STAU P, GN R. 1, BNR. 1

Transkript

1 Oppdragsgiver Levanger kommune Rapporttype Planbeskrivelse PLANBESKRI VELSE TI L OMRÅD EREGULERI N G FOR STAU P, GN R. 1, BNR. 1

2

3 STAUP, GNR. 1, BNR. 1 3 (57) OM RÅDEREGU LERIN G FOR STAUP, GN R. 1, BN R. 1 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Områderegulering for Staup Dokument nr.: 1 Filnavn: S-rap-001-Planbeskrivelse_Staup_ Revisjon Dato Utarbeidet av Eirik Lind Anne E. Katmo Anne E. Katmo Kontrollert av Jan Ole Lein Jan Ole Lein Kirstine Karlsaune Godkjent av Eirik Lind Eirik Lind Kirstine Karlsaune Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Tilbakemeldinger fra kommunen Justeringer av bestemmelsesområde #3 Team Rambøll har organisert og gjennomført plan og utredningsoppdraget i team. Følgende har bidratt i arbeidet; Tema Fagansvarlig Medarbeider Oppdragsleder, Landskap, Illustrasjonsplan Jan Ole Lein Reguleringsplan Eirik Lind plankart, bestemmelser, beskrivelse Arkitektur Sofie Hegli Geoteknisk utredning Rolf Røsand Landbruksutredning Lar Arne Bø Vann og avløpsplan (VA) Ole Kristian Næss Renovasjonsplan Sissel Bergljot Eggen Varmeplan Johnny Larsen Anne Katmo (Planprogram) Marion Syltern (Kryssutforming) Marte Dahl (Trafikkanalyse)

4 4 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 IN NHOLD 1. BAKGRUNN Hensikten med planarbeidet OVERORDNEDE FØRINGER Rikspolitiske retningslinjer Kommuneplan Gjeldende regulering Andre planvedtak PLANPROSESSEN VARSLING OG HØRING Formell prosess - oppsummert Planprogram og krav til konsekvensutredning Kunngjøring varsling og høring Samarbeid og medvirkning i plan- og utredningsarbeidet BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Dagens situasjon Landskap Bebyggelse Landbruk Grunnforhold og forurensing i grunnen Naturmiljø Friluftsliv Kulturminner Dagens trafikksituasjon INNKOMNE MERKNADER OG VURDERING AV DISSE NVE Nord-Trøndelag Fylkeskommune Per Anders Folladal, Staupslia Eldres råd Statens vegvesen, region midt Staups venner NTE Nett AS Hans Jørgen Støp Fylkesmannen i Nord-Trøndelag INNLEDENDE VURDERINGER ALTERNATIVER Utforming av utbyggingsområdene på Staup PLANFORSLAGET Hovedgrep Arealbruk Ny bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Friområder Bestemmelsesområder Rambøll

5 STAUP, GNR. 1, BNR. 1 5 (57) 8. VIRKNIN GER AV PLAN FORSLAGET Friluftsliv Biologisk mangfold, kulturlandskap Forurensning Kulturminner Vann og avløp Renovasjon Energi - varmeplan Trafikk - trafikkanalyse Folkehelse, barn og unge, funksjonshemmedes og eldres interesser Arkitektonisk og estetisk utforming Universell utforming KON SEKVENSUTREDNIN G Landbruk Geoteknisk vurdering RISIKO- OG SÅRBARH ETSANALYSE (ROS) Metode Analyse OPPSUM MERIN G Ramboll

6 6 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 FIGUROVERSIKT Figur 1 Eiendom gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune Figur 2 Eksisterende bebyggelse på Staup Figur 3 Deler av Staupeiendommen er fulldyrka jord Figur 4 Områder for aktuell forurensning Figur 5 Vegnett Figur 6 Dagens ÅDT og avkjørsel Figur 7 System for gående og syklende Figur 8 Kollektivruter og holdeplasser (ved planområdet) Figur 9 Trafikkulykker Figur 10 Prinsippalternativ A Figur 11 Snitt - alternativ A Figur 12 Prinsippalternativ B Figur 13 Snitt - alternativ B Figur 14 Prinsippløsning med skole Figur 15 Prinsippløsning uten skole Figur 16 Snitt oppriss A Figur 17 Snitt Oppriss B Figur 18 Bebyggelse som forutsettes fjernet (X) Figur 19 Bebyggelsesplan som viser forslag til utbygging av omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken Figur 20 Viser prinsipp for oppbygging av omsorgsboligene. 10 rom i bakkant med fellesareal og utgang til sansehage/uteområde i forkant Figur 21 Snitt som viser forslag til omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken i forhold til terreng og eksisterende bebyggelse Figur 22 Viser mulig plassering av bebyggelse og tilpasning av terrenget Figur 23 Uttrekk fra DN's naturbase Figur 24 Støysonekart beregningshøyde 1,8 meter Figur 25 Støysonekart beregningshøyde 4 meter Figur 26 Plassering av støyskjermer Figur 27 ÅDT i 2011, 2014 og Eksisterende og ny avkjørsel Figur 28 Pil viser regulert ny avkjørsel til omsorgssenteret Figur 29 Mulig utforming av avkjørsel til nordligste del av planområdet Figur 30 Staup eiendommen Figur 31 Kart fra skog og landskap - jordkvalitet Figur 32 Kvartærgeologisk kart Rambøll

7 STAUP, GNR. 1, BNR. 1 7 (57) VEDLEGG Vedlegg 1: Planprogram Vedlegg 2: Høringsuttalelser Vedlegg 3A: Illustrasjonsplan Vedlegg 3B: Utsnitt illustrasjonsplan Vedlegg 4: Trafikkanalyse Vedlegg 5: Varmeplan Vedlegg 6: Støyutredning Vedlegg 7A: Notat VA-plan Vedlegg 7B: VA-plan Vedlegg 8: Renovasjon Vedlegg 9: Arkeologisk rapport Ramboll

8 8 (57) STAUP, GNR. 1, BNR BAKGRU N N Bakgrunn for igangsetting av planarbeid for Staup er et kommunestyrevedtak fra hvor utviklingsplan for Staup ble behandlet. Som underlag for behandlingen i kommunestyret var det også utarbeidet en stedsanalyse for Staup. Analysen skal være et hjelpemiddel i den videre prosessen med utviklingsplanen for Staup. Kommunestyrevedtaket fastsatte viktige prinsipper for den videre planleggingen: I det videre arbeid med utviklingen av området bør blant annet følgende ivaretas: x Områdets opplevelseskvaliteter. x Grønnstruktur med de interne parkrom, hage- og det parkkulturelle anlegget, samt arboretet som en forlengelse av dette. x Bygningsstrukturen innenfor kjerneområdet. Ved utarbeidelse av reguleringsplan, bør følgende vurderes ivaretatt: x Eplehagen bør ikke utnyttes til bebyggelse som for eksempel terrassehus. x Kjerneområdet (Hage-, helse-, kultur- og allmennyttig formål) må reguleres til offentlig formål. Det bør lages føringer for etablering av ny bebyggelse i dette området som gir muligheter for en videre utnyttelse av arealet i tråd med formålet og kommunens interesser. Området skal fortsatt ha en parkmessig utforming. x Arboretet utvides som foreslått i utviklingsplanen o For arealet på 30 da og bærhagen brukes all dyrkajorda til jordbruksformål. o Egen avkjørsel fra Staupslia tas ut. o Bebyggelse i overgangen til parkområdet kan vurderes, men den må ikke bli dominerende. o Området som er foreslått til utbyggingsområdet bør beholdes som LNF-område. Arbeidet med områdeplan for Staup vil bygge videre på kommunestyrevedtaket og videreføre prinsippene fra utviklingsplanen og stedsanalysen. 1.1 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for offentlig bebyggelse. Det er ønskelig å utvikle området til sykehjem, omsorgsboliger, seniorboliger og park. Eksisterende virksomheter som bl.a. voksenopplæring, kommunal barnehage, Staupshaugen verksted skal ivaretas. Levanger kommunens visjoner for planarbeidet: x Staup er mulighetenes møteplass for inkludering, utvikling og aktivitet. Universell utforming skal være en gjennomgående strategi i planprosessen for en framtidsrettet utnyttelse av Staup. Universell utforming er å ta de behov som mennesker med synshemming, hørselshemming, allergi, bevegelsesvansker og lese/skriveforståelse har inn i planleggingen, og gjennom det skape samfunn som inkluderer alle gjennom hele livsløpet. Rambøll

9 STAUP, GNR. 1, BNR. 1 9 (57) Samfunn som inkluderer alle gir god uttelling på folks helse. x Kultur og helse Levanger er en toneangivende kultur- og helsekommune, som innebærer at kulturdeltakelse brukes systematisk som virkemiddel for inkludering, mestring og bedre helse. Dette omfatter tiltak både for barn og unge, innen psykisk helsevern og innenfor eldreomsorg/eldreomsorg. Levanger kommune har fått midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til å utvikle et tverrfaglig senter for kultur og helse med vekt på implementering av kultur i en utvidet omsorg med spesiell vekt på eldre og demente eldre. Staupområdet har et stort potensiale for å bli et modellområde for tiltak med vekt på natur, kunst, kultur og helse både regionalt og nasjonalt. x Velferdsteknologi Levanger kommune er som en av i alt fem kommuner i Midt-Norge med i et prosjekt for å fremskaffe erfaringskunnskap når det gjelder bruk av velferdsteknologi. Dette skal ende opp i en rapport og oppdragsgivere er Fylkesmennene i de tre Midtnorske fylkene. I tillegg har Levanger og Verdal mottatt tilskudd til to velferdsteknologiske prosjekter i kommunene som inkluderer utprøving av sosiale roboter, lås og sikrings- /sporingsteknologi samt smarthusløsninger i forbindelse med utbyggingen på Staup. Målsettingen med dette er økt trygghet og bedre livskvalitet for brukere, samt å vurdere hvilke løsninger som kan gjøre alt dette og i tillegg spare verdifull tid for ansatte til å ta seg av brukere og pasienter. x Energi og avfall Effektiv håndtering av avfall og tiltak for å redusere avfall skal være fokusområder. Enova har som mål at standarden i eiendomsmarkedet raskest mulig skal bli passivhus. På lengre sikt er målet at nybygg skal forsyne seg selv med den energien de trenger. Dette er teknisk mulig allerede i dag, men noen barrierer møter man. Målet ved en utbygging på Staup må være å maksimere energieffektiviteten i bygningsmassen. Dette vil gi lave årskostnader i framtida og det vil være godt miljøvalg. Enova er en viktig premissleverandør for at vi skal bygge framtidas bygg. For å få til dette må vi sette oss ambisiøse energimål, både på hvor mye vi bruker, energikilder og energiforsyning. Gjennom å være offensiv i å ta i bruk teknologi vil vi få en kompetanseheving innen energi- og miljøfaget internt og eksternt. Ramboll

10 10 (57) STAUP, GNR. 1, BNR OVE RORD NEDE FØRIN GER 2.1 Rikspolitiske retningslinjer x Planlegging i strandsonen, PBL 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag x Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, forskrift: nr x Samordnet areal- og transportplanlegging, forskrift: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. x Barn og unges interesser, forskrift: Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. 2.2 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel vedtatt , viser at Staupområdet er en del av kommunedelplan for Levanger sentrum. Ved behandling av kommuneplanens arealdel i 2011 var det i konsekvensutredningen konkludert med følgende for et 125 daa stort område på Staup: Området vil gi et økt tilbud som boligareal for grupper med spesielle tilretteleggingsbehov, samt at det kan tilrettelegges for utviklingsmuligheter innen helse, kultur og allmennyttige tjenester. Området tilrås omdisponert til offentlig tjenesteyting, og videre avklaringer i forhold til bruk av arealene må skje gjennom områderegulering. Siden Staup inngår i kommunedelplanen gjelder kun de generelle bestemmelsene og retningslinjene fra kommuneplanen for området. Kommunedelplan for Levanger sentrum ble vedtatt , planen viser hele området til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF), samt en mindre bit hvor gjeldene reguleringsplan skal gjelde. Denne blir omtalt under. 2.3 Gjeldende regulering Området er i dag uregulert med unntak av 21,6 daa som er regulert til jordbruk i reguleringsplan for fv. 119 Staupslia med tilliggende området, datert 14.mai Andre planvedtak x Det er ingen tilstøtende planer under arbeidet i området. x Kommunestyrets vedtak angående utviklingsplan for Staup, med blant annet vedlagt stedsanalyse. x Pleie- og omsorgsplan vedtatt av Levanger kommunestyre x Formannskapsmøte , sak 63/10 pleie- og omsorgsplan, videreføring 2010: Rådmannen får i oppdrag å starte planlegging av 1.byggetrinn med 20 heldøgns plasser og dagsenter på Staup med sikte på utbygging i Rambøll

11 STAUP, GNR. 1, BNR (57) 3. PLAN PROSE SSE N VARSLIN G OG HØRIN G 3.1 Formell prosess - oppsummert Plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. x Forhåndskonferanse prosjektoppstart x Kunngjøring av planoppstart og forslag til planprogram på høring; o Levangeravisa og Trønderavisa o Levanger kommunes hjemmeside på internett. x Naboer og offentlige etater ble samtidig varslet med brev av x Åpent folkemøte ble gjennomført på låven på Staup x Levanger kommune, PUK, innstilte på vedtak av planprogram den i sak 70/12 x Levanger kommunestyre vedtok planprogrammet den , som sak 55/12 Nedenfor omtales de ulike stegene i prosessen nærmere. 3.2 Planprogram og krav til konsekvensutredning For alle planer som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativer og behov for utredninger. Området er i dag uregulert, men er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Områdereguleringen for Staup er vurdert å komme under omfangskriteriene for utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Denne planen er under 2 som omtaler planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. 2 bokstav d omtaler områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. Områdereguleringsplan for Staup vil omfatte utlegging av LNF-områder til offentlig byggeområde og konsekvensene av dette må derfor utredes. Forslag til planprogram ble utarbeidet i samråd med Levanger kommune og lagt ut på høring i vel 8 uker, samtidig med kunngjøring av planoppstart. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 9 uttalelser/merknader. 3.3 Kunngjøring varsling og høring Følgende naboer varslet i brevs form den ; Ramboll

12 12 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 Matrikkelnr Navn Adresse Poststed 1/38 GULAKERDAGTOREFORSTRØM STAUPSLIA LEVANGER 1/38 RAMFJORDSISSEL STAUPSLIA LEVANGER 1/128 HAMSTADSYNNØVE FAGERSTRANDVEGEN LEVANGER 1/135 LERVÅGPERGUNNAR EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/190 WINEHWAH STAUPSLIA LEVANGER 1/190 WINNYINYI STAUPSLIA LEVANGER 1/194 VESTRUMRUNE STAUPSLIA LEVANGER 1/250 TRAPNESARTHURMARIUS EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/318 VADAKARSTEN EIDSBOTNVEGEN LEVANGER 1/373 EPLEHAGEN LEVANGERBORETTSLAGET Postboks LEVANGER 2/10 FOLLADALPERANDERS STAUPSLIA LEVANGER 4/1 GJEMBLEKNUTIVAR STAUPSLIA LEVANGER 13/2 WESCHE JONMAGNE VESKEØSTRE 7600LEVANGER 14/1 STØPHANSJØRGEN EIDESLIGÅRD,NESSET 7600LEVANGER 522/1 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Seilmakergata2, Fylketshus 1/286 STATENV/LANDBRUKSDEP 1/2 LEVANGER KOMMUNE, Kommunalteknikk Postboks LEVANGER I tillegg ble alle relevante offentlige etater, samt Staups Venner v/gunnar Jarle Sorte og Stiftelsen Levanger Arboret v/may-lis Sjåstad tilskrevet. 3.4 Samarbeid og medvirkning i plan- og utredningsarbeidet Prosjektet ble organisert i en styringsgruppe med Formannskapet, referansegruppe med rådmann og prosjektgruppe der bl.a Levanger arboret deltar. Prosjektleder fra kommunen har vært Svein Roger Troset, Bygg og eiendom, i tillegg har Håvard Heistad, Bygg og eiendom fra Levanger kommune deltatt i prosjektgruppen. Innleid konsulent har vært Rambøll. Det ble avholdt forhåndskonferanse med Innherred samkommune 19. april Planarbeidet ble annonsert 16. juni 2012 i 2 aviser, samt annonsert på Levanger kommunes hjemmeside. Åpent folkemøte med 20 deltakere ble avholdt 26. juni Prosjektgruppa har gjennomført 1 befaring i planområdet. I tillegg er det avholdt 5 prosjektmøter. Rambøll

13 STAUP, GNR. 1, BNR (57) 4. BESKRIVE LSE AV PLAN OM RÅD ET 4.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet er omtrent 205,5 daa og ligger på Nesset vest for Levanger sentrum. Planområdet inkluderer store deler av eiendommen gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune. Eiendommen består av 5 teiger, det er kun markert område på figuren under som berøres av områdereguleringen. Figur 1 Eiendom gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune. 4.2 Dagens situasjon Eiendommen gnr/bnr 1/1 inngår som en del av en sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen til Julsborg. Staupsområdet preges av store landskaps- og parkrom. Bygningene fra begynnelsen av 1900-tallet og en mangfoldig og variert vegetasjon danner kjernen i dette parklandskapet. Sammen med arboretet representerer Staupeiendommen en unik samling av trær, busker og urter med til sammen ca sorter. Med sitt mangfold av busker og trær og sine sammensatte opplevelseskvaliteter er Staup en viktig del av Levangers identitet og et populært utfartssted både for lokalbefolkning og turister (Kilde: Stedsanalyse for Staup). I tillegg til parken og arboretet rommer området flere kommunale virksomhet. Her finner vi blant annet senter for voksenopplæring, barnehage og Staupshaugen verksted (arbeid for eldre og funksjonshemmede). 4.3 Landskap Staup har et variert kulturlandskap som veksler mellom store og åpne landskapsrom og mindre og mer lukkede landskapsrom. Den overordnede topografien er storlinjet og myk: Det er en bratt lisone som faller ned mot Eidsbotn og Levangersundet og et slakere slettelandskap oppe på platået. Ramboll

14 14 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 De bratteste delene av Staup danner en viktig landskapsvegg i Levangers bybilde. Deler av Levanger sentrum ligger innenfor influenssonen for denne grønne lisonen, og det særegne parklandskapet gir store visuelle kvaliteter til bysenteret og dets nærmeste omgivelser. Fjernvirkningen av Staups bratte partier sett fra områdene sør for sentrum er også viktige og positive for landskapsbildet i området. Den underordnede topografien på Staup er mer variert, med større og mindre koller, og med stor variasjon i helningen på arealene. Mangfoldet av ulike landskapsrom og et variert vegetasjonsbilde gir området en stor opplevelsesverdi. Staup har et variert parklandskap som inneholder mer enn 600 ulike sorter av trær og busker. Grøntanleggene på Staup har røtter i den engelske landskapsstilen. Her finner vi blant annet store arealer med velstelte plener og en sentralt anlagt speildam. I tillegg fins et mangfold av felter med stauder, sommerblomster og tre- og buskgrupper. Alt dette er viktig for den positive opplevelsesverdien og statusen som Staup har for byen og dens befolkning. 4.4 Bebyggelse Staup har tidligere vært gartnerskole og rommer mange bygninger. Det er i alt 19 bygninger på området som rommer verksted, stall, garasjer, undervisningsbygninger, fjøs, rektorbolig, driftsbygninger, veksthus, stabbur og mye mer. Det finnes ingen dominerende bebyggelsesstruktur. I nord henvender flere av bygningene seg mot et gårdstun. I sør henvender flere av bygningene seg mot hovedaksen, øst/vest gjennom området. Figur 2 Eksisterende bebyggelse på Staup 4.5 Landbruk Omtrent 80 daa av eiendommen er dyrket mark, dette inkluderer noe areal til arboretet. Områdene med dyrket mark er leid ut til en gårdbruker i nærheten, arboretet eies av Levanger kommune, men drives av stiftelsen Levanger Arboret. Rambøll

15 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Figur 3 Deler av Staupeiendommen er fulldyrka jord. 4.6 Grunnforhold og forurensing i grunnen Kart over grunnforholdene på Staup viser at det er hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke i Staupområdet. Det er fjell i dagen flere steder på området. Levanger kommune viser til samtale med Grankvist som har påvist to områder med mulig forurensning i grunnen. Figur 4 Områder for aktuell forurensning Område 1 lokaliserer nedgravd oljetank. Den er forholdsvis ny (mellom 2005 og 2010). Gammel tank ble skiftet pga alder. I område 2 er det en seng for sprøyterengjøring. Ramboll

16 16 (57) STAUP, GNR. 1, BNR Naturmiljø Det er ikke registrert vernede områder, naturtyper eller arter innenfor planområdet (Kilde: Artsdatabanken og Direktoratet for naturforvaltnings naturbase). Selv om området ikke er vernet er samlingen i arboretet og parken unik i midtnorsk sammenheng, med ca sorter trær og busker. Parken og arboretet er spesielt frodig på grunn av gode klimatiske og jordbunnsmessige forhold. Staup har status som hage- og parkkulturelt anlegg og er tegnet av landskapsarkitekt Trygve Opheim. 4.8 Friluftsliv Staupområdet er mye brukt til friluftsliv og har store kvaliteter i de store grønne områdene som er tilgjengelig for allmennheten. Øst i området er terrenget bratt og lite tilgjengelig for bevegelseshemmede, mens i vest er det slakere og flere interne gangveger som alle kan bruke. Det interne gangvegsystemet er sammenkoblet med stiene i arboretet, det er også sti ned til Eidsbotnvegen som leder til gang-/sykkelbru over Sundet til idrettsparken på Moan, sykehuset og Levanger sentrum. Innenfor Staupområdet ligger også Staup gressbane som er mye brukt. 4.9 Kulturminner Riksantikvarens database for kulturminner har ingen registeringer av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. I boka, Skogns historie bind III, Om Skognområdet i forhistorisk tid skrevet av M. Sivertsen 1965, vises det til funn av kull i området, som tyder på tidlig bosetting i bronsealder/jernalder. Det antas derfor at det er stort potensial for funn av ytterligere automatisk fredede kulturminner, området bør derfor undersøkes av arkeologer. Kulturminner av nyere tid er rektorboligen på Staup med byggeår 1899 SEFRAK-registrert objekt nummer Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gjennomført undersøkelser om det fins fornminner i området, uten å ha kunnet påvist det. Rambøll

17 STAUP, GNR. 1, BNR (57) 4.10 Dagens trafikksituasjon Veger Planområdet ligger ved fylkesveg 119. Fylkesvegen går fra E6 via Staupslia til Levanger Sentrum. Figur 5 Vegnett Fv 119 mellom E6 og Staupslia, har i dag en lav standard med variable fartsgrenser 40 og 60 km/t. Deler mot øst har gang og sykkelveg fram til Julsborg. Staupslia som går fra Gjembleveien til Levanger sentrum har variabel fartsgrense mellom 40 og 50 km/t, men er av bedre standard. Fartsgrense 40 km/t i Staupslia starter ved Grindvegen. Figur 6 Dagens ÅDT og avkjørsel Planområdet har i dag adkomst fra Staupslia fra Eplehagen. Trafikkdata hentet fra Norsk vegdatabank viser en ÅDT (2011) på fv 119 fram til krysset med Gjemblevegen og ÅDT (2011) i Staupslia forbi planområdet. Ramboll

18 18 (57) STAUP, GNR. 1, BNR System for gående og syklende Planområdet ligger 1-1,5 km fra Levanger sentrum og det er fortau og gang- og sykkelveg hele vegen mellom Staup og sentrum. Tilbudet til gående og syklende på Staup er sammenhengende gang- og sykkelveg fra Sundbroen til Eide på sørsiden av Staupslia og fv 119. Det er også gangog sykkelveg til Nesset ungdomsskole. I tillegg er det fortau på nordsiden av Staupslia fra Sundbroen til Grindvegen. Fotgjengerkryssinger foregår via opphøyde gangfelt over Staupslia. Figur 7 System for gående og syklende Over fv 119 er det ingen gangfelt da det er lav ÅDT og lite aktivitet på begge sider av vegen. Dagens tilbud til gående og syklende fremstår som trygt og tilbudet er tilstrekkelig for dagens bruk Kollektivtilgjengelighet Figur 8 Kollektivruter og holdeplasser (ved planområdet) Rambøll

19 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Planområdet betjenes i dag av en lokal bussrute (lokalrute 012) som har avgang hver halvtime mellom og Ruten kjøres fra Levanger jernbanestasjon, over sundbrua til Staupslia. Fra krysset ved Nordsivegen går bussen i en ringrute rundt boligfeltet, forbi Nesset ungdomsskole og via Staupslia tilbake til Levanger sentrum. I tillegg til lokalruten går det skolebuss til Nesset ungdomsskole og Nesheim skole. Kollektivtilbudet dekker behovet for transport til/fra skole og jobb, samt dagsturer til og fra Levanger sentrum. Lokalruten går til Levanger jernbanestasjon og kan benyttes av pendlere Trafikksikkerhet Det er hentet ut ulykkesdata fra norsk vegdatabank (NVDB), vist i figuren. Figur 9 Trafikkulykker Staup er ikke et ulykkesbelastet område. I de siste fire årene har det skjedd to ulykker langs Staupslia, begge med skadegrad lettere skadd. Staupslia har fartsgrense 40 km/t og 50 km/t og lav hastighet er forsøkt sikret med opphøyde gangfelt ved boligområdene. Ramboll

20 20 (57) STAUP, GNR. 1, BNR IN NKOM NE MERKN AD ER OG VU RD ERIN G AV DISSE I det følgende gjengis hovedpunktene i de 9 uttalelsene som er kommet etter kunngjort planoppstart. Noe er knyttet til forslag til planprogram, men noe er også knyttet til aktuelle løsninger for planområdet, og det er derfor de er tatt med i denne delen av planprosessen. 5.1 NVE Uttalelse datert x Det foreligger ikke kjente fare- eller aktsomhetssoner for kvikkleire innenfor området. Likevel kan det finnes soner og det er derfor positivt og nødvendig at geoteknikk er tatt inn som eget utredningstema. x Temaet anbefales tatt inn som del av Risiko- og sårbarhetsanalysen til konsekvensutredningen. Kommentar: Det skal utarbeides Risiko- og sårbarhetsanalyse som en del av planbeskrivelsen. 5.2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Uttalelse datert x Slutter seg i hovedsak til de prinsipper og føringer Levanger kommunestyre har gitt for planarbeidet. x Planarbeidet må legges opp slik at det legger til rette for reell medvirkning fra aktuelle brukergrupper inkludert barn og unge. x Arboretet og interessante plantesamlinger innen planområdet er i prinsippet landbruk og må derfor inngå i utredningsprogrammet under landbruk og kulturlandskap. x Konsekvenser/muligheter for å ivareta verdifull vegetasjon ved ulike utbyggingsalternativ bør inngå i utredningen. x Slutter seg til intensjonen om at arboretet må utvides inn i planområdet. x Lokalisering av eventuell ny barneskole bør avklares på et overordnet nivå før konkret arealbruk fastsettes i en reguleringsplan. Dersom kommunen likevel ønsker å vurdere egnede areal innenfor planområdet for Staup, bør dette tas inn i utredningsprogrammet. x Det er stor sannsynlighet for at det finnes automatisk fredete kulturminner under markoverflaten i planområdet. Det må det derfor gjøres en arkeologisk forundersøkelse. x Dersom undersøkelsen avdekker freda kulturminner i hht. KML 3-4, må det søkes om dispensasjon etter KML 8.4. Kommentar: Planbeskrivelsen vil omtale tema som fylkeskommunen omtaler. Levanger kommune gjennomfører en mulighetsstudie for lokalisering av ny barneskole, hvor Staup er et av områdene som er aktuelle om skolen skal flyttes fra Nessheim. I planprogrammet er presentert to alternativer for området, med eller uten skoletomt. Dette for å undersøke om ny barneskole kan kombineres med institusjon innenfor Staupområdet. Vurderinger og utredninger i forbindelse med områdeplanen vil i tillegg til mulighetsstudien og behandlinger i kommunen avgjøre om det blir aktuelt å legge inn skoletomt i planområdet. Arkeologisk undersøkelse er bestilt og vil bli utført høsten Per Anders Folladal, Staupslia 49 Uttalelse datert x Viktig at alle berørte og andre interesserte får anledning til å uttale seg og bli hørt på en betryggende måte. x Sterke innsigelser til at skole lokaliseres innenfor planområdet. Både på grunn av bruk av landbruksareal, dagens beliggenhet på Nessheim er god og det er investert mye i Rambøll

21 STAUP, GNR. 1, BNR (57) nåværende skole og at det må være mulig å finne areal som ikke er dyrket på Nesset til en eventuell ny skoletomt. I tillegg er de trafikale utfordringene i Staupslia store i dag, mener det er uheldig med barneskole på ene siden av vegen og butikk på den andre. Kommentar: Det vil bli gjennomført utredninger om aktuelt område for skoletomt er egnet og om det er behov for å endre lokalitet fra Nessheim. Se for øvrig kommentar til Nord- Trøndelag fylkeskommune (nr.2). Et viktig tema i den forbindelse er trafikk, både trafikksikkert og endring i trafikkmønster som en ny barneskole medfører må utredes for å se om tomta er egnet. 5.4 Eldres råd Uttalelse datert v/sekretær Reidun Johansen x Minner om momenter oppført under framdrift i planprogrammet. x Planprogrammet tegner en interessant og spennende utvikling av området ved Staup, og de ser fram til å bli kjent med den mer endelige plan. Kommentar: Det er gjennomført et åpent informasjonsmøte som omtalt i planprogrammet. Møtet ble holdt på Staup 26. juni Statens vegvesen, region midt Uttalelse datert x Det må utredes hvordan en eventuell ny barneskole skal innpasses og hvordan trafikksystemet og trafikkmønster påvirkes av en ny barneskole i området. x Temaet trafikksikkerhet er sentralt og må utredes nøye, de ulike atkomstene må utredes med tanke på sikker skoleveg. Spesielt krysningspunkter er kritiske og området må betjenes med kollektivtransport. x Andre viktige tema er støy og universell utforming. Kommentar: Tema trafikk, forurensning og universell utforming i planprogrammet skal romme de tema som blir nevnt. 5.6 Staups venner Uttalelse datert x Kommunestyrets vedtak fra er et viktig utgangspunkt for planarbeidet. x Planprogrammet legger et godt grunnlag for planprosessen slik at Staup også i fremtiden kan utvikles til en kulturell og helsemessig verdifull del av Levangers identitet, der samspillet mellom et tilpasset hageanlegg, sansehager, kolonihage og skolehage er viktig identitetsskapende hagekulturelle aktiviteter. x Er ikke i mot at det etableres ny barneskole på Staup, men en bør vær oppmerksom på ikke å overbelaste området. x Noe skeptisk til ideen om å lokalisere et industrielt storkjøkken på Staupsområdet. Dette kan føre til trafikale og lydmessige effekter som ikke hører hjemme på Staup. x Viktig å utvikle en grønnstruktur som binder sammen de ulike enhetene, den gode grønnstrukturens form og innhold er selve rammen for å lokke til seg, ivareta og utvikle samfunnsmessige aktiviteter med fokus på rekreasjon, helse og kultur. x Utviklingen av området er så viktig at det foreslås å invitere særskilt kompetente designere til en lukket jurybedømt konkurranse. Kommentar: Forholdene som blir tatt opp i innspillet blir tatt med videre og vil bli svart ut i forskjellige tema i planbeskrivelsen. Det er ikke tatt stilling til om det skal gjennomføres en designkonkurranse. Ramboll

22 22 (57) STAUP, GNR. 1, BNR NTE Nett AS Uttalelse datert x Har lagt ved ledningskart for NTE Nett sine ledninger innenfor området. x Flytting av anlegg må bekostes av den som utløser et evt. tiltak. x Det må avsettes plass til nye strømforsyningsanlegg dvs. kabeltraseer og nettstasjoner i planen. Kommentar: Det vil innarbeides krav til strømforsyningsanlegg i bestemmelsene til planen. 5.8 Hans Jørgen Støp Uttalelse datert x Henviser til miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet som påpeker de nasjonale mål om vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor. x Imot at det plasseres fritidsboliger (kolonihager) i et såpass verdifullt område av kommunens dyrkbare areal. x Henviser til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om at det ikke finnes gode nok argumenter for å plassere en såpass privatisert virksomhet uten sterke koblinger til offentlige samfunnsnyttige formål på et område som alltid har vært en verdifull jordressurs. Mener at Fylkesmannen vil overprøve forslaget om kolonihager på vist område. x Mener at fritidsboliger (kolonihager) er plassert i inngangspartiet til arboretet, dette forringer områdets verdi som offentlig rekreasjonsområde. x Private fritidsboliger (kolonihager) må plasseres et sted hvor de ikke kommer i konflikt med offentlighetens bruk av området. Mener det best egnede område er i det området som kalles Helvete som ligger i forlengelse av annen privat bebyggelse. Kommentar: Kolonihager skal på lik linje med alle andre forslag til utnyttelse av området vurderes gjennom planprosessen. Områdeplan for Staup har som hensikt å regulere området til offentlig formål og har derfor ingen intensjon om å forringe offentlighetens bruk av området. 5.9 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Uttalelse datert x Landbruksavdelingen: o Vurderer det som positivt og nødvendig at landbruk er et utredningstema. Minner om innskjerping av jordvernet og forvaltningen av kulturlandskapet. Viser til tidligere uttalelse til ny arealdel for Levanger og Verdal kommune fra I denne uttalelsen vurderer landbruksavdelingen det som et svært godt grep av kommunen å omforme området til ulike former for offentlig tjenesteyting. Forutsetter en effektiv arealutnyttelse av disse svært sentrumsnære arealene. De er i tvil om arboretet har så stor samfunnsinteresse at det er riktig at jordvernet skal vike. Eventuell utvidelse av arboretet vil ikke innebære varig nedbygging av dyrka jord, så med strenge og tydelige bestemmelser har landbruksavdelingen ingen innsigelse mot utvidelsen. o Landbruksavdelingen vil være tydelig på at det må vurderes alternativer dersom tomt for skole skal utredes. En slik vurdering hører hjemme i kommunedelplan for sentrum framfor områdeplan for et mindre område. o Kolonihage med små husvær på hver parsell på et sentrumsnært område som Staup vil ikke være i tråd med nasjonale føringer om et klar innskjerpet jordvern. o Det ligger store muligheter for Levanger kommune mht utvikling av Staupsområdet. Opptatt av at arealene som omdisponeres sikres gode og arealeffektive løsninger, og at utbyggingen i forhold til arkitektur, materialvalg og estetikk bygger opp under de høye kvalitetene som er i området. x Miljøvernavdelingen: Rambøll

23 STAUP, GNR. 1, BNR (57) o Utvikling av området må ta hensyn til områdets kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon, områdets særpreg må ivaretas i planarbeidet. o Grenseverdier for støy må overholdes, henviser til retningslinje T o Synspunkter fra barn og unge, samt funksjonshemmede må komme fram i planprosessen. Henviser til rundskriv T-2/08 og barn og planlegging og rundskriv T- 5/99B om tilgjengelighet for alle. o Minner om at prinsipper i naturmangfoldloven skal være vurdert i planforslaget. o Både parken og arboretet inneholder til samme unike botaniske kvaliteter som bør kartlegges for eventuelle omdisponeringer. o Deler av planen ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. x Kommunalavdelingen: o Minner om at nødvendig samfunnssikkerhetshensyn, inkludert tilpasning til endret klima, skal vurderes i hht pbl. 4-3 og ledd. DSB sin veileder kan benyttes til dette arbeidet. Kommentar: Forslag til bestemmelser fra landbruksavdelingen tas inn i bestemmelsene til planen. For kommentarer til skoletomt innenfor planområdet se kommentar til Nord- Trøndelag fylkeskommunes innspill(nr.2). Det er mange alternativer til utnyttelse av Staupområdet, kolonihager er en av disse som med flere skal vurderes egnethet, behov og løsninger for i planarbeidet. Tema om friluftsliv, støy, naturmangfoldloven og utarbeidelse av ROS-analyse er tema som listes opp i planprogrammet og som skal besvares i planbeskrivelsen. Ramboll

24 24 (57) STAUP, GNR. 1, BNR IN NLEDE N DE VU RD ERIN GER ALTE RN ATIVE R Ved oppstart av reguleringsplanarbeidet var Levanger kommune i gang med OU-utredninger vedrørende skolestrukturen i Levanger. Innledningsvis i planarbeidet ble det derfor diskutert om det kunne bli aktuelt å flytte Nesheim skole til Staup, da det er kjent at kapasiteten ved eksisterende skole vil bli en utfordring i fremtiden. Det ble i samråd med oppdragsgiver gjort klart at denne reguleringsplanen skulle inkludere lokalisering av ny barneskole for å vurdere områdets egnethet for skole. Vurderingene skulle inkludere bygninger, parkeringsareal, hente- og bringeområde, snuplass for skolebusser og adkomstmuligheter. 2 ulike alternativer til plassering av bebyggelsen på planområdet ble vurdert, hvor begge alternativene inneholdt barneskole, omsorgssenter (omsorgsboliger, dagsenter, legesenter), og storkjøkken. Etter at førsteutkastet av planen var levert Levanger kommune, besluttet kommunen at skolen på Nesheim skulle flyttes til Nesset og at ny ungdomsskole skal etableres på Røstad. Skole på Staup utgår av den grunn fra planområdet. Nedenfor presenteres alle alternativene som har vært vurdert i løpet av planprosessen - to alternativ med skole og den endelige løsningen uten skole. 6.1 Utforming av utbyggingsområdene på Staup Alternativ A Alternativ A viser skole på øverste del av Staup, og omsorgssenter samt storkjøkken i sentral del lenger sør. Figur 10 Prinsippalternativ A Ved å legge omsorgssenteret mer sentralt i forhold til resten av Staupområdet vil det gi beboerne mulighet til å ta i bruk hele området og den rekreasjonsmuligheten som ligger der. Skolen får egen avkjørsel på oversiden, og man løser skolens uteområde innenfor den naturlige avgrensingen på denne delen av Staup. Figur 11 Snitt - alternativ A Rambøll

25 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Alternativ B Alternativ B viser omsorgssenter og storkjøkken på øverste del av Staup, og barneskole i sentral del lenger sør. Ved å legge barneskolen sentralt i forhold til resten av Staupområdet vil det gi elevene direkte tilgang til fotballbanen. Ved å plassere omsorgssenteret på øverste del av tomta vanskeliggjøres Figur 12 Prinsippalternativ B kontakten til resten av Staupområdet. Den naturlige avgrensningen på denne delen gjør at det er vanskelig å løse det behovet for areal som er ønskelig på sikt, og det minimerer utendørsarealet man har til rådighet for å lage gode og universelt utformede uterom i umiddelbar nærhet til boligene. Figur 13 Snitt - alternativ B Ramboll

26 26 (57) STAUP, GNR. 1, BNR Løsning med barneskole Alternativ A ble i første omgang valgt som løsning, med noen justeringer i forhold til framtidig utvidelse og orientering rundt fotballbanen. Det ble lagt vekt på å etablere en forbindelse mellom skolens uteområde og fotballbanen, som er en sentral del av omsorgssenterets uteområde. All trafikk til og fra skolen løses på oversiden mot nord med egen innkjørsel, mens all trafikk til omsorgssenteret løses med egen avkjørsel fra vest. Figur 14 Prinsippløsning med skole Løsning uten barneskole I løpet av planprosessen besluttet Levanger kommune at skolen ikke skulle lokaliseres på Staup, og skolen ble dermed tatt ut av områdeplanen for Staup. Selv om skolen er tatt ut, er omsorgssenterets plassering den samme som i alternativ A. Omsorgssenteret er orientert rundt et sentralt uteområde, med en utstikker mot vest i et evt. 5. og 6. byggetrinn. Hovedinnganger er lagt mot uteområdet sør mens personalinnganger og vareleveringer er lagt i bakkant. All trafikk til omsorgssenteret og storkjøkken løses med egen avkjørsel fra vest. Figur 15 Prinsippløsning uten skole. Rambøll

27 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Figur 16 Snitt oppriss A Figur 17 Snitt Oppriss B Ramboll

28 28 (57) STAUP, GNR. 1, BNR PLAN FORSL AGE T 7.1 Hovedgrep Som omtalt i kapittel 6 er det vurdert flere ulike funksjoner innenfor området. De fleste eksisterende bygninger skal stå, mens et driftsbygg og flere veksthus som i dag leies ut til lager er foreslått revet. Hele området skal reguleres til offentlig formål, dette inkluderer dagens og framtidige funksjoner. Det er viktig at området rommer mange funksjoner og ivaretar samfunnsmessige interesser i området. Området hvor det i dag står flere veksthus ønskes omdisponert til utbyggingsformål, det vil si dagsenter, omsorgssenter, seniorboliger, storkjøkken og legesenter. I tilknytning til området skal det være et tilpasset hageanlegg (sansehage). Dette området er flatt og nært eksisterende anlegg og er derfor velegnet for en slik utnytting. Et viktig prinsipp for all utbygging på området er at horisonten skal beholdes, bebyggelse må derfor trekkes nordover og holdes lav. I tillegg skal ny bebyggelse tilpasses områdets historie og verdier. Arbeidet med områdeplanen skal kartlegge områdenes egnethet for ulike funksjoner og underveis i prosessen er det ønskelig å få innspill fra naboer, interessegrupper, kommunen med flere i forhold til utnytting av området. Kommunestyrets vedtak samt stedsanalysen og utviklingsplanen blir viktige underlagsdokumenter for områdeplanen for Staup. Kommunens behov har endret seg siden vedtaket og dokumentene ble utarbeidet, noen endringer må derfor påregnes når eiendommen nå skal utnyttes i henhold til dagens behov. 7.2 Arealbruk Planen dekker 205,5 dekar totalt sett. Fordelingen på de ulike formålene er vist i tabellen nedenfor. Formål Dekar Kolonihage 5,9 Offentlig eller privat tjenesteyting 131,1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2,8 Kjøreveg 2,0 Parkeringsplasser 2,0 Friområde 1 23,6 Friområde 2 38,2 Planområde 205,5 Bestemmelsesområde #1 37,3 Bestemmelsesområde #2 28,9 Bestemmelsesområde #3 5,4 Bestemmelsesområde #4 43,3 Bestemmelsesområde #5 22,5 Bestemmelsesområde #6 15,2 Rambøll

29 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Bebyggelse som forutsettes fjernet Figur 18 Bebyggelse som forutsettes fjernet (X). En del av eksisterende bebyggelse på Staup må rives for å gi plass til det nye omsorgssenteret. Denne bebyggelsen er i liten grad i bruk i dag, og er også av variabel kvalitet. Samlet sett er det ca kvm som blir revet, hvorav veksthuset alene er på 1168 kvm. 7.3 Ny bebyggelse og anlegg I hovedsak ligger planlagt ny bebyggelse på nord og østlige del av planområdet Staup. Den nye bebyggelsen er i hovedsak omsorgssenter med tilhørende fasiliteter og funksjoner. Ny bebyggelse er plassert på plankartet i områdene merket som bestemmelsesområde #1, #2, #3 og #6. Eksisterende bebyggelse innenfor bestemmelsesområde #1 foreslås fjernet for å gi plass til omsorgssenteret. Det foreslås et område for kolonihage vest i området. Her tillates parseller med mindre, uisolerte bygg. Det stilles krav om detaljerte situasjonsplaner for utbyggingen av hvert enkelt delområde. I den skal en vise helhetlige løsninger, både for bebyggelse, utearealer, parkering og transport, herunder hvordan vegnettet i og gjennom delområdet henger sammen. For bestemmelsesområde #2 kreves det detaljreguleringsplan før utbygging kan skje Kolonihage Et område på 5,9 dekar er avsatt til kolonihage. Området tenkes delt i parseller på ca kvm. Det legges opp til at parsellhagene kan ha hytter, men de skal ikke benyttes til overnatting. De skal av den grunn være uisolerte og uten sanitære løsninger. Det tillates imidlertid et felles sanitærbygg og felles vannposter ved gangveg gjennom området. Atkomst til kolonihagen skjer via gangvegnettet på Staup. Det legges ikke opp til kjøring til området og parkering skal derfor skje utenfor planområdet, evt i forbindelse med parkeringsplasser på omsorgssenteret. Ramboll

30 30 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 Hytter kan være opp til 25 kvm, en bod kan være 5 kvm og sanitærbygget kan være 30 kvm. Samlet sett bør området kunne etableres innenfor et bruksareal på 650 kvm Omsorgssenter dagsenter legekontor og storkjøkken Innenfor bestemmelsesområde #1, er det planlagt omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken. Omsorgsboliger, dagsenter og legekontor er tenkt i maksimalt to etasjer. Begrunnelsen for dette er at bebyggelsen ikke bør stenge for utsikt fra boliger i området bak. Figur 19 Bebyggelsesplan som viser forslag til utbygging av omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken. Rambøll

31 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Figur 20 Viser prinsipp for oppbygging av omsorgsboligene. 10 rom i bakkant med fellesareal og utgang til sansehage/uteområde i forkant. Figur 21 Snitt som viser forslag til omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken i forhold til terreng og eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen er orientert med uteoppholdsarealene mot sør og inkluderer området rundt den eksisterende fotballbanen. På nord- og østsiden er personalinngangen plassert, sammen med parkeringsarealer og tilbringertjenester. Bebyggelsen danner på denne måten en framside og en bakside som er meget gunstig i forhold til lys, utsikt og oppholdsarealer, samt for driften og logistikken i bygningene. Hovedinnganger er planlagt fra uteoppholdsarealene på sørsiden. Ramboll

32 32 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 Dagsenter og legesenter er planlagt i samme bygg med dagsenter i første og legesenter i andre etasje. Dagsenteret inneholder en kafe som er knyttet sammen med storkjøkkenet, noe som er gunstig for kafedriften. Storkjøkken foreslås i én etasje med evt. kjeller i tillegg. Storkjøkkenet planlegges for leveranse til alle kommunens institusjoner minus Ytterøy. Dvs. 4 institusjoner (ca. 100 sykeheimsbeboere og 70 i omsorgsboliger). I tillegg kommer ca. 100 eksterne (hjemmeboende og dagsentre). På litt lengre sikt må kjøkkenet ha kapasitet til tredobling av produksjonen uten ombygginger. I dette området skal nødvendig kapasitet for parkering for ansatte og besøkende til virksomheten, når den er fullt utbygd, lokaliseres. Det legges opp til parkeringskjeller som kan utvikles i tråd med utviklingen av området. Ved beregning av parkeringsbehov skal en også ta høyde for parkering for brukerne av kolonihagene. Det forutsettes at bygninger og tilhørende uteområder skal være universelt utformet i henhold til TEK 10. I illustrasjonsplanene er Levanger kommunes prinsipp med 25 kvm felles uteoppholdsareal per boenhet ivaretatt. Det samlete bruksarealet for bebyggelsen innenfor bestemmelsesområde #1 synes å kunne bli opp mot kvm Ekspansjonsområde for omsorgssenter bestemmelsesområde #2 og #6 Vest og nord for bestemmelsesområde #1 avsettes et område for mulig ekspansjon av omsorgstilbudet. Utformingen er ikke nærmere vurdert, men under forutsetning av samme uttrykksform, volumer og høyder som i øvrige deler, vil en utbygging kunne skje innenfor rammene av et totalt bruksareal på kvm. For område 2 kreves det detaljreguleringsplan før utbygging Utvidelse av dagens bofellesskap/omsorgsboliger I området benevnt med bestemmelsesområde #3 planlegges det en utvidelse av eksisterende bofellesskap som ligger utenfor planområdet rett øst for bestemmelsesområde #3. Her legges det opp til at det kan bygges tre nye bygg med inntil 4 nye leiligheter per bygg. Bygningene bør ha samme utforming som dagens bygg med samme funksjon. Det kan bygges i maks 2 etasjer (etasjehøyde 3-3,5 meter) og det kan etableres kjeller. Det er viktig at ny bebyggelse holdes lav både for bakenforliggende bebyggelse, men også for at den ikke skal bli for dominerende i landskapet. For å kunne bebygge området er det foreslått å etablere et platå som avsluttes med en mur. Opp mot muren fylles det på med masse for å begrense murens visuelle inntrykk i landskapet. Rambøll

33 STAUP, GNR. 1, BNR (57) Figur 22 Viser mulig plassering av bebyggelse og tilpasning av terrenget. I illustrasjonsplanene er Levanger kommunes prinsipp med 25 kvm felles uteoppholdsareal per boenhet ivaretatt. Denne bebyggelsen bør kunne etableres med et maksimalt bruksareal på 400 kvm Område med eksisterende bebyggelse som skal beholdes Bestemmelsesområde #4 er utformet for å dekke det arealet i planområdet hvor den del av eksisterende bebyggelse som skal beholdes er lokalisert. Denne bebyggelsen utgjør et belte fra øst mot vest og bebyggelsen brukes til en rekke funksjoner. Det legges ikke opp til noe særlig ny bebyggelse i dette området. Her er eksisterende bebyggelse beregnet til å ha en grunnflate på ca kvm. Det tillates at det bygges 8000 kvm BRA innenfor dette området. 7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det er særdeles viktig at trafikkavviklingen i forbindelse med omsorgstjenestene kan foregå sikkert og effektivt. For å være trygg på hvordan dette skal planlegges er det gjennomført trafikkanalyse. Det vises til dette i kapittel 8.8. I reguleringsplanen settes det av et nytt avkjørselspunkt i Staupslia som skal betjene omsorgssenteret. I tillegg reguleres vegarealer ved Bambergvegen og Grindvegen slik at det her kan etableres gode avkjøringsmuligheter og sikre kryssinger og gangbaner for gående og syklende. I dette ligger bl.a. behov for areal til venstresvingefelt. Øvrig teknisk infrastruktur som er utredet er; Ramboll

34 34 (57) STAUP, GNR. 1, BNR. 1 x Vann- og avløp, det er utarbeidet en egen VA-plan som er vedlagt (vedlegg 7). x Renovasjon, med anbefalte løsninger (vedlegg 8). x Varmeplan med anbefalte løsninger innen energi, herunder anbefalte krav til vannbåren varme i alle nye bygg (vedlegg 6). Disse temaene blir omtalt i egne kapitler lenger bak i rapporten. 7.5 Friområder Det avsettes to friområder i planen på totalt ca. 62 dekar. Disse områdene er ment å være allment tilgjengelige, og det er kun tillatt med tiltak som fremmer friluftslivet og opplevelseskvalitetene i området. 7.6 Bestemmelsesområder Det er lagt inn 6 bestemmelsesområder i planen. Dette er nødvendig for å avgrense arealer med samme formål slik at bestemmelsene kan spisses inn mot aktuelle tiltak. Disse er: x Bestemmelsesområde #1: Offentlig eller privat tjenesteyting - område for omsorgssenter, dagsenter, legesenter og storkjøkken. x Bestemmelsesområde #2: Offentlig eller privat tjenesteyting - ekspansjonsområde for omsorgssenter, dagsenter, legesenter og storkjøkken. x Bestemmelsesområde #3: Offentlig eller privat tjenesteyting - ekspansjonsområde for bofellesskap/omsorgsboliger. x Bestemmelsesområde #4: Offentlig eller privat tjenesteyting - område for eksisterende bebyggelse som skal videreføres. x Bestemmelsesområde #5: Friområde - område med tillatelse til å etablere og drive arboret. x Bestemmelsesområde #6: Offentlig eller privat tjenesteyting ekspansjonsområde for omsorgssenter, dagsenter, legesenter og storkjøkken. 8. VIRKNIN GER AV PLAN FORSLAGE T Under er virkninger av planforslaget omtalt i henhold til fastsatt utredningsprogram. 8.1 Friluftsliv Planområdet er i aktiv bruk i friluftsammenheng. Utbyggingsområdene vil imidlertid komme på dyrkamark der det ikke har vært utøvd friluftsliv eller på allerede bebygde områder. Bruksområder som kolonihagen og områder med tillatelse til tilrettelegging skal utvikles under hensyn til friluftsinteressene i området. Det vil blant annet si at områdene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten, og at gangvegsystemene skal opprettholdes gjennom hele planområdet. Rambøll