ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Kompetansemål Årstrinn Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsforme r Lærers erfaring Uke 34-37 1, 2, 3, 4, 5 og 6 Jeg kan: -Finne tallvenner og tiervenner -Bruke <, > og = til å sammenligne mengder -Plassere tallene til 20 i riktig rekkefølge på tallinja Kapittel 1: Tallene til 20 *Matemagisk *Tall * * *Alle teller Uke 38-43 1, 2, 3, 4, 5 og 6 Jeg kan: -Addere og subtrahere med tallene til 20, også på tallinja -Dele tall i tiere og enere og bruke det i utregninger -Lage hele tiere og bruke det i utregninger Kapittel 2: Regning med tallene til 20 *Matemagisk *Tall
Uke 44-46 Uke 47-51 11 Jeg kan: -Lese og vise hele og halve timer på en klokke med visere -Finne ut hvor mye klokka er om to timer 1, 2, 3, 4, 5 og 6 Jeg kan: -Telle til 100 -Regne med hele tiere -Plassere tallene til 100 i riktig rekkefølge, også på tallinja -Addere og subtrahere et tosifret tall med et ensifret tall Kapittel 3: Tid *Matemagisk Klokker Kapittel 4: Tallene til 100 *Matemagisk *Tall *Klokkebingo Tidsmemory *Tallbingo *Rekkefølgestafett *Leke butikk Uke 1-3 10 Jeg kan: -Måle lengde med og uten linjal -Vite hvor lang en centimeter og en meter er - doble og halvere lengde Kapittel 5: Lengde, dobbelt og halvparten *Matemagisk
Linjal, målebånd *Høydestafett Uke 4-5 7, 8 og 9 Jeg kan: -kjenne igjen speilsymmetriske figurer og forklare hva som gjør dem symmetriske -Lage og beskrive geometriske mønstre -kjenne igjen og beskrive kube, pyramide, kule og prisme med antall hjørner, kanter og flater Kapittel 1: Tredimensjonale former og symmetri *Matemagisk *Bygge tredimensjonale figurer Uke 6-9 10 og 11 -forskjellen på linje og linjestykke forskjellen på areal og omkrets -måle areal av enkle figurer -måle og regne ut omkrets av enkle figurer i centimeter Kapittel 2: Omkrets og areal *Matemagisk *Linjal, målebånd Uke 10-14 1, 2, 3, 4, 5 og 6 -telle til hundre -plassere tallene til 100 på tallinja -gjenkjenne partallene og oddetallene til 100 -ordenstallene til 100 Kapittel 3: Tallene til 100, partall og oddetall *Matemagisk
*Tallmemory *Leke butikk Uke 15-19 12 -addere og subtrahere tosifrede tall med og uten tierovergang, også på tallinja -regne med penger opp til 100 kr Kapittel 4: Addisjon og subtraksjon med tallene til 100 *Matemagisk *Tallinjespill *Leke butikk Uke 20-22 13 -vurdere om enkle tabeller og diagrammer stemmer -gjennomføre enkle tabeller og diagrammer Kapittel 5: Tabeller og diagrammer *Matemagisk *Lage egne undersøkelser *Kartleggingspr øve Uke 23-24 Repetisjon *Ulike
pedagogiske *Uteskole Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar 2. bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar 3. gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar 4. utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er 5. doble og halvere 6. kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 7. kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka 8. kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar 9. lage og utforske geometriske mønster, både med og utan e verktøy, og beskrive dei munnleg Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 10. måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata 11. nemne dagar, månader og enkle klokkeslett 12. kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 13. samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet