RÅDMANNEN APRIL 2008 ÅRSMELDING FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1 ÅRET - FORORD... 4 2 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING... 6 3 ORGANISERING OG ANSATTE... 7 3.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING... 7 3.2 ANTALL ANSATTE OG UTFØRTE ÅRSVERK... 8 4 KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING... 9 4.1 FINANSFORVALTNING... 9 4.2 SKATTEINNGANG... 16 4.3 AVSETNINGER... 17 4.4. LIKVIDITETSRESERVE... 17 5 ØKONOMISK RESULTAT... 20 5.1 DRIFTSREGNSKAP... 20 5.2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 22 6 RAPPORT NÆRINGSFOND OG KRAFTFOND... 22 6.1 NÆRINGSFONDET... 23 6.2 KRAFTFONDET... 24 6.3 SØNDRE LAND KOMMUNES ØKONOMISKE ENGASJEMENT I NÆRINGSUTVIKLING... 25 7 STABSAVDELINGEN... 26 7.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 27 7.2 ØKONOMI... 28 7.3 PERSONALET... 29 7.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 29 7.5 INNKJØP... 29 8 PLAN, MILJØ OG NÆRING, PMN... 30 8.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 30 8.2 ØKONOMI... 34 8.3 PERSONALET... 35 8.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 35 9 GRUNNSKOLEN... 36 9.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 36 9.2 ØKONOMI... 44 9.3 PERSONALET... 46 9.4 BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING... 46 10 HELSE OG OMSORG... 47 10.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 47 10.2 ØKONOMI... 50 10.3 PERSONALET... 57 10.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 57 11 BYGG OG EIENDOM... 58 11.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 58 Årsmelding - 2 -
11.2 ØKONOMI... 61 11.3 PERSONALET... 63 11.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 63 12 KULTUR... 65 12.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 65 12.2 ØKONOMI... 67 12.3 PERSONALET... 68 12.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 69 13 TEKNISK DRIFT... 70 13.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 71 13.2 ØKONOMI... 74 13.3 PERSONALET... 79 13.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 79 14 BARNEHAGE... 80 14.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET -2011... 80 14.2 ØKONOMI... 82 14.3 PERSONAL... 82 14.4 BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING... 83 15 BARN OG FAMILIE... 84 15.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 84 15.2 ØKONOMI... 88 15.3 PERSONALET... 89 15.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 90 16 NAV, SOSIALTJENESTEN... 91 16.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 91 16.2 ØKONOMI... 92 16.3 PERSONALET... 94 16.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 95 17 FELLES... 96 17.1 ØKONOMI... 96 18 ADMINISTRATIV LEDELSE... 97 18.1 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 97 18.2 ØKONOMI... 97 18.3 PERSONALET... 98 18.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 98 18.5 ÅRSMELDING FRA KOMMUNELEGEN... 98 18.6 LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET I SØNDRE LAND... 99 19 POLITISK LEDELSE... 100 19.1 ØKONOMI... 100 19.2 PERSONAL... 101 19.3 POLITISK ORGANISERING... 101 19.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING... 103 Årsmelding - 3 -
1 Året - Forord Årsmeldingen er et svært viktig dokument i kommunens rapporteringssystem om: Måloppnåelse i handlingsprogrammet Økonomi - budsjett Ressursbruk - KOSTRA Endringssignaler, behov for å tenke og handle Årsmeldingen må brukes aktivt til å stille spørsmål om korrigeringsbehov i forhold til vedtatte planer og tenkte tanker. Selv om meldingen består av mange sider, mener vi at hver side inneholder informasjon som det er viktig å gi kommunestyret, innbyggerne og andre innsikt i. Les meldingen og bruk den aktivt som bakgrunn for egne meninger. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Etter en betydelig bemanningsreduksjon i 2005 ble heldigvis rammebetingelsene for 2006 betydelig bedre. Dette gjorde at planlagte bemanningsreduksjoner i 2006 i stor grad ikke ble gjennomført, og prioriterte områder som skole og helse- og omsorg ble tilført økte midler. Utgangspunktet for var vanskeligere, delvis som en følge av endringer i de statlige overføringer, men også p.g.a. kommunalt vedtatte utgiftsøkninger. Det viste seg dessuten at lønnsoppgjøret i ble dyrere enn forutsatt. Det økonomiske resultatet for må anses som akseptabelt. Resultatet stemmer for øvrig god overens med det som ble rapportert i tertialrapportene i. Det regnskapsmessige overskuddet ble på vel 2,6 mill. kroner. Det betyr at årets resultat ble 0,7 % av brutto driftsinntekter. KS og Staten opererer med at en kommune må ha et overskudd på minst 3% for å ha en bærekraftig økonomi. Det er verdt å merke seg at tjenesteområdene oppfylte forventningen om samlet å komme ut i balanse, og at resultatet ble ca. 2,4 mill. kr bedre enn budsjettert, noe som er nær det samme som året før. Det er imidlertid tre forhold som ikke var budsjettert, som det må korrigeres for: ikke budsjetterte inntekter for premieavvik pensjon, momskompensasjon investering og utgifter til flommen. Med disse korrigeringene ville tjenesteområdene kommet ut med et underskudd på ca. 1,4 mill. kr. For nærmere opplysninger vises det til punktet om det økonomiske resultat for og kommentarer under det enkelte tjenesteområdet. I august kom det to katastrofehendelser rett etter hverandre. Først oppsto brannen på Lia som var bosted for 8 personer. Ingen ble skadet og redningsarbeidet fungerte godt. Beboerne ble i løpet av kort tid innlosjert og tatt hånd om på sykehjemmet. Kort tid etter kom flommen nord i kommunen. Dette medførte evakuering fra utsatte boliger og store ødeleggelser. Heldigvis kom ingen personer til skade. En kan konstatere med tilfredshet at begge disse hendelsene viste at det kommunale kriseapparatet fungerte godt. Årsmelding - 4 -
Til nytt barnehageår i august stod Grettegutua barnehage ferdig til å bli tatt i bruk. Barnehagen med sin flotte beliggenhet ble bygget innenfor planlagt tidsramme og økonomisk ramme. NAV-kontoret ble åpnet 3. desember etter en krevende planleggingsperiode. Etableringen medførte ombygginger og flyttinger av ansatte i betydelig omfang. Overgang til nye felles økonomisystemer i Gjøvikregionen (FØS) har vært en meget krevende arbeidsoppgave. Mange har vært involvert og et stort arbeid er lagt ned for at kunne få dette gjennomført. FØS-prosjektet avsluttes 01.07.08 og skal da etter planen være implementert i organisasjonen. Kommunestyret vedtok å etablere et prosjekt for å møte utfordringene rundt bortfall av vertskommunebrukere og dermed bortfall av inntekter. Agenda ble engasjert til å beskrive normalkommunen Søndre Land og utkastet til prosjektrapport skapte betydelig interesse. Det ble besluttet å skyve sluttførelsen av dette prosjektet til 2008. Kommunevalget ble gjennomført og resulterte små endringer mellom partiene. Arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan for 2008 2011 ble krevende. Økonomiplanen for 2010 var ikke balansert for 2008 2010, og det er alltid vanskelig å starte med et slikt utgangspunkt. Perioden 2008 2010 var kun teknisk saldert, og en startet opp med en ubalanse på 6-7 mill.kr. Til tross for denne ubalansen ble det i tillegg fattet politiske vedtak som økte ubalansen ytterligere. Ved behandling av budsjettet for 2008 vedtok kommunestyre å skyve foran seg flere nødvendige beslutninger som ville medføre kostnadsreduksjoner. I Søndre Land har en tidligere slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid, og å delta aktivt i interkommunale samarbeidsprosjekter. En må gjøre noe med dette forholdet dersom en skal være forberedt på å møte endringer i samfunnsutviklingen framover. Rådmannen mener at en i arbeidet med kommende økonomiplaner må klare å få en reell balanse for hele planperioden, og helst klare å budsjettere med et visst overskudd som gjør at en ikke blir så sårbar ved mindre svingninger i kommuneøkonomien og kan ha et handlingsrom i det politiske arbeidet. Nils Hesthagen rådmann Årsmelding - 5 -
2 Befolkning og sysselsetting I perioden 1990 til 1. kvartal har folketallet i Søndre Land kommune gått ned fra 6344 til 5932. Det tilsvarer en nedgang på 6,49%. 6150 6100 6050 6000 5950 5900 5850 5800 5750 5700 Utvikling av folketallet i Søndre Land 2001-6100 6096 6127 6042 6008 5977 5932 5853 2001 2002 2003 2004 2005 2006 31.12 Figur 1. Antall innbyggere i Søndre Land pr 1. januar 2001 til 31 desember Kilde: SSB Siden 2003 har folketallet gått jevnt tilbake. Ved utgangen av 4. kvartal var folketallet 5853. Det tilsier en netto tilbakegang i løpet av på 79 innbyggere. (foreløpige tall) Befolkningsutviklingen er et resultat av antall fødte, døde og inn-/ og utflyttinger. Utviklingen fra 2002 til og med fremgår av følgende tabell. 2002 2003 2004 2005 2006 Folketallet pr. 31.12 6096 6127 6042 6008 5977 5932 Fødte 51 50 62 57 45 49 Døde 83 65 72 80 82 88 Fødselsoverskudd -32-15 -10-23 -37-39 Innvandring 29 22 31 36 35 31 Utvandring 6 18 21 13 10 14 Innflytting, innenlandsk 280 231 256 257 233 249 Fraflytting, innenlandsk 240 311 294 288 266 303 Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring 63-76 -28-8 -8-37 Folketilvekst 31-91 -38-31 -45-79 Tabell 1: Befolkningsendringen i Søndre Land 2002- etter årsak. Tallene fra er foreløpige tall. Kilde SSB Tallene fødselsoverskudd og netto innflytting er grunnlaget på folketallet. Begge tallene er negative for Søndre Land. Fødselsunderskuddet på 39 er særlig bekymringsfullt, og for andre året på rad var fødselstallet under 50. I tabellen skilles det mellom innvandring / utvandring og innflytting / fraflytting. Netto innvandring har vært positivt siden 2003 og netto fraflytting har vært negativ i sammen periode. I ga inn/utflytting fra utlandet en befolkningstilvekst på 17, men tallet for flytting innlands ga en befolkningsnedgang på 54. Årsmelding - 6 -
Sysselsettingen i Søndre Land kommune ligger noe under gjennomsnittet både i forhold til Oppland fylke og ellers i landet. Tabellen viser tall fra 4 kvartal i 2005 og 2006 og er beregnet i prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år. Søndre Land Oppland Norge 2005 Begge kjønn 15-74 år 62,3 68,6 68,5 Menn 15-74 år 66,6 71,9 71,6 Kvinner 15-74 år 58 65,2 65,2 2006 Begge kjønn 15-74 år 63,7 70,1 70 Menn 15-74 år 68,2 73,6 73,3 Kvinner 15-74 år 59,2 66,5 66,6 Tabell 2. Sysselsatte per 4. kvartal, (prosent) etter region, kjønn, alder, tid og Statistikkvariabel. Kilde SSB Registrert helt arbeidsledige ved utgangen av året (tall i prosent). 2003 2004 2005 2006 Søndre Land 2,6 2,3 1,7 1,4 1,7 Oppland 2,7 2,6 2,3 1,5 1,2 Hele landet 3,9 3,6 3 2,1 1,6 Arbeidsledigheten er for tiden lav både i kommune, fylke og landet som helhet. Vi ser imidlertid at Søndre Land hadde en liten økning fra 2006 til. 3 Organisering og ansatte 3.1 Administrativ organisering Den administrative strukturen med navn på ledere pr 31.12. fremgår av følgende figur: Rådmann Odd K Olsby Kommunalsjef Odd Syversen Kommunalsjef Odd Arnvid Bollingmo Stab Leif Arne Vesteraas til okt 07' Stabssjef Kommunelege 1 Jens Mørch Teknisk drift Arne Bergum Teknisk sjef Barnehage Inger Torunn Holmgren Barnehagesjef Barn og familie Nina Beate Andfossen Barn og familiesjef Bygg og eiendom Tore Venås Bygg og eiendomssjef Kultur Aud Sigrid Holst Kultursjef Grunnskole Fred Sørensen Grunnskolesjef Plan, miljø, og næring Tore Stenseng Plan, miljø og næringssjef Helse og omsorg Åse Flatland Helse og omsorgssjef Sosial Walter Draget Nav-leder Nils Hesthagen begynte som ny rådmann 7. januar 2008. Årsmelding - 7 -
3.2 Antall ansatte og utførte årsverk Tabellen nedenfor viser antall årsverk fordelt på tjenesteområdene ved utgangen av 2004, 2005 og 2006. 2004 2005 2006 Stabsavdelingen 32,9 30,9 29,9 26,1 Plan, miljø og næring 7,5 7,0 6,5 5,5 Grunnskole 93,4 92,4 96,9 102,1 Helse og omsorg 258,2 252,8 254,1 254,5 Bygg og eiendom 36,6 34,3 34,3 35,1 Kultur 8,5 7,2 7,2 7,2 Teknisk drift 16,9 16 16 17 Barnehage 49,2 46,6 49,9 50,4 Barn og familie 20,0 20,0 20,2 20,6 Sosialtjenesten 12,8 11,8 11,8 15,2 Administrativ ledelse 5,4 4,4 4,4 4,4 SUM 541,4 523,4 531,7 538,1 For mer detaljerte oversikter og kommentarer, vises det til hvert enkelt tjenesteområde. Her vil det også framgå noen andre mindre avvik som er rapportert og vedtatt gjennom året. Utviklingen de fire siste årene er som følger: 2002 552,0 2003 547,0 2004 541,4 2005 523,4 2006 531,7 538,1 Det vises til kommentarer under det enkelte tjenesteområde Årsmelding - 8 -
3.2.1 Sykefravær Utviklingen i sykefravær er som følger: Tjenesteområder: 2004 2005 2006 Adm. ledelse 18,0 26,5 2,2 % 0,5% Stab 6,2 9,2 6,6 % 4,7 % Undervisning 8,2 5,3 6,3 % 7,4% Barnehager 12,5 9,8 12,4 % 10,7% Barn og familie 4,5 5,4 8,1 % 7,0 % Helse og omsorg 10,5 11,8 11,2 % 12,5 % Sosialtjenesten 2,8 1,0 3,6 % 5,1% Kultur 2,2 5,6 3,4 % 12,7 % Teknisk drift 4,1 5,2 9,4 % 14,4 % Plan miljø næring 8,1 1,8 15,9 % 7,6 % Bygg og eiendom 10,1 4,9 6,1 % 13,1 % Totalt pr kvartal 9,4 9,0 9,3 % 10,4 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 TOTAL PER ÅR 7,4% 7,4% 8,7% 9,6% 9,6% 9,6% 9,6% 9,4% 9,0% 9,3% 10,4% Som en ser har sykefraværet i forholdsvis mange år ligget på i overkant av 9%. I havner sykefraværet helt oppe på 10,4%t, til tross for den aktive innsatsen som gjøres for å få redusert sykefraværet. Dette er svært bekymringsfullt og det blir nødvendig å øke innsatsen enda mer i tida framover for å få redusert sykefraværet. 4 Kommunens finansielle stilling 4.1 Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, revidert reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedrørende finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. En vil i det etterfølgende rapportere status per 31. desember. 4.1.1. Generelt Etter tre år med jevn vekst fortsatte veksten i verdensøkonomien i begynnelsen av og inn i juli måned. Dette ble avløst av betydelig uro i finansmarkedene og kraftige fall på alle verdens børser i slutten av juli. Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet førte til økt usikkerhet i kreditt- og aksjemarkedene. Tap knyttet til mislighold av lån med lav kredittverdighet (såkalte sub-primelån) har ført til at risikopremiene i kreditt- og obligasjonsmarkedene har steget og gitt påfølgende fall i aksjekursene effektene av dette har forsterket seg i 2008. Det er enighet blant analytikere at den sterkeste vekstperioden på tre Årsmelding - 9 -
tiår går mot slutten. Oslo Børs Hovedindeks steg 11,5 % i mens verdensindeksen målt i norske kroner falt 7,36%. Norges Bank har siden april hevet renten med til sammen 1,75% senest på rentemøtet 11. desember til 5,25%. Utviklingen i 2008 tyder på at økningen flater ut og at det er sannsynlig med en siste heving på 0,25% i løpet av våren slik at toppen nås på 5,5%. I USA derimot har den amerikanske sentralbanken vært tvunget til drastiske kortsiktige tiltak for å begrense sjokkeffektene fra kredittkrisen og har satt ned utlånsrenten med til sammen til sammen 1,0% i siste halvdel av. Alt i alt tegnes det et gunstig bilde av utsiktene for norsk økonomi framover med en moderat vekst og en marginal økning i arbeidsledigheten. 4.1.2. Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Av finansreglementets pkt. 11.5.4. framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Søndre Land kommunes driftsmidler har i i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd i tråd ved hva som skal være normalsituasjonen i h.h.t. finansreglementet. Per 31. desember var kommunens driftsmidler på til sammen kr 75 794 256,58-. Av dette utgjorde ikke disponible bankinnskudd (skattetrekksmidler) kr 8 282 255,03-. Bundne fondsmidler er i denne sammenheng klassifisert som driftsmidler. Det samme gjelder ubrukte lånemidler. Til sammen utgjorde bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler vel 17,9 millioner kroner per 31. desember. Verken skattetrekksmidler, bundne fondsmidler eller ubrukte lånemidler er i praksis aktuelle å plassere på annen måte enn som ordinære bankinnskudd. Av hensyn til kommunens løpende behov for driftslikviditet, har ikke rådmannen sett det som aktuelt å vurdere andre plasseringsformer enn ordinære bankinnskudd. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunens kortsiktige gjeld per 31.desember var kr 54 896 584,84-. 4.1.3. Forvaltning av kommunens låneportefølje Per 31. desember var Søndre Land kommunes lånegjeld kr 227 546 525,-, som er en økning på kr 4 610 103,- siden 31. desember 2006. Lån opptatt til videre utlån til etablering, utbedring m.m. (forkidlingslån) utgjorde per 31. desember kr 8 052 530,-. Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr 219 493 995,-. Årsmelding - 10 -
I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per 31. desember : Per 31.12.07 Per 31.12.06 Samlet lånegjeld 227 546 525 222 936 422 -herav fastrentelån 137 245 584 145 878 908 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,97 3,87 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,89 % 3,99 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,92 % 4,02 % Gjeld pr innbygger (5 853 innb) 38 877 37 156 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er redusert fra 3,87 i fjor til 2,97 i år. I figuren under illustreres fordelingen av opphør på disse avtalene: Rentebinding låneportefølje 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000-2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Av kommunens fastrentelån 31.12. var kr 113 248 320,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Årsmelding - 11 -
Kommunens gjeldsgrad som er forholdet mellom egenkapital og gjeld er som følger: Formel: = Gjeld Egenkapital -703 345 296 2006 = -325 993 332 = 215,8 % -753 788 067 = -325 379 409,39 = 231,7 % Den totale gjelden har økt samlet sett fra 2006 til I all hovedsak pga av en økning av kommunens pensjonsforpliktelser. Dersom formidlingslån hodes utenfor, blir tabellen over nøkkeltall per 31. desember følgende: Samlet lånegjeld 219 493 995 -herav fastrentelån 136 702 858 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,99 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,72 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,75 % Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: Fordeling per långiver KLP 4 % Kommunekreditt 30 % Kommunalbanken 35 % Sertifikatlån/Nordea 16 % Husbanken 15 % Årsmelding - 12 -
I tabellen under er nøkkeltall per 31. desember fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld 78 213 760 -herav fastrentelån 66 848 320 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 4,07 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,39 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,45 % Husbanken Samlet lånegjeld 35 092 565 -herav fastrentelån 27 057 264 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,67 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 3,91 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 3,96 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld 36 000 000 -herav fastrentelån 36 000 000 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 9,00 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % Kommunekreditt Samlet lånegjeld 68 800 000 -herav fastrentelån 32 400 000 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,15 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,98 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,98 % KLP Samlet lånegjeld 9 440 200 -herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,45 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,52 % 4.1.4 Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Av finansreglementets pkt. 11.7.7. framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvaltere, DnB NOR og Nordea Bank ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond. 15,6 mill av dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på Årsmelding - 13 -
plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. Etter årets avsetning er målet nådd med en bufferkapital på 10% av avkastningsfondet. Etter krav fra revisor er årets avsetning til inflasjonsjustering gjort på nyopprettet disposisjonsfond og ikke til avkastningsfondet (ubundet investeringsfond) som forutsatt. Fra og med 2006 er det innarbeidet i driftsbudsjettet bruk av avkastning på langsiktige plasseringer til finansiering av driftsutgifter. Avsatt bufferkapital er også ment å skulle kunne kompensere for eventuell svikt i avkastning slik at en dette ikke vil få umiddelbare budsjettmessige konsekvenser. Per 31.12 er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Allokering Søndre Land Normal Rammer ( 11.7.7) Bankinnskudd/pengem. 28,8 % 30 % Min 25% Obligasjoner 26,5 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 55,3 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 14,2 % 10 % Max 25% Hedgefond 8,1 % 10 % Max 15% 1 Eiendom 3,2 % 0 % Max 10% 1 Utenlandske aksjefond 11,2 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 8,1 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 19,3 % 20 % 40% 1 1 Maks. 40% i hedge/eiendom/aksjer tilsammen Som beskrevet i rapport for 1. tertial hadde Nordea en svakere avkastning enn DnB NOR i 1. tertial. Denne negative utviklingen har forsterket seg kraftig og avkastningen for Nordea pr. 2.tertial er på 0,4 mill mot budsjettert avkastning i på vel 4,6 mill. Rådmannen har fulgt denne utviklingen nøye i og ba derfor formannskapet om myndighet til å revurdere dagens valg av forvaltere når det ble tydelig at tallene fra Nordea ikke var som følge av tilfeldig variasjon i løpet av året. De svært svake resultatene levert av Nordea og i tillegg en utilfredsstillende oppfølging og rapportering førte til at rådmannen valgte å avvikle Nordeas forvaltning av halvparten av kommunens langsiktige finansielle aktiva og overføre forvaltningen til DnB NOR. Årsmelding - 14 -
Under følger tabell med oversikt over avkastning fordelt på plasseringsalternativer for : Resultat i Avk. Avk. ref.- Aktivaklasse Markedsverdi kr hiå. hiå.* indeks hiå. Bankinnskudd 30.335.468 1.487.452 4,89 % 4,42 % A) Pengemarked 20.509.624 438.070 4,31 % 4,42 % A) Obligasjoner 46.825.288 1.490.124 3,13 % 3,91 % B) Sum rentebærende midler 97.670.380 3.415.645 3,87 % 4,17 % Garanterte produkter 25.087.000 1.303.139 3,62 % -7,36 % C) Hedgefond 14.272.032 1.171.926 8,69 % 12,30 % D) Eiendom 5.645.000-45.000-0,58 % 5,43 % E) Utenlandske aksjefond 19.785.411-357.112-2,68 % -7,36 % C) Norske aksjefond 14.311.940 797.708 5,91 % 11,46 % F) Sum aksjefond 34.097.351 440.596 1,64 % -1,09 % Totalt 176.771.764 6.286.306 3,65 % 3,00 % Gj.sn. investert Herav DnB NOR 93.883.357 4.136.504 4,41 % A) 3 mnd. stat (ST1X) Herav Nordea 78.363.055 2.149.802 2,74 % B) 3 år stat (ST4X) C) MSCI World (NOK) Resultat = Sluttverdi (UB) - Startverdi (IB) - Netto inn-/utbetalinger Avkastning i % = Resultat / gjennomsnittlig investert beløp (pengevektet avkastning) D) CSFB/Tremont E) 5 år stat + 2% p.a. F) OSEBX Referanseindekser er de indeksene som i henhold til finansreglementet skal nyttes som sammenligningsgrunnlag for avkastningen på plasseringene. Tallene baserer seg på rapporter fra DnB NOR. Disse avviker noe fra det som er regnskapsført. Avkastningen i ble kr 6.28 mill, tilsvarende 3,65 prosent. Dette er 2,93 mill lavere enn budsjettert avkastning på 9,22 mill. I totalsammenhengen er det viktig å nevne at verdiene av det kommunen eier av BMAer (bankinnskudd med aksjeavkastning) er oppskrevet med til sammen 1, 46 millioner. De har tidligere vært vurdert til for lav verdi. På grunn av et positivt regnskapsresultat har det vært mulig å avsette budsjettert beløp til bufferfondet. Totalavkastningen ligger 0,65 prosentpoeng foran referanseporteføljen, tilsvarende en meravkastning på ca. 1,1 million kroner. Inflasjonen (KPI) i var 2,78%, slik at realavkastningen ble på 0,87 prosent. Det er stor forskjell mellom DnB NORs og Nordeas resultater. Totalavkastning er lavere enn bankrente, siden aktivaklasser som obligasjoner og utenlandske aksjer ikke ga noe meravkastning i. Renteavkastning for året ble 3,87%. Obligasjonsrentene har steget i løpet av året, som gav litt kurstap. Avkastningen ble derfor lavere for obligasjoner (3,13%) enn for bank/pengemarked (4,74%).Beste aktivaklasse var hedgefond, med 8,7% (pga. god avkastning i DnB NOR Global Hedge).DnB NOR Eiendomsfond har vært enda bedre (10,5%), men tap i Nordea Eiendomsindeks Europa trekker ned samlet avkastning for eiendom. Avkastningen for utenlandske aksjer ble 2,7%. Verdensindeksen målt i norske kroner falt 7,4%. Styrking av den norske krona (lavere valutakuser) har trukket ned avkastningen med ca. 10%-poeng. Overvekt i Norge, Norden og fremvoksende markeder (og undervekt i USA og Årsmelding - 15 -
Japan) bidro positivt. Norske aksjer gav en avkastning på 5,9%, mens Oslo Børs Hovedindeks steg 11,5. Alle DnB NORs norske aksjefond slo Hovedindeksen i. Bedre avkastning enn referanseindeks, skyldes bl.a. at avkastningen for utenlandske aksjer og garanterte produkter har vært bedre enn referanseindeksen. Relativt svak avkastning for norske aksjer skyldes bl.a. uheldig timing. Også sammensetningen av aktivaklasser (taktisk allokering) har bidratt positivt. Dette gjelder undervekt i utenlandske aksjer og fastrenteobligasjoner. 4.2 Skatteinngang Skatteinngangen var i på kr 84 197 713,59-. Budsjettert skatteinngang var på kr 86 552 000,-. I 2006 var skatteinngangen på kr 87 499 081,19-. Dette er en nedgang i skatteinntekter for kommunen på 3,0% fra 2006 til. En av hovedforklaringene på den negative utviklingen sett i forhold til 2006 var korrigerte fordelingstall for forskuddsordningen som ble tatt i bruk fra oktober med omfordeling av all tidligere innbetalt skatt for 2006. I mai 2006 foretok Skattedirektoratet en ny beregning av foreløpige fordelingstall for 2006 - forskuddsordningen på grunn av innføringen av aksjonærmodellen for beskatning av aksjeinntekter. Finansdepartementet antok overfor Skattedirektoratet at det var mest hensiktsmessig å legge til grunn en generell metode for endringen og bestemte at kommunene skulle bruke fordelingstallene for 2005 og plusse på 1,1%. Dette ga for Søndre Land en fordelingsprosent på 34,7%. Etter ligning i første instans, høsten ble det beregnet korrigerte fordelingstall på grunnlag av ligningstallene for 2006. Denne beregningen reduserte vår fordelingsprosent med 0,6% som utgjorde kr. 1 491 593,-. Korrigeringen ble bokført i oktober hvorpå det ble en negativ skatteinngang på kr 1 094 180,- Under er vist en oversikt over skatt per innbygger for kommunene i Oppland. Oversikten er basert på oppstilling fra KS over inntektsutjevnende tilskudd i : SKATT PER INNBYGGER KOMMUNENE I OPPLAND 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Som det framgår av tabellen hadde Søndre Land kommune i nest lavest skatteinngang per innbygger i Oppland. Årsmelding - 16 -
Tabellen under gir en oversikt over utviklingen fra 2006 til i skatt per innbygger i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet: 2006 Utv. 2006 til Skatt per Forskjell Skatt per Forskjell innbygger Søndre Land innbygger Søndre Land Kroner Prosent Søndre Land 14 194-14 639 - -445-3,0 % Gjennomsnitt Oppland 16 969 2 775 17 639 3 000-671 -3,8 % Gjennomsnitt landet 20 657 6 463 20 501 5 862 156 0,8 % Prosentvis ligger nedgangen i skatteinntekter fra 2006 til om lag på samme nivå i Søndre Land kommune som for gjennomsnittet av kommunene i Oppland mens landsgjennomsnittet har en svak økning. I kroner per innbygger er reduksjonen vesentlig lavere i Søndre Land kommune. Dette skyldes at kommunen i utgangspunktet har hatt lave skatteinntekter. 4.3 Avsetninger Kommunale fondsmidler kan deles i frie og bundne fond. Et annet skille går mellom drifts- og investeringsfond. Frie fond kan nyttes til de formål kommunestyret, eller annet kommunalt organ med fullmakt, finner formålstjenlig. Frie (ubundne) investeringsfond kan imidlertid kun nyttes til finansiering av investeringsutgifter. Frie driftsfond (disposisjonsfond) kan nyttes til finansiering både av drifts- og investeringsutgifter. Bundne fond kan kun nyttes til de bestemte formål som ligger til grunn for avsetningen. Til grunn for avsetning kan for eksempel ligge lov, forskrift eller lignende, krav knyttet til statlige tilskudd eller eget kommunalt vedtak. Fordelt på de nevnte hovedgruppene har Søndre Land kommune følgende fondsmidler: 2006 Endring Disposisjonsfond 27 109 374,00 33 752 531,29 6 643 157,29 Bundne driftsfond 12 320 791,36 13 857 681,65 1 536 890,29 Ubundne investeringsfond 165 302 317,66 160 520 317,66-4 782 000,00 Bundne investeringsfond 2 255 267,05 1 538 921,73-716 345,32 Sum 206 987 750,07 209 669 452,33 2 681 702,26 Økningen i disposisjonsfond skyldes i all hovedsak disponeringen av overskuddet for 2006 på 9,1 millioner, avsetning til inflasjonsjustering av kommunens langsiktige aktiva etter krav fra revisjon på 3 4 millioner (dette har tidligere vært avsatt på ubundet investeringsfond) og vel 1,8 millioner kroner til bufferkapital. Det er brukt betydelig av kommunens ordinære ubundne investeringsfond. Det er redusert fra 6 mill til 1,2 millioner kroner. 4.4. Likviditetsreserve Likviditetsreserven skal i utgangspunktet være det kommunen skal kunne trekke på til dekning av utbetalinger. Som i de fleste andre kommuner, er en imidlertid i den situasjon at Årsmelding - 17 -
likviditetsreserven ikke er tilstrekkelig til dette formålet. En må derfor i denne sammenheng se likviditetsreserven og frie fondsmidler under ett. Tilsvarende som for fondsmidler skiller en mellom likviditetsreserve fra drift og fra kapital(investering). Dette skillet er teknisk begrunnet i forhold til hvor avsetningene har oppstått, og i forhold til eventuell bruk av likviditetsreserven til finansiering av utgifter. Derfor kan en for de fleste praktiske formål sammenligne likviditetsreserven med frie fond. For likviditetsreservens funksjon som beholdning til dekning av utbetalinger, har skillet mellom drift og investering ingen betydning. Størrelsen på likviditetsreserve drift og investering er: 4.4.1. Likviditetsreserve-drift Saldo per 1.1.07 4 839 186,86 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per 31.12.07 4 839 186,86 4.4.2. Likviditetsreserve-investering Saldo per 1.1.07-402 480,87 + Avsatt fra investeringsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per 31.12.07-402 480,87 Utgangspunktet for at kommunen opererer med negativ likviditetsreserveinvestering ligger tilbake i 1992. Da ble bestemmelsene om avsetning og regnskapsmessig belastning av feriepenger endret. Som en del av denne endringen bestemte Kommunal- og regionaldepartementet at feriepenger utbetalt i 1992 skulle dekkes av likviditetsreserveinvestering. For Søndre Land kommune utgjorde dette vel 10 millioner kroner. Kommunens totale likviditetsmessige situasjon er god og kommunen er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser. Under viser to formålstall for kommunens likviditet Likviditetsgrad 1og 2 dette Årsmelding - 18 -
Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler Formel: = kortsiktig gjeld = Bør være 2 eller større 288 421 314 2006 = 56 418 376 = 5,11 276 694 217 = 54 896 585 = 5,04 Likviditetsgrad 2 Mest likvide omløpsmidler Formel: = kortsiktig gjeld = Bør være 1 eller større 155 523 468 2006 = 56 418 376 = 2,76 140 151 576 = 54 896 585 = 2,55 Nøkkeltallet soliditet viser at det er et bra forhold mellom kommunens egenkapital og summen av eiendeler. Den bør være høyest mulig og ideelt sett 50% for bedrifter. Egenkapitalprosenten har bedret seg marginalt fra 2006 til. Soliditet Sum egenkapital Formel: = Sum eiendeler = Egenkapitalprosent 325 379 409,39 2006 = 1 079 167 476,01 = 30 % = 325 993 332,04 = 32 % Årsmelding - 19 -
5 Økonomisk resultat 5.1 Driftsregnskap Tabellen under viser en sammenligning mellom regnskap og det som er budsjettert: Tjenesteområde Regnskap Buds(end) Avvik Stab 19 218 205 18 718 079 500 126 Plan miljø næring 1 607 998 2 346 846-738 848 Skole 49 854 741 49 571 234 283 507 Helse og omsorg 123 895 438 123 084 987 810 451 Bygg og eiendom 14 244 530 17 943 923-3 699 393 Kultur 4 775 507 4 569 671 205 836 Teknisk drift -1 036 123-2 056 933 1 020 810 Barnehager 4 467 161 5 343 179-876 018 Barne og familie 17 197 887 16 201 133 996 754 Sosialtjenesten 6 930 975 8 521 556-1 590 581 Felles -88 988 1 841 295-1 930 283 Overført kirkelig felleråd 3 566 361 3 548 000 18 361 Administrativ ledelse 3 665 622 3 499 930 165 692 Politisk ledelse 3 458 615 2 803 000 655 615 Skatter og rammetilskudd -271 949 286-274 167 000 2 217 714 Renter og finans 17 618 218 18 231 100-612 882 T O T A L T -2 573 138 0-2 573 138 Som det framgår viser regnskapet for et overskudd på kr 2 573 138,-. En vil i det følgende redegjøre nærmere for de enkelte elementene som har bidratt til overskuddet. Brutto driftsutgifter totalt er på 377,4 millioner mens det er budsjettert med 352,8 millioner hovedårsaken til dette avviket er lønnsutgifter til vikarer som kommunen får refundert det meste av. Brutto driftsinntekter totalt er på 377,8 millioner mens det er budsjettert 353,1 millioner. Hovedårsaken til dette avviket er ikke budsjetterte refusjoner for sykefravær og fødselspermisjoner samt økt momskompensasjon. Tjenesteområdene, inklusive kirke, administrativ ledelse og politisk ledelse har et overskudd på vel 2,4 millioner kroner. Overskuddet er bl.a. korrigert for ulike statstilskudd som i løpet av året er avsatt til fond. I tertialrapporten per 31. august la en til grunn at tjenesteområdene samlet skulle komme ut i balanse. Brutto driftsutgifter for tjenesteområdene i 2006 er vel 362 millioner kroner. Relativt sett er avviket mellom regnskap og budsjett derfor beskjedent. Det er imidlertid ikke likegyldig om avviket er positivt eller negativt, og rådmannen vil berømme tjenesteområdene for god økonomistyring. Det er viktig å bemerke at resultatet påvirkes av et netto premieavvik på pensjon, momskompensasjon for investering og utgifter til flommen. Uten dette ville tjenesteområdene kommet ut med et underskudd på 1,4 mill kroner. Vel 1,9 millioner kroner av inntekter fra momskompensasjon ivesteringer er ikke overført til investeringsregnskapet som forutsatt pga. bestemmelser i regelverket ikke tillater dette. Nedenfor følger en nærmere spesifikasjon for skatt, rammetilskudd m.m.: Årsmelding - 20 -
Regnskap Budsjett Avvik Skatt -84 197 714,00-86 552 000,00 2 354 286,00 Rammetilskudd -153 609 921,00-150 349 000,00-3 260 921,00 Vertskommunestilskudd -21 051 000,00-21 124 000,00 73 000,00 Momskompensasjon 0,00-1 713 000,00 1 713 000,00 Investeringskompensasjoner -2 940 612,00-2 931 000,00-9 612,00 Ressurskrevende brukere -5 251 000,00-5 541 000,00 290 000,00 Statstilskudd til flyktninger -4 899 039,00-5 957 000,00 1 057 961,00 Til sammen -271 949 286,00-274 167 000,00 2 217 714,00 Sum av skatt og rammetilskudd er vel en million mer enn budsjettert, men 0,8 millioner mindre enn anslått i tertialrapporten per 31. august. Prognosen per 31. august var basert på en forutsetning om tilsvarende utvikling i skatteinngang i siste tertial, både i Søndre Land kommune og i landet som helhet, som i de to første tertialene. Det viste seg imidlertid ikke å stemme på grunn av avregning for 2006 ble det en negativ inngang i oktober. For ytterligere kommentarer vedr. skatteinngangen i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet, vises til kapitlet Kommunens finansielle stilling og utvikling. Den momskompensasjonen som framgår av tabellen over, er momskompensasjon vedr. investeringer. Denne skal i samsvar med kommunestyrets forutsetninger overføres investeringsregnskapet og nyttes som egenkapital i finansieringen av investeringsprosjekter. Fra og med er momskompensasjon for inntektsført på tjenesteområdene og ikke som det er budsjettert i. Når budsjettert bruk av momskompensasjon i investeringsregnskapet var overført så bidro rest ikke overført momskompensasjon vedr. investeringer med 1,9 mill til driftsregnskapet. I budsjettsammenheng har en praktisert en løsning der en budsjetterer med statstilskudd til flyktninger tilsvarende de utgifter en mener vil påløpe gjennom året. Dersom statstilskuddet blir høyere enn utgiftene (noe som har vært situasjonen de siste årene) blir overskuddet avsatt til flyktningfondet. Selv om utgiftene i 2006 var lavere enn budsjettert, kunne ikke disse dekkes opp av statstilskuddet. Dette betyr at en har hatt et netto forbruk av flyktningfond på hele 2,2 millioner. I tabellen under framkommer en oppsummering av de elementene som har bidratt til overskuddet i driftsregnskapet: Årsmelding - 21 -
Avvik Redusert skatt 2 354 286 Økt rammetilskudd -3 260 921 Redusert vertskommunestilskudd 73 000 Momskompensasjon investeringer ikke overført til investering -1 939 967 Reduserte Investeringskompensasjoner -9 612 Redusert tilskudd ressurskrevende brukere 290 000 Redusert statstilskudd til flyktninger 1 057 961 Økte renteinntekter/avkastning -1 237 450 Økte avdrag 341 778 Diverse avsetninger 282 791 Overskudd tjenesteområder ekskl momskompensasjon investering -525 004 Til sammen -2 573 138 5.2 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for har et uinndekket merforbruk på til sammen kr 123 830,97 Resultatet skyldes overforbruk på enkelte prosjekter. Det har vært praksis å avsette inntekter fra salg av tomter i Søndre Land kommunale skoger til fond. I og med det uinndekkede merforbruket, har dette ikke vært mulig i. Salgsinntektene utgjør netto kr 489 393,-. Det vil være nødvendig å anvise dekning for merforbruket i investeringsregnskapet for. Rådmannen antar at det vil være riktig å se disponeringen av overskuddet i driftsregnskapet for og finansieringen av merforbruket i investeringsregnskapet under ett. 6 Rapport næringsfond og kraftfond Næringsfondets kapital er i økt med kr. 138 000, og var ved utgangen av året kr. 314 883. Kraftfondets kapital er redusert med kr. 1 701 287. Ved utgangen av året var den på kr. 253 339. I ble det opprettet et nytt driftsfond til næringsformål med en fondskapital på kr. 2 000 000.- Saldo på dette fondet er ved utgangen av året kr. 114 800,- I henhold til vedtektene både for næringsfondet og for kraftfondet skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Rapporten fremmes som en del av kommunens ordinære årsmelding. Årsmelding - 22 -
6.1 Næringsfondet Status per 1. januar Kontobeholdning kr 187 447,09 Fondskapital kr 176 883,- Kontobeholdning er de midlene som står inne i bank vedr. næringsfondet, og som framgår av kommuneregnskapet som saldo for næringsfondet. Fondskapitalen er disponible midler etter at det er gjort fradrag for tilsagn som er gitt av formannskapet, enten i form av lån eller tilskudd, men som ikke er utbetalt. Tilførsel av midler Statstilskudd til næringsfond kr 200 000,- Innbetaling av avdrag kr. 15 000,- SUM kr 215 000,- Nye tilsagn Følgende nye tilsagn er gitt i : Tilskudd: Randsfjorden dyreklinikk kr. 30 000,- Vestoppland forsøksring kr. 12 000,- Hov Beautysalong kr. 10 000,- Hov grill kr. 20 000,- Handelsstanden Hov dagene kr. 5 000,- SUM kr 77 000,- Det er ikke gitt tilsagn om lån fra næringsfondet i. Utbetalinger på tilsagn Følgende utbetalinger er gjort i : Randsfjorden dyreklinikk kr. 30 000,- Vestoppland forsøksring kr. 12 000,- Hov Beautysalong kr. 10 000,- Hov grill kr. 20 000,- Handelsstanden Hov dagene kr. 5 000,- SUM kr 77 000,- Innvilgete, ikke utbetalte, tilsagn Pr. 31. desember er det følgende innvilgete, ikke utbetalte tilsagn Coop Enger, tilknytningsavgift kr. 20 000,- Etablering av hestesenter kr. 10 000,- SUM 30 000,- Status per 31. desember Kontobeholdning per 1. januar kr 187 447,09 Tilførte midler kr 215 000,- - Utbetalinger i kr 77 000,- Kontobeholdning per 31. desember kr 325 447,09 Fondskapital per 1. januar kr 176 883,- Årsmelding - 23 -
Tilførte midler kr 215 000,- - Nye tilsagn i kr 77 000,- Fondskapital per 31. desember kr 314 883,- 6.2 Kraftfondet Status per 1. januar Kontobeholdning per 1. januar kr 6 482 292,- Fondskapital per 1. januar kr 1 954 626,- I kontobeholdningen for kraftfondet inngår en urørlig grunnkapital på kr. 3 981 667.- som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Denne medvirker til at det er forskjell mellom kontobeholdning og fondskapital. Tilførsel av midler Fondstilskudd kr 151 018,- Nye tilsagn Følgende nye tilsagn er gitt i : Ultimat omlegging av vei kr 250 000,- Dokumentarfilm - Våtmarksenteret kr 25 000,- Gjøvik næringsråd kr. 489 466,- Lokalsamfunnsprosjektet kr. 1 000 000,- Petroplast tilknytningsavgift kr. 108 500,- Land treprodukter - tilknytningsavgift kr. 307 339,- SUM kr 2 180 305,- Utbetalinger på tilsagn Følgende utbetalinger er gjort i : Omlegging av høyspenttrasé i Fagerlund kr. 20 000,- Ultimat omlegging av vei kr 250 000,- Dokumentarfilm Våtmarksenteret kr 25 000,- Gjøvik næringsråd kr. 489 466,- Lokalsamfunnsprosjektet kr. 336 400,- Petroplast tilknytningsavgift kr. 108 500,- Land treprodukter - tilknytningsavgift kr. 307 339,- SUM kr. 1 536 705,- Årsmelding - 24 -
Ikke utbetalte tilsagn per 31. desember Lokalsamfunnsprosjektet i Søndre Land kr. 863 600,- Status per 31. desember Kontobeholdning per 1. januar kr 6 482 288,28 Tilførte midler kr 151 018,- - Utbetalinger kr 1 536 705,- Kontobeholdning per 31. desember kr. 5 096 601,28 Fondskapital per 1. januar kr 1 954 626,- Tilførte midler kr 151 018,- Tilbakeførte tilsagn kr 328 000.- - Nye tilsagn kr 2 180 305,- Fondskapital per 31. desember kr. 253 339,- Disposisjonsfond til næringsformål Disposisjonsfondet til næringsformål ble opprettet i kommunestyrevedtak 18. juni med en fondskapital på kr. 2 000 000.-. Tilsagn Ultimat - Aksjeutvidelse Kr. 1 885 200.- Utbetalinger Ultimat Aksjeutvidelse Kr. 1 885 200.- Fondskapital og kontobeholdning: Fondstilskudd Kr. 2 000 000,- Tilsagn og utbetaling Kr. 1 885 200,- Saldo pr. 31.12.07 Kr. 114 800,- 6.3 Søndre Land kommunes økonomiske engasjement i næringsutvikling Kommunestyret har bedt om en samlet oppstilling over kommunens økonomiske engasjement i næringsutvikling de senere årene. Årsmelding - 25 -
Tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond Av tabellen under framgår utbetalte tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond de siste 11 årene: Næringsfond Kraftfond Til sammen 1997 331 770 754 500 1 086 270 1998 345 841 549 639 895 479 1999 999 466 988 335 1 987 800 2000 494 028 430 000 924 028 2001 660 596 2 149 800 2 810 396 2002 519 248 2 134 500 2 653 748 2003 505 000 1 806 780 2 311 780 2004 15 595 919 212 934 807 2005 476 800 375 791 852 591 2006 115 000 6 031 065 6 146 065 77 000 1 536 705 1 613 705 Til sammen 4 540 344 17 676 327 22 216 669 Engasjement på eiersiden Nedenfor framgår en oppstilling over kommunens engasjement på eiersiden i ulike selskaper de siste 10 årene. Disse engasjementene er ikke finansiert ved bruk av næringsfond og kraftfond. Status 01.01.07 Kjøp Status 31.12.07 Hov Møbel Eiendom AS (tidligere SØNO Eiendom AS) 5 000 000 5 000 000,00 Stay Holding AS (Tidligere Hov Møbelindustri-Dokka Møbler AS) 12 063 400 3 500 000,00 15 563 400,00 Innlandsuniversitetet 1 500 000 1 500 000,00 Ultimat AS 6 000 000 2 835 200,00 8 835 200,00 Til sammen 24 563 400 6 335 200,00 30 898 600,00 Oppsummert utgjør Søndre Land kommunes økonomiske engasjement på næringssiden de siste 10 årene snaut 53,1 millioner kroner. 7 Stabsavdelingen har vært et krevende år for stabsavdelingen. Det har vært store utskiftinger av nøkkelpersonell, stabsjefstillingen har vært vakant siden begynnelsen av oktober samt at flere andre stillinger har vært vakante. Sett i lys av at man i har innført de fleste av modulene inngår i nytt felles økonomisystem (FØS) i Gjøvikregionen har det vært et ekstraordinært år. De ansatte i staben fortjener honnør for godt utført arbeid og ståpåvilje! Årsmelding - 26 -
7.1 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Delta i KS sitt kommunestrukturprosjekt for å vurdere kommuneinndelingen i Gjøvikregion Det er avlevert sluttrapport fra forskningsdelen av prosjektet og en avventer en politisk behandling av denne. Evaluere arbeidsfordeling og organisering stab tjenesteområder Leder i stab sa opp sin stilling 5.07. og sluttet i oktober. Sammen med personalendringer i rådmannsgruppa har en valgt å avvente videre vurdering av arbeidsfordeling og organisering av stab til ny rådmann er på plass. Etablere IP telefoninett mellom kommunale enheter Tjenester på regional telefoniavtale er levert fra september av. Derfor har det ikke vært mulig å komme i gang med dette. En ser at oppgavene i forbindelse med NAV på IKT sida er såpass store at det blir umulig å få gjennomført videre arbeid med dette i år. En vil foreslå at en ser på dette i sammenheng med vurdering av utskifting av sentralbord i ytre enheter i 2008. Innføre digitalt arkiv og skanning av inngående dokumenter Ny programvare og opplæring er innført. Skanning av inngående dokumenter er på plass. Skanning av alle inngående dokumenter blir iverksatt fra nytt år av, men man opprettholder det fysiske arkivet inntil videre. Innføre nye fagsystemer for økonomi lønn og personal m.v. Prosjektet er i rute i henhold til tidsplan. En ser at oppgaven er tidkrevende sett I forhold til bemanningssituasjonen på lønn og personalsiden Implementere kommunalt intranett i organisasjonen Intranett er satt i drift per 1.04.06. Etablering av en lærlingeplass IKT Lærlingeplassen har vært lyst ut, og en fikk opprinnelig 2 søkere. Dessverre viste det seg at det ikke ble mulig å få tilsatt lærling. En ny ordinær IKT-stilling er opprettet fra 2008. Gjennomføre regionprosjektet helsefremmende arbeidsplasser Arbeidet med prosjektet er i rute etter framdriftsplanen. Prosjektet avsluttes ved utgangen av. Innkjøp av ny IKT programvare Det er inngått ny avtale om levering av programvare som er levert i tredje tertial. Bemanningsendringer i stab som følge av NAV reformen Avtale er inngått med Sølve om overtakelse av sysselsettingsvirksomheten. Et årsverk er overført til NAV for å ivareta flyktningtjenesten. Årsmelding - 27 -
7.2 Økonomi REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 1001 STABSLEDELSE INKL FAGKOORD. 2 531 744,25 2 525 000 100% -6 744,25 1010 STABSAVDELING 10 584 010,57 8 950 079 118% -1 633 931,57 1020 INNKJØP 275 390,37 259 000 106% -16 390,37 1050 SYSSELSETTINGSTILTAK 294 733,86 248 000 119% -46 733,86 1051 FLYKTNINGEADMINISTRASJON 1 957 899,62 2 390 000 82% 432 100,38 1060 IKT 3 116 369,69 3 746 000 83% 629 630,31 1070 OVERFORMYNDERIET 99 299,14 35 000 284% -64 299,14 1090 KANTINE 198 840,58 225 000 88% 26 159,42 1092 BEDRIFTSHELSETJENESTE 159 916,75 340 000 47% 180 083,25 TIL SAMMEN 19 218 204,83 18 718 079 103% -500 125,83 Totalt sett er stab en del over budsjett. Det er noen avvik som bør kommenteres. Sysselsetting har ikke hatt utgifter etter 1.10.07, men er allikevel ikke innenfor årets budsjett. Det skyldes manglende husleieinntekter på kr 20 000 og 75 000 kr mindre i overføringer fra staten enn budsjettert. Flyktning har et resultat som forventet. IKT er langt innenfor budsjett, noe som i hovedsak skyldes at en del utgifter har blitt ført på stabsavdelingen - f. eks. lisensavtaler. Hovedproblemet er ansvar 10100 stabsavdelingen. Det er et betydelig overforbruk på lisensavtaler, IKT programvare m.v. Dette er en del av kostnadene i forbindelse med FØS prosjektet og andre investeringer i utskifting av programvare. Ekstra konsulenttjenester har bidratt til å øke kostnadene, men dette har vært nødvendig for å holde framdrift i prosjektet. I 2008 er det viktig å ha god kontroll med den samlede summen av disse utgiftene slik at man kommer ut med en netto besparelse slik innføringen av FØS forutsetter. Lønnsutgiftene er som budsjettert Normalt skulle dette ha vært en del lavere, tatt i betraktning de vakante stillingene, men finansiering av informasjonsmedarbeider er ikke overført fra ansvar 60200 til 10100 Stabsavdelingen. Likevel med vakanse i noen stillinger burde også dette ha hatt en annen utvikling. REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 10 DRIFTSINNTEKTER -2 957 723,77-1 693 000 175% 1 264 723,77 10 DRIFTSUTGIFTER 22 648 980,60 20 411 079 111% -2 237 901,60 10 FINANSINNTEKTER -500 000,00 0 500 000,00 10 FINANSUTGIFTER 26 948,00 0-26 948,00 TIL SAMMEN 19 218 204,83 18 718 079 103% -500 125,83 Årsmelding - 28 -
7.3 Personalet Bemanningen var pr. 31.12.07 som følger i årsverk: Arbeidssted 2004 2005 2006 Stabsledelse med fagkoordinator 5 5 5 5 Stab (inkl. servicetorg, økonomi og personal) 21,9 19,9 18,9 17,1 Innkjøp 1 1 1 1 Sysselsettingstiltak 1 1 1 0 Flyktningeadminstrasjon 1 1 1 0 IKT 2 2 2 2 Kantine 1 1 1 1 SUM 32,9 30,9 29,9 26,1 1,8 årsverk i stab er overfør teknisk drift og Nav-kontor. 1 åsverk flyktningeadministrasjon er overfør NAV-kontor, mens Sølve har overtatt sysselsettingstiltakene. 7.4 Behov for endringer og omstilling Staben har i vært gjennom en gjennomgripende omstilling og dette vil fortsette I 2008 og fremover. På grunn av innføring av nye teknologiske systemer både innenfor lønn, økonomi, skatt/innfordring, personal, sak/arkiv og intranett vil dette gi nye muligheter for hvordan en kan løse oppgaver, men samtidig skape store endringer. For å kunne utnytte potensialet i disse løsningene best mulig er det viktig at en gjennomgår hvordan en løser de enkelte arbeidsoppgaver. Dette er en sentral prosess i forbindelse med innføringen av FØS og det er gjort mye bra arbeid her hvor man har standardisert arbeidsprosessene så de er tilnærmet like i alle kommunene i Gjøvik-regionen. Framtidig organisering av stab og støttefunksjoner vil skje i løpet av 1. halvår 2008, og vil ventelig by på sine utfordringer. 7.5 Innkjøp Som en del av felles økonomisystem (FØS) for kommunene i Gjøvikregionen er e-handel innført i Nordre og Søndre Land kommuner. Prosjektperioden ble avsluttet i desember. Nye avtaler der innkjøpstjenesten har deltatt i anskaffelsesprosessen: AVTALER INNGÅTT I Omfatter Stemmesedler Enkeltkontrakt Gjøvikregionen og Hadeland Rekrutteringstjeneste rådmann Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Skolebøker, Fryal Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Håndholdte terminaler, hjemmesykepleien Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune It-utstyr, skole Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Inventar bibliotek Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune It-løsning inter/intranett Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune It-løsning nett, skoler Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune Skilting av gater og veier Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune Legemidler Rammeavtale Gjøvikregionen/5 hedmarkskomm. Medisinsk forbruksmateriell Rammeavtale Gjøvikregionen Kontormateriell Rammeavtale Gjøvikregionen Matvarer, kjøtt, Rabattavtale Søndre Land, Nordre Land Matvarer, skolefrukt Rabattavtale Nordre Land og Gjøvik kommuner Årsmelding - 29 -