Håndbok til Fortolkning Kap. 5

Transkript

1 DAS NAGLIERI Cognitive Assessment System Håndbok til Fortolkning Kap. 5 Jack A. Naglieri J.P.Das Oversatt av Pedverket Kompetanse v/aslaug Espe/Morten Hem

2 Kapittel 5 Tolkning av CAS Dette kapitlet beskriver ulike måter å analysere og tolke CAS - skårer på. Målsettingen er å sikre en faglig forsvarlig gjennomgang av skårene og tolkning av CAS - resultatene. Tolkingsmetodene er bare ment å være veiledende. De bør brukes fleksibelt og sees i lys av all tilgjengelig informasjon om barnet som utredes og egen klinisk kompetanse. Trinn i tolkningen av CAS - resultater: Ulike tolkningsstrategier er tilgjengelige når en skal analysere skårer fra individuelt administrerte tester. Mange av disse strategiene er tidligere dokumentert i bøker om intelligenstesting (Kaufmann, 1994, Sattler, 1988). Tolkningsprosessen for CAS består av tre trinn, samt to valgfrie prosedyrer som og kan benyttes, avhengig av hvilke mål en har med kartleggingen. Trinn 1: Beskrive totalskåren og PASS - skalaens standardskårer. Trinn 2: Sammenligne de fire PASS - skala standardskårer i forhold til signifikante avvik. Trinn 3: Sammenligne deltester innen hver skala i forhold til signifikante avvik. Valgfrie trinn: Sammenligne fullskala og PASS - skala standardskårer med hva som er gjennomsnittlige standardskårer for alderen Sammenlign CAS - skårer fra første testing med skårer som oppnås ved andre gangs testing. I de følgende avsnitt vil vi gjennomgå prosedyren som skal anvendes på de ulike trinnene. I noteringsheftet til CAS på side 2 fins et arbeidsark. Her noteres de ulike skårene fra de ulike trinnene som nå skal gjennomgås. Trinn 1 beskrive totalskåren og PASS skalaens standardskårer. Når en skal tolke CAS skårene, består første trinn i å beskrive og evaluere total - prestasjonene. En beskrivelse av skårene på de fire PASS - skalaene bør også inngå i det første trinnet. For å kunne tolke skårene, konverter råskårene til deltest skalaskårer. Regn så ut deltestenes skalerte skårer for å komme fram til de fire PASS skalaene og CAS-testens totale standard skåre. Konfidensintervaller, prosentilverdier og beskrivende nivågrupperinger bør også

3 rapporteres. Disse prosedyrene er beskrevet i kapittel 3 i Administrasjons- og skåringsmanualen (side 91-98). Standard skårer Når det gjelder å beskrive prestasjoner på CAS - testen, er det brukt et målesystem som er felles for individuelt administrerte intelligens- og ferdighetstester. Når det gjelder totalskåren, skala standardskåre for planlegging, oppmerksomhet, simultane- og suksessive prosesser (PASS), er gjennomsnittet satt til 100 og standardavviket er 15. Totalskåren ligger mellom (± 4 standardavvik) og PASS skalaen er litt lavere (± 3,7 standardavvik). Deltest skårene har et gjennomsnitt på 10 og et standardavvik på 3 og varierer fra 1-19 (±3 standardavvik). Prosentilverdier som svarer til standardskårer sier noe om hvor barnets prestasjoner ligger sammenlignet med andre barn på tilsvarende alder i standardiseringsgruppen. For eksempel vil en prosentil på 16 kunne tolkes slik at den angir at barnets prestasjoner på den aktuelle skåren er lik eller høyere enn 16 % av de skårene som oppnås av barn på tilsvarende alder i standardiseringsutvalget. Alternativt kan det sies at barnet har skåret like bra eller bedre enn 16 % av barna i normeringsutvalget. Konfidens-intervaller Praktikere bør alltid ta med konfidensintervall i forbindelse med hver CAS standard skåre slik at en kan gjøre rede for målefeil knyttet til skårene. Konfidensintervaller antyder noe om hvor presise testskårene er. De antyder også den variasjonen en kan forvente i forhold til barnets sanne skåre. Anslagsverdiene for konfidensintervallene basert på sanne skårer finnes i konverteringstabellen til PASS og totalskalaens standardskårer (Vedlegg B i Administrasjons- og skåringsmanualen) for alle mulige verdier. Det er da ikke nødvendig å regne ut disse verdiene. Spekteret av skårer som representerer 90% og 95% konfidensintervall for antatte sanne skårer er gitt. 90% konfidensintervall anbefales. Når det gjelder mer strenge, avgjørelser, bruk 95 % konfidensintervall. Et konfidensintervall på 90 % beskriver det spekteret som barnets sanne skåre trolig befinner seg innenfor i 90 % av tilfellene. Beskrivende kategorier Beskrivende inndelinger, som tilsvarer ulike standardskårer vist i tabell C.1 i Administrasjons- og skåringsmanualen og vist i tabell 5.1, er nyttige når det er behov for en enkel måte å forklare barnets totalskåre og PASS skala standardskåre på. Kategoriene sammenfatter prestasjonsnivået på en mer kvalitativ måte, men er likevel ikke ment å være diagnostiske. Klassifiseringen har til hensikt å beskrive de oppnådde skårene på en mer forståelig og mindre teknisk måte.

4 Tabell 5.1 Beskrivende inndeling av PASS og fullskala (totalskala) standardskåre Prosentandel Standardskåre Klassifisering Teoretisk normalkurve 130 og mer og lavere Godt over gjennomsnittet Over gjennomsnittet Øvre del av gjennomsnittet Gjennomsnittet Nedre gjennomsnitt Under gjennomsnittet Langt under gjennomsnittet 2,2 % 6,7 % 16,1 % 50,0 % 16,1% 6,7 % 2,2 % Standardise rings - utvalg 1,8 % 7,8 % 17,6 % 49,0 % 14,5 % 6,8 % 2,5 % Merknad: Prosentene som vises gjelder totalskalaen (fullskalaen) og er basert på hele standardiseringsutvalget (N=2,200). Når en beskriver totalskalaen og PASS skala standardskåren ved å bruke beskrivende kategorier, blir det mulig for praktikeren å bestemme når enkelte skårer faller utenfor det som er gjennomsnittlig for alderen. Den beskrivende klassifiseringen av CAS totalskala standardskåre kan gi en god sammenfatning av barnets prestasjoner basert på en lik vekting av de fire PASS skalaene. Dette gir et bilde av barnet sammenlignet med jevnaldrende som kan være viktig når en skal fastsette barnets kognitive styrker og svakheter. Totalskalaen (fullskalaen) gir en god, generell beskrivelse av barnets kognitive prosessering når det er lite variasjon mellom de fire PASS skala skårene. Når totalskala standardskåre eller en eller flere av PASS skalaens standardskårer, faller inn under en annen beskrivende kategori, og det er signifikante forskjeller (se trinn 2 under), kan det å vektlegge totalskalaen (fullskalaen) tilsløre viktige henholdsvis sterke og svake sider. Trinn 2 Sammenligne de fire PASS skala standardskårer i forhold til signifikante avvik Variasjoner når det gjelder PASS skårer antyder mulige sterke eller svake områder. I dette avsnittet vil vi presentere to prosedyrer for å evaluere PASS variasjoner: (a) bestemmelse av den statistiskiske signifikansen og populasjonens basisrater når det gjelder forskjeller mellom hver PASS skala standardskåre og barnets gjennomsnittlige PASS standardskåre (intraindividuelle sammenligninger) og (b) sammenligning av forskjeller mellom alle

5 kombinasjoner av PASS skala standardskårer (parvise sammenligninger) evaluert ut ifra statistisk signifikans og populasjonens basisrater. Disse to metodene tillater evaluering av variasjoner i PASS - skalaene som kan tolkes ut fra PASS teorien, relatert til strategibruk og sammenlignet med ferdighetstester. Intra-individuelle sammenligninger mellom PASS skalaer og barnets eget gjennomsnitt Når en sammenligner de fire PASS skala standardskårene med barnets gjennomsnitt på de fire skårene, blir det mulig for praktikeren å avgjøre om en eller flere av skårene har signifikant høyt eller lavt avvik sammenlignet med barnets eget prestasjonsnivå. Det blir vurdert om avviket er signifikant og hvor stor variasjonen er sammenlignet med gjennomsnittet i standardiseringsgruppen. Hensikten med denne analysen er å identifisere kognitive prosesseringstyrker i PASS (skårer som er signifikant høyere enn barnets gjennomsnittsskåre) eller svakheter (skårer som er signifikant lavere enn barnets gjennomsnittsskåre). Siden PASS skårene sammenlignes med individets gjennomsnitt (og ikke det normative gjennomsnittet på 100), blir dette betraktet som en intraindividuell eller en ipsativ(sammenligne ønsket utvalg og bruke det som er mest nyttig) tolkning. Denne teknikken er ofte blitt brukt i intelligenstesting (se Kaufmann, 1994, Naglieri, 1993; Sattler, 1982) og har den fordelen at den gir statistiske retningslinjer når det gjelder å utforske individuelle profiler i forhold til barnets funksjonsnivå. Nødvendige verdier i forhold til signifikans når en utfører intra-individuelle sammenligninger, ble beregnet separat for CAS standardbatteriet (Vedlegg D i Administrasjons- og skåringsmanualen, tabell D.1) og basisbatteriet (Vedlegg D, tabell D.3), fordi standard målingsfeil for PASS skalaene er forskjellig for de to versjonene. De nødvendige trinnene for å bruke den intra-individuelle sammenligningsmetoden vises under. Her brukes et eksempel som er illustrert i tabell Beregn gjennomsnittet av de fire PASS skårene, som i denne tabellen blir 97,8. Trekk så fra gjennomsnittet fra hver av disse skårene for å få fram den intra-individuelle differanseskåren (d - verdier i Noteringsheftet) 2. Sammenlign differanseskåren til verdiene i Vedlegg D, tabell D.1. Når differensen er lik eller større enn verdiene i tabellen, er skåren signifikant forskjellig fra barnets gjennomsnittlige standardskåre på PASS skalaen. En positiv differanseskåre indikerer at PASS skåren er over gjennomsnittet og et negativt tall indikerer at det er under gjennomsnittet. I dette tilfellet er planleggingsskåren en styrke (Sett ring rundt S (Significant) i noteringsheftet) fordi den er 12,2 poeng høyere enn barnets gjennomsnitt på 97,8. En forskjell på minst 10,7 er nødvendig for at den skal være signifikant. På samme vis er skåren for suksessive ferdigheter 16,8 poeng under barnets gjennomsnitt (en forskjell på 9,6 er nødvendig

6 for at forskjellen skal være signifikant). Denne blir markert som en svakhet (sett ring rundt w (weak) i Noteringsheftet). 3. Se på avvik fra gjennomsnittet som ikke er signifikante som tilfeldige svingninger (sett ring rundt NS (Non Significant) i noteringsheftet). Tabell 5.2: Eksempel på standard batteri av PASS skala standard skårer i en intra-individuell tolkningstilnærming for et 6 år gammelt barn (på.05 nivå) Oppnådde skårer Forskjell fra barnets gjennomsnitt Verdier Styrke eller svakhet Planlegging ,2 10,7 Styrke Simultankapasitet 94-3,8 10,4 Ikke - signifikant Oppmerksomhet 106 8,2 11,2 Ikke signifikant Suksessive 81-16,8 9,6 Svakhet ferdigheter Barnets 97,8 gjennomsnitt Totalskala 97 Merknad: differanseskåren (d-verdien) ble oppnådd ved å trekke barnets gjennomsnittlige PASS standard skåre fra hver av de fire PASS skårene. Når intra-individuelle sammenligninger gjøres på PASS skala nivå, er det også viktig å ta i betraktning prestasjonsnivået for relativt sterke og svake sider. For eksempel, dersom et barn har en skåre som er relativt lavere enn PASS gjennomsnittet, men likevel innenfor gjennomsnittet for alder (90-109), bør dette betraktes som en relativ svakhet fordi skåren er lav sammenlignet med andre høye skårer som ble oppnådd, mens den er gjennomsnittlig i forhold til normative forventninger. Dersom barnets lave skåre kommer i gruppen lav gjennomsnittlig (for eksempel 80-89) eller lavere, kan dette betraktes som en kognitiv svakhet, fordi skåren er lav sammenlignet med andre PASS skårer og ut fra normative forventninger. Dette er tilfelle for data som presenteres i tabell 5.2. Avviksskåren når det gjelder suksessive ferdigheter er 16.8 (som er signifikant) og skåren (81) ligger i gruppen lav gjennomsnittlig. Skåren kan dermed klassifiseres som en svakhet hos barnet. Dermed har vi et dobbelt kriterium: Barnet har en lav PASS skåre (sammenlignet med andre PASS skårer) og en lav skåre sammenlignet med normeringsgruppen. I tillegg til den statistiske signifikansen når det gjelder intra-individuelle forskjeller, kan forekomstfrekvensen av spesifikke intra- individuelle forskjeller bestemmes gjennom å bruke tabellene i vedlegg D. Forekomsthyppigheten referer til frekvensen av et gitt funn i standardiseringsutvalget, som igjen kan

7 generaliseres til forekomsten av de samme funnene i befolkningen generelt. Å bruke forekomstfrekvensen gjør det mulig å fastslå rent statistisk hvor vanlige eller sjeldne testmønstrene er, og dermed kunne fastslå om et mønster er typisk eller uvanlig. Ved å bruke data som er vist i illustrasjonene over (tabell 5.2), er forskjellen på 16,8 på den suksessive skalaen signifikant fra et intra individuelt perspektiv. Den er uvanlig fordi forskjellen var så stor at den bare forekom i 10 % av CAS - standardiseringsutvalget. Betydningen av dette funnet blir forsterket av at en svakhet av denne størrelsesorden er uvanlig blant dem som er med i normeringsgruppen. Parvis sammenligning av PASS skalaer I noen tilfeller kan det være meningsfullt å foreta en direkte sammenligning av signifikante avvik på hvilket som helst par når det gjelder de fire PASS skårene, for eksempel simultan og suksessiv standard skåre. Slike sammenligninger kan gjøres ved å sammenligne forskjellen mellom de parene som er av interesse med verdier som kreves for at forskjellene skal være signifikante. Nødvendige verdier for å gjøre slike sammenligninger finnes i Administrasjons og skåringsmanualen Vedlegg D, tabell D.5 for både standard- og basisbatteriet. I tillegg til signifikante avvik når en sammenligner to PASS skalaer, er det også viktig å ta i betraktning forekomstfrekvensen, eller i hvilken grad barna i standardiseringsgruppen viste forskjell av ulik størrelsesorden. Disse data, som er presentert i vedlegg D, tabell D6 (standard batteriet) og tabell D7 (basis batteriet), kom en fram til ved å regne ut prosenten i standardiseringsgruppen som hadde et parvis avvik av en viss størrelsesorden. Denne form for statistiske data brukes for å øke sammenligningen mellom disse skårene. Trinn 3 Sammenligne deltest-skårer på hver skala når det gjelder signifikante forskjeller Variasjon mellom deltestenes skalaskårer innen hver av de fire PASS skalaene kommer en fram til ved å sammenligne med barnets gjennomsnitt. En regner ut forskjellene (d - verdier på rapporteringsskjemaet) mellom hver deltest og barnets gjennomsnittsskåre på hver av PASS skalaene og avgjør om de er signifikante ved å bruke intra-individuelle sammenligningsmetoder. Deretter blir variasjonen mellom deltester på hver PASS skalaene sammenlignet med frekvensforekomsten i det normale standardiseringsutvalget. Disse variasjonene bør også tolkes ut fra teorien. En bør også vurdere strategibruk og andre relevante variabler. Når analyserer en deltester? Metodene som er beskrevet så langt i dette kapitlet bygger på antagelsen at de fire teoretisk baserte PASS skalaene vil gi den beste tolkningsinformasjonen.

8 Det fins likevel tilfeller da en fagperson vil velge å gå videre og undersøke variasjoner mellom CAS deltestene. På dette analysenivået vil ha den fordelen at den muliggjør en mer spesifikk analyse av barnets prestasjoner, men det har også den ulempen at den involverer skårer med lavere reliabilitet enn PASS skårene. De følgende avsnittene gir forslag til hvordan deltestanalyser kan foregå for hver av de fire PASS områdene. En variasjon mellom deltest skala skårene på PASS skalaene kan brukes for å bestemme om bare en deltest på denne skalaen hadde betydelig innflytelse på skalaen. Dette gir klinikeren en metode til for eksempel å fastslå om en svakhet i forhold til planlegging kommer av dårlige resultater på en deltest eller reflekterer gjennomgående lave skårer. Analyse av deltester på hver skala kan også identifisere områder som er relativt svake på grunn av dårlig strategibruk på planleggingsdeltestene. Et barns lave skåre på kodeplanlegging kan for eksempel reflektere nedsatt egenkontroll (self-monitoring) dersom barnet fullfører side 2 vertikalt fordi dette passer på side 1, uten å se at forutsetningene er forandret. Sammenligninger mellom deltester innenfor skalaen - standardbatteriet Sammenligninger mellom deltester innenfor hver skala blir beregnet ved å bruke samme tilnærming som den som ble brukt når vi sammenlignet PASS skalaer. De nødvendige forskjellene for å kunne sammenligne hver deltest med gjennomsnittet for de tre deltestene på alle PASS områdene, ble regnet ut ved å bruke metoden som er beskrevet tidligere for PASS skala sammenligninger. Bruk verdiene i Administrasjons og skåringsmanualen, vedlegg E, tabell E.1 for å finne den intra-individuelle sammenligningsforskjellen (d- verdien på rapporteringsskjemaet) for at forskjellen skal være signifikant. Bruk tabell E.2 for å finne den kumulative (økende) prosentandelen barn i standarderingsutvalget som har et avvik av en viss størrelse. Et eksempel på intra-individuelle sammenligning av deltester Intra-individuelle sammenligninger av deltester innen hver PASS skala er illustrert i tabell 5.3. For å gjennomføre disse analysene, regnet en ut gjennomsnittlig deltestskåre innen hver av de fire PASS skalaene for å finne den nødvendige differansen for å kunne sammenligne med verdiene som vi finner i vedlegg E, tabell E.1. De forskjellene som var lik eller oversteg verdien i tabellen ble betegnet som signifikante styrker (S i noteringsheftet) eller svakheter (W) i noteringsheftet. I eksemplet i tabell 5.3, er deltesten kodeplanleggingsskåre på 7 er 2,7 under gjennomsnittet til planlegging som er på 9,7. Dette overskrider verdien på 2,5 i tabellen, som gjør de mulig for praktikeren å tolke denne skåren som en signifikant svakhet sammenlignet med gjennomsnittet på planlegginggsdeltestene. Denne differansen er uvanlig (som vist i vedlegg E, tabell E.2) og forekommer i mindre en 15 % av standardiseringsutvalget. Ingen signifikant forskjell (NS i noteringsheftet)

9 eksisterer på simultanskalaen, men en finner en signifikant styrke når det gjelder styrt oppmerksomhet. (Dette er en uvanlig forskjell som fins i mindre enn 15 % av befolkningen). Det er også en signifikant svakhet når det gjelder ordserier (som finnes i 15 % av utvalget) sammenlignet med de andre deltestene innen denne PASS-skalaen. Tabell 5.3 Eksempel på standardbatteri deltest skalerte skårer Intra-individuel tolkningstilnærming for et barn som er 6 år (på.05 nivå) Like tall Kodeplanlegging Koblingsplanlegging Planlegging gjennomsnitt Nonverbale matriser Figurminne Verbalspatiale relasjoner Simultan gjennomsnitt Styrt oppmerksomhet Talloppdagelse Visuell oppmerksomhet Gjennomsnittlig oppmerksomhet Ordserier Setningsgjentakelse (setningsminne) Talehastighet (talefart) Suksessivt gjennomsnitt Deltest skåre , , , ,7 Forskjell fra barnets gjennomsnitt 0,3-2,7 2,3 0,3 1,3-1,7-0,3-2,3 2,7-2,7 0,3 2,3 Nødvendig forskjell 2,6 2,5 3,1 2,5 2,5 2,7 3,3 3,0 2,5 2,5 2,3 2,4 Styrke eller svakhet Ikke signifikant Signifikant svakhet Ikke -signifikant Ikke-signifikant Ikke-signifikant Ikke-signifikant Ikke-signifikant Ikke-signifikant Signifikant styrke Signifikant svakhet Ikke signifikant Ikke- signifikant Eksempel på parvise sammenligninger av CAS deltester Når basisbatteriet til CAS brukes, kan vi sammenligne de to deltestene på hver PASS skala ved å bruke en parvis sammenligning slik som den vi omtalte tidligere for å sammenligne to PASS skala standard skårer. For å bestemme om forskjellen mellom de to deltestene på hver av de fire PASS skalaene er signifikant, regn ut forskjellen mellom de to deltestene som er aktuelle (se bort fra tegnet (+/-) og sammenlign resultatet med verdiene i vedlegg E, tabell E3. Dersom den oppnådde forskjellen er lik eller høyere enn den som er i tabellen,

10 kan vi betrakte forskjellen mellom skårene som vesentlig eller signifikant. Tallverdiene i vedlegg E, tabell E5 gir den kumulative prosentandelen av barn i standardiseringsutvalget som hadde en parvis forskjell av en bestemt størrelse. Aldersekvivalenter Aldersgjennomsnittlige skårer ble utledet ved å bestemme de gjennomsnittlige råskårene som ble oppnådd av barn i ulik alder i normeringsutvalget. Skårene som er vist i vedlegg E, tabell E5 i Administrasjons- og skåringsmanualen, bør tolkes med stor forsiktighet (Sattler, 1988) og er best egnet til å forklare resultatene til foreldre og lærere. Et barns testresultater kan, for eksempel, beskrives slik: de tilsvarer testresultatene til en gjennomsnittlig 7-åring. Valgfritt trinn- sammenligne totalskåren og PASS skala standardskåren med alderbaserte standardskårer. Her er referert til tester mye brukt i USA som i liten grad er brukt i Norge. WJ-R Woodcock-Johnson-Revised er en kognitiv ferdighetstest. CAS skårene kan brukes til å fastsette om et barns resultater er under det som er forventet for alderen og kan være til hjelp når en skal vurdere behov for spesialundervisning. Siden PASS skalaene og WJ-R resultatene på deltestene ble administrert på et stort antall elever under CAS standardiseringen, tilfredstiller skårene de nødvendige psykometriske kravene som er beskrevet av Reynolds (1990). Dette omfatter a) normative grupper av god kvalitet, b) evne - og ferdighetstester som ble administrert i det samme utvalget, c) standardskårer som blir utregnet på samme måte, og d) tester med høy reliabilitet og validitet. Verdiene som trengs for å sammenligne CAS testens PASS skårer og total standardskåren med WJ-R oppnådde aldersbaserte standardskårer, fins i Administrasjons- og skåringsmanualen i vedlegg F. Her anvendes to metoder. En metode omtales som den enkle forskjells tilnærming (tabell F33-F44), der de oppnådde skårer på to tester sammenlignes direkte med hverandre og det vurderes om forskjellene er signifikante. Denne metoden kan lett brukes og evalueres, men den har vesentlige psykometriske begrensninger. For det første kan den ikke gjøre rede for effekten av avvik fra middelverdien. For det andre overvurderer den frekvensforskjellen til barn som har evner over gjennomsnittet og undervurderer frekvensforskjellen til barn som ligger under gjennomsnittet evnemessig sett (Reynolds, 1990). Et alternativ til den enkle forskjells tilnærming er metoden om ulike hypoteser(den antatte forskjellsmetoden) (vedlegg F, tabell F1-F.32) som innebærer at en ser på forskjellen mellom den oppnådde ferdighetsskåren med den som er fastsatt ut fra evneskåren. Begge disse metodene finnes i de følgende avsnittene både når det gjelder oppnådde CAS - og WJ-R - skårer. Den antatte forskjellsmetoden vises først fordi den av

11 psykometriske grunner, er å foretrekke og den enkle forskjellsmetoden vises som nr 2. Den antatte forskjells tilnærming De oppnådde Pass og WJ-R skårene kan evalueres ved å bruke såkalt antatt forskjells tilnærming og verdiene finnes i Administrasjons- og skårings - manualen i vedlegg F, tabell F.1- F32. Tabellene ble beregnet ved å følge formelen utarbeidet av Reynolds (1990). Denne tilnærmingen omfatter a) å anslå den antatte resultatskåre ut fra PASS og fullskala standardskårer, b) sammenligne den antatte skåren med oppnådde skårer for å fastslå om forskjellen er signifikant, og c) å fastsette hvor ofte det var en signifikant forskjell mellom oppnådde og antatte skårer i normeringsutvalget. Et eksempel på hvordan en kan bruke den antatte forskjellsmetoden finnes i tabell 5.4. Barnet i dette eksempelet oppnådde en fullskala standardskåre på 97 på standardbatteriet til CAS og en Ordmobilisering standard skåre på 80 på WJ- R. Når vi bruker tabell F.2 i vedlegg F i Administrasjons og skåringsmanualen, finner du barnets fullskala skåre/ totalskåre i kolonne 1(97). Gå til høyre på samme råd til du finner kolonnen der det står Ordmobilisering. Tallet (98) der kolonnen krysser raden er den antatte ordmobilisering standard skåre. Det vil si at den antatte ordmobiliseringsskåren er 98 og den er basert på den oppnådde totalskåren på CAS som er 97. Den oppnådde ordmobiliseringsskåren (80) trekkes så fra den antatte ordmobiliseringsskåren (98) og det oppnås en differanse på 18. Denne verdien (18) sammenlignes så med de verdiene som finnes i tabell F.11 i Administrasjons og skåringsmanualen. For at differansen mellom ordmobilisering og totalskåren skal være signifikant på.05 nivå, må forskjellen være 15. Den oppnådde differansen på 18 er høyere enn 15, og kan derfor tolkes som signifikant. Tabell F.12 brukes så for å bestemme forekomstfrekvensen. For å bestemme den, gå ned første kolonne i tabell F.12 til du kommer til raden som inneholder ordmobiliseringsverdiene. Se så hvor hyppig forekomsten er i standardiseringsutvalget. Den oppnådde forskjell befinner seg mellom kolonnene for 10% og 5% av utvalget. Derfor kan en tolke at avviket forekommer i mindre enn 10 % av utvalget. Den samme metoden blir brukt til å sammenligne ordmobiliseringsskåren med den suksessive skala standard skåren. I dette tilfelle er barnets antatte ordmobiliseringsskåre 90. Forskjellen mellom den oppnådde ordmobiliseringsskåren (80) og den antatte skåre ut fra den suksessive skalaskåren (90), er ikke signifikant eller uvanlig (den forekommer i ca. 25 % av utvalget). Når vi sammenfatter disse funnene, er det signifikant forskjell mellom fullskala skåre og oppnådd skåre på ordmobilisering, og denne forskjellen er uvanlig i

12 befolkningen. Dessuten, sammenfall mellom lave gjennomsnittlige skårer både når det gjelder suksessiv prosessering og ordmobilisering, kan tyde på at svakheten i forhold til suksessiv prosessering kan være forbundet med svekket evne til ordmobilisering. Tabell 5.4 WJ-R Ordmobiliserings-skårer utledet av PASS skala skårer Predikator Planlegging Simultan Oppmerksom het Suksessiv Fullskala Ordmobiliseri ng Oppnåd d skåre Avledet ordmobiliserings - skåre Oppnådd e og antatte forskjell er mellom skårer Signifikant eller ikke - signifikant Signifikant Signifikant Signifikant Ikke-signifikant Signifikant Prosentandel av utvalget < 5 10 < < 10 Den enkle forskjells tilnærmingen Verdiene som trengs for å sammenligne oppnådde CAS- og WJ-R skårene når vi bruker den enkle forskjells metoden, finnes i Administrasjons og skårings manualen i vedlegg F, tabell F.33 for standardbatteriet og tabell F.34 for basisbatteriet. Prosentandelen av standardiseringsutvalget som oppnådde forskjeller av ulik størrelsesgrad er presentert i vedlegg F, tabellene F.35-F39 for standardbatteriet og tabellene F.40-F.44 for basisbatteriet. Forskjellene mellom hver av PASS skårene og oppnådde testskårer på WJ-R ble regnet ut for.05 og.01 signifikansnivå ved å bruke den samme formel som er beskrevet i den parvise sammenligningen av PASS skalaene (se side 157). De nødvendige verdiene for å kunne benytte seg av den enkle forskjells metode brukes på følgende måte. Sammenlign først den absolutte verdien av forskjellen mellom de to skårene med verdiene i tabellen. Når forskjellen mellom den oppnådde CAS- og WJ-R skårene er like stor eller større enn verdiene i tabellen, er forskjellen signifikant. For eksempel, når det gjelder de data som vises i tabell 5.4, er forskjellen mellom fullskala standardskåre, som er 97, og ordmobilisering på WJ-R, som er 80, på 17 poeng. Denne forskjellen er signifikant (det er nødvendig med en forskjell på 13 på.05 nivå (p=.05) og uvanlig i normalbefolkningen og opptrer i mindre enn 15% av normeringsutvalget.

13 CAS og tilnærmingen til avvik For å fastsette om det eksisterer avvik i forhold til evner/ferdigheter kan en bruke CAS og den enkle eller den antatte forskjellsmetoden som er beskrevet her, men sammenligningen kan også utvides for å få ytterligere informasjon. Siden et barns svakhet på et spesielt område (for eksempel matematikk) kan henge sammen med en svakhet på et spesielt PASS område (for eksempel planlegging), kan det være en likhet mellom to områder (planlegging og matematikk), så vel som et avvik mellom ferdighetsskåre og CAS totalskåre. Med andre ord, en ikke-signifikant forskjell mellom en av PASS skalaene og en spesiell ferdighetsskåre kan hjelpe praktikeren med å identifisere den kognitive svakheten som forårsaker fagvansken. Dette beviset kan føre til tolkningen at planlegging og matematikk er beslektet, og en slik antagelse kan få implikasjoner for de tiltakene som settes i gang (se kapittel 6). Valgfritt trinn sammenligne CAS skårer fra den første evaluering med oppnådde skårer i andre evaluering Fullskala og PASS standard skårer kan sammenlignes over tid for å speile forbedring eller forverring i forbindelse med nevrologiske tilstander, eller for å evaluere kognitiv fungering som kan ha endret under medisinsk behandling. Når det gjelder barn som har fått traumatiske hjerneskader, skulle en for eksempel forvente at de viser signifikant forbedring når de blir friske igjen. Den statistiske signifikansen av avvik mellom første og andre testskåre kan utføres ved hjelp av den metoden som er beskrevet av Atkinson (1991). Denne tilnærmingen innbefatter en sammenligning av den første testskåren med en rekke skårer som representerer den forventede variasjon både i forhold til regresjon til middelverdien og til test reliabilitet. Metoden bør bare brukes når det er gått så lang tid at det forekommer minimale effekter av trening. Konfidensområdene for p=.10 ble utregnet for standard - og basisbatteriet hver for seg når det gjelder PASS og fullskala standard skåre. For å kunne bruke verdiene i vedlegg G, tabellene G.1-G.5 (standard batteriet) eller tabellene G.6-G.10 (basisbatteriet), finn første testskåren i venstre kolonne og følg denne raden horisontalt bortover for å finne rekken av skårer. Dersom den andre test standardskåre faller utenfor det området som vises i tabellen, kan en konkludere med at det er funnet en signifikant forandring. Disse verdiene kan brukes for å identifisere signifikante forbedringer når det gjelder skårer (første og andre gangs testskårer som øker over tid), men også signifikant forverring (lavere skårer over tid). For eksempel, se for deg en person som ble utsatt for en traumatisk hjerneskade og oppnåde skårer som er gjengitt i tabell 5.5. Når vi ser på tabell G.1, ser vi hvilket variasjonsområde PASS skalaene og fullskala standardskårene kan variere innenfor, og som representerer forventet variasjon dersom det ikke

14 eksisterer noen signifikant forandring. Resultatene fra andre gangs testing, som faller utenfor de respektive variasjonsområdene, representerer en signifikant forandring i standard skårene. Dersom resultatene fra første gangs testing ligger innenfor variasjonsområdet som er presentert i tabellen, kan vi konstatere at den rapporterte forandringen ikke reflekterer noe annet enn)målingsfeil og effekter av regresjon. I så fall har planleggingsskåren og oppmerksomhetsskåren forbedret seg signifikant i løpet av det aktuelle tidsrommet. Det vil si at den 2. planleggingsskåren på 98 er høyere enn den høyeste skåren i variasjonsområdet Det samme gjør oppmerksomhetsskåren på 104 (der området er: ). I motsetning til dette er ikke forandringene i simultanskåren og den suksessive skåre signifikante. Tabell 5.5 Sammenligning av første og andre PASS standardskårer Skala Første skåre Andre skåre Vedlegg G1-G5 Variasjonsområde Signifikant eller ikke Planlegging Simultan Oppmerksomhet Suksessiv Full skala signifikant Signifikant Ikke signifikant Signifikant Ikke signifikant Ikke signifikant Når vi sammenligner PASS standard skårer over tid, er det viktig å ta i betraktning både betydningen av forandringen i skåren og hvordan den andre skåren er i forhold til det normative gjennomsnittet. Dersom, for eksempel, et barns første planleggingskåre er 67 og 94 på 2. gangs testing, er forskjellen signifikant (90 % konfidens intervall av skårene er 59-83), og den andre skåren, skåren fra re-testingen, er nå innefor det gjennomsnittlige variasjonsområdet (90-109). Dette er et optimalt resultat. Dersom derimot den andre skåren hadde vært 84, ville differansen fortsatt vært signifikant (den andre skåren er høyere enn 83), men den andre skåren er fortsatt godt under det normative gjennomsnittet (13 prosentil skåre som ligger i gruppen nedre gjennomsnitt). Bruk av to kriterier som inneholder forandringene i en PASS skåre fra første testing og en sammenligning med den normative gruppen, vil gi et mer fullstendig bilde av forandringene i barnets prestasjoner over tid. Sammenfatning av trinnene i tolkningen av CAS Trinn 1- beskriv full skalaskåren og PASS skala standardskåren Konverter de fire PASS skalaene og CAS full skala skalerte skårer til standard skårer (Administrasjons- og skåringsmanualen vedlegg B, tabellene B1-B5 for standardbatteriet eller tabellene B6 - B10 for basisbatteriet). Når det gjelder skårene, noter feilmargin, fortrinnsvis 90 % konfidensintervall (Vedlegg B,

15 tabellene B1-B5 eller tabellene B6-B10) og prosentil skårer (vedlegg B, tabellene B1-B5) eller evne klassifisering (vedlegg C, tabell C1), og gjør ferdig grafikkdelen i noteringsheftet. Trinn 2 Sammenlign de fire PASS - skala standardskårene i forhold til signifikante forskjeller. Regn ut barnets gjennomsnittlige PASS-skåre og hver PASS skala standardsskåres avvik fra gjennomsnittet. Finn ut om det er signifikant variasjon i forhold til barnets gjennomsnittlige PASS skåre ved å bruke intra-individuelle sammenligningsmetoder (vedlegg D, tabell D1 når det gjelder standard batteriet eller tabell D3 når det gjelder basisbatteriet). Identifiser signifikante positive skårer som sterke sider og negative skårer som svake sider. Finn ut om variasjonen fra barnets gjennomsnitt når det gjelder PASS skåren er uvanlig i det normative utvalget (vedlegg D, tabell D2 for standardbatteriet eller tabell D4 når det gjelder basisbatteriet). Tolk PASS skala variasjoner i lys av teorien. Se dessuten på strategibruk, PASS i forhold til oppnådde resultater, diagnostiske implikasjoner og implikasjoner når det gjelder tiltak og andre relevante variabler. Undersøk hvilken mulig innflytelse PASS variasjonen har på fullskala skåren. Trinn 3 Sammenlign deltestskårer innenfor hver skala i forhold til vesenlige (signifikante) avvik Regn ut barnets gjennomsnittlige deltest skalaskåre separat innen hver av de fire PASS skalaene. Ved å bruke intra - individuelle sammenligningsmetoder undersøk om det er signifikante deltest variasjoner i forhold til barnets gjennomsnittlige deltest skåre i hver PASS skala (vedlegg E, tabell E1) eller ved å bruke den parvise sammenligningsmetoden (Vedlegg E, tabell E3). Bestem om variasjonen i forhold til barnets gjennomsnitt innen hver PASS skala (Vedlegg E, tabell E2) eller parvise forskjeller mellom deltester (vedlegg E, tabell E 4) er uvanlige i normeringsutvalget.

16 Tolk PASS deltestenes variasjon i lys av teorien og se på strategibruk og andre relevante variabler. Valfritt trinn sammenlign full skala skåren og PASS standardskåre med aldersbaserte ferdighets standardskårer Finn de antatte WJ-R oppnådde testskårer på PASS og full skalaskårene (Vedlegg F, tabellene F1-F10 når det gjelder standardbatteriet eller tabellene F17-F26 når det gjelder basisbatteriet). Sammenlign de antatt oppnådde testskårene med de faktiske testskårene og finn ut om differansen er signifikant (vedlegg F, tabell F11 når det gjelder standardbatteriet eller tabell F27 når det gjelder basisbatteriet). Fastslå om differansen mellom den antatte og oppnådde skåren er uvanlig i den vanlige befolkningen (vedlegg F, tabellene F12-F16 når det gjelder standardbatteriet eller tabellene F28-F32 når det gjelder basisbatteriet). Alternativt, sammenlign forskjellen mellom PASS - og full skala skåren med resultatene ved å bruke den enkle forskjells metode (Vedlegg F, tabell 33 når det gjelder standardbatteriet eller tabell F34 når det gjelder basisbatteriet). Finn ut om forskjellen er uvanlig i normalbefolkningen (vedlegg F, tabellene F35-F39 når det gjelder standardbatteriet og tabellene F40-F44 når det gjelder basisbatteriet). Valgfritt trinn sammenlign CAS skårene fra den første evalueringen med skårene som ble oppnådd i den andre. Sammenlign første og andre CAS standardskåre ved å bruke vedlegg G (tabellene G1-G5 når det gjelder standardbatteriet eller tabellene G6-G10 når det gjelder basisbatteriet) for å fastslå om det er signifikant forskjell mellom de to skårene. Forskjeller utenfor den antatte skåringsrekken indikerer en forandring som overgår det som vanligvis kan forklares som effekter av regresjon og reliabilitet. Bekrive CAS - resultater i en rapport I denne delen vil vi presentere hvordan vi skriftlig kan beskrive PASS skalaene. De primære karakteristika i hver PASS prosess er beskrevet i tabell 5.6. Denne tabellen gir korte, beskrivende uttalelser som kan være til hjelp når en skal beskrive og tolke oppnådde resultater på CAS-testen. De følgende deler er skrevet for å gi eksempler på beskrivende uttalelser som kan tas med i en psykologisk rapport under Resultat og tolkningsdelen. Hensikten er ikke å gi illustrerende kasusstudier av virkelige barn, men heller å vise hvordan PASS og full skalaen kan beskrives og sees i forhold til oppnådde testresultater på WJ- R. Derfor er andre testresultater, som vanligvis følger med PASS skårene, ikke tatt med her.

17 Tabell 5.6 Beskrivende karakteristikk av PASS prosesser Planleggingsskalaen reflekterer Generering av strategier Sette planer ut i livet Forutse konsekvenser Impulskontroll Organisere handling Planlagte responser til nye situasjoner Selvkontroll Selvevaluering Være selvkritisk / selvinnsikt? (self monitoring) Strategibruk Bruk av feedback (tilbakemelding) Oppmerksomhetsskalaen reflekterer Styrt oppmerksomhet Fokus på vesentlige detaljer Fokus på vesentlig informasjon Motstå forstyrrelser Selektiv oppmerksomhet Oppmerksomhet over tid Utholdenhet Simultanskalaen reflekterer Integrere ord til tanker Se deler som et hele eller en gruppe Se flere ting på en gang Forstå sammenheng mellom ord Forstå bøyninger Forstå verbale forhold og begreper Arbeide med spatial informasjon Den suksessive skalaen reflekter Uttale adskilte lyder som kommer etter hverandre Forståelse når ordrekkefølge gir mening Utføre bevegelser etter hverandre Oppfatte stimuli i rekkefølge Seriell organisering av talt språk Arbeide med lyder i en spesiell rekkefølge Eksempel # 1: Andrea Tabell 5.7 Andreas testresultat en relativ svakhet i forhold til suksessiv prosessering Andreas alder: 10 år og 5 måneder CAS standard skåre d fra gjennomsnittet Nødvendig d Styrke eller svakhet Planlegging 127 5,7 10,8 Ikke signifikant Simultan 129 7,7 9,6 Ikke signifikant Oppmerksomhet 123 1,7 11,1 Ikke signifikant

18 Suksessiv ,3 9,5 Svakhet Barnets 121,3 gjennomsnitt Fullskala 127 WJ-R oppnådde test standardskårer Klyngeskårer Testskårer Skumlesing Grunnleggende 100 leseferdigheter Bokstav-ord identifikasjon Ord - 99 mobilisering Leseforståelse Avsnitts forståelse Lesevokabular Note: de nødvendige d- verdiene er basert på alle aldre på p=.05 for CAS standardbatteriet Andrea oppnådde en fullskala standardskåre på 127 på det kognitive kartleggingssystemet CAS, som plasserer henne i gruppen: over gjennomsnittet. Hennes fullskala standardskåre ligger i 97 prosentilen, som er lik eller høyere enn 96 % av de skårene som barn på hennes alder som var med i standardiseringsgruppen, oppnådde. Det er 90 % mulighet for at Andreas fullskala standardskåre ligger mellom Andrea oppnådde skårer på fullskalaen som varierte mellom gjennomsnittlig på den suksessive skalaen og over gjennomsnittet på planlegging, oppmerksomhet, og simultanskalaene. Den suksessive skalaskåren er signifikant lavere enn gjennomsnittet av de fire PASS skalaene og en tilsvarende forskjell av en slik størrelse opptrådte bare i ca 15 % av standardiseringsutvalget. Andreas prestasjoner lå over gjennomsnittet på målinger av planleggings- prosessering og oppnådde en skåre på 127, som ligger innefor 96 prosentilen. Det er 90 % sannsynlighet for at hennes egentlige skåre på planlegging lå mellom Andreas høye skåre på planleggingsskalaen reflekterer generering og effektiv bruk av strategier både når det gjelder problemløsning og selvregulering. På deltestene i planlegging gjorde Andrea konsekvent bruk av flere metoder for å løse oppgavene som ble presentert for henne. For eksempel på deltesten kodeplanlegging, tok hun i bruk en effektiv strategi for å fullføre første side gjennom å fylle ut par av kolonner loddrett. Denne strategien ble brukt av bare 12 % av standardiseringsutvalget. Tilsvarende brukte hun en modifisert versjon av denne strategien (fullførte siden diagonalt) på side 2. Dette er typisk for bare 6 % av barn på samme alder i standardiseringsgruppen. Andreas generering og bruk av effektive strategier var i øyenfallende på alle planleggings- deltestene. Andreas oppmerksomhetsprosess ble målt med deltester som krevde at hun fokuserte på spesielle trekk ved testmaterialet og unngikk å bli opptatt av distraherende aspekter ved deltestene. Andrea oppnådde en skåre på 123 på CAS oppmerksomhetsskalaen. Det vil si at resultatene er innenfor 94 prosentilen og plasserer henne i gruppen over gjennomsnittet (90 % ligger mellom ). Oppmerksomheten ble målt ved hjelp av tester som krevde at hun responderte bare på ett spesielt stimuli som ble presentert for henne under spesielle forhold (for eksempel nummer 1 når dette opptrådte med uthevet skrift), men ikke respondere på forstyrrende stimuli (når nummer 1 opptrådte som vanlig skrift). Andreas høye skåre på

19 denne skalaen indikerer at hun har gode ferdigheter både i forhold til å identifisere ulike mål og unngå å respondere på forstyrrende stimuli. På simultanskalaen oppnådde Andrea også høy skåre, 129. Denne skåren ligger i 97 prosentilen og plasserer henne i gruppen over gjennomsnittet. 90 % er mellom Deltestene som måler simultane prosesser krevde at hun kunne integrere flere informasjonsbiter og forstå dem som en gruppe eller et hele (fullføre ikke-verbale analogiproblemer og identifisere en geometrisk figur (som for eksempel en boks plassert i et mer komplisert diagram). Andreas høye skåre på simultanskalaen viser at hun kan løse problemer som krever kompleks integrering av informasjon. Andrea oppnådde en relativt lavere skåre på 106 på den suksessive prosesserings-skalaen. Denne skåren plasserer resultatene i gruppen gjennomsnittlig og ligger i 66 prosentilen (90% sannsynlighet for at hennes skåre ligger et sted mellom 99 og112). Suksessiv prosessering ble målt med deltester som krever at informasjonen blir gruppert på en spesiell lineær måte der hvert trinn er forbundet med de forrige. Suksessive tester krever for eksempel at en husker ordrekkefølgen som testleder bruker og kan forstå syntaksen i muntlige uttalelser. Sammenlignet med hennes gjennomsnittlige PASS-skårer, er den suksessive skåren signifikant lavere og derfor en relativ svakhet. Det vil si at Andreas bruk av suksessiv prosessering ikke samsvarer med prestasjonene på planleggings-, oppmerksomhets- og simultan-skalaene. Denne relative svakheten forkom dessuten bare i 15 % av tilfellene i standardiseringsutvalget, og er derfor ikke typisk. Andreas relative svake resultater på suksessiv prosessering er i samsvar med tilsvarende prestasjoner på tester som inneholder de samme prosessene. Andrea viste et mønster av styrker og svakheter på ferdighetstester som samsvarer med hennes CAS resultater. Hun oppnådde en høy WJ-R aldersbasert teststandardskåre på 125 når det gjaldt leseforståelse (over gjennomsnittet) og gjennomsnittlig skåre på bokstav-ord identifikasjon (101) og ordmobilisering. Hennes skåre på leseforståelse samsvarer med hennes CAS fullskala standardskåre på 127, men ikke med skåren på grunnleggende leseferdighet (bokstav-ord identifikasjon og ordmobilisering). Der er en signifikant forskjell mellom hennes skåre på 100 i grunnleggende leseferdigheter og hennes antatte skåre på grunnleggende leseferdighet ut fra CAS fullskalaen. Avviket betyr at det er en signifikant forskjell mellom hennes evner og oppnådde resultater. Dessuten er denne forskjellen spesielt i øyenfallende fordi den oppnås av bare 5 % av standardiseringsutvalget. Det er viktig å legge merke til at det ikke er noen signifikant forskjell mellom Andreas skåre på grunnleggende leseferdighet på 100 og hennes skåre på suksessiv prosessering på 106. Begge skårene er gjennomsnittlige. Dette samsvaret antyder at hennes relativt lave skåre på grunnleggende delferdigheter i lesing, kan sees i sammenheng med lignende resultater når det gjelder suksessiv prosessering. Samlet sett oppnådde Andrea en CAS fullskala skåre på 127. Det vil si over gjennomsnittet. Det var vesentlige variasjon mellom de fire PASS-skalane. Mens hun oppnådde skårer som ligger over gjennomsnittet på planlegging, simultan- og oppmerksomhet skalaene, viste Andrea en relativ svakhet på den suksessive skalaen. Selv om det var en svakhet i forhold til de andre skårene og en forskjell som forekom i bare 15 % av standardiseringsutvalget, er denne relativt svake skåren likevel gjennomsnittsområdet. Hennes relative svakhet i forhold til suksessiv prosessering samsvarer med lignende skårer når det gjelder bokstav-ord identifikasjon og ordmobilisering. De består av de samme prosessene. Resultatene indikerer at tiltak som adresserer både de faglige og suksessive prosesseringskravene i oppgavene bør tas med i betraktning.

20 Eksempel # 2: Antonia Tabell 5.8 Antonias testresultater En kognitiv svakhet i planleggingsprosessering Antonia 8 år og 9 måneder CAS standard D fra barnets Nødvendig d Styrke og svakhet skåre gjennomsnitt Planlegging 79-16,3 10,8 Svakhet Simultan 98 2,7 9,6 Ikke-signifikant Oppmerksomhet 102 6,7 11,1 Ikke-signifikant Suksessiv 102 6,7 9,5 Ikke- signifikant Barnets 95,3 gjennomsnitt Fullskala 93 WJ-R Oppnådde standardskårer på ferdighetstester Klynge skårer Testskåre Leseflyt? 99 - Bokstav-ord identifikasjon Leseforståelse - 97 Generell 85 - matematikk Praktisk regning - 78 Praktiske - 94 problemer Grunnleggende 85 - skriveferdigheter Diktat - 95 Korrekturlesing - 81 Note: Den nødvendige d verdien er basert på alle aldre på p=.05 for CAS standardbatteriet. Antonia oppnådde en CAS fullskala standardskåre på 93. Hun ligger innenfor det som er gjennomsnittlig for alderen og plasserer henne i 32 prosentilen i forhold til barn på samme alder i standardiseringsutvalget. Det vil si at hun er i gruppen barn på 32 prosentil som har tilsvarende resultater. Det er 90 % sannsynlighet for at hennes fullskala skåre ligger et sted mellom Antonias skåre på de ulike PASS skalaene som utgjør fullskalaen samsvarer ikke. Det er en forskjell mellom hennes planleggingskåre og hennes totale PASS skåre som både er signifikant og uvanlig(forekommer i ca 8% av den normative gruppen). Antonia oppnådde en signifikant lav skåre på 79 på planleggingsskalaen til CAS. Denne skåren ligger under gjennomsnittet og er innenfor 8 prosentilen. Dette indikerer at hun skåret likt med eller bedre enn 8 % av barna på tilsvarende alder i den normative gruppen. Det er en 90 % sannsynlighet for at hennes planleggingsskåre ligger mellom Den lave planleggingsskåren reflekterer Antonias vansker med å finne ut hvordan hun skal fullføre en oppgave. Den viser også vansker med selvkontroll, og svikt i å vurdere effektiviteten av det hun gjør. Hun hadde gjennomgående vansker med å utvikle og bruke effektive strategier når det gjaldt problemløsning og jobbet på en lite effektiv måte. For eksempel, på en test der hun skulle lokalisere to like tall i en rad med 8 tall, undersøkte hun hver rad på en tilfeldig måte, uten tilsynelatende å bruke noen metode. 90 % av barn på samme alder vil bruke en strategi for å løse disse problemene. Antonias svake resultater på dette området av kognitive prosessering er spesielt bemerkelsesverdig, siden det er en svakhet både i forhold til den totale PASS skåren og i forhold til jevnaldrende.

21 Planlegging er derfor en viktig kognitiv svakhet hos Antonia, som konsekvent førte til lav skåre på planleggingsskalens deltester og andre mål på planleggingsprosessering. Antonias resultater på ferdighetsmål varierte også fra under gjennomsnittet til gjennomsnittlig. Hun hadde betydelig vansker med skolefaglige prestasjoner som krevde planlegging (for eksempel matematisk utregninger) og retting av skriftlige arbeider. Antonia oppnådde en skåre på 78 (7 prosentil) på WJ-R regnetest og en skåre på 81 (10 prosentil) på WJ-R korrekturlesingstest. Begge ferdighetstestene, selv om det dreier seg om ulike skolefaglige områder, krever strategibruk, vurderingevne og evne til å planlegge sine handlinger for å utføre oppgavene. Som på CAS planleggingsdeltestene, skåret Antonia svært lavt når hun ble bedt om å ta avgjørelser i forhold til hvordan hun skulle fullføre oppgaven, undersøke informasjonen, og evaluere egne løsninger på problemene. Det er en signifikant forskjell mellom Antonias skåre på 78 i matematikk og hennes antatte skåre på 96 i matematikk beregnet uti fra CAS fullskalaen. Tilsvarende er det en signifikant forskjell mellom hennes oppnådde og antatte skåre på korrekturlesingstesten. Forskjellen er både signifikant og uvanlig, og forekommer i mindre enn henholdsvis 10% og 15 % av standardiseringsutvalget. Resultatene tyder på at det er en signifikant forskjell mellom Antonias fullskala CAS skåre og hennes resultater i matematikk og på korrekturlesingsoppgaver. Det er verdt å legge merke til at det ikke er noen signifikant forskjell mellom hver av de ovennevnte skårene og Antonias planlegging standardskåre på 79. Derfor er den signifikante svakheten når det gjelder planlegging forbundet med disse to svake resultatene i matematikk og korrekturlesing. Antonia oppnådde gjennomsnittlig skåre på leseflyt (99; 47 prosentilen). Leseflyt er summen av skåren på ordidentifikasjon (101; 53 prosentil) og leseforståelse ( 97; 42 prosentil). Tilsvarende oppnådde Antonia gjennomsnittlig skåre på en utføringstest (94; 34 prosentil), som består av ordproblemer som hun måtte lese og løse. Hun oppnådde også en gjennomsnittlig skåre på diktat (95; 37 prosentil), der hun måtte skrive riktig ord som testleder leste opp for henne. Antonia oppnådde en skåre på 102 på den suksessive skalaen, som plasserer henne i gruppen gjennomsnittlig når det gjelder evner og innen 55 prosentilen. Den gjennomsnittlige skåren indikerer at hun presterte like bra eller bedre enn 55 % av barn på samme alder i standardiseringsutvalget. Det er en 90 % sannsynlighet for at hennes egentlige skåre på den suksessive skalaen ligger mellom Skåren på suksessiv prosessering viser Antonias evne til å huske og forstå informasjon som er lineært relatert. For eksempel, kunne hun huske ca fire til fem ord, uten noen innbyrdes tilknytning, som kom etter hverandre. Hun forstod også lange uttalelser der ordrekkefølgen var viktig. Det var godt samsvar mellom resultatene på suksessive deltester. Antonias bruk av oppmerksomhetsprosessering lå også i gruppen gjennomsnittlig. Hun oppnådde en oppmerksomhetsskala standardskåre på 102, som plasserer henne innen 55 prosentilen sammenlignet med andre på tilsvarende alder (90 % ligger i området ). Antonia oppnådde denne skåren på tester som krevde at hun under testingen brukte kognitiv aktivitet på å være oppmerksom på noen stimuli og unngå å bli avledet av andre. For eksempel ble hun bedt om å si fargen på en trykt bokstav (for eksempel blå) og unngå å lese ordet (for eksempel grønn). Oppmerksomhetsdeltestene dreide seg om ulike ting, men det var stort samsvar mellom Antonias resultater på deltestene. Antonia oppnådde en gjennomsnittlig skåre på 98 på skalaen simultan prosessering. Denne skalaen krevde at hun så sammenhengen mellom deler av en oppgave og kunne arbeide med informasjon i grupper. Hun presterte like bra som eller bedre enn 45 % av barna på tilsvarende alder som omfattet referansegruppen fra standardiseringsutvalget (90% ligger