PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren bak tegningene i Inger Hagerups diktbøker. I denne utstillingen viser han oss sine fremstillinger av egne opplevelser, hvor fugler, innsekter og fisker spiller en stor rolle. Han lagde ikke bilder av virkelige ting, men motiver slik fantasien hans hadde lagret opplevelsen. Dette veiledningsheftet er ment som en hjelp til deg som lærer, og inneholder oppgaveforslag til hvert enkelt bilde. Kunst- og håndverk og musikk er sentreringsfagene, men utstillingen egner seg fint til tverrfaglig arbeid med norsk og drama. Brit Paulsen Dronning Mauds Minne, Høgskolen Kunst i Skolen 2001 INNHOLDSFORTEGNELSE Bildene i utstillingen... side 2 Kort om kunstneren... Side 2 Dikt: Paul av Inger Hagerup... Side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan brukes... Side 5 Vedlegg 1 Eventyret om Gjertrudsfuglen... Side 8 Vedlegg 3 Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker... Side 9 2
BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Rød hane, fargetresnitt, 1958 Bilde 2: Gjertrudsfuglen, fargelitografi, 1968 Bilde 3: Fiske, serigrafi, 1972 Bilde 4: Spilloppen, fargelitografi, 1964 Bilde 5: Fugler langs land, fargetresnitt, 1949 Vedlegg 1 Boka Så rart av Inger Hagerup, med illustrasjoner av Paul René Gauguin 2 Hefte om Paul René Gauguin, av Peter P. Rhode (Kunst i Skolens småskrifter) KORT OM KUNSTNEREN Paul René Gauguin (1911-1976) var sønnesønn til den franske maleren Paul Gauguin. Han ble født i København og bodde i Norge fra han var 3 år til han var 13, da familien flyttet til Frankrike. Paul gikk på en skole hvor han kunne lære mange forskjellige håndverk. Han tegnet, lærte om farger, arbeidet med tre og metall, teknikker han senere kom til å bruke når han laget bilder. Som kunstner var han spesielt interessert i dyrelivet, og særlig insektene fascinerte han. Kneleren er et insekt han studerte nøye både i virkeligheten og i litteraturen. Han leste i Fabres berømte bok Instinktets mysterier : "På de solsvidde bladene ser bonden et insekt som har satt seg til rette i en yndefull stilling med overkroppen lett tilbakebøyd. Han ser de lange fine vingene som sleper etter den som et linslør Akk, kjære naive mennesker, hvis dere visste hvor dere tar feil! Disse fromme geberdene er simpelthen et skalkeskjul for de mest grusomme skikker, disse foldete klørne og bedende armene er fordekte rovinstrumenter: De ber ikke, de utrydder uten skånsel alt som kommer innenfor rekkevidde. Kneleren er tigeren blant fredelige insekter..." Etter skolegangen syklet han gjennom det meste av Europa, levde for en krone om dagen, plukket moreller fra trærne langs landeveien og sjampinjong i skogen. Dette var på 1930-tallet da svært mange var arbeidsløse, så det var ikke mulig for å få lønnet arbeid. Han dro til øya Ibiza og tjente penger ved å skuffe salt og fiske, og var mannskap ombord på en irsk skonnert. Opplevelsene fra denne tide, som eneste mannskap ombord på en båt sammen med en kaptein som hadde "havneskrekk", satte preg på bildeuttrykkene hans senere. 3
Etter at han ble bitt av en fjesing og måtte ha den ene armen i bind, ble han ute av stand til å arbeide på sjøen. Armen var lammet i flere måneder, og for å tjene penger, begynte han å lage treskjærerarbeid. I 1938 dro han til Spania for å skrive om den spanske borgerkrigen. Etter at han kom hjem, ble han ansatt som teatermaler på Trøndelag Teater. Men på grunn av krigen, ble han kort etter nødt til å flykte til Sverige. Alle disse landene og opplevelsene viste seg i Gauguins første utstilling i 1947 i Oslo, hvor insektet kneleren spilte en fremtredende rolle. Alt det Gauguin hadde opplevd av fugler, insekter, fisker, landskap og mennesker lagret seg i hukommelsen hans, og han tok dem fram igjen når han hadde bruk for dem i sine bilder. Men først lot han erindringsbildene gå en runde gjennom sin frodige fantasi før han ga dem den form som passet. Fra fortellinger og skuespill hentet han fram de personer og hendelser som hadde betydning for han selv og satte dem inn i nye uttrykk i grafikk. Etter krigen arbeidet han blant annet sammen med Picasso som lærte han at "det å skape kunst er en form for å leve og en lek". Han måtte hele tiden spørre seg selv om alt er mulig. I stedet for å spørre om hva som kunne gjøres, skulle han spørre om hva som ikke kunne gjøres - det ble det mange flere muligheter av. Denne måten å tenke på fikk han bruk for da han ble liggende et år i sengen med brukket rygg. Det ble en pause fra utvendige aktiviteter, og han fikk tid til å tenke gjennom alt han hadde opplevd. Han måtte lære å stole på sine indre ressurser, og han våget å være mer eksperimenterende og prøve ut nye ting etter at han ble frisk. Han arbeidet med jernskulpturer og collager og brukte naturmotivene på en mer abstrakt måte. Han sveiset og loddet metaller på metaller, og benyttet tre, stoff, lerret, tråd og papir og malte etterpå det hele. Selv sier han: "Nå kan jeg ta hele min bagasje i bruk - fra barndommens lek med tollekniv og redskap i bua på Sørlandet til hva jeg har sett, lært og opplevd i et - eller som det synes meg - flere liv på mange plasser." Gauguin har illustrert flere av Inger Hagerups diktsamlinger for barn, Så rart i 1970, Lille persille i 1961 og Den sommeren i 1971. Han etterlot seg mange upubliserte dikt. Inger Hagerup redigerte disse, og samlingen Et annet land i sikte ble utgitt på Aschehoug Forlag i 1976. 4
PAUL Gode kamerat. Gåtefulle venn. Ditt liv er undring. Og det lå undrende dikt i bildene dine. Men innerst inne boblet en hemmelig latter. Og så øynene som du alltid hadde med! Hvorfor disse øynene overalt? spurte jeg engang. Hvorfor ikke, svarte du. Slik svarer den som vet meget om det som er bortenfor. Nå er du også bortenfor. Men aldri borte. Av Inger Hagerup 5
FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Kunstkassen står lukket i klasserommet når elevene kommer. Samlet pakker elevene opp og stiller ut bildene. Klassen kan diskutere seg fram til hvilken rekkefølge bildene skal henges opp i, eller læreren kan bestemme. Bruk også kunstbøker/plakater/lysark som viser andre kunstneres arbeid med de samme motivene, f eks Picasso, Chagall og Miro. Elevene kan selv gå på jakt i kunstbøker og på Internett. Sammenlign disse bildene med bildene på utstillingen. Diskuter farger, linjer, bakgrunner og stemninger. Beskrivelse av bildene og forslag til aktiviteter Bilde 1: Rød hane, fargetresnitt, 1958. I dette bildet har Gauguin latt hanen fylle hele billedflaten. Hvilke farger ser du? Hanen trekkes nær tilskueren ved sin faste plassering på den mørkere forgrunnen. Hvordan får kunstneren fram hanens sprakende stolthet? Forslag til aktiviteter: Kunst og håndverk - tegn og mal din egen hane, velg en hovedfarge - tenk deg at dette er en kjempehane - tegn/mal/lim inn omgivelser som virkelig viser hanen som enormt diger - tenk deg at dette er en bitteliten minihane - tegn/mal/klipp ut og lim inn omgivelser som virkelig viser hanen som svært liten - lim opp hanen på et stykke papp, klipp den ut og lim på en blomsterpinne. Lag nebbet for seg slik at det kan deles ved en splittbinders. Fest den på kroppen og sett på en blomsterpinne på den nederste del av nebbet slik at det kan åpnes hver gang hanen galer... - noen norske folkeeventyr har også en hane som figur, f.eks. Pannekaka - les og illustrer det avsnittet i eventyret hvor hanen er med. Musikk Finn sanger og hanen, f.eks. Hanen stend på stabburshella - kan synges som kanon. Lag lyder som en hane: lag en liten dramatisert "Haneopera, med bevegelser, fra hanen våkner tidlig om morgenen - han vekker alle andre med sin morgengaling, han er sulten, leter etter mat, passer på hønene, spiser, blir trett og sovner igjen. Bilde 2: Gjertrudsfuglen, fargelitografi, 1968 I eventyret er Gjertrudsfuglen en svart hakkespett med rød lue på hodet. En gang var hun en gjerrig kone som ikke ville gi Vårherre og Sankt Peter mat da de var sultne. Så ble hun omskapt til en fugl. 6
Her har kunstneren helt fritt laget en fantasifugl med svart hatt, rødt hjerte og en mengde blonder og frynser. Hva slags fugl synes du dette er? Kan du se inni fuglen? Hva ser du? Se på fargene hvilke farger finner du? (se vedlegg: "Gjertrudsfuglen", nedskrevet av *Asbjørnsen og Moe). Forslag til aktiviteter: Kunst og håndverk Collage: bruk tre farger, for eksempel rødt, svart og hvitt. Klipp eller riv farget papir og lim papiret inn på en opptegnet figur. Dette kan være en fantasifugl slik som Gjertrudsfuglen, med både hatt og blonder, veske og perler. Les eventyret om Gjertrudsfuglen (se vedlegg side 9) og del eventyret opp i grupper. Hver gruppe lager et bilde til sitt avsnitt (tegn/mal, klipp og lim). Musikk Hva slags musikk passer til dette bildet? Prøv ulike stemninger - hva synes du passer best? (wienervals, rockemusikk, norsk folkemusikk) Bilde 3: Fiske, serigrafi, 1972 I denne perioden hadde Gauguin begynt å eksperimentere med materialbilder, noe vi kan se spor av her. Bildet er en figurlig fremstilling av erfaringer fra hvordan han husket egne opplevelser, ikke en gjengivelse av hva han virkelig så. Kunst og håndverk Lag underlagstrykk ved å legge stoffbiter med forskjellig struktur under et tynt ark, bruk så malerulle m/tynn maling/trykksverte over. Bildets hovedmotiv kan markeres ved hjelp av tusjer til slutt før det eventuelt renklippes og monteres på et stykke papp. Noe tid til eksperimentering må beregnes. - klipp ut fisker, sett på blomsterpinne, stikk dem opp i kasse som er laget som "havets bunn" Musikk Her kan vi finne sanger om fisk, vi kan lage en lydcollage med lyder i vann: for eksempel kan vi bruke sugerør i vann, vi kan skvulpe i et vannkar, lage såpebobler, lage lyder av motorbåt som kommer og forsvinner, måkeskrik og sette disse lydene sammen slik at det minner om sjø og hav. Les diktet På havets bunn av Inger Hagerup. Dramatiser og lag lyder mens diktet leses. Bilde 4: Spilloppen, fargelitografi, 1964 Her har kunstneren sluppet fantasien helt løs! Beskriv dette dyret/fuglen eller hva det nå er. Hva kan hodet minne om? Hvordan er forbena? Nederst ser bena kanskje ut som haneben og rare fjær, eller hva synes du? Hvordan er kroppen laget? 7
Legg merke til fargene. Hvilken farge dominerer mest? Hvilke andre farger finner du i bildet? Kunst og håndverk Tegn omrisset av en fantasifugl på et ark. Del tilfeldig opp omrisset med linjer på kryss og tvers. Hvert felt får en farge, eller lim inn utklipp fra ukeblad/avis/dropspapir e.l. Lag en bakgrunnsfarge. Til slutt, mal/tegn på farlige klør, følehorn o.l. Fuglene kan limes sammen på et langt stykke tykt papir, slik at det blir et langt fellesbilde. Musikk Skriv ned de assosiasjoner elevene får når de studerer bildet Spilloppen. Ordene kan settes sammen til et talekor. Rytme kan klappes, og bevegelse kan settes til. Bilde 5: Fugler langs land, fargetresnitt, 1949 Hva ser du? Bildet er tydelig delt i tre felter. Øverst er den mørke himmelen, i midten er det åtte svarte fugler som flyr over en merkelig landtunge, som er svart, hvit og rødlig grå, og nederst er sjøen. Den er lys og vennlig blå, og vi ser at både fuglene og landet speiler seg i vannet. Det er umulig å se hva slags fugler det er. Hvis vi tok bort vingene, ville de nesten ligne fisker! Den tunge mørke himmelen har strimer. Det kan se ut som det blåser, men det er ingen bølger på sjøen! Det hele virker som en rar og litt vond drøm. Men det finnes også lyse farger. I et slikt fargetresnitt har kunstneren skåret en treplate for hver farge. Ved å trykke to farger oppå hverandre, kan man få fram mange fargenyanser. På den mørke himmelen har han kanskje tatt en børste eller lignende og strøket bortover platen, slik at det er blitt svake strimer i fargeflaten. Kunst og håndverk Grupper kan få et stykke ensfarget stoff, forskjellig i hver gruppe. Stoffbiter klippes til fugler som sys/limes på stoffet. Stofflengdene settes sammen til slutt, slik at det blir et teppe, gjerne med foring bak og kant rundt, slik at det blir stødig. Musikk Sanger om fugler, fuglelyder, lyder som gir assosiasjoner til mørke trusler, til lys og glede osv. Dramatiser med lyder hvordan mørke fugler truer de lyse, hvordan ender dette? IV) Vedlegg Vedlegg 1 Boka: "Så rart" av Inger Hagerup, med illustrasjoner av Gauguin. Vedlegg 2 Hefte om Paul René Gauguin, av Peter P. Rhode (Kunst i Skolens småskrifter) 8
Vedlegg 1 EVENTYRET OM GJERTRUDSFUGLEN I de gamle, gode dager da Vårherre og St. Peder gikk og vandra her på jorda, kom de engang inn til ei kone som satt og bakte. Hun hette Gjertrud, og hadde ei rød lue på hodet. Da de hadde gått lenge og var sultne begge, bad Vårherre henne så vakkert om ei lefse å smake på. Ja, den skulle han da få. Men et bitte lite emne tok hun og kjevla ut; likevel ble det så stort at det fylte heile takka. Nei, så ble den lefsa for stor; den kunne han ikke få. Hun tok et enda mindre emne; men da hun hadde bakt det ut og breidd det på takka, ble den lefsa også for stor, den kunne han heller ikke få. Tredje gangen tok hun et enda mindre emne, et ørende lite ett; men også denne gangen ble lefsa alt for stor. Så har jeg ikke noe å gi dere, sa Gjertrud. De får like så godt gå igjen uten smakebete, for lefsene blir for store alle sammen. Da ble Vårherre harm og sa: Fordi du unte meg så ille, skal du ha den straff at du skal bli til en fugl, og ta din tørre føde mellom bark og ved, og ikke få noe å drikke oftere enn hver gang det regner. Og ikke før hadde han sagt det siste ordet, så ble hun til gjertrudsfuglen, og fløy fra bakstefjøla opp gjennom pipa. Og ennå den dag i dag kan en se henne flyge omkring med den røde lua si og ganske svart over heile kroppen, etter det at pipa svarta henne. Hun hakker og pikker støtt på trærne etter mat, og piper mot regnvær; for hun er alltid tørst, og da venter hun drikke. 9
Vedlegg 2 HVA ER GRAFIKK? Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. 10
Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i 1798. Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det 11
skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 12