Spesifikke språkvansker. Lill-May R. Henriksdatter, logoped v/habilitering, UNN Harstad. Presentasjon i forbindelse med ReHabuka 2015

Transkript

1 Spesifikke språkvansker Lill-May R. Henriksdatter, logoped v/habilitering, UNN Harstad. Presentasjon i forbindelse med ReHabuka 2015 ReHabuka

2 Spesifikke språkvansker fra teori og praksis Variert teoretisk utgangspunkt, men hovedsakelig boken Språkvansker, Bele, Irene Velsvik(red.), Cappelen Akademisk forlag, Bele har medforfattere som Turid Helland, Karstein Hundeide, Arild Lian, Solveig-Alma Halaas Lyster, Ernst Ottem, Kjetil Rommetveit, Ragnar Rommetveit, Per Koren Solvang og Astri Heen Wold. Praktisk utgangspunkt i egen 20-årige kliniske praksis og jobbing. I ulike perioder jobbet med gruppen barn, unge og voksne med bl.a. spesifikke språkvansker i barnehage, skole, PPT, Voksenopplæring og Habiliteringstjeneste for barn og voksne. ReHabuka

3 Spesifikke språkvansker the hidden problem Vanskene blir ofte kartlagt, påvist og tatt på alvor for sent. En begrenset kognitiv funksjonssvikt som vanligvis ikke registreres i helsepolitisk sammenheng, og som er lite kjent, til tross for at mange har vansker med å mestre ulike sider ved livet på grunn av store vansker med både språkforståelse og bruk av språk. Vanskene blir spesielt uttalte når kravene til kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, resonnering og språk øker -når det generelle læringstrykket øker. Vanskene vedvarer inn i voksenlivet, med direkte konsekvenser for læring, utdanning, yrkesvalg, sosial fungering og psykisk helse. Ikke en heterogen gruppe vanskene varierer i kompleksitet og omfang krever individuell kartlegging og tilrettelegging. (Bele(red.) 2008) ReHabuka

4 Spesifikke språkvansker(ssv) Definisjon: Vanligvis definerer man SSV ut i fra et sett med inklusjons- og ekslusjonskriterier. Dette er personer som har en forstyrrelse i de normale mønstrene for språktilegnelse helt fra de tidligste utviklingsstadier. De gjør det dårlig på standardiserte språktester, og de gjør det ofte bedre på ikke-språklige prøver. Den avvikende utviklingen kan ikke spores tilbake til sansedefekter, psykisk utviklingshemming, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, miljøfaktorer, avvik i taleapparatet eller direkte nevrologiske avvik. (Bele(red.) 2008). ReHabuka

5 SSV -Forekomst Ulike undersøkelser viser: ar og mangeartet etiologi, og en sterk avelighetsfakt 10-15% av alle barn i Norge har en forsinket språkutvikling i førskolealderen. 5-7% av disse barna regnes for å ha en spesifikk språkvanske. SSV forekommer 3 ganger så ofte hos gutter som hos jenter. Opp mot 90% av disse er i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker % av dem står i fare for å utvikle psykiske problemer. 73% av førskolebarn med språkvansker, har fortsatt språkvansker ved 19 års alder(johnson et al,1999). Studier har vist at 2/3 av familiemedlemmer til barn med SSV har språkvansker. Enighet om en sterk arvelighetsfaktor, samtidig som tidlig intervensjon og hjelpetiltak i miljøet gjennom forskning viser å ha en positiv effekt. (Bele(red.)2008). ReHabuka

6 SSV -Årsaker Ulike teorier gir ulike årsaksforklaringer og mulige markører for SSV: Nedsatt evne til fonologisk prosessering, altså til å oppfatte små lydmessige detaljer i språket(tallals teori om perseptuell svikt, 1976). For å oppfatte ordet riktig må vi skille lydene og i tillegg huske rekkefølgen av dem. Barn med SSV kan ha vansker med dette(lian og Ottem 2007). Svikt i verbalt arbeidsminne: En svikt i det fonologiske korttidsminnet(i den fonologiske løkkens kapasitet) gjør at man ikke klarer å holde fast ved det man hører lenge nok til å motta, bearbeide/forstå og lagre det(baddeleys teori, 2003). Barn med SSV har ofte en dårlig evne til nonord-repetisjon, p.g.a. svikt i den fonologiske løkken. Svikten gjør det vanskelig å lære nye ord gjennom hele livet, og spesielt vanskelig blir det å lære ett nytt språk(lian og Ottem 2007). Generelt nedsatt evne til språklig prosessering: Evnen til å produsere, bearbeide og tolke språklig informasjon er generelt nedsatt fra tidlig utviklingsalder. Dette påvirker i sin tur fonologisk bevissthet, verbal arbeidsminnekapasitet m.m.(hulme og Roodenrys teori, 1995). Problemer med semantisk priming : Metode for aktivering av begreper i semantiske nettverk. Gir rot i leksikon, og sees gjennom ordleting og unøyaktig bruk av ord (Lian og Ottem 2007). (Bele(red.) 2008) og (Espenakk, 2010) I praksis opplever jeg at alle disse teoriene kan passe, men i ulike saker. ReHabuka

7 SSV gruppe med hovedvekt fonologiske vansker Barn som har problemer med å tilegne seg språklydsystemet. De har problemer med å oppfatte språklyder riktig, diskriminere mellom språklyder og med å uttale språklydene riktig. De kan derfor være svært vanskelige å forstå. Får som regel fonologien på plass i løpet av tidlig skolealder. Gode prognoser, men overhyppighet av dyslektiske vansker. Typisk for denne gruppen er at mange ivaretas godt i PP-tjeneste og skole. De har god nytte av lese og skriveteknologiske hjelpemidler slik som lydbøker; tale til tekst-funksjoner; rettskrivnings og ordforslagsprogrammer, opplesning av spørsmål til prøver og muntlig besvarelse i stedet for skriftlig på prøver/eksamener. Trolig er det denne gruppen vår statsminister Erna snakket om når hun tidligere slo et slag for hjelp til dyslektikerne i skolen. Den gruppen som klarer alt like bra som andre bare de får tilrettelegging i forhold til lesing og skriving. Gruppen fortjener fokus for sine vansker. Men det er ikke denne gruppen som blir henvist til Habiliteringstjenesten. ReHabuka

8 SSV gruppe med hovedvekt ekspressive vansker Ekspressive vansker gir større vansker enn hos de med fonologiske vansker. Har problemer med hele språksystemet, også språklydene. Har vansker med å tilegne seg bøyningssystemet og syntaksen, og har som oftest et begrenset ord og begrepsvokabular. Store individuelle forskjeller, men produksjon av språk er hovedvansken. Ofte lite verbale. Uttrykker seg i korte setninger eller med enstavelsesord. Vansker med den indre dialogen med å verbalt tenke, planlegge, organisere og ta egne valg. Leter etter ord og uttrykker frustrasjon over å ikke få sagt det de egentlig mener. Resultat på språkforståelsesprøver innenfor normalen. Gir uttrykk for å lese og forstå greit hvis de får lese inni seg. Høytlesning og produksjon av tekst er ofte problematisk. ReHabuka

9 Forts. ekspressive vansker De som blir henvist til Habiliteringstjenesten tror ofte selv at det må være noe galt med hodet deres, og omgivelsene støtter dem ofte i dette. Er gjerne grovt undervurdert av omgivelsene sine i form av at de ikke har mer å fare med (kognitivt) enn det de klarer å uttrykke verbalt. Mangel på forståelse for vanskene hos personen selv og i omgivelsene kan føre til sosial utrygghet og tilbaketrekking. Plutselige raseriutbrudd og episoder med selvforakt/selvskading kan forekomme. God effekt av visuell støtte i innlæring og når de skal uttrykke seg, gjerne i form av kjent ord/bilde som startere ques for å komme i gang. Noen har god effekt av lydbøker, andre leser fint selv. Stort behov for hjelp til tekstproduksjon avkrysningsoppgaver og svar på konkrete spørsmål for å vise forståelse til innhold i læringstekst anbefales. Det samme gjelder å få vise sammendrag av læring i form av video/-bildepresentasjoner. Muntlige fremlegg bør være korte og type lært utenat. Skriftlig og muntlig prøveform er like vanskelige, og bør tilrettelegges i form av støtte som nevnt ovenfor. ReHabuka

10 SSV gruppe med hovedvekt reseptive, men også med betydelige ekspressive vansker Den mest alvorlige formen for spesifikke språkvansker. Både problemer med å forstå hva andre sier og problemer med å uttrykke seg. Dette er ofte språkforståelses- og språkproduksjonsproblemer som varer livet ut. Denne gruppen blir ofte, gjerne i voksen alder, henvist Habiliteringstjenesten, med mistanke om uoppdaget psykisk utviklingshemming eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. ReHabuka

11 Forts. reseptive/ekspressive vansker Vanlige problemer: Vansker med uttale, grammatikk, setningsdannelse. Begrenset ordforråd, begrepsvansker. Husker ikke hva ting/ord heter, glemmer. Oppfatter ikke beskjeder. Forstår ikke reglene i lek/spill/aktiviteter/jobb. Foretrekker å være sammen med yngre/eldre, ikke jevnaldrende. Liker ikke å lese, eller lytte til historier. Foretrekker «se -og gjøre-ting». Blir gruppas «klovn/bajas» eller passiv. Strever med oppmerksomhet/konsentrasjon, utholdenhet i språklig akt. Virker rigid og kan mangle fleksibilitet i situasjoner. ReHabuka

12 SSV -Tiltak for gruppen reseptive/ekspressive språkvansker Individuell tilpasning som for alle våre målgrupper. Behov for språklig bevisstgjøring -lære begreper og bruken av dem. Hjelp til å forstå hva som skjer rundt dem gjennom en godt strukturert hverdag(bruk av ASK). Tilgang på en støtte i form av en person/personer som kjenner dem og vet og kan forklare -en trygg relasjon. Har som regel stor nytte av visuell støtte(bruk av ASK) Er avhengige av spesiell tilrettelegging i utdanning, jobb og på fritiden for å kunne fungere selvstendig -andre må tilpasse sin språkbruk+bruk av ASK og lese -og skriveteknologiske hjelpemidler. Rettigheter ved eksamener. Trenger mer tid og mange repetisjoner ved språklig læring. Trenger en støtte for hukommelsen(bruk av ASK) ReHabuka

13 Kognitive vansker som kan sees ved reseptive/ekspressive språkvansker -Problemer med selvregulering og kognitiv fleksibilitet -et benyttet begrep for selvregulering i nevrokognitivt perspektiv er eksekutive funksjoner, som beskriver sentrale mentale prosesser relatert til handlingene våre. Det å formulere mål for seg selv og ha en strategi eller plan for å nå et mål står sentralt. -Læring og selvregulering gjennom «indre dialog» er vanskelig for ungdommer/unge voksne med SSV som skal utvikle selvstendighet. Særlig fører vansker med episodisk minne, det intuitive minnet som er relatert til personlige hendelser knyttet til tid og rom, til vansker med for eksempel å huske beskjeder og avtaler. Det å orientere seg i tid utenom daglige rutiner kan også være svært vanskelig for mange. -Personer med språkvansker som i WISC-R hadde markert forskjell mellom sin gode perseptuelle organisasjonsevne og et spesifikt problem med de kognitive prosesser som inngår i faktoren Frihet fra Distraherbarhet, synes å være spesielt disponert for psykiske problemer. Frihet fra Distraherbarhet:regning, tallhukommelse og koding. Dette regnes som strukturelt komplekse verbale tester, som er sentrale i flere eksekutive -og arbeidsminne-prosesser. Misforhold i kognitiv profil er en risikofaktor i forhold til psykiske helseproblemer (Ottem m.fl.,2002). ReHabuka

14 Kognitive vansker som kan sees ved reseptive/ekspressive vansker I praksis ser vi ofte at pasienter med denne typen språkvansker i tillegg har vansker med arbeidsminne, prosesseringshastighet og evne til delt oppmerksomhet. Noen av disse pasientene har ADHD eller ADD. Mange har med seg dysleksidiagnose fra PP-systemet. Flere av dem har vært utredet i forhold til en diagnose innen autismespekteret. Flere har problemer med å planlegge og organisere livet sitt. Mange har fått hjelpemidler i forhold til kommunikasjon og kognisjon som de ikke mestrer eller har behov for. ReHabuka

15 SSV gruppe med hovedvekt pragmatiske språkvansker Pragmatiske språkvansker: For noen utgjør semantiskpragmatiske språkvansker en vesentlig del av språkvanskene. Personen har problemer med å bruke sitt ellers aldersadekvate og grammatisk riktige språk i hverdagen, og har en nedsatt evne til å tilpasse seg den språklige settingen. Er synlig i hverdagssituasjoner og i samtale over tid, og kommer sjelden frem i strukturerte testsituasjoner. Ikke en spesifikk vanske vi ofte ser alene i Hab.tjenesten, men sees ofte som språkvansker som er en del av autismespektervansker. ReHabuka

16 SSV et spekter av vansker? I språkkartleggingen CCC-2 -Children Communikcation Checklist, second ed., 2003, med norsk versjon sin manual fra 2011 kan man lese: Forskning støtter et mer dimensjonalt perspektiv med et helt spekter av vansker, med typiske spesifikke språkvansker på den ene siden av en akse og klassisk autisme på den andre. Mange har mønstre av vansker som ligger mellom disse to ytterpunktene. Den norske versjonen av CCC-2 kom som en del av Wenche A. Hellands doktorgradsavhandling: Communication difficulties in children identified with psychiatric problems, Psyk.fak.UiB og Uni Helse, Helland undersøkte kommunikasjon hos ulike grupper barn med psykiatriske vansker, bl.a. barn med ADHD og Asperger syndrom(as), vurdert opp mot barn med normalutvikling. Hovedfunnene var at kommunikasjonsvansker forekom oftere hos barna med psykiatriske vansker enn hos barna med normalutvikling. Helland gjorde også en studie(helland 2014) som undersøkte hvordan barn med AS og SSV skiller seg fra hverandre med hensyn til språkvansker og autismespektersymptomer. Her fant hun blant annet ut at AS og SSV kan opptre sammen og overlappe hverandre som diagnoser, og at det derfor er viktig å kartlegge disse både for språkvansker og autismesymptomer. Spesielt overraskende var det at alle barna i AS-gruppen fikk påvist klinisk signifikante språkvansker på lik linje med barn med SSV. ReHabuka

17 SSV -Diagnoser i ICD-10 F 80 Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk. F 80.0 Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse F 80.1 Ekspressiv språkforstyrrelse F 80.2 Impressiv språkforstyrrelse (F 80.8 og F 80.9 annen spesifisert og uspesifisert ) (ICD-10: The International Classification of Mental and Behavior Disorders, 1993) I ICD-10 ekskluderer det å kunne ha autisme, psykisk utviklingshemming, sansedefekter, nevrologiske tilstander eller problemer som skyldes miljøet hvis man gir en språkforstyrrelsesdiagnose. Ledsages ofte av lese- og skrivevansker, kontakt -og atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser ReHabuka

18 SSV Diagnoser i DSM-V I DSM-V brukes nå kommunikasjonsvansker som overordnet begrep for flere diagnose-undergrupper med språkvansker, hvorav en av gruppene er spesifikke språkvansker, slik vi kjenner det definert. Språkvansker som hovedvanske, men hvor en ser andre vansker, eller språkvansker sidestilt med andre typer vansker(komorbide tilstander) er blitt en egen diagnosegruppe i DSM-V. (DSM-V: Dagnostic and Statistical manual of Mental disorders, 5th ed., 2013.) ICD-11 forventes når den kommer i 2017 å bli litt mer lik DSM-V når det gjelder språkforstyrrelsesdiagnoser. I praksis oppleves behov for en justering i forhold til diagnoser i ICD- 11 som det som er gjort i DSM-V. ReHabuka

19 SSV -Forskning/prognoser Det Bornholmske språkprosjektet gjennomført fra 1985 ved å følge 500 barn fra de var tre til de var 16 år, viste en dramatisk virkelighet: Allerede ved 3-års alder hadde noen barn opparbeidet seg et ordforråd, setninger og språkforståelse som var fem ganger større enn hos jevnaldrende barn. Gapet fra de første leveårene forsvant ikke, men holdt seg konstant gjennom barnehage og skole. Barna som var de språklig svakeste som 3-åringer, var også de svakeste som 16-åringer. Resultat i Norge: Tidlig innsats i fokus. Utarbeidelse av TRAS og Stortingsmelding 16, «Og ingen sto igjen..» kom, med særlig fokus på språktiltak. ReHabuka

20 SSV -Forskning/prognoser Fra Stortingsmelding 16, «Og ingen sto igjen..»: Fremmer læring: God språkutvikling sosial utvikling/gode leseferdigheter motivasjon for å lære fag/mestring God faglig utvikling i grunnskolen fullføring i vdg. opplæring samfunnsdeltakelse/læringsrike jobber og videreutd. Hemmer læring: Forsinket språkutvikling Atferdsvansker/Lesevansker svak motivasjon i fag/nederlag skulk/svak faglig utv. frafall i vdg. opplæring utstøting til trygd/læringsfattige jobber. ReHabuka

21 SSV Språklig undersøkelse Utviklingshistorie -samtale om språklig historikk spesielt. Testing med standardiserte språktester: BPVS, TROG-2, Språk 6-16, CCC-2, Reynells språktest, 20 spørsmål om språkferdigheter, EVA-screening o.s.v.. Resultat sammenlignes med skårer på generelle kognitive evnetester. Kartlegging/kvalitativ analyse av språk i bruk -kommunikative ferdigheter. Arbeidsprøven/Pragmatisk profil: Vurdering av spontan tale, lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet. Vurdering av selvhjelpsferdigheter i hverdagen. Sjekk av hørsel og syn. Vurdering psykisk helse(obs! selvutfyllende skjemaer) ReHabuka

22 Habiliteringens rolle overfor personer med SSV Store språk- og kommunikasjonsvansker og sammensatte vansker -er i vår målgruppe -de har kognitive funksjonsnedsettelser. Rett diagnose for å gi rett hjelp! Tidlig intervensjon gir best prognose. Kompetanse -personene selv og deres støttepersoner opplever å ikke bli tatt alvorlig -vi må spre kompetanse gjennom veiledning pasient, foresatte, fastlege og andre nærpersoner rundt pasienten(miniseminar, støttesamtaler, rådgivning/veiledning). Behov også etter 18 år! Kompetansespredning innen spesialisthelsetjenesten: Være bevisst denne pasientgruppen når de kommer på sykehuset for andre tjenester. For eksempel sikre at de med SSV forstår viktig helseinformasjon, og det å vite om SSV når man skal vurdere ervervede språkvansker etter hjerneslag eller traumatisk hodeskade. UNN har intensjonsavtale med Statped, og kan be PP-tjeneste henvise dit for å få mer spesifikke råd/ veiledning i forhold til tiltak som gjelder opplæring. Tjenesteytere(støttekontakt, i bolig, NAV, jobb) rundt pasienten har et stort behov for veiledning - «uforståelig, bare språkvansker -han skulle kunne ta vare på seg selv/forstå ting og gjøre ting selv. Han må jo være psykisk utviklingshemmet!». Samarbeide/veilede ift IP og delta i ansvarsgrupper ved behov. ReHabuka

23 Litteratur/referanser -Språkvansker, Bele, Irene Velsvik(red.), Cappelen Akademisk forlag, «Språkvansker og Psykisk Helse» av Ottem m.flere, Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, 2002, nr.02-03( -Stortingsmelding nr. 16, «Og ingen sto igjen...», Det kongelige kunnskapsdepartement. -ICD-10: Internasjonal klassifikasjon av sykdommer, kap. V. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, F 80. -CCC-2 -The Children`s Communication Checklist, second edition manual, v/bishop, 2003, norsk versjon v/pearson Education, fagområde spesifikke språkvansker, v/bredtvet kompetansesenter -Nasjonalt statlig pedagogisk støttesystem(statped) med hovedansvar barn, ungdom og voksne med omfattende språkvansker. -Presentasjon Spesifikke språkvansker v/unni Espenakk, Bredtvet kompetansesenter, Doktorgradsavhandling: Communication difficulties in children identified with psychiatric problems v/logoped Wenche A. Helland, Psyk.fak., UiB og Uni Helse Forskningsartikkel etter studie: Differentiating children with specific language impairment and children with Asperger syndrome using parental reports v/logoped Wenche A. Helland, Annals of Psychiatry and Mental Health ReHabuka