Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Onsdag 8. september på Hamar Julius Caesar: Men freely believe that which they desire DEN GLOBALE ØKONOMIEN HVA HAR NORGE I VENTE? I. SAY S LOV HOLDER IKKE, MENTE KEYNES II. KAMPEN MOT INFLASJON III. FRA INFLASJONSMÅL TIL FINANSKRISE IV. HVA NORGE HAR I VENTE
I. SAYS LOV HOLDER IKKE, MENTE KEYNES Noen problemer ser enkle ut om man bare ser litt på dem. Men kompliserte og vanskelige når man tenker nøyere gjennom dem. (K. Basu, sjefrådgiver til regjeringen i India) Say s lov: Tilbud skaper sin egen etterspørsel Økonomien graviterer mot full sysselsetting Faktura etter denne forelesningen. Hva skal pengene gå til? 1. Stekt makrell + ½ pils Norske varer og tjenester 2. Ny skjorte og genser Utenlandske varer 3. Ferietur til Hellas, eller Utenlandske tjenester 4. Robåt av tre Realinvestering 2
Sparing i realkapital (robåt) Men kunne også spare ved å legge pengene i madrassen Genererer ingen etterspørsel. Say s lov gjelder ikke Paul Samuelson på forelesning midt på 1930-tallet: Professorene: Økonomien av seg selv går mot full sysselsetting Paul Samuelson titter ut av vinduet: 25% uten jobb Teorien holder ikke Keynes: Myndighetene må bidra i regulering av samlet etterspørsel i økonomien MEN: Gikk for langt. Stagflasjon på 1980-tallet. 3
PHILLIPSKURVEN (1958) Stabil sammenheng mellom inflasjon og arbeidsløshet Inflasjon Vil ha lavere arbeidsløshet: Beveger seg fra A til B. B Men: Bare overraskende inflasjon bidrar til økt produksjon og lavere ledighet A Arbeidsledighet 4
II. KAMPEN MOT INFLASJON BRETTON WOODS SYSTEMET BRYTER SAMMEN (1971 1973) 1949, Britiske pund skrives ned mot dollar. NOK følger GBP 1 USD = 7.14 NOK 1 USD = 4 DEM 1 GDP = 20 NOK Tror på Phillipskurven og tiltakende inflasjon i USA President Nixon: We are all Keynesians now. 5
1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 CPI-USA CPI-NOR CPI-Tyskland 200 0 1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 6
Inflasjon 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 NORWAY USA GERMANY 1950-årene 1960-årene 1970-årene 1980-årene 1990-årene 2000-årene år 7
Tyskland har lavere inflasjon enn USA August 1971: 10 % toll i Amerika Desember 1971: DEM og JPY skrives heftig opp mot USD Mars 1973: Systemet sprekker. Flytende kurser mellom hovedvalutaene 8
OPEC I OG II (1971 1979) Fire-dobling av oljeprisen 1971 72. Ny dobling 1978 79 Verdien av oljen stiger. Hva betyr det for PRISEN på olje? a) Alle priser opp, olje mest b) Olje opp, andre priser ned kan holde stabilt PRISNIVÅ c) Alle priser ned, olje minst a) Ble valgt + Tror på Phillipskurven Høy inflasjon gjennom 1970-årene og inn på 1980-tallet. OPEC Endret maktbalanse som OECD-landene har problemer med å ta innover seg 9
PAUL VOLCKER (1979 1987) Inflasjon Paul Volcker sjef for Fed. Inflasjon er fiende nr. 1 Setter renten kraftig opp Stagflasjon, og tung vei tilbake B A Arbeidsledighet 10
ALAN GREENSPAN (1987 2005) 1993 2001: Godt samarbeid med Bill Clinton 2001 2005: Ødeleggende samarbeid med George W. Bush Greenspan setter renten ned hver gang det er problemer. Investorene reddet. Gir økt risikotaking. Tror på lett regulerte finansmarkeder. Eierne av bankaksjer vil ta vare på sine interesser. Sjokkert når det ikke er tilfellet. Finanspolitikken under Bush, som Greenspan hadde medansvar for, var helt ansvarsløs. Krig og eldrebølge og staten må spare I stedet, skattene ned, mest for de rike 11
III. FRA INFLASJONSMÅL TIL FINANSKRISE INFLASJONSMÅL TIDENS LØSEN? (1990 2007) 1990, New Zealand: Sentralbanken styrer mot lav inflasjon 2001, og Norge følger etter Revolusjon i synet på sentralbankens oppgave Sikre nominelt ankerfeste. Utvikle sofistikerte modeller. Men nesten bare fokus på KPI og renten 12
Stabil og god utvikling i USA Drar fra resten av verden Japan tryner Sovjet går i oppløsning Kina i ferd med å våkne (og da vil hun riste verden, sa Napoleon) Nytt forskningstema: The Great Moderation, lansert i 2007, men forsvant raskt. 13
FINANSKRISEN (2007 2009) Noen har sovet i timen Uteglemt fokus: Uteglemt fokus: Virkninger av incentiver Vitsen med reguleringer Enorm gearing, jf. Bear Stearns: 42 Uteglemte variable: Asset prices Aksjer Fast eiendom Valutakurser Forutsetningen om rasjonelle forventninger gir konklusjoner mange liker. Derfor tror de på dem. Husk Caesar i starten. 14
STATSGJELDSKRISE I RIKE LAND (2007 ) 1960s: Tyskland vil ikke ha samme, høye inflasjon som USA Bretton Woods - systemet bryter sammen 2000s: Hellas makter ikke så lav inflasjon som Tyskland ØMU bryter sammen (?) Inflasjon 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 år GERMANY GREECE 15
Hellas statsgjeld har blitt for stor Noen har sovet i timen Vanskeligere å håndtere eurokrisen (16 land) enn dollarkrisen (1 land) 16
Jacques Delors: experience suggests that market perceptions do not necessarily provide strong and compelling signals and that access to a large capital market may for some time even facilitate the financing of economic imbalances.. Rather than leading to a gradual adaptation of borrowing costs, market views about the creditworthiness of official borrowers tend to change abruptly. 17
Fra midten av 2008 priser markedet inn risiko for ulike lands statsgjeld 13 12 % 10 års statsrenter 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 Hellas Irland Italia Spania Frankrike Tyskland 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Mar Sep 2007 Dec Mar Jun Sep Dec 2008 Mar Jun Sep Dec 2009 Mar Jun 2010 2 18
EU har fordel av svakere euro. Men USA lite glade for det. Og Kina bare prater hva gjelder valutakursen. 122.5 Indeks EUR effektiv valutakurs Indeks 122.5 120.0 120.0 117.5 117.5 115.0 Sterkere 115.0 112.5 Svakere 112.5 110.0 110.0 107.5 107.5 105.0 08 09 10 11 105.0 19
USA OG KINA FREDELIG SAMEKSISTENS? De fremvoksende markeder vokser frem med stor kraft. I år vil USA stå for 27 % av verdens konsum og de fremvoksende markeder for 34 %. For åtte år siden var det motsatt. Ikke småtteri på så kort tid. I USA selges det 12 millioner biler i år. I Kina selges det 16 millioner. Hvordan vil USA rent politisk tilpasse seg et statig mektigere Kina? (Om veksten der fortsetter som nå eller litt lavere et par tiår til) Og hva vil Kina med sin stadig sterkere posisjon? 20
IV. HVA NORGE HAR I VENTE Sigbjørn setter sin ære i at vi kommer tilbake til Handlingsregelen. Betyr at vi bare bruker avkastningen av fondet. Kinas vekst har vært til stor fordel for Norge. Et fat olje kjøper flere skjorter og sko nå enn for ti år siden. Vil neppe fortsette. Kronen blir muligens noe sterkere i en periode Mer symmetri i tilpasningen. Som Keynes foreslo, la land med overskudd i handel betale avgift på sine valutareserver. Ubehagelig for Norge. 21
HVA HADDE VI GJORT UTEN OLJEN? Flinke ingeniører i oljebransjen, hadde gjort noe annet En norsk Nokia? En norsk Google? Eller kanskje jobbet med energi uten bieffekter? De vet ikke. Vi vet ikke. Men et Norge uten olje hadde også vært et godt sted å bo. 22
HVA SKAL VI GJØRE NÅR OLJEALDEREN ER OVER? Planlegger hva vi skal drive med når oljealderen ebber ut? Men hvem skal planlegge? Og hvem skal det planlegges for? Tenk deg et godt hundre år tilbake. Seilskutetiden aner man slutten på. Ville dét være en grunn for statlige bevilgninger til en utredning om hva vi skulle leve av etterpå? I så fall, tror du en slik utredning hadde truffet godt? Det er mange ting man kan være bekymret for her i verden. Men hva Norge skal leve av etter oljen, er ikke blant dem. 23