra nå. Du kan være deg selv, hjemme så er du bare mor. Her er man seg selv og snakker om seg selv hvor morsrollen er en del av det. Informanten sier her at gruppa gjør at hun holder ut på en bedre måte. Det kan bety at hun opplever å mestre hverdagen bedre. Det som skjer i gruppa har dermed overføringsverdi ellers i livet hennes. Det kan tenkes at det at hun opplever å mestre hverdagen bedre, også har en positiv betydning overfor andre hun har en relasjon til, slik at hele familien til deltakerne drar nytte av gruppa. Som sagt består mye av det som deltakerne har felles av at de er mødre til barn med spesielle behov, og barnas hverdag er mye av det som preger mødrenes hverdag. Det opplevdes derfor som naturlig for deltakerne å snakke om barna, særlig i oppstarten av selvhjelpsgruppa, noe dette utdraget, hentet fra den første fokusgruppen, viser: Vi har vel gjort det de første gangene, er jo det som er viktig, det handler om å bli kjent. Gruppa er en fin luftekanal, skravla gikk fra første gang. Vi har behov for å snakke. Det kan være en begynnerprosess, før vi kommer til hvordan du har det, ikke barna dine. Informantene forteller at de etter hvert snakket om andre ting enn bare barna. Samtidig forteller de i andre fokusgruppeintervju at barna fremdeles er et hyppig samtaletema: 16

24 I begynnelsen prata vi bare om barna våre. Så påpekte igangsetterne det, og gjorde oss mer bevisste. Men samtidig faller det naturlig å snakke om barna også. For noen av mødrene kan det å skulle tenke mer på seg selv, innebære en mental endring. En av informantene forteller at hun hadde forventninger om at gruppa kunne hjelpe henne som mor til å bli mer strukturert overfor barna i hverdagen. Det handlet altså om hennes relasjon til barna. Når hun kom inn i gruppa, oppdaget hun at det var et forum mer for bare henne selv, et sted hvor en kan bli styrket som eget individ, det vil si uavhengig av barna. Det ser ut til at gruppa på mange måter har fungert som forum hvor deltakerne styrker hverandre som individer. I fokusgruppa blir det nevnt at deltakerne støtter hverandre på å tørre å gjøre ting for sin egen del, uten dårlig samvittighet. Blant annet har dette ført til at en av mødrene har vært på sin første feriereise uten familien på mange år. De forteller også at det å delta i gruppa gir dem økt selvtillit. En av deltakerne er nå tilbake i arbeid etter flere år utenfor arbeidslivet. Deltakelse i gruppa har gitt henne selvtillit til å søke på jobb: Man styrker seg selv. Jeg hadde ikke turt å søke jobb uten denne gruppa (Lise). Generelt gav informantene i liten grad uttrykk for negative erfaringer eller utfordringer med selvhjelpsgruppa. Dette kan være fordi de ikke opplevde mye negativt, men det kan også handle om at det er vanskeligere å fortelle om negative ting enn positive. Vi sitter likevel igjen med inntrykk av at deltakerne hovedsakelig har positive erfaringer så langt. Det som ble nevnt av utfordringer har stort sett handlet om å få tid til å delta i gruppa. I tillegg ble det å være bevisst på ting som kan være sårbart for den enkelte nevnt som en utfordring. Utdragene under er begge hentet fra første fokusgruppe: Det kan bli vanskelig praktisk å få til en gang i uka. Det kan bli en ekstra belastning fordi en vil men ikke får det til. Men det er noe en gleder seg til. At vi kommer til et punkt der alt blir veldig vanskelig, da må vi ta en timeout. Tror det er viktig at vi er åpne. Dersom noen sier noe som noen tar ille opp er det viktig at en sier fra, dersom noe blir misoppfatta. Kanskje vi skal avslutte med det hver dag? Ta en runde på slutten hver kveld. Hva sitter jeg igjen med? Kvittere ut, liksom. Har jeg en god følelse? Ved andre intervjurunde fikk vi vite at gruppa hadde løst begge disse utfordringene. Fordi det var trygghet og åpenhet til å si fra i gruppa, mente deltakerne at det ikke var fare for at noen brant inne med utsagn de fant ubehage- 17

25 lige. Når det gjelder utfordringen med tid, hadde de som nevnt begynt å møtes annenhver i stedet for hver uke. Vi ser likevel at det tidvis kan være utfordringer knyttet til gruppas sammensetning. Det at det er stort aldersspenn mellom barna og at det er mange ulike typer personer i gruppa mer og mindre utadvendte byr på utfordringer. Det kommer tydelig frem, både i fokusgruppene og i de individuelle intervjuene, at noen av deltakerne snakker mer åpent og ubesværet enn andre, og at de både tar og får mye plass i gruppa. Dette blir imidlertid i liten grad problematisert av deltakerne. I all hovedsak gir deltakerne uttrykk for at det er konsensus og solidaritet i gruppa. Et spørsmål til ettertanke, som fremtrer på bakgrunn av dette, er om det faktisk er rom for reell uenighet, uten at dette vil bryte med opplevelsen av trygghet i gruppa. Når vi spurte informantene om hvordan de så for seg selvhjelpsgruppa om et års tid, mente de fleste at den fortsatt kom til å eksistere. Alt i alt så det ut til at gruppa var langt fra en avslutningsfase ved siste intervjutidspunkt. Det var imidlertid enkeltpersoner som uttrykte at gruppa hadde mindre betydning for dem i dag enn tidligere. Hvorvidt det at enkelte slutter i gruppa vil påvirke opplevelsen av konsensus og solidaritet er et ubesvart spørsmål så langt. 5.4 Nytten av selvhjelpsgruppa i arbeidet med individuell plan Utgangspunktet for at selvhjelpsgruppa ble igangsatt var, som nevnt tidligere, et ønske om et tydeligere brukerperspektiv i arbeidet med individuell plan. Vi har derfor sett spesielt på betydningen av selvhjelpsgruppa i sammenheng med den individuelle planen. Flere av mødrene forteller at de selv er aktive i arbeidet med individuell plan. De kommer med ideer, holder oversikt og passer på. Mødrene legger frem problematikk, uttrykker behov og er barnets talerør. De forbereder seg godt til møtene og kommer med punkter som skal tas opp. En forteller at hun leser igjennom planen og protesterer dersom hun ser at det ikke vil fungere, hun prøver å få barnet synlig i planen, slik at den blir individuell, og ikke generell. En annen sier at hun tar mye ansvar og gjør en del koordinering og oppfølgingen av planen selv. Under første intervjurunde hadde flere i gruppa nylig fått utarbeidet individuell plan for sitt barn, mens andre hadde hatt plan i fra 1 til 6 år. I tilfellene hvor barnet først nylig hadde fått individuell plan, hadde mødrene derfor 18

26 ikke så mange erfaringer med dette. I andre intervjurunde hadde derimot alle rukket å gjøre seg noen erfaringer med individuell plan. Mødrenes erfaringer med individuell plan er varierende. Av positive erfaringer nevnes det at planen gjør at det går an å overlate ting som man eller må passe på, til andre. Det er særlig koordinatorfunksjonen som fremheves, som sitatet under illustrerer: Individuell plan gir trygghet på at om du ikke selv orker, så kan koordinator ta styringen. Hun avlaster og følger opp at ting blir gjort. Jeg synes det er viktig å ha en koordinator, det er enklere å forholde seg til (Lise). Det synes som om noen av mødrene deltar aktivt i planarbeidet fordi de selv ønsker det. For pårørende som selv har ressurser til det, kan det å koordinere mye selv oppleves som en positiv mulighet til medvirkning. I tilfeller der de pårørende må koordinere fordi tjenesteapparatet ikke fungerer, kan det derimot føles som en belastning. Når systemet fungerer, kan individuell plan skape økt trygghet for de pårørende ved at en koordinator kan ta styringen dersom nødvendig og sørge for at ting blir gjort: Jeg føler at jeg har en oppfølging hvis noe skulle skje. Og når han blir eldre. Støtten er viktigst (Ingrid). En annen informant uttrykker at den individuelle planen hjelper de som jobber med barnet både til å se hele barnet, og barnets hverdag i sin helhet. Samtidig opplever noen av de pårørende at enkelte instanser har liten tid til oppfølging og flere nevner at det særlig gjelder skolen. Noen har også opplevd at koordinator ikke har fungert. En del av deltakerne hadde vanskelig for å se noen sammenheng i det hele tatt mellom selvhjelpsgruppa og planen. Jeg ser ikke den linken i det hele tatt (Nina). Det er litt tidlig å si noe om (Lise). De erfaringene disse pårørende har med individuell plan, samsvarer i stor grad med annen forskning på pårørende og brukeres erfaringer (Nilsen og Jensen 2010; Kvamme et al. 2010). Der hvor samarbeidet rundt planen fungerer, kan den være til stor nytte i brukerens hverdag. Men det er også mange 19

27 utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid og koordinatorenes kompetanse og ressurser. Det kommer imidlertid tydelig frem, særlig i andre intervjurunde, at selvhjelpsgruppa som forum bidrar med tips og råd i forhold til individuell plan. Jeg har kunnet snakke med de andre om hva IP er og hva vi kan eller ikke kan forvente. Det har bidratt til å styrke meg som mor (Kari) Ja, den har bidratt til en vet mer om barnets rettigheter. Fordi det er så forutsigbart [rammene rundt individuell plan], finner en fort ut om det funker eller ikke. Vi sammenligner litt hva som er viktig å ha med i planen når barnet er i den og den alderen (Lise). Den har ikke bidratt i første omgang, men hvis jeg lurer på noe, er det et sted jeg kan søke råd, et sted med masse kompetanse (Eva). For andre har gruppa også i andre intervjurunde lite å si for arbeidet med individuell plan: Den har ikke betydd så mye konkret. IP en var godt i gang da vi begynte med selvhjelpsgruppa (Janne). Dersom de pårørende har mye erfaring med individuell plan allerede, er det ikke sikkert at de har samme behov for råd og informasjon. Samtidig kan de som har mer erfaring gi nyttige tips til andre med mindre erfaring. Både den første og den andre intervjurunden viste at det ikke først og fremst er den individuelle planen som er årsaken til at deltakerne ønsker å delta i selvhjelpsgruppa. De har blitt rekruttert til gruppa på grunn av individuell plan, men individuell plan er ikke deltakernes sterkeste motivasjon for å være med i gruppa. Likevel utelukker det ikke at selvhjelpsgruppa har en nytteverdi i forhold til individuell plan. Individuell plan er et tema som dukker opp som en del av samtalen, og gruppa fungerer som et forum hvor det er mulig å spørre om råd i forhold til individuell plan. Individuell plan er med andre ord et av mange tema som det snakkes naturlig om i gruppa fordi det angår deltakernes hverdag. Det er også enkelte som mener at dersom gruppa kan styrke deltakerne som individer, kan det også bidra til å styrke dem i arbeidet med individuell plan, som dette utdraget fra den andre fokusgruppen vitner om: 20

28 Hvis vi ikke kommer[på møter om individuell plan] som et slakt og Uff jeg er en dårlig mor Hvis vi blir styrket og selvbevisste så vil det jo være til det beste for barnet. Det å tørre å stille krav, og i forhold til det å være tidlig ute. Grunnen til at vi har barn med individuell plan er jo fordi de trenger at det er noen som står bak dem. Sitatet ovenfor synliggjør at gruppa kan bidra til å styrke deltakerne i deres rolle som pårørende. På den måten har selvhjelpsarbeidet en indirekte betydning for å fremme brukerperspektivet i arbeidet med individuell plan. 21

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper

Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, februar 2009 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Åpent igangsetterkurs. Ålesund. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16.

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Åpent igangsetterkurs. Ålesund. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16. Dag 2 Åpent igangsetterkurs Ålesund Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16. oktober 2007 1 Tanker og refleksjoner siden i går? 2 1 Selvhjelp definisjon II Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Selvhjelp en innføring

Selvhjelp en innføring Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? SELVHJELP NORGE Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo 12. og 13. mars 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, november 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, november 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, november 2008 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer