Oslo kommune Årsberetning 2009
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FORORD... 2 KAP 2 UNDERVISNING... 4 1. ANSVARSOMRÅDE... 4 2. MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG RESULTATER... 6 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT... 34 4. UTKVITTERING AV BYSTYRETS MERKNADER... 39 5. SÆRSKILT RAPPORTERING... 45 KAP 200 UTDANNINGSETATEN... 60 KAP 203 PPT... 62 KAP 210 GRUNNSKOLEN... 65 KAP 211 SKOLEFRITIDSORDNINGEN (AKTIVITETSSKOLEN)... 69 KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... 72 KAP 231 FAGOPPLÆRING... 79 KAP 250 FAGSKOLEN... 83 KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER... 86 KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER... 89 KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE... 92 KAP 294 VOKSENOPPLÆRING... 95 VEDLEGG... 99 1. KURSOVERSIKT... 99 2. SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KAPITTEL... 109 3. FULLSTENDIGHETSERKLÆRING... 110 4. MOTTATTE GAVER... 115 5. OVERSIKT PER SKOLE... 118 1
FORORD I Årsberetningen for 2009 kan dokumentere at etaten med sine 174 undervisningssteder og et netto budsjett på 8,3 milliarder er i økonomisk balanse. Mindreforbruket ved årsslutt på 180,9 mill består for det meste av øremerkede midler. De øremerkede midlene utgjør 138,1 mill. kan dokumentere gjennom årsregnskap for 2009 at det er samsvar mellom budsjetterte mål og aktiviteten i etaten. Økonomistyringen har vært høyt prioritert på alle nivå i etaten og det er utviklet rapporteringsrutiner for å lette økonomiarbeidet på skolene. Alle vesentlige avvik i forhold til vedtatt budsjett er løpende rapportert i etatens tertialrapporter. Osloskolen har bevisst satset på grunnleggende ferdigheter, basisfag, systematisk dokumentasjon og oppfølging av læringsresultater. Resultatene fra årets nasjonale prøver viser at Osloskolen holder et godt faglig nivå sett i forhold til landet forøvrig. Osloelevene er blant de beste på nasjonale prøver både i engelsk og regning på 5. og 8.trinn. Det er imidlertid fortsatt store forskjeller både mellom skoler og innad på den enkelte skole. Statsbudsjettet for 2009 innebar en styrking av tidlig innsats i norsk og matematikk på 1-4. trinn og økt fysisk aktivitet på 5.-7.trinn i skoleåret 2009/2010. Formålet var å styrke fagene, læringsmiljøet og øke lærertettheten. Dette er blitt fulgt opp i Osloskolen. Det er en styrking av det pedagogiske personalet i grunnskolen med 164 stillinger, det vil si 4 %. Totalt var det en styrking på 225 stillinger, det vil si 4 %. har i 2009 hatt et forsterket fokus på læringsmiljø. Alle elever skal oppleve ro og orden i klassesituasjonen. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen, elever blir forstyrret av andre elever, og både elever og lærere kommer for sent til timen. mener dette forholdet er en av de store tidstyvene i skolehverdagen. Samtlige elever på 10. trinn har i 2009 fått mulighet til å teste fag på videregående skoler i 2 dager i faget Utdanningsvalg. Det er et samarbeid mellom karriereenhetene ved sju videregående skoler og øvrige videregående skoler. Kurstilbudet skal være en hjelp til å nå kompetansemålene i skolens læreplan. De seneste årene har det vært ekstra innsats knyttet til Groruddalsatsingen og Handlingsplan Oslo Sør. Satsingen har omfattet bl.a. systematisk oppfølging i alle ledd, utvikling av leksehjelpsentra, økt innsats knyttet til norskopplæring av innvandrere og rekruttering av lærere. Early Years - programmet har økt fokuset på tidlig innsats og foreldresamarbeid. Innsatsen har gitt merkbare pedagogiske forbedringer av resultater på skolene. Utvalgte skoler har fått ansatt godt kvalifiserte lærere gjennom målrettede rekrutteringstiltak. Det er innledet samarbeid med Statoil om oppstart, utvikling og gjennomføring av Teach First Norway. Dette er et 2-årig ledelsesutviklingsprogram, som vil innebære at særs dyktige nyutdannede med mastergrad i matematikk og naturfag underviser fulltid i 2 år på særs utfordrende skoler i Oslo. 17.12.2008 vedtok bystyret i sak 457 Rammeplan for skolefritidsordningen. 1.august 2009 endret alle kommunale skolefritidsordninger i Oslo navn til Aktivitetsskolen. Rammeplanen er strukturert med følgende fem måleområder: Natur, teknikk og miljø Fysisk aktivitet Kunst, kultur og kreativitet Mat og helse Lekser og fordypning Rammeplanen ble lansert for samtlige aktivitetsskoler i juni 2009 og ble tatt i bruk på alle 2
Aktivitetsskoler fra 1.8.2009. opplever en positiv holdning til Aktivitetsskolen. Antall barn i Aktivitetsskolen har økt fra 13 910 barn i 2008 til 14 755 barn i 2009, dvs. 845 barn (6,1 %). Frafallet i videregående skoler i Oslo er redusert fra 4,6 % i skoleåret 2007/2008 til 3,1 % i skoleåret 2008/2009. Nedgangen skjer til tross for at det har vært en elevtallsøkning i samme periode. Frafallet er fortsatt størst i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men det er verdt å merke seg at i for eksempel utdanningsprogrammet restaurant og matfag er frafallet redusert fra 18,3 % i 2007/2008 til 5,3 % i 2008/2009. Det er lagt ned betydelig innsats på skolene for at elevene i Vg1 skal mestre fellesfagene. Resultatutviklingen er positiv. I 2009 er det avviklet totalt 1781 fag- og svenneprøver. Dette er en økning på 198 fra 2008, dvs. en økning på 12,5 %. Totalt besto 1383 fag- eller svenneprøven. Andelen lærlinger som bestod var 1092, dvs. 85,6 %. Lærerløftet i Oslo ble videreført i 2009. 73 lærere, som fikk innvilget stipend i 2008 har sluttført studiene i 2009. I 2009 er det innvilget stipend til 143 nye lærere. Midlene finansierer videreutdanning i kommunal stipendordning og inngår som egenandel i statlig videreutdanning. Per desember 2009 er det 90 lærere som deltar i den statlige videreutdanningsordningen. Oslo står overfor en krevende oppgave når det gjelder skolekapasiteten. Ingen andre kommuner har tilsvarende vekst i elevtall. Oslo skal gi plass til over 1000 nye elever hver år de neste ti årene. Skolebehovsplanen er således nødt til å bli en kompleks og sammensatt skisse, og forslagene i planen henger nøye sammen. Endring på en skole får nødvendigvis konsekvenser for andre skoler i nærliggende områder. Planen vil kreve endringer av skoleinntaksområder som kan utfordre manges tilhørighetsfølelse. Osloskolen har også en stor andel eldre skolebygg, som trenger rehabilitering for å tilfredsstille krav til funksjonalitet og inneklima. Det er viktig at vedtatte planer gjennomføres og at en i størst mulig grad unngår endringer i forhold til planlagt aktivitet. Endringer er kostnadskrevende og fører til forsinkelser for andre prioriterte rehabiliteringer. Etatens varslingsmottak mottar heldigvis få varsel om uheldige forhold. Dette tyder på at Osloskolen er gjennomsiktig og åpen, samt preget av gode samarbeidsforhold mellom ledelse, ansatte, elever, foresatte og deres respektive organisasjoner. har igangsatt et treårig prosjekt med formål å rekruttere, motivere og styrke voksne innvandrere til å fullføre og bestå opplæringen. Bakgrunnen var svak gjennomstrømming og dårlige resultater. Prosjektet består av 20 tiltak og finansieres av statlige midler til norskopplæring og prosjektmidler bevilget av bystyret. Prosjektet har gitt meget gode resultater med henblikk på rekruttering til norskopplæringen, kvaliteten på tilbudet og gjennomstrømmingen. Jeg håper at samarbeidet med de ansatte, de ansatte organisasjoner, driftsstyrene, lærebedrifter, elevorganisasjoner vil bli videreført i 2010. Det er store oppgaver som venter i. Astrid Søgnen direktør 3
KAP 2 UNDERVISNING 1. ANSVARSOMRÅDE Oslo er både kommune og fylkeskommune. s ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og Aktivitetsskolen. Direktøren i er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringslova) og Lov om Fagskoleutdanning. s virksomhet i 2009 har omfattet følgende kapitler: Kapittel 200 Kapittel 203 Kapittel 210 Kapittel 211 Kapittel 230 Kapittel 231 Kapittel 250 Kapittel 260 Kapittel 261 Kapittel 290 Kapittel 294 PP-tjenesten Grunnskolen Aktivitetsskolen Videregående opplæring Fagopplæring Fagskolen Spesialundervisning i egne grunnskoler Spesialundervisning i egne videregående skoler Oslo musikk- og kulturskole Voksenopplæring s årsberetning omtaler fellestrekk for hele etaten under kapittel 2 Undervisning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av virksomheten innenfor de enkelte budsjettkapittel. 1.1 Organisasjon/bemanning Organisasjonskart Osloskolen har i 2009 vært delt inn i syv skolegrupper. Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Fra 01.12.09 ble det midlertidig opprettet et område H som omfatter de 6 voksenopplæringssentrene. Det er ett driftsstyre per skole og ett PPT-team per grunnskolegruppe. Fra og med 1.11.2009 ble det tilsatt en felles faglig leder for alle PPT-teamene. Bemanning 31.12.2008 31.12.2009 Endring Antall fast ansatte 11 985 12 476 491 Antall faste årsverk 9 977,5 10 298,1 320,6 4
Oversikt over antall årsverk per 31.12.2009 fordelt på kapittel Kapittel Pedagogiske årsverk Skoleledelse årsverk Øvrige årsverk SUM 200 * 204,4 204,4 203 PP - tjenesten 34,5 146,9 181,4 210 Grunnskolen 4 233,50 337,5 1 149,70 5720,7 211 Aktivitetsskolen 0,4 2,3 965,2 967,9 230 Videregående opplæring 1 447,70 130,2 333 1910,9 250 Fagskolen i Oslo 18,7 2 5,3 26 260 Spes undervisning i egne grunnskoler 271 28,1 149,4 448,5 261 Spes undervisning i egne VG-skoler 52,1 6,4 19,4 77,9 290 Oslo musikk- og kulturskole 89,6 89,6 294 Voksenopplæring 462,7 37 169,9 669,6 Totalt 6 520,60 543,50 3 232,80 10 296,90 Av de 204,4 årsverkene på kapittel 200 Utdanningsadministrasjonen utgjorde EFT Kompetanse 44,4 årsverk. 12,6 årsverk var midlertidige stillinger knyttet til ulike prosjekter med begrenset varighet. I tillegg kommer 2,0 årsverk til lærlinger som ikke er innarbeidet i oversiktene nedenfor. Veksten i antall årsverk (11,3 årsverk) fra 2008 skyldes hovedsakelig overtakelse av Aktivitetsskolen, utvidelse av Sommerskolen og prosjekter. I grunnskolen er det en økning på 225 årsverk fra 2008. Dette skyldes økt elevtall, 1 117 flere elever, og økt timetall på trinnene 1 4. Økningen på 29 årsverk fra 2008 i Aktivitetsskolen er også knyttet til økt elevtall. I voksenopplæringen er det en økning på 37 årsverk fra 2008 som skyldes 1000 flere elever på norskopplæringen. Kjønnsfordeling ansatte per årsverk per kapittel 100 % 90 % 80 % 70 % Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 200 203 210 211 230 250 260 261 290 294 UDE Kapittel Kvinner Menn 5
Aldersfordeling årsverk 30 % 25 % 20 % Prosent 15 % 15 % 27 % 20 % 25 % 12 % 10 % 5 % 0 % 1 % 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60 - Aldersgruppe 2. MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG RESULTATER 2.1 Situasjonsbeskrivelse, målsettinger, strategier og tiltak Situasjonsbeskrivelse s aktivitet har i 2009 vært fordelt på 171 undervisningssteder 1. Undervisningsstedene er fordelt mellom skoleslagene som følger: 76 barneskoler (1.-7.trinn) 23 barne- og ungdomsskoler (1.-10.trinn) 24 ungdomsskoler (8.-10.trinn) 1 kombinert skole (8.-13.trinn) 11 spesialskoler på grunnskolenivå 2 kombinerte spesialskoler (1.-13.trinn) 22 videregående skoler 3 spesialskoler på videregående nivå 6 voksenopplæringssentre Oslo sjøskole Oslo musikk- og kulturskole Fagskolen Skolehagene 1 Antall undervisningssteder avviker fra Årsberetningen for 2008. Dette skyldes at i forbindelse med etableringen av kombinerte skoler (8.-13.trinn) har gått over fra å telle skoler til å telle undervisningssteder. 6
I tillegg kommer 98 kommunale Aktivitetsskoler 4 private Aktivitetsskoler v/kommunale skoler 1700 lærebedrifter - herav 49 opplæringskontor Per 1.10.2009 var elevtallet 77 291. I tillegg ga Oslo musikk og kulturskole i 2009 tilbud til 6 388 elever. PP-tjenesten ga bistand til 7 365 barn, avdeling for fagopplæring hadde 3 941 løpende lærekontrakter og i Sommerskolen deltok 9 400 elever. Målsettinger, strategier og tiltak har arbeidet mot følgende målsettinger i 2009: Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene styrkes - Elevene og lærlingene skal forbedre sine ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy - Kunnskaper i basisfagene (matematikk, naturfag, norsk, engelsk og 2.frememdspråk) skal styrkes - Flest mulig skal lære minst to fremmedspråk allerede fra 5.trinn - Andelen elever som ligger under bekymringsgrensen i lesing skal reduseres ytterligere - Det skal sikres tilgang på læreplasser og bedre sammenheng mellom søkning og tilbud - Alle lever i grunnskole og videregående skole skal sikres et godt kulturtilbud gjennom Den kulturelle skolesekken Flest mulig skal oppnå fullført og bestått grunnopplæring - Andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring skal strykes - Større fleksibilitet mellom utdanningsnivåene skal benyttes til å gi bedre tilpasset opplæring - Karriereveiledningen (utdannings- og yrkesrådgivningen) skal styrkes - Tiltak for å redusere frafall/avbrutt opplæring og fremme en sammenhengende 13-årig opplæring skal videreutvikles Bedre lærings- og arbeidsmiljø - Det skal tilstrebes et best mulig lærings- og arbeidsmiljø for elever, lærlinger og ansatte - Alle elever skal oppleve et trygt skolemiljø trygt for mobbing, rasisme, vold, kriminalitet og rusmisbruk Strategier, tiltak og måloppnåelse er omtalt under hver enkelt målsetting. Områder som berører flere målsettinger kommer inn under Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene styrkes. Omfattende kompetanseheving av lærere og Lærerløftet Oslo er sammen med målrettet innsats innenfor Kunnskapspakken de sentrale strategier for økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og basisfag. Strategier og tiltak innenfor Kunnskapspakken inkluderer grunnleggende ferdigheter, basisfag, leksehjelp, sommerskolen og forsterket lærerutdanning. Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene styrkes Kunnskapspakken Elevenes grunnleggende ferdigheter sikring av ferdighetsnivå Sikring av ferdighetsnivå videreutvikles. Det etableres et system i hele den 13-årige grunnopplæringen der krav til elevenes ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og bruk av 7
digitale verktøy på hovedtrinn/årstrinn tydeliggjøres og sammenholdes med en beskrivelse av den enkelte elevs progresjon og faktiske ferdigheter. Nødvendige tiltak settes umiddelbart inn der elevens utvikling ikke er tilfredsstillende. Ved behandling av statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt å sette av midler til tidlig innsats (tidligere kalt "forsterket opplæring") i lesing og regning på 1.- 4. trinn fra høsten 2009. Innsatsen er forankret i egen lovbestemmelse i opplæringsloven. Lovbestemmelsen realiseres gjennom en kombinasjon av økt timetall og økt lærertetthet i norsk og matematikk. For å sikre god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utviking, har systematisk dokumentert og tilbakeført resultater gjennom blant annet Prøveplanen Oslo, skriftlig vurdering på barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell som leseutviklingsskjema (LUS), Alle teller (diagnostisk materiale innen matematikk) og prosjektet Vurdering for læring (for nærmere omtale av prosjektene, se videre under Strategier og tiltak og under Større prosjekter). Lesing I lesing er det i 2009 gjennomført kartlegginger/prøver på 1.,2., 5., 8., 9. og 10. trinn. Resultatene er tilbakeført skolene sammen med skolering i analyse og oppfølging av resultater. Statlig kartlegging lesing 2. trinn: Kartlegging av leseferdighet 2. trinn 2008 og 2009. Andel elever som skårer "på eller under kritisk grense" på hver enkelt delprøve Standardisering Osloresultater 2008 Osloresultater 2009 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Delprøve 3 Delprøve 4 Delprøve 5 Delprøve 6 Delprøve 7 Delprøve 8 Delprøve 9 Kartleggingen viser at det for 2. trinn både er en positiv resultatutvikling og at Osloskolen har en lavere andel elever i bekymringsgruppene ved hver av delprøvene enn utvalget som ligger til grunn for standardiseringen. Deltakerprosenten var på 96,4 (96,7 % i 2008). Den gjennomsnittlige poengskåren til både guttene og jentene er økt. Gjennomsnittskåre for alle elevene er 96,34 poeng (93,8 poeng i 2008). Den maksimale poengsummen for prøven er 117 poeng. Alle skolegruppene i Oslo skåret godt under standardiseringsgruppens resultater i forhold til kritisk grense. 8
Nasjonal prøve lesing 5. trinn: Lesing 5. trinn Resultatet for 2009 viser at flere elever ligger på det laveste mestringsnivået (1) og færre elever på det høyeste mestringsnivået (3) enn i 2007 og 2008. Oslo ligger likevel bedre an enn det nasjonale resultatet på mestringsnivå 3 med 5,8 prosentpoeng. Nasjonal prøve lesing 8. trinn: 9
Resultatet for 2009 viser at færre elever befinner seg både på de to laveste mestringsnivåene (1+2) enn i 2008. Det er imidlertid også en nedgang i prosentandelen elever på de to høyeste mestringsnivåene (4 + 5) både i forhold til 2007 og 2008. Oslo ligger likevel bedre an enn det nasjonale resultatet både for mestringsnivå 1+2 og 4+5 med henholdvis 2,3 og 7,5 prosentpoeng. Regning I regning er det i 2009 gjennomført kartlegginger/prøver på 2., 3., 5., 8.trinn og VG1. Statlig kartlegging 3.trinn: Prøven ble gjennomført første gang våren 2009. Gjennomsnitt poengskåre for Osloskolen er 65,2. Det nasjonale gjennomsnittet er basert på en nasjonal utvalgsundersøkelse og ligger på 64 poeng. Nasjonal prøve regning 5. trinn: Resultatet for 2009 viser at færre elever befinner seg på det laveste mestringsnivået (1) og flere elever på det høyeste mestringsnivået (3) enn både i 2007 og 2008. Oslo ligger også bedre an enn det nasjonale resultatet både på nivå 1 og 3 med henholdsvis 6,1 og 10,1 prosentpoeng. 10
Nasjonal prøve regning 8. trinn: Resultatet for 2009 viser at færre elever befinner seg på de to laveste (1+2) og flere på de to høyeste mestringsnivåene (4+5) enn både i 2007 og 2008. Oslo gjør det også bedre enn det nasjonale resultatet både for mestringsnivå 1+2 og 4+5, med henholdvis 7, 9 og 11,7 prosentpoeng. Skolene tilbys kurs for oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i regning. Dette inkluderer samarbeid mellom ulike skoleslag slik at både avgiver- og mottaker skoler kan bruke resultatene videre i det pedagogiske arbeidet. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen står for faglige tilbakemeldinger med utgangspunkt i resultatene. Digital kompetanse På 5. trinn og Vg1 ble det i november og desember 2009 gjennomført Osloprøve i digital kompetanse. Prøvene har kartlagt sentrale områder knyttet til kompetansemålene i læreplanen. Prøven på 5. trinn måler digital kompetanse som grunnleggende ferdighet slik denne fremkommer i kompetansemålene i læreplanene for fag på 4. trinn. Prøven er gjennomført av ca 4700 elever, fordelt på 100 grunnskoler. Prøven i digital kompetanse Vg1 tar utgangspunkt i kompetansemålene på 10. trinn. Prøven er gjennomført av ca 4027 elever, fordelt på 24 videregående skoler. Skolene mottar resultatrapporter med analyse av skolens resultater, samt anbefalinger for systematisk oppfølging av resultater. 11
Engelsk I engelsk er det avlagt nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Nasjonal prøve engelsk 5. trinn: Engelsk lesing 5. trinn Resultatet for 2009 viser at færre elever befinner seg på det laveste mestringsnivået (1) og flere elever på det høyeste mestringsnivået (3) enn i 2007 og 2008. Oslo gjør det også bedre enn det nasjonale resultatet både for mestringsnivå 1 og 3, med henholdvis 7,6 og 10,6 prosentpoeng. Nasjonal prøve engelsk 8.trinn: Resultatet i 2009 viser at andel elever som ligger på de to laveste mestringsnivåene (1+2) er på 2008- nivået. Flere elever befinner seg imidlertid på de to høyeste mestringsnivåene (4+5) enn både i 2007 og 2008. Oslo gjør det også bedre enn det nasjonale resultatet både for mestringsnivå 1+2 og 4+5, med henholdvis 7, 1 og 10,1 prosentpoeng. 12
Basisfagene Tabellen viser karakterutvikling i norsk, matematikk og engelsk på 10. trinn: 2006 2007 2008 2009 Norsk hovedmål, skriftlig, standpunkt. 4,0 3,9 3,8 3,9 Norsk hovedmål, skriftlig, eksamen 3,9* 3,7 3,4 3,5 Matematikk standpunkt 3,6 3,5 3,5 3,6 Matematikk eksamen 3,2 3,3 3,4 3,7 Engelsk skriftlig, standpunkt 3,8 3,9 3,9 4,0 Engelsk skriftlig, eksamen 3,8 3,7 3,9 3,9 *For 2006 gjelder de oppgitte norskkarakterene norsk som førstespråk I løpet av perioden 2006 2009 er eksamen i faget norsk endret flere ganger. Eksamen i 2006 og 2007 er gjennomført etter L97. I 2006 fantes det egen eksamen i norsk som andrespråk. Karakterene som er oppgitt i tabellen omfatter derfor bare norsk som førstespråk. Resultatene fra eksamen i matematikk og engelsk viser en klar fremgang siden 2006. Elever og foresatte skal sikres informasjon om forventet ferdighetsnivå, faktisk ferdighetsnivå og faglig utvikling Resultat faglig veiledning og tilbakemelding - Elevundersøkelsen 2009 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 3,4 3,3 2,9 2,8 Oslo Nasjonalt 1,5 1 0,5 0 Indeks faglig veiledning Indeks tilbakemelding Det er flere elever i Osloskolen enn nasjonalt som er fornøyd med faglig veiledning og tilbakemelding fra lærer. Likevel viser resultatene at det her er behov for ytterligere innsats og forbedring. s brukerundersøkelse (TNS Gallup) viser at vurderingen av samarbeidet med skolen totalt sett er stabil, men tilfredsheten med mulighetene til å påvirke skolens arbeid med fagene har økt noe. Kommunikasjonen mellom hjem og skole oppleves stadig som bedre, spesielt de foresatte er mer fornøyde. Leseutviklingsskjemaet (LUS) videreføres. Alle grunnskoler og videregående skoler får mulighet til å bruke LUS. Elever med svake leseferdigheter på alle nivåer følges nøye opp. I 2009 vil det bli lagt særlig vekt på skolering av lærerne i systematisk bruk av LUS i opplæringen 13
I løpet av 2009 fullførte 19 ordinære grunnskoler og to spesialskoler veiledning i bruk av kartleggingsverktøyet LUS (leseutviklingsskjema). Med unntak av 5 skoler som ikke har ønsket å ta verktøyet i bruk, har samtlige av Oslos grunnskoler ved utgangen av 2009 gjennomført opplæring i bruk av verktøyet. Nytilsatte på alle skoler får også opplæring i LUS. Det er utarbeidet et matematikkutviklingsskjema (MUS) etter prinsippene fra LUS. Verktøyet gir grunnlag for kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og planlegging av tilpasset opplæring. Det er tatt i bruk ved 12 skoler. Systematisk bruk av MUS samt kompetanseutvikling i analyse og oppfølging av resultater skal implementeres fra 1. til 10. årstrinn i økonomiplanperioden Alle Teller! er et digitalt kartleggingsverktøy med håndbok for resultatoppfølging. Materiellet er utarbeidet av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og ble vurdert til å være et verktøy som i større grad enn MUS (matematikkutviklingsskjema) dekker behovet for kartlegging av den enkelte elev med hensyn til tilpasning av undervisningen til den enkelte. Den digitale versjonen av Alle Teller! ble ferdigstilt i desember 2009. Styrke realfagene i grunnopplæringen ved offensiv satsing på kompetanseutvikling av lærere i de tradisjonelle realfagene og de nyere fagområdene som teknologi, design, forskningslære og geofag Realfag, matematikk og naturfag Høsten 2009 gjennomførte elevene på 5. og 8. trinn Osloprøven i naturfag. Osloprøven skal være et verktøy for skolene og lærerne til å tilpasse og målrette undervisning i naturfag bedre. Naturfagsenteret er ansvarlig for utviklingen av innholdet i prøven. Prøven følges opp med kurs for lærerne. Lærere på 1.-7. trinn har fått tilbud kurs i naturfag. Se kursoversikt for omfang. Ni skoler på ungdomstrinnet har deltatt i forsterket innsats i naturfag. Tiltaket var rettet mot lærere og ledelsen ved skolene. Tilbudet består av kurs, veiledning og oppfølging av skolene, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Oslo. I samarbeid med organisasjoner og næringslivet arrangerer foredragskvelder (MNTforum) om dagsaktuelle temaer innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Målgruppen er realfagslærere som underviser 8-13. trinn. Videre er det utlyst stimuleringsmidler og praksispris i 2009 til innsatser som bidrar til å videreutvikle undervisningen i realfagene, samt arrangert studieturer til internasjonale konferanser for realfagslærere. Målet er å motivere skoler til innsatser som har til hensikt å heve kvaliteten på realfagsundervisningen på skolen. For å informere skolene om tilbudene er det opprettet egen hjemmeside og nyhetsbrev for realfagene. Universitetet i Oslo tilbyr realfagsbesøk ved skoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Oslo av engasjerte mastergradsstudenter i realfag. Det er også kjøpt skoleplasser til undervisningsopplegget Krimlaben ved Vitensenteret. 100 skoleklasser fra barnetrinnet og ungdomstrinnet benyttet tilbudet. har videreført kurset Alle Teller for 1-4 trinn. Tiltaket innebærer to år med kurs og veiledning av både lærere og ledelse ved skolen. 21 skoler har så langt mottatt tilbudet. I tilknytning til kursene får skolene opplæring i kartleggingsmateriellet Alle Teller! og håndboken som beskriver hvordan man kan jobbe videre med resultatene. Økt innsats for bedre elevresultater i videregående opplæring For stor andel av ungdommen faller fra underveis i utdanningsløpet eller går ut av videregående opplæring uten bestått vitnemål. Det er særlig på en del av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at mange elever får strykkarakterer, og matematikk er det faget flest stryker i. Frafallsproblematikken har sammenheng med de dårlige matematikkresultatene. 14
Høsten 2009 ble det iverksatt en økt innsats i matematikk på Vg1 yrkesfag. Etter en testing av elevene umiddelbart etter skolestart fikk elever under kritisk grense tilbud om et særskilt undervisningsopplegg. Disse elevene gjennomførte et intensivkurs/repetisjonskurs i løpet av høsten som ble avsluttet med standpunktkarakter og eksamen i desember. Skolene organiserte denne opplæringen på ulike måter. Det vil bli gjennomført en evaluering med sikte på å få kunnskap om hva som virket best i forhold til målet for tiltaket. De foreløpige resultatene tyder på at dette har vært en satsing med god måloppnåelse. Totalt 319 elever ble omfattet av tilbudet, av disse har 270 oppnådd bestått standpunktkarakter. 95,4 % av elevene som ble trukket ut besto eksamen. De elevene som ikke besto, vil bli fulgt opp gjennom vårterminen 2010. Teach First Norway UDE inngikk i 2009 en samarbeidsavtale med Statoil om oppstart, utvikling og gjennomføring av Teach First Norway. Teach First Norway er et 2-årig ledelsesutviklingprogram for særs dyktige nyutdannede med minimum mastergrad innen realfag, hvor kandidatene jobber 2 år fulltid som matematikk- og/eller naturfagslærere på en utfordrende skole i Oslo. Samtidig gjennomgår de et utviklings- og utdanningsprogram som gir formell lærerkvalifisering og kompetanseutvikling som ledere. Kandidatene vil ta praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling, og lederutvikling gjennom Statoilakademiet. Konseptet bak Teach First har vært en stor suksess i USA og England, og sprer seg nå til flere land rundt omkring i verden. For Norge har UDE inngått samarbeidsavtale med Teach First i England om utvikling, gjennomføring, og evaluering av programmet i Norge. De norske kandidatene vil motta intensiv opplæring på Teach Firsts "Summer Institute" før de starter som lærere i Osloskolen. Teach First Norway er en realfagsatsing hvor formålet er å styrke kompetansen og elevresultatene innen realfagene i skolen som grunnlag for økt rekruttering til høyere realfaglige studier. Forsterket norskopplæring videreføres både i grunnskolen og videregående skole. Minoritetsspråklige elevers grunnleggende norskkunnskaper styrkes ved å bygge på kunnskap vunnet gjennom prosjektet Forsterket tilpasset norskopplæring med felles læreplan Forsterket norskopplæring er videreført både i grunnskolen og i videregående skole. På bakgrunn av kunnskap og dokumentasjonen som er fremkommet gjennom prosjektet Forsterket tilpasset norskopplæring med felles læreplan 2005-2008, er det utarbeidet et Handlingsprogram Forsterket innsats - fornyet innsats med tiltak rettet mot enkeltskoler på bakgrunn av skolens dokumenterte behov for målrettet innsats. Det er tilbudt omfattende videreutdanning for leseveiledere med fokus på norsk som andrespråk. Videre er det tilbudt kompetanseutvikling for lærere i kartlegging, dokumentasjon og analyse av norskferdigheter samt arbeide med utvikling av elevenes ordforråd og begrepsutvikling i norsk. Alle skoler skal i løpet av økonomiplanperioden tilby 2. fremmedspråk på mellomtrinnet. Pilotprosjektet med tilbud om ikke-vestlige språk som 2. fremmedspråk ved 5 skoler videreføres For å styrke undervisningskompetansen innen fremmedspråk er lærere på 5.-7. trinn, ungdomstrinnet og videregående skole tilbudt etterutdanningskurs i løpet av året 2009. Det er etablert nettverksgrupper for lærere på 5.-7. trinn. Tilbud om å lære fremmedspråk på 5.-7. trinn og ungdomsskolen inngikk også i kurspakken for Sommerskolen Oslo 2009. Oppslutningen om disse kursene har vært stor. 15
Fremmedspråksatsingen vil få økt oppmerksomhet i årene framover. En handlingsplan for fremmedspråk for grunnskolen og videregående opplæring er utarbeidet. Handlingsplanens fem innsatsområder er: Større mangfold og bredde i opplæringen i fremmedspråk Bedre kvalitet på opplæringen i fremmedspråk Økt rekruttering og kompetanseheving av lærere i fremmedspråk Økt kunnskap om behovet for kompetanse i fremmedspråk Styrket internasjonalisering i opplæringen i fremmedspråk Forskrift om fag- og timefordeling av de kommunale styrkingstimene i grunnskolen gir den enkelte skole mulighet til å disponere de to ekstra timene til bl.a. fremmedspråk. 17 skoler bruker timene til å styrke fremmedspråk på 5.-7. trinn inneværende skoleår. vil intensivere dette arbeidet i økonomiplanperioden i tråd med målsettingen om at alle skoler skal tilby fremmedspråk på disse trinnene. Tilbudet om ikke-vestlig fremmedspråk er videreført ved fem skoler: Hersleb, Holmlia, Bjørnholt, Midtstuen og Ila. Det gis tilbud om arabisk, kinesisk mandarin, tyrkisk og urdu. Leksehjelp - faglig oppfølging og fordypning Leksehjelpstilbudet utvides til å gjelde alle Oslo-skolene. Tilbudet er godt utviklet på ungdomstrinnet og videregående skoles nivå, men det er store variasjoner på barnetrinnet og i SFO (aktivitetsskolen). På barnetrinnet skal leksehjelpen nå videreutvikles kvalitativt. Det skal legges til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole og SFO (aktivitetsskolen). For elever på årstrinn 1-4 tilrettelegges leksehjelp i hovedsak i SFO-tiden (aktivitetsskolen). Også bibliotek og frivillige organisasjoner skal inngå i samarbeidet om leksehjelpsordningen. For å få en bedre samordning av leksehjelpen, samles alle de kommunale midlene til leksehjelp i s budsjett f.o.m. 2009. tilbyr leksehjelp til samtlige elever fra 1. 13. trinn. UDEs hjemmeside er oppdatert med oversikt over tilbudet: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/category.php?categoryid=23003 1-7. trinn Alle elever på 1.-7. trinn får tilbud om leksehjelp på egen skole. Hver enkelt skole organiserer leksetilbudet slik at det er tilpasset aldersgruppene, skolens timeplan og elevenes behov. Skoler med Aktivitetsskole gir tilbud om leksehjelp for alle elever på 1.-4. trinn. 8. 13. trinn Ordningen med lekseskoler ble avviklet i juni 2009. Lekseskolene hadde tilbud om leksehjelp minst to dager i uken til elever fra egne og andre skoler. Fra og med august 2009 ble det åpnet to nye leksesentre i Oslo på henholdsvis Lambertseter videregående skole og Stovner videregående skole. Leksesentrene skal tilby leksehjelp til egne og andre elever, samt legge til rette for temabasert leksehjelp. Senter for leksehjelp på Holmlia Senteret for leksehjelp gir tilbud om leksehjelp, kurs og aktiviteter til elever på 5.-10. trinn ved Toppåsen, Hallagerbakken, Rosenholm, Lusetjern og Holmlia skole. Tilbudet har til enhver tid omfattet ca 130 elever. Senteret samarbeider med Deichmanske bibliotek avdeling Holmlia om å bedre leseferdigheter og motivasjon blant elevene. Sentrale mål for prosjektet er at leksehjelp skal bidra til økt læringsutbytte og sosial mobilitet. 16
Samarbeidspartnere har inngått en samarbeidsavtale med Oslo Røde Kors (2008-2011). Oslo Røde Kors har tilbud om leksehjelp til elever fra 10. 13. trinn fordelt på fire ressurssentre i Oslo. Røde Kors er videre engasjert til å utvikle digital leksehjelp for elever på ungdomstrinnet og videregående skoler i Oslo. gir også tilskudd til leksetilbudet ved Tamilsk ressurs- og veiledningssenter. Fra og med 2009 har overtatt ansvaret for tildeling av leksehjelpsmidler til frivillige organisasjoner. I alt 14 frivillige organisasjoner fikk tildelt midler. Sommerskolen Sommerskolen videreføres. Søkningen våren 2008 var rekordstor. Byrådet vil at alle som ønsker en plass skal få det. Arbeidet med å målrette og effektivisere tilbudet i samsvar med søkernes ønsker og behov fortsetter Sommerskolen Oslo ble arrangert for fjerde gang sommeren 2009. 7 600 elever har deltatt på 9 400 kurs. Sommerskolen Oslo er et tilbud til elever som ønsker å bruke noe av ferien til å arbeide mer med grunnleggende ferdigheter eller fordype seg i basisfagene. Daglig fysisk aktivitet og ukentlig kulturopplevelse er en del av kursinnholdet. Svømmeopplæring er en prioritert aktivitet, og totalt deltok 3 250 elever på kurs med svømming. Det tilbys også kurs i matematikk og naturfag med mulighet til å ta eksamen for elever og lærlinger i videregående opplæring. 12 av 22 elever besto eksamen i matematikk og 4 av 4 elever besto eksamen i naturfag. Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte er positive. I tråd med evalueringsrapporten for Sommerskolen Oslo 2009, vil kurs med svømming, samt kurs med stor søkeroppslutning og brukertilfredshet prioriteres. Forsterket lærerutdanning Nyutdannede lærere gis et tilbud om forsterket utdanning innenfor følgende områder: dokumentasjon av læringsutbytte, elevvurdering, ledertrening og foreldresamarbeid gjennomførte i 2009 et kurs på 50 timer for 150 nyutdannede lærere som var tilsatt i Osloskolen. Målet med kurset er å styrke nyutdannede læreres systemforståelse, samt å heve deres kompetanse innen satsningsområdene i Oslo kommune. Temaer for samlingene var læreren som leder, skole-hjem-samarbeid, resultatanalyse med vekt på læringstrykk, læringsutbytte og systematisk oppfølging, grunnleggende ferdigheter og elevvurdering. I tillegg til Kunnskapspakken er følgende strategier og tiltak benyttet: Ordningen med to ekstra uketimer til undervisning i basisfag på grunnskolens barnetrinn videreføres Uketimene brukes til styrking av basisfagene og naturfag i tråd med vedtatt kommunal forskrift. Kvalitet og organisering av spesialundervisningen styrkes ytterligere. Behovet for spesialundervisning skal avdekkes så tidlig som mulig, og tiltak iverksettes 17
har i 2009 utarbeidet utkast til sak for ytterligere oppfølging av bystyresaken om fremtidig organisering og finansiering av spesialundervisningen i grunnskolen som ble behandlet i bystyret første gang 20.06.2007. Saken er til behandling i bystyret. Videreutvikle SFO til en aktivitetsskole, som skal være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Aktivitetsskolen skal gi et helhetlig tilbud til elevene i samarbeid med skolen, ha et læringsstøttende aktivitetstilbud som er strukturert og forutsigbart, ha en sterk forankring i skolens ledelse og gi et kvalitativt godt tilbud om lekselesing og leksehjelp. Den skal gi rom for fysisk aktivitet og lek Brukerundersøkelsen (TNS Gallup) viser at foreldrenes opplevelse av Aktivitetsskolen er stabil fra 2008 til 2009. En svært høy andel av foreldrene opplever høy grad av trivsel og trygghet for sine barn, mens det er færre som er fornøyd med leksehjelpstilbudet. I 2009 har Aktivitetsskolene videreutviklet sine tilbud med utgagnspunkt i målområdene i vedtatt rammeplan. Hensikten er å støtte opp om og legge til rette for den enkelte elevs læring og utvikling, samt å sikre samordning av skole, leksetilbud og Aktivitetsskolen. I løpet av våren 2009 ble det utarbeidet en Forskerperm som består av ulike aktiviteter knyttet til målområdet naturfag, teknikk og miljø til gjennomføring i Aktivitetsskolen. Det ble gitt tilbud om kompetanseutvikling i regi av Forskerfabrikken. Kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet med vekt på tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og basisfagene. Lærerløftet Oslo for videreutdanning av lærere i Osloskolen videreføres Lærerløftet Oslo er et viktig tiltak for å nå målsettingen om at alle elever skal lære mer grunnleggende ferdigheter og basisfag. Midlene finansierer videreutdanning for lærere i kommunal stipendordning, samt inngår som egenandel i statlig videreutdanningsordning. Kommunalt stipend for videreutdanning av lærere i Oslo Gjennom budsjett 2008 ble det avsatt midler til videreutdanning for lærere i Osloskolen, og ordningen ble videreført i 2009. Som det fremgår av oversikten nedenfor har 73 lærere fullført studier i 2009. Dette er studier som ble innvilget i 2008. På tilsvarende måte er forventet progresjon at de som startet utdanningen i 2009 fullfører i 2010/2011. Fullførte studier 2009 Norsk/leseveiledning 7 Realfag/IKT 32 Fremmedspråk 4 Pedagogikk (bl.a. spesial, - flerkulturell-, og yrkespedagogikk) 17 Annet 13 Sum 73 Innvilgede studier 2009 Norsk/leseveiledning 25 Realfag/IKT 58 Fremmedspråk 12 Pedagogikk (bl.a. spesial, - flerkulturell-, og yrkespedagogikk) 34 Annet 14 Sum 143 18
Oversikt studiepoeng Studiepoeng fullført 2009 2910 Studiepoeng innvilget 2009 6710 Kategorien realfag/ikt er den største. Kategorien inneholder matematikk, naturfag, biologi, kjemi, fysikk og IKT og de mest søkte fagene er matematikk og IKT. Dette er i tråd med skolenes dokumenterte behov for kompetanse, samt etatens prioriteringer med hensyn til satsing på kompetanseutvikling på realfagsfeltet. Interessen for norsk og leseveiledning avspeiler behovet for fortsatt satsing på resultatutvikling innenfor lese-, skrive-, språkområdet. Antallet lærere som tar videreutdanning innefor dette området bør sees i sammenheng med at omkring 40 Oslo-lærere deltar på videreutdanning i disse fagene i den statlige ordningen. Innenfor kategorien pedagogikk er det en stor gruppe lærere tilsatt i videregående opplæring som tar yrkespedagogikk. Fremmedspråk omfatter også engelsk. Antallet stipender gitt til studier i fremmedspråk er noe lavere enn det som kunne forventes ut fra skolenes planer for kompetanseutvikling. Antallet studiepoeng som er fullført i 2009 er lavere enn forventet. Dette skyldes både at lærerne er avhengig av studiestedenes oppstartstidspunkt på året og at lærerne bruker lenger tid enn antatt på å fullføre studiene. Statlig videreutdanningsordning for lærere Våren 2009 ble det etablert en statlig ordning for videreutdanning av lærere. Ordningen er en oppfølging av strategien Kompetanse for kvalitet (desember 2008). Denne ordningen har en annen profil enn videreutdanningen under Lærerløftet Oslo. Staten kjøper studieplasser innenfor definerte fag/områder ved høgskoler og universiteter og fordeler disse til kommunene. Alle videreutdanningene gir 30 studiepoeng og tas over to semestre. Staten dekker utgiftene til studieplass og vikarutgifter på 100.000 pr lærer (for 30 studiepoeng) under forutsetning av at kommunen finansierer tilsvarende. Dette skal gi læreren anledning til å gå ned til 60 % stilling for å studere på halv tid. De siste 10 % dekkes av læreren selv. Per desember 2009 er det 90 lærere som deltar på ordningen. Etterutdanning Det gjennomføres spesifikk etterutdanning for lærere innenfor de prioriterte fagene og områdene. Se de enkelte fagområdene samt kurstabellen for mer informasjon. Våren 2009 var det siste semesteret med reformspesifikk etterutdanning i forbindelse med implementeringen av Kunnskapsløftet. Anbudet på kursene vektlegger tilpasset opplæring. Det ble gjennomført følgende kurs: 1-7.trinn: Engelsk 8-10.trinn: Tysk, fransk, norsk, engelsk, musikk, kunst og håndverk, samfunnsfag og RLE. 11-13.trinn: Fremmedspråk, norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Osloprogram for skole og resultatutvikling Osloprogram for skole- og resultatutvikling - Målrettet innsats for progresjon i fag og ferdigheter er en modell for en tilpasset satsing på kompetanseoppbygging på den enkelte skole. Programmet skal bidra til en helhetlig tilnærming til kvalitetsutvikling på enkeltskoler, eller grupper av skoler som har dokumenterte utfordringer på prioriterte områder. Ressursskoler for yrkesfagene I 2006 ble Sogn, Etterstad, Elvebakken og Ulsrud videregående skole valgt til ressursskoler for yrkesfagene. Ressursskolenes mandat er å gi relevant etterutdanning for de yrkesfaglige 19
utdanningsprogrammene og koordinere nettverk for lærere og ledere i det enkelte utdanningsprogram. Modellen med ressursskoler er videreført. Systematisk kartlegging av elevenes ferdighetsnivå som grunnlag for å utforme tilpasset opplæring har siden skoleåret 2006/2007 utarbeidet en helhetlig plan for systematisk dokumentasjon av Osloelevenes læringsutbytte (Prøveplanen Oslo). Dette arbeidet er videreført også i 2009. Prøveplanen Oslo er basert på en kombinasjon av nasjonale prøver, statlige kartleggingsprøver og Osloprøver. Systematisk oppfølging av Prøveplan Oslo I etterkant av samtlige Osloprøver og nasjonale prøver har de ansvarlige fagmiljøene gjennomført kurs for lærere i bruk og oppfølging av prøvene på elev- og skolenivå. Det er utarbeidet skolevise rapporter kort tid etter gjennomføringen av Osloprøvene. Her presenteres både det samlede resultatet og skolens egne resultater. Resultatene legges til grunn for prioriteringer av tilbud om kvalitetsutvikling rettet mot skolene. Mer informasjon om Prøveplanen Oslo finnes på s nettsider: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/vfl/proveplan_oslo/. Videreutvikle skriftlig tilbakemelding på barnetrinnet Den felles malen for skriftlig vurdering på barnetrinnet som har vært i bruk siden skoleåret 2008-2009, ble revidert våren 2009. Ny mal er utviklet både for å oppfylle kravet til dokumentasjon og til kommunikasjon med hjemmet om hvordan elevene står i forhold til kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. Måltall for hovedmålsetting Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene styrkes Det er bevisst satt ambisiøse mål for s virksomhet. De fleste områder viser positiv fremgang fra 2007, selv om det fortsatt er langt igjen for å nå målene for enkelte områder. Måltall for kap. 210 Grunnskolen/kap 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler Resultat 2007 Resultat 2008 Måltall 2009 Resultat 2009 Avvik 2009 Andel elever og foreldre som opplever at opplæringen er godt tilpasset deres forutsetninger (%)* 66 66,8 80 67,2-12,8 Andel elever og foreldre som er fornøyd eller meget fornøyd med bruk av IKT i skolen (%)* 68,2 70,3 76 73,1-2,9 Leseferdigheter - elever over kritisk grense 2.trinn** 88,2 - - - - Lesesferdigheter -elever over kritisk grense 7.trinn vårkartlegging 82,9 83,5 85 86,3 1,3 Nasjonale prøver, regning 5. trinn, andel elever på nivå 3 34,7 32,1 35 35,8 0,8 Nasjonale prøver, regning 8. trinn, andel elever på nivå 4 og 5 40,3 37,5 41 43,2 2,2 * Omfatter elever i grunnskolen fra 5.-10. trinn, foresatte med elever i grunnskolen fra 2.-10. trinn og foresatte med barn på spesialskoler. ** Prøven avsluttet i 2007 20
Kap. 230 Videregående skoler /kap 261Spesialundervisning i egne videregående skoler Resultat 2007 Resultat 2008 Måltall 2009 Resultat 2009 Avvik 2009 Andel elever og foreldre som opplever at opplæringen er godt tilpasset deres forutsetninger (%) * 55,4 55,6 66 62,5-3,5 Andel elever og foreldre som er fornøyd eller meget fornøyd med bruk av IKT i skolen (%)* 69,3 74,3 80 78,4-1,6 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk skriftlig (VG3) - - 3,5 3,3-0,2 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk (VG3) - - 3,7 3,5-0,2 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i engelsk skriftlig (VG3) - - 3,4 3,4 0 * Omfatter elever i videregående skole, foresatte med barn under 18 år i videregående opplæring og foresatte med barn på spesialskole. Kap 294 Voksenopplæring Resultat 2007 Resultat 2008 Måltall 2009 Resultat 2009 Avvik 2009 Andel elever som opplever at opplæringen er godt tilpasset deres forutsetninger (%)* 63,5 62 68 63,7-4,3 Andel elever som er fornøyd eller meget fornøyd med bruk av IKT i skolen (%)* 69,4 60 80 68,4-11,6 * Omfatter elever i voksenopplæring Flest mulig skal oppnå fullført og bestått grunnopplæring Elevenes fravær følges nøye, og fravær på grunnskolevitnemålet gjeninnføres fra skoleåret 2008/09 Alt fravær skal registreres for alle elever på alle trinn. bruker Fronter som registreringssystem for fravær. Etter ny forskriftsbestemmelse skal vitnemålene fra grunnskolen fra skoleåret 2009/2010 inneholde opplysninger om elevenes fravær fra og med 8. trinn. I Oslo ble dette innført allerede fra skoleåret 2008/2009. Videreutvikle ordningen med at elever på ungdomstrinnet kan ta fag i videregående skole og at elever i videregående skole kan begynne med fag på høyere utdanningsnivå Å ta fag på videregående nivå Muligheten for elever på 10. trinn til å ta fag fra videregående opplæring innenfor det nye faget, Utdanningsvalg, har blitt viet stor oppmerksomhet i Osloskolen. har derfor siden det nye faget ble innført, bedt både grunnskolene og videregående skoler om å legge til rette for at ordningen kunne iverksettes. har i skoleåret 2009/2010 strukturert samarbeidet ytterligere. Det er gjort avtaler med fire utvalgte videregående skoler på tvers av byen, og ungdomsskoler er fordelt på disse. konsentrerer seg om fagene matematikk og engelsk inneværende skoleår. Ca 300 elever benytter seg av ordningen som finansieres særskilt av. Muligheten til å ta emner på Universitetet i Oslo for Vg3-elever fra høsten 2009 har inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo om muligheten for elever på Vg3 å ta emner i språkfag og matematikk. Ordningen er en pilotering skoleåret 2009/2010, og er rettet mot elever som ønsker ekstra faglige utfordringer. 4 Osloelever har benyttet seg av ordningen høsten 2009. 21
Samarbeide med næringslivet, universiteter og høyskoler for økt kvalitet i opplæringen Bedre ledelse samarbeid mellom skole og næringsliv og NHO Oslo og Akershus inngikk i 2004 et samarbeid for å styrke kontakten mellom skole og næringsliv og for å utvikle bedre ledelse i skole og bedrift. I 2009 har 9 rektorer og 7 bedriftsledere deltatt i dette programmet som går over ett år. Deltakerne samarbeider parvis og har deltatt på 5 temabaserte samlinger: 1. Lederskap, mål og verdier. Nettverksbygging. Samarbeid skole/næringsliv, partnerskap og entreprenørskap 2. Coaching som lederverktøy i personalledelse 3. Endringsledelse 4. Resultatledelse 5. Effektiv kommunikasjon og personlig autoritet har inngått samarbeidsavtaler med ulike aktører for å øke rekrutteringen til, fremme motivasjon og stimulere til variasjon i undervisningen i realfagene. Eksempler på dette er deltagelse i ENTER, som er et samarbeid mellom NHO og Kunnskapsdepartementet om en nasjonal spredningsmodell for mentor-/matematikktreningsprogram. Målet med samarbeidet er å øke rekrutteringen til realfagsstudier på universiteter og høyskoler. 16 Osloskoler benytter tilbudet. Styrke rådgivningstjenesten ved å opprette ressursskoler og egne enheter for karriereveiledning og gjennom kompetanseheving av rådgivere, kontaktlærere og skoleledere i samarbeid med Høgskolen i Vestfold Arbeidet med å styrke rådgivningstjenesten i Osloskolen innebærer en rekke tiltak basert på tre hovedstrategier: - Etablering av ressurskoler for karriereveiledning ved sju videregående skoler som til sammen dekker samtlige utdanningsprogram. Disse skolene har opprettet egne karriereenheter som har oppgaver rettet mot både ungdomsskoler og videregående skoler for at flest mulig elever skal foreta bevisste og motiverte utdanningsvalg, fullføre og bestå opplæringen. - Iverksetting av kompetansehevingstiltak for kontaktlærere/faglærere, rådgivere samt ansatte i PPT - Implementering av faget Utdanningsvalg i karriereveiledningen Tilbud om videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng for ansatte i skole og PP-tjeneste i samarbeid med Høgskolen i Vestfold inngår i satsingen. Se også under tidligere omtale av ressursskoler for yrkesfagene og under punkt 2.3 Større prosjekter. Yrkes- og utdanningsveiledning I Osloskolen starter bevisstgjøring rundt elevenes valg av utdanningsprogram på 8. trinn. Elevene arbeider med individuelle karriereplaner og har individuelle samtaler med karriereveileder. Det er utarbeidet et eget informasjons- og oppgavehefte som ledd i yrkes- og utdanningsveiledningen. I tillegg er det utarbeidet en informasjonsfolder til foresatte som er oversatt til 14 språk. Yrkes- og utdanningsmesse ble i 2009 arrangert i Oslo Spektrum 17.-19.november. Alle elever på 10. trinn og ca 2000 foresatte besøkte arrangementet. I tillegg arrangeres Åpen dag ved de videregående skolene for elever og foresatte. Utdanningsvalg Det er høsten 2009 igangsatt samarbeid med karriereenhetene ved sju videregående skoler og øvrige videregående skoler om kurs for samtlige elever på 10. trinn i faget Utdanningsvalg. Kurstilbudet skal være en hjelp til å nå kompetansemålene i skolens læreplan for det aktuelle utdanningsprogrammet. Ca 4.400 elever på dette trinnet benyttet seg av tilbudet i høst. Ordningen videreføres med tilbud for 9. trinn våren 2010. 22
Følge opp tiltakene nedfelt i Handlingsplan for å øke tilgangen på læreplasser og sikre bedre sammenheng mellom søkning og tilbud i Oslo 2006-2009 Prosjektet ble avsluttet 31.12.09. Resultat og organisering av arbeidet med gjennomføring av planen ble evaluert høsten 2009. Foreløpig rapport ble vedlagt statusrapporten for 2. tertial til Byrådet. Videreutvikle lærekandidatordningen I Oslo satses det i hovedsak på forsterket innsats for elever slik at de kan oppnå full kompetanse og ikke delkompetanse. Det er ikke satt i gang særskilte tiltak for dette i 2009, og den enkelte skole vurderer sammen med foresatte når det er aktuelt å anbefale en opplæringsavtale som lærekandidat. Inngåtte opplæringsavtaler følges opp som for lærlinger. Omfanget er stabilt og i 2009 er det inngått 12 nye opplæringsavtaler med lærekandidater. Per 31.12.2009 er det 18 løpende opplæringskontrakter Følge opp og gjennomføre tiltakene i planen for prioriterte integreringstiltak i norskopplæringen for voksne innvandrere. Oppfølgingen av planen for tiltakene som berører voksenopplæringen er organisert som et prosjekt: Krafttak for norskopplæring. I 2009 er alle tiltak kommet i gang og blir fortløpende evaluert, også av eksterne miljøer (FAFO). Dette vil danne grunnlag for vurdering av videreføring og overgang til drift som vil starte allerede i 2010. Prosjektet avsluttes til sommeren 2011. Prosjektet har tre mål knyttet til: rekruttering, kvalitet og gjennomstrømming i norskopplæringen. Målet om økt rekruttering sett ut fra et resultatkrav om andelen av nyankomne som er i opplæring innen ett år, er nådd i 2009 for hele perioden ved at 80 % er i opplæring (resultatkrav 70 %). Målet er justert til 90 % i 2011 i henhold til nasjonale målsettinger. Det har vært en økning på 1000 deltakere i 2009. Arbeidet med å realisere målet om bedre kvalitet, sett i forhold til et resultatkrav om andelen som består skriftlig norskprøve. Det har vært et resultatkrav at andelen med bestått skriftlig norskprøve av de som meldes opp- skal økes fra 52 % i 2007 til 70 % i 2011. Resultatkravet for 2009 var 64 %, resultatet ble 67 %. Målet om gjennomstrømming sett i forhold til et resultatkrav om at andelen av elevene som er oppe til en prøve i løpet av året, er ikke nådd. Det har vært et resultatkrav at andelen av deltakerne som gjennomfører norskprøver, skal økes fra 33 % i 2007 til 60 % i 2011. Krav for 2009 var 50 %, men det er oppnådd 37 % som er omtrent det samme som fjoråret. Det settes derfor i 2010 ekstra fokus på tiltak knyttet til denne målsettingen. Årsaken til at resultatkravene ikke oppnås er at deltakerne slutter før de tar norskprøvene. Yrkesveiledning for minoritetsspråklige i samarbeid med Universitetet i Oslo Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Oslo kommune ved og Universitetet i Oslo ved Studieavdelingen om å øke rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning etter modell av Trinity College i Dublin, Irland. Tiltaket har gitt gode resultat og i løpet av prosjektperioden har antallet søkere uavhengig av etnisk bakgrunn, fra prosjektskolene til Universitetet i Oslo økt med 37 %. 23