MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det blir servert julemiddag etter kommunestyremøtet. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 104/14 105/14 106/14 107/14 108/14 109/14 TILSKUDD TIL FIBERBREDBÅNDSUTBYGGING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - TONVEGEN 1 GNR. 121 BNR. 43 FRITAK EIENDOMSSKATT 2015 (behandles i Formannskapet ) GRY KRETSHUS LEGGES UT FOR SALG - KOMMUNENS SAMTYKKE BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 (behandles i Hovedutvalg for levekår )

2 110/14 111/14 112/14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2014 (behandles i Formannskapet ) PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV NÆRMILJLØANLEGGG OG IDRETTSANLEGG 2015 (Behandles i Hovedutvalg for levekår ) HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 TIL OFFENTLIGE ETTERSYN Innstillinger til Kommunestyret fra behandlinger i Hovedutvalg for levekår og Formannskapet ettersendes/legges ut på kommunens hjemmeside før møtet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver av kommunene 2. Kommunestyret anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: - Bårlivegen - Nordsinni - Kverndalskroken Våten - Stomlien Skogen - Vest-Torprunden

4 Lnr.: 20198/14 Arkivsaksnr.: 14/2101 Arkivnøkkel.: 233 N64 Saksbehandler: STR Utskrift til: Ingen. TILSKUDD TIL FIBERBREDBÅNDSUTBYGGING Sammendrag: Kommunene Søndre Land, Nordre Land og Etnedal har fått tildelt kr. 4,2 mill. kr. i tilskudd til bredbåndsutbygging etter søknad til Post- og teletilsynet. I og med signalene om at prosjektet fikk støtte fordi dette er et samarbeid mellom tre kommuner, som sammen har gjort et grundig forarbeid og utarbeidet en svært god søknad, ser rådmannen det som naturlig at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver kommune. Rådmannen anbefaler følgende prioritering av aktuell utbyggingsområder: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL) Anbudsrunden vil vise hvor mange av områdene det vil være mulig å få utbygd. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunene Søndre Land, Nordre Land og Etnedal har fått tildelt kr. 4,2 mill. kr. i tilskudd til bredbåndsutbygging etter søknad til Post- og teletilsynet. I søknaden var det totalt spesifisert 12 prosjekter, fem i Søndre Land, fem i Nordre Land og to i Etnedal, fordelt på kr ,- i søkt støttebeløp. Bakgrunnen for søknaden fra kommunene er å øke høyhastighetsbredbåndsdekningen i regionen. Etter at tildelingen nå er gjort skal prosjektet

5 nå legges ut på anbud for en utbygging med etablering av brebåndsløsninger gjennom de kommende tre årene i samarbeid med valgt leverandør etter anbudsrunden. Post- og teletilsynet tildeler prosjektmidler til kommuner med dårlig bredbåndsdekning for å bygge bredbånd der kommersiell utbygging ikke er lønnsomt. Midlene kommer fra budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen bevilget til sammen kr. 160 mill. kr. over statsbudsjettet for Det var totalt 171 søknader fra landets kommuner, med 35 søknader som ble innvilget. Av disse var det fem søknader fra kommuner i Oppland, der vår felles søknad var den eneste som ble innvilget. Søknaden er vurdert utfra seks kriterier. Områder som mangler et grunnleggende bredbåndstilbud er tillagt størst vekt, mens kriterier som kostnadseffektiv utbygging, lokal medfinansiering, bærekraftig drift og betydning av samfunnsmessige faktorer også spiller inn. Det er fylkeskommunen som har rangert søknadene for sitt fylke til Post- og teletilsynet. Det er gitt signaler på at vårt prosjekt fikk støtte fordi det er et samarbeid mellom tre kommuner. Siste store utbyggingsrunde i vår region var i 2007, da det ble etablert en 100%-dekning av bredbånd i de tre kommunene til fastboende gjennom et felles prosjekt basert på dsl- og radiosamband. Disse løsningene er ikke lenger tidsmessige, samtidig som det i tettstedene Dokka, Hov og Bruflat er gjort en delvis utbygging av fiberbredbånd, men da med bakgrunn i bedriftsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger. Tilbudet i de tre kommunene er dermed i dag svært ulikt, både på kvalitet og utviklingsmuligheter. I tillegg er radioløsningene lite fremtidsrettet, med begrenset kapasitet og løsninger som leverandørene signaliserer at de ønsker å fase ut. Garantien for leveranser innen 100%-dekningsgarantien utløper i 2015, og det vil dermed ikke være noen garanti at de med radioløsningen beholder den, hvis utstyr blir ødelagt og leverandøren finner det uforholdsmessig dyrt å sette det i stand eller erstatte det. Alle planlagte områder for utbygging i søknaden ligger grisgrendt til og vil ikke ha prioritet fra Telenor eller NetCom. Målet er å kunne gi et mer komplett og helhetlig tilbud om høyhastighetsbredbånd til innbyggerne i våre tre kommuner. Dette tenkes gjort gjennom utbygging av klart definerte og avgrensede områder, der både næringsliv og private husholdninger som i dag har det man kan kalle utdatert bredbånd, gis tilbud om en fremtidsrettet bredbåndsutbygging. Felles for områdene som er med i søknaden er at de ikke er kommersielt interessante for aktørene i markedet, noe som også er krav fra Post- og teletilsynet i tildelingen av midlene. For Nordre Land er det søkt om støtte til utbygging av disse områdene: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL)

6 Etnedal og Søndre Land har søkt om utbygging av disse områdene Område Antall kunder Smiugardsbygda (E) 50 Steinsetbygda (E) 346 Trevatn 1 (SL) 135 Trevatn 2 (SL) 88 Trevatn 3 (SL) 23 Vestrumsbygda (SL) 129 Enger (SL) 104 Nordre Land kommune vil være forretningskommune, og har fått fullmakter fra rådmennene i Etnedal og Søndre Land kommuner. Vurdering: Rådmannen mener utbygging av fiberbredbånd er viktig for Nordre Land kommune, og viser til visjonene i Kommuneplanens samfunnsdel og Strategisk nærings- og utviklingsplan. Visjonen i Kommuneplanens samfunnsdel handler om å skape bolyst og målsettingen er å opprettholde og helst øke antall innbyggere, og da er godt utbygd bredbåndsdekning med tilstrekkelig kapasitet viktig. I kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan omfatter et av tiltakene brebånd og fiber i kommunen, hvor målet er å få til en utbygging av bredbånd med større kapasitet i hele kommunen, både for næringsliv, innbygger og hytteeiere. I og med signalene om at prosjektet fikk støtte fordi dette er et samarbeid mellom tre kommuner, som sammen har gjort et grundig forarbeid og utarbeidet en svært god søknad, ser rådmannen det som naturlig at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver kommune. Prosjektgruppa for prosjektet, bestående av representanter for alle kommunene, ser det også som en fordel at kommunene deler midlene slik. I så fall vil ca. 1,4 mill. kr. kunne brukes i Nordre Land. Rådmannen anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL) Anbudsrunden vil vise hvor mange av områdene det vil være mulig å få utbygd. Administrasjonens innstilling:

7 Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver av kommunene 2. Kommunestyret anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: - Bårlivegen - Nordsinni - Kverndalskroken Våten - Stomlien Skogen - Vest-Torprunden NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. november Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

8 Behandling i Formannskapet: Avstemning: I Hovedutvalgets innstilling punkt 1 enstemmig vedtatt. II Hovedutvalgets innstilling punkt 2 falt enstemmig. Innstilling/Vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak.

9 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Rådmanenn fremmet følgende forslag til ny innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å anbefale Formannskapet å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Fortau Idrettsvegen tas inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. AVSTEMMING: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Fortau Idrettsvegen tas inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner.

10 Lnr.: 20473/14 Arkivsaksnr.: 14/3841 Arkivnøkkel.: Q14 Saksbehandler: AER Utskrift til: TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 Sammendrag: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året. I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning for Opprustning kommunale veger på kr. 2,5 millioner. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner. Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 1. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 2. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 4. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Rådmannen foreslår at tiltaksplan 2015 vedtas med anbefalte prioriterte tiltak. I tillegg ønsker rådmannen å prioritere fortau i Idrettsvegen og foreslår at dette spilles inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. Vedlegg: Tiltaksplan 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året.

11 I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Vurdering: Rådmannen viser til vedlagt tiltaksplan for 2015 der eksisterende tiltak er oppdatert på status, nye tiltak er beskrevet og det er gjort en prioritering av tiltakene. Tiltaksplanen består av en overvekt av fysiske tiltak. Rådmannen ønsker å sette fokus på at det også er holdningsskapende tiltak i tiltaksplanen, men disse ligger fast i planen og gjennomføres i hovedsak ute i de andre enhetene. I tiltaksdelen ligger det en anbefaling om å bruke minimum kr i barnehage og det samme i skole for stimulere til at de holdningsskapende tiltakene blir gjennomført. Nordre Land kommune er med i et prosjekt som er initiert av fylkeskommunen med fokus på Trafikksikker Kommune og det holdningsskapende arbeidet som kommunen kan gjennomføre i alle de møtepunktene kommunen har med sine innbyggere. Rådmannen foreslår at stimuleringstilskuddet kommunen får i 2015, på kr , benyttes til de holdningsskapende tiltakene. Det har i år vært få innspill med behov for nye tiltak. Holtevegen har det på nytt vært forespørsel fra naboer da de mener det fortsatt er behov for fartshumper på grunn av stor fart. Rådmannen mener det bør brukes noe mer tid på å vurdere forholdene og gjennomføre trafikkmålinger i Holtevegen før en avgjørelse tas. Sykkelparkering i Skolegata er det behov for da det er mange som sykler til skolen og parkerer sykkel i krysset Skolegata/Gamlevegen. Det har tidligere vært sett på mulighet for å anlegge dette på privat grunn ved Gurihusverkstedet. Rådmannen mener det er fornuftig å bruke litt tid på å vurdere plassering av sykkelparkering og mener det kan være like fornuftig å anlegge sykkelparkering på høyre side i Tannlegebakken. Av de tiltak som ikke har bevilgning i 2015 mener rådmannen at fortau i Idrettsvegen er det viktigeste trafikksikkerhetstiltaket å få på plass. Her er det mange skolebarn som krysser eller går langs med Idrettsvegen, som i vinterhalvåret også kan være glatt. Rådmannen mener det er stort behov for å skille myke trafikantene fra biltrafikken i Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg. Gatelys er ønsket flere plasser. Rådmannen mener dette bør prioriteres i de vegene som aktivt benyttes til skoleveg. Rådmannens forslag til prioritering er: 1. Fotgjengerundergang Snertinn til nedre del Torpavegen. 2. Tonvegen, mellom Villavegen og Furuvegen. 3. Engerhaugbakken, mellom Villavegen og Furuvegen. 4. Gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen 5. Kolterudsvegen. 6. Granervegen. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning på kr. 2 millioner for Opprustning kommunale veger. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner.

12 Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 5. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 6. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 8. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Innstiller på at Formannskapet legger saken angående Idrettsvegen fram for Kommunestyret med slik forslag til vedtak: Fortau Idrettsvegen anbefales tatt inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Arne-Edgar Rosenberg

13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND Tiltak 2015 Vedlegg TILTAKSPLAN

14 Oppdatering med status på prosjekter i 2014 RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN. Rutineoppgaver som utføres årlig Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Frisikt. For eksempel kantslått, rydding av farlige kryss Drift Årlig boligfelt. Fjerning av reklameskilt som forstyrrer trafikkbildet. Drift Årlig Merke P-Plasser funksjonshemmede. Drift Årlig Tilfredsstillende brøyting / strøing Drift Årlig Kommunale veger Prioritet 1. Tiltak Sykkel/spark parkeringsplass for skolebarn i Gamlevegen Fortau Idrettsvegen. Cirka 200 meter. Skoleveg med mye trafikk, samt stigende terreng. Status Ikke utført. Ikke midler Videreføres Ikke midler eller resurser Videreføres Gatelys Gamlevegen-Brovold Ikke midler eller resurser 2014 Autovern Tonlia Kommer på plass høst Er bestilt Trafikkspeil Moavegen Utført Tverrfaglig møte med Ikke gjennomført Trafikksikkerhetsutvalget, fylke og kommune. Landmovegen fra Gamlevegen til Nedre Prosjktert. Søkes gjennomført 2015 Smedbyveg, Fortau. Gatelys Tonvegen Ikke gjennomført. Gatelys Engerhaugvegen Ikke gjennomført. Prioritet 2. Tiltak Fartsdumper Stormoen. Måle ÅDT før tiltak iverksettes. Gate lys fra Storgata fra Esso til Kolterudsvegen ved Røste. Foreslås utbygd i etapper. Første etappe. Kryss FV 193- Kolterudsvegen Status Ikke gjennomført Uviss 2

15 Andre tiltak. Tiltak Moskauglinna gangveg. Idrettsvegen- Storsvingen. Utbedring veg, nedre del av Nybakktåje Reguleringsplan for skoleområdene med tilhørende veger tas inn tiltaksdelen. Granervegen, gatelys Status Prosjektert. Ikke midler. Ikke gjennomført 4.2 Holdningskapende arbeid. Barnehage fortsetter samarbeidet med Trygg Trafikk, og bruken Tarkus eller lignende læremateriell. Barnehageansatte følger opp foreldrene med fokus barns sikring i bil Trafikkopplæring av barn og unge. Trafikk opplæring i henhold til læreplan barneskole og ungdomsskole. 1. Klasse. Det settes regler i forbindelse med turer. Refleksdemonstrasjon. 2. Klasse Ut på tur, generelle trafikkregler 3. Klasse. Trafikkregler gjennomgås, med fokus på skilt. Blålysdag med ambulanse, brannvesen og politi 4. Klasse. Trafikkregler ved turer 5. Klasse. Sykkeldag. Aktivitetssett fra Trygg Trafikk utdeles. 6. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 7. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 8. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 3

16 9. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 10. Klasse. Ikke tøft å være død opplegg/kampanje Parken ungdomsklubb skal ha tema trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid årlig. Søke om midler til å kjøpe inn refleksvester til første klasse hvert år. Politiet positive til årlig demonstrasjon, hvis materiell er på plass. Legges inn som en fast post i budsjett. Sette fokus på refleksbruk og årlig gjennomføring av blålysdag. Oppmuntre til oppfriskningskurs for eldre bilførere. Oppfølging/kontroll av trafikken. Utarbeidelse av godkjent skiltplan. Fortsette det gode arbeidet som gjennomføres i samarbeid med Trygg Trafikk. Søke om midler gjennom Trygg Trafikk. Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Trafikksikkerhetsmidler Barnehager. Fordeles på avdelingene etter behov. Legges inn som egen post i Barnehage budsjett. Minimum Årlig Trafikksikkerhetsmidler Skoler Dokka og Torpa. Fordeles etter behov. Legges inn som egen post i skole budsjett. Minimum Årlig 4.3 Fylkesveger. Fylkesveger: Pri Tiltak Strekningsvise tiltak 1. FV, generell regel om at Fylkesveg er forkjørsveg i forhold til kommunal/privat veg. Dette gjelder mange fylkesveger. Det er utfordrende å bedømme om kommunale/private veger som kommer på fylkesveg har forkjørsrett eller ikke. Status: Ligger inne i tiltaksdelen til Oppland Fylkeskommune. Jobbes videre med. 2. FV 250 Breddeutvidelse Svingstad - Walhovd Uavklart. Mindre utbedringer 1. Ny kryssløsning FV 250- FV33-FV 245. Egnet kryssløsing prosjekteres. For eksempel rundkjøring eller planløst kryss. Trafikkfarlig kryss med mye trafikk. 4

17 Status: Her har Statens Vegvesen arbeidet med kryssløsning. Blir mindre tiltak og Full Stopp. 2. Strekning fra jernbaneovergangen til kryss FV 33/FV 250. Økt vegbredde til 6,5 meter i henhold til reguleringsplan. Status: Ikke midler eller omtalt i Tiltaksdelen. Jobbes videre med politisk og administrativt press. 3. FV 250 Svingstad sør Svingstad Nord. Utbedring av kurvatur. Status: Uavklart. Gang og sykkelveger 1. FV 162 Østsinnni, Gangveg fra Storsvingen til avkjøring Nybakktåje. Status: Uavklart. 2. FV 250. Undergang i eksiterende kulvert Pussrudelva. Status: Uavklart. 3. FV 186, Åmodt tettsted, gangveg. Status: Uavklart. 4. FV 186, Elverum-Veisten gangveg. Status: Uavklart. Trafikksikkerhetstiltak 1. FV 33 Kryss Jevnakervegen-FV 33. Strakstiltak kan være påbudt stoppskilt, i påvente ny kryssløsning. Status: Full stopp skilt er på plass. 2. FV 193 Utbedring Fotgjengerovergang ved Dokka Bru. Status: Uavklart. 3. FV 162, Autovern nedenfor Østsinni Kirke. Skarp kurve med dårlig dosering. Bratt skråning på utsiden av veien. Status: Uavklart. 4. FV 250. Forlenge 60 km/t grense til nedenfor Svingstad. Status: Uavklart. 5. FV 186. Ved Åmodt. Gjennomsnittsmåling av hastighet med fotoboks. Status: Uavklart. 6. FV 250. Opphevet gangfelt ved Løkka-Døhl. Status: Uavklart. 5

18 Kollektivtiltak og universell utforming 1. FV 245, gatelys ved busslommer Tranlia og Kverndalskroken Status: 2. Leskur på de mest brukte bussholdeplassene. For eksempel ved Torpa skole. FV 250 ved Landmovegen, Skyssstasjon Dokka,og Moskauglinna. Status: 6

19 3. FV 193. Busslomme ved Kjøljua. Status: Uavklart. 4.4 Økonomi Planen forutsetter at det bevilges tilstrekkelig med midler årlig for å kunne gjennomføre tiltak. Planen legges til grunn for budsjettarbeid og økonomiplan. Innspill siden siste behandling: Fartsreduserende tiltak Holtevegen. Avventes for å se på om tiltak i Barsokvegen avløser problemet. Sykkelparkering. Prioritering tiltak Fortau Landmovegen-Øygardsjordet Barnehage. 2. Fortau Idrettsvegen, fra Villavegen-Nedre Smedby 5. Sykkelparkering Skolegata. 4. Gatelys. 7

20 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret 2014.

21 Lnr.: 20492/14 Arkivsaksnr.: 14/3826 Arkivnøkkel.: 232 &16 Saksbehandler: JLM Utskrift til: Reidun Kverum, Tonvegen 1, 2870 Dokka SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - TONVEGEN 1 GNR. 121 BNR. 43 Sammendrag: Reidun Kverum søker om fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/43 Tonvegen 1 i Dokka sentrum. Begrunnelsen for søknaden er at bygget er et historisk bygg. Utfra kommunestyrets etablerte praksis fra kommunestyrtmøte 26. juni 2014, anbefaler rådmannen at søknaden innvilges. Vedlegg: Søknad av 24. oktober Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Reidun Kverum søker om fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/43 i Tonvegen 1 i Dokka. Bygget er oppgitt å være fra 1910 og være et av de eldste husene på Dokka og ha verdi for allmennheten. Søker mener bygget har historisk verdi. Vurdering: Hjemmelen for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i eigedomsskattelova av 6. juni nr Bygning som har historisk verde omhandles i lovens 7 bokstav B. Ved vurderingen av om et bygg eller anlegg er historisk, skal det etter 2 i forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer fastsatt av Finansdepartementet 18. november 1992 med hjemmel i eigedomsskattelova 5 annet ledd, blant annet legges vekt på om bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Tilsvarende vil gjelde i forhold til hva som har historisk verdi jf. lovens 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi, avgjøres i den enkelte kommune etter en

22 skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering, jf. Einar Harboe, Eiendomsskatt, kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlaget 2004 s Begrepet «bygninger med historisk verdi» blir brukt om flere ulike typer tidsepoker rundt bygninger. Det finnes flere former for vern av kulturminner som gir ulik virkning for bruk og mulighet for endringer/ombygging. Vern etter kulturminneloven hjemler automatisk fredning av bygninger samt vedtaksfredete bygninger. Både Riksantikvaren og Norsk Kulturarv anbefaler i sine brev at kommunene gir fritak for eiendomsskatt for eiendommer, som er automatisk fredet og vedtaksfredete eiendommer etter kulturminneloven. Likeledes mener de at eiendommer som kommunen selv har regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven bør fritas. De oppfordrer også kommunene til å gi fritak for ikke fredete og regulerte eiendommer som åpenbart er av historisk verdi. Slike bygninger kan være identifisert av kommunen selv i egen kommunedelplan eller kulturminneplan. Nordre Land kommune har i dag kun en fredet eiendom etter kulturminneloven. I tillegg finnes det i Dokka sentrum ca 20 bygninger som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Disse er imidlertid ikke av en slik type at det kreves ekstraordinære vedlikeholdstiltak, utover det som ansees som normalt å kunne forvente av hjemmelshavere. Omsøkte eiendom er en av de eiendommene i Dokka sentrum som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Kommunestyret behandlet fritakssøknader for eiendomsskatt i sitt møte 26. juni. I sak 63/14 vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I Ksak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret tidligere har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Rådmannen vil derfor anbefale at søknaden innvilges utfra den praksis som kommunestyret la til grunn i møtet av 26. juni. Kommunestyret kan kun gi fritak for eiendomsskatt for ett og ett år. Rådmannen vil derfor, på vegne av de som av kommunestyret er gitt fritak for 2014, fremme tilsvarende sak for kommunestyret for kommende år. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak:

23 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. november Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

24 Reidun Kverum Tonvegen Dokka 24/ /2 //,3Q) EIENDOMSSKATT - BYGNINGER MED HISTORISK VERDI Jeg søker med dette om fritak av eiendomsskatt i året 2014 etter eiendomsskattelovens 7 som sier at bygninger med "historisk verde" kan få fritak av eiendomsskatt. Mitt hus ble bygd i 1910, og er ett av de eldste hus her i Dokka sentrum. Min eiendom har verdi for allmennheten. Jeg søker om dette innenfor eiendomsskatteåret 2014 som fremgår av lovens 10. Med vennlig hilsen Lt,t 1Å_v Reidun Kverum 1.

25 Lnr.: 21254/14 Arkivsaksnr.: 14/4001 Arkivnøkkel.: 232 &16 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FRITAK EIENDOMSSKATT 2015 Sammendrag: Kommunestyret skal hvert år vedta hvilke eiendommer som gis fritak for eiendomsskatt. Det innstilles på fritak på de samme eiendommer, som gitt fritak for 2014, med unntak av Bratlien Søre. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Oppland fylkeskommune av 27. juni 2014, om Frafall av fredningsforslag. Saksopplysninger: Fritak for eiendomsskatt er regulert i Eiendomsskattelovens 7. Denne paragrafen lyder: 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Jfr. Eiendomsskattelovens 10 kan kommunestyrets fritaksvedtak kun gjelde for ett og ett år. Dette betyr at vedtatte fritak gjelder for skatteåret Kommunestyret har i løpet av 2014 fattet fritaksvedtak for følgende eiendommer: Etter Eiendomsskattelovens 7 A:

26 K-sak 5/14: Kommunestyret vedtar jfr. Eiendomsskattelovens 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt for eiendomskatteåret 2014: 1. Røde Kors; Fjelloa, Fjellvåk, Hugulia 2. Idrettslag; tennisbanen v/ campingen, Snauhaug, Brovold, Gutukollen, Lundmoen, Åmot stadion, Baggerudmoen, Smeby anlegg 3. Leikarvoll 4. Skytterbanene i Torpa og Nordre Land 5. Norsk motorklubbs lokaler på Vinjarmoen 6. Riisby behandlingssenter 7. Dokka videregående skole 8. Lands museum, Grønvold Sag og Mølle 9. Samfunnshus; Klinkenberg, Åsheim, Dæhli, Nordsinni u-lag, Fjordheim, Fredheim, Lundmoen/Skogtun, Lysvold, Nordli, Dal, Valatun, Solheim/delvis (taksere bhg.), Gry, Granvang, Solvang, og gamle Åsli skole 10. Dokka bedehus, Nordsinni menighetshus, Vest-Torpa bedehus, Helselagets hus, Handicaphytta på Lenningen 11. For de eiendommer som nevnt i punkt 9 og 10, som har boenhet til utleie, vil fritaket etter ESK 7 kun gjelde samfunnshusdelen. K-sak 21/14: Det innvilges fritak fra eiendomsskatt for søker Stiftelsen Torpa Aldersboliger, samt for de tilsvarende stiftelser; Stiftelsen Aldersboliger, Stiftelsen Klubb 83 og Quales stiftelse. K-sak 53/14: Kommunestyret vedtar å innvilge søknad om fritak for eiendomsskatt for Torpa Fjellstyrets eiendommer 148/1/festenumrene: 32, 113, 115, 123, 124, 186 og 188. Etter eiendomsskattelovens 7B: K-sak 60/14: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritas fra eiendomsskatt: Bygningsnummer Jordstampehuset på eiendommen 56/7-Tomter Gnr/bnr 58/70 Skogen K-sak 64/14: Kommunestyret vedtar å innvilge fritak for eiendomsskatt for 80/1 og 5 Bratlien Søre for eiendomsskatteåret K-sak 65/14: Kommunestyret vedtar å innvilge fritak for eiendomsskatt for 121/8 (Vidar-gården) pga at bygningen i reguleringsplanen for Dokka er markert som bevaringsverdig. K-sak 71/14:

27 Søknad om fritak for eiendomsskatt for 25/2 Øvre Stuve innvilges. K-sak 85/14: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi gnr/bnr 121/11 og 121/821 (Storgata 34 og 36) fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret K-sak des.14 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 (Tonvegen 1)fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret Vurdering: Kommunestyret kan kun gi fritak for ett år. Dette betyr at det hvert år må fremmes en samlende sak om de eiendommer kommunestyret ønsker å gi fritak. Rådmannen er av den oppfatning at de fritak som er innvilget for 2014, med ett unntak, også vil være aktuelle for fritak for Unntaket gjelder gnr./bnr. 80/1 og 5 Bratlien Søre. Denne eiendommen var foreslått fredet av Fylkeskonservatoren i Oppland fylkeskommune i brev av Imidlertid har Fylkeskonservatoren frafalt fredningsforslaget i et vedtak av 27. juni 2014, med begrunnelse i grunnlag i føringene i Stortingsmelding 35 ( ) og eiers tydelige signaler om at fredning ikke er ønskelig. Et slikt frafall av fredningsforslaget, mener rådmannen vil innebære at eiendommen ikke lenger faller inn under kommunestyrets praksis for innvilgelse av fritak for eiendomsskatt, jfr fritakssøknader fra SEFRAK-registrerte bygninger. For SEFRAK-registrerte bygninger har kommunestyret, gjennom flere behandlinger av søknader vedrørende slike eiendommer, vedtatt at SEFRAK-registrering i seg selv ikke ansees tilstrekkelig for å gi fritak fra eiendomsskatt i Nordre Land. Kommunestyret har i sine behandlinger av fritakssøknader gjennom 2014, også etablert en praksis for hvilke eiendommer som er gitt fritak, utover SEFRAK-registrerte bygg. I sak 63/14vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I K-sak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Løpende innkomne søknader om fritak for eiendomsskatt vil bli fremlagt for kommunestyret. Administrasjonens innstilling:

28 Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt for skatteåret 2015: Etter Eigedomsskattelova 7A fritas: 1. Røde Kors; Fjelloa, Fjellvåk, Hugulia 2. Idrettslag; tennisbanen v/ campingen, Snauhaug, Brovold, Gutukollen, Lundmoen, Åmot stadion, Baggerudmoen, Smeby anlegg 3. Leikarvoll 4. Skytterbanene i Torpa og Nordre Land 5. Norsk motorklubbs lokaler på Vinjarmoen 6. Riisby behandlingssenter 7. Dokka videregående skole 8. Lands museum, Grønvold Sag og Mølle 9. Samfunnshus; Klinkenberg, Åsheim, Dæhli, Nordsinni u-lag, Fjordheim, Fredheim, Lundmoen/Skogtun, Lysvold, Nordli, Dal, Valatun, Solheim/delvis (taksere bhg.), Gry, Granvang, Solvang, og gamle Åsli skole 10. Dokka bedehus, Nordsinni menighetshus, Vest-Torpa bedehus, Helselagets hus, Handicaphytta på Lenningen 11. Eiendommen til Stiftelsen Torpa Aldersboliger, Stiftelsen Aldersboliger, Stiftelsen Klubb 83 og Quales stiftelse. 12. Torpa fjellstyrets eiendommer 148/1/festenr. 32, 113, 115, 123, 124, 186 og For de eiendommer som nevnt i punkt 9 og 10, som har boenhet til utleie, vil fritaket etter EKSL 7 kun gjelde samfunnsdelen. Etter Eigedomsskattelova 7 B fritas: 1. Bygningsnummer Jordstampehuset på eiendommen Gnr/bnr 56/7-Tomter 2. Gnr/bnr 58/70 Skogen 3. Gnr/bnr 121/8 (Vidar-gården) 4. Gnr/bnr 25/2 Øvre Stuve 5. Gnr/bnr 121/11 og 121/821 (Storgata 34 og 36) 6. Gnr./bnr 121/43 (Tonvegen 1) Eventuelle fritak av andre eiendomsskatteobjekter behandler kommunestyret etter mottatte søknader. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

29 Lnr.: 20925/14 Arkivsaksnr.: 14/3923 Arkivnøkkel.: 611 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Foreningen Gry krets v/adv Kalsnes GRY KRETSHUS LEGGES UT FOR SALG - KOMMUNENS SAMTYKKE Sammendrag: Foreningen Gry krets har henvendt seg til kommunen for godkjenning vedrørende salg av Gry. Dette grunnet en tinglyst urådighet i 1957 om at kommunestyret skal godkjenne et framtidig salg. Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune godkjenner salg av Gry, gnr. 116, bnr. 8. Vedlegg: Brev vedrørende samtykke til å selge eiendommen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prospekt Saksopplysninger: Foreningen Gry krets ble hjemmelshaver til eiendommen gnr. 116, bnr. 8 i Den var da fradelt kommunens eiendom med bnr. 2 og den nye eiendommen ble på snaue 16 da. Eiendommen ble overskjøtet vederlagsfritt til den nye eieren. Grunnet manglende bruk av eiendommen ønsker foreningen å selge og taksten er satt til kr ,-. Rådmannen er ikke kjent med hva huset ble brukt til før kommunen startet sitt leieforhold vedrørende barnehagedrift. Dette pågikk over mange år, men som en følge av krav som stilles til denne type drift fant kommunen det mest hensiktsmessig å avslutte barnehagedriften på Gry og sa opp avtalen. Gry krets har etter det kommet til at de vil selge eiendommen og har i den forbindelse tatt kontakt med kommunen for å framskaffe nødvendig godkjenning til dette. Ved overdragelsen i 1957 ble det tinglyst en urådighet med følgende tekst; Ingen del av eiendommen kan selges uten kommunestyrets godkjenning. Utover nevnte tekst er det ikke kjent hva som ble lagt til grunn for dette kravet. Det som imidlertid er kjent er at høsten 2013 ble alle innbyggerne på Østsinni invitert til Gry for en drøfting av framtidig bruk og drift av eiendommen. Vedtaket derfra ble at eiendommen skulle legges ut for salg og pengene fra salget skulle gå til Østsinniåsen Ungdomslag for bl.a. å rehabilitere Åsheim forsamlingslokale. Det første prosjektet der er å få på plass et HCtoalett på plan 1.

30 På Gry går vegene ned til Vølstad kirke. I tillegg har Gry og Vølstad felles brønn og vannpumpe. Dette er tinglyst i 1957 som en servitutt på eiendommen og må videreføres med ny eier. Vurdering: Det er grunn til å tro at kravet om godkjenning av framtidig salg har sitt utspring i at kommunen på den måten kunne sikre seg muligheten for et gjenkjøp om interessen var til stede, men da det ikke har lykkes kommunen å finne saksdokumentene fra 1957 er det vanskelig å dokumentere datidens tanker og meninger om dette. Tanken med å gi bort alle de gamle skolelokalene til grendene var vel i sin tid ment for at kretsene skulle ha lokaler hvor de kunne samles og ha sine fellesarrangement. Samhold var nok sett på som viktig, da som nå. Så viser det seg at etter snart 60 år så har de fleste blitt mer mobile og behovet for denne type lokal i nærområdet ikke er like stort lenger. På Østsinni har de i tillegg Åsheim som kanskje er mer egnet med tanke på inndeling av rom etc. Er ikke bygget i bruk, så som i dette tilfellet, blir det kostbart å ha det stående og det er forståelig at et salg ønskes vurdert. Rådmannen støtter foreningens vedtak om at midlene fra salget benyttes til renovering av Åsheim sånn at det lokalet blir bedre tilrettelagt samt at det kan bli midler til framtidig drift. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner salg av Gry gnr. 116, bnr. 8 ved ordførers signering på skjema datert Tinglyst vegrett og vannrett til Vølstad kirke må videreføres i forbindelse med overskjøting. 3. Kommunen besørger omgående sletting av obligasjon fra 1987 pålydende kr ,- da det ikke er utstående krav sikret med pant i overnevnte eiendom. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Astrid Kringli Hagen

31

32 Lnr.: 21217/14 Arkivsaksnr.: 14/3980 Arkivnøkkel.: F30 Saksbehandler: LAG Utskrift til: BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Sammendrag: Nordre Land kommune har i «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » vedtatt å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Det er kommet en ny anmodning fra IMDI om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for Dette fordi det er mange på mottak som har fått innvilget opphold, men ikke fått tildelt bostedskommune. I 2014 har det blitt bosatt totalt 34 inklusive familiegjenforente. Dette er et stort antall og er i største laget for vår kommune. For 2015 anbefaler derfor Rådmannen å oppretteholde vedtaket fra den kommunale veilederen om bosetting av 15 flyktninger, inkludert tre enslige mindreårige. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi om bosetting av flyktninger i 2014 og Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): IMDi Rundskriv 1/11 Integreringstilskudd 2011 ( Saksopplysninger: Kommunestyret besluttet høsten 2011 å bosette 15 flyktninger pr. år inkludert 3 enslige mindreårige i perioden Etter anmodning fra IMDi ble det gjort et vedtak om å bosette 20 flyktninger, inklusive 4 enslige mindreårige, i IMDi anmoder Nordre Land kommune i brev av , om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for Bakgrunnen for anmodningen er at det i dag er om lag 5000 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. Økt bosetting er nødvendig for å hindre at antallet personer som venter i asylmottak øker ytterligere. Det er av betydning at det fattes presise vedtak, slik at man unngår formuleringer som skaper uklarhet. Vedtakene er bindende. For 2014 ble det gjort et vedtak om å følge anmodningen til IMDi og bosette 20 personer. I tillegg kom familiegjenforeninger. Dette har for 2014 betydd at det har blitt bosatt 34 flyktninger i Nordre Land. Ved godt arbeid har vi klart å finne egnede boliger, både kommunale og private, men det ses at det høye antallet vi har mottatt i 2014 fører til stort press på boligmarkedet.

33 Det høye antallet mottatte flyktninger i vår kommune fører også til økte utfordringer for andre enheter enn læringssenteret. Enheter/avdelinger som, skole, barnehage, NAV og barnevern får også økt arbeidsmengde når antallet mottatte flyktninger blir såpass høyt som det har vært i år. Boligtilgang Det er tidvis stort press på tilgang på kommunale boliger. Læringssenteret har i løpet av de siste årene arbeidet målrettet og kontinuerlig for å få bosetting i utleieboliger på det private boligmarkedet på Dokka. Til nå har boligtilgangen ikke vært begrensende i forhold til å oppnå de måltall for bosettingen som kommunestyret har fastsatt. Antallet bosettinger for 2014 ser ut til å ha ført til større press og mer arbeid for å finne egnede boliger. Boligtilgangen, eller en mangel på denne kan på sikt gi utfordringer med tanke på å bosette det antallet flyktninger vi har vedtak om. IMDi viser imidlertid fleksibilitet i forhold til bosetting av flyktningfamilier og/eller enslige i kommunene ut fra hvilke boliger som er tilgjengelige til enhver tid. Når det er familier med barn som bosettes er vi avhengige av boliger nær sentrum. Enslige kan bosettes utenfor sentrum, men i områder der bussrutene også går på sommeren og i skoleferier. Økonomi Voksne flyktninger år har rett og plikt til introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Kommunen mottar statlig integreringstilskudd over 5 år som bidrag for å ivareta heldags- og helårlig introduksjonsprogram, der norskopplæring er en vesentlig del. Jfr. Introduksjonsloven 2 og 17. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til bl.a. flyktningtjeneste, bosettingskostnader, tolketjeneste, helsetjeneste, sosialtjeneste, barnehagetjeneste og introduksjonsstønad til voksne flyktninger som er i introduksjonsprogram. Introduksjonsstønaden er skattbar og tilsvarer 2G i folketrygden (kr 14728,- pr. mnd. i 2014). Enslige mindreårige flyktninger (EM) har vedtak om hjelpetiltak i barnevernet fram til fylte 18 år og kan ha vedtak om ettervern fram til fylte 20 år, i spesielle tilfeller til 23 år. Barnevernet kan søke BUFetat om refusjon for utgifter til livsopphold, husleie i bolig som kommunen leier, bemanning i bofellesskap, leksehjelp og fritidstiltak. Kommunens egenandel, kr ,- pr. mnd. pr. EM, må trekkes fra før søknad sendes. Det særskilte integreringstilskuddet for enslige mindreårige, kr ,- pr. år, er ikke tilstrekkelig til å dekke kommunens egenandel. Dette særskilte tilskuddet utbetales til og med det året den enkelte EM fyller 20 år. Etter fylte 20 år må egenandel for evt. ettervern dekkes av barnevernet. For å kvalifisere EM til videregående opplæring er det nødvendig å opprettholde et tilrettelagt grunnskoletilbud. Dette må finansieres gjennom integreringstilskuddet til denne gruppen.

34 Vurdering: Tilstrømningen av flyktninger og sammensetning av asylsøkere påvirkes av situasjonen rundt omkring i verden, og av innvandringspolitikken som til enhver tid føres. Som før nevnt er det pr. i dag om lag 5000 flyktninger i asylmottak som venter på å få komme til en kommune. Ca 800 av disse er barn i familier. Andre igjen har familie i hjemlandet og venter eller søker om familiegjenforening. Familier som er innvilget opphold, har ofte barn og/eller voksne med behov for særskilte og vedvarende hjelpetiltak. Bosetting av enslige voksne er økonomisk mer krevende enn å bosette familier, mens bosetting av familier kan være mer ressurskrevende i forhold til arbeidskapasitet. Bosetting av flyktninger har hittil hatt positiv innvirkning på kommunen i forhold til innbyggertall. For å kunne sikre jevn drift og oppfølging av de flyktninger som er bosatt er det viktig at det sikres en jevn bosetting. Ved å ha en bosetting på samme nivå fra år til år sikres et jevnt nivå på statlige overføringer, noe som gjør det mulig å oppfylle kommunens forpliktelse til å tilby introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Det ivaretar også forutsigbarhet og kontinuitet i integreringsarbeidet både internt i flyktningtjenesten og i forhold til andre kommunale enheter og det lokale næringslivet. «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » skal revideres i løpet av I arbeidet med revideringen blir det viktig å få fram andre enheters/avdelingers utfordringer og merutgifter som til nå er erfart i arbeidet med flyktninger. Jevn bosetting forutsetter tilgang på egnede boliger, og økonomisk balanse i flyktningarbeidet forutsetter at flyktningene blir boende i kommunen etter fullført introduksjonsprogram. Mulighet for arbeid er avgjørende for å oppnå dette. Et bredt tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å nå målsettingen om å integrere og kvalifisere bosatte flyktninger til arbeids- og samfunnsliv. Gode kommunale plandokument sikrer kvalitet og gir rammer for arbeidet. Ut fra erfaringene med mottak av 20 flyktninger i 2014 med familiegjenforeninger i tillegg (totalt 34), de økte utfordringer dette har ført til med tanke på boligsituasjon og økte utfordringer i flere enheter/avdelinger, anbefales det ikke å følge anmodningen om å øke antallet bosatte flyktninger i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å opprettholde vedtaket fra «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » om å bosette 15 flyktninger i år 2015, inkludert 3 enslige mindreårige år. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger.

35 NORDRE LAND KOMMUNE, den 1.desember Jarle Snekkestad Rådmann Laila Gladbakke

36 og ii1 fl fj fold:airel t&4 i 1:11j nr. 04,9b. i4 Nordre Land kommune yy... Postboks DOKKA Vær vennlig Rådmann Ordfører nir Ar/SJk.r_,nr.U;,De:k og distribuer brevet.iir til:»i rio 1(7; t:i;3 (il :5/(J DERES REFVÅR REFDATO bdiikkoh10: APE Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Vi viser til tidligere kontakt med Nordre Land kommune om bosetting av flyktninger. IMDi Indre Øst takker for Nordre Land kommunes vedtak om bosetting av flyktninger perioden Kommunens vedtak er i tråd med IMDis anmodning. På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både og 2015, vil vi be Nordre Land kommune om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for 2014 og Henvendelsen Forutsatt er basert på samarbeidsavtalen at det bosettes flyktninger mellom staten og KS. i 2014 og 2015, v11bosettingsbehovet 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. kommunen I 2016 og 2017: minst 15 nyankomne barn og unge. minst 15 nyankomne barn og unge. Dette gir følgende plantall flyktninger I 2016, hvorav 4 av disse er enslige flyktninger I 2017, hvorav 4 av disse er enslige I for Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger og Nordre Land kommune er et godt eksempel på det. Fra 2012 tll I dag øker kommunenes vedtak fra under 6000 til 7600 plasser per år. BosettIngen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn før. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Nasjonalt utvalg for bosetting bosettingsplasser samarbeidsavtalen har satt som mål at kommunene skal tilby I 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet iib

37 22. april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter at alle vedtak er bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting I årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Anastasia Pettersen, ape(cimdi.no, tlf i IMDi Indre Øst hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. IMDi er også på tilbudssiden når det gjelder å delta på møter med ledelsen i kommunen, eventuelt sammen med andre statlige etater. IMDi vil blant annet samarbelde med fylkesmannen om oppfølgingen av dette brevet. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Indre øst og på e-post til post(airndi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran(wks,no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeld med KS. Vi viser til vedlagt brev fra KS. Med hilsen for Integrerings- It1DJ Indre Øst og mangfoldsdirektoratet Farahnaz Bahrarhl r regiondirektør Anastasia senlorrådgiver Pettersen Kopi: Fylkesmannen I Oppland, KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsglverorganisasjon vedlegg 2

38 Lnr.: 21253/14 Arkivsaksnr.: 14/4000 Arkivnøkkel.: X20 Saksbehandler: JON Utskrift til: RISIKO- OG SRÅBARHETSANALYSE 2014 Sammendrag: Nordre Land kommunes overordnede ROS-analyse har en 4 årig syklus, men del 3, Tiltak og Oppfølgingsplan skal rulleres årlig. ROS-analysen er det førende dokument for Beredskapsarbeidet i kommunen. Vedlagt følger status på gjennomførte tiltak i 2014 samt forslag til rullert oppfølgingsplan. Rådmannen foreslår at dette vedtas og at bevilgningen til enkelte tiltak som ikke kommer til utføring i 2014 overføres Vedlegg: Revidert Del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, av overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune 2012 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 60/12 overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune. ROS-analysen har en 4-årig syklus med en del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, som skal rulleres årlig. De fleste av oppfølgingspunktene som kommunestyret prioriterte oppfølging av i 2013 og 2014 i ROS-analysen fra 2012 er gjennomført. To oppfølgingspunkter med bevilgning i budsjett 2014 er imidlertid fortsatt under arbeid/utredning, og vil ikke komme til utføring før Det gjelder tiltaksplanens punkt 2 (Nødstrøm) og punkt 7 (Klausulering Dokka vannverk), jfr. vedlegget. Vurdering: Rådmannen viser til statusoversikten mht. gjennomføring slik de kommer til uttrykk i vedlagte oppstilling. Innføring av nødstrøm/aggregat i Rådhuset og på Landmo er under arbeid og blir ikke ferdigstilt før i Som nytt tiltak med behov for innvestering er det lagt inn behov for nødstrøm/aggregat på Korsvold. Dette er ivaretatt i forslag til budsjett 2015.

39 Midler til klausulering av Dokka vannverk er overført til Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Revidert Del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, i overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune tas til orientering og prioritering for 2014, jfr. vedlegg, vedtas. 2. Bevilgninger til oppfølging av ROS-analysen slik de framkommer i budsjett 2014, men som ikke har kommet til utføring, overføres bevilgningsmessig til budsjett 2015 med samme finansiering som i 2014 og gjøres til del av rebudsjetteringsvedtaket for investeringer i NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann Jon Nybakke

40 Del 3 Tiltak og oppfølging i Overordnet ROS analyse for Nordre Land kommune Nr. Tiltaksbeskrivelse Kostnad Ansvarlig Frist Status Utført SMS varslingssystem Utført 2013 SMS varsling kan brukes i Innkjøp ,- Brukes daglig av feiere Rådmannen 2012 mange sammenhenger, både i Årlig ca ,- kriser og daglig drift 1 2 Nødstrøm for bygg Det er kun helt nødvendige funksjoner som skal driftes. Før bygg kan tilkobles aggregat må strøminntak tilpasses. Det må også vurderes om aggregat skal være stasjonært eller flyttbart. Prioritert liste over bygg Landmo sykehjem Korsvold omsorgssenter Rådhuset For rådhuset gjelder det drifting datarom for å kunne Drifte vitale dataprogrammer i forhold til hese og omsorg. Tilpassing er avhengig av byggets beskaffenhet. Aggregater er avhengig av størrelse og type. Rådmannen Utredes innen Sept 2012 Bevilgning, ,-, for Landmo og Rådhuset er gitt for Disse er under utredning men investering kommer ikke før Bevilgning må overføres til 2015 Behovet for nødstrøm Korsvold bør utredes nærmere for evt. installasjon 2015 Landmo og rådhuset er under arbeid. I budsjettforslag for 2015 ligger det inne bevilgning til nødstrøm Korsvold 3 Rutiner Hjemmetjenesten i forhold til strømbrudd hos hjemmeboede pasienter. Liste I driften Rådmannen (Omsorg og rehabilitering) Sept Fortløpende. Mulighet for å registrere i Gerica er tatt opp med Fortløpende

41 over personer med særskilte behov i forhold til strøm. Se på mulighet for å registrere dette i Gerica Radonmålinger i alle kommunalebygg evt. tiltak i etterkant er ikke priset. Utvidet overvåkning i perioder med fare for flom/isgang/kjøving etc. Kartlegging av områder med skred og flomfare Klausulering av grunnvannsinntak Dokka vannverk Utarbeide varslingsrutiner i forbindelse med dambrudd Dokksfløy Rutiner for å sikre god nok kartlegging av flom- og skredfare i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling Nødstrøm Torpa vannverk Behov ca 17 Kwh Behøver ikke kjøres konstant slik at et flyttbart aggregat kan ,- I driften I driften ,- I drift Avklaringsmøte med Eisiva /Oppland energi I driften Traktoragregat ca ,- Rådmannen (Teknisk drift og eiendom) Rådmannen (Teknisk drift og eiendom) Rådmannen (Plan og næring) Rådmannen (Teknisk drift og eiendom) NLK/Eidsiva Rådmannen (Plan og næring) Rådmannen (Teknisk drift og eiendom) Mai 2013 Fortløpende Fortløpende programvareleverandør. Alle kommunale bygg og utleieboliger der det ikke var gjort målinger før ble det utført målinger i løpet av vinteren. Noen bygg med målinger over grenseverdiene skal kontrollmåles. Fortløpende Er også med som tema under rullering av kommuneplanens arealdel. Noen kontrollmålinger gjenstår Fortløpende Fortløpende 2013 Bevilgning overført 2015 Ikke utørt Må utføres 2015 Vår 2014 Fortløpende Nytt vannverk vinter/vår Eget aggregat er med i denne utbyggingen Fortløpende Utgår

42 brukes Driftskontroll anlegg vannverk Har pr i dag reservestrøm for ca 2 timer Etter det må anleggene ettersees/ driftes manuelt Reservevannkilde Dokka vannverk Utarbeide beredskapsplan for IKT Vurderes 2014 Ligger inne som tiltak i hovedplan for vann og ,- avløp Denne er ikke vedtatt. I driften Personellressurser 2014 Portabelt aggregat tilkobles ved behov. Under arbeid. Flere tiltak er gjennomført Aggregat tilgjengelig Vurdering av UPS/reservestrøm tilknyttet flere datarom. Redundans på fiberlinjer ut/inn av kommunen for kommunens drift. Opplæring i brannvernrutiner i kommunale bygg. Gjennomføre minimum det antall brannøvelser som er kravet for det enkelte bygg. I drift Utredes 2014 I drift Fortløpende Reservestrøm er installert ved flere lokasjoner. Behov vurderes fortløpende. Leverandør utreder alternativer. Vurderes fortløpende Redundans på fiberforbindelse er lovet fra leverandør innen Fortløpende 17 Informasjon om og oppfordring til måling av radon i private Fortløpende Fortløpende

43 bolighus. 18 Penetrasjonstest av kommunenes IKT-nettverk I drift ,- Startet forberedende prosesser Avklaring mot Statens vegvesen om prosedyrer i forbindelse med stenging av veger som følge av ras, flom, vindfelling osv. Brannhydranter plassert på strategiske steder i Dokka sentrum for å sikre god og rask tilgang på slukkevann. I drift Avklaringsmøte med Staten Vegvesen Vurderes. Statens vegvesen har gitt oss kontaktinformasjon for faste kontaktpunkter. Ligger inne i budsjettforslag for 2015

44 Lnr.: 20801/14 Arkivsaksnr.: 14/3905 Arkivnøkkel.: 143 C2 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Søkerne Oppland Fylkeskommune Økonomiavdelingen Administrasjonen for oppfølging PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV NÆRMILJLØANLEGG OG IDRETTSANLEGG 2015 Sammendrag: Det prioriterte handlingsprogrammet for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet er en del av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, og rulleres årlig i forbindelse med kommunens prioritering av kommende års spillemiddelsøknader. Det prioriterte handlingsprogrammet gir en samlet oversikt over alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, inkl. rehabiliteringsprosjekter, som er under planlegging og/eller bygging i kommunen, og finansieringen av disse. Rådmannen foreslår at det prioriteres i alt fire søknader om spillemidler fra Nordre Land i To av disse er søknader om tilskudd til anlegg som bygges av frivillige lag. Rådmannen foreslår i tillegg at det søkes om spillemidler til to kommunale nærmiljøanlegg i tilknytning til skoleområdene i Torpa. Begge disse er finansiert. Rådmannen foreslår også at kr ,- fordeles som kommunalt tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Vedlegg: 1. Forslag til prioritert handlingsprogram for perioden Prioritering av spillemiddelsøknader fra Nordre Land uttale fra Nordre Land Idrettsråd 3. Kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg 2015 uttale fra Nordre Land Idrettsråd. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4 søknader om spillemidler. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt av kommunestyret

45 Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble revidert i Kommunedelplanen inneholder bl.a. prioritert handlingsprogram med oversikt over planlagte anlegg, anlegg som er under bygging og anlegg som har utestående tilskudd (statlige spillemidler og kommunale tilskudd). Uavhengig av revideringen av planen, må det prioriterte handlingsprogrammet rulleres årlig, slik at dette er oppdatert og i samsvar med spillemiddelsøknadene for kommende år. I de tilfellene der kommunen bidrar med tilskudd, er det avgjørende for godkjenningen av finansieringsplanen at det kommunale tilskuddet vedtas, selv om dette utbetales først om flere år. Et vedtatt prioritert handlingsprogram i samsvar med spillemiddelsøknadene er m.a.o. en absolutt nødvendighet for at søknadene fra Nordre Land godkjennes av Fylkeskommunen. I det prioriterte handlingsprogrammet skal de aktuelle spillemiddelsøknadene prioriteres innenfor kategoriene A. Ordinære anlegg og B. Nærmiljøanlegg. Gjennom kommunestyrets vedtak av prioritert handlingsprogram garanterer kommunen for kommunens del av finansieringsplanen til anlegg som bygges med kommunal støtte. Indirekte garanterer også kommunen for driften av lagseide anlegg, da en kan risikere at utbetalte spillemidler må tilbakebetales dersom anlegg legges ned eller driftes på en utilfredsstillende måte. Søknadsfristen inn til kommunen er 15. november. Kommunen har frist til 15. januar med å sende søknadene videre til Fylkeskommunen. Som en følge av dette må nødvendigvis saken legges fram for kommunestyret i desember. Det kommunale tilskuddet til bygging av idrettsanlegg (herunder nærmiljøanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg) for 2015 utgjør kr ,-. Dette er kr ,- lavere enn vedtatt i rulleringen 2013, men i tråd med budsjettforslaget for (Rådmannen forutsetter at summen bekreftes gjennom behandlingen av budsjettet for 2015). Aktuelle spillemiddelsøknader 2014: Ordinære anlegg. 1. Fornyet søknad fra Nordre Land IL om spillemidler til redskapslager på Brovold. Lokal kategori III, noe som betyr at anlegget realiseres uten kommunalt tilskudd. Anlegg nr. 2 til 10 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i De to uprioriterte anleggene; Kunstgress (fotball) og Aktivitetsanlegg HC på Brovold har fått spillemidler og står kun inne i prioritert handlingsprogram fordi de har allerede vedtatte kommunale tilskudd til gode. Nærmiljøanlegg. 1. Gjentatt søknad fra Nordre Land IL om ekstratilskudd til vanningsanlegget på Åvella. Anlegget har tidligere fått både spillemidler og kommunalt tilskudd, og søker nå om ekstratilskudd. Ekstra kommunalt tilskudd på kr ,- ble innvilget av formannskapet i sak 89/13, og utbetalt i 2014.

46 2. Ny søknad fra Nordre Land kommune om spillemidler til flerbruksanlegg i tilknytning til Torpa Barne- og Ungdomsskole. Kommunalt anlegg i lokal kategori I, der kommunen dekker 50% av utgiftene. 3. Ny søknad fra Nordre Land kommune om spillemidler til rehabilitering av grusbanen i tilknytning til Torpa Barne- og Ungdomsskole. Kommunalt anlegg i lokal kategori I, der kommunen dekker 50% av utgiftene. Anlegg nr. 4 8 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i Søknad 2 og 3 gjelder uteområdet rundt skolen i Torpa. Anlegget ble prioritert også i 2013 og 2014, men er nå delt i to søknader da deler av anlegget er nytt, mens grusbanen er rehabilitert. Kommunestyret bevilget kr ,- til formålet i sak 88/12. Restbeløpet av kommunens egenandel til de to anleggene, kr ,- dekkes via bevilgningen til TDEs prosjekt nr , Utomhus skoleområde i Torpa. Anleggene ble rehabilitert/bygget sommeren Skytebane 100 m og 200m i Torpa stod i prioritert handlingsprogram for årene 2012, 2013 og 2014 oppført med 1/3 i kommunal tilskudd med utbetaling i 2014 og Dette var feil, anlegget har hele tiden vært plassert i lokal kategori II, noe som utløser et kommunalt tilskudd på 20%. De to skyteanleggene fikk sine kommunale tilskudd utbetalt i 2014 og er derfor tatt ut av handlingsprogrammet. Dette er gjort i full forståelse med Torpa Skytterlag. Styret i Nordre Land idrettsråd behandler forslaget til prioritert handlingsprogram, herunder forslaget til fordeling av kommunalt tilskudd 2015, på sitt møte den 8. desember Resultatet av behandlingen forelå derfor ikke da saken ble skrevet, og legges fram på møtet i hovedutvalg for levekår. Vurdering: Som vist i forslaget til prioritert handlingsprogram for anleggsutbygging (vedlegg nr. 1), foreslår rådmannen at det prioriteres totalt 4 spillemiddelsøknader fra Nordre Land i Av disse er 1 i kategorien ordinære anlegg og 3 i kategorien nærmiljøanlegg. Rådmannen foreslår at det kommunale tilskuddet til bygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg for 2015 fordeles med kr ,- til kunstgressbanen på Brovold og kr ,- til aktivitetsanlegget på Brovold. De foreslåtte endringene i det prioriterte handlingsprogrammet fører ikke til økte utgifter i form av tilskudd til lag og foreninger sett i forhold til vedtaket fra Kostnadsoverslaget for idrettshallen i Torpa er oppjustert i tråd med det gjennomførte forprosjektet. Administrasjonens innstilling:

47 Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Nordre Land vedtar Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land kommune i perioden , som vist i vedlegg nr Kommunestyret prioriterer spillemiddelsøknadene fra Nordre Land for 2015 på følgende måte: A. Ordinære anlegg. 1. Redskapslager, Brovold (Nordre Land IL) B. Nærmiljøanlegg. 1. Vanningsanlegg, Åvella (Nordre Land IL) 2. Flerbruksanlegg, Torpa barne- og ungdomsskole (Nordre Land kommune) 3. Grusbane flerbruk (rehabilitering), Torpa barne- og ungdomsskole (Nordre Land kommune) 3. Kommunestyret fordeler det kommunale tilskuddet til bygging av lagseide nærmiljøanlegg og idrettsanlegg for 2015 på følgende måte: Kunstgress (fotball), Brovold (Nordre Land IL) kr ,- Aktivitetsanlegg HC, Brovold (Nordre Land IL) kr ,- Totalt kr ,- NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug

48

49

50

51

52 Behandling i Formannskapet: Det ble kort orientert om oppfølgingen av kommunestyrets vedtak om eventuelt kjøp av Labben-lokalene/Storgata 36B. Formannskapet holdt fast ved tidligere vedtak, om å ikke leie lokalene. Det ble kort informert om at kommunen har anledning til å reforhandle avtalen med avløserlaget om landbruksvikarordningen før den 1. desember hvert år. Forslag fra Arbeiderpartiet: a) Områdeplanlegging av Dokka sentrum startes opp i 2015, fremfor 2015/2016. b) Oppstart av områdeplanlegging Elverom flyttes fra 2018 til 2015, med vedtak i c) Det bevilges årlig kr ,- til prosjektstilling i plan- og næring i tre år, for gjennomføring av nærmere angitte planprosjekter. Finansieres fra disposisjonsfond. d) Til styringskort: Læringssenteret: Det tas inn mål på resultater norskprøver. e) Tilleggsavsnitt i forutsetninger, : Ny beregning fra KLP på samlet pensjonskostnad er justert opp til 18,19 % av pensjonsgrunnlaget, mens kommunen har budsjettert med 17,0 %. KLPs beregning er et framskrevet tall basert på gjennomsnittet av alle kommunene i KLP. Hvis dette blir fasit, vil kommunens pensjonsutgifter øke med ca. 3,2 millioner kroner. Nordre Land ligger historisk noe lavere i pensjonsutgifter, og det kan være realistisk å budsjettere med 17,0 %, men oppdaterte tall i mai 2015 vil gi ytterligere informasjon. Forslag fra Senterpartiet/Høyre/Bygdalista til endringer av økonomiplanen: 1. Næringsrådgiverstilling tas ut fra 2016 halv stilling ,- 2. Lokverkstedet tas ut av investeringsoversikten i 2016 og Forslag fra Senterpartiet/Høyre/Bygdalista til endringer av budsjett 2015: Reduksjon brøyting skiløyper (til kr ,-) ,- Slå sammen barnehagekoordinator og skolerådgiverstillingen ,- 20 % opplæringskontoret ,- 30 % regnskap/økonomi ,- Logoped, fra august ,- SUM ,- Eiendomsskattepromillen reduseres til ,- Ny utfordring ,- Reduksjon i overført til investering ,-

53 SUM 0,- Avstemning: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar Handlings- og økonomiplan m/budsjett 2015 m/vedlegg med følgende endringer: a. Aps forslag pkt. b «Oppstart av områdeplanlegging Elverom» enstemmig vedtatt b. Aps forslag pkt. a «Områdeplanlegging av Dokka sentrum» enstemmig vedtatt c. Aps forslag pkt. c «prosjektstilling i plan- og næring» vedtatt med fire mot to stemmer d. Aps forslag pkt. e nytt avsnitt i forutsetningene pkt enstemmig vedtatt e. Aps forslag pkt. d «styringskort Læringssenteret» enstemmig vedtatt f. Senterpartiet/Høyre/Bygdelistas forslag vedr. næringsrådgiver falt med to mot fire stemmer. 2. Senterpartiet/Høyre/Bygdelistas forslag til endringer i Budsjett 2015 falt med to mot fire stemmer. 3. Innstillingens pkt. 2 enstemmig vedtatt. 4. Innstillingens pkt. 3 vedtatt med fire mot to stemmer avgitt for SP/Høyre/BL forslag «Investeringsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med investeringsprogram i vedlagt Handlings- og økonomiplandokument med følgende endringer: Lokverkstedet tas ut fra investeringsprogrammet i 2016 og Det delegeres rådmannen å bestemme når låneopptaket gjennomføres, samt avtale rente- og avdragsbetingelser.» 5. Innstillingens pkt. 4 enstemmig vedtatt. 6. Innstillingens pkt. 5 enstemmig vedtatt. 7. Innstillingens pkt. 6 enstemmig vedtatt. 8. Innstillingens pkt. 7 enstemmig vedtatt. 9. Innstillingens pkt. 8 vedtatt med fire mot to stemmer avgitt for en promillesats på 2 promille. 10. Innstillingens pkt. 9 enstemmig vedtatt. 11. Innstillingens pkt. 10 enstemmig vedtatt. 12. Innstillingens pkt. 11 enstemmig vedtatt. 13. Handlings- og økonomiplan og budsjett 2015 legges ut til offentlig ettersyn fram til Innstilling/Vedtak:

54 1.Nordre Land kommunestyre vedtar Handlings- og økonomiplan m/budsjett 2015 m/vedlegg med følgende endringer: a. Områdeplanlegging av Dokka sentrum startes opp i 2015, fremfor 2015/2016. b. Oppstart av områdeplanlegging Elverom flyttes fra 2018 til 2015, med vedtak i c. Det bevilges årlig kr ,- til prosjektstilling i plan- og næring i tre år, for gjennomføring av nærmere angitte planprosjekter. Finansieres fra disposisjonsfond. d. Til styringskort: Læringssenteret: Det tas inn mål på resultater norskprøver. e. Tilleggsavsnitt i forutsetninger, : Ny beregning fra KLP på samlet pensjonskostnad er justert opp til 18,19 % av pensjonsgrunnlaget, mens kommunen har budsjettert med 17,0 %. KLPs beregning er et framskrevet tall basert på gjennomsnittet av alle kommunene i KLP. Hvis dette blir fasit, vil kommunens pensjonsutgifter øke med ca. 3,2 millioner kroner. Nordre Land ligger historisk noe lavere i pensjonsutgifter, og det kan være realistisk å budsjettere med 17,0 %, men oppdaterte tall i mai 2015 vil gi ytterligere informasjon. 2. Rådmannen gis fullmakt til å kunne disponere resultatenhetenes netto driftsbudsjett på de ulike ansvar, arter og funksjoner, innenfor de enkelte resultatenheter i samsvar med vedtatt økonomireglement. 3. Investeringsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med investeringsprogram i vedlagt Handlings- og økonomiplandokument. Det delegeres rådmannen å bestemme når låneopptaket gjennomføres, samt avtale rente- og avdragsbetingelser. 4. Gebyrer og betalingssatser vedtas i samsvar med delen Gebyr og betalingssatser 2015 i vedlagt Handlings- og økonomiplan-dokument. 5. Ved beregning av forskuddstrekk for året, benyttes de av staten tillatte maksimalsatser. 6. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. esktl. 3 første ledd bokstav a. 7. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. 8. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar (boliger og fritidsboliger), samt for ubebygde tomter er for skatteåret ,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a og b. 9. Eiendomsskattevedtektene for Nordre Land kommune vedtatt i kommunestyresak 37/ , skal gjelde for eiendomsskatteåret 2015, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2015 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering, gjennomført med virkning fra Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Første termin er og andre termin er

55 12. Handlings- og økonomiplan og budsjett 2015 legges ut til offentlig ettersyn fram til

56 Lnr.: 20062/14 Arkivsaksnr.: 14/3730 Arkivnøkkel.: 145 Saksbehandler: HHO Utskrift til: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 TIL OFFENTLIGE ETTERSYN Sammendrag: Handlingsdelen er en mer konkret beskrivelse av hvordan mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp i fireårsperioden. Økonomiplanen gir et fireårig økonomisk bilde av kommunen, og år 1 i økonomiplanen er neste års budsjett. I budsjett 2015 har enhetene har fått kompensert alle kjente konsekvensjusteringer. Det er innarbeidet netto konsekvensjuteringer på kr 1,6 mill., der bortfallet av medfinansiering av spesialisthelsetjenesten utgjør en utgiftsreduksjon på kr 9 mill. og oppbemanningen av den nye sykehjemsavdelingen på Landmo er den største utgiftsøkningen. I tillegg har det vært rom for noen nye satsninger. Totalt er det innarbeidet nye tiltak for kr 5,4 mill., der satsning på skole og økt bemanning på langtidsavdelingene på sykehjemmet er de største. For å kunne legge frem et budsjett i balanse, ble det lagt opp til en generell reduksjon i administrasjonen- og enhetenes rammer på 1 %. Administrasjonen og noen enheter har hatt større reduksjoner, mens andre enheter er skjermet for kutt i budsjettet. I planen er det lagt opp til et omstillingsprosjekt, som innebærer en reduksjon på 10 stillinger i planperioden. Totalt ligger det innen en reduksjon på nesten kr 9 mill. i budsjettet for Vedlegg: Handlings- og økonomiplan med budsjett 2015 (inklusive formannskapets endringer Vedlegg 1: Styringskort (inklusive formannskapets endringer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Utviklingsrapport for Nordre Land skolen 2013 Saksopplysninger: Handlingsplan I følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/12, og har en langsiktig tidsramme fram til Samfunnsdelen inneholder en beskrivelse av overordnede strategier og satsninger, vedtatte mål og strategier knyttet til sju fokusområder, samt tre andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet. I handlingsplan er det særlig oppdatering av tiltak i forbindelse med Strategisk Nærings- og Utviklingsplan (SNU) som har vært viktig. Tiltak knyttet til

57 tiltaksområdene næringsvennlig kommune, kompetanse og rekruttering, handelssted, reiseliv og landbruk og utmark er innarbeidet i handlingskolonnen under mål og strategier hentet fra Kommuneplanen. I tillegg er tiltaksdelen i kommunedelplan for skole er innarbeidet i handlingsdelen for første gang. Viktige utviklingstrekk fra Utviklingsrapporten for Nordre Land skolen er tatt med i faktaboksen for fokusområdet barnehage og skole. Skolenes utviklingsområder er punktvis beskrevet i handlingskolonnen. Økonomiplan I økonomiplan er det en analyse av ståstedet, med utviklingen i sentrale størrelser. Denne analysen er gjort for å skape en felles forståelse for hvordan ståa er Nordre Land kommune i dag, før man kan begynne å planlegge for fremtiden. Analysen viser at Nordre Land kommune har utfordringer på knyttet til at antall innbyggere i Nordre Land har vært synkende siden Stabil befolkningsmengde og helst befolkningsvekst er helt vesentlig for kommunen. Både for å skape et attraktivt lokalsamfunn, men også for å sikre kommunens andel av kommunesektorens frie inntekter. Innbyggertilskuddet, som er et flatt tilskudd pr innbygger, og skatteinntekter/inntekter fra skatteutjevningen, blir redusert ved en reduksjon i antall innbyggere. Ståstedsanalysen viser at viktige økonomiske parametere som brutto driftsresultat, som forteller om det økonomiske resultatet av kommunens ordinære driftsvirksomhet, har vært negativ i flere år, med unntak at 2010 og Netto driftsresultat, som viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra, er langt fra fylkesmanns anbefalinger for en sunn kommuneøkonomi. En kommune som over tid har et lavere netto driftsresultat enn anbefalt, er vurdert å ikke ha en bærekraftig økonomi på lang sikt. Avslutningsvis sees det i analysen på disposisjonsfondets størrelse, som er viktig for kommunens soliditet og evne til å takle uforutsette hendelser. Fylkesmannens anbefaling er at disposisjonsfondet skal utgjøre 15 % av brutto driftsinntekter. Etter 2007 har disposisjonsfondet i Nordre Land blitt vesentlig svekket, og ligger nå på ca. 3 %. Etter ståstedsanalysen, er det i økonomiplanen lagt opp til en videreføring av målsetning knyttet til økonomi. Målene er: - Økonomisk mål nr. 1: Netto driftsresultat skal trappes opp, og ved utgangene av økonomiplanperioden skal det være minst 2,5 % av brutto driftsinntekter. Delmål 1: Budsjettert netto driftsresultat i 2015 skal være 1 %. Delmål 2: Budsjettert netto driftsresultat i 2016 skal være 1,5 %. Delmål 3: Budsjettert netto driftsresultat i 2017 skal være 2 %. Delmål 4: Budsjettert netto driftsresultat i 2018 skal være 2,5 %. - Økonomisk mål nr. 2: Nordre Land kommune skal ha en egenfinansiering av investeringer på minst 30 %. - Økonomisk mål nr. 3: Disposisjonsfondet skal trappes opp, og ved utgangene av økonomiplanperioden skal det være minst 7 % av brutto driftsinntekter. Delmål 1: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter skal være 4 % i Delmål 2: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter skal være 5 % i Delmål 3: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter skal være 6 % i Delmål 4: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter skal være 7 % i 2018.

58 De økonomiske konsekvensene av å nå målene, er forsøkt hensyntatt ved utarbeidelsen av økonomiplan Budsjett 2015: Budsjett 2015 er år 1 i økonomiplanperioden. Budsjettdokumentet er derfor en del av økonomiplanen, og forutsetningene som ligger til grunn for budsjett 2015 blir førende for hele planperioden. Forutsetninger: Budsjettet for 2015 bygger på budsjettet fra 2014, økt med antatt lønns- og prisstigning i Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med en antatt deflator for året. I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer. Ved framskriving av budsjettet for 2015 er det lagt til grunn en prisstigning i 2014 på 2,0 %. Ved framskrivning av lønnen ble det derfor lagt til grunn en lønnsøkning fra 2014-budsjettet på 3,3 %. For 2015 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3 %. I 2016 er det hovedoppgjør igjen, og lønnsøkningen er anslått til 4 %. I 2017 er det mellomoppgjør og det forventes en noe lavere lønnsvekst, anslått til 3,0 %. Den årlige lønnsøkningen påvirker både størrelsen på den sentrale lønnspotten og ved framskrivning av enhetenes rammer for påfølgende år. For 2015 bestemt fra statlig hold at pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse (gjelder for lærere) er 11,55 %. For øvrige kommunalt ansatte som er del av pensjonsordningen i Kommunal Lands Pensjonskasse KLP, er satsen beregnet til 17,0 %. Denne satsen ligger til grunn i hele økonomiplanperioden og er uendret fra 2014-budsjettet. KLP varsler et stort positivt premieavvik for 2015 på kr 12,5 mill. Dette skal da utgiftsføres i Premieavviket avsettes til disposisjonsfond for å finansiere utgiftsføringen i Kommunebidraget: Hovedansvar Tekst B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Bruk av disp.fond Fond Avsetning til disposisjonsfond Annet Ekstraord. Overført til invest Etablering av handlingsrom Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk Sum kommunebidrag For Nordre Land kommune er det beregnet skatteinntekter fra formues- og inntektsskatt samt naturressursskatten for 2015 på kr mill. Beregnede skatteinntekter videre i planperioden er beregnet ut fra en årlig vekst i formues- og inntektsskatten på 2,2 %. Nordre Land kommunes rammetilskudd for 2015 er fremkommet ved bruk av korrigert KSprognosemodell. Rammetilskuddet for 2015 er beregnet til kr mill. Rammetilskuddet videre utover i planperioden fra 2016 og utover, er beregnet med utgangspunkt i det beregnede tilskuddet i KS prognosemodell basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.

59 Sammenlignet med 2014 vil summen av skatter og rammetilskudd reduseres fra mill. i 2014 til mill. i Nedgangen skyldes færre innbyggere, redusert tilskudd som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift og samhandlingsreformen med bortfall av kommunalmedfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Eiendomsskatteinntektene er budsjetter med kr 35,2 mill. i økonomiplanperioden. Budsjettet er i henhold til oppdaterte lister før klagebehandlingen. Planen viderefører en alminnelige eiendomsskattesats på 7 promille. Denne benyttes på verker og bruk og næringseiendommer. For bolig- og fritidseiendommer ligger det inne en videreføring av differensiert eiendomsskattesatsen på 2,5 promille. Ved beregning av renter og avdrag på innlån for 2015 er det tatt utgangspunkt i den faktiske lånemasse Nordre Land kommunen har, og at renten for 2015 blir tilsvarende dagens p.trente i Kommunalbanken (2,25 %), med muligheter for en rentenedgang i Det forutsettes et låneopptak mot slutten av året, og det er derfor ikke tatt høyde for renter og avdrag knyttet til låneopptaket i 2015 før i 2016-budsjettet. Renteinntekter knyttet til formidlingslån er budsjetter med bakgrunn i regnskapsførte inntekter på området for Budsjettet er derfor noe høyere med budsjettet for Nivået er videreført for hele økonomiplanperioden. Budsjetterte renteinntekter på gitt ansvarlig lån er budsjettert med 7,0 % avkastning av totalt ansvarlig lån på 50 mill. Det er oppretthold på samme nivå som for 2014, og lagt inn med en inntekt på 3,5 mill. for hele økonomiplanperioden Det er stipulert en inntekt på renter på fond/alternative plasseringer og renter bankinnskudd på kr 3,2 mill. for hele økonomiplanperioden. Dette er gjort med bakgrunn i god avkastning på alternative plasseringer siste årene, og god rente på innestående i banken via hovedbankavtalen. Rentekompensasjonstilskuddet er et tilskudd for deler av rente- og avdragsutgifter kommunene påføres ved utbygginger innen sektorene skole, omsorgsboliger, sykehjem og senest rentekompensasjon ved utbedring av kirkebygg. Kompensasjonstilskuddet er beregnet til kr 2,7 mill. i Beregningene er fortatt ut fra inntektene i 2013, med en trinnvis reduksjon videre utover i økonomiplanperioden. Satsninger i budsjett 2015: Midler til driften av en ny sykehjemsavdeling ved Landmo, er det store løftet i budsjettet for I 2014 ble det vedtatt at Landmo omsorgssenter skulle bygges om til en ny sykehjemsavdeling med 18 sengeplasser. Med denne avdelingen i full drift, vil kommunen få 15 flere sykehjemsplassen enn det kommunen hadde tidligere. Dette gir et økt tilbud til de eldre i kommunen og gjør at flere som har behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg kan få en sykehjemsplass. Det er også foretatt en styrkning i bemanningen på kveld på langtidsavdelingene ved Landmo sykehjem. Omsorg og rehabilitering har fått økt sine rammer til å kunne ha en ekstra person på senvakt daglig. Flere ansatte på jobb, gir bedre tid til beboerne for pleie og stell. Omsorg og rehabilitering skal starte opp med musikkterapi på Korsvold og Landmo fra Det er mye forskning som viser at bruken av musikk i eldreomsorg kan reduserer uro og begrense medikamentbruken, og at det har særlig god effekt på demente. Enheten skal starte opp et «Musikk som terapi»- prosjekt over to år. Det er ikke bare området Omsorg og rehabilitering som har blitt tilgodesett med midler og satsninger i 2015-budsjettet. Skolene har fått kompensert økte utgifter som følge av noen elever med omfattende behov som er svært kostnadskrevende. Det er viktig at skolene får økt rammene til dette for å sikre tilstrekkelig ressurser til god tilrettelegging for andre elever. Regning er et statlig satsningsområde i ungdomsskolesatsningen. Skolene i Nordre Land kommune har lave resultater innen regning, og det er derfor viktig at regning blir et

60 satsningsområde helt ned på de laveste trinnene. Økte rammer til skolene på kr ,- gjør at alle tre skolene i Nordre Land kan ta del i regningssatsningen. Tilrettelegging og tidlig innsats er viktig for å bedre læringsutbyttet og forbedre resultatene i skolen i Nordre Land. Det er derfor prioritert en økning i rammene til skolene på kr ,- til tilrettelegging i vanlig undervisning og til å gjennomføre intensive kurs innen regning og lesing. Fra skoleåret 2014/2015 har alle tre trinn på ungdomsskolen valgfag. Dette har medført en økning i timeantallet, noe som har vært gjort innenfor eksisterende skoledag på grunn av busstidene. Men fra neste skoleår skal skoledagen utvides, noe som gir en reel utvidelse av skoledagen. Ungdomsskolene har derfor fått økt sine rammer til å kunne gjennomføre denne utvidelsen. En annen stor og viktig satsning i skolene fra 2015, er en pott på kr ,- til IKT i skolen. Denne satsningen muliggjør innkjøp av flere pc i skolen, samt økt utskiftingstakt på eksisterende datautstyr. I tillegg kan skolene gå til anskaffelse av nye elektroniske læringsmidler som smartboard/interaktive tavler og nettbrett. Det er lagt opp til at dette er en årlig bevilgning, og muliggjør derfor en langsiktig opptrapping og satsning på IKT i skolene i Nordre Land. Fra 2015 er det lagt inn midler til å kunne ansette en logoped i Nordre Land kommune. Det er lagt opp til at denne personen vil være på plass etter sommeren. Det er stort behov for logoped i skole og barnehage. Tidlig innsats både i forhold til barn og unge og for slagpasienter som har fått skade, er viktig. Fra 2015 er psykologen i sin helhet finansiert innenfor kommunens rammer, da tilskuddet til stillingen nå er borte. Bortfallet av statlig tilskudd er kompensert Familie og helse. Nordre Land kommune har en 100 % stilling som kommunepsykolog som yter tjenester til kommunens sine innbyggere, som sikrer god tilgjengelighet og rask hjelp til de som trenger det. Fra 2015 dobles driftstilskuddet til manuellterapeut, og Nordre Land kommune har da et 100 % driftstilskudd knyttet til manuellterapeut. Dette er en viktig styrking av fysioterapeutene i kommunen i tråd med samhandlingsreformens krav, og Nordre Land vil da få fysioterapeuter med tverrfaglig kompetanse og ulik spesialisering som sikrer innbyggerne god behandling. Frisklivssentralen er et viktig tiltak for å fremme folkehelsen og endre helseatferden hos befolkningen. Dette arbeidet ble styrket med en 40 % stilling i 2011 ved etableringen av Frisklivssentralen. Strukturert oppfølging og frisklivsresepten er basistilbudet ved Frisklivssentralen. Jobben med å endre folks helseatferd krever systematisk jobbing. Behovet for tjenester fra Frisklivssentralen er stadig økende, med flere henvisninger fra både leger, NAV og psykisk helse. En økning med 20 % stillingsressurs muliggjør økt kontinuitet i arbeidet og sikrer at flere av kommunens innbyggere kan få tilbud via Frisklivssentralen. Dette er en viktig satsning på folkehelse og sykdomsforebygging. Det er store behov for økt ingeniørkapasitet innen teknisk drift, for å sikre gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor veg, vann og avløp. Teknisk drift og eiendom har fått midler til å ansette en 100 % ingeniørstilling som skal jobbe med investeringsprosjekter på driftssiden og innenfor selvkostområdene vann og avløp. Nordre Land kommune er en stor hyttekommune, med Synnfjell som det største hytteområdet. På vinterstid er skiløyper viktig for hyttefolket og hytteturismen. Fra 2015 økes potten for tilskudd til løypebrøyting med kr ,- til kr 1 mill. Dette er en viktig satsning for kommunen som hyttekommune og friluftskommune, og er et viktig tiltak for både reiselivet og folkehelsen.

61 Sentrum kino har de siste årene blitt oppgradert med digitalt visningsutstyr og nye stoler. Det eneste som mangler er et elektronisk billettsystem for forhåndsbestilling av kinobilletter. Dette er det avsatt penger til i Nordre Land kommune har hatt netto driftsresultat langt fra fylkesammens anbefalinger på en sunn kommuneøkonomi. I budsjettet for 2015 er det tatt grep for å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi som kan bidra til å gi kommunens innbyggere gode tjenester også på lang sikt. Bruk av fondsfinansiering av driftstiltak er redusert, og finansieres fra 2015 innenfor enhetenes rammer. Oppsummert endringer i budsjett 2015: Enhet: Framskrevet ramme 2015: Konsekvensjusteringer: Nye tiltak: Politisk styring Sentral lønnsavsetning Sentraladministrasjon Næring Kirkelige formål Overført kirkelig fellesråd Pensjonsforhold 0 Skolene samlet Dokka barneskole 0 Torpa barne- og ungdomsskole 0 Dokka ungdomsskole 0 Nordre Land læringssenter Skoleskyss Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Generell barnehage- og skoleadm Kulturskole NAV/sosialtjenesten Familie og Helse Tilrettelagte tjenester Omsorg og rehabilitering Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom TDE Selvkost VARF Kultur Plan og næring = redusert ramme, + = økt ramme For en ytterligere spesifikasjon av de enkelte tiltakene, vises det til den vedlagte Handlingsog økonomiplanen. Kutt:

62 Investeringer: I tillegg til driftsdelen må også økonomiplanen inneholde en plan for kommunens kapitalanskaffelser i fireårsperioden. Investeringsbudsjettet for 2015 har en total ramme på kr 26,425 mill. Dette er inklusive kr 10 mill. til startlån/formidlingslån. Investeringer innenfor selvkostområdet utgjør i 2015 kun kr 1 mill. Dette har sammenheng med utarbeidelsen av Sektorplan for vann og avløp, som skal være ferdig i Med denne planen vil også investeringsomfanget innenfor dette området bli synliggjort, og bevilgningene innenfor dette området vil da også sannsynligvis måtte økes vesentlig. Investeringene i 2015 skal finansieres av kr 2,465 mill. som er beregnet momskompensasjon knyttet til kompensasjonsberettigede investeringer. Det er budsjettert med en overføring fra drift til investering på kr 2,767 mill. Resterende, kr 21,193 mill. skal finansieres med bruk av lån. Hvor mye som blir låneopptaket for 2015 er ikke klart for regnskapet for 2014 er avlagt og ubrukte lånemidler fra tidligere blir kjent. Investeringsplan (i 1000 kr) Egenkapitalinnskudd KLP Bil Plan og Næring, oppmåling og spredt avløp m.m 300 Skateboardpark i betong 150 Utskifting av oppmålingsutstyr 350 IKT-prosjekter Trådløst nett i barnehagene 310 «Ta hjem» digitalisert gards- og bruksnr. arkiv fra høsten Fornyelse av sentral it-plattform 465 Startlån - husbanklån Utskifting av kjøretøy/varige driftsmidler ved TDE Opprustings- og rehabiliteringsplan for kirke og eiendom Sikring og ENØK-tiltak kirker Energimerking av kommunale bygg* 250 Oppgradering av småskoleplassen Dokka barneskole 600 Ferdigstillelse oppgradering av uteområdet TBUS 150 Renovering/nybygg lagerbygg/leskur TBUS 300 Asfaltering av skoleplassen TBUS 400 Brannhydrant i Storgata - ROS-tiltak 180 Sentralt SD-anlegg - ENØK 500 Ny tørketrommel og tilhørende el-opplegg Landmo 250 Utskifting av lift 700 Opprustingsplan kommunale veger, ramme for delprosjekter Utskifting traktor drift 900 Utskifting av mannskapsbil brann 700 Utskifting liten planbil drift 800 Ombygging Kulturskolens lokaler 150 Velferdsteknologi Prosjektering rehabilitering av friidrettsanlegg, Dokka 150 Planlegging/tiltak Lokverkstedet Fortau Nedre Smebyveg Nødstrømsaggregat Korsvold 800 Inventar og utstyr, langtidsavdelingen 200 Feide 300 Sum ordinære investeringstiltak:

63 Tiltak selvkostområde: (eks. mva) Opprusting vann og avløp Investeringsbehov VA (forsiktig estimat) Sum tiltak selvkostområde: Sum finansieringsbehov: Finansiering: Momskompensasjon Overført fra drift Bruk av lånemidler Sum finansiering: Vurdering: I økonomiplan for er det lagt opp til en opptrapping av netto driftsresultat på 0,5 % årlig. For 2015 budsjettet er foreløpig beregnet netto driftsresultat (sett bort fra pensjon) 1 %. Dette betyr at målet nås akkurat i planperiodens første år. Etablering av handlingsrom, med avsetning til disposisjonsfond på kr 4 mill. og kr 2,767 mill. i overføring fra drift til investering, sørger for positivt netto driftsresultat. I tillegg er flere driftstiltak som tidligere har vært fondsfinansiert, nå lagt inn i drift. Det er gjort gode grep rundt arbeidet med å gjenopprette sunn kommuneøkonomi i Nordre Land, men det er viktig at dette ikke bare blir et engangstilfelle for 2015, men at dette får fokus også i 2016-budsjettet og senere år. Ved salderingen av budsjett 2015, ble det nok en gang synliggjort utfordringen med å finne reelle kutt i driften som kan gjennomføres på så kort tid som fra budsjettarbeidet startet opp på våren og til nytt år starter. Det er ikke lenger noen enheter som har reserver som kan avgis, uten at det får konsekvenser for tjenesteytingen. Enhetenes budsjetter består for det meste av lønnsmidler. Budsjettposter knyttet til andre utgifter er minimale, og det er ikke realistisk å drifte enheter uten å ha budsjettmidler til vikarer og vanlige driftsposter. Reduksjoner i enhetens budsjetter må derfor foretas gjennom reduksjon i lønn til faste stillinger. Det er derfor viktig for rådmannen at prosjektet med omstilling iverksettes, og at dette blir et løpende omstillingsprosjekt med langtvirkende effekt. Omstillingsarbeid er krevende, men en god jobb med effektivisering og smartere måter å jobbe på er helt nødvendig for at Nordre Land kommune skal få ned utgiftsnivået og tilpasse seg de inntektene som det pr nå ser ut til at kommunen vil få i planperioden. En fortsettelse av opptrappingen innen Omsorg og rehabilitering, utgjør de vesentligste endringen inn i budsjettet for En ny sykehjemsavdeling og økt bemanning på langtidsavdelingene for å bedre tjenestetilbudet, er viktige tiltak for å møte økte behov innen pleie og omsorg. Nye og økte behov innen Tilrettelagte tjenester og skole, utgjør vesentlige summer inn konsekvensjusteringer. Nordre Land kommune har dårlige resultater i skole på både nasjonal prøver og standpunktkarakterer. Dette jobbes det hardt med i skolen for å bedre. At man i budsjettet for 2015 har klart å prioritere friske midler til skolene til både IKT-satsning, satsning på regning, tilrettelegging av undervisningen og tidlig innsats, er positivt for forbedringsarbeidet. Budsjettet for 2015 er et stramt budsjett. Mange enheter og administrasjonen har fått redusert sine rammer ytterligere. Dette gjør at sannsynlig for merforbruk ved små uforutsette hendelser øker. Kommunens fellesinntekter er økt opp til det ytterste av realistisk nivå. På den andre siden er fellesutgiftene redusert til et minimum av realistisk nivå. Dette gjort kommunen svært sårbar for små endringer på disse postene.

64 Budsjettforslaget som foreligger til formannskapets møte 12. november, er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for Det pågår i skrivende stund budsjettforhandlinger på Stortinget. Hvis det blir kjent for rådmannen at disse forhandlingene skulle medføre endringer i de økonomiske forutsetningene for Nordre Land kommune, vil det bli en orientering i møtet den 12. november. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar økonomiplan med budsjett 2015 med vedlegg. 2. Rådmannen gis fullmakt til å kunne disponere resultatenhetenes netto driftsbudsjett på de ulike ansvar, arter og funksjoner, innenfor de enkelte resultatenheter i samsvar med vedtatt økonomireglement. 3. Investeringsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med investeringsprogram i vedlagt Handlings- og økonomiplandokument. Det delegeres rådmannen å bestemme når låneopptaket gjennomføres, samt avtale rente- og avdragsbetingelser. 4. Gebyrer og betalingssatser vedtas i samsvar med delen Gebyr og betalingssatser 2015 i vedlagt Handlings- og økonomiplan-dokument. 5. Ved beregning av forskuddstrekk for året, benyttes de av staten tillatte maksimalsatser. 6. For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. esktl. 3 første ledd bokstav a. 7. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. 8. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar (boliger og fritidsboliger), samt for ubebygde tomter er for skatteåret ,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a og b. 9. Eiendomsskattevedtektene for Nordre Land kommune vedtatt i kommunestyresak 37/ , skal gjelde for eiendomsskatteåret 2015, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2015 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering, gjennomført med virkning fra Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Første termin er og andre termin er NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien

65