under VANN E t o r g a n f o r A l t a D y k k e r k l u b b Nr 3 September 2008
I denne utgaven: Kongekrabben, harde fakta s. 4-5 Faste spalter: Sett denne? s. 8 Dykk i arkivet s. 8 Aktivitetskalender s. 9 Klubben ut av Kåfjord s. 3 Fra bunn til munn s. 6-7 Vi tar mer enn gjerne i mot dine bidrag i form av bilder, tekst, annonser m.v. Send på e-post eller levér i handa til Linn undervann E t o r g a n f o r A l t a D y k k e r k l u b b Ansvarlig utgiver: Alta Dykkerklubb Ansvarlig redaktør: Linn Røkenes, 900 84 496 Forsidefoto: Linn Røkenes Digitalutgave 3 2008. Neste nummer: november/desember Deadline: 10. november Andre bidragsytere i denne utgaven: Kongekrabbens venner Softwareproblemer har gjort denne utgaven av Under vann noe forsinket. Vi beklager dette. Til helgen er det klart for en ny runde med Vrak møter vrak. Per dags dato er 14 dykkere påmeldt, men vi kommer til å ta inn flere for å fylle de 20 ledige plassene frem til dykkestart. Mange av klubbens medlemmer har engasjert seg og deltar i dugnadslaget fra torsdag til søndag. Vi trenger fremdeles flere ivrige arbeidere, så det er bare å melde sin interesse! Tidligere i høst hadde vi planlagt endel aktiviteter, noen mer vellykket enn andre. Den planlagte havneryddinga i forkant av Båtfolkets dag måtte avlyses pga svært dårlig oppmøte. Avfallet skulle plasseres på paller for å synliggjøre hva som kastes overbord, og deltakerene på Båtfolkets dag skulle få gjette vekten på det. På den store dagen hadde vi planlagt og fikk gjennomført dykking utenfor havna, og akvarium på land. Dyre- og planteliv ble plukket opp av havet til fryd for skuelysne små og store som også fikk mulighet til å holde skapningene. Klubbhusprosjektet venter for tiden på Alta båtforening og Brønnøysundsregistrene. Kartverket har vist at de ikke ønsker å gjøre ting enkelt for oss, og vi jobber i mot byråkratiet hele veien... Vi opprettholder derimot trykket og lar ikke ting dø ut selv om det er et tungrodd system. Utover vinteren og våren håper vi å få i stand noen langturer og gjerne et kurs eller to. Vi har flere forespørsler både på grunnkurs og videregående kurs, spesielt tostjernes. Selv kunne jeg tenke meg å ta en titt på litt flyfoto fra krigen og deretter ta turen til Langfjord for å dykke etter levninger etter Scharnhorst. Til neste nummer av under vann ønsker jeg meg bilder og tekst fra Vrak møter vrak, både på land og under vann. Selv skal jeg down under i midten av november og da kommer det forhåpentligvis noen bilder derfra også. Dersom andre har vært eller skal dykke på spennende steder, tar vi gjerne imot reisebrev og bilder. Forøvrig kan det nevnes at sikten i fjorden i løpet av sommeren har vært eksepsjonell! Med opp mot 30 m sikt også i Kåfjorden har det dårlige været vært en bra ting for oss dykkere (: Etter en kort ned-periode er sikten på vei opp igjen nå!
Klubben ut av Kåfjord Flere av dykkerne i Alta Dykkerklubb har ved flere anledninger etterlyst dykketurer utenfor Alta og Kåfjord. I løpet av april og mai var klubben på tre turer utover de sikre bygrensene! 1. mai-helgen tok en delegasjon løs og dro over fjell og rundt fjorder for å se på krabber i Bekkarfjord og vrak i Hopseidfjorden. Pinsehelgen var det opprinnelig planlagt tur til Nordkapp, men av økonomiske grunner ble det besluttet å arrangere eget treff i Porsanger. Dessverre satte været en liten stopper for friluftsliv, camping og maksimalt antall dykk, men vi kom fra turen med flere dykk i loggboken. I helgen hvor det var satt opp CMAS**-kurs, som ble avlyst pga for få påmeldte, satte en gjeng seg i bilen og dro til Sørstraumen i Kvænangen. Været viste seg fra sin beste side, og steinbiten hadde inntatt strømmen for fullt. I tillegg var mengder torsk og sei og en voksen breiflabb representert. Jeg vil oppfordre de som i lengre tid har etterlyst turer ut av nærområdet til å delta sterkere på de turene vi setter opp, og retter samtidig to tomler opp for våre nybegynnere som deltar flittig!
Paralithodes camtschaticus Kongekrabbe Kongekrabben fantes tidligere bare i Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 1960-tallet for å øke verdigrunnlaget for lokalbefolkningen. Lite visste de om spredningsevnen for den glupske krabben som siden har spredd seg både mot våre trakter og videre østover. Det tok rundt 15 år fra den føreste utsettingen til den første krabben ble tatt i Varangerfjorden i 1977. På de årene hadde krabben vandret 150 kilometer og den er stadig på vandring vestover. I dag ser vi store forekomster så langt vest som Porsangerfjorden, men desto lengre øst vi beveger oss, jo tettere står krabben. I store deler av Øst-Finnmark har krabben skapt problemer for bl.a. torskefiskere. Fartøy med torskekvoter har etterhvert kunne erhverve seg krabbekvoter. Mellom 1978 og 1994 var det totalforbud mot fangst av kongekrabber gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland. I 1994 ble det innført en begrenset forsøksfangst etter krabben og den kommersielle fangsten ble innført fra sesongen 2002/2003. Den kommersielle fangsten er i dag kun tillatt med teiner, samtidig som det også er åpnet for fangst for fritidsfiskere. Vest for 26 Ø er det fri fangst av krabber, også for dykkere. I august 2008 ble Porsangerfjorden fra Olderfjord og sørover unntatt fra området med regulert fangst, og dermed kan dykkere drive fri fangst også her. Kongekrabben er både elsket og hatt. Flere grupper ønsker krabben ut av våre områder, mens andre nyter godt av det økonomiske som fangsten gir. Kongekrabben har en enorm evne til å pløye bunnsedimentene for skjell og mindre krepsdyr, og ødelegge levegrunnlaget for mange andre arter. Krabben er nærmeste altetende og spiser alt fra muslinger og krepsdyr til tang, tare, fiskeyngel og fiskeavfall. Kongekrabben kan nå størrelser på opp mot 10-15 kilo og ha en diameter på 180 cm. Minstemålet for hannkrabber som kan ilandføres i Norge er 137 mm, mens det mellom Norge og Russland foreligger et minstemål på 132 mm. For fiskere er det forbudt å fange krabber på grunnere vann enn 100 meter. Forvaltning av kongekrabben Galt: Trollkrabben har todelt spyd i pannen skjer i dag i et kompromiss mellom økonomisk vinning og begrensing av eventuelle skader. Hvert år beregnes kvoten ut av 20 % av den fangbare bestanden. I likhet med reken er Kongekrabben i ordenen Decapoda; tifotkreps. Krabben har fem par gangbein, hvorav de bakerste er skjult under ryggskjoldet, og de fremste er utviklet til klør. I tillegg har krabben tre par spiseredskaper. I en periode var det nesten ukentlige rapporter om funn av kongekrabber rundt om i landet. Både dykkere og fiskere tar gang på gang feil av kongekrabben og den likt utseende trollkrabben. Den enkleste måten å skille de to krabbene på, er ved å se på spydet (rostrum) i pannen. Kongekrabben har et rett spyd, ofte med et kortere litt ovenfor. Riktig: Enkelt, udelt spyd.
Trollkrabbens spyd er ofte lengre og todelt, enten bare i enden, eller i flere ledd som på bildet nedenfor. Av og til ser spydet til trollkrabben udelt ut, men ytterst kan det ofte synes to sorte prikker som indikerer snarlig deling. Krabbene kan også skilles fra hverandre på flere andre mer eller mindre vitenskapelige måter. Hann- og hunnkrabber skiller seg fra hverandre i hovedsak i buken. Hannkrabben har en trekantformet bakkropp, mens hunkrabbens bakkropp er mer rund i kantene og dekker større deler av underkroppen. nom egglederne som kommer ut i tredje benpar. Spermen leder ut i hankrabbens femte beinpar, i Bekkarfjord kalt peisen. En kongekrabbe gyter normalt mellom 100 og 400.000 egg. Utviklingen tar omlag 11 måneder og klekkingen skjer like før neste års skallskifte. Den unge krabben er pelagisk i sine 2-3 første levemåneder. Etter gyting på vårparten beveger krabben seg på dypt vann (300-500 meter) hvor beiter frem til neste vår. Utenom parringsesongen holder de voksne krabbene seg stort sett adskilt, mens de på våren samles i grupomkring april-mai starter par- per etter størrelse og kjønn. Erringssesongen for krabben på faringsmessig finnes krabben på grunt vann. Hannkrabben tar dykkbare dybder i større og mintak i hunkrabbens klør og hold- dre grupper mellom januar og er henne fast i påvente av skall- juli, med størst tetthet omkring skifte. Han holder henne slik i mai. 2-7 dager og ingen av dem spiser i denne perioden. Hunkrabben Les mer på neste side om hvormå gyte mens skallet er mykt dan du som dykker kan gjøre god slik at eggene kan passere gjen- nytte av krabben. Kilder www.lovdata.no http://no.wikipedia.org/wiki/kongekrabbe http://www.imr.no/visste_du/arter/kongekrabbe
Fra bunn til munn At kongekrabbe selges for hundrevis av kroner i inn- og utland er en kjent sak. Ikke like mange er klar over at denne delikatessen kan fanges fritt i fjorden vår, enten du sitter i båt eller er utstyrt med svømmeføtter. Vi gir det oppskriften - fra fangst til fat. Å fange krabber er så enkelt at selv mor kan gjøre det. Hastigheten til en kongekrabbe er omtrent lik som en lettlastet dykker og skapningen holder seg vanligvis på bunnen. Den gjør av og til forsøk på å forlate sin trygge grunn, men dens fysikk er lik vår egen og den synker raskt ned igjen. En effektiv jeger bruker ikke mer enn en halvtime på å fylle to fangstnett i god jaktmark. Krabben bør først av alt avlives. Dette gjøres ved å stikke kniven eller annet egnet redskap inn i søkket på skallet. Deretter snur du krabben på rygg og velger en av følgende transportmetoder: Den energieffektive: Parter krabben under vann. Pass på å kappe klør og bein slik at du får med hele leddet som fester ekstremitetene til krabbekroppen. Legg alt i fangstnett og gå i gang på neste. Krabbene bør kokes før de fryses. Bruk 0,5 dl grovsalt per liter vann. Før krabbene has i vannet, skal gjeller og andre innvoller som fremdeles sitter på leddet skjæres av. Bruk en stor gryte og mye vann. Kok opp vannet før du har i krabbene. Kok opp på nytt, og la trekke i 20-25 minutter. Bytt vann innimellom, krabbene har ikke godt av å koke i gammelt vann. Etter koking avkjøles det hele og pakkes i lufttett beholder før det fryses. Dersom krabbene glaseres i tillegg holder de fint i fryseren i et år. En god mengde tas selvfølgelig av til øyeblikkelig fortæring. Latmannsmetoden: I handen holder du et halvmeter langt spyd med 3 meter tau i ytterenden og en garnring el.l. i andre enden av tauet. Snu krabben på rygg, stikk spydet gjennom kroppen og træ krabben på tauet. Svøm videre og gjenta prosessen. Vel oppe på land parterer du krabben på samme måte som nevnt tidligere.
Ishavsvårruller Hovedrett til 2-3 personer Ingredienser: 1 pakke (12 stk) spring roll wrapping paper (rispapir el.l.) 500 gram kongekrabbekjøtt 1/4 Kinakål, finstirmles 1/2 boks bønnespirer 1 Gulrot, raspes 1 fedd hvitløk, raspes 1,5 cm ingefær, raspes 1 rød chili, finhakkes Saften av 1 lime Koriander 2 ss Soyasaus 1/2 ss Sesamolje Beregn omtrent samme volum kongekrabbekjøtt som andre ingredienser. Innholdet kan endres etter eget ønske. Del krabbekjøttet i små biter med fingrene, gjør klar de andre ingrediensene. Begynn med å frese krabbekjøttet lett i stekepannen i rapsolje smaksatt med litt sesamolje. Kjøttet skal ikke ta farge før du tilsetter alle de andre ingrediensene. Tilsett koriander, soyasaus og sesamolje tilslutt. Når alt er gjennomvarmt tas det av platen og helles over i et dørslag e.l. for drenering. Innmaten i en vårrull bør ikke være for fuktig. Vårrullpapiret bløtes etter anvisning på pakken. Legg en passelig mengde innmat litt ovenfor midten av papiret og rull sammen slik at ingenting slipper ut under steking. Vårrullene kan forberedes en liten stund før steking, men må oppbevares på en oljet overflate, eksempelvis et stekebrett el.l. Friteres i varm olje til de er gyldenbrune, ikke legg for mange vårruller i oljen av gangen; du risikerer bare at temperaturen blir for lav og vårrullene koker. Serveres med ris eller couscous, søt chilisaus, frisk salat eller annet etter ønske. Randis krabbekos Del et krabbebein på langs. Skrap ut kjøttet fra den ene halvparten og legg over kjøttet i den andre delen. Ha på litt hvitløksmør og godt med salt etter smak. Det smaker ganske kraftig av smøret, så ha ikke for mye på. Hakk opp litt chilipepper og fordel over krabbekjøttet. Her er det som med kvitløken, for mye skjuler all annen smak. La det stå på rist eller i langpanne i steikovnen på ca 200 grader i 10-15 min. Ha på litt raspet hvitost og sett det inn i ovnen og la det stå der til osten er smeltet. Server med loff eller annet brød som smaker. Ei flaske hvitvin i tillegg gjør susen. Smågodt Rør krabberestene ut i Philadelphiaost. Spre på kjeks og åpne en flaske god vin! Ovnsstekt krabbe Del krabbebein og klør på langs og legg kjøttet i den ene halvdelen i en langpanne. 150 gram smør 2 ss revet ingefær 2-3 fedd presset hvitløk 1 ts hakket rød chili 2 ss lime- eller sitronsaft En potte frisk koriander Smelt smøret og tilsett reserende ingredienser. Hell smørblandingen over krabbekjøttet og la det stå kaldt til retten settes i ovnen på 175 grader i 12-15 minutter. Avokadodip: 2 avocadoer salt etter smak Lime- eller sitronsaft Litt hakket chili eller hvitløk Mos avocado i kjøkkenmaskin og smak til med resterende. Hverdagskrabbe Del krabbeben og klør i leddene, klipp opp på langs så gjestene ikke behøver å slite med dette. Serveres med ris, salat, rømmedressing, eller det ganen måtte ønske!
Sett denne? Medusahode Ukjent hvilken art Nordlig art av en meget karakteristisk slangestjerne, sannsynligvis Gorgonocephalus arcticus. Lever i hovedsak festet til dypvannskoraller, men dette individet ble funnet på Kurland i Kirkenes, trolig beitende på en svamp på 45 meters dyp. Ukjent biologi vedr. arten, men det antas at den også beiter på det strømmen fører med seg av dyreplankton, og at arten har planktoniske larver. Medusahodet er en vakker og spesiell pigghud, som ikke observeres ofte på grunt vann. Kilde: Dyreliv i havet, Svendsen & Moe Foto: Linn Røkenes Dykk i arkivet Vi har tittet på 5. utgave av UnderVann fra 1991 hvor daværende redaktør S.I. Slåtsveen kommer med hårdnakkede påstand- I forbindelse med at det snart er tid for årets lutefiskfest, frisker vi minnet fra fjorårets sammenkomst (se neste side). 29. november er det duket for god mat og minst like god drikke. er. Vi spør: har medisinen forandret seg? Medbragte hamburgere er ikke tillatt og det det vanlige drikkepresset opprettholdes. Som nattmat serveres tradisjonelt kald fisk, poteter og ertestuing. Klubbhuset og deltakeromfanget begrenser dessverre antallet til omlag 15 personer. Selvsagt eller ikke; påmelding kreves! Espen Hustad hustads@hotmail.com tar imot påmeldinger og formidler videre til kokken. Prisen er like spontan som tidligere og beregnes når alle kostnader er i havn! Sikre plassen din i tide, meld din ankomst nå!
Høstens Oktober 2.-5.8.: aktiviteter Vrak møter vrak November 6.11.: Styre- og medlemsmøte 29.11.: Lutefiskfest Desember 4.12.: Nordisk nattdykk 2008 I klubbhusprosjektet kan det komme uanmeldte møter. Det innkalles i så fall på e-post til samtlige med innmedt e-postadresse. Blåskjellvarsel Mattilsynet melder per 22.9. om intet råd prøver mangler Se oppdatert varsel på http://matportalen.no/matportalen/ Blaaskjell/blaaskjell eller Nrk1 Tekst-tv side 588.
Alt du trenger å vite om Alta Dykkerklubb Alta Dykkerklubb Malmveien 18, 9511 Alta www.altadykkerklubb.com altadykk[a]start.no Kto. nr: 0533.27.76896 Org. nr: 984 641 230 Fakta pr. 31.08.2008: 37 ordinære medlemmer (500 kr) 2 støttemedlemmer (150 kr) 21 barnemedlemmer mellom 0 og 15 år (Gratis!) 31 faste luftfyllere (400 kr) 18 med årskort på båtbruk (600 kr) Kontingent 2008, vedtatt 14.2.08 Medlemskontingent kr 500 Fri luftfylling kr 400 Fri båtbruk kr 600 Støttemedlemskap kr 150 Barn under 15 år Gratis Hovedforfall: 6. mars 2008 Låsen i klubbhuset er byttet. For å få ny nøkkel må du betale kontingenten og ta kontakt med Linn. Kontonummer 0533.27.76896 Fri luftfylling og/eller fri båtbruk kan kun kombineres med ordinært medlemskap! Spørsmål kan rettes til Linn. Kontaktinformasjon styret for 2008-2009: Styreleder: Linn Røkenes, 900 84 496, linn[a]rokenes.no Nestleder: Arild Heitmann, 915 54 561, ariheitm[a]online.no Kasserer: Asbjørn Thomassen, 995 99 990, asbjornthomassen[a]msn.com Sekretær: Espen Hustad, 994 21 101, hustads[a]hotmail.com Styremedlem: Kåre Kristiansen, 911 75 161, kwk[a]trollnet.no Varamedlemmer: Dan Berg, Bjørn Johansen, Kåre Bakland Ekstraoppgaver Båtansvarlig