Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis.

Transkript

1 Mandag Morgen februar 2006 Forskningsinstitusjonene erobrer SFI Bedriftene er lite lystne på å være vertskap for de nye sentrene for forskningsdrevet innovasjon/ Forskningsmiljøene står bak nesten alle søknadene/forskningsrådet skal plukke ut de ti beste Norge havner nesten alltid langt ned på listen i internasjonale sammenligninger av forskning og innovasjon i næringslivet.. Det skulle den forrige regjeringen rette på gjennom den ambisiøse Forskningsmeldingen. Også de største norske bedriftene skulle stimuleres til langsiktig forskning etter at småbedriftene hadde fått Skattefunn. Stortinget godkjente etablering av ti sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) der bedriftene med stor forskningsaktivitet skulle gå sammen med tunge forskningsmiljøer. Hvert senter er sikret ti millioner kroner i året fra Forskningsfondet i opp til åtte år. En gjennomgang av søkerlisten viser at bedriftene i liten grad har benyttet sjansen. Universitetene og forskningsinstituttene dominerer totalt. Bare tre av 58 søkere er bedrifter, to er helseforetak. Resten er universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Elkem, Fast og Telenor er de eneste bedriftene på søkerlisten. Bak hver søknad står det et konsortium på mellom tre og ti bedrifter ifølge Forskningsrådet. De ønsker ikke å offentliggjøre deltagerne i konsortiene, bare de som søker om å bli vertsinstitusjon. Da Stortinget vedtok Forskningsmeldingen i juni i fjor, ble det presisert at bedrifter kunne være vertskap for SFI. Det ønsket også tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. - Intensjonen med SFI var å få de store bedriftene til å samarbeide med forskningsmiljøene. Vi så for oss store bedrifter med forskningsaktivitet, av typen Hydro og Statoil, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, sier Clemet som la frem Forskningsmeldingen. Men verken Hydro eller Statoil er på søkerlisten. De vil heller utvikle kjernekompetansen i sine egne forskningssentra og foretrekker å gå inn som partnere i SFI-ene der et universitet eller et forskningsinstitutt står som vertsinstitusjon. Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis. Det Norske Veritas ble frarådet å søke av Forskningsrådet ved sin første henvendelse i fjor. - I utgangspunket var vi interessert, men vi fikk vite at det kun var universiteter og forskningsinstitutter som kunne være vertskapsinstitusjon. Det var riktignok inne en passus om at bedrifter kunne søke, men de sa det ikke var aktuelt, sier forskningsdirektør Carl Arne Carlsen i DNV. Dermed ble dette ikke vurdert videre i Veritas. I stedet gikk selskapet inn i flere av søknadene der universiteter og institutter er vertskap. Da DNV fikk kontrabeskjed ut på høsten i fjor, fant DNV at det var for kort tid til å levere en seriøs søknad. Carlsen presiserer at det ikke er sikkert at de hadde søkt selv om de hadde fått positivt svar første gangen.

2 - For oss har dette gått seg til underveis. Nå er vi opptatt av hva vi kan få ut av SFI på en best mulig måte. Hvis det blir et bra konsortium og gode retningslinjer for gjennomføring kan vi også komme bra ut som partner, sier Carlsen. Telenor hadde også problemer med å få klarhet i om selskapet kunne stå som vertsinstitusjon, men da selskapet fikk bekreftet at de kunne sende inn søknad, sto forskningsavdelingen på for å få søknaden på plass. Tidligere direktør for innovasjon i Forskningsrådet Knut B. Haanæs tilbakeviser at informasjonen til bedriftene har vært for dårlig. - Det ble blant annet sendt ut brev fra næringsministeren til 6000 bedrifter i august/september hvor det var tydelig beskrevet at bedriftene kunne være vertskap. Alle bedrifter som har vært med i Skattefunn og vært i kontakt med virkemiddelapparatet pluss alle øvrige bedrifter over en viss størrelse fikk brev, sier Haanæs. Modellen med SFI er basert på den svenske modellen med Kompetenscentrum etter at lignende ordninger i en rekke land bel vurdert. I Sverige er det etablert 28 svenske kompetansesentrene i regi av VINNOVA. De ligger alle ved universiteter eller tekniske høgskoler, men med aktiv deltagelse fra svenske bedrifter. Danmark har valgt en annen vei basert på prosjekter snarere enn sentre. Der delte Højteknologifonden før jul ut 200 millioner kroner i støtte til de 12 første prosjektene for økt forskning og innovasjon i næringslivet. Prosjektene varer i tre til fem år og har en til tre bedrifter og et universitet som partnere. Tildelingen skapte debatt siden selskaper som Microsoft og A.P. Møller var blant mottagerne og at store bedrifter fikk mer enn små bedrifter Sintef størst En gjennomgang av søkerlisten viser en dominans av de største universitetene og forskningsinstitusjonene. Sintef har tatt førerstillingen. Nærmere en firedel av de 58 søknadene kommer fra Sintef (15). Deretter følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo med seks hver. I tillegg til de nevnte bedriftene Elkem Research, Fast Search & Transfer og Telenor. står de to helseforetakene Rikshospitalet og Universitetssykehuset i Nord-Norge på søkerlisten. IKT er det mest populære forskningsområde med 12 søknader. Det er også stor interesser for kunnskapsintensive tjenester, energi og petroleum, bioteknologi og materialteknologi. Søknadene er nå sendt til paneler av internasjonale fageksperter som skal vurdere det vitenskapelige innholdet. Deretter skal nasjonale paneler vurdere potensialet for innovasjon og verdiskaping. hvem som vil få støtte blir besluttet på Forskningsrådets hovedstyremøte 15. juni i år. De første sentrene vil starte til høsten. Tidligere direktør for innovasjonsavdelingen i Forskningsrådet Knut B. Haanæs som nå er partner i konsulentselskapet BCG sier prosessen med SFI har gått slik det var tenkt. - Min oppfatning er at dette er en bra prosess i tråd med intensjonene, sier han. Det kan være veldig gode grunner til at bedriftene heller vil være partner i et SFI enn å være vertskap. Da får du tilgang

3 til hele forskningsmiljøet. Det krever kritisk masse rundt forskning. Det er få bedrifter som egner seg, mens forskningsmiljøer egner seg veldig godt med doktorgradsutdanning og forskning, sier han er et gjennombruddsår for brukerstyrt forskning der bedriftene er i førersetet etter lavt nivå på satsingen gjennom flere år, sier han. SFI er en innovasjonsstyrking av forskningen som kommer på toppen av brukerstyrt forskning, sier han. Heller ikke den tidligere politiske ledelsen ser det som et stort problem at forskningsmiljøene har tatt føringen. - Jeg vil ikke uten videre trekke konklusjonen av listen over søkere at bedriftene ikke er godt nok inne. Det kan godt være at bedriftene finner ut at et universitet eller forskningsinstitutt er bedre egnet til å være vertsinstitusjon fordi de rutinemessig er vertskap for slikt, også gjennom EUprosjektene, sier tidligere statssekretær Bjørn Haugstad som nå arbeider ved SINTEF. - Det er andre aspekter som avgjør om dette er i tråd med eller ikke i tråd ideen om at dette skal knytte sammen bedrifter og institusjoner i et partnerskap, sier han Prosjektleder Dag Kavlie i Forskningsrådet er positivt overrasket over der store antall søknader med stor spredning i geografi og temaer. - Jeg er særlig overrasket på antall. Dette er langsiktig forskning med industrielle partnere, sier han. Kavlie ser ikke noe problem med at det er flest forskningsmiljøer som søker. - Det som er viktig å huske at en som står på listen ikke er alene om å nyte godt av et SFI-prosjekt. De er den del av et helt konsortium som nyter godt av midlene, sier han. For bedriftene kan dette være en rimelig inngangsbillett. Ved at de skyter inn 25 prosent, er de med og styrer offentlige forskningsmidler for tre ganger så mye. Forskningsrådet deltar i et europeisk nettverk av organisasjoner med tilsvarende ordninger i COMPERA (Competence European Research Area) der Sverige, Tyskland, Belgia, Østerrike og Spania er med. Vil ikke ha hovedrollen Norsk Hydro diskuterte internt om selskapet skulle etablert et internt forskningssentrum, men konkluderte at det ville være lettere for et forskningsmiljø å jobbe mot flere kommersielle partnere. - Slik det har vært kommunisert det siste halve året, var det ganske klart at dette skal være miljøer med base i et forskningsmiljø, men med en sterk kobling til kommersielle aktører, sier forskningsdirektør Erik Sandvold i Hydro Aluminium Både Hydro Aluminium og Hydro Olje og Energi er med i konsortier som har søkt om å få bli SFI. Sandvold ser positive effekter av prosessen med SFI.. - SFI har skapt stor interesse for å utvikle tanker rundt langsiktige relasjoner og få en tydelig forskningsagenda for å få frem innovasjonspotensialer. Bedriftene er mer opptatt av brukerstyrte programmer enn å drive selve sentrene, sier Sandvold.

4 Telenor har valgt en annen strategi og søkt om å bli leder i ett senter og er med som deltager i fem andre søknader. - Vi syntes det var naturlig å ta lederposisjon på ett område. Der mener vi at vi har høy og unik kompetanse, sier forskningsdirektør Hans Christian Haugli. Et eventuelt senter vil bli lagt på Telenor på Fornebu. Forskerne som jobbe ri andre deler av konsernet skal ha kort fysisk avstand til senteret. Administrerende direktør Per Olav Skjervold i Ewos Innovasjon, innovasjonsselskapet til forprodusenten Cermaq sier at problemet i Norge er de mange bedriftene uten større egne forskningsressurser. De er avhengige av forskningsinstituttene og universitetene. Han ser mye av det samme på søkerlisten. - Man forventer at forskningen skal foregå ved universiteter og så skal nytteverdien flyte til næringslivet. Det som kunne vært mer spennende hadde vært å snu på dette og sett hvor det er kraftige forskningsmiljøer i industrien som kunne definere oppgavene, sier han. Skjervold ønsker seg en Skattefunnordning uten tak som også store bedrifter med egne forskningsselskaper kunne nyte godt av. - Denne senterordningen er litt etter samme malen. Intensjonen fra Forskningsrådet er nok god, men vi ser jo at måten prosjektene skal evalueres er som om en tradisjonell universitetssøknad. Det er en kultur for å skrive slike søknader som er mer utbredt i universitetene enn i industrien, sier han. Ewos vurderte å bli vertsinstitusjon, men valgte å bli partner på en søknad i stedet. - Vi ble sågar foreslått av Forskningsrådet til å søke om det, så vi kan ikke skylde på andre at vi ikke står som vertsinstitusjon, sier han. Ewos har søkt sammen med Tine og Universitetet i Oslo. Heller ikke Statoil ønsket å være vertsinstitusjon. - Vi vurderte at det ikke var selskaper som Statoil som skulle være vertsinstitusjon for den typen ordninger, sier forskningsdirektør Ingve Theodorsen i Statoil i Trondheim. Han føler seg komfortabel med styringsmuligheten Statoil har i søknadene blant andre Sintef, Rogalandsforskning, Institutt for energiteknikk, Universitetet i Oslo og NTNU har kommet med. - De har større motivasjon for å hvordan dette skal gjøres enn Statoil. Jeg tror det er en grei ordning av universiteter og instituttmiljø står som vertskap. De vil håndtere det på en bedre måte enn vi kunne ha gjort, sier han. En annen faktor er at Statoil ønsker å holde kjernekompetansen som et konkurransefortrinn. - Det å slippe alle helt inn i kjernen er vi ikke helt bekvem med i alle sammenhenger, sier Theodorsen.

5 (Ramme) SFI Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er rettet mot den forskningsintensive delen av norsk næringsliv i samarbeid med tunge forskningsmiljøer. Satsingen forutsetter samfinansiering mellom offentlige myndigheter og private bedrifter (gjerne flere bedrifter og forskningsinstitusjoner per senter). Ordningen forutsetter betydelig engasjement fra brukersiden, men likner ellers mye på ordningen med Senter for fremragende forskning, heter det i Forskningsmeldingen. Hvert senter får ti millioner kroner per år fra Forskningsfondet forutsatt at konsortiet av bedrifter og forskningsmiljøer bidrar med det samme. Bedriftene må bidra med minst 25 prosent. Støtten gis for fem år i første omgang og for ytterligere tre år etter en evaluering. Bedrifter eller forskningsinstitutter som søker, må ha med et universitet som partner siden det stilles krav til utdanning av doktorgradskandidater ved SFI. Forskningsresultatene skal publiseres offentlig. Hvem som sitter på rettighetene avtales i det enkelte konsortium.