MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: AP/SV: kl Øvrige: kl BEFARING: Oppmøte på SAGA kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 121/14 122/14 RIISBY AVLØPSRENSEANLEGG - VURDERING AV RENOVERING AV EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG ELLER ETABLERE NY VANN- OG AVLØPSLEDNING TIL DOKKA RENSEANLEGG TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. november Marit Midthaugen Rønningen leder

2 Lnr.: 20218/14 Arkivsaksnr.: 13/960 Arkivnøkkel.: M41 &58 Saksbehandler: AER Utskrift til: (legg inn de parter som skal ha utskrift med navn og adresse) RIISBY AVLØPSRENSEANLEGG FORPROSJEKT VURDERE RENOVERING AV EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG ELLER ETABLERE NY VANN- OG AVLØPSLEDNING TIL DOKKA RENSEANLEGG Sammendrag: Riisby renseanlegg ble tatt i bruk i 1980 ut fra behov for avløpsrenseanlegg for Riisby Behandlingssenter. Anlegget har kun hatt nødvendig vedlikehold siden og er nå i den forfatning at en totalrenovering er nødvendig. Kravene til helse, miljø og sikkerhet var ikke tilfredsstillende og i 2012 ble Arbeidstilsynet kontaktet for å gjøre en vurdering av arbeidsforholdene ved anlegget. Arbeidstilsynet påla kommunen å gjennomføre en renovering. I forbindelse med arbeidet med ny hovedplan vann- og avløp ble det bestemt at det skulle gjøres en kost/nytte vurdering av muligheten for å bygge ny vann- og avløpsledning fra Riisby renseanlegg til ledningsnettet på Dokka eller renovere eventuelt bygge nytt avløpsrenseanlegg på Riisby. Konsulentfirmaet COWI AS har på oppdrag fra Nordre Land kommune utført en slik vurdering. Det viser seg at ny vann- og avløpsledning vil medføre veldig stor gebyrøkning på selvkostområde vann, rådmannen vil derfor anbefale en renovering av Riisby renseanlegg i egenregi. Rådmannen mener dette vil kunne medføre større frihet til å gjennomføre andre tiltak innen vann og avløp og samtidig holde gebyrnivået på et akseptabelt nivå i forhold til resten av landet. Det ble i 2014 bevilget kr. 4 millioner til rehabilitering av Riisby renseanlegg. Rådmannen mener dette er et godt finansieringsgrunnlag for å gjennomføre en renovering i egenregi. Rådmannen vil allikevel påpeke at det først etter detaljprosjektering vil være helt avklart hva en renovering vil kreve av kostnader. En eventuell kostnadsøkning vil bli fremmet som egen sak før arbeidet kan iverksettes. Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte vedtak om å renovere Riisby renseanlegg i egenregi basert på en bevilgning fra 2014 på kr. 4 millioner. Etter detaljprosjektering vil det ved behov for tilleggsbevilgning legges fram egen sak. Vedlegg: Vurdering av VA-løsning i Riisby - rapport fra konsulentfirma COWI AS Vedtak om pålegg Riisby RA Arbeidstilsynet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

3 Tilstandsvurdering Riisby renseanlegg 2007 Selvkostestimat ved alternative løsninger ved Riisby renseanlegg Riisby renseanlegg skisseprosjekt tilstandsvurdering 2013 Kostnadsoverslag ny vann- og avløpsledning Plantegning ny vann- og avløpsledning Saksopplysninger: Riisby renseanlegg ble tatt i bruk i 1980 ut fra behov for avløpsrenseanlegg for Riisby Behandlingssenter. Anlegget har kun hatt nødvendig vedlikehold siden og er nå i den forfatning at en totalrenovering er nødvendig. Det ble i august 2007 utført en tilstandsvurdering av anlegget av Driftsassistansen i Oppland. For at anlegget skulle kunne fungere i år til var det nødvendig med en renovering beregnet til kr ,-. Kravene til helse, miljø og sikkerhet var ikke vurdert i tilstandsvurderingen fra 2007 og i 2012 ble Arbeidstilsynet kontaktet for å gjøre en vurdering av arbeidsforholdene ved anlegget. Arbeidstilsynet kom med følgende pålegg: Kommunen skal i samarbeid med de ansatte gjennomføre tiltak og/eller utarbeide plan for rehabilitering/vedlikehold av Riisby renseanlegg slik at arbeidstakerne får et sikkert og tilfredsstillende arbeidsmiljø. Etter Arbeidstilsynets pålegg er det gjort noen midlertidige tiltak for å sikre gulvet ved anlegget, men anlegget er i en alt for dårlig tilstand og omfattende tiltak må utføres i I forbindelse med arbeidet med ny hovedplan vann- og avløp ble det bestemt at det skulle gjøres en kost/nytte vurdering av muligheten for å bygge ny vann- og avløpsledning fra Riisby renseanlegg til ledningsnettet på Dokka eller renovere eventuelt bygge nytt avløpsrenseanlegg på Riisby. Konsulentfirmaet COWI AS har på oppdrag fra Nordre Land kommune utført en slik vurdering. Vurdering: Det er vurdert følgende tre mulige løsninger i forprosjektet: 1. Renovering av eksisterende avløpsanlegg. 2. Bygge nytt avløpsanlegg, med økt dimensjonering på hydraulisk kapasitet fra 350 pe til 400 pe og organisk kapasitet fra 150 pe til 400 pe. 3. Bygge ny vann- og avløpsledning fra Riisby, som tilknyttes vestre del av ledningsnettet på Dokka, ved Vinjarmoen. Renovering eller bygge nytt avløpsrenseanlegg Riisby Konsulent vurderer både renovering og bygging av nytt renseanlegg som tilnærmet like dyre, kostnad ca. kr. 6 millioner. Rådmannen mener, at selv om anlegget i dag tilfredsstiller rensekravene, er det en fordel med nytt renseanlegg slik at anlegget får økt organisk kapasitet. Rådmannen mener dette vil sikre framtidig drift og medføre at antall eiendommer i området kan utvides og at eksisterende eiendommer i området kan tilknyttes uten bekymring for organisk kapasitet. Rådmannen vil anbefale at ved valg av renovering bør det avklares om organisk kapasitet kan økes innenfor eksisterende renseanlegg.

4 Ved å renovere eksisterende anlegg, mener rådmannen at arbeidet i større grad kan utføres av egne folk, og at dette vil medføre noe reduserte kostnader, anslått kostnad kr. 4-5 millioner. Rådmannen legger også vekt på at å renovere/bygge nytt Riisby renseanlegg ikke vil medføre investeringer på selvkostområde vann, og dermed ingen konsekvens for økt gebyr på selvkostområde vann. Bygge ny vann- og avløpsledning fra Riisby til ledningsnett Dokka vest Myndighetenes arbeid med Vanndirektivet mener rådmannen gir et økt fokus på private avløpsanlegg og kvaliteten til disse i Nordre Land kommune. De aller fleste private anlegg er gamle avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav til utslipp og må i framtida oppgraderes. På strekningen Riisby-Dokka er det anslått 35 eiendommer som kan tilknyttes. Rådmannen mener en tilknytning til ny avløpsledning vil være et godt tilbud til eiendommene i stedet for å måtte etablere nye private avløpsrenseanlegg. Konsulent har beregnet en kostnad på ca. kr. 24 millioner for bygging av ny vann- og avløpsledning fra Riisby til Dokka vest. Rådmannen mener det er en forutsetning at eiendommene langs traseen kobles til den nye offentlige ledningen med både vann og avløp. Inntekter fra disse 35 eiendommene er lagt inn i selvkostestimatet. Rådmannen mener dette er et viktig prinsipp for å sikre flest mulig innbyggere gode tjenester på vann og avløp. Rådmannen viser til Plan- og bygningsloven 27-1 Vannforsyning og 27-2 Avløp, hvor hovedregel er at eiendommer som ligger i tilknytning til et offentlig ledningsnett skal tilknyttes vann og avløp. Ved en etablering av ny avløpsledning fra Riisby renseanlegg til Dokka vurderer rådmannen det som fornuftig å legge med vannledning i samme grøft for å sikre området kommunalt drikkevann. Dette vil medføre økt investering på selvkostområdet vann og vil medføre en gebyrøkning anslått til 13,8 %. I nær framtid vil det etableres næringsbygg på nye næringsarealer vest for Dokka, langs med Kolterudsvegen. Disse næringseiendommene ligger på aksen mot Riisby og vil få nytte av ny vann- og avløpsledning. Rådmannen mener dette vil være et positivt bidrag i finansieringen av vann- og avløpsledning til Riisby. Det er i 2013 bevilget kr. 3,6 millioner til vann- og avløpsledninger og ny pumpestasjon for å tilknytte næringstomtene langs Kolterudsvegen. Rådmannen mener nytt/renovert renseanlegget er den beste løsningen i et kortsiktig selvkostperspektiv da det vil medføre lavere investeringsbehov for kommunen, som også vil være med å holde vann- og avløpsgebyrene på et lavere nivå. I et langsiktig selvkostperspektiv mener rådmannen det er ny vann- og avløpsledning som er den beste løsningen, da et ledningsnett (40 år) har mye lengre levetid og lengre nedbetalingstid enn et teknisk anlegg (20 år). Et avløpsrenseanlegg med normalt bra vedlikehold vil nok kunne ha levetid utover nedbetalingstiden, kanskje år, og rådmannen legger vekt på at et renseanlegg i den perioden vil balansere utgiftene med gebyrinntektene. Allikevel er det erfaringer som tilsier at kvaliteten på et ledningsnett lagt i dag, med stor sannsynlighet, har en levetid på år, noe som rådmannen mener går i fordel av å bygge ny vann- og avløpsledning. Rådmannen konkretiserer at et kortsiktig selvkostperspektiv vil i dette tilfelle være etter år, ved neste renovering av Riisby avløpsrenseanlegget, at det i et selvkostperspektiv være mer lønnsomt med vann- og avløpsledning enn nytt/renovert Riisby renseanlegg.

5 Ved å sammenligne de tre løsningene med renovering i egenregi ser rådmannen ut fra et selvkostestimat at årlig kostnad medfører, det dyreste året 2017, en årlig merkostnad og gebyrøkning på selvkost som anslått under: INVESTERING KOSTNAD ÅRLIG GEBYRØKNING MERKOSTNAD Renovering Riisby RA 5,4 millioner ,3 % Nytt Riisby RA 6 millioner ,0 % Ledningsnett avløp* 12 millioner ,5 % Ledningnett vann* 12 millioner ,8 % Renovering Riisby RA (egenregi) 4 millioner ,7 % * Ny vann- og avløpsledning fordelt på selvkostområdene. Det viser seg at ny vann- og avløpsledning vil medføre veldig stor gebyrøkning på selvkostområde vann, og rådmannen vil derfor anbefale en renovering av Riisby renseanlegg i egenregi. Rådmannen mener dette vil kunne medføre større frihet til å gjennomføre andre tiltak innen vann og avløp og samtidig holde gebyrnivået på et akseptabelt nivå i forhold til resten av landet. Det ble i 2014 bevilget kr. 4 millioner til rehabilitering av Riisby renseanlegg. Rådmannen mener dette er et godt finansieringsgrunnlag for å gjennomføre en renovering i egenregi. Rådmannen vil allikevel påpeke at det først etter detaljprosjektering vil være helt avklart hva en renovering vil kreve av kostnader. En eventuell kostnadsøkning vil bli fremmet som egen sak før arbeidet kan iverksettes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Ut fra en helhetlig vurdering av selvkostområdenes økonomi og handlefrihet velges det å renovere Riisby renseanlegg i egenregi. 2. Renoveringen av Riisby renseanlegg er finansiert med bevilgning i 2014 på kr. 4 millioner. 3. En detaljprosjektering av renoveringen ved Riisby renseanlegg vil avklare om det er behov for en tilleggsbevilgning. Dette skal eventuelt legges fram i en egen sak før arbeidet kan iverksettes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14.november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Arne-Edgar Rosenberg

6

7 MAI 2014 NORDRE LAND KOMMUNE VURDERING AV VA LØSNING I RIISBY.

8

9 ADRESSE COWI AS Torggata Hamar TLF WWW cowi.no MAI 2014 NORDRE LAND KOMMUNE VURDERING AV VA LØSNING I RIISBY. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET OYH - KRDA KONTROLLERT OYH GODKJENT KRDA

10

11 5 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. INNHOLD 1 Bakgrunn og mål med prosjektet 7 2 Metode og gjennomføring Riisby RA Sanering av Riisby renseanlegg, kloakkering av hele området og overføring av spillvann til Dokka renseanlegg 9 3 Kostnader med kloakkering og etablering av offentlig vannforsyning 11 4 Kostnader med lokalt renseanlegg: 12 5 Krav og kostnader ved tilknytning til offentlig VA nett 13 6 Oppsummering 14 7 Vedlegg 15

12

13 7 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. 1 Bakgrunn og mål med prosjektet Nordre Land kommune har engasjert COWI til å bistå med rådgiving og utarbeidelse av kommunedelplan for vann og avløp. Som en del av hovedplanen vil vi først vurdere rensedistrikt Riisby. Bakgrunnen er at Riisby renseanlegg ikke tilfredsstiller dagens krav til arbeidsmiljø, samtidig med at bygg og maskinelt utstyr har nådd sin tekniske levealder. COWI har utarbeidet en egen rapport som har vurdert rehabilitering av eksisterende bygg og prosessanlegg kontra et nytt renseanlegg med sanering av eksisterende anlegg. Samtidig må vi ta i betraktning vanndirektivet som kan gir strengere krav til utslipp fra renseanlegg og sprett avløp. I den forbindelse er det også behov for å vurdere hele område fra Riisby til Granerområdet vest for Dokka, om det er å betrakte som en del av Dokka rensedistrikt. Området har i dag to forskjellige løsninger når det gjelder spillvannshåndtering: 1 Riisby renseanlegg 2 Spredt avløp som i hovedsak består av enkeltstående infiltrasjonsanlegg. Ut fra den informasjon som foreligger er de fleste infiltrasjonsanlegg av eldre dato. Den tekniske tilstanden på de enkelte anleggene er ikke vurdert, men erfaring tilsier at det kan være noe utbedringsbehov på disse anleggene. Samtidig må vi ta i betraktning at alle vannforekomster i henhold til Vanndirektivet stiller krav om god økologisk og god kjemisk tilstand. Innen utgangen av 2015 skal det gjennomføres en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram i alle kommuner, med mål om at alle vannforekomster skal ha god økologisk kvalitet innen utgangen av Vanndirektivet har sin bakgrunn i EUs vanndirektiv. Direktivet trådte i kraft den , og gjelder ferskvann, grunnvann og kystvann ut til grunnlinjen. Dette fører med seg større fokus på gjennomføring av kloakkering i områder med spredt avløp, da avrenning fra disse kan være en forurensningskilde. I tillegg til eksisterende bebyggelser er det regulert ut et nytt boligområde vest i Riisby; Bjørkelykkja. Hele området ellers kan egne seg til videre utvikling, da det har en akseptabel avstand til sentrum med både gang- og sykkelveg og nærhet til barnehage og skole.

14 8 NORDRE LAND KOMMUNE Industriområdet rett vest for Dokka sentrum vil også kunne nytte seg av anlegget, da det må etableres en pumpestasjon i dette området som muliggjør tilkobling til både vann og spillvann. I denne rapporten vil vi vurdere de to muligheter som foreligger; nytt renseanlegg eller kloakkering av hele området ved overføring til Dokka renseanlegg. ppdata\local\microsoft\windows\temporary Internet Files\Content.Outlook\3AJX4I7Z\VRDERING AV VA LØSNING I RIISBY.DOCX

15 9 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. 2 Metode og gjennomføring Prosjektet ble delt inn i to delprosjekter. Det ene hvor vi kun vurderte Riisby RA med rehabilitering kontra nytt anlegg. Det andre delprosjektet så på en helhetlig VA - løsning med kloakkering og legging av ny vannledning i hele området, med tilknytting til offentlige ledningsnettet i Dokka. Det forutsetter at alle i området får krav om tilkobling i henhold til Plan og bygningsloven 65 og 66 og Riisby RA Eksisterende anlegg innfrir dagens rensekrav, men bygget og utstyret i anlegget er gammelt og krav til arbeidsmiljøet oppfyller ikke dagens krav. Det ble utført en vurdering omkring følgende to alternativer: 1 Beholde eksisterende prosess og rehabilitere eksisterende bygg og maskinelt utstyr. Anlegget er dimensjonert for 350 pe hydraulisk og 130 pe organisk. 2 Bygging av nytt anlegg og sanering av eksisterende anlegg. Anlegget dimensjoneres for 400 pe, både hydraulisk og organisk. Betraktninger bygger på rapport utarbeidet av DIO i 2007, bilder fra en befaring og generell normal levetid for tilsvarende anlegg/ teknisk utstyr. 2.2 Sanering av Riisby renseanlegg, kloakkering av hele området og overføring av spillvann til Dokka renseanlegg I denne delen av prosjektet har vi sett på å sanere ut Riisby renseanlegg og kloakkere området mellom Riisby og Dokka. Det er utarbeidet et plankart (se vedlegg), som beskriver forslag til VA trase med pumpestasjoner. Det er lagt vekt på at flest mulig abonnenter skal tilkobles med gravitasjonsledning og at alle skal få kommunalt drikkevann. Det er lagt til grunn at eksisterende høydebasseng Riisby HB fortsatt kan benyttes og at det dimensjoneres med noe redusert brannvannuttak.

16 10 NORDRE LAND KOMMUNE Noen eiendommer på strekningen må koble seg inn med trykkavløp da topografien ikke gir mulighet for gravitasjon. Trykkavløp er i dag blitt relativt enkelt, billig og en driftssikker løsning. Det som kan være utfordrende med små anlegg er at det kan ta tid å få erstatningspumpe og reservedeler ved eventuelt havari. Dette kan eventuelt løses ved bruk av standard pumpe og slitedeler slik at kommunen kan sitte med et lite delelager. Dette vil kunne resultere i lavere pris og enklere tilgang på reservedeler. Bakgrunnen for at en vurderer kloakkering av hele området er det faktum at Riisby renseanlegg må fornyes. En ønsker samtidig å redusere faren for forurensning fra spredt avløp, samt sikre vannforsyning til området. Klimaendringer kan gi påvirkninger på grunnvannet og mer intenst regn kan redusere renseeffekten på spredt avløp, dette kan igjen gi økt risiko for forurensete drikkevannsbrønner og vassdrag. Drikkevannsforskriften stiller strengere krav til grunnvann og vassdrag og vil kunne gi utbedringskrav til noen av avløpsanleggene i området. Offentlig vann og avløp gir normalt økt verdi på tomter og boliger, og dagens boligeiere setter større krav til leveringssikkerhet og kvalitet på drikkevannet. Kostnader med bygging og drift av private brønner og infiltrasjonsanlegg, eventuelt minirenseanlegg, har den senere tid blitt meget høye. Drikkevannsforskriften vil naturlig føre til strengere krav for det enkelte infiltrajsonsanlegg, noe som vil føre til høyere gebyrer og vedlikeholdskostnader for anleggseier. Grunneier sitter også med risiko for det enkelte anlegg og utbedring ved feil kan i visse tilfeller ta lang tid og være kostnadskrevende. ppdata\local\microsoft\windows\temporary Internet Files\Content.Outlook\3AJX4I7Z\VRDERING AV VA LØSNING I RIISBY.DOCX

17 11 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. 3 Kostnader med kloakkering og etablering av offentlig vannforsyning Den totale investeringen for kommunen vil være i størrelsesorden 24 millioner kroner for kloakkering av hele området inklusive vannledning. Drøye 20 millioner er kostnader til grøfter, ledninger og pumpestasjoner og de siste 5 millioner er til rigg, byggeledelse og uforutsett. Regnskapsmessig vil 22 millioner av kostnadene bli ført med 40 års avskrivninger og resterende 2 millioner med 20 års avskrivning. Private stikkledninger (markert som rosa) er ikke tatt inn i kostnadsoverslaget. I det kommunale selvkostregnskap skal det benyttes serielån og det betyr at avdraget på investeringen holder seg konstant gjennom perioden, mens rentedelen av investeringen er variabel. Dette gir en relativ høy belastning i den første delen av perioden og spesielt på avløp på grunn av kortere avskrivning på pumpestasjoner. Pumpestasjoner utgjør alene kr ,- i året i avdrag av totalt kr ,-. Vann vil få et konstant avdrag på kr ,- i hele perioden, se vedlagt tabell. Renten utgjør en stor del med tanke på kostnader. Med dagens rente på underkant av 3% vil dette medføre en kostnad på ca. kr ,- på hvert av selvkostregnskapene vann og avløp. Den største usikkerheten med denne investeringen er rentenivået, og vi har antydet at renten vil stige til 4 % i løpet av tre år. En renteøkning på 1 % tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader per år på vann og avløp til sammen, men dette vil avta jo lenger ut i perioden på grunn av avskrivningene. I vedlagt tabell finner dere kostnadene fordelt over 40 år, med antatt rente på ca. 3 % de tre første år og deretter 4% ut perioden. Driftskostnader ved et ledningsnett er normalt rimeligere enn på et renseanlegg. Samtidig regnes en levetid på ledningsnettet på 40 år, men vil med stor sannsynlighet være vesentlig høyere da dagens krav til materialer og legging er betydelig bedre i dag enn tidligere. I dag antas at et ledningsanlegg normal vil fungere det doble av avskrivningsperioden så lenge utførelsen er i henhold til kravene. Det forutsettes i denne rapporten at alle eiendommer langs ledningstraseen blir tilkoblet anlegget, dette tilsvarer 35 nye abonnenter. Samtidig vil de 15 eksisterende som slipper kloakk til Riisby RA kobles inn på anlegget og vi får totalt 50 abonnenter på ledningsanlegget.

18 12 NORDRE LAND KOMMUNE 4 Kostnader med lokalt renseanlegg: Den totale investeringen vil ligge i størrelsesorden ca. 6 millioner og er ca. kr ,- lavere enn ved rehabilitering av det gamle. Da det ikke er vesentlig forskjell, benytter vi 6 millioner videre i rapporten uten å ta stilling til nytt eller rehabilitert anlegg. Det er lagt inn samme rentesatser som i vurderingen i kapittel 3 (se vedlegg). En investering i et nytt renseanlegg vil i hovedsak utløse avskrivninger over 20 år. Det er mulig en kan vurdere selve bygget til 40 år, men vi har valgt å legge alt inn med 20 års avskrivning. Kostnadene ved bygging av nytt renseanlegg vil isolert sett være vesentlig lavere enn ved full utbygging av vann og avløp i området. Det er i dag kun 15 abonnenter som er tilkoblet anlegget og for å kunne få flere abonnenter på nettet må det kommunale anlegget bygges ut. Dette er ikke vurdert i denne rapporten. En forventer en kapitalkostnad litt i underkant av kr ,- den første 10 års perioden. Her ligger det en avskrivning på kr ,- per år og resten er rentekostnader. Et lite lokalt renseanlegg vil ha vesentlig høyere driftskostnader enn et større anlegg og det er lagt inn i underkant av kr ,- per år i driftskostnader. Med tanke på at det kun er tilknyttet 15 abonnenter fører det til en høy kostnad per abonnent. ppdata\local\microsoft\windows\temporary Internet Files\Content.Outlook\3AJX4I7Z\VRDERING AV VA LØSNING I RIISBY.DOCX

19 13 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. 5 Krav og kostnader ved tilknytning til offentlig VA nett Tilknytting til offentlig vann og avløpsanlegg reguleres i Plan og bygningsloven 65 og 66, henholdsvis vannforsyning og avløp. Hovedregelen er at en bygning skal tilknyttes offentlig vannverk og offentlig avløpsledning. Regelverket er også gjeldene for bestående byggverk, se pbl. 92. Her har det også vært en skjerpelse i regelverket med at det nå står "skal" tilknyttes offentlig ledningsnett. Nordre Land kommune har et tilknyttingsgebyr i 2013 som tilsvarende kr ,- for tilknytting av vann og kr ,- for tilknytting av spillvann, basert på et hus på 120 m². I tillegg til gebyrer kommer anleggskostnaden fra kommunal hovedledning og inn til hus eller eksisterende ledning ute. Kostnaden til sistnevnte vil variere stort, da avstand til kommunal ledning er forskjellig. Kommunen har anledning til å komme med kompenserende tiltak for å tilknytte abonnenter. Noen kommuner benytter en maks grense for anleggskostnader i forbindelse med krav om tilkobling til offentlig nett. Det kan da være angitt som en funksjon av grunnbeløp "G" og ved anleggskostnader som overstiger dette blir tilknytningsavgiften tilsvarende redusert. Når tilknytningsavgiften blir lik null, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Hvis kommunene benytter 1,5G (G 2013 = kr ,-) og anleggskostnaden er på kr ,- vil tilknyttingsgebyr for en 120 m² bolig bli: (kr x 1,5G - kr ) + kr (avgift avløp) + kr (avgift vann) = kr ,- Dette tilsvarer en reduksjon på tilknytningsavgiften lik kr ,- som igjen vil stimulere til at så mange abonnenter som mulig vil koble seg til det kommunale anlegget. Gebyr for tilknytting skal i henhold til selvkostprinsippet gå inn i driftsbudsjettet og kan ikke være en del av investeringsbudsjettet. Året etter tiltaket kan inntekten benyttes i driften og blir da en del av driftsbudsjettet. Et annet alternativ er å bruke inntekten til sanering av gamle ledningsanlegg og redusere investeringsbehovet der.

20 14 NORDRE LAND KOMMUNE 6 Oppsummering Løsning med kloakkering av hele området fra Riisby til Granerområdet vest for Dokka blir klart den mest kostnadskrevende investering. En løsning med å bygge nytt renseanlegg på Riisby løser dagens problem med tanke på godkjenninger av anlegget. Et nytt renseanlegg vil kun være nyttig for de abonnenter som er tilknyttet anlegget i dag. Det vil ikke gi noen positiv effekt på de andre eiendommene i området hverken på kloakkering eller drikkevann. Kostnadsmessig er et nytt renseanlegg litt dyrere enn kloakkering av området, men drikkevannsforsyningen fører til økte kostnader. Kommunen bør spesielt vurdere sikkerheten til dagens vannforsyning i området og om vanndirektivet kan føre til strengere rensekrav på sprett avløp som fører til høyere kostnader for innbyggeren i området. Ved kloakkering har vi forutsatt etablering av vannforsyning i samme området og dette vil gi en økt abonnentskostnad for vann for alle abonnenter i kommunen. Driftskostnaden er kun anslag i forhold til investering og antall abonnenter. Det kan være positivt for hele området å få en utbygging av vann og avløp. Det kan oppfattes som negativt med tanke på kostnader, men en får en fremtidsrettet løsning med gode utviklingsmuligheter på bolig- og næringsetablering. Anlegget bygges for å kunne gi trygg vannforsyning og en fremtidsrettet ivaretakelse av spillvann. Nye ledningsanlegg med strengere krav til både materiell og omleggingsmasser vil gi et anlegg som med stor sannsynlighet vil vare vesentlig lenger enn avskrivningstiden på 40 år. ppdata\local\microsoft\windows\temporary Internet Files\Content.Outlook\3AJX4I7Z\VRDERING AV VA LØSNING I RIISBY.DOCX

21 15 VRUDERING AV VA LØSNING I RIISBY. 7 Vedlegg Forslag til VA trase, Plankart Plan Kostnadsoverslag med beregning av kapital kostnad Selvkostestimat Tilstandsvurdering Riisby RA

22

23

24

25

26

27

28 Lnr.: 20473/14 Arkivsaksnr.: 14/3841 Arkivnøkkel.: Q14 Saksbehandler: AER Utskrift til: (legg inn de parter som skal ha utskrift med navn og adresse) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 Sammendrag: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året. I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning for Opprustning kommunale veger på kr. 2,5 millioner. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner. Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 1. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 2. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 4. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Rådmannen foreslår at tiltaksplan 2015 vedtas med anbefalte prioriterte tiltak. I tillegg ønsker rådmannen å prioritere fortau i Idrettsvegen og foreslår at dette spilles inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. Vedlegg: Tiltaksplan 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året.

29 I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Vurdering: Rådmannen viser til vedlagt tiltaksplan for 2015 der eksisterende tiltak er oppdatert på status, nye tiltak er beskrevet og det er gjort en prioritering av tiltakene. Tiltaksplanen består av en overvekt av fysiske tiltak. Rådmannen ønsker å sette fokus på at det også er holdningsskapende tiltak i tiltaksplanen, men disse ligger fast i planen og gjennomføres i hovedsak ute i de andre enhetene. I tiltaksdelen ligger det en anbefaling om å bruke minimum kr i barnehage og det samme i skole for stimulere til at de holdningsskapende tiltakene blir gjennomført. Nordre Land kommune er med i et prosjekt som er initiert av fylkeskommunen med fokus på Trafikksikker Kommune og det holdningsskapende arbeidet som kommunen kan gjennomføre i alle de møtepunktene kommunen har med sine innbyggere. Rådmannen foreslår at stimuleringstilskuddet kommunen får i 2015, på kr , benyttes til de holdningsskapende tiltakene. Det har i år vært få innspill med behov for nye tiltak. Holtevegen har det på nytt vært forespørsel fra naboer da de mener det fortsatt er behov for fartshumper på grunn av stor fart. Rådmannen mener det bør brukes noe mer tid på å vurdere forholdene og gjennomføre trafikkmålinger i Holtevegen før en avgjørelse tas. Sykkelparkering i Skolegata er det behov for da det er mange som sykler til skolen og parkerer sykkel i krysset Skolegata/Gamlevegen. Det har tidligere vært sett på mulighet for å anlegge dette på privat grunn ved Gurihusverkstedet. Rådmannen mener det er fornuftig å bruke litt tid på å vurdere plassering av sykkelparkering og mener det kan være like fornuftig å anlegge sykkelparkering på høyre side i Tannlegebakken. Av de tiltak som ikke har bevilgning i 2015 mener rådmannen at fortau i Idrettsvegen er det viktigeste trafikksikkerhetstiltaket å få på plass. Her er det mange skolebarn som krysser eller går langs med Idrettsvegen, som i vinterhalvåret også kan være glatt. Rådmannen mener det er stort behov for å skille myke trafikantene fra biltrafikken i Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg. Gatelys er ønsket flere plasser. Rådmannen mener dette bør prioriteres i de vegene som aktivt benyttes til skoleveg. Rådmannens forslag til prioritering er: 1. Fotgjengerundergang Snertinn til nedre del Torpavegen. 2. Tonvegen, mellom Villavegen og Furuvegen. 3. Engerhaugbakken, mellom Villavegen og Furuvegen. 4. Gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen 5. Kolterudsvegen. 6. Granervegen. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning på kr. 2 millioner for Opprustning kommunale veger. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner.

30 Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 5. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 6. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 8. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Innstiller på at Formannskapet legger saken angående Idrettsvegen fram for Kommunestyret med slik forslag til vedtak: Fortau Idrettsvegen anbefales tatt inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. NORDRE LAND KOMMUNE, den (dato) Jarle Snekkestad rådmann (saksbehandlers navn)

31 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND Tiltak 2015 Vedlegg TILTAKSPLAN

32 Oppdatering med status på prosjekter i 2014 RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN. Rutineoppgaver som utføres årlig Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Frisikt. For eksempel kantslått, rydding av farlige kryss Drift Årlig boligfelt. Fjerning av reklameskilt som forstyrrer trafikkbildet. Drift Årlig Merke P-Plasser funksjonshemmede. Drift Årlig Tilfredsstillende brøyting / strøing Drift Årlig Kommunale veger Prioritet 1. Tiltak Sykkel/spark parkeringsplass for skolebarn i Gamlevegen Fortau Idrettsvegen. Cirka 200 meter. Skoleveg med mye trafikk, samt stigende terreng. Status Ikke utført. Ikke midler Videreføres Ikke midler eller resurser Videreføres Gatelys Gamlevegen-Brovold Ikke midler eller resurser 2014 Autovern Tonlia Kommer på plass høst Er bestilt Trafikkspeil Moavegen Utført Tverrfaglig møte med Ikke gjennomført Trafikksikkerhetsutvalget, fylke og kommune. Landmovegen fra Gamlevegen til Nedre Prosjktert. Søkes gjennomført 2015 Smedbyveg, Fortau. Gatelys Tonvegen Ikke gjennomført. Gatelys Engerhaugvegen Ikke gjennomført. Prioritet 2. Tiltak Fartsdumper Stormoen. Måle ÅDT før tiltak iverksettes. Gate lys fra Storgata fra Esso til Kolterudsvegen ved Røste. Foreslås utbygd i etapper. Første etappe. Kryss FV 193- Kolterudsvegen Status Ikke gjennomført Uviss 2

33 Andre tiltak. Tiltak Moskauglinna gangveg. Idrettsvegen- Storsvingen. Utbedring veg, nedre del av Nybakktåje Reguleringsplan for skoleområdene med tilhørende veger tas inn tiltaksdelen. Granervegen, gatelys Status Prosjektert. Ikke midler. Ikke gjennomført 4.2 Holdningskapende arbeid. Barnehage fortsetter samarbeidet med Trygg Trafikk, og bruken Tarkus eller lignende læremateriell. Barnehageansatte følger opp foreldrene med fokus barns sikring i bil Trafikkopplæring av barn og unge. Trafikk opplæring i henhold til læreplan barneskole og ungdomsskole. 1. Klasse. Det settes regler i forbindelse med turer. Refleksdemonstrasjon. 2. Klasse Ut på tur, generelle trafikkregler 3. Klasse. Trafikkregler gjennomgås, med fokus på skilt. Blålysdag med ambulanse, brannvesen og politi 4. Klasse. Trafikkregler ved turer 5. Klasse. Sykkeldag. Aktivitetssett fra Trygg Trafikk utdeles. 6. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 7. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 8. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 3

34 9. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 10. Klasse. Ikke tøft å være død opplegg/kampanje Parken ungdomsklubb skal ha tema trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid årlig. Søke om midler til å kjøpe inn refleksvester til første klasse hvert år. Politiet positive til årlig demonstrasjon, hvis materiell er på plass. Legges inn som en fast post i budsjett. Sette fokus på refleksbruk og årlig gjennomføring av blålysdag. Oppmuntre til oppfriskningskurs for eldre bilførere. Oppfølging/kontroll av trafikken. Utarbeidelse av godkjent skiltplan. Fortsette det gode arbeidet som gjennomføres i samarbeid med Trygg Trafikk. Søke om midler gjennom Trygg Trafikk. Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Trafikksikkerhetsmidler Barnehager. Fordeles på avdelingene etter behov. Legges inn som egen post i Barnehage budsjett. Minimum Årlig Trafikksikkerhetsmidler Skoler Dokka og Torpa. Fordeles etter behov. Legges inn som egen post i skole budsjett. Minimum Årlig 4.3 Fylkesveger. Fylkesveger: Pri Tiltak Strekningsvise tiltak 1. FV, generell regel om at Fylkesveg er forkjørsveg i forhold til kommunal/privat veg. Dette gjelder mange fylkesveger. Det er utfordrende å bedømme om kommunale/private veger som kommer på fylkesveg har forkjørsrett eller ikke. Status: Ligger inne i tiltaksdelen til Oppland Fylkeskommune. Jobbes videre med. 2. FV 250 Breddeutvidelse Svingstad - Walhovd Uavklart. Mindre utbedringer 1. Ny kryssløsning FV 250- FV33-FV 245. Egnet kryssløsing prosjekteres. For eksempel rundkjøring eller planløst kryss. Trafikkfarlig kryss med mye trafikk. 4

35 Status: Her har Statens Vegvesen arbeidet med kryssløsning. Blir mindre tiltak og Full Stopp. 2. Strekning fra jernbaneovergangen til kryss FV 33/FV 250. Økt vegbredde til 6,5 meter i henhold til reguleringsplan. Status: Ikke midler eller omtalt i Tiltaksdelen. Jobbes videre med politisk og administrativt press. 3. FV 250 Svingstad sør Svingstad Nord. Utbedring av kurvatur. Status: Uavklart. Gang og sykkelveger 1. FV 162 Østsinnni, Gangveg fra Storsvingen til avkjøring Nybakktåje. Status: Uavklart. 2. FV 250. Undergang i eksiterende kulvert Pussrudelva. Status: Uavklart. 3. FV 186, Åmodt tettsted, gangveg. Status: Uavklart. 4. FV 186, Elverum-Veisten gangveg. Status: Uavklart. Trafikksikkerhetstiltak 1. FV 33 Kryss Jevnakervegen-FV 33. Strakstiltak kan være påbudt stoppskilt, i påvente ny kryssløsning. Status: Full stopp skilt er på plass. 2. FV 193 Utbedring Fotgjengerovergang ved Dokka Bru. Status: Uavklart. 3. FV 162, Autovern nedenfor Østsinni Kirke. Skarp kurve med dårlig dosering. Bratt skråning på utsiden av veien. Status: Uavklart. 4. FV 250. Forlenge 60 km/t grense til nedenfor Svingstad. Status: Uavklart. 5. FV 186. Ved Åmodt. Gjennomsnittsmåling av hastighet med fotoboks. Status: Uavklart. 6. FV 250. Opphevet gangfelt ved Løkka-Døhl. Status: Uavklart. 5

36 Kollektivtiltak og universell utforming 1. FV 245, gatelys ved busslommer Tranlia og Kverndalskroken Status: 2. Leskur på de mest brukte bussholdeplassene. For eksempel ved Torpa skole. FV 250 ved Landmovegen, Skyssstasjon Dokka,og Moskauglinna. Status: 6

37 3. FV 193. Busslomme ved Kjøljua. Status: Uavklart. 4.4 Økonomi Planen forutsetter at det bevilges tilstrekkelig med midler årlig for å kunne gjennomføre tiltak. Planen legges til grunn for budsjettarbeid og økonomiplan. Innspill siden siste behandling: Fartsreduserende tiltak Holtevegen. Avventes for å se på om tiltak i Barsokvegen avløser problemet. Sykkelparkering. Prioritering tiltak Fortau Landmovegen-Øygardsjordet Barnehage. 2. Fortau Idrettsvegen, fra Villavegen-Nedre Smedby 5. Sykkelparkering Skolegata. 4. Gatelys. 7