Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i pengepolitikken en innsikt i "finanskrisa" 2008-9, og overføre dette til dagens situasjon Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet http://www.nmbu.no/handelshogskolen/ 1:24 Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Koplingene mellom finanssida (sparing, kapital og finansmarkedene) og vekstpotensialet i en økonomi USA: husholdningene sparer i pensjon (individual retirement accounts - IRAs) Norge: husholdningene sparer gjennom bolig Forskjellen s skattesystemet Føringer for en langsiktig økonomisk poltikk 2:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 1-2
Sentrale begrep i finansøkonomi Sparing: nåværende inntekt - nåværende forbruk Spareraten: sparing/inntekt Formue (wealth): verdien av tilgodehavende - verdien av gjeld tilgodehavende: hva noen skylder meg gjeld: hva jeg skylder noen Sparing på nasjonalt nivå (1) Grunnleggende sammenheng: verdiskapning = forbruk + sparing e sparing = verdiskapning - forbruk Utgangspunkt y = c + i + g + nx (nettoeksport: nx = x - m) forenkle modellen (nx = 0) uten å tape innsikt til y = c + i + g e i = y - c - g... men ikke et mål på sparing, s, med mindre S = i e S = y - c - g 3:24 4:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 3-4
... sparing på nasjonalt nivå (2)... gir grunnlaget for IS-LM rammeverket Litt om måling (og tolkning) - husk: S = y - c - g den enkle delen: c den vanskelige delen: g (f.eks. hvor mye av skole er forbruk og hvor mye er "investering"?) Hvordan "knekke" sparedelen i g? Innføre skatter ( T) og off.overføringer I samfunnsøkonomien: samfunnet (vi) like rike (har like mye) uavhengig av hvilke interne transaksjoner (overføringer) vi gjør 5:24... sparing på nasjonalt nivå (3) Netto skatt ( T ) = totale skatter - overføringer - off. betaling av rente Privat sparing: S priv = y - T - c Offentlig sparing: S off = T - g Total sparing : S = S priv + S off = (y - T - c) + (T - g) = y - c - g 6:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 5-6
... sparing på nasjonalt nivå (4) Total sparing : S = S priv + S off... og overføringene "forsvinner" (spiller ingen rolle om det spares privat eller offentlig) for total sparing...men fordelinga kan påvirke hvordan det spares... og dermed risikoprofilen i formuen Husk: Privat sparing: S priv = y - T - c (hushold. + selskap) Offentlig sparing: S off = T - g (budsjettoverskudd) 7:24 Sparing og formue (1) Forhold som påvirker viljen til å spare forutsigbarhet i økonomien forventa avkastning på sparing alternativkostnaden med å spare (= kostnad ved oppofrelse av forbruk i dag) høg alternativkostnad = høg rente låg alternativkostnad = låg rente Forhold som påvirker hvor(dan) det spares forventa avkastning og forventa risiko behovet for å være likvid risikopreferanser 8:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 7-8
... sparing og formue (2) Begge land: selskapenes (næringslivets) sparing... men selskapa eies av folk e selskapenes sparing en del av sparinga til husholdningene Merknad om sparing og risikoprofil: USA: mye (privat) pensjon (= pensjonsfond), noe bolig, stor andel av bedriftene eid av private bekymringsfaktor: spareraten o Norge: mye bolig, større andel av pensjon foretas av det offentlige, mindre (men aukende over tid) andel bedriftene eid av private bekymringsfaktorer: boligboboble, offentlige pensjonsforpliktelser 9:24 Finansmarkedene (1) Sparing = tilbudet av kapital Investeringer = etterspørsel etter (risiko)kapital En "kriseforsmak" pessimisme i næringslivet e investering o Realrenta (%) Sparing ( S ) Investering (i ) Sparing og investering 10:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 9-10
... finansmarkedene (2) Ny teknologi tas i bruk viss den er lønnsom Hva skjer arbeidsproduktivitet m e avkastning på arbeid m e investeringer m e etterspørsel etter kapital m Realrenta (%) Sparing ( S ) Investering (i ) Sparing og investering... finansmarkedene (3) Off. budsjettunderskudd m e offentlig sparing ( S off = T - g ) o total sparing ( S = S priv + S off ) o Realrenta (%) Sparing ( S ) Investering (i ) Sparing og investering 11:24 12:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 11-12
Oppsummering - sparing Total sparing : S = S priv + S off = (y - T - c) + (T - g) = y - c - g Sparing: tilbudssida i kapitalmarkedet Investering: etterspørselssida i kapitalmarkedet drives av forventa lønnsomhet... investeringsetterspørsel låg når det er ledig kapasitet / stort lager Likevekt i kapitalmarkedet: r* : S = i 13:24 Penger, priser og finanssystemet McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (9) Fleire typer kapitalmarkeder med ulik risikoprofil forskjeller i rentekrav mellom ulike typer kapitalmarkeder :: informasjonsverdi gjennom risikoprising Penger hendig byttemiddel... men hvor sikker er pengeverdien? Sentralbankens rolle Pengelikninga: mv = py og pengepolitikk 14:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 13-14
Sparing og risiko Risikopreferanse: vilje til å ta risiko Nivået på sparing, risikoprofilen v/investering + risikopreferanse: bestemmer tilbudet av kapital innafor ulike segment av kapitalmarkedene banksparing: kapital til "sikre" prosjekt bolig aksjer: regnskapskrav, meldeplikt, osv. gråmarkedet: lågere regnskapskrav 15:24... sparing og risiko (2) Risikoen auker e investor må kompenseres gjennom høgere forventa avkastning (jfr. lotterieksperiment i klassa forelesning 3) Risikoprofiler (fra sikreste til spekulativ) statsobligasjoner: låg risiko og avkastning (faste låge renter over lang tid) bankinnskudd: kortere bindingstid enn statsobligasjoner e noe høgere rente, garanterte innskudd bolig børsnoterte aksjer (ingen "innskuddsgaranti") aksjer i "gråmarkedet" 16:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 15-16
... sparing og risiko (3) Forskjeller i rentekrav for investorer i markeder / finansobjekt med ulik risiko: prising av risiko Vilkår for at dette skal fungere transparente finansmarkeder risikoen i ulike finansmarkeder er kjent Nye typer finansielle instrument mulighet for meir eksakt prising av risiko fare for at risikoen er gjømt e forskjell i rentekrav får redusert informasjonsverdi 17:24... sparing og risiko (4) "Avstikker" til finanskrisa 2008-9 sammensatte spareprodukt... refinansiering (kjøp og salg av lån)... reduserer gjennomsiktigheten i finansmarkedene og dermed informasjonsverdien av forskjeller i rentekrav "Onde tunger" de "nye" finansielle instrumentene (f.eks. sammensatte spareprodukt, jfr Terra-saken) hadde kanskje ikke som formål å øke informasjonsverdien... men å gjømme denne... 18:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 17-18
Penger og likviditet Penger: byttemiddel for å redusere transaksjonskostnadene / eliminere behovet for byttehandel M1: mest likvide penger kontanter (og reisesjekker) brukskonto (innskudd uten bindingstid) aksjer M2: minst likvide penger sparekonto (innskudd med bindingstid) fond i pengemarkedet Merknad: skillet M1 og M2 svakere nå enn før 19:24... penger og likviditet (2) Reservekrav: sentralbankens regler om hvor likvide bankene skal være = kan bankene på kort tid gi kundene de pengene de trenger reservekrav = bankens reserver / bankinnskudd Bankenes likviditet: kan banken forsyne folk med de pengene de trenger "bankkrise" under finanskrisa 2008-9: manglende likviditet hos bankene "bankrush": manglende tillitt til at bankene er likvide e folk hamstrer kontanter 20:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 19-20
... penger og likviditet (3) Fordelinga mellom M1 og M2 påvirker omløpshastigheten på penger (men mindre enn før) Pengemengden = kontanter + bankinnskudd = kontanter + bankens reserver/reservekrav Eks. julehandelen og likviditet høg bruk av kontanter + debetkort (Visa) e M1 o tillit til at bankene er likvide e "bankrush" unngås merknad: bruk av "sanne" kreditkort (Diners, MasterCard, AMEX) påvirker ikke M1 21:24 Pengepolitikk (1) Motivasjon for stor inflasjon er uheldig (utilsikta omfordeling, redusert informasjonsverdi i prisene) Ved å kontrollere pengemengda M1 (f.eks. v/ å øke reservekravet) kan sentralbanken kontrollere prisnivået (inflasjonen) og påvirke BNP over tid Omløpshastighet = nominelt BNP/pengemengde (v = p*y*/m ) p*: prisvektor y*: mengdevektor (av varer og tjenester) M: pengemengde 22:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 21-22
... pengepolitikk (2) Pengemengdelikninga: Mv = p*y* (forenkla: Mv = py ) anta v konstant på kort sikt (ny betalingsteknologi blir ikke umiddelbart tilgjengelig) anta y konstant på veldig kort sikt konstant y = y', konstant v = v' e M v' = p y' e M = p ( y'/v') = p (konstant) e M i p (prisnivået er proposjonalt med pengemengda) Pengepolitikk mindre effektivt i dag?... større del av handelen foregår via M2 (på kredit) Oppsummering - pengepolitikk Fleire typer kapitalmarkeder høgere risiko e høgere avkastningskrav (høgere rentekrav) forskjell i rentekrav mellom ulike kapitalmarkeder = prising av risiko Likvide (M1) og ikke så likvide (M2) penger Pengemengda og reservekravet :: grunnlaget for pengepolitikken :: Mv = py (ved å styre pengemengda kan sentralbanken kontrollere prisnivået - og dermed inflasjonen) 23:24 24:24 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 5 23-24