SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD

Transkript

1 ØSTSIDEN HANDELSUTVIKLING AS SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNHOLD 1 Innledning Aktører Hensikten med planprogram Bakgrunn og formål med planarbeidet Avgrensning av planområdet 4 2 Rammer og føringer Gjeldende reguleringsplan Overordnede planer Bestemmelser og retningslinjer 7 3 Eksisterende situasjon Arealbruk og fysiske forutsetninger Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter og estetikk Landskap og vegetasjon Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi- og bruk Landbruk Veiforhold Barn og unges interesser Grunnforhold 14 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. N01 VERSJON Første versjon UTGIVELSESDATO 11. mars 2015 UTARBEIDET Jørgen Langgård KONTROLLERT Katrine Haugesten GODKJENT Jørgen Langgård

2 2/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 4 Alternativer og innhold Innledning Alternativer 14 5 Om konsekvensutredning, inkludert utredningstemaer Innledning Skisseprosjekt Redegjørelse for planforslaget Spesielle problemstillinger og utredningsbehov 16 6 Prosess og medvirkning Planprosess Medvirkning Framdrift 19 1 Innledning 1.1 Aktører Østsiden Handelsutvikling AS Østsiden Handelsutvikling AS er et "single purpose"-selskap som er etablert med hensyn på utvikling av planområdet. Selskapet eies av Par Eiendom AS og Fredrick AS. Firma- og kontaktinformasjon Organisasjonsnummer Adresse - Postboks 123, 1601 Fredrikstad E-post - post@cowi.no Kontaktperson - Jørgen Langgård (jola@cowi.no ) COWI AS COWI AS er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap og dekker de fleste disipliner innen samfunnsplanlegging og teknisk prosjektering. Vi har ca medarbeidere fordelt på 22 kontorsteder i Norge. COWI-gruppen totalt teller ca medarbeidere. Firma- og kontaktinformasjon Organisasjonsnummer Adresse - Postboks 123, 1601 Fredrikstad E-post - post@cowi.no Kontaktperson - Jørgen Langgård (jola@cowi.no )

3 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 3/ Hensikten med planprogram Dette planprogrammet er forfattet etter forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, vedtatt i Forskriften sier blant annet følgende om hensikten bak og innholdet i et planprogram. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal fremgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for planprosess med frister, deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram skal med rammer i forskriftens 7 og vedlegg IV redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag. Det bør fremgå hvilke metoder som vil benyttes, og det skal utformes slik at man senere kan ta stilling til om arbeidet er utført i samsvar med programmet. For mer informasjon om forskrift om konsekvensutredninger, se miljøverndepartementets hjemmesider eller Lovdata Bakgrunn og formål med planarbeidet Østsiden Handelsutvikling AS har kjøpt gnr./bnr. 303/1810 for utvikling til forretning, kontor og/eller tjenesteyting. I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det for *alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 2 i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven angir hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. 2, bokstav a til e omfatter overordnede planer og områdereguleringsplaner. 2, bokstav f) omfatter reguleringsplaner som inneholder tiltak som nevnt i vedlegg I. Ingen av tiltakene som er listet opp i vedlegg I (punkt 1 til 24) er relevante for dette planarbeidet. 3 i forskrift om konsekvensutredninger angir hvilke planer og tiltak som skal vurderes nærmere og behandles etter forskrifter dersom de har vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hva som vurderes som "vesentlige virkninger for miljø og samfunn" er listet opp i forskriftens vedlegg III. 3, bokstav a) og b) omfatter reguleringsplaner som omfatter avvik fra overordnet plan, som ikke er relevant for dette planarbeidet. 3, bokstav c) omfatter reguleringsplaner som inneholder tiltak som nevnt i vedlegg II. Vedlegg II, punkt 11, bokstav j) omfatter "andre industrianlegg, næringsbygg, herunder kjøpesenter, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttig formål". Ettersom planarbeidet legger til rette for slikt tiltak som nevnt ovenfor, må man vurdere punktene i vedlegg III, for å

4 4/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING avdekke eventuelle konflikter. Vedlegg III, bokstav q) omfatter konflikter med "statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser, samt rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer. Ettersom planarbeidet medfører avvik fra kommuneplanens arealdel, så vil neste steg være å vurdere planarbeidet opp mot 4 i forskriften, for å avdekke om planarbeidet medfører "vesentlige virkninger for miljø og samfunn". Dersom man legger til grunn at statlige planbestemmelser for kjøpesentre (videreført i planbestemmelser til fylkesplanen) slår inn ved planarbeidet, omfattes planarbeidet av forskriftens 3, bokstav c), jf. Vedlegg III, bokstav q). Det stilles således krav til utarbeidelse av planprogram og formell konsekvensutredning. Detaljreguleringsplanen har nasjonal plan-id i Fredrikstad kommune. 1.4 Avgrensning av planområdet Planområdet er avgrenset av formålsgrenser for felt F/K/O i overordnet reguleringsplan for Sorgenfri, vedtatt 17. august Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 303/1599 Svein Arne Thorbjørnsen 303/1606 Fredrikstad kommune 303/1810 Østsiden Handelsutvikling AS 505/6 Statens vegvesen 2 Rammer og føringer 2.1 Gjeldende reguleringsplan Hele planområdet omfattes av reguleringsplan for Sorgenfri, vedtatt 17. august I gjeldende reguleringsplan er planområdet avsatt til det kombinerte formålet "forretning/kontor/offentlig tjenesteyting". Reguleringsplanens 2.1, første punkt, stiller krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan for delfelt før igangsetting av tiltak. Etter ny plan- og bygningslov forstås bebyggelsesplan som detaljreguleringsplan.

5 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 5/20 Figur 1 - Utsnitt av gjeldende reguleringsplan (kilde: fredrikstad.kommune.no) 2.2 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel ( ) I kommuneplanens arealdel for Fredrikstad kommune angis følgende som mål: Befolkningen og næringslivet har en fungerende infrastruktur og arealer som sikrer nødvendig grunnlag for videre vekst og utvikling. Vi har fortettet bysentrum og gjennom dette tilført byen nye innbyggere og ny aktivitet som bidrar til et mangfoldig nærings- og kulturliv. Naturressurser og det biologiske mangfoldet sikres. Det er økt tilgjengelighet og kvalitet i våre naturområder. Vi har en god arealpolitikk som gir bedre vern av gjenværende dyrket mark og tar vare på våre kulturminner og kulturmiljøer. For å nå disse målene angir dokumentet følgende strategier; Gjennom overordnet arealplanlegging tilrettelegger vi for et bærekraftig utbyggingsmønster, hvor arealforbruk og transportbehov reduseres i tråd med nasjonale føringer. Lokalsamfunnsordningen videreføres. Vi utnytter fordelene av regional samhandling og felles styrke. Vi legger til rette for mer kunnskapsbasert næringsutvikling, særlig i tilknytning til høyskolemiljøet.

6 6/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Vi bygger gode og effektive tilførselsveier til E6, nordover, sørover og langs Glomma. Vi jobber aktivt for videreføring av to-spors jernbane, i samarbeid med de andre Østfold-byene. Kommuneplanens arealdel gir både bestemmelser og retningslinjer for ny bebyggelse. Bestemmelsene og retningslinjene omfatter blant annet etablering av teknisk infrastruktur, universell utforming, leke-, ute- og oppholdsarealer, parkeringsareal, renovasjon, estetikk og landskap. Se beskrivelse av planforslaget for nærmere detaljer vedrørende dette Kommunedelplan for klima og energi (2013) I henhold til Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune er hovedmålet for Fredrikstad i en klima- og energikontekst å arbeide aktivt for å redusere klimagassutslipp i tråd med Stortingets mål. Blant mål og tiltak er mer konsentrert by- og tettstedsutvikling og tilrettelegging for gange, sykkel og elbil Sykkelhovedplan for Fredrikstad kommune (2009) Sykkelhovedplan for Fredrikstad kommune, utarbeidet av Statens vegvesen og Fredrikstad kommune, legger føringer for utvikling av hovedsykkelveinettet i Fredrikstad. Strekningen langs rv. 111 (Sarpsborgveien) er i Sykkelhovedplanen definert som en del av hovedsykkelveinettet i Fredrikstad kommune Fylkesplan for Østfold Hovedmålene i fylkesplan for Østfold er levekår og folkehelse, verdiskapning og miljø. I gjennomføring av fylkesplanen for Østfold, så er kompetanseutvikling, fortetting, infrastruktur, byutvikling og vern, samt folk i fysisk aktivitet prioritert. Planen gir en generell arealstrategi for Østfold, men også nærmere retningslinjer for energi- og arealbruk, inkludert samfunnssikkerhet og beredskap, estetikk og kvalitet i byggeområder, universell utforming, kriminalitetsforebygging, vern av landskaps-, natur- og kulturmiljøverdier, senterstruktur og lokalsamfunn, samt effektiv arealutnyttelse, funksjonell lokalisering, fortetting og transformasjon, næringsområder, kjøpesenter og kollektivtrafikk. I henhold til fylkesplanen skal lettere næringsvirksomhet, herunder forretning og kontor, og spesielt handelsvirksomhet, lokaliseres innenfor by- og tettstedsområdene. Videre kan kjøpesenter med et bruksareal på over 3000 m² kun etableres eller utvides i områder som er spesielt utpekt i fylkesplan/fylkesdelplan og avklart i kommuneplanens arealdel. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område. Avslutningsvis omfatter også retningslinjene veiforhold, inkludert parkering og gang- og sykkelveier. I plankartet til gjeldende fylkesplan (delkart for Nedre Glomma) ligger planområdet innenfor et område avsatt til nåværende tettbebyggelse.

7 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 7/ Bestemmelser og retningslinjer Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Hensikten med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I bestemmelsene fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsene gjelder for lokalisering av alle typer varehandel og andre servicefunksjoner Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Retningslinjene legger blant annet vekt på å styrke sykkel og gange som transportform, effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport, samt universell utforming og tilgjengelighet for alle Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov, samt å ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Formålet med de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er blant annet å; Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.

8 8/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Videre stilles det krav om at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet ved fysisk utforming; Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, samt kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging, eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt ovenfor, for å møte dagens, eller fremtidens behov ikke blir oppfylt. 3 Eksisterende situasjon 3.1 Arealbruk og fysiske forutsetninger I dette kapittelet gis det en kort og overordnet beskrivelse av arealbruk og fysiske forutsetninger som grunnlag for forståelse av planoppgaven og forslag til planprogram for øvrig. 3.2 Beliggenhet Planområdet ligger på Sorgenfri, rett sør for Sellebakk i Fredrikstad kommune. Planområdet ligger sentralt i tettbygd strøk, men er en del av et større, ubebygd område mellom Sellebakk og Lundheim. Planområdet er direkte tilgrensende til rv. 111, som er en av to hovedfartsårer mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Det er ca meter til Sellebakk sentrum, ca meter til brohodet på Østsiden og meter til E6.

9 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 9/20 Figur 2 - Illustrasjonen viser planområdets plassering (ortofoto fra fredrikstad.kommune.no) Planområdet er som tidligere nevnt en del av en større reguleringsplan for utvikling av Sorgenfri og utgjør til sammen ca. 10,5 daa. 3.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet er i dagens situasjon i hovedsak ubebygd og en kombinasjon av brakkmark og en mindre del dyrka mark. Gjennom østre deler av planområdet passerer en offentlig gang- og sykkelveg parallelt med rv. 111.

10 10/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 3 - Planområdet sett fra nordøst mot sørvest (konsulents fotografi) I tilgrensende områder mot sør og øst finnes infrastruktur og boligbebyggelse, mens mot vest og nord finnes i hovedsak ubebygde områder i form av brakkmark, som er avsatt til framtidig utbyggingsformål. Figur 4 - Planområdet sett fra nord mot sør med rv. 111 på venstre side (konsulents fotografi)

11 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 11/ Stedets karakter og estetikk Store deler av Sorgenfri-området er et tidligere uttaksområde for leire for lokal industri (LECA). Som følge av leiruttaket er det etablert et kunstig tjern sentralt i Sorgenfri-området, som ligger vest/sørvest for planområdet. Planområdets karakter bærer preg av områdets historikk og fremstår i hovedsak som et brakkliggende landbruksareal. Tilgrensende områder bærer preg av blandet arealbruk, hvor tettstedene Sellebakk og Lundheim er gamle lokalsamfunn i Fredrikstad, som er bundet sammen av dagens rv. 111 og utviklet over tid uten noen stram formgivning. Bebyggelsen i tilstøtende områder domineres av eldre eneboligbebyggelse i tilknytning til hovedvegen, men det finnes også landbruksbebyggelse og tyngre næring i form av industri mot nord. Mot nord og nordvest har boligutviklingen i Sorgenfri-området startet med konsentrert småhusbebyggelse med et moderne estetisk uttrykk. Både kulturlandskapet og bebyggelsen preges av variasjon og mangel på særpreg. Øst for rv. 111 finnes det større, sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Figur 5 - Fotografiet viser eksisterende bebyggelse på østre side av rv. 111 (konsulents fotografi) 3.5 Landskap og vegetasjon Planområdet ligger i et variert kulturlandskap direkte øst for Glomma med en kombinasjon av tettbebyggelse og større, sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Landskapet innenfor planområdet og i tilgrensende områder mot vest er sterkt bearbeidet som følge av leiruttak og har ingen vesentlig lokal eller regional verdi i seg selv. Fra øst mot vest faller terrenget med ca. 4 meter, fra kote ca. +11 til kote +7. Vegetasjonen innenfor planområdet består i hovedsak av lavtvoksende gress/eng med noen spredte enkelttrær uten spesiell verdi.

12 12/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 6 - Fotografiet viser typisk vegetasjon innenfor planområdet (konsulents fotografi) Planområdet er en del av den overordnede grønnstrukturen i Sorgenfri-området i eksisterende situasjon, men vil avkuttes fra denne som følge av planlagt utbygging. 3.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er innenfor eller i nærhet av planområdet ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. For beskrivelse av eksisterende bebyggelse, se kapittel Naturverdier Planområdet har i dagens situasjon ingen vesentlige funksjon eller verdi som naturområde. Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold innenfor planområdet. I tilstøtende områder er det registrert naturverdier i Sorgenfrigropa, som er den kunstige dammen rett vest for planområdet. I Natubase beskrives den som "Stor artsrik dam med viktig funksjon for en rekke rødlistearter. Vurderes som svært viktig (A)". Totalt 6 rødlistearter er påvsist og hvor dammen har betydning for deres reproduksjon: Toppdykker (NT), Sothøne, Sivhøne (NT), Myrrikse (EN), Vannrikse (VU), Dverglo (NT) og Bred blålibelle (EN). 3.8 Rekreasjonsverdi- og bruk Planområdet har i dagens situasjon ingen kjent funksjon eller verdi som rekreasjonsområde.

13 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 13/ Landbruk Planområdet består i dagens situasjon i hovedsak av brakkmark (dyrkbark jord) og dyrka mark. Ca. 840 m² av et jorde på ca m² ligger innenfor søndre del av planområdet. En større del av planområdet er i offentlige databaser (Kilden, Skog og landskap, ) registrert som fulldyrka jord, men ikke holdt i hevd. Jordkvalitet er klassifisert som "svært god" og lettdrevet med helningsgrad mellom 1 og 4 % Veiforhold Planområdet er omringet av veger på to sider, i tillegg til at det er regulert atkomstveg på en tredje side. Mot øst ligger rv. 111 med parallell gang- og sykkelveg. Mot nord ligger Sorgenfri Allé, som er delvis opparbeidet og planlagt som tverrforbindelse gjennom Sorgenfri mellom rv. 111 og Galtungveien. Krysset mellom rv. 111 og Sorgenfri Allé er etablert som rundkjøring. Mot vest er framtidig atkomstveg planlagt, hvor det også er utført noe grunnarbeid. Figur 7 - Sorgenfri Allé utgjør tverrforbindelsen mellom rv. 111 og Galtungveien, men er ikke ferdig opparbeidet (konsulents fotografi) Fartsgrense på rv. 111 er 60 km/t forbi planområdet, og riksvegen har en ÅDT på ca Trafikksikkerhet for gående og syklende er god, med separat gang- og sykkelveg langs planområdet, både langs rv. 111 mot øst og langs Sorgenfri Allé mot nord. Det er gode forbindelser mot nord og sør, men noe varierende systemløsning og standard. Rv. 111 betjenes av kollektivtrafikk, nærmere bestemt Glommaringen, samt flere andre ruter, med mange avganger i timen mot Fredrikstad og mot Sarpsborg store deler av døgnet. Planområdet ligger direkte tilgrensende til kollektivholdeplass i

14 14/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING retning sør, mens det er ca. 150 meter til kollektivholdeplass i retning nord (via kulvert under rv. 111) Barn og unges interesser Det er ikke registrert noen spesielle interesser for barn og unge innenfor planområdet Grunnforhold Det er tidligere gjennomført grunnundersøkelser innenfor planområdet. Dybden til berg i borepunktene varierer mellom 3 og 6 meter på deler av feltet. I det nordvestre hjørnet faller berget kraftig av til over 40 meter dybde. I et av borepunktene synes massene å være grovere/fastere fra 31 meter dybde. Løsmassene karakteriseres som middels fast til fast leire. 4 Alternativer og innhold 4.1 Innledning Plan- og utredningsprosessen vil omfatte to ulike alternativ. Det ene alternativ innebærer en videreføring av dagens, eksisterende situasjon, altså ingen endringer, mens det andre alternativet, alternativ 1, innebærer en omdisponering av dagens landbruks-, natur- og friluftsområde til område for bebyggelse og anlegg. 4.2 Alternativer Alternativ 0 Alternativ 0 er en videreføring av eksisterende reguleringssituasjon, som i praksis vil bety at det ikke vil foretas endringer/gjennomføres tiltak. Planområdet vil forbli som i dagens situasjon Alternativ 1 (Forslagsstillers alternativ) Forslagsstillers alternativ medfører utvikling av planområdet til bebyggelse- og anleggsformål for forretning/kontor/tjenesteyting.

15 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 15/20 5 Om konsekvensutredning, inkludert utredningstemaer 5.1 Innledning 7 i forskrift om konsekvensutredninger sier blant annet følgende om innholdet i en konsekvensutredning; Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. 5.2 Skisseprosjekt Som del av planarbeidet vil det utarbeides et skisseprosjekt for ny bebyggelse og utomhusanlegg, som vil legges til grunn for utredning av konsekvenser som følge av planforslaget. 5.3 Redegjørelse for planforslaget Generelt Redegjørelser for forhold som nevnt i de påfølgende underkapitlene skal innarbeides i planbeskrivelse med konsekvensutredning Innhold og formål, inkludert begrunnelse Innhold og formål med planforslaget, med særlig vekt på vurdering av en hensiktsmessig og funksjonell bebyggelsesstruktur grønnstruktur og anlegg for myke trafikanter, skal utarbeides. Plankonsept skal illustreres med minimum illustrasjonsplan og terrengsnitt Tidsplan Tidsplan for forventet gjennomføring av planforslaget skal utarbeides Forholdet til overordnede planer og retningslinjer Forholdet mellom planforslag og overordnede planer og retningslinjer, herunder eventuelle avvik, skal vurderes og beskrives.

16 16/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Nødvendige offentlige og private tiltak Oversikt over offentlige og private tiltak, som må gjennomføres for å realisere planforslaget, skal beskrives. 5.4 Spesielle problemstillinger og utredningsbehov Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen er basert på forslagsstillers vurderinger av viktige plantema, samt føringer fra planmyndighet. Der hvor ikke annet er spesifisert i teksten under, er metoden som legges til grunn for utredningene analyse og vurderinger utføres av forslagsstiller basert på foreliggende grunnlagsmateriale. Gjennomføring av planforslaget berører etter forslagsstillers vurdering en rekke problemstillinger og temaer, som det vil være nødvendig å belyse gjennom kartlegging og analyse. De fleste av disse temaene er imidlertid allerede belyst gjennom arbeid med overordnet reguleringsplan. Etter forslagsstillers vurdering er det kun ett tema som bør trekkes fram i en formell konsekvensutredning, og det er handel Handel Tema Utredningsbehov Metode Handel Historisk og forventet framtidig utvikling innenfor temaet skal belyses En kombinasjon av kvalitative og kvantitative data Statistisk analyse (dekningsgrad, Behovet for forretningsareal i området skal analyseres pendling, sysselsetting, mm), urban kvalitet Konsekvenser for Sorgenfri bydelssenter skal utredes arealbruksanalyse, marked og trender. Foreliggende Konsekvenser for Sellebakk handelssted skal utredes grunnlagsdata (SSB, m. fl.) legges til grunn i størst mulig Konsekvenser for Fredrikstad sentrum skal utredes grad. Supplerende beregninger i verktøyet VistaVare. Avbøtende tiltak skal vurderes Supplerende vurderinger og beskrivelser I tillegg til plantemaet som nevnt overfor, som skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger, skal det gis kortere og mer overordnede vurderinger av følgende plantemaer; Stedets karakter og estetikk Automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt andre verdifulle kulturmiljøer Trafikk

17 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 17/20 Barn og unges interesser Landskap og grønnstruktur Grunnforhold Biologisk mangfold Landbruk Teknisk infrastruktur, inkludert overvannshåndtering Risiko og sårbarhet (iht. plan- og bygningslovens 4-3) Støy Luftforurensning Energibruk Universell utforming Oppsummering og samlet vurdering av konsekvenser, samt anbefaling Det skal gis en samlet oppsummering og vurdering av konsekvenser som følge av planforslaget for det relevante utredningstemaet. Det skal i tillegg gis en anbefaling Oppsummering av avbøtende tiltak Det skal gis en samlet oppsummering av behov for avbøtende tiltak som følge av planforslaget for det relevante utredningstemaet Nærmere undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for gjennomføring av nærmere undersøkelser for gjennomføring av tiltaket. Krav til nødvendig undersøkelser skal innarbeides i reguleringsbestemmelser. 6 Prosess og medvirkning 6.1 Planprosess Fasene i planprosessen En planprosess består av flere ulike faser, som normalt vil se slik ut; Varsling av oppstart Utarbeidelse av, offentlig ettersyn av, samt fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av planforslag Førstegangsbehandling av planforslag (kommunens planavdeling - administrativt/politisk)

18 18/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn Andregangsbehandling av planforslag (administrativt kommunes planavdeling og politisk i utvalg og kommunestyre) Behandlingen av planprogrammet Forslag til planprogram skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Etter at hørings- og offentlig ettersynsperioden er gjennomført og merknader er mottatt, så skal planmyndigheten, som i dette tilfellet er Fredrikstad kommune, fastsette planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og innkomne merknader til dette. Forslag til planprogram vil fremmes for behandling i politisk underutvalg. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Programmet vil normalt fastsettes innen 10 uker etter at fristen for uttalelse til planprogramforslag er utløpt. I tilfeller hvor berørte myndigheter vurderer at planarbeidet kan komme i konflikt med viktige regionale eller nasjonale hensyn skal forslag til planprogram også sendes Kommunal- og regionaldepartementet til uttalelse Planforslag med konsekvensutredning På bakgrunn av fastsatt planprogram vil forslag til reguleringsplan med tilhørende planbestemmelser, planbeskrivelse og andre utredninger og illustrasjoner utarbeides. Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, i henhold til 7 i forskrift om konsekvensutredning. Etter utarbeidelse av planmaterialet, som beskrevet ovenfor, vil saken innsendes til Fredrikstad kommune for behandling. Fredrikstad kommune vil så, som planmyndighet, avgjøre om materialet er komplett Administrativ og politisk behandling av planforslaget med konsekvensutredning Planforslaget vil bli behandlet i planavdelingen i Fredrikstad kommune i to omganger. Først i forkant av høring og offentlig ettersyn, en prosess som ofte refereres til som førstegangsbehandling. Denne behandlingen foregår både administrativt og politisk på utvalgsnivå. Etter høring og offentlig ettersyn vil forslagsstiller og planavdelingen i Fredrikstad kommune behandle innkomne merknader og fremme saken for ny politisk behandling, som kalles andregangsbehandling. Alternativt kan høring og offentlig ettersyn føre til at det må utføres mer arbeid, eksempelvis at nye forhold må belyses, før saken kan fremmes for politisk behandling. Dersom planforslaget blir vesentlig revidert etter offentlig ettersyn vil planmyndighet vurdere om det er nødvendig å legge revidert planforslag ut til et nytt, begrenset offentlig ettersyn.

19 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 19/20 Når administrasjonen legger fram et planforslag til politisk andregangsbehandling vil det normalt først bli behandlet i politisk utvalg med ansvar for plansaker, før det så blir behandlet og vedtatt i kommunestyret. 6.2 Medvirkning I utformingen av detaljreguleringsplan for del av Sorgenfri legges det vekt på informasjon og medvirkning i tråd med prinsippene som ligger til grunn i plan- og bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger. Detaljreguleringsplan for del av Sorgenfri omfatter et relativt begrenset, men sentralt område. Det er naturlig, og ønskelig, at alle som føler at sine interesser er berørt får mulighet til å delta i planarbeidet og bidra med sine synspunkter. Forslag til planprogram blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i mars Gjennom dette får allmennheten blant annet mulighet til å kommentere det foreslåtte utredningstemaet, samt selv foreslå nye. Tidligere er det gjennomført varsling om oppstart av planarbeid. Gjennom varsling av oppstart av planarbeid fikk allmennheten mulighet til å bringe fram forhold og synspunkter, som man mener er av viktighet for planarbeidet. Offentlig ettersyn av forslag til planprogram foregår over en periode på 6 uker. Når forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning er fremmet for planavdelingen i Fredrikstad kommune, vil det bli lagt ut til offentlig ettersyn i tråd med plan- og bygningslovens Allmennheten vil da få mulighet til å belyse og kommentere ulike forhold ved planforslaget, før det eventuelt vedtas på et senere tidspunkt. Det legges i planprosessen opp til et samarbeid med Fredrikstad kommune og andre berørte myndigheter. Det er i innledende planleggingsarbeid vurdert behov for spesielt tilrettelagt medvirkning i form av informasjonsmøter i forbindelse med varsling av oppstart og/eller utlegging av planforslag til offentlig ettersyn, men konkludert med at dette ikke er nødvendig. Særmøter vil arrangeres etter behov. Det er forslagsstillers mål, at en god medvirkningsprosess vil bidra til et positivt planarbeid som vil resultere i et godt planforslag, samt forankre planen i Fredrikstad kommunes befolkning, berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. For spørsmål eller ønske om ytterligere informasjon om planprosessen, som beskrives i dette programmet, kontakt COWI AS v/jørgen Langgård på telefon; , på e-post til; jola@cowi.no eller per brev til; Postboks 123, 1601 Fredrikstad. 6.3 Framdrift I denne planprosessen legges det opp til følgende tidsplan. Aktivitet Uke/år Ansvarlig Utarbeidelse av forslag til -> 10/2015 COWI AS planprogram

20 20/20 SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Varsling av oppstart/off. ettersyn av forslag til planprogram Innsending av planprogram til fastsettelse Administrativ og politisk behandling av planprogram (fastsetting) Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning Innsending av planforslag med konsekvensutredning til administrativ og politisk behandling Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Eventuell justering av planforslag med konsekvensutredning etter offentlig ettersyn Planforslag med konsekvensutredning til administrativ og politisk behandling Endelig vedtak av planforslag med konsekvensutredning 11/ /2015 COWI AS 20/2015 COWI AS 20/ /2015 Fredrikstad kommune 20/ /2015 COWI AS 30/2015 COWI AS 44/ /2015 Fredrikstad kommune 1/2015-3/2016 COWI AS / Fredrikstad kommune 4/2016 Fredrikstad kommune 10/2016 Fredrikstad kommune Klageperiode 10/2016 -> Fredrikstad kommune Framdriftsplanen er ikke endelig og kan av ulike årsaker bli gjenstand for mindre eller større endringer.