Spesifikke språkvansker

Spesifikke språkvansker Unni Espenakk Bredtvet kompetansesenter 1

Kommunikasjon er selve kjernen i all sosial interaksjon!! Kommunikasjonsvansker/språkvansker innebærer ofte: Isolasjon På siden av sosiale settinger Lite tilgang på venner Ubehag Å løpe etter trikken hele dagen Mange barn med språkvansker sliter med å finne seg til rette i livet, fordi de ofte har en vanske som både de selv og omgivelsene vet lite om 2

Språkvansker kan fremst som diffuse - og er et usynlig handikap Vanskene starter ofte som en språklig forsinkelse, og kan forbli uidentifisert til langt opp i skolealder Symptombehandling uheldig - eks. artikulasjon, atferd, vansker med konsentrasjon etc Barn med språkvansker henger ikke med i svingene ting går for fort Beskjeder og undervisning glipper stadig og man må se på sidemannen og herme 3

Forebygging og tidlig innsats er et nasjonalt mål. Skal målet nås må barn med språkproblemer oppdages tidligere enn det gjøres i dag Språkutviklingen er grunnlaget for utvikling av kognitive ferdigheter og sosial og emosjonell utvikling (Gallagher 1999, Conti-Ramsden & Botting 2004) Forskning viser at det er stor sammenheng mellom språklige ferdigheter i førskolealder og senere skolefaglig utvikling (Snowling m.fl. 2000, Bishop & Adams 1990) 4

Situasjonsavhengig forståelse i tidlig alder Hvordan observere og dokumentere språkforståelsen? Risikotegn at språkforståelse er dårlig ved 2 års alder Ordforråd hos 3 åringer korrelerer signifikant med leseferdigheter ved 16 år (Biemiller 2001, Frost 2005) Språkforståelsen ved 2 år henger sammen med leseferdighetene i 9 10 års alder (Hagtvet m.fl. 1999) Mange barn er forsinket i språkutviklingen i førskolelader opptil 10-15% av alle barn hevder Beichtman m. fl. (1986) de fleste vokser forsinkelsen av seg, mens andre ikke 5

Variasjonen i språkutviklingen er stor, og barn utvikler seg i ulikt tempo Likevel er det viktig at fagpersonene kjenner til milepælene hva er normalt for en 2 åring kontra en 3-4 åring? Språkforsinkelse som fortsetter utover 4-5 års alder: har ofte dårligere prognose og vanskene fortsetter oppover i voksen alder. Kan være signal på en underliggende spesifikk språkvanske med skriftspråklige vansker som følgevanske (Bishop 1997) 6

Hva gjør vi når barnet. Ikke babler som forventet Sier de første ord senere enn jevnaldrende Er vanskelig for omgivelsene å forstå Har vansker med å lære seg nye ord Har vansker med å finne ord Har mangelfull og nedsatt språkforståelse Er passiv i språklige situasjoner (Nettelbladt & Salameh 2007) 7

Man skiller mellom 1. Språkforsinkelser som retter seg av seg selv, eller etter at man har satt i gang generell språkstimulering 2. Språkvansker, sammen med andre diagnoser, som mental retardasjon, syndromer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser etc. 3. Spesifikke språkvansker (SSV) (SLI Specific Language Impairment) 8

Spesifikke språkvansker Spesifikke språkvansker forekommer hos 5-7 % av alle barn (Leonard 1998, Law m. fl. 2003) Alvorlighetsgraden varierer Forholdet gutt jente er ca 3:1 (Robinson 1987) Forsiktig med å stille sikker diagnose i tidlig alder, da vanskelig å forutsi hvordan forsinkelsen utvikler seg Barn med denne diagnosen sliter med språket uten at de ovennevnte vanskene er identifisert og språkvanskene opptrer som oftest uventet ut fra barnets øvrige fungering 9

Diagnosen Spesifikke språkvansker settes ofte når: Barnets språkutvikling er vesentlig forsinket i forhold til jevnaldrende; stort sprik mellom kronologiske alder og språklig funksjonsalder Språkvanskene er det primære problemet Barnet har vansker med å forstå og produsere språk Barnets utvikling på andre områder er relativt upåvirket av språkproblemene (Leonard 1998) 10

Hvorfor viktig å være obs på følgende.. Har vansker med å oppfatte felles beskjeder Glemmer fort hva ting heter Klarer ikke å følge med i samlingstunden Liker ikke å bli lest for Problemer med å lære nye ord og har lite ordforråd for alderen Uttaleproblemer (dutt/gutt), grammatikk (bok/boker) og vansker med setningsdannelse Bruker mye kroppsspråket for å forklare seg Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte Leker ofte med yngre barn, vansker med å forstå regler i lek Gir korte og mangelfulle svar på henvendelser, svarer ofte ja, for sikkerhetsskyld (Fritt etter Nelson 1993) Disse momentene er tidlige kjennetegn på spesifikke språkvansker, og kan være vanskelig å identifisere ved en tilfeldig observasjon 11

Hva kan inkluderes i SSV? Språklige ferdigheter: resultater på språktest minst - 1,25 sd under gjennomsnittet eller mindre Nonverbal IQ: Hørsel: normal utførings - IQ på 85 eller høyere Nevrologiske dysfunksjoner: ingen tegn til epileptiske anfall, cerebral parese, hjerneskade, ingen medisiner for å kontrollere epileptiske anfall Taleapparatet: ingen avvik Munnmotorisk problem: passerer screeningtester på aldersadekvate nivåer Sosial interaksjon: ingen symptom på gjennomgripende utviklingsforstyrrelser med henhold til interaksjon og sosialt samspill 12

Kriteriene innebærer at SSV diagnosen ikke kan kombineres med andre funksjonshemninger Komorbiditet - SSV kan opptre sammen med andre diagnoser Ett kriterium for diagnosen SSV er at man skårer mer enn -1,25 SD under gjennomsnittet på språktester. Dette er resultater som er vesentlig under det en forventer av jevnaldrende Være forsiktig å bruke nonverbal IQ som et kriterium for barn med SSV, fordi språkproblemene kan virke inn på testresultatet på måter man ikke har oversikt over (Språkveilederen 2007) 13

Årsaker. Arv. Opptil 40-70% av barn med SSV har minst et annet familiemedlem med språkvansker og/eller lese- og skrivevansker (Nettelbladt m.fl. 2007, Tallal m.fl. 2001) Sannsynligvis flere årsaker til SSV - flere faktorer. Viktig å undersøke disse faktorene nærmere og man har forsøkt å utarbeide markører som kan indikere SSV 14

Tre markører for SSV som er studert (Lian og Ottem 2007) 1. Evne til nonord - repetisjon. Barn med språkvansker skårer ofte dårlig på denne type tester, pga svikt i den fonologiske løkken. Svikten gjør det vanskelig å lære nye ord gjennom hele livet, og spesielt ett nytt språk 2. Informasjonsbehandling av lydsekvenser For å oppfatte ordet riktig må vi skille lydene og i tillegg huske rekkefølgen av dem. Barn med SSV har ofte vansker med dette 3. Semantisk priming. = en metode for aktivering av bestemte begreper. Forutsetter at ord og begreper er forbundet i semantiske nettverk, der aktivering av ett begrep, gjør det lettere å oppfatte andre assosierte eller nærliggende begreper (eks. elev lærer) 15

Problemer med de nevnte markørene kan bety prosesseringsvansker Verdien av markørene avtar med alder, men likevel viktig å innlemme i en utredning av SSV I utredning av SSV er 20 spm og språkferdigheter også viktig, i tillegg til Språk 6-16 En studie viste at Setningsrepetisjon var den som skilte best kunne identifisere 90% av barn med SSV (Conti Ramsdaen 2001, i ibid) 16

Lav arbeidsminnekapasitet kan føre til at barn overbelaster arbeidsminnet, og bidra til at: Barnet blir trett og ukonsentrert Barnet får vansker med å ferdigstille et produkt/oppgave, noe som kan føre til at ny informasjon ikke lagres i langtidsminnet Barnet får problemer med å lære seg nye ord og glemmer ofte hva ord betyr 17

Eksklusjonskriterier - diagnosemanualer Eksklusjonskriterier for å utelukke kjente årsaker Diskrepans knyttet til verbal / nonverbal ICD-10: ekspressive og impressive språkforstyrrelser (1996) DSM-IV: vektlegger utviklingsforskjeller (1994) Inklusjonskriterier ICF: fokuserer på fungering og deltakelse i samfunnet (2004) Kritikk skillet ekspressiv/ impressiv 18

Vansker med semantikk Kan være problemer med å: Tilegne seg begrepers innhold og å lagre dem i leksikon, fordi mange kun klarer å huske og bearbeide lydsekvenser på to tre lyder Å forstå ord, bruke ord og å hente fram igjen de ordene de vil bruke ; ordletingsvansker Ordletingsvansker kan henge sammen med upresis lagring av den lydmessige formen av et ord i hjernen, eller uhensiktsmessig lagring av ord og begreper Kommer til uttrykk både på ulike måter og berører både forståelse og produksjon av språk 19

Vansker med grammatikk (morfologi og syntaks) Grammatiske vansker betyr vansker med å tilegne seg morfologien og syntaksen i det språket de vokser opp med, som: Skillet entall/flertall Pronomen jeg, du, han, hun, de, seg Bøying av verb mann/menn, bok/boker etc Gradbøying av adjektiv mye, mer, mest Preposisjoner De fleste barn med spesifikke språkvansker er forsinket i sin morfologiske utvikling Vansker med ordrekkefølgen, hvorfor han tok ikke alle?, Per ikke leste bok. 20

Vansker med fonologi Barn med fonologiske vansker har vanligvis normale kognitive ferdigheter og evne til å imitere de fleste lyder Fonologiske vansker er ofte en del av en spesifikk språkvanske Fonologiske vansker skyldes ikke artikulasjonsvansker pga svak munnmotorikk Barna mestrer oftest å produsere språklyden(e), men kan ha vansker med å oppfatte kontraster mellom lyder (t-k, f-t) Barna har mer fokus på språkets innholdsside enn på språkets formside 21

Kartleggingsrutiner bør etableres i hele tiltakskjeden fra helsestasjonen, barnehagen og oppover i skolen slik at barn som strever med språket blir identifisert og får tilbud om oppfølging så tidlig som mulig SPRÅKPAKKEN som var en nasjonal satsning på kompetanseheving hadde hele tiltakskjeden som fokus, fra helsestasjon til videregående skole - og var et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet, StatpedVest, Institutt for spesialpedagogikk, UiO og Lesesenteret. Prosjektsamarbeidet resulterte nasjonal kompetanseheving om språkutvikling, språkvansker og språkrelaterte lesevansker Språkveilederen og DVD Språkløftet Nordisk konferanse i 2007 22

- Systematiske kartleggingsverktøy for Helsestasjonen - Helsestasjonen er pålagt å observere barns språk, spesielt på to - og fire års konsultasjonen SATS (Screening av Toåringers Språk) Språk 4 (Språkobservasjon ved 4 års kontrollen) 23

St.meld. 23 (2007-2008), St. meld 41 (2008-2009) og Rammeplanen (2006) fremhever barnehagens ansvar for å tilrettelegge for god språkutvikling De fleste barn går i barnehage og således er det gode muligheter for å identifisere alle barn som strever med språket sitt Observasjonsmetoden TRAS, kan benyttes for å følge språkutviklingen 24

Hvilke tilnærminger kan fungere? Hvordan bli en ORDMESTER? Har du hørt ordet. før? Vet du noe om.? Hvordan kan vi lære nye ord/mer om ord? Hvilke lyder er det i? Hva kan. bety? Nå skal vi lære mer om. (Parsons, Law m.fl. 2005, Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment) 25

Dagens ord er. Tenk på lyd: Rimer på Begynner på.. Antall stavelser. Tenk på mening: hatt 26

Nam prosjektet Utgangspunkt var dårlige leseferdigheter i kommunen Opptil 20% spesialundervisning i skolen Ca. 2-5 % i barnehagen Ansatte i barnehage, helsestasjon og skole deltok på kompetansehevingsprogrammet SPRÅKPAKKEN (5 dager) Lesekurs Kurs i IKT Veiledning Prekartlegging av alle barn (SATS og Språk 4, TRAS. 20 spm, leseprøver) Intensiv periode med systematisk begrepsopplæring Postkartlegging med samme prøver, etter perioden med begrepsundervisning Data viser at det har skjedd forbedring på alle nivåer hos barn/elever, stor generaliseringseffekt Spørreskjema til ansatte viser en stor grad av kompetanseheving og bevisstgjøring på arbeidsmåter 27

Litteraturhenvisning Conti-Ramsden, G. & Botting, N. (2004). Social difficulties and victimization in children with SLI at 11 years of age. J.Speech Lang Hear.Res., 47, 145-161. Espenakk, U. m.fl. (2007): Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter Espenakk, U. m.fl. (2003): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling Beichtman, m.fl.(1986): Prevalence of Speech and Language disorders in 5:0 year old children in Ottawa-Carleton Region. Journal of Speech and Hearing Disorders, 51, 98-110. Bishop, D. V. M. (1997). Uncommon understanding. Development and disorders of language comprehension in children. Hove: Psychology Press. Bishop, D. V., Bishop, S. J., Bright, P., James, C., Delaney, T., & Tallal, P. (1999). Different origin of auditory and phonological processing problems in children with language impairment: evidence from a twin study. J.Speech Lang Hear.Res., 42, 155-168. Gallagher, T. M. (1999). Interrelationships among Children's Language, Behavior, and Emotional Problems. Topics in Language Disorders, 19, 1-15. Gathercole, S. & Baddeley, A. (1990). Phonological memory deficits in language disordered children: Is there a causal connection? J.Mem.Lang., 29, 336-360. Johnston, J. R. (1994). Cognitive abilities of children with language impairment. In M.L.Rice & R. V. Watkins (Eds.), Specific language impairments in children (pp. 107-123). Baltimore: P.H. Brookes Pub. 28

Lian, A, og Ottem, E. (2007): Spesifikke språkvansker hos barn og unge. I Skolepsykologi nr. 4 Leonard, L.B. (1998). Children with specific language impairment. Cambridge, Mass: Mit Press Law, J., Garrett, Z., & Nye, C. (2003). Speech and language therapy interventions for children with primary speech and language delay or disorder. Cochrane.Database.Syst.Rev., CD004110. Nelson, N. W. (1993). Childhood language disorders in context infancy through adolescence. Boston: Allyn & Bacon. Nettelbladt, u. & Salameh, E:K (2007): Språkstørning hos barn. I Språkutveckling och Språkstørning hos barn. Studentlitteratur Nettelbladt, U., Håkansson, G., & Salameh, E.-K. (2007). Specifik intervention av fonologi, grammatik och lexikon. In U.Nettelbladt & E. K. Salameh (Eds.), Språkutveckling och språkstörning, Del 1, Fonologi, grammatik, lexikon (pp. 289-309). Lund: Studentlitteratur. Robinson, R. J. (1987). The causes of language disorder: Introduction and overview. In Paper presented at the first International Symposium on Specific Speech and Language disorders in Children. Snowling, M., Bishop, D. V., & Stothard, S. E. (2000). Is preschool language impairment a risk factor for dyslexia in adolescence? J.Child Psychol.Psychiatry, 41, 587-600 Tallal, P., Hirsch, L. S., Realpe-Bonilla, T., Miller, S., Brzustowicz, L. M., Bartlett, C. et al. (2001). Familial aggregation in specific language impairment. J.Speech Lang Hear.Res., 44, 1172-1182. 29