Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme



Like dokumenter
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Kosthold ved lungesykdom

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Ernæring til den palliative pasienten

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kostrådene i praksis

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Utfordringer med kiloene:

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

ADHD & DÅRLIG MATLYST

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæring- fra screening til handling

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad

Vanlig mat som holder deg frisk

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Åshild Erikka Å. Storaas. Klinisk ernæringsfysiolog. Muritunet. Ernæring ved. KOLS/lungesykdom. Helseseminar Muritunet, lungesykdom 18/9-19

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Underernæring og sykdom hos eldre

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Systematisk ernæringsarbeid

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Huntington Det lille ekstra

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

7.0 VEDLEGG. Vedlegg 1: Søkehistorikk. Database Avgrensninger Søkeord Antall treff Utvalg Utvalg Utvalg Utvalg 4 Medline Full text COPD.

Fysisk aktivitet og kosthold

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

5-åringer. Barn og vekt

Måltidets mange funksjoner

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Kosthold og ernæring

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Når matlysten er liten og behovet stort

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Forskningssykepleier Christina Frøiland

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Mann 50 år ringer legekontoret

Ernæringssvikt hos gamle

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Mat og rehabilitering

Kosthold i svangerskapet

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Kosthold ved overvekt

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Transkript:

Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme Side nr. 2 Overvekt og fedme Overvekt og fedme er økende i vestlige og ikkevestlige land WHO 2005: 1,6 milliarder overvektige, 400 millioner med fedme Overvekt og fedme er assosiert med abdominal fedme, insulinresistens og hjerte-karsykdom Side nr. 3

Normalvekt BMI 18,5-24,9 Overvekt BMI 25,0-29,9 Fedme BMI 30,0 Abdominal vs. generell overvekt og fedme Epleform vs pæreform Livvidde: Kvinner 80 cm (88 cm) Menn 94 cm (102 cm) Livvidde/hoftevidde: Kvinner 0,85 Menn 1,00 Overvekt og fedme påvirker respirasjon negativt Abdominal fedme bevegelighet av brystvegg + gir muskelutholdenhet respiratorisk muskelarbeid ved pust og luftveismotstand (Chlif et al. 2007, Rev. in Zammit et al, 2010) arbeid og O2-forbruk ved pust i hvile og aktivitet (Rev in Franssen et al 2008, Rev in Zammit et al, 2010) Predikerer for søvnapné, hypoksemi og hyperkapni (Rev in Zammit et al, 2010) Side nr. 6

Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet som en del av hverdagen Kolspasienter er mindre aktive (Hartman et al, 2010) Lavere fysisk aktivitet hos kolspasienter med metabolsk syndrom (Watz et al, 2009) Metabolsk syndrom Insulin resistens Hypertensjon Dyslipidemi Abdominal fedme risiko for hjerteog karsykdom og diabetes type 2 Side nr. 8 Glukokortikoider og ernæring Demper betennelsestilstand og hevelse i slimhinnene og bedrer passasje i lungene Kan øke matlysten og gi Cushing-preget fettfordeling: Side nr. 9 Økt fettmasse rundt livet, på skuldre/nakke og i ansikt Kan gi økt blodsukker og insulin resistens, og dermed risiko for diabetes type 2 (Daliman et al, 2004)

Glukokortikoider og ernæring - bivirkninger Glukokortikoider øker sannsynligheten for: Diabetes Dyslipidemi/hjerte karsykdom Hypertensjon Benskjørhet Muskeltap Side nr. 10 Kostholdsråd ved lungesykdom og overvekt Generelt det samme som til friske: Grove kornprodukter Magre meieri og kjøttprodukter 5 om dagen Sunt fett Økt risiko for osteoporose: Side nr. 11 Kalsium og vitamin D Vitamin C En av de viktigste vitaminer i antioksidantforsvaret av lungene Røykere trenger 3-4x mer vitamin C enn ikkerøykere (200mg vit C per dag) Kilder: Frukt (sitrus), bær, poteter og grønnsaker

Spis mange små regelmessige måltid Det er anbefalt å spise hver 3.-4. time Fordeler: Stimulerer forbrenning Unngår overspising Unngår småspising Side nr. 13 Disposisjon: Lungesykdom og undervekt Side nr. 14 Kols og undervekt - forekomst 25-40 % av alle kols-syke underernærte (Schols et al 1993; Vermeeren et al. 2006, Anker 2006) Vekttap eller lav BMI gir nedsatt prognose (Wilson et al. 1989; Schols et al. 1998 / 2000, Landbo C et al. 1999) Kolspasienter har ofte lav fettfri masse (FFM), noe som er assosiert med økt mortalitet (Cano N et al. 2002, Vestbo et al. 2005) Side nr. 15

Hvorfor er mange undervektige? Bruker ofte mye energi på pusten og dermed all aktivitet (Wouters & Schols 1993; Schols, 2000) Økt total energiforbruk (Baarends et al. 1997; Slinde et al. 2003) Får ofte energikrevende infeksjoner (Baarends et al. 1997; De Godoy et al. 2006; Di Francia et al. 1994) Kan ha økt hvilestoffskifte (Anker et al, 2006) Side nr. 16 Kakeksi og kols Årsaker Hypoksemi Aldring Redusert fysisk aktivitet Økt hvilestoffskifte Kronisk inflammasjon Kjennetegnes ved Nedsatt appetitt og matinntak Vektreduksjon og muskeltap Katabolisme Vekttap Side nr. 17 Konsekvenser av ubehandlet underernæring ved kols Øker mortalitet (Schols et al. 1998, Prescott et al. 2002) Gir svekket lungefunksjon og økt hyppighet av dyspnoe og utmattelse (Sahebjami H et al. 1993 / 2000) Økt hyppighet av eksaserbasjon (Vitacca et al. 1996; Landbo et al. 1999; Pouw et al. 2000; Schwebel et al. 2000) Redusert helsestatus, livskvalitet og kapasitet for fysisk aktivitet (Mostert R et al. 2000; Schoup et al. 1997) Påvirker respiratorisk og perifer muskelfunksjon negativt (Engelen et al. 1994) Side nr. 18

Kolspasienter har økt risiko for osteoporose Kortison, røyking og utilstrekkelig D-vitamin Kalsium, vitamin D, fysisk aktivitet og røykeslutt reduserer risiko Vitamin D-inntak er lavt hos undervektige kolspasienter (Førli L et al. 2004) Side nr. 19 Kroppsvekt og kols - fedmeparadokset Ved mild kols og hos lungefriskegir overvekt og fedme redusert overlevelse Men ved alvorlig kols gir overvekt og fedme økt overlevelse (Landbo et al. 1999; Peeters et al. 2003, Rev. in Franssen et al, 2008) Side nr. 20 Klassifisering av vekt BMI og kronisk lungesyk: (BMI for friske) Undervekt BMI < 21 (< 18,5) Normalvekt BMI 21-24,9 (18,5-24,9) Overvekt BMI 25,0 29,9 (som lungesyk) Fedme BMI 30 (som lungesyk) Lett overvekt kan være sunt ved alvorlig lungesykdom Side nr. 21

Behandlingsprinsipper for underernærte kols-syke Begynn kostintervenering hvis BMI < 21 BMI < 25 og vekttap på 10% siste halvår, eller 5 % siste mnd FFMI 16 kg/m² for menn eller 15 kg/m² for kvinner Vektutvikling sier oss mye ALVORLIG VEKTTAP: - > 2 % på en uke - > 5 % på en mnd - > 10 % siste halvår Vekttap er den enkleste metoden å måle endringer i ernæringsstatus på. Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. Ernæringstiltak (kost-trapp) 1. Spisemiljø (tilrettelegge spisetider, mengde, konsistens, osv). 2. Energitett mat/berikning 3. Mellommåltider/næringsdrikker 4. Enteral ernæring (nasogastrisk sonde, PEG) 5. Parenteral ernæring (perifert/sentralt) 6. Kombinasjon av enteral og parenteral ernæring

Spis mange små regelmessige måltid Det er anbefalt å spise hver 2.-3. time Fordeler: Sparer reserver Økt sjanse for å nå sine behov og vektøkning Side nr. 25 Eksempel på berikning: havregrøt Vanlig havregrøt (1 porsjon): 1 dl havregryn 2 dl vann 1 ss sukker Beriket havregrøt (1 porsjon): 1 dl havregryn 2 dl helmelk (kan bruke beriket melk) 2 ss smaksnøytral olje røres inn (solsikke- eller rapsolje) 1 ss sukker 1 ss smør (helst sunn plantemargarin) Dette gir: 197 kcal 4,6g protein Dette gir: 603 kcal 11,1g protein Næringsdrikker Redusere risiko for vekttap Bedre prognosen Relevant lungespesialist kan søke om refusjon

Det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring! Side nr. 28 Konklusjon overvekt og fedme Pasienter med mild kols bør ha en normal BMI (18,5-24,9 kg/m²) Kolspasienter er mindre aktive enn andre og har større livvidde Glukokortikoider kan øke sultfølelsen og dermed vekten Forekomsten av metabolsk syndrom er hyppig hos kolspasienter Kostråd som til friske Side nr. 29 - økt behov for C-vitamin ved røyking - Vitamin D og kalsium Konklusjon undervektige lungesyke Kan ha økt energi- og proteinbehov Har lite overskudd og lav treningskapasitet Ernæring kombinert med fysisk aktivitet øker både vekt, FFM, livskvalitet og overlevelse! Gjør mat enkelt Tenk hyppige små måltid Energirik mat og drikke; berik mat Ferdigstilte næringsprodukt kan benyttes og dekkes av blå resept Side nr. 30

Takk for meg! Takk for meg