Budsjett Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2012 Økonomiplan

2 Innhold 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer Tilbakeblikk på årene og utviklingen i økonomiplanperioden Netto driftsresultat Brutto driftsresultat Utviklingen av frie driftsfond Utfordringer i økonomiplanperioden Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Økonomiplan Driftsbudsjett 2012 og økonomiplan Investeringsbudsjettet med finansiering Spesielle temaer Viktige budsjetteringsprinsipper Prosjekt Handlingsrom Disponering av økt rammetilskudd «øremerket» til fylkesveger Manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst Pensjonsutgifter og premieavvik Lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester/oppgaver Eiendomsforvaltningen Regionalt utviklingsfond Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Driftsbudsjettet Prosjekt Handlingsrom Regional planlegging og næringsutvikling Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Rollen som regional utviklingsaktør Tilgangen til regionale utviklingsmidler Kompetansefond EU-prosjekter Klima og miljø Tilskudd til stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Regional planlegging Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Resultatmål Spesielle temaer Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Høyere undervisning og forskning Sandefjord Lufthavn Torp Kollektivtrafikk Presentasjon av området Budsjett 2012 og økonomiplan Side 1

3 4.2 Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransport Budsjett kollektivtransport Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Fylkesveger Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål fylkesveger Videregående opplæring Presentasjon av utdanningssektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Elevtallsutvikling Fagopplæring Ressurskrevende elever Kompetanseutvikling Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst Ny GIV Kultursektoren Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Hvalfangstmuseet Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet Vestfoldmuseene IKS Tannhelsetjenesten Presentasjon av tannhelsesektoren Dagens situasjon Budsjett 2012 og økonomiplan Side 2

4 8.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Fellesformål Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Sektorovergripende resultatmål Spesielle temaer Handlingsrom 2014 sektorovergripende tiltak Østre Bolæren Frie inntekter og generelle rammebetingelser De frie hovedinntektene Rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Mva - kompensasjon fra investeringer mv Andre statstilskudd Andre inntekter Budsjettreserver Pensjonskostnad og premieavvik Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Felles pensjonskostnader Sektorenes pensjonskostnader Finans renter og avdrag, lånegjeld Renteinntekter Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Spesielle temaer Rentenivå Disposisjoner Disposisjonsfond Bufferfondet Sektorfond Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond (kapitalfondet) Budsjett 2012 og økonomiplan Side 3

5 12.4 Regnskapsmessig overskudd/underskudd Vedlegg 1 - Forskriftenes budsjettskjema Vedlegg 2 - Budsjettreglement Vedlegg 3 - Finansreglementet Vedlegg 4 Endringer i sektorenes budsjettrammer Budsjett 2012 og økonomiplan Side 4

6 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer Forslaget til økonomiplanen legger grunnlag for en krevende, men forsvarlig økonomisk utvikling i Vestfold fylkeskommune med følgende hovedstørrelser: Hovedstørrelser (mill kroner) B2011 Prog Frie inntekter Sektorenes netto driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Herav: Overført til inv.regnskapet Nye investeringer Gjeld Det ambisiøse investeringsomfanget i fjorårets økonomiplan videreføres i denne økonomiplanen, med bl a investeringer i ny Færder vgs (totalt 623 mill kr, hvorav 507 mill kroner i økonomiplanperioden) og fylkesveger (326 mill kr). Samtidig er det avsatt 107 mill kroner til oppgradering av øvrige skolebygg. Bygging av en ny Horten vgs er planlagt å skje etter ferdigstillelse av Færder vgs og det er i 2015 avsatt midler til forprosjekt for dette neste store skoleprosjektet. Samlede investeringer i økonomiplanperioden er på mill kroner. De omfattende investeringsplanene gjør det nødvendig med økt fokus på effektiv drift og kostnadsreduksjoner. I forrige økonomiplan vedtok derfor fylkestinget igangsetting av innsparingsprosjektet Handlingsrom 2014 med mål om over 70 mill kroner i kostnadsreduksjoner fom Sentralt i årets økonomiplanarbeid har derfor vært å gi prosjektet et konkret og realistisk innhold, uten at tjenestekvalitet og omfang skal bli vesentlig redusert. Av innsparingsmålet på over 70 mill kroner realiseres 35,7 mill kroner ved at kostnadskutt i budsjettet for 2011 blir videreført på varig basis. Gjenstående innsparingstiltak på 35,3 mill kroner fremgår i de enkelte sektorkapitler. For å tilrettelegge for bygging av Horten vgs. er det i 2015 innarbeidet ytterligere kostnadsreduksjoner slik at samlet kostnadsreduksjoner frem til 2016 er 80 mill kroner fra Stort gjeldsnivå medfører usikkerhet. Denne usikkerheten er håndtert gjennom rentesikring av gjelden, styrking av netto driftsresultat og oppbygging av disposisjonsfond. I sum medfører dette at budsjettet vurderes som balansert mellom hensyn til en tilstrekkelig forutsigbar og robust drift samtidig som nødvendige investeringer gjennomføres. Fylkeskommunene er i statsbudsjettet for 2012 tilført 600 mill kroner i økte frie inntekter, hvorav 400 mill kroner er begrunnet i at regjeringen ønsker å styrke innsatsen på fylkesveger. VFKs Budsjett 2012 og økonomiplan Side 5

7 andel av denne inntektsøkningen rettet mot vegsektoren er beregnet til 17 mill kroner. I budsjettet er drifts- og vedlikeholdsrammer til fylkesveger økt med 8 mill kroner. Når fylkesrådmannen ikke har sett det som mulig med større styrking av fylkesvegbudsjettet, må dette sees på bakgrunn av at regjeringens økonomiske opplegg for 2012 ikke kompenserer fylkeskommunene for faktisk kostnadsvekst. I sum betyr statsbudsjettet en realvekst for Vestfold fylkeskommune på 44 mill kroner. Store deler av denne «realveksten» har medgått til å dekke inn kostnader som det ikke er gitt kompensasjon for i regjeringens opplegg. Rammene for kollektivtransport og fylkesveger er varig kompensert med til sammen 15 mill kroner for ekstraordinær prisøkning. Dessuten er videregående opplæring kompensert for økte utgifter til ressurskrevende elever og til voksenopplæring, med 7 mill kroner i 2012 og økende til 13 mill kroner i Disse kostnadskompensasjonene svekker driftsbalansen og øker den økonomiske sårbarheten for fylkeskommunen. Fylkeskommunen har derfor utfordringer knyttet til å møte nye kostnadsøkninger i sektorene. I tillegg til forannevnte kostnadsøkninger kommer en betydelig økning i pensjonskostnadene for 2011 og Gjennom regnskapsforskriftene pålegges fylkeskommunene å bokføre lavere pensjonskostnader enn hva som faktisk er utbetalt. Differansen kalles premieavvik og dette premieavviket skal så utgiftsføres over de neste 10 år. Fylkesrådmannen forventer at akkumulert premieavvik vil øke til 200 mill kroner ved økonomiplanens utløp. Økonomiplanforslaget prioriterer derfor å nøytralisere premieavviket gjennom avsetninger til Fond Premieavvik slik at det ved økonomiplanens utløp er samsvar mellom akkumulert premieavvik og Fond Premieavvik, jfr nærmere omtale i avsnitt For fylkesvegene kan fylkeskommunen i årene fremover stå overfor større kostnadsutfordringer enn hva det i denne økonomiplanen er gitt kompensasjon for. Utfordringen knytter seg i hovedsak til at fornyelse av vegvesenets kontrakter for drift- og vedlikehold (kalt funksjonskontrakter) har gitt en kraftig prisøkning. Denne prisveksten ser man over hele landet og er altså ikke spesiell for Vestfold. I dette ligger en fare for at nivået på drift- og vedlikehold av fylkesvegene ikke vil kunne opprettholdes som forutsatt i økonomiplanen, med bl a et mulig økt vedlikeholdsetterslep som resultat. Fylkesrådmannen tar sikte på å fremlegge en egen fylkestingssak med vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes for å unngå eller begrense kostnadsveksten, for på den måten å skjerme bl a vegvedlikeholdet mot reduksjoner. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag på vanlig måte kompensert sektorbudsjettene med virkningen av lønnsoppgjøret for Det er videre avsatt en lønnsreserve for 2012-oppgjøret i tråd med regjeringens lønnsvekstanslag på 4,0%. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 6

8 Resultatmålene er sentrale i styringen. Ut fra de signaler som er mottatt fra Fylkesutvalget og Fylkestinget er resultatmålene revidert i Fylkesrådmannens forslag til justerte resultatmål er en viktig del av budsjettet og i de periodiske rapporteringene. 1.1 Tilbakeblikk på årene og utviklingen i økonomiplanperioden Fylkeskommunen har i årene hatt følgende regnskapsutvikling: (Mill kr) P 2011 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årets mindreforbruk Som det fremgår av tabellen har fylkeskommunen hatt gode resultater og årlige mindreforbruk Netto driftsresultat Både kommunaldepartementet og KS vektlegger at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Diagram 1 viser at netto driftsresultat (blå linje) har en fallende tendens. Fra 2014 skal ikke mva-kompensasjonen fra investeringer føres i driftsregnskapet. Korrigert for dette forholdet fremkommer de røde søylene som viser at sammenlignbare tall for netto driftsresultat bedres i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat viser fylkeskommunens evne til å egenfinansiere investeringer og hvilken økonomisk buffer fylkeskommunen har til å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik. Ønsket nivå på netto driftsresultat må vurderes i forhold til nivået på frie fond og gjeldssituasjonen. Noen forhold tilsier at Vestfold fylkeskommune burde arbeide for å oppnå et bedre netto driftsresultat enn normen på 3 %. Høyt gjeldsnivå Høye krav til kostnadskutt (Handlingsrom 2014) Svakere arbeidskapital enn ønskelig Begrenset handlefrihet knyttet til lave frie fond (bufferfond) Forvaltningsreformen. Det tar tid før renter og avdrag knyttet til investeringer fremkommer i regnskapet. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 7

9 Diagram 1: Netto driftsresultat som prosent av driftsinntekter. Prognose 2011, samt regnskap Vestfold hadde et lavt netto driftsresultat i 2010 sammenlignet med øvrige fylkeskommuner. Diagram 2: Netto driftsresultat 2010 pr fylkeskommune, som prosent av driftsinntekter. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 8

10 1.1.2 Brutto driftsresultat Driftsinntektene fratrukket driftskostnader inkl. avskrivninger utgjør brutto driftsresultat. Dette er en sentral resultatstørrelse og viser fylkeskommunens evne til å betale renter og avdrag, samt økonomisk buffer for å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik (netto driftsresultat). Avskrivninger erstattes av avdrag på gjeld når kontantstrømmen beregnes. Diagram 3 viser at brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger er styrket og blir ytterligere styrket frem til Imidlertid øker utbetalingene til renter og avdrag i samme grad. Resultatet av dette er at kontantstrømmen etter betaling av renter og avdrag er svak i perioden. Det har derfor vært nødvendig å rentesikre låneporteføljen for å oppnå en risikoprofil i økonomiplanen som er forsvarlig. Diagram 3: Bedret kontantstrøm (blå stiplet linje) og økt utbetaling til renter og avdrag. Det bør bemerkes at det er forutsatt kostnadsreduksjoner på 80 mill kroner (Handlingsrom 2014 og ytterligere kostnadskutt i 2015). Diagrammet viser at planlagte kostnadskutt i hovedsak må benyttes til betjening av økte renter og avdrag i planperioden. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 9

11 1.1.3 Utviklingen av frie driftsfond I fylkeskommunens regnskap er det 4 frie disposisjonsfond: Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Sektorfondet Sektorfondet er et regnskapsteknisk fond som benyttes ifm regnskapsavslutning til avsetning av sektorenes mer- og mindreforbruk. Regionalt utviklingsfond er først og fremst en finansieringskilde for regionalpolitiske tiltak, jfr nærmere omtale i avsnitt Det er Bufferfondet og Fond Premieavvik som utgjør fylkeskommunens viktigste driftsreserver og disse to fondene må sees i sammenheng Fond Premieavvik, etablert i 2010, bygges i økonomiplanperioden opp fra dagens saldo på 69 mill kroner til vel 200 mill kroner i Målet med Fond Premieavvik er å nøytralisere det såkalte premieavviket, jfr nærmere omtale i avsnitt 1.4.5, slik at størrelsen på Bufferfondet skal gi et reelt uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon for å møte kortsiktige økonomiske utfordringer. Fylkesrådmannen har derfor i økonomiplanen prioritert først å øke Fond Premieavvik, ved at fondet i løpet av bygges opp til fullt ut nøytraliserer premieavviket. Bufferfondet er deretter i 2014 og 2015 bygget opp til om lag 100 mill kroner, fra forventet 2011-nivå på 60 mill kroner. Bufferfondet bør ut fra gjeldsnivået ytterligere styrkes i årene etter økonomiplanens utløp. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 10

12 Nedenstående diagrammer illustrerer oppbyggingen av de to fondene: Diagram 4: Utviklingen i Bufferfondet og Fond Premieavvik. (kr ) 1.2 Utfordringer i økonomiplanperioden Hovedutfordringene er knyttet til: Inntektsveksten holder ikke tritt med kostnadsveksten Store kostnadsøkninger på funksjonskontrakter på fylkesvegene Stor økning i gjelden Økte kostnader til pensjon Økning i antall og ressursbruk til ressurskrevende elever Inntektsveksten holder ikke tritt med kostnadsveksten Inntektssystemet har de seinere årene gitt Vestfold fylkeskommune en sterkere økning i rammetilskuddet enn landsgjennomsnittet. Det er kriteriedataene for antall åringer som særlig bidrar til dette. Fylkesrådmannen har på denne bakgrunn funnet det forsvarlig å legge til grunn i økonomiplanen en realvekst i frie inntekter frem til 2015 på 74 mill kroner ift 2011, fordelt slik: kr 44 mill i 2012 kr 54 mill i 2013 kr 64 mill i 2014 kr 74 mill i 2015 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 11

13 Selv med en sterkere inntektsvekst enn landsgjennomsnittet er inntektsveksten for svak til å dekke faktisk pris- og kostnadsvekst, jfr nærmere omtale i avsnitt og nedenfor. Store kostnadsøkninger på funksjonskontrakter på fylkesvegene Vestfold har i likhet med øvrige fylkeskommuner erfart en stor økning i kostnadene ved fornyelse av funksjonskontraktene. Denne kostnadsøkningen er betydelig over de økte bevilgningene fra staten. Situasjonen er ikke holdbar idet denne utviklingen over tid kan medføre et redusert tilbud og kvalitet til innbyggerne i Vestfold. Fylkesrådmannen vil derfor sammen med Statens vegvesen vurdere aktuelle tiltak. Resultatet av dette arbeidet vil bli lagt fram for fylkestinget i en egen sak. Stor økning i gjelden Investeringsbudsjettet medfører at samlet gjeld øker og diagram 5 viser gjeldsutviklingen: Diagram 5: Utviklingen i samlet gjeld. Horten vgs er innarbeidet i perioden Dette medfører en betydelig finansiell risiko og lånegjelden er derfor rentesikret. Gjennom rentekompensasjon og rentesikring av gjelden er derfor risikoen betydelig redusert og i hovedsak knyttet til ny gjeld knyttet til nye investeringer. Diagram 6 illustrerer risikoen og som eksempel er en renteøkning på 2 % benyttet. I økonomiplanen vil en slik renteøkning gi en begrenset kostnadsøkning og kan ytterligere reduseres ved at nye lån knyttet til Færder vgs. rentesikres. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 12

14 Diagram 6: Virkningen på renteutgifter og netto driftsresultat av at markedsrentene øker med 2% Økte kostnader til pensjon Fylkeskommunen vil få betydelig økte pensjonskostnader i 2011 og 2012, med tilhørende store premieavvik. For nærmere omtale vises til avsnitt Økning i antall ressurskrevende elever Fylkeskommunen har opplevd en stor vekst i antallet ressurskrevende elever i perioden 2006 til Dette er elever med sterke lovmessige rettigheter, og fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. Det er fortsatt en vekst i antall ressurskrevende elever i Fylkesrådmannen vil i løpet av vårhalvåret-2012 belyse dette nærmere i en egen fylkestingssak Nærmere om endringer i sektorbudsjettene I tabellen på neste side er det gitt en oppsummering av fylkesrådmannens forslag til endrede sektorrammer. Rammeendringene domineres av innsparingstiltakene knyttet til Handlingsrom 2014 og ytterligere innsparingstiltak i Disse tiltakene er nærmere presentert i avsnitt og i sektorkapitlene. Det er også funnet rom for å prioritere enkelte rammestyrkinger, bl a: Fylkesveger er gitt en kompensasjon på 8 mill kroner for ekstra-ordinær prisvekst knyttet til driftsavtaler. Kollektivtrafikk er gitt en kompensasjon på 7 mill kroner for ekstra-ordinær prisvekst knyttet til lønnsvekst, drivstoffpriser og økt omfang av skoleskyss Budsjett 2012 og økonomiplan Side 13

15 Driftsbidrag på il Vestfold Klima- og Energiforum Videregående opplæring er styrket med 7 mill kroner for å fange opp økte kostnader til voksenopplæring og ressurskrevende elever Økt tilskudd til Teater Ibsen med som kompensasjon for at Tønsberg kommune har trukket seg som eier Satsing på Unesco-verdensarvstatus for skipshaugene i Vestfold med Driftsbidrag på til Tannhelsetjenesten kompetansesenter Sør IKS Tannhelsetjenesten er styrket med 1,5 mill kroner for å stabilisere bemanningen Fellesformål er styrket med i 2012, økende til i 2014, for å dekke økte kostnader til felles IT-systemer De ulike tiltakene er nærmere omtalt i det enkelte sektorkapittel. For øvrig er alle sektorer gitt kompensasjon for faktisk lønnsvekst i 2011 og for forventet prisvekst i Det er videre satt av midler til lønnsoppgjøret i 2012 i tråd med statsbudsjettets lønnsvekstforutsetninger og til pensjonsutgifter i tråd med oppgaver fra fylkeskommunens pensjonsleverandører. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 14

16 Hovedtallene for sektorene: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Sektorrammer i hele 1000 kr Regional utvikling Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Regional utvikling Videregående opplæring Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Videregående opplæring Kultur Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Fellesformål Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Fellesformål Lønnsreserve Pensjonsreserve mv Sektorene i alt Sektorramme B Lønns- og prisstigning, inkl lønnsreserve Pensjonsreserve mv Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Sum nye budsjettrammer Budsjett 2012 og økonomiplan Side 15

17 1.3 Økonomiplan Driftsbudsjett 2012 og økonomiplan Med gjennomførte innsparingstiltak i 2011 og forutsatte tiltak i prosjektet Handlingsrom 2014 forventes følgende utviklingen i brutto- og netto driftsresultat. Tabellen viser også utviklingen i bufferfond etter foreslåtte overføringer til investeringsregnskapet og bruk/avsetning til fond, jfr. innstilling pkt. 1. ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr DRIFTSBUDSJETT i mill kr B2011 Prognose Skatt og inntektsutjamning 1 056, , , , , ,5 Statlig rammetilskudd 938,4 939,4 973,7 983,7 993, ,7 Rentestøtte skole- og veiprosjekter 11,4 13,1 14,0 17,2 20,5 23,3 Tilskudd regional utvikling m.m 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Mva-kompensasjon 36,3 46,1 68,3 56,0 0,0 0,0 Andre inntekter 0,3 0,6 0,8 0,8 0,8 0,8 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 051, , , , , ,3 Sektorenes netto driftsutgifter Regionalsektoren -452,7-455,8-463,6-459,2-456,6-454,4 Videregående opplæring , , , , , ,2 Kultur -80,0-82,6-82,8-82,6-82,9-82,5 Tannhelse -74,3-77,4-78,2-78,0-77,8-77,4 Fellesformål -93,1-96,9-95,0-94,9-93,9-94,4 Avsetninger lønn mv -20,5-12,9-38,5-38,5-38,5-38,5 Felles pensjonskostnader -22,1-0,5-18,2-23,9-26,8-29,6 B NETTO SEKTORUTGIFT , , , , , ,1 Avskrivninger -92,0-98,0-103,6-108,0-115,0-122,0 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 81,8 98,2 149,3 152,8 109,5 120,2 Renteinntekter 6,7 10,4 11,6 13,7 15,2 15,1 Aksjeutbytte 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 Renteutgifter -85,6-82,6-92,3-100,7-109,0-110,6 Avdrag -65,0-65,0-69,8-76,5-82,5-87,5 E NETTO FINANSUTGIFTER -138,0-131,7-144,4-157,5-170,3-176,9 Avskrivninger (motpost) 92,0 98,0 103,6 108,0 115,0 122,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 35,8 64,5 108,5 103,3 54,2 65,3 Bruk av disposisjonsfond 0,0 28,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til disposisjonsfond -11,9-53,5-40,2-47,3-37,2-46,8 Tidligere års overskudd/underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -23,9-33,3-68,3-56,0-17,0-18,5 SUM DISPOSISJONER -35,8-58,6-108,5-103,3-54,2-65,3 DRIFTSBUDSJ. BALANSE 0,0 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND PR ,7 60,4 60,4 60,4 61,0 99,8 FOND PREMIEAVVIK PR ,1 83,9 120,6 164,4 197,4 201,9 Premieavvik pr ,5 138,6 180,0 190,2 197,4 201,9 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 16

18 1.3.2 Investeringsbudsjettet med finansiering I budsjett og økonomiplan er det innarbeidet følgende forslag til investeringer: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr INVESTERINGER i mill kr Investeringsreserve 5,0 5,0 5,0 5,0 IKT-infrastruktur 5,0 5,0 5,0 5,0 IKT - oppgradering datalinjer 4,0 0,0 0,0 0,0 IKT - oppgradering datalagring 2,5 0,0 0,0 0,0 SUM Fellestiltak 16,5 10,0 10,0 10,0 Investeringer - diverse skoleprosjekter 4,5 7,5 7,5 7,5 Sandefjord vgs erstatningsbygg 40,0 0,0 0,0 0,0 Nøtterøy vgs HMS 20,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs - ridehall II 13,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs HMS 0,0 15,0 0,0 0,0 Horten vgs rehabilitering 5,0 5,0 0,0 0,0 Færder vgs 200,0 200,0 107,5 0,0 Færder vgs - prisstigningsreserve ,0 9,0 4,7 0,0 Horten vgs 0,0 0,0 0,0 5,0 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter 0,0 0,0 45,0 0,0 SUM Utdanning 291,5 236,5 164,7 12,5 Investeringer - lokaler og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM Tannhelse 5,0 5,0 5,0 5,0 Haugar Vestfold kunstmuseeum utvidelse 5,3 0,0 0,0 0,0 Formidlingssenter Kaupang 0,0 0,0 22,0 0,0 SUM Kultur 5,3 0,0 22,0 0,0 Diverse veginvesteringer inkl trafikksikkerhet 81,5 81,5 81,5 81,5 Bompengefinansierte vegprosjekter 8,0 9,0 0,0 0,0 SUM Samferdsel 89,5 90,5 81,5 81,5 SUM INVESTERINGER 407,8 342,0 283,2 109,0 Samlede investeringer i beløper seg til mill kroner og er i hovedsak en videreføring av nåværende økonomiplan med følgende endringer: Færder vgs. Investeringsrammen er økt etter FT s vedtak i desember 2010 med kr 44 mill kroner, fra 579 mill kroner til 623 mill kroner o Investeringsrammen inkluderer idrettshall. o I tillegg har budsjettet en sikkerhetsavsetning 45 mill kroner og en prisstigningsreserve 22,7 mill kroner HMS tiltak 45 mill kroner. Dette var inntatt i driftsbudsjettet i nåværende økonomiplan, men foreslås nå overført til investeringsregnskapet o Nøtterøy vgs 20 mill kroner i 2012 o Melsom vgs 15 mill kroner i 2013 o Horten vgs 5 mill kroner i både 2012 og 2013 Melsom vgs Ridehall II 13 mill kroner Haugar Vestfold Kunstmuseum 5,3 mill kroner Budsjett 2012 og økonomiplan Side 17

19 IKT o Datalagring 2,5 mill kroner i 2012 o Oppgradering av nettverk 4,0 mill kroner i 2012 Årlig investeringsreserve 5 mill kroner Oppstarten av et forprosjekt for bygging av ny Horten vgs er inntatt i investeringsbudsjettet for For å sikre god oversikt over den økonomiske situasjonen ønsker fylkesrådmannen å fullføre utbyggingen av Færder vgs før nye store prosjekter, som byggeprosjektet i Horten, blir igangsatt. Nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene er gitt i de respektive sektorkapitler. Investeringsprosjekter som er vurdert, men ikke innarbeidet i økonomiplan, kommenteres også i sektorkapitlene. Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr FINANSIERING i mill kr Låneopptak 301,7 275,3 224,6-47,2 Investeringstilskudd 14,5 11,5 0,0 5,0 Avsetning til investeringsfond -21,7-0,8 0,0 0,0 Bruk av investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - mva-investeringer 68,3 56,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - annet 0,0 0,0 17,0 18,5 Mva-kompensasjon 0,0 0,0 41,6 12,7 Salg av fast eiendom 45,0 0,0 0,0 120,0 SUM FINANSIERING 407,8 342,0 283,2 109,0 Samlet låneopptak i 4-årsperioden er 754 mill kr. Det er budsjettert med overføring av all mva kompensasjon knyttet til investeringer fra driftsbudsjettet Salg av eiendommer er 165 mill kr. i økonomiplanperioden. Det er ikke forutsatt bruk av investeringsfond i perioden. I økonomiplanen er det lagt til grunn slikt salg av eiendommer (mill kr): ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr EIENDOMSSALG i mill kr Færder vgs - Teie 55,0 Færder vgs - Slottsfjellet 24,0 Færder vgs - Maritime skole 65,0 Skjerpe 6,0 Grefsrud 15,0 SUM EIENDOMSSALG 45,0 0,0 0,0 120,0 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 18

20 1.4 Spesielle temaer Viktige budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er i likhet med tidligere år utarbeidet med basis i et sett med grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger statsbudsjettets forutsetninger. Lønns- og prisvekst budsjetteres iht statsbudsjettets forutsetninger. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønns- og prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. All momskompensasjonsinntekt fra investeringer tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Renteforutsetningene for det kommende budsjettåret baseres på markedssituasjonen på budsjetteringstidspunktet. Kommunalbanken gir en anbefaling som fylkeskommunen har lagt til grunn. Renteforutsetningen videre i økonomiplanperioden er basert på følgende årsrente: År Rente % ,50 % ,00 % ,50 % ,50 % Prosjekt Handlingsrom 2014 I 2011 er prosjekt Handlingsrom 2014 gjennomført for å konkretisere kostnadsreduserende tiltak for å kunne skape rom for de økte utbetalingene til renter og avdrag. Diagrammet viser profilen på forbedringstiltakene. Vurderingene av tiltak og konsekvenser fremgår av hvert sektorkapittel. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 19

21 Diagram 7: Innsparingstiltak i 2011 og innsparinger knyttet til prosjekt Handlingsrom 2014(mill kr.) Tabellen viser sumtall for gjennomførte tiltak i 2011 og nye tiltak i økonomiplanperioden: HANDLINGSROM 2014 Beløp i 1000 kr Innsparinger i B2011 som er videreført i økonomiplan : Regional Herav: Fylkesveger Herav: Kollektivtrafikk Herav: Regionalavdelingen Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Sum videreførte innsparinger fra B Nye innsparinger i økonomiplan : Regional Herav: Fylkesveger Herav: Kollektivtrafikk Herav: Regionalavdelingen Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Sum nye innsparinger i økonomiplan Innsparinger i alt Budsjett 2012 og økonomiplan Side 20

22 Fylkestingets vedtak i desember-2011 om økning av innsparingskravet til fylkesveger med 5 mill kroner årlig. Dette ble benyttet til en reduksjon av innsparingskravene til kollektivtransport med 2 mill kroner og videregående opplæring med 3 mill kroner. Endringen er innarbeidet i ovenstående oversikt. Nye innsparingstiltak, herunder helårseffekt av tiltak igangsatt i 2011, er som følger: Nye innsparinger i tillegg til innsparinger gjennomførte i Fylkesveger Kollektivtransport Regionalavdelingen Sum Regional Tiltak i skolenes regi Buskerudavtalen Naturbruksavtalen Påbygging etter fagbrev Tiltak ved diverse virksomheter Ekstra oppfølging praksisbrev Lærlingskolen Utdanningsavdelingen Sum Videregående opplæring Fylkesanlegg idrett Museumsområdet Egenandeler ved kunstformidling Samlokalisering i kultursektoren Stillingsressurser Effektivisering i produksjon Sum Kultur Riktig bruk av takstsystemet Omorganisering av ledelsen Innsparing på forbruksartikler Redusert tap på fordringer Redusert utdeling av gratis materiell Sum Tannhelse Fylkesrådmannens stab (diverse tiltak) Parkeringsavgift ved Fylkeshuset Reduserte forsikringsutgifter Østre Bolæren (redusert vedlikehold) Sum Fellesformål SUM Det enkelte innsparingstiltak er nærmere omtalt i sektorkapitlene. Handlingsrom 2014 innebærer at det også skal vurderes sektorovergripende tiltak knyttet til innkjøp, E-handel, organisering av IKT mv. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Budsjett 2012 og økonomiplan Side 21

23 1.4.3 Disponering av økt rammetilskudd «øremerket» til fylkesveger Fylkeskommunene er i statsbudsjettet for 2012 tilført 400 mill kroner i økte frie inntekter, begrunnet i at regjeringen ønsker å styrke innsatsen på fylkesveger. VFKs andel av denne inntektsøkningen er beregnet til 17,3 mill kroner. I fylkesrådmannens budsjettforslag er 8,0 mill kroner benyttet til styrking av budsjettrammen for fylkesveger, mens det øvrige beløp er disponert til andre formål, herunder styrking av budsjettrammen for kollektivtrafikk med 7 mill kroner. Når fylkesrådmannen ikke har sett det som mulig med større styrking av fylkesvegbudsjettet, må dette ses på bakgrunn av at regjeringens økonomiske opplegg for 2012 ikke kompenserer fylkeskommunene for faktisk kostnadsvekst, jfr nærmere omtale i avsnitt Manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst I regjeringens økonomiske opplegg for fylkeskommunen i 2012 gis fylkeskommunene en kostnadskompensasjon på 3,25% og en realvekst på 600 mill kroner. Kostnadskompensasjonen er basert på en forventet lønnsvekst på 4,0% og en prisvekst på 2,0%. For VFK betyr regjeringens opplegg en nominell vekst i frie inntekter på 110 mill kroner, hvorav 66 mill kroner skal være kostnadskompensasjon og 44 mill kroner skal være realvekst. VFK anslås i regjeringens opplegg å få en sterkere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. Av realveksten på 44 mill kroner kan 26 mill kroner anslås å være fylkeskommunens «normale» andel av realveksten på 600 mill kroner, mens 18 mill kroner er resultat av at inntektssystemets kriteriedata slår gunstig ut for VFK. Regjeringens økonomisk opplegg for fylkeskommunene er isolert sett gunstig, og altså ekstra gunstig for VFK. Imidlertid har regjeringen i sitt opplegg gitt en kostnadskompensasjon som ligger langt under den faktiske kostnadsveksten: Kostnadskompensasjonen tar ikke høyde for at lønnsoppgjøret for 2011 resulterte i en økonomisk ramme på 4,26% mens det i regjeringens 2011-opplegg var forventet en lønnsvekst på 3,25%. Merkostnadene er for VFK beregnet til 11 mill kroner for Det er ikke gitt kostnadskompensasjon for faktisk økning av pensjonsutgiftene i Pensjonsleverandørene har for 2012 beregnet at fylkeskommunens premieinnbetalinger vil øke med 50 mill kroner fra 2011 til Av denne økningen vil 41 mill kroner bli dekket gjennom det såkalte premieavviket, ved at premieavviket for 2012 anslås å øke til 54,3 mill kroner. Premieavviket er imidlertid ingen kostnadsdekning, men kun en kostnadsutsettelse siden premieavviket skal amortiseres over 10 år. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 22

24 Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag på vanlig måte kompensert sektorbudsjettene med virkningen av lønnsoppgjøret for Det er videre avsatt en lønnsreserve for 2012-oppgjøret i tråd med regjeringens lønnsvekstanslag på 4,0%. Dessuten har fylkesrådmannen i budsjettforslaget prioritert å nøytralisere premieavviket gjennom avsetninger til Fond Premieavvik. Ved økonomiplanens utløp er det således samsvar mellom akkumulert premieavvik og Fond Premieavvik, jfr nærmere omtale i avsnitt I sum betyr foranstående at store deler av «realveksten» på 44 mill kroner har medgått til å dekke inn kostnader som det ikke er gitt kompensasjon for i regjeringens opplegg Pensjonsutgifter og premieavvik Fylkeskommunens pensjonsleverandører (KLP og SPK) har beregnet at fylkeskommunens utgifter til pensjonspremier mv vil beløpe seg til 180 mill kroner i Dette er en økning på 50 mill kroner ift hva som ligger i vedtatt budsjett for Årsaken til denne sterke utgiftsøkningen er nærmere omtalt i avsnitt Staten har aldri kompensert kommunesektoren for økte pensjonsutgifter som skyldes økte premiesatser mv. Det er kun gitt kompensasjon tilsvarende den årlige forventede lønnsvekst. I stedet har staten fom 2003 innført en ordning som i praksis betyr at kommunesektoren kan utsette å kostnadsføre deler av de årlige pensjonsutgiften. Det beløpet som utsettes kalles premieavvik og størrelsen på premieavviket fastsettes etter regler gitt av departementet. Utsettelsen består i at premieavviket skal belastes regnskapet fordelt likt over de kommende 10 år (tidligere 15 år). Pr hadde VFK et akkumulert premieavvik på 123,5 mill kroner. Pensjonsleverandørenes anslag for 2011 og 2012 innebærer at akkumulert premieavvik vil øke til 180 mill kroner pr Fylkesrådmannen forventer at det for årene vil bli ytterligere økning slik at akkumulert premieavvik vil komme opp i 202 mill kroner pr En meget uheldig konsekvens av ordningen med premieavvik er at fylkeskommunens regnskap ikke gir et korrekt bilde av fylkeskommunens økonomiske situasjon. Netto driftsresultatet (dvs fylkeskommunens sparing) blir kunstig høyt fordi man har unnlatt å utgiftsføre den faktiske pensjonsutgift. Når man så disponerer netto driftsresultatet til bl a oppbygging av fondsreserver, så vil dette da skje med ikke-likvide midler, dvs midler som ikke er tilgjengelige når behovet melder seg. Resultatet blir da at de bokførte fondsreservene viser tall som i betydelig grad består av ikke-likvide midler. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 23

25 VFK er inne i en periode med sterk gjeldsoppbygging som følge av et ambisiøst investeringsprogram. I en slik situasjon blir det viktigere enn tidligere at fylkeskommunen har fondsreserver til å møte mulige ubehagelige økonomiske overraskelser og at disse fondsreservene er reelle. Pr hadde VFK bokførte disposisjonsfond på til sammen 87 mill kroner, hvorav Bufferfondet var på 42,7 mill kroner. De reelle fondsreservene var imidlertid negative (-36,5 mill kroner). Fylkeskommunen startet i 2010 med å nøytralisere premieavviket gjennom etablering av et eget disposisjonsfond benevnt Fond Premieavvik. Fylkesrådmannen har hatt som mål at Fond Premieavvik skal bygges opp slik at det tilsvarer akkumulert premieavvik. Siktemålet er dermed at den del av fondsoppbygging som foretas med ikke-likvide midler, fullt og helt skal skje i Fond Premieavvik. Dermed vil regnskapstallene for de øvrige disposisjonsfondene, herunder Bufferfondet, vise reelle fondsreserver. Pr var Fond Premieavvik på 55,1 mill kroner og manglet dermed 68,4 mill kroner på å nøytralisere fullt ut det akkumulerte premieavviket. Fylkestinget har for 2011 prioritert ytterligere oppbygging av Fond Premieavvik gjennom bevilgning av totalt 28,8 mill kroner. I foreliggende forslag til økonomiplan har fylkesrådmannen fulgt dette videre opp slik at Fond Premieavvik pr vil motsvare akkumulert premieavvik fullt ut, jfr nærmere omtale i avsnitt En raskere oppbygging av fondet ville vært ønskelig, men det har det ikke vært økonomisk handlingsrom til Lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester/oppgaver Ved behandlingen av FT-sak 56/11 Prosjekt Handlingsrom 2014 Status fattet fylkestinget bl a slikt vedtak: Fylkesrådmannen utarbeider en detaljert oversikt over fylkeskommunens tjenestetilbud med inndeling i hva fylkeskommunen har som lovpålagte oppgaver og hva som ikke er lovpålagt. Fylkeskommunen er tillagt viktige samfunnsoppgaver for å sikre innbyggerne et visst nivå av velferdstjenester. Slike oppgaver er ofte tillagt fylkeskommunen i form av særlov. Som eksempel kan nevnes tannhelsetjenesteloven, der det følger av 1-1 og 1-3 at fylkeskommunen har plikt til sørge for et tannhelsetjenestetilbud til prioriterte grupper. Andre pålagte oppgaver kan bære preg av offentlig myndighetsutøvelse i snever forstand, som kompetanse til å gi pålegg eller nedlegge forbud, eller å tildele tillatelser eller dispensasjoner. Det er mao tale om myndighetsutøvelse av mer inngrepsmessig karakter. Som eksempel på dette kan nevnes yrkestransportlovens med tilhørende forskrifter som gir fylkeskommunen myndighet til å tildele og inndra drosjeløyver i de tilfeller hvor løyvehaveren har sin forretningsadresse i fylket. Blant de viktigste lovene som pålegger fylkeskommunen oppgaver kan nevnes: Budsjett 2012 og økonomiplan Side 24

26 Lov Plan- og bygningsloven Vegloven Vegtrafikkloven Yrkestransportloven Opplæringsloven Fagskoleloven Lov om tannhelsetjenesten Lov om folkehelsearbeid Kulturloven Lov om folkebibliotek Kulturminneloven Samfunnsoppgave for VFK Regional planmyndighet Eieransvar for fylkesveger Ansvar for regionalt trafikksikkerhetsarbeid Lokal rutetransport Regional løyvemyndighet Ansvar og myndighet mht sivil transportberedskap Videregående opplæring Spesialundervisning Skoleskyss Fagskoler Tannhelse for prioriterte grupper Folkehelsearbeid Regional utvikler, formidler og forvalter innenfor kunst, kultur, idrett og museer Fylkesbibliotek Forvaltning og myndighetsutøvelse Spørsmål knyttet til hvilke konkrete oppgaver, omfanget av oppgavene og hvordan disse skal eller bør organiseres, må følgelig først og fremst utledes av en konkret tolkning av den enkelte lovtekst. Det aktuelle lovverk inneholder i varierende grad detaljerte bestemmelser, og tolkningen må derfor i mange tilfeller således basere seg på faglige standarder, forvaltningspraksis, rettspraksis, sentrale styringssignaler og konkrete tilsynsrapporter mm. I tillegg vil fylkeskommunen som en del av offentlig forvaltning være underlagt offentligrettslig lover og regler med tilhørende forskrifter som stiller krav til organisering av den fylkeskommunale virksomhet som sådan, og privatrettslige lover med tilhørende forskrifter som fylkeskommunen ved utførelsen av oppgavene må forholde seg til. Blant disse kan nevnes: Valgloven Kommuneloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Personvernloven Lov om offentlige anskaffelser Arkivloven Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon av merverdiavgift Arbeidsmiljøloven Bokførings- og regnskapslovgivningen Budsjett 2012 og økonomiplan Side 25

27 Helsepersonelloven I tillegg til oppgaver pålagt ved lov vil fylkeskommunen kunne ha påtatt seg forpliktelser gjennom juridisk bindende avtaler. Fylkesrådmannens vurdering er at lovverket generelt gir fylkeskommunen står grad av frihet til å utforme viktige deler av det lovpålagte tjenestetilbudet, herunder: Organisering av tjenestetilbudet Antall tjenestesteder og lokaliseringen av disse Omfang og kvalitet i et «faglig forsvarlig» tjenestetilbud Fylkesrådmannen vurderer det videre slik at manglende lovfesting av tjenester/oppgaver ikke betyr at fylkeskommunene står fritt til å kutte ut disse. Fylkeskommunene er, gjennom Stortingsmeldinger, departementale forventningsbrev, tildeling av statlige midler mm, tildelt en rolle i norsk forvaltning som fylkeskommunene er forpliktet til å fylle med innhold, selv om dette ikke er lovpålagt. Ikke minst gjelder dette rollen som regional utviklingsaktør, der de statlige forventningene til fylkeskommunene har økt betydelig de senere år, blant annet i forbindelse med forvaltningsreformen fra Rollen som regional utviklingsaktør omfatter hele bredden av fylkeskommunens oppgaver, både lovpålagte og ikke-lovpålagte. I det etterfølgende gis det en sektorvis gjennomgang av lovverket knyttet til fylkeskommunenslovpålagte samfunnsoppgaver, med vekt på de begrensninger lovverket gir for fylkeskommunens handlefrihet. Ytterligere informasjon om det aktuelle lovverk mv er lagt ut på fylkeskommunens internettsider Regional Lovpålagte oppgaver Fylkesveger, kollektivtrafikk, transportløyver og regional planlegging er lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Det er imidlertid ikke lovfestede standarder som er avgjørende for nivået på bevilgningene til disse formålene. Lovene er heller ikke rettighetslover som beskriver hva borgerne skal ha av tjenester, med unntak av lovpålagt skoleskyss. Fylkeskommunene har således et visst økonomisk handlingsrom i forhold til disse oppgavene. Etter plan- og bygningsloven har fylkeskommunen i oppdrag å utarbeide regional planstrategi. Fylkeskommunen er etter loven pålagt å drive et utstrakt veiledningsarbeid og har etter plan- og Budsjett 2012 og økonomiplan Side 26

28 bygningsloven plikt (og rett) til å delta i kommunenes og statens planleggingsarbeid på bred front. Regional planstrategi skal danne et styrket grunnlag for overordnet arealplanlegging i fylket med sterk kobling til økonomiplanleggingen, prioritering av de viktigste samfunnsutfordringene m.v. Knapt 90 prosent av regionalsektorens årsbudsjettet benyttes til lovpålagte oppgaver. Oppgaver vedtatt som fylkeskommunene er tildelt på annen måte enn gjennom lov Oppgaver vedtatt av fylkestinget (og andre folkevalgte organer) baseres ofte på sentrale statlige forventninger til fylkeskommunene og sentrale føringer for den regionale utviklingen og regionalpolitikken. Totalt er omfanget av slike oppgaver i regionalsektoren på 3 prosent av regional sektorens budsjett. Faste tilskudd og kontingenter 3 prosent av regionalsektorens budsjett benyttes til Kontingenter og faste tilskudd fordelt på følgende budsjettområder: Østlandssamarbeidet, Jernbaneforum Sør, Stiftelsen Heyerdahlinstituttet, Regional medfinansiering (statlige 551 midler), Ungt entreprenørskap, Nettverksbanken, Kaunaskontoret (Avvikles pr ) og Geoparken. Staten overfører årlig ca kr (551 midler) til fylkeskommunen som et øremerket tilskudd til regional utvikling. Tilskuddet skal anvendes etter sentralt fastsatte retningslinjer til regionalutviklingsformål. Dette er øremerkede midler som ikke kan tilfalle fylkeskommunen. Blant annet benyttes denne potten til å finansiere deler av VRI og NCE satsningen. Regionalavdelingen 5 prosent av regionalsektorens budsjett medgår til drift av regionalavdelingen. Lovpålagte oppgaver: Veieierfunksjoner, herunder bestillingsfunksjoner mot Statens vegvesen. Kollektivtrafikk, herunder bestillingsfunksjoner mot Vestviken Kollektivtrafikk AS Transportløyvemyndighet Forvaltningsoppgaver innen, marin sektor, landbruk og miljø Planmyndighet og forvaltning etter PBL, herunder kommuneplaner, reguleringsplaner m.v., herunder Regiongeologen Koordinering og faglig veiledning etter PBL Budsjett 2012 og økonomiplan Side 27

29 Ikke lovpålagte oppgaver: Veiplanlegging og veiadministrasjon. Samferdselsoppgaver forøvrig: aktive holdninger og aktivitet i arbeidet med nasjonal transportplan, jernbaneutvikling, stamveger, og havnespørsmål Utredningsoppdrag, strategiutvikling Eierskap i regionale og lokale selskaper Næringsutvikling Forvaltning av statstilskudd til regional utvikling Høyere utdanning og forskning Internasjonalt arbeid Videregående opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års videregående opplæring. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er foreslått i læreplanen. Retten tas ut innenfor en periode på 5 år, eller 6 år når opplæringen helt eller delvis foregår i lærebedrift. Elevene har rett til et omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Elever med rett til spesialundervisning har rett til inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Ordningen gjelder fra og med det året søkerne fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjelder selv om søkeren ikke hadde rett til videregående opplæring i første omgang. Det er ikke anledning til å opprette ventelister for voksne som ønsker opplæring. Tidligere definerte opplæringsloven en øvre grense for klassestørrelse. Klassedelingsreglene tilsa maksimalt 15 elever i yrkesfagsklasser og 30 elever i allmennfagsklasser. Klassebegrepet forsvant ved endring i opplæringsloven. Innst.O.nr 126 ( ) presiserer at opphevingen av klassedelingstallet ikke skal brukes som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn for ressurstildelingen selv etter bortfallet av 8-3. I Opplæringsloven 9a-2 om det fysiske miljøet heter det at «Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler.» Ved avvik må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 28

30 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft 1. januar I 9 om utforming og innredning heter det at: Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftenes formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. I tillegg eksisterer det en arealnorm knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 9. Kultur Kulturloven av slår fast det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt kulturtilbud for alle. I henhold til loven skal fylkeskommunen fremme virkemidler og tiltak som tilrettelegger for et bredt spekter av kulturvirksomheter, regionalt og lokalt og skal sammen med stat og kommune sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår og fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Arbeidet til fylkeskommunen - innenfor et utvidet kulturbegrep med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, billed- og scenekunst, - baserer seg på en forankring i Kulturloven. Fylkeskommunens ansvar for regional utvikling av folkehelsearbeid, forvaltning av kulturminnevernet, og kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold, reguleres i følgende lover: Lov om folkehelsearbeid Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner På kulturområdet arbeides det etter følgende planer: Strategisk kulturplan for Vestfold ( ) vedtatt av fylkestinget Strategisk kulturplan er forankret i føringene i Regional utviklingsstrategi forlenget til Regional plan for folkehelse , politisk behandlet i FT. Bibliotekreform 2014, Bibliotekmeldingen og politisk vedtatt utviklingsplattform for Vestfold fylkesbibliotek. Tannhelse Fylkeskommunen er gjennom Lov om tannhelsetjenesten pålagt å gi et tilbud om forebyggelse og behandling av prioritert klientell (prioriterte grupper a) d) ). Disse gruppene er a) Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 29

31 c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. I tillegg skal fylkeskommunene tilby behandling av fengselspasienter og pasienter som mottar tiltak for sin rusavhengighet, ihht statlige overføringer til dette formålet. Fylkeskommunen er ikke pålagt, men kan i tillegg yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser (FT vedtak juni 1993). Denne delen av tannhelsetjenestens virksomhet er selvfinansierende. Takster for behandling av voksne betalende pasienter justeres hvert år i forbindelse med Fylkestingets budsjettbehandling. Voksenbehandling er viktig ut fra hensynet til å opprettholde bred faglig kompetanse hos de ansatte, samt ønske om varierte arbeidsoppgaver. Fylkeskommunen står fritt til selv å bestemme hvordan tannhelsetilbudet skal organiseres, antall og plassering av tannklinikker, personellsammensetning, osv. Omfang og kvalitet på tjenestene følger av krav om faglig forsvarlighet ihht Helsepersonelloven og faglige retningslinjer og veiledere for hva som er «god praksis». Fellesformål Sektor Fellesformål består for en stor del av ledelses- og støttefunksjoner. Støttefunksjonene omfatter mange arbeidsoppgaver som i prinsippet kunne vært utført i den enkelte sektor, men hvor det er funnet mest hensiktsmessig å samle oppgavene i en sentral stab. Oppgavene er dermed først og fremst avledet av virksomhetenes behov for støttetjenester, og er dermed bare indirekte forankret i lover som gir fylkeskommunen ansvar og/eller myndighet overfor innbyggerne. Derimot er oppgaver og bemanning i stor grad avledet av de mange krav som ligger i det offentligrettslige og det privatrettslige lovverket. Sektoren omfatter også budsjettet for Østre Bolæren. Dette er en klart ikke-lovpålagt oppgave Eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen i VFK er organisert ved at all myndighet og ansvar er delegert ut til den enkelte virksomhet. Dette inkluderer også ansvaret for eiendomsforvaltningen, oppfølging av tilsynsmyndigheter, etablering av HMS systemer, kontroll og avvikssystemer mv. Eiendomsporteføljen til VFK består i stor grad av skolebygg. Skolebygg utgjør ca m2, kulturbygg ca 7 100m2 ( Haugar / Midgard/ Hinderveien ) og andre bygninger ca m2. Totalt utgjør dette m2 eiendom som skal forvaltes, eller en anslått verdi på ca 6,5 milliarder. Slottsfjellet, Skjerpe og Grefsrud skal selges, men medfører driftskostnader inntil de er solgt. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 30

32 Tilstandsgraden på disse bygningene er akseptabel, men tilstanden er mangelfull på de bygningene som er planlagt utfaset som for eksempel på noen av bygningene på Teie. I tillegg viser kartleggingen så langt at flere av bygningene nå benyttes utover kapasitetsgrensene på brann og luftkvalitet. I forslaget til økonomiplan er det derfor innarbeidet investeringer til HMS tiltak på Nøtterøy vgs, Horten vgs. og Melsom vgs. Ved Re vgs er det i 2010 gjennomført en rekke branntekniske tiltak. Nytt alarm-, varslings- og detekteringsanlegg er etablert. Branntetting og oppgradering av brannseksjoner og brannskiller er under gjennomføring. Ytterligere tiltak er til vurdering. På Sande vgs. er det gjennomført oppgradering av bussoppstillingsplassen foran skolen som var en sikkerhetsrisiko. Oppgradering av himlinger, renholdssoner og belysning er gjennomført Fylkesrådmannen har igangsatt tiltak for å oppnå et systematisk, planmessig strukturert og kunnskapsbasert vedlikehold. Nye rutiner er under etablering for å oppnå et planmessig vedlikehold som både ivaretar brukerbehov og lover, forskrifter og normkrav. I 2010 og 2011 er gjennomført prosjektet helhetlig eiendomsforvaltning. Dette prosjektet har gitt virksomhetene grunnleggende kunnskap i risikokartlegging, risikoanalyse og utforming av risikobaserte tiltaksplaner. Videre er det gitt tilbud om og gjennomført brannvernlederkurs for samtlige virksomheter, både eide og leide. Eiendomsenheten har gjennomført brannteknisk kartlegging av alle våre eiendommer som ikke står foran snarlig utfasing. Kartleggingen av tilstand og behov for tiltak har resultert i en prioriteringsplan. Fylkesrådmannen anser HMS foreløpig godt ivaretatt med de gjennomførte tiltak som nå gjennomføres på Re vgs. og Sande vgs. Den systematiske kartleggingen som nå gjennomføres kan imidlertid avdekke nye forhold Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond er et viktig redskap for utvikling av fylkeskommunens regionalpolitiske rolle i bred forstand og for å fremme fylkeskommunens regionalpolitiske mål. Fondet finansieres med årlige bevilgninger fra fylkestinget og representerer et viktig økonomisk tillegg til de statlige utviklingsmidlene (5.5.1-midlene). Fondet har et særlig ansvar for å støtte utviklingstiltak hvor fylkestinget har forutsatt fylkeskommunal medvirkning, og tiltak som fremmer samarbeid med og mellom andre regionale aktører, herunder andre fylkeskommuner, kommuner, statlige organer og næringslivet. Fylkesrådmannen vil medvirke til at det skjer en spissing av de formål som fondet benyttes til. Fylkesrådmannen ser på Regionalt utviklingsfond som et viktig redskap for å fylle Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør. Rollen som regional utviklingsaktør går på Budsjett 2012 og økonomiplan Side 31

33 tvers av fylkeskommunens sektorer og fondet kan følgelig anvendes til formål innenfor samtlige av fylkeskommunens aktivitetsområder. For Vestfold fylkeskommune fører mangelen på statlige regionale utviklingsmidler til store begrensninger på evnen til å utøve en aktiv rolle som regional utviklingsaktør, fordi det i noen sammenhenger også krever evne til å kunne stimulere og bidra til en ønsket utvikling. Retningslinjene for bruk av Regionalt utviklingsfond ble endret av fylkesutvalget i Det ble vedtatt følgende tilføyelser til fondsvedtektene: Med utgangspunkt i gjeldende vedtekter for regionalt utviklingsfond innføres følgende retningslinjene for forvaltningen av midlene: 1. Regionalt utviklingsfond er ikke direkte søkbart for eksterne aktører, og skal derfor heller ikke utlyses. 2. Det innføres to behandlingstidspunkter i løpet av året, fortrinnsvis i fylkesutvalgets møter i mars og oktober. Konklusjon Det er mye som kan tale for å foreta en styrking av regionalt utviklingsfond i tillegg til en fortsatt innsats for på sikt å få en endring i kriteriene for overføring av de statlige utviklingsmidlene. Fylkesrådmannen har imidlertid ikke funnet økonomisk rom til en økning av bevilgningen til utviklingsfondet. I økonomiplanen foreslås det slike avsetninger til fondet: ØKONOMIPLAN kr 2012 kr 2012 kr 2012 kr Regionalt utviklingsfond hele 1000 kr Avsetning til Regionalt utviklingsfond Fondet hadde pr en disponibel kapital på kr Fondet er tilført 3,5 mill kr i Disponibel kapital ved utgangen av september 2011 er på Budsjett 2012 og økonomiplan Side 32

34 2 Regionalsektoren I dette budsjettdokumentet er sektoren delt i tre hovedområder: Regional planlegging og næringsutvikling Kollektivtrafikk Fylkesveger 2.1 Presentasjon av regionalsektoren I det norske forvaltningssystemet er fylkeskommunen tillagt rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at det stilles store forventninger til fylkeskommunen hva gjelder evnen til å ta initiativ og finne helhetlige løsninger på tvers av sektorer og nivåer. Fylkeskommunen skal bidra til at ulike aktører i samfunnet samarbeider om å løse felles utfordringer. Denne rollen er en viktig begrunnelse for fylkeskommunen som politisk forvaltningsnivå. Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør omfatter alle fylkeskommunens sektorer og er forankret i lovverk og fylkestingsvedtatte regionale planer, strategier og oppdrag. Regionalsektorens hovedoppgave i denne sammenheng er å se til at kjernen i fylkeskommunens oppdrag evnen til å føre en utviklingsorientert, bærekraftig og helhetlig politikk i fylket blir ivaretatt gjennom bidrag fra alle sektorer. Fylkeskommunen har ambisjon om å utgjøre en merverdi også på områder der ansvaret ikke eller i liten grad er lovpålagt, men der fylkeskommunens medvirkning kan være av betydning for Vestfold-samfunnet fremover. Sandefjord lufthavn Torp, utvikling av Vestfoldbanen, høyere utdanning med fokus på Høgskolen i Vestfold og partnerskapet for videre utbygging av sykehuset i Vestfold er eksempler der fylkeskommunens rolle og medvirkning er viktig. Forvaltningsreformen tilførte fylkeskommunene nye oppgaver og økt ansvar for eksisterende oppgaver, i den hensikt å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. De fleste nye oppgaver som fulgte av reformen er lagt til regionalsektoren. På flere av områdene der regionalsektoren er tillagt en rolle som tjenesteprodusent ivaretar fylkeskommunen en strategisk styringsfunksjon, mens gjennomføringsoppdraget ligger hos tunge fagmiljøer utenfor fylkeskommunen i Statens Vegvesen, Vestviken Kollektivtrafikk AS, Innovasjon Norge osv. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 33

35 Kostratall 2010 Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt alle KOSTRA gruppe 3* Netto driftsutgifter pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter pr. innbygger, fylkesveier i alt Tilskudd pr. innbygger, bilruter Netto pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Netto tilrettelegging og støttefunksj. for næringslivet pr. innb * Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Netto driftsutgifter til samferdsel pr innbygger er betydelig lavere i Vestfold enn i gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 3, men likevel noe høyere enn i Østfold. Mens Vestfold har høyere netto driftsutgifter pr innbygger til fylkesveger, er tilskuddet til kollektivtrafikk lavere enn i sammenlignbare fylkeskommuner. Når det gjelder tilskudd per innbygger til TT-ordningen ligger Vestfold høyere Østfold, men betydelig lavere enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 3. Omfanget av kostnader til tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet var i 2009 betydelig lavere i Vestfold enn i Østfold og de øvrige fylkeskommunene i KOSTRA gruppe Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet for regionalsektoren ser slik ut: Regionalsektoren 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Regionalt utviklingsfond Innsparingskrav 0,5% fra Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2012 og økonomiplan Side 34

36 I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett for 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr REGIONALSEKTOREN R2010 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Mva- kompensasjon drift fylkesveger Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Universitetsfond (FT92/08) Regional innovasjonsenhet (FT 92/08) Medfinansiering av EU-program (FT 92/08) Avvikling av VIC (Kaunas) HR2014 Regionalavdelingen HR2014 Kollektivtransport HR2014 Fylkesveger Prioriteringer nye Vestfold Klima- og Energiforum - bidrag (FT 77/11) Kompensasjon for ektraordinær prisøkning Fylkesveger Kompensasjon for ektraordinær prisøkning kollektivtrafikk Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Lønns- og prisstigning 3,25% (VKT og SVV) Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Regionalsektoren Tidligere vedtak i budsjett/økonomiplan (FT 92/08) er fulgt opp ved at fylkeskommunens tilskudd til Regional innovasjonsenhet ved Høgskolen i Vestfold faller bort fra Det samme gjelder budsjettposten Medfinansiering av EU-programmer. Fra 2013 er det forutsetningen at fylkeskommunens tilskudd til Høgskolens universitetsfond faller bort. Vestfoldkontoret i Kaunas er besluttet nedlagt. Tilskuddet til dette faller bort fra Prosjekt handlingsrom 2014 medfører for sektor Regional en økende rammereduksjon fram til 2014, med en samlet rammereduksjon på 4,6 mill kroner i Medregnet videreførte innsparingstiltak fra 2011 på 16,4 mill kroner betyr dette en samlet rammereduksjon på 21,0 mill kroner i perioden Det vises til nærmere omtale i avsnitt Budsjett 2012 og økonomiplan Side 35

37 I tillegg til rammereduksjonen som følge av Handlingsrom 2014 vil både veg og kollektiv stå overfor betydelige ekstraordinære kostnadsøkninger de nærmeste årene. Innen kollektivsektoren knytter kostnadsøkningene seg til ekstraordinære lønnsøkninger for bussjåfører, ekstraordinær prisøkninger på drivstoff, samt økte utgifter til skoleskyss som følge av omlokalisering av undervisning. Disse kostnadsøkningene ligger i intervallet 6-12 mill kroner. Forslaget til budsjett og økonomiplan tilfører sektoren 7,0 mill kroner. Forslaget om å tilføre kollektivtrafikk disse midlene må også sees i lys av at rammene er redusert i henhold til Handlingsrom Kompensasjonen for ekstraordinære kostnadsøkninger innebærer fortsatt at realverdien av totalrammen blir noe redusert. På vegsektoren står fylkeskommunen ovenfor store utfordringer ved fornyelse av driftskontraktene og prisøkninger på asfalt. Til sammen kan det dreie seg om ekstraordinære kostnadsøkninger på over 40 mill kroner i løpet av 2012 og Budsjettforslaget kompenserer bare delvis for dette, idet sektoren tilføres 8 mill kroner utover kompensasjon for generell prisøkning. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak til fylkestinget vedrørende utviklingen og håndteringen av de ekstraordinære kostnadsøkninger innen veg. Innsparingskrav 0,5% fra 2015 Regionalsektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på 2,2 mill Prosjekt Handlingsrom 2014 Grovt sett kan driftsbudsjettet for sektor Regional deles i fire: Kostnadsart 1. Subsidier til drift av kollektivtransport (buss) - inkludert skoleskyss gjennom Vestviken Kollektivtrafikk AS, og TT-ordning gjennom avtale med taxiselskaper 2. Drift og vedlikehold av fylkesveier (1220 km), gjennom et samarbeid med Statens Vegvesen som sams vegadministrasjon for stat og fylkeskommune 3. Finansiering av en rekke enkelttiltak og aktiviteter innenfor regionalt og internasjonalt samarbeid, planlegging, næringspolitikk, regional utvikling, og naturressurser/geologi 4. Drift av Regionalavdelingen, i hovedsak lønn, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift (22 mill.kr). Budsjett 2012 og økonomiplan Side 36

38 Nedenstående figur viser den prosentvise fordelingen mellom kostnadsartene i driftsbudsjettet for Regionalsektoren. 90 % av regionalsektorens budsjett er midler til drift og vedlikehold av fylkesveger og tilskudd til kollektivtrafikk. De resterende 10 % går til den øvrige del av regionalsektorens drift, herunder ca. 4 % til avlønning av regionalavdelingens ansatte. Storparten av budsjettreduksjonene i Handlingsrom 2014 må derfor tas på drift av fylkesveger og tilskudd til kollektivtrafikk. Vegvesenets og fylkesadministrasjonens gjennomgang av fylkesvegbudsjettet viser at det er mulig å gjennomføre tiltak knyttet til blant annet redusert driftskvalitet og vedlikehold for å imøtekomme innsparingskravet. Innbyggerne og næringslivet i Vestfold vil bli negativt berørt av dette, men fylkesrådmannen mener likevel at justeringene er forsvarlige. I tillegg gjennomgås kontraktstrategiene for å se om det er mulig å øke konkurransen og redusere prisene i forhold til dagens konkurranseregime. Til tross for en nominell økning i tilskuddet til Vestviken Kollektivtrafikk AS for drift av kollektivtrafikk og skoleskyss i Vestfold, vil realverdien av tilskuddet reduseres som følge av at kostnadene innenfor dette området øker utover den generelle prisstigningen. Det kan derfor være nødvendig med noen justeringer i rutetilbudet og / eller mindre økninger i billettprisene. Innbyggerne som bruker bussen vil i så fall bli negativt berørt av dette, noe som isolert sett vil bidra til redusert reisevirksomhet og at flere går over til bilbasert transport. På den annen side synes det å være en underliggende vekst i etterspørselen etter busstjenester. Nettoeffekten av disse motstridende forholdene er derfor vanskelig å beregne. Skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave, berøres ikke. Transportordningen for funksjonshemmede er en frivillig fylkeskommunal oppgave og er et tilbud fra fylkeskommunen på bakgrunn av kriterier vedtatt av fylkestinget. Det kan gjennomføres en revisjon av ordningen med sikte på å redusere kostnadene. Dette arbeidet bør Budsjett 2012 og økonomiplan Side 37

39 skje i en prosess som inkluderer brukerne. For å sikre en god prosess bør en eventuell kostnadsreduksjon tidligst gjennomføres i 2013, evt. i Fylkestinget har nylig behandlet strategi for næringsutvikling i Vestfold. Forutsatte krav i Handlingsrom 2014 medfører at det ikke har vært mulig å skjerme dette formålet fra kostnadskutt. Med de foreslåtte rammene vil det være krevende å oppfylle de vedtatte handlingsplanene. Ved fylkestingets behandling av sak 67/11 Prosjekt Handlingsrom 2014 Status ble det blant annet fattet slikt vedtak: 1. Regional: Rådmannen bes vurdere andre tiltak i sektoren som bidrar til å redusere netto forslag til kutt på fylkesveier redusert vedlikehold, og på kollektivtransport redusert rutetilbud. Fylkesrådmannen viser til redegjørelsen ovenfor, spesielt hvordan sektorens budsjett er fordelt på hovedområdene. I økonomiplanforslaget har fylkesrådmannen fulgt opp fylkestingets ønske ved at de årlige innsparingstiltakene innen kollektivtransport er redusert med 0,5 mill kroner, med tilsvarende økning av innsparingstiltakene for Regionalavdelingen. Reduksjonen i Regionalavdelingens budsjett vil i første omgang skje ved å redusere bruken av innleid kompetanse og senere i økonomiplanperioden med reduksjon i bemanningen ifm naturlig avgang. Innsparingstiltakene i Regionalvdelingen blir da som følger: Innsparinger i B2011 som er videreført i økonomiplan : Regionalavdelingen Fylkesplanlegging generelt Strategiske initiativ Næring generelt Sum videreførte innsparinger fra B Nye innsparinger i økonomiplan : Regionalavdelingen Fylkesplanlegging generelt Strategiske initiativ Næring generelt Sum nye innsparinger i økonomiplan Innsparinger i alt: Regionalavdelingen Fylkesplanlegging generelt Strategiske initiativ Næring generelt Innsparinger i alt: Det redegjøres nærmere for tiltakene i de etterfølgende kapitler. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 38

40 3 Regional planlegging og næringsutvikling 3.1 Presentasjon av området Foruten tilrettelegging gjennom regional planlegging, arealforvaltning, infrastruktur og rammebetingelser, omfatter budsjettområdet miljø- og klimatiltak, ressursforvaltning, forskning og innovasjon, innsats mot etablerere, internasjonalt arbeid, landbruk og reiseliv. Gjennom regional planlegging og forpliktende partnerskap skal fylkeskommunen bidra til målrettet og forpliktende samarbeid mellom private og offentlige aktører som forvalter ressurser av betydning for den regionale utviklingen. Nøkkeltall Pågående regionale planprosesser (2010) 5 Antall kommuneplaner og kommunedelplaner (2010) 4 Antall reguleringsplaner (2010) 71 Vestfoldsøknader til Oslofjordfondet (2010) 45 av i alt 128 (for-/hoved-) prosjekter Antall etablererstipender (2010) 21 Vestfolddeltagelse i interreg-prosjekter (2011) Dagens situasjon Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør er forankret i Regional utviklingsstrategi Vestfold (Fylkesplan ). Regional utviklingsstrategi er forlenget utover 2009 og skal avløses av Regional planstrategi i Jf. avsnitt Fylkeskommunen er for tiden inne i tunge prosesser knyttet til arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), og dets fire delplaner Mål og strategier, Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold , Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser, Arealstrategi for byer og tettsteder. Jf. avsnitt I tillegg planlegges en revisjon av Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold. Regional næringsutvikling baserer sine prioriteringer på Strategi for næringsutvikling og tilhørende årlige handlingsplaner. Budsjettmidlene innenfor næring går i stor grad til støtte til eksterne aktører og virksomheter som søker å realisere fylkeskommunens vedtatte mål, strategier og tiltak; START, Ungt Entreprenørskap, Nettverksbanken og prosjekt Etablererveiledning for flerkulturelle, og satsing på reiseliv. Spørsmålet om utvikling av en egen strategi for opplevelsesbasert reiseliv er på nytt satt på dagsordenen, etter at styrene for de fire destinasjonsselskapene i et felles brev har bedt Vestfold fylkeskommune om å initiere et slikt arbeid. Sammen med et oppdatert kunnskapsgrunnlag vil spørsmål og ambisjon, mål og ikke minst fylkeskommunens rolle og ansvar i forhold til reiseliv bli lagt fram for politisk behandling. Fylkeskommunen har som følge av forvaltningsreformen fått nye oppgaver innenfor Budsjett 2012 og økonomiplan Side 39

41 landbruksområdet. For å fylle forventningene til dette ansvarsområdet vil det bli utarbeidet en egen landbrukspolitisk strategi. Fylkeskommunens engasjement innenfor høyere undervisning og forskning er basert på Strategi for forskning, utvikling og innovasjon og tilhørende årlige handlingsplaner. En svært viktig satsning for fylkeskommunen er å bidra til å videreutvikle Høgskolen i Vestfolds faglige nivå og samfunnsbyggende rolle. Mens fylkeskommunens særlige satsinger på professorat og universitetsetablering fases ut av budsjettet, nyttes de øremerkede 551-midlene til å regional medfinansiering av nasjonale programmer som VRI (Virkemidler for regional innovasjon) og NCE MNT (Norwegian Centres of Expertise Micro- and Nanotechnology). Jf. avsnitt Fylkeskommunens engasjement innenfor internasjonal virksomhet er basert på Strategi for internasjonal samhandling og tilhørende årlige handlingsplaner. Vestfold deltar for tiden i 10 EU-prosjekter, som det frem til i dag har vært avsatt egne midler til. De budsjetterte midler til Internasjonalt samarbeid dekker i hovedsak kostnader til deltakelse i internasjonale fora. Fylkeskommunens engasjement innenfor klima og miljø er basert på Strategi for Klima og miljø. Fylkeskommunen har som følge av forvaltningsreformen fått nye oppgaver innenfor klima og miljø, på landbruksområdet og som vannregionmyndighet. Ressursbehovet for å kunne løse disse nye oppgavene på en tilfredsstillende måte er imidlertid større enn de midlene som fulgte med reformen. Vestfold fylkeskommune delfinansierer regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold, og gir støtte til Gea Norvegica Geopark IKS i henhold til vår eierandel på 34,4 %. 3.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Nedenfor følger en gjennomgang av utfordringene innenfor de enkelte fagområdene. Som en overordnet utfordring ligger imidlertid behovet for å: videreutvikle gode og relevante samarbeidsstrukturer og partnerskap eksternt, og finne riktig balanse mellom demokratisk valgte organer og uformelle arenaer utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig kompetanse, både på de enkelte fagfeltene og med hensyn til nye arbeidsformer og -metoder Rollen som regional utviklingsaktør Til tross for svært begrensede utviklingsmidler oppnår Vestfold fylkeskommune betydelige resultater. Den kompetansen sektoren besitter innenfor planlegging, næring og miljø er den viktigste ressursen fylkeskommunen har for å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør. Men også bemanningen er svært begrenset i forhold til hva som er situasjonen i andre fylker. Det er derfor helt avgjørende at sektoren har tilgang på nødvendig kompetanse. Fylkeskommunen har tilpasset seg en situasjon med lite tilgjengelige utviklingsmidler. I noen tilfeller vil det imidlertid være behov for å tilføre ekstra midler fra fylkeskommunens eget Budsjett 2012 og økonomiplan Side 40

42 budsjett. Et slikt eksempel er universitetsfondet på 10 mill kr som ble vedtatt opprettet i budsjettet for Tilgangen til regionale utviklingsmidler Som et bidrag for å kunne utøve rollen som regional utviklingsaktør bevilger staten regionale utviklingsmidler over Kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Vestfold fylkeskommune er utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet, og får bevilget minstesatsen. I 2011 var dette 10,5 mill kr, inklusiv avsetning til medfinansiering av godkjente EU-prosjekt (2,5 mill kr). Tilsvarende beløp for noen andre fylkeskommuner var til orientering: Østfold: 21,1 mill kr, Buskerud: 34,4 mill kr, Telemark: 64,4 mill kr, Nordland: 271,9 mill kr. Som i de andre fylkeskommunene dekkes bidrag til de prioriterte satsningsområdene VRI (Virkemidler for regional innovasjon), NCE (Norwegian Centers of Expertise) og etablererstipend (forvaltet av Innovasjon Norge) over denne posten, og summen av disse bevilgningene utgjør over 75 % av Vestfolds bevilgning fra staten. Andre fylkeskommuner får i tillegg til dels betydelige midler til regionalt utviklingsarbeid gjennom refusjon av differensiert arbeidsgiveravgift. I 2011 ble det her utbetalt totalt 3,7 milliarder kr som en distriktspolitisk innsats. For Nordland fylkeskommune betød en samlet sum til regionalt utviklingsarbeid på 520 mill kr mot 9 mill. kr i Vestfold. Mange andre fylkeskommuner har i tillegg betydelige inntekter fra kraftfond og lignende, midler som ofte brukes til utviklingstiltak. Vestfold har ingen slike inntektskilder. Konklusjon Den eksisterende ramme for statlige regionale utviklingsmidler opprettholdes i statsbudsjettet. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å foreslå økte bevilgninger over fylkeskommunens budsjett Kompetansefond Regional utviklingsstrategi Vestfold understreker at det er av avgjørende betydning for en positiv nærings- og velferdsutvikling å ha kompetente forsknings- og innovasjonsmiljøer. En hovedaktør i utviklingen av fylkets kompetansemiljøer er Høgskolen i Vestfold. Vestfold fylkeskommune har derfor etablert et nært og godt samarbeid med høgskolen i dette arbeidet. Sentralt i dette utviklingsarbeidet er samarbeidet innenfor Oslofjordalliansen med siktemål å utvikle kunnskapsmiljøer og profesjonsutdanning for å bli kvalifisert som et flercampus profesjonsuniversitet. Vestfold fylkeskommune har tidligere bevilget 10 mill kr over fire år for å understøtte Høgskolen i Vestfold sitt arbeid med kompetansebygging og fagutvikling i denne krevende prosessen er siste år for utbetaling av støtten. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 41

43 De respektive styrene for høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold vil i februar 2012 behandle sak om fusjon til en ny institusjon med sikte på etablering og drift fra Fylkestinget har gitt sin støtte til innstillingen fra en egen utredningsgruppe som anbefaler en fusjon mellom de tre høgskolene. For å sikre en best mulig regional forankring er det etablert en møteplass mellom rektorene og fylkesordførerne i de tre fylkene. Det er her drøftet behov for etablering av et eget interregionalt kompetansefond for å understøtte de relativt store kostnadene som er knyttet til utvikling og etablering av en felles organisasjon, ledelse, administrasjon, fagutvikling, infrastruktur m.m. til et fullverdig profesjonsuniversitet. Konklusjon Skal Vestfold fylkeskommune videreføre sine ambisjoner og fortsatt bidra til etablering og utvikling av et bærekraftig og konkurransedyktig kompetansemiljø i Vestfold, kan det være nødvendig med avsetninger til formålet. Innenfor de eksisterende økonomiske rammer er det etter fylkesrådmannens oppfatning ikke mulig å prioritere opprettelse av slike tiltak EU-prosjekter Internasjonal strategi Handlingsplan ble vedtatt av Fylkestinget i juni 2011, (sak FT 60/11) med omfattende aktivitet rettet mot Vestfolds deltakelse i EU-programmer. Deltakelse i prosjekter med regioner i andre land gir nettverksbygging og kompetanseutvikling som medvirker til at våre prioriterte oppgaver løses med større ressurser gjennom medfinansiering fra EU og med høyere faglig kvalitet enn hva vi i Vestfold ville ha klart på egen hånd. Vestfold deltar fortiden i 10 interregionale prosjekter under EUs strukturfond. Det vil fortsatt være behov for medfinansiering av nye prosjekter gjennom hele økonomiplanperioden. Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjettet for 2012 eller økonomiplanperioden for å videreføre fylkeskommunal medfinansiering av nye prosjekter Klima og miljø Fylkestinget vedtok i møte 21. juni 2011 en egen handlingsplan for oppfølging av Strategi for Klima og miljø. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene også fått tildelt en rekke nye oppgaver på miljøområdet, bl.a. forvaltning av vann, vassdrag og sjøområder. Innen 2015 skal det være utarbeidet helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle vannforekomstene. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for medvirkning i planarbeid og som vedtaksmyndighet. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 42

44 For å kunne følge opp Strategi og Handlingsplan for Klima og miljø er det et uttalt behov for egne midler til formålet. For oppfølging av rolle og ansvar i forbindelse med vanndirektivet, er det et konkret behov for kr til medfinansiering av definerte oppgaver. Konklusjon I budsjettforslaget er innarbeidet kr i driftsstøtte til Vestfold Klima- og Energiforum og fylkesrådmannen foreslår at kr av regionalavdelingens budsjett benyttes til oppfølging av vanndirektivet. Fylkesrådmannen finner det utfordrende å oppfylle fullt ut strategien for Klima og miljø innenfor budsjettrammene Tilskudd til stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Fylkeskommunen gir et årlig tilskudd til stiftelsen på kr. Stiftelsen har søkt fylkeskommunen om at tilskuddet økes til kr med begrunnelse i at instituttet nå står ved en strategisk skillevei og et "løft" i form av økt bemanning/økt kompetanse til organisasjonen er nødvendig. Med de driftsmidler instituttet i dag råder over, tilskudd fra departementet, Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune, kan man fortsette på det nivået instituttet i dag arbeider. Styret i The Thor Heyerdahl Institute har imidlertid ambisjoner om å videreutvikle de resultater man så langt har oppnådd og ønsker å utvikle nye prosjekter i partnerskap med andre institusjoner. Instituttet har gjennom årene hatt kontakt med privat næringsliv. Dette har resultert i minimale bidrag til instituttets drift. Instituttets styre ser det som viktig, for å sikre en stabil økning i aktiviteten, at det offentlige bidrar med ytterligere midler. Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjett/økonomiplan til økning av fylkeskommunens årlige tilskudd til stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Regional planlegging Regional plan for bærekraftig arealpolitikk vil ved årsskifte 2011/12 ha kommet så langt at høringsperioden, som er neste fase, vil starte opp. Dette blir en krevende periode både med tanke på prosess mellom aktørene og mulige behov for supplerende datainnhentings-, avklarings- og høringsrunder. Fylkestinget ba i 2011 fylkesrådmannen om å starte opp arbeidet med å revidere retningslinjene i gjeldende Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold (vedtatt av fylkestinget juni 2002). Dette arbeidet vil i hovedsak skje i Dette er en mindre revisjon, men kystsonen er en svært verdifull ressurs og det vil kreve ressurser å gjennomføre arbeidet på en god måte. I følge plan- og bygningsloven skal hvert fylkesting vedta en regional planstrategi innen ett år etter konstituering. Den første planstrategien skal dermed vedtas senest høsten Plandokumentet skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere Budsjett 2012 og økonomiplan Side 43

45 langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp til videre regional planlegging. I tillegg vil det bli viktig å følge opp fylkesdelplanene og de regionale planene som er vedtatt på en slik måte at de legges til grunn for alle kommunale planprosesser. Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å holde bevilgningene over fylkeskommunens budsjett på samme nivå som tidligere. Den eksisterende ramme for regional planlegging reduseres. Det fokuseres på å sikre god veiledning knyttet til de fylkesdelplaner og regionale planer som allerede er i prosess. 3.4 Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Driftsbudsjettet for ansvarsområdet regional planlegging og næringsutvikling ser slik ut: Regional planlegging og næringsutvikling 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Regionalt utviklingsfond Innsparingskrav 0,5% fra Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2012 og økonomiplan Side 44

46 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr REGIONAL PLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Universitetsfond (FT92/08) Regional innovasjonsenhet (FT 92/08) Medfinansiering av EU-program (FT 92/08) Avvikling av VIC (Kaunas) HR Regionalavdelingen Vestfold Klima- og Energiforum - bidrag (FT 77/11) Prioriteringer - nye Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Reg. planlegging og næring Prosjekt Handlingsrom 2014 medfører for områdene regional planlegging, næringsutvikling, strategisk initiativ og regionalavdelingen en rammereduksjon på 0,85 mill kr i 2012, økende til 1,5 mill kr i 2014 i forhold til Budsjett Medregnet videreføring av innsparingstiltak i 2011 på 0,8 mill kroner betyr dette en samlet innsparing på totalt 2,3 mill kr i Tiltakene i Handlingsrom 2014 er som følger: Regional planlegging og næringsutvikling fikk i Budsjett 2011 et engangskutt på 0,8 mill kr hvorav 0,4 mill kr videreføres på varig basis Regionalavdelingens reduseres med 0,5 mill kr fra 2012 og som videreføres på varig basis Budsjettet for fylkesplanlegging generelt reduseres med 0,5 mill kr fra 2012, 0,7 mill kr fra 2013 og med 1 mill kr fra Budsjettet for næringsutvikling generelt reduseres med 0,25 mill kr fra 2012 og med 0,4 mill kr fra 2013 og videre. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 45

47 3.5 Resultatmål Resultatmål for regional planlegging og næringsutvikling. Nr Utfordringer Resultatmål Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Andel spurte som gir Vfk høy score som regional utviklingsaktør 70 % 75 % 80 % 85 % Som et ledd i videreutvikling av rollen som regional utviklingsaktør skal det gjennomføres en undersøkelse blant sentrale samarbeidspartnere. Det legges opp til en enkel og lite ressurskrevende undersøkelse med fokus på hvordan partnerne vurderer hvordan regional sektor utøver aktørrollen. Med høy score menes en vurdering til 4 eller 5 på en skala fra 1 til Spesielle temaer Regional planstrategi Vestfold er et fylke i vekst og står i den sammenheng foran en rekke utfordringer knyttet til videreutviklingen av samfunns- og næringsliv, slik at alle våre innbyggere gis forutsetninger for et godt liv. Vestfolds miljøkvaliteter har høy egenverdi og stor samfunnsnytte. Landbruksområder, sjø og skjærgård, kulturlandskap og vikingtid fremheves gjerne i markedsføringen. Sammen med innlandsnaturen, med vann og vassdrag og mulighet for jakt og fiske, utgjør dette kvaliteter som skal være Vestfolds fortrinn både nasjonalt og internasjonalt også i framtida. Den mest robuste vernestrategien er å gjøre aktiv bruk av disse kvalitetene til rekreasjon og ulike former for verdiskaping. Mange av Vestfolds miljøkvaliteter er truet av utbygging. Felles strategier vil styrke evnen til både å forvalte verdiene på en helhetlig måte og sikre at verdiene kommer samfunnet mest mulig til nytte. Et av virkemidlene for å oppnå det Regional utviklingsstrategi for Vestfold peker på er å utvikle regionale planer som kan være med på å danne det grunnlaget og handlingsrommet som skal til. I følge plan- og bygningsloven skal hvert fylkesting vedta en regional planstrategi innen ett år etter konstituering. Den første planstrategien skal dermed vedtas senest høsten Plandokumentet skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp til videre regional planlegging. Fylkestinget i Vestfold vedtok 10. mai 2011, sak 32/11, at planstrategien for perioden også skal formulere samfunnsmål og strategier for Vestfold-samfunnet. Den regionale planstrategien overtar dermed fylkesplanens rolle som det øverste styringsdokumentet for utvikling av regionen. Arbeidet med planstrategien vil bli ledet av Budsjett 2012 og økonomiplan Side 46

48 fylkesutvalget, men skje i nært samarbeid med kommunene og regional stat i Vestfold, samt berørte organisasjoner og det brede partnerskapet som er etablert i fylket. Det skal utarbeides en regional planstrategi som skal: redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langsiktige utviklingsmuligheter ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging gi en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet Videreutvikling av statistikk- og analysegrunnlag, tett koblet opp til kommunenes behov, vil gi et nødvendig verktøy for å kunne fylle fylkeskommunens rolle som planmyndighet og utviklingsaktør Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Innenfor regional plan for bærekraftig arealpolitikk arbeides det nå med utformingen av selve planen. Det oppfattes som ambisiøst, men nødvendig å utvikle felles langsiktige (30 år) mål og strategier for arealpolitikken i Vestfold. Fylkeskommunen sitter som regional utviklingsaktør i førersetet for dette planarbeidet. Dersom kunnskapen og konklusjonene i arbeidet skal bli levende og tas aktivt i bruk i Vestfold, kreves bredt eierskap til innholdet. Det skjer først og fremst gjennom gode prosesser og aktiv medvirkning. Planarbeidet består av flere delplaner: Mål og strategier for en bærekraftig arealpolitikk Styrket kollektivtransport Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen. Her skal Jernbaneverket utarbeide en konseptvalgutredning (KVU). Dette innebærer at prosessen, slik Vestfold fylkeskommune først så den for seg, er endret. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Arealstrategi for byer og tettsteder 2012 blir et viktig år for RPBA. Arbeidet går nå inn i en høringsrunde hvor prosessen skal føres videre hos alle høringsinstansene. Fylkesrådmannen vil vektlegge arbeidet med disse viktige prosessene. Regional plan for styrket kollektivtransport har nå vedtatt å samkjøre delplanene slik at hele planen forventes vedtatt samlet. Det tas sikte på endelig vedtak av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk innen utgangen av Høyere undervisning og forskning Regionale utviklingsstrategier Vestfold er basert på statistikk og analyser som bl.a. viser at Vestfold kjennetegnes ved et utdanningsnivå litt under landsgjennomsnittet, et gjennomsnittlig Budsjett 2012 og økonomiplan Side 47

49 inntektsnivå på linje med landsgjennomsnittet, men med store interne forskjeller, betydelige sosiale utfordringer, og et stort underskudd på arbeidsplasser. Statistikk viser at dette er status i dag, og at utviklingen dessverre går i negativ retning. Et sentralt virkemiddel for å bidra til en positiv endring av denne situasjonen er en bevisst og målrettet satsning på kompetansebygging. Kompetanse er den viktigste faktoren for økonomisk vekst og verdiskaping. En aktiv samhandling mellom kompetansemiljøer og næringsliv skaper innovasjon og verdiskaping, og tiltrekker dyktige mennesker både til forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig forvaltning. Kompetansebygging var et prioritert satsningsområde i Partnerskapskonferansene i 2008 og 2009, og var hovedtema på konferansen i I NHO Vestfold sine økonomibarometre for 2009, 2010 og 2011 er kompetanseutvikling av bedriftenes egne ansatte oppgitt som den største utfordringen. Høgskolen i Vestfold er vår viktigste regionale kompetanseleverandør, og det er etablert et nært og godt samarbeid mellom høgskolen og fylkeskommunen. For Vestfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør vil det derfor være en sentral oppgave i nært samarbeid med Høgskolen i Vestfold og det brede partnerskapet, å bidra til at det legges til rette for en forskningsbasert og målrettet kompetansebygging både i privat og offentlig sektor. Dette utviklingsarbeidet er påbegynt gjennom programsatsningen VRI (Virkemidler for regional innovasjon) og NCE MNT (Norwegian Centre s of Expertise Micro- and NanoTechnology). Behovet, mulighetene og potensialet for innovasjon og nyskaping, produktutvikling, effektivisering og bedriftsetablering er imidlertid stort. Disse mulighetene vil bli vesentlig forbedret gjennom etablering av Oslofjorden Innovation and Science Park (tidligere benevnt som Forsknings-, innovasjons- og næringsparken). For fylkeskommunen som regional utviklingsaktør vil det vært ønskelig å ha tilgjengelige midler for aktivt å kunne bidra til og framskynde en slik utvikling. Det har likevel ikke vært mulig for fylkesrådmannen å foreslå at det avsettes særskilte midler i fylkeskommunens budsjett/økonomiplan til dette formålet Sandefjord Lufthavn Torp Sandefjord Lufthavn Torp står høyt på fylkeskommunens regionalpolitiske dagsorden, både fordi fylkeskommunen er største eier og fordi en konkurransedyktig regional flyplass har stor betydning for regionens næringsliv, utviklings- og attraksjonskraft. Mens det i 2009 var 1,8 mill. passasjerer, reiste passasjerer over Torp i Torp har direkteruter til nesten 30 destinasjoner, og mer enn av de reisende reiste til utlandet. Nedgangen i passasjerantallet var forventet, dels fordi Ryanair har flyttet ruter fra Torp til Rygge, og fordi vulkanutbruddet på Island satte begrensninger på flyaktiviteten i en periode. Sandefjord Lufthavn Budsjett 2012 og økonomiplan Side 48

50 AS hadde i 2010 en omsetning på 263,9 mill kr (297 mill kr i 2009). Ordinært resultat før skatt i 2010 var 25,4 mill kr (53,2 mill kr i 2009). Selskapet og eierne har så langt det er mulig avklart det finansielle grunnlaget for at selskapet skal kunne investere i ny terminal på østsiden av rullebanen. Samtidig må det arbeides med planog beslutningsprosesser for å sikre arealer og optimalisere planlegging og finansiering av annen infrastruktur som kreves for å realisere Torp Øst. Oppfølging av dette arbeidet vil kreve økonomisk innsats i prosjekter og utredningsoppgaver fra fylkeskommunen, både som eier og regional utviklingsaktør. Vestfold fylkeskommune og Sandefjord Lufthavn AS ble i 2010 med i det treårige prosjektet Green Sustainable Airports. Dette er et interreg-prosjekt under Nordsjøprogrammet. I prosjektet deltar regionale lufthavner og myndigheter fra Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og England i tillegg til Norge. Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av aksjene i Sandefjord Lufthavn AS. Som det fremkommer av nedenstående kapitel Finans renter og avdrag, lånegjeld er det i 2012 budsjettert med aksjeutbytte i 2012 på 6,0 mill kr mot 5,9 mill kr i Det budsjetterte beløp er i tråd med selskapets utbyttepolitikk. Det er selskapets årsresultat som avgjør beløpets størrelse. Fylkeskommunens utbytte fra selskapet for 2010 (bokført i 2011) var på 5,5 mill kroner. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 49

51 4 Kollektivtrafikk 4.1 Presentasjon av området Vestfold fylkeskommunes ansvar og engasjement på kollektivtrafikkområdet er i stor grad knyttet til lokal rutebusstrafikk. I 2010 ble det satt ny passasjerrekord i Vestfold med over 9 millioner kollektivreiser, en vekst på over reiser sammenlignet med Ikke siden 2004 har veksten vært så stor i Vestfold. Et løft for kollektivtrafikken ble også definert som et satsingsområde i Partnerskapskonferansene til Verdiskapning Vestfold i 2008 og Nøkkeltall Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør reisende med kollektivtrafikk (RVU* 2005) 4,2 % Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør andel reisende med buss (RVU* 2005) 3,3 % Økning i antall reiser med lokal rutebuss (2009 til 2010) 5,2 % Produksjon i rutekilometer (Antallet km. bussene kjører) km Kundetilfredshet (poengskår av 100 mulige) i *Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 (ny undersøkelse vil foreligge i løpet av 2011) Gjennom det siste tiåret økte antallet bussreiser i Vestfold fra 6,6 millioner reiser i 2000 til over 9 millioner reiser i Denne økningen var likevel ikke sterk nok til å gi en endring i reisemiddelfordelingen i retning av økt andel kollektivreiser. 4.2 Dagens situasjon Fylkeskommunen har ansvaret for lokal kollektivtransport og skoleskyss i fylket. Sammen med Telemark og Buskerud fylkeskommune eier Vestfold fylkeskommune administrasjonsselskapet Vestviken Kollektivtrafikk AS. Gjennom avtaler med Vestviken Kollektivtrafikk AS kjøper Vestfold fylkeskommune definerte kollektivtransport- og skoleskysstjenester fra selskapet. Vestviken Kollektivtrafikk AS har etter avtale med fylkeskommunen ansvar for å utvikle kostnadseffektive og kundevennlige kollektivtransport- og skoleskysstilbud til fylkets innbyggere, innenfor de rammer og retningslinjer fylkeskommunen fastsetter. Ansvaret omfatter: Ansvar for og myndighet til å administrere ruteforbindelsene i fylket Inngå avtaler med transportører. I avtalene inngår ruteproduksjon, ruteplaner, materiell, kvalitet, service, traseer, bruk av holdeplasser, takster, informasjon, markedsføring og lignende som er av betydning for den lokale rutetrafikken Inngå avtaler med eksisterende og nye operatører av rutebilterminaler, kollektivtrafikknutepunkt, billettutsalg og ruteopplysningstjenester mv. Selskapet kan også drive rutebilterminaler og ruteopplysningstjenester i egen regi Budsjett 2012 og økonomiplan Side 50

52 Utvikling av takst- og billetteringssystemer, herunder initiering av samordningstiltak, anskaffelsesprosjekt, fastsettelse av takster, gjennomføring av takstendringer og bruk av rabattordninger Aktivt søke samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og andre aktører i spørsmål som angår kollektivtransport og skoleskyss Gi fylkeskommunen faglige råd og bistå i saksforberedelser i saker om kollektivtransport og skoleskyss Utarbeide budsjettforslag for sin virksomhet, som grunnlag for fylkeskommunens budsjett Ved inngåelse av kontrakter med underleverandører skal Vestviken Kollektivtrafikk AS innarbeide FoU (forskning og utvikling) - klausuler som kan styrke samarbeidet mellom kontraktspartene for felles utvikling av transporttilbud og kvalitet på tjenestene Følgende prinsipper legges til grunn for utvikling av rutetilbudet i busstrafikken lokalt i Vestfold: Enkelhet/forutsigbarhet Regularitet/fremføringshastighet Gjennomgående(pendel) ruter Prioritering der potensialet er størst Korrespondanse med tog/ekspressbusser 4.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Dersom det kan oppnås økt andel kollektivtrafikk på bekostning av privatbilismen fører dette til økt framkommelighet for næringsliv og de som fortsatt kjører privatbil, og reduserte utslipp av klimagasser. Det er derfor et mål å kunne opprettholde fylkeskommunens prioritering av dette feltet. Det har vært en sterk kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikk de siste årene. Kostnadsveksten skyldes flere forhold, blant annet en lønnsvekst for sjåførene i bransjen samt en økning i drivstoffkostnader. Om oljeprisen fortsetter å øke i 2011 vil dette alene kunne gi en ekstrakostnad for kollektivtrafikken i Vestfold på 4,3 mill. kr sammenlignet med en prisutvikling på diesel i tråd med den generelle prisutviklingen. Kostnader til lovpålagt skoleskyss forventes fortsatt å øke i 2012 fordi det er en økning i antall funksjonshemmede elever med behov for spesialskyss. I tillegg har innføring av anbud ved kjøp av spesialskyss gitt økte kostnader til transporten. Fra 2010 er fylkeskommunen også pålagt spesialskyss av funksjonshemmede elever til skolefritidsordningen (SFO). Det er gitt en statlig kompensasjon til dette på kr. Det er uklart om dette er tilstrekkelig. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 51

53 Det er i tillegg varslet at Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg fra januar og ut skoleåret skal flytte sin aktivitet til lærerskolen på Eik. Dette kan gi merkostnader på mellom 2 og 4 millioner kroner. Tilsvarende situasjon vil også gjelde Brattås skole fra høsten Kostnadsoverslag for denne flyttingen foreligger ikke i dag. Det er et mål for fylkeskommunen å styrke kollektivtilbudene, og få økt vekst i folks kollektivbruk. På dette området må det tas i bruk ulike virkemidler fra både fylkeskommunens og primærkommunenes side. Virkemidler som på sikt også kan gi tilgang til midler fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. Fylkeskommunens viktigste virkemidler er å øke busstilbudet. Regional plan for styrket kollektivtrafikk legges ut til ny høring samtidig med budsjettet for I arbeidet med planen så langt er det lagt til grunn at: Vestfold bør utvikles mot et funksjonelt flerkjernet storbyområde. Byene må bindes tettere sammen gjennom et forbedret regiontog-tilbud, med stoppesteder i alle byene og for Sandefjord lufthavn Torp og høgskolesenteret på Bakkenteigen. Framkommelighet for trafikantene i og rundt byene skal sikres gjennom helhetlig planlegging og utvikling av infrastruktur og kollektivtilbud. Det skal fremmes mer miljøvennlig transport ved styrket kollektivtilbud, tilrettelegging for gående og syklende trafikanter og redusert bilbruk. Virkemidler for å endre valg av transportmidler må tas i bruk, særlig i byene. Det skal siktes mot å redusere transportbehov og energibruk knyttet til transport. Økning i bruk av kollektivtransport skal bidra til en reduksjon i utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfold, i tråd med regionale klimamålsettinger. Kollektivtransport skal bli mer tilgjengelig for funksjonshemmede gjennom universell utforming, spesielt gjelder det for utformingen av terminaler og holdeplasser. Konklusjon Vestviken Kollektivtrafikk AS må tilstrebe en videreføring av totalproduksjonen fra I den grad utviklingen i 2012 ikke gir budsjettmessig dekning for dette, kan Vestviken Kollektivtrafikk AS gjennomføre tiltak i tråd med reguleringene i Rammeavtalen og Leveranseavtalen mellom fylkeskommunen og selskapet. Avtalene gir Vestviken kollektivtrafikk AS mulighet til bl.a. å gjennomføre ruteendringer og øke inntektene ved å endre takstene Nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransport En nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransporten ble innført i Målet er å bygge ut et sammenhengende betalingssystem for kollektivtransporten i hele landet, slik at kundene gis tilgang til felles reiseprodukter også over fylkesgrenser. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 52

54 Det er behov for en forvaltning som fungerer både overordnet og i daglig drift, og som er felles for lokale og sentrale myndigheter. På bakgrunn av denne samordningsutfordringen er det foreslått en Felles administrasjon for elektronisk billettering Interoperabilitetssentral IOS, hvor etablering av en felles administrasjon er foreslått. Se egen sak i FT. For Vestfolds del er det lagt opp til kjøp av 18 aksjer til en verdi av kr , totalt kr I tillegg påløper årlige driftskostnader som det første året (2012) ligger på kr Konklusjon Fylkesrådmannen prioriterer dette da det kan ha store positive konsekvenser for kollektivbruken. Kostnadene forutsettes dekket ved omdisponering av kollektivbudsjettet. 4.4 Budsjett kollektivtransport Budsjettområdet omfatter tilskudd til Vestviken Kollektivtrafikk AS Driftsbudsjett Driftsbudsjettet for ansvarsområdet Kollektivtrafikk ser slik ut: Kollektivtrafikk 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Kollektivtrafikk Sum Kollektivtrafikk For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2012 og økonomiplan Side 53

55 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr KOLLEKTIVTRAFIKK R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR Kollektivtransport Prioriteringer - nye Kompensasjon for ekstraordinær prisøkning kollektivtrafikk Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 3,5% (VKT) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kollektivtrafikk Prosjekt Handlingsrom 2014 medfører for kollektivtrafikk en rammereduksjon på 0,15 mill kroner i 2012, økende til 1,85 mill kroner i Medregnet videreføring av innsparingstiltak i 2011 på 2,7 mill kroner innebærer dette en samlet reduksjon på 4,55 mill kroner for perioden Fylkesrådmannen har som kompensasjon for ekstraordinær pris- og lønnsvekst, samt økt omfang av skoleskyss, innarbeidet en rammeøkning på 7 mill kr Investeringsbudsjett Det er ingen investeringsmidler knyttet til Vestviken kollektivtrafikk, men i forbindelse med at selskapet fra 1. januar 2006 overtok ansvaret for driften av kollektivtrafikken i Vestfold fra Vestfold Kollektivtrafikk AS ble det besluttet at egenkapitalen i Vestfold Kollektivtrafikk AS skulle bli værende i Vestfold Kollektivtrafikk for å finansiere investerings- og utviklingstiltak i Vestfold. Vestfold Kollektivtrafikk AS sin rolle etter 2005 ble med ette et rent forvaltnings- og investeringsorgan for tidligere opptjente midler, som skal benyttes på tiltak innenfor kollektivtransport i Vestfold. Det er styret i Vestfold kollektivtrafikk AS som fatter vedtak om tilskudd til diverse Vestfoldrelaterte investerings- og utviklingstiltak, og prioriteringene skjer i et tett samspill med Vestviken Kollektivtrafikk AS. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 54

56 4.5 Resultatmål Det settes følgende resultatmål for kollektivtrafikk: Nr Utfordringer Resultatmål Kollektivtrafikk: Få flere mennesker i Vestfold til å reise kollektivt Kollektivtrafikk: Tilfredshet Antallet kollektivreisende med buss i Vestfold skal ha en årlig vekst på Kundetilfredshet hos Vestviken kollektivtrafikk sine brukere 1% 1% 1% 1% 71% 71% 71% 71% I andre tertial 2011 er det en økning i antallet kollektivreisende med lokalrutebuss på 1,6 % sammenlignet med samme periode i Etter fylkesrådmannens oppfatning er det realistisk med en stabilisering av antall reisende i Det totale antallet reiser i Vestfold øker trolig også. Dette fører til at kollektivandelen av de totale antall reiser som gjennomføres i Vestfold kan gå noe ned selv om antallet kollektivreiser øker. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 55

57 5 Fylkesveger 5.1 Presentasjon av området Fylkesveger og samferdselsinfrastruktur er sentrale oppgaver for fylkeskommunen, både som forvalter av betydelige verdier som vegeier, som ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeid og som regional utviklingsaktør. Rollene utøves både gjennom de konkrete tiltaksområdene knyttet til investeringer og drift av fylkesvegnettet og ved planarbeid; som Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for styrket kollektivtrafikk. Vestfold fylkeskommunes vegpolitikk er nedfelt i de årlige leveranseavtalene med Statens vegvesen, sist behandlet i Hovedutvalg for samferdsel og næring 4. mai 2011 og i Handlingsprogram for fylkesveger vedtatt 16. februar 2010 av fylkestinget og basert på følgende overordnede mål for prioriteringene: 1. Økt fremkommelighet på vegnettet gjennom økt vedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep 2. Økt trafikksikkerhet i befolkningstette områder og langs ulykkesutsatte strekninger 3. Redusert utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfoldbyene Fylkeskommunen har som mål å videreutvikle allianser, partnerskap og virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtatt politikk. Det er viktig at fylkeskommunen opptrer som en forutsigbar partner i forhold til egne ansvarsområder. Dette innebærer bl.a. at fylkesrådmannen i de årlige budsjettene søker å følge opp Handlingsprogram for fylkesveger og Regionale planer. Nøkkeltall Veglengde km Asfaltdekke 100 % Dekkefornyingstakt (2010) 12 % Antallet fylkesvegfergestrekninger 1, Svelvik -Verket Lengde veg som tilfredsstiller vegnormalens krav til bredde 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep 550 mill kr 5.2 Dagens situasjon Fylkesvegnettet har gjennom mange år vært utsatt for et mangelfullt vedlikehold, som igjen har medført stor slitasje på vegkapitalen. Dette gjelder særlig den delen av fylkesvegene som før 2010 var eid av Staten. Vedlikehold av veg omfatter tiltak som skal sikre at vegens opprinnelige kvalitet og funksjon blir opprettholdt. Slike tiltak vil for eksempel være vegdekke/fundament, grøfting, rensing av tunneler, vegutstyr og kaireparasjoner. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 56

58 Det har over tid vært varierende og begrensede bevilgninger til drift og vedlikehold. I perioden ble det gitt en ekstra bevilgning på 100 mill kr. Dette medførte at dekkestandarden for daværende fylkesveger fikk et merkbart løft. Det beregnede samlede vedlikeholdsetterslepet på hele fylkesvegnettet utgjør nå ca. 550 mill kr. Kostnadsveksten på vegsektoren har vært sterk de seinere årene. Kostnadsnivået på drift/vedlikeholdskontrakter har økt med % de siste 5 årene, og forventes fortsatt å øke. Nye kontrakter skal inngås i 2012 og 2013, og det forventes i den forbindelse betydelige kostnadsøkninger. På investeringssiden har det fra 2005 fram til 2009 vært en kostnadsvekst på ca. 30 %. Trafikksikkerhet er en betydelig utfordring også i Vestfold. Ulykkesstatistikken viser at det er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter som er de største utfordringene. 5.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer En av fylkeskommunens største økonomiske utfordringer er knyttet til å ivareta fylkeskommunens vegkapital, og å videreutvikle et tjenelig og funksjonelt fylkesvegnett i Vestfold. Arbeidet med å bedre trafikksikkerheten på vegene har stort fokus og engasjement i Vestfoldsamfunnet, det gjenstår mye arbeid her. Når det gjelder klimautfordringene vil prioriteringene være avgjørende for om Vestfold klarer å oppnå målene om reduksjon av klimagassutslipp. Bevilgningen til fylkesveger i 2011 var i en størrelsesorden som gjorde det mulig å unngå ytterligere økning i vedlikeholdsetterslepet. Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep har også stort fokus. Dagens fylkesveger er blant landets best vedlikeholdte, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er beregnet til totalt 550 mill kr. Utfordringene er knyttet til den ekstraordinære kostnadsøkningen som forventes fremover og som medfører at realverdien av budsjettrammene reduseres. På samme måte som for fylkeskommunens bygninger, vil manglende vedlikehold over tid føre til at fylkeskommunens eiendom, vegkroppen, ødelegges. Skulle fylkeskommunen anlegge vegene i dag ville dette kreve investeringer på rundt 50 milliarder kroner. Det gir en indikasjon på hvilken kapital vegene faktisk er. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 57

59 5.4 Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fylkesveier 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Fylkesveier Sum Fylkesveger For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider ( I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr FYLKESVEGER R2010 B Vedtatt budsjett Teknisk endring Mva- kompensasjon drift fylkesveger Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR Fylkesveger Prioriteringer - nye Kompensasjon for ekstraordinær prisøkning Fylkesveger Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 3,25% (SVVG) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme drift Fylkesveger Prosjekt Handlingsrom 2014 medfører for fylkesvegbudsjettet en rammereduksjon i 2014 på 1,25 mill kroner. Medregnet videreførte innsparingstiltak fra 2011 på 12,9 mill kroner betyr dette en samlet rammereduksjon på 14,15 mill kroner i perioden Det vises til nærmere omtale i avsnitt Fylkesvegbudsjettet er styrket med 8 mill kr som kompensasjon for ekstraordinær pris- og kostnadsvekst knyttet til nye driftskontrakter. Budsjettforslaget innebærer at standarden på vegene langt på veg vil kunne opprettholdes i Men store ekstraordinære kostnadsøkninger i økonomiplanperioden knyttet til fornyelse av Budsjett 2012 og økonomiplan Side 58

60 driftskontraktene tilsier at vedlikeholdsetterslepet kan komme til å øke utover i perioden. Statens vegvesen hadde oppstart av 17 nye driftskontrakter på landsbasis 1. september Disse hadde en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 46 pst. sammenlignet med den prisen en fikk ved utlysning i Statens vegvesen Region sør lyste ut 5 av disse 17 kontraktene, og for Region sør var samlet kostnadsøkning på om lag 65 pst. For kontraktsområdet «Vestfold nord» utgjør kostnadsøkningen om lag 18 mill kr pr. år. Og ved fornyelse av «Vestfold øst» i 2013 forventes et nytt stort prishopp for drift og vedlikehold av vegene i Vestfold. Det er gjort beregninger (MOTIV) som viser et ressursbehov i forbindelse med drift og vedlikehold på 213 mill. kr pr år (inkl mva) for å unngå at vedlikeholdsetterslepet øker ut over dagens nivå på ca 550 mill kroner. I tillegg er det en rekke driftsomkostninger som ligger utenfor disse beregningene og som også bør dekkes innenfor beregnet basisbehov, slik som for eksempel vegmerking, strømkjøp, kanalbrua i Tønsberg og skilting. Ekstraordinære prisøkninger knyttet til fornyelse av driftskontraktene vil redusere rammene til drift og vedlikehold for øvrig. Statens vegvesen hadde oppstart av 17 nye driftskontrakter på landsbasis 1. september Disse hadde en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 46 pst. sammenlignet med den prisen en fikk ved utlysning i Statens vegvesen Region sør lyste ut 5 av disse 17 kontraktene, og for Region sør var samlet kostnadsøkning på om lag 65 pst. For «Vestfold nord» utgjør kostnadsøkningen om lag 18 mill kr pr. år. Og ved fornyelse av «Vestfold øst» i 2013 forventes et nytt stort prishopp i forbindelse med drift og vedlikehold av vegene i Vestfold. En annen stor budsjettpost er dekkefornyelse. Prisen på asfalt vil variere i forhold til oljeprisen. I Vestfold har trafikkveksten de 10 siste årene vært 25 pst, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 pst. Hvis dette legges til grunn for den videre trafikkutviklingen, vil det være behov for å øke innsatsen til drift og vedlikehold for at etterslepet ikke skal øke. En fremtidig trafikkvekst vil medføre at flere vegparseller skal driftes og vedlikeholdes etter høyere standarder. I tillegg vil vegslitasjen og nedbrytningen av vegnettet øke som følge av trafikkveksten. Drifts- og vedlikeholdskostnadene vil derfor øke utover i perioden som følge også av dette. Erfaringsmessig vil en trafikkvekst på 3 pst. øke drifts- og vedlikeholdskostnadene med ca 1 pst. Fylkeskommunene overtok i 2010 et vegnett fra staten som var nedslitt og med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette, sammen med de store ekstraordinære prisøkningene knyttet til drift Budsjett 2012 og økonomiplan Side 59

61 og vedlikehold av vegene, er en hovedbegrunnelse for at staten de siste to årene har økt rammeoverføringene til fylkeskommunene. Konklusjon Beregningen viser at ressursbehovet i 2012 til drift og vedlikehold av fylkesvegene i Vestfold bør være på om lag 213 mill. kr (inkl mva) for å unngå en økning i vedlikeholdsetterslepet. I økonomiplanperioden vil vedlikeholdsetterslepet øke som følge av de økte kostnadene på - driftskontrakten for Vestfold Nord (18 mill. kroner) - driftskontrakt for Vestfold Øst som foreløpig ikke er kjent, men som utfra erfaringene det er vist til over sannsynligvis vil ha en betydelig kostnadsvekst - generell trafikkvekst Fylkesrådmannen har økt bevilgningene til vegsektoren i budsjettet/økonomiplanen for å kompensere noe for det raskt voksende ressursbehovet, og dermed unngå for store økninger i vedlikeholdsetterslepet. Videre vil fylkesrådmannen prioritere formuebevarende vedlikehold av vegene. Det er imidlertid ikke funnet rom for å kompensere fullt ut i forhold til de ekstraordinære kostnadsøkningene. Som antydet i forslag til resultatmål vil vedlikeholdsetterslepet øke noe i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak til fylkestinget vedrørende utviklingen og håndteringen av ekstraordinære kostnadsøkninger innen vegsektoren Investeringsbudsjett I handlingsprogrammet for fylkesveger satses det på at investeringene også vil kunne bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Tiltak knyttet til gang- og sykkelveg, som er tilgodesett med 25 % i forslaget, vil også ha betydning for sikkerhet og kan i tillegg påvirke reisemiddelfordelingen, og således ha heldig virkning for klimagassutslippet. Kollektivtiltak er ikke særlig vektlagt i handlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegtiltak og kollektivtiltak er programområder som kan bidra til redusert privatbilisme, og således ha en heldig miljøeffekt. Programområdet miljøtiltak er imidlertid begrenset til pålagte tiltak knyttet til forurensingsforskriften og vannrammedirektivet. Eksempler på slike tiltak er henholdsvis støyskjerming og kulvert for bekk. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 60

62 I handlingsprogrammet fordeler investeringene seg slik på områder: Programområde Prosentandel av rammen Gang- og sykkelvei tiltak 25 % Kollektivtiltak 10 % Trafikksikkerhetstiltak 30 % Mindre utbedringer 25 % Miljøtiltak 1 % Planlegging 10 % Store prosjekter 0 % Forslag til investeringsbudsjett for sektoren ser slik ut: FYLKESVEGER Diverse veginvesteringer inkl trafikksikkerhet Bompengefinansierte vegprosjekter Opprustning fylkesveier SUM Regional utvikling Fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekter besluttes av hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning for fylkesveginvesteringer i fylkesveger. Vestfold fylkeskommune kan årlige få rentestøtte for en investeringsramme på inntil 69 mill kroner. Dette innebærer at Vestfold fylkeskommune får støtte tilsvarende renter på lån på inntil 69 mill kroner pr år i NTP-perioden Rentestøtteordningen er også omtalt i avsnitt Det planlegges en revisjon av styringssystemet knyttet til fylkesveger, som ble fastsatt av fylkestinget den 20. oktober Dette vil omfatte følgende styringsdokumenter: rammeavtalen, leveranseavtalen og fylkeskommunens budsjett. Det totale investeringsbehovet på fylkesvegnettet er beregnet til 3,8 mrd kr, som redegjort for i fylkestingssak om investeringer. Forslaget til investeringsramme er overensstemmende med vedtatt økonomiplan. De økonomiske rammene for investeringer er stramme og gir ikke rom for større veginvesteringer. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 61

63 Noen eksempler på prosjekter på fylkesveger som ikke kan finansiers innenfor økonomiplanen er: Omkjøring Tjøllingvollen FV303 Hogsnesbakken, FV303 Kodalveien, FV305 Ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy FV308 Presterødbakken, FV311 Omkjøring Åsgårdsstrand FV mill kr 200 mill kr 100 mill kr mill kr 115 mill kr 100 mill kr 5.5 Resultatmål fylkesveger Nr Utfordringer Resultatmål Fylkesveger Andel av fylkesvegnettet med dårlige eller svært dårlige dekker skal være mindre enn 37% 37% 38% 38% Resultatmålet er basert på summen av spor og jevnhet. Spor sier noe om høyden på ryggen mellom hjulsporene, tverrprofilet. Jevnhet (International Roughness Index, IRI) sier noe om forvitring, stein stripp, lengdeprofilet Budsjett 2012 og økonomiplan Side 62

64 6 Videregående opplæring 6.1 Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren omfatter 10 videregående skoler, SMI-skolen (skolen for sosiale og medisinske institusjoner), Skiringssal folkehøyskole, Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU), Karrièresenteret og Utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen omfatter skoleseksjonen, fagopplæringsseksjonen, prosjektstab for skoleutbyggingsprosjektet (SKUP) og eksamenskontoret. Store deler av aktiviteten knyttet til videregående opplæring, er regulert gjennom lover og forskrifter. Det fører også til at kostnader bindes opp fordi det ligger rettigheter for både elever og lærlinger. I det etterfølgende vil fylkesrådmannen gi noen eksempler på dette. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års videregående opplæring. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er foreslått i læreplanen. Retten tas ut innenfor en periode på 5 år, eller 6 år når opplæringen helt eller delvis foregår i lærebedrift. Elevene har rett til et omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Elever med rett til spesialundervisning har rett til inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Ordningen gjelder fra og med det året søkerne fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjelder selv om søkeren ikke hadde rett til videregående opplæring i første omgang. Det er ikke anledning til å opprette ventelister for voksne som ønsker opplæring. I Opplæringsloven 9a-2 om det fysiske miljøet heter det at «Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler.» Ved avvik må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft 1. januar I 9 om utforming og innredning heter det at: Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftenes formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 63

65 Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. I tillegg eksisterer det en anbefalt arealnorm knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 9. Denne arealnormen tilsier minimum m2 pr. elev i klasserommet. I tillegg skal klasserommet være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm. Opplæringsloven gir altså rammene for hvordan videregående opplæring kan organiseres. I Vestfold fylkeskommune har fylkestinget besluttet at videregående opplæring skal gis i 10 kombinerte videregående skoler samt SMI-skolen. Videre er det vedtatt fritt skolevalg for elevene, samt at 85 prosent av elevene i VG1 og 90 prosent av elevene i VG2 og VG3 skal få oppfylt førsteønske ved inntak. Lovpålagt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT) er organisert i en virksomhet som er kalt Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU). Fylkestinget har også besluttet at karriereveiledning skal være organisert i et karrieresenter i samarbeid med NAV. Videre består sektoren av Utdanningsavdelingen som er delt inn i Skoleseksjonen, Fagopplæringsseksjonen, skoleutbyggingsprosjektet (SKUP) og Eksamenskontoret. Fylkeskommunen ved fylkesrådmannen forvalter opplæringsloven, og gir videregående opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Opplæringen i skole omfatter videregående trinn 1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår. Elevene er organisert i grupper innenfor retningslinjene fra blant annet opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. I tillegg setter også størrelsen på klasserommet begrensninger på hvor store gruppene kan være. I dagens situasjon har de fleste grupper maksimalt elevtall, noe som betyr at en økning i elevtallet vil medføre opprettelse av nye grupper og økt behov for lærere. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsette opplæringsordningen. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen foregå i skole. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 64

66 Nøkkeltall Antall elever 8703 Antall lærlinger/lærekandidater 1625 Bruttoostnad pr elev for Vestfold kr Bruttokostnad pr elev Østlandsfylkene kr Elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring etter 5år % Antall elever som slutter i løpet av skoleåret ,6 % Antall lærlinger/lærekandidater som avbryter lærekontraktene i løpet av året 6,2 % *med unntak av avbrudd for lærlinger/lærekandidater er nøkkeltallene nå hentet fra nasjonal statistikk. 6.2 Dagens situasjon Resultater Antallet elever og lærlinger i Vestfold som gjennomfører og består videregående opplæring med vitnemål eller fag-/svennebrev etter fem år, ligger omkring landsgjennomsnittet på 70 prosent. Vestfold er det fylket som har hatt størst fremgang på dette området de siste årene. Utdanningssektorens viktigste målsetning i inneværende planperiode er fortsatt å arbeide for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Økonomisk situasjon Sektor for utdanning har en justert budsjettramme på millioner kroner i 2011, etter at 6 millioner kroner av sektorens akkumulerte merforbruk på 21 millioner kroner er innarbeidet. I de videregående skolene er det foretatt betydelige grep fra høsten 2011 for å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettreduksjonene i forbindelse med Handlingsrom Virksomhetene har redusert bemanningen med netto 50 årsverk (66 personer) fra høsten 2011, hvorav 24 årsverk er overtallige og har mottatt sluttpakker. Øvrig nedbemanning er fortatt ved naturlig avgang og reduksjon i vikarer. Nedbemanningen tilsvarer i overkant av 3 prosent av den totale bemanningen i videregående opplæring i Vestfold. Samtidig er elevtallet ved de fylkeskommunale videregående skolene omtrent uendret i forhold til forrige skoleår. Nedbemanningen har vært mulig ved å redusere elevenes valg og ved ikke å sette i gang grupper med lavt elevtall. Den betydelige reduksjonen i antallet ansatte kan slå negativt ut i forhold til sektorens resultatmål, spesielt når det gjelder fullført og bestått. For å redusere innsparingsbyrden for de videregående skolene vil det bli fortatt endringer i tilbudsstruktur fra høsten 2012, samt redusert innkjøp av felles programvare. Fra høsten 2012 vil elever i naturbruk konverteres til utdanningsprogram for studiespesialisering. Det blir en gradvis innfasing over 3 år, og ved inntaket høsten 2014 vil endringen gjelde for alle trinn. Besparelsen ved full innfasing er beregnet til rundt 3 millioner kroner. Videre vil det ikke lenger gjøres felles innkjøp av programvaren Lokus, noe som gir en årlig besparelse på rundt 1 million kroner for sektoren. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 65

67 KOSTRA-statistikken viser at Vestfold fylkeskommune er mer kostnadseffektive pr elev enn de østlandsfylkene det er naturlig å sammenligne Vestfold med. Dette må sees i sammen med at skatteinntekter og rammetilskudd, er lavere for Vestfold enn for mange andre fylker. Tabell 1. Kostnad per elev i KOSTRA Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Østlandssamarbeidet *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner *) Tall for er ikke tilgjengelig 6.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Elevtallsvekst Høsten 2011 forble elevtallet i de videregående skolene relativt stabilt i forhold til Prosjektet NY GIV, som har som målsetting å få flere elever til å fullføre og bestå, vil sannsynligvis føre til et redusert frafall i videregående opplæring de kommende årene. I tillegg har konjunktursvingninger, og påfølgende endringer i arbeidsmarkedet, gjort det vanskeligere å forutsi elevtallsveksten. Videre har etableringen av Wang toppidrett gitt ytterligere utfordringer i forhold til å beregne elevtallet fremover. Se for øvrig eget avsnitt og tabell under kapittelet spesielle temaer. Konklusjon Elevtallet høsten 2011 er på nivå med inntaket i De siste elevtallsframskrivningene legger til grunn at elevtallet vil forbli relativt stabilt de kommende årene. De videregående skolene har svært begrensede muligheter til å håndtere en elevtallsvekst innenfor dagens bemanning. En eventuell elevtallsvekst utover dagens nivå, vil derfor kreve nyansettelser og tilsvarende kostnadsvekst for sektoren. Lærlinger Foreløpige anslag tilsier en økning på 100 løpende kontrakter ved utgangen av året i forhold til samme tidspunkt i fjor, noe som tilsvarer en økning på 6 prosent. Ressurskrevende elever Vestfold fylkeskommune har hatt en stor økning i antall ressurskrevende elever gjennom de siste fire årene, en trend som også har vært gjeldende for resten av landet. Tall fra KOSTRA på Budsjett 2012 og økonomiplan Side 66

68 kommunenivå viser en jevn vekst i andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolene i Vestfold. Dette tilsier at også de videregående skolene kan forvente en fortsatt vekst i denne elevgruppen de nærmeste årene. Veksten de siste årene har vært størst i den gruppen som har det største behovet for oppfølging. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til disse elevene, ettersom denne elevgruppen har sterke lovmessige rettigheter. I tillegg har denne gruppen, under gitte forutsetninger, en utvidet rett til opplæring inntil 5 år. Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette blir håndtert med midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Tilbudet om tospråklig fagopplæring gis i all hovedsak til elever fra de store språkgruppene, samtidig som retten er uavhengig av størrelsen på språkgruppen. Det er en utfordring å nå alle elever med behov, samtidig som det er kostnadskrevende å oppfylle rettighetene til en enkeltelev, når det kun er den ene eleven som snakker språket. Se nærmere omtale under spesielle tema. Konklusjon Veksten i ressurskrevende elever de siste årene har vært betydelig større en den generelle elevtallsveksten. Det forventes at andelen ressurskrevende elever vil fortsette å øke de nærmeste årene. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til denne elevgruppen. Fylkesrådmannen har derfor lagt inn 7 millioner i budsjettet for 2012 for å håndtere denne veksten, i tillegg til veksten i antall voksne elever. I økonomiplanperioden økes beløpet videre til 13 mill kroner. Fylkestinget vil også få forelagt egen sak vedrørende ressurskrevende elever våren Voksenopplæring I 2011 har det vært en betydelig økning i antallet voksne som søker videregående opplæring. Aktivitetsveksten innenfor voksenopplæring førte til en kostnadsøkning på over 5 millioner kroner i Det forventes at aktiviteten vil bli minst like høy i Det er ikke anledning til å operere med ventelister for voksne søkere med rett. Fylkestinget vedtok i desember 2008 Strategiplan for voksenopplæring i Vestfold fylkeskommune Her står det blant annet: Vestfold fylkeskommune inntar en aktiv oppsøkende rolle gjennom bedrifter og organisasjoner for å motivere og tilrettelegge for opplæring av voksne med lav kompetanse. Mye av aktivitetsveksten innenfor voksenopplæringsfeltet kan relateres til økt markedsføring og tilrettelegging av voksenopplæringskurs, noe som er i tråd med intensjonene i Strategiplanen. Fra august 2009 til august 2010 økte antallet tilbudte kurs innenfor voksenopplæring med rundt 30 prosent. Det er først og fremst elevtallsveksten i 2010 som har generert kostnadsøkningen i 2011, ettersom elever i voksenopplæring ofte bruker halvannet til 2 år på opplæringen. Høsten 2011 er antallet nye tilbud gitt i voksenopplæring fortsatt høyere enn 2009-nivået. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 67

69 Konklusjon Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Veksten i denne elevgruppen har påført utdanningssektoren en betydelig kostnadsvekst. Fylkesrådmannen har derfor styrket sektorens budsjett med 7 millioner i 2012 for å håndtere denne veksten, og veksten i antall ressurskrevende elever. I økonomiplanperioden økes beløpet videre til 13 mill kroner. Oppsummering, utfordringer og prioriteringer Elevtallet høsten 2011 er på nivå med inntaket i Det forventes imidlertid en vekst i antallet lærlinger på 6 prosent i forhold til Samtidig ser veksten i antallet ressurskrevende elever ut til å vedvare. I tillegg opplever sektoren en sterk økning i antallet voksne søkere til videregående opplæring, noe som gir en kostnadsvekst på over 5 millioner kroner årlig. For å tilpasse aktiviteten til budsjettrammene har utdanningssektoren kuttet rundt 50 årsverk fra høsten Det er for tidlig å si hvordan dette påvirker undervisningen og dermed også elevenes resultater. Prioriterte oppgaver Arbeidet for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat Arbeide for å hindre frafall fortsetter med full styrke (dette vil også gi bedre karakternivå) Håndtere veksten i antallet ressurskrevende elever og aktivitetsøkningen i voksenopplæring innenfor økonomisk ramme 6.4 Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Videregående opplæring 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 De videregående skolene Fellesutgifter vgs Andre virksomheter Voksenopplæring Tilskuddsforvaltning Ressurssenter Utdanning stab Fagskolen Skiringssal folkehøyskole Innsparingskrav 0,5% fra Sum Videregående opplæring Budsjett 2012 og økonomiplan Side 68

70 Tabellen viser de ulike budsjettområdene for sektoren. Innsparingskravene i forhold handlingsrom 2014 er fordelt på budsjettområdene i henhold til eksisterende innsparingsplan. Mange av innsparingstiltakene som er foretatt i 2011 vil først få full effekt i 2012 og fremover. Budsjettreduksjonen i perioden vil således ikke generere behov for ytterligere nedbemanning i samme omfang som høsten For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2012 og økonomiplan Side 69

71 Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr VIDEREGÅENDE OPPLÆRING R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Færder vgs - effektivisering ny skole Skiringssal fhs - rammetrekk investering Sandefjord vgs - rammetrekk investering Kostnader fraflyttede bygg- ikke solgt HR Tiltak i skolenes regi HR Buskerudavtalen HR Naturbruksavtalen HR Påbygging etter fagbrev HR Tiltak ved diverse virksomheter HR Ekstra oppfølging praksisbrev HR Lærlingskolen HR Utdanningsavdelingen Prioriteringer - nye Holmestrand vgs - endret finansiering (FT 25 /11) Melsom vgs - rammetrekk stallbygg 2 (FT 43/11) Melsom vgs - rammetrekk ny ridehall Kostnader fraflyttede bygg- ikke solgt Økt kostnad ressurskr. elever, voksenoppl Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Endring premie SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Videregående opplæring Færder vgs. - effektivisering ny skole Færder vgs. får et rammetrekk på 1,6 millioner kroner fra 2014, økende til 3,2 millioner kroner i 2015 som følge av forventede effektiviseringsgevinster ved nytt bygg. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 70

72 Skiringssal fhs - rammetrekk investeringer Utbyggingen av Skiringssal folkehøyskole er finansiert av skolen selv. Skolen skal dekke renter og avdrag på et lån til nybygg og rehabilitering, som i økonomiplanen er innarbeidet med et rammetrekk på 1,3 mill kr fra og med 2012, Jf. FT- saker 8/11 og 81/09. Sandefjord vgs. - rammetrekk investering erstatningsbygg Sandefjord vgs. rammetrekk erstatningsbygg. For å erstatte leide brakkerigger og leide lokaler på Framnes, settes det opp et erstatningsbygg. Sektoren får et årlig rammetrekk på ca 3 mill kr fra og med 2013, for å dekke rente- og avdragskostnader knyttet erstatningsbygget. Kostnader fraflyttede bygg Tre bygninger som tidligere ble benyttet til undervisning står tomme i påvente av salg. Dette gjelder for Skjerpe, Slottsfjellet og Grefsrud. Driftskostnader knyttet til disse byggene er anslått til 1,5 millioner kr i 2012, og sektorens budsjett er styrket med tilsvarende beløp. I budsjett 2011 var det innarbeidet 2,0 millioner kr til formålet. Prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Videregående opplæring en rammereduksjon i forhold til 2010 på 30,5 millioner kroner i 2012, økende til 35,8 millioner kroner i 2013, 42 millioner kroner i 2014 og 47,7 millioner kroner i Tiltakene er nærmere konkretisert i eget omtale av handlingsrom Mye av innsparingstiltakene som er fortatt høsten 2011 vil ha betydelige effekter også for 2012 og fremover. Holmestrand vgs. - endret finansiering (ft 25/11) Holmestrand kommune har foretatt låneopptaket for hele byggekostnaden, mens Vestfold fylkeskommune forplikter seg gjennom husleien til å dekke kapitalutgiftene for 50 % av fellesbygget og flerbrukshallen. Kapitalelementet er fastsatt til 2,4 millioner kroner pr år. Etter 20 år er lån nedbetalt og leiekostnadene redusert til driftskostnader. Budsjettrammen for sektor Videregående opplæring styrkes med 2,4 millioner kroner fra og med Melsom vgs. - rammetrekk stallbygg 2 og ny ridehall Melsom vgs. får et ytterligere årlig rammetrekk på kroner, til sammen kroner, som følge av at skolen skal dekke rente- og avdragskostnader knyttet til stallbygg 2, jf. FT Sak 84/09. I tillegg planlegges det en ny ridehall ved Melsom vgs., der 1 million kroner av låneopptaket skal dekkes ved et årlig rammetrekk for Melsom vgs. Økt kostnad ressurskrevende elever og voksenopplæringselever Sektoren er styrket med 7 mill. i 2012, 9 mill. i 2013, 11 mill. i 2014 og 13 mill. i Dette skal dekke økte kostnader vedrørende ressurskrevende elever og elever i voksenopplæringen. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 71

73 Når det gjelder ressurskrevende elever, vil fylkestinget få en egen sak der det redegjøres nærmere om omfang, kostnader og tiltak. Innsparingskrav 0,5% fra 2015 Utdanningssektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på 5,7 mill Investeringsbudsjett VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Investeringer - diverse skoleprosjekter Sandefjord vgs - læringssenter Sandefjord vgs - erstatningsbygg Sandefjord vgs - takreparasjoner Nøtterøy vgs - ombygging Greveskogen vgs - ombygging Melsom vgs - oppgradering Melsom vgs - stallbygg II Melsom vgs - ridehall II Melsom vgs - HMS Re vgs - brannsikring Re vgs - driftsoptimalisering Skiringssal - biovarmeanlegg Skiringssal - nybygg og rehabilitering Thor Heyerdahl vgs - ekskl prisreserver Horten vgs - rehabilitering Færder vgs - nybygg Færder vgs - prisstigningsreserve Horten vgs - nybygg/tilbygg Holmestrand vgs - påbygg/rehabilitering Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter FT 57/11 Larvik Arena - overtakelse av utstyr FT 57/11 Larvik Arena - ombygging SUM Utdanning Investeringer - diverse skoleprosjekter Det vil bli utarbeidet liste med aktuelle prosjekter for 2012 som skal til behandling i Hovedutvalget for utdanning i løpet av høsten Investeringsrammen i 2012 er redusert fra 7,5 millioner til 4,5 millioner, ettersom 3 millioner av investeringsrammen er overført til prosjektet Melsom vgs. ridehall II. På bakgrunn av det omfattende investeringsprogrammet for skoler, legger fylkesrådmannen til grunn at det er tilstrekkelig å videreføre den årlige investeringsrammen på kr 7,5 millioner kroner i perioden Innretningen med at Hovedutvalget for utdanning godkjenner denne investeringspotten, er effektiv og fungerer etter formålet. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 72

74 Sandefjord vgs. erstatningsbygg: Nybygg som skal erstatte tre leide brakkerigger samt leide lokaler på Framnes. Forprosjekt ble vedtatt i Fylkestinget i september, jf. FT 67/11. Byggearbeidet igangsettes uten ytterligere politisk behandling innenfor en økonomisk ramme på 60 millioner kr. HMS driftsmidler i VGO omgjort til investeringsmidler I vedtatt økonomiplan ble det i driftsbudsjettet innarbeidet HMS midler til VGO på til sammen 45 millioner kroner i perioden Tiltakene skal gjennomføres som investeringer. Driftsmidlene er derfor tatt ut fra driftsbudsjettet til VGO og erstattet med investeringsmidler ved Horten 10 millioner kroner, Melsom 15 millioner kroner og Nøtterøy 20 millioner kroner. Melsom - Ridehall 2 Ny ridehall ved Melsom vgs. skal til behandling i fylkestinget i desember Investeringsprosjektet har en ramme på 13 millioner kroner. Vestfold fylkeskommune har fått 4 mill. statlige midler til denne investeringen av Kulturdepartementet. Spillemidler vil utgjøre 1,5 mill., rammetrekk Melsom 1 mill. og låneopptak 5,2 mill. Moms utgjør 1,3 mill. Ny Færder videregående skole Hovedalternativet, bygging av ny skole med ny gymsal er nå innarbeidet i det foreliggende budsjettdokumentet. Prosjektet har i budsjett og økonomiplan en total investeringsramme på 623 millioner kroner (kostnadstall pr juni 2011). Byggestart er planlagt våren 2012 og ferdigstillelse til skolestart høsten Forprosjektet er ferdigstilt og ble fremmet i fylkestingets møte 8. september 2011 i sak 86/11, hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Forprosjekt for ny Færder videregående skole på Teie 2 tas til orientering. 2. Utredning med plan for kroppsøving tas til orientering. 3. Utredning av alternative utbygginger tas til orientering. 4. Forprosjekt, med egne kroppsøvingslokaler på Teie 2, legges fram til godkjenning for fylkestinget i desember 2011, parallelt med behandling av budsjett 2012 og økonomiplan Justert tilbudsstruktur for ny Færder VS, med utgangspunkt i endringer i søkningen i Tønsberg utdanningsområde, legges fram sammen med forprosjektet i desember Fylkesrådmannen gis i oppdrag å videreføre utredningen av alternativ Greveskogen VGS/Horten VGS/ Melsom VGS (D3) med utgangspunkt i den justerte tilbudsstrukturen og et redusert behov for bygningsmessige arbeider. Utredningen legges fram til behandling sammen med forprosjektet i fylkestinget i desember I sak om forprosjekt ny Færder VS og alt D3, bes fylkesrådmannen også belyse/vurdere framtidig behov for vedlikehold for de to alternativene. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 73

75 Fylkesrådmannen vil legge fram en samlet vurdering vedrørende ny Færder videregående skole. Det gjennomføres en utredning av alternativ bygging av Færder som involverer Greveskogen vgs., Melsom vgs., Horten vgs. og Re vgs. (D3) Denne alternative utredningen vil bli vurdert opp mot hovedalternativet. Prisstigningsreserve Færder VS For investeringsprosjekter av kort varighet vil det være naturlig at investeringsrammen inneholder en predefinert avsetning til prisstigning. I investeringsprosjekter av lengre varighet, som prosjektet Færder vgs., er det nødvendig å ha et system for kompensasjon for prisstigning, tilsvarende som for utbyggingen av Thor Heyerdahl vgs. En modell for kompensasjon for prisstigning er derfor etablert, og det må avsettes midler i budsjettet for å dekke dette. I budsjettet legger det til grunn en prognose for forventet prisstigning som er utarbeidet blant annet med støtte fra Prognosesenteret AS. Sikkerhetsavsetning Færder Er en sikkerhetsavsetning som i utgangspunktet ikke skal benyttes, men være en reserve for bestiller, i dette tilfellet av fylkestinget, ved eventuelle overskridelser eller uforutsette forhold. Byggingen av Thor Heyerdahl videregående skole er nå avsluttet, uten at sikkerhetsavsetningen ble benyttet. Innarbeidet i økonomiplanen er det nå avsatt 45 millioner kroner i sikkerhetsavsetning, med belastning i Horten videregående skole nybygg/tilbygg Samlokalisering av Horten vgs. er tidligere blitt kostnadsberegnet til 454 millioner kroner. Beløpet er ikke endret, eller justert for prisstigning siden Kostnadsberegningen har sitt grunnlag i et rom og funksjonsprogram og byggeprogram fra Videre prosjektering av Horten vgs. er inntil videre stilt i bero. Det avsettes nå 5 millioner kroner i 2015 til forprosjekt for ny Horten skole. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 74

76 6.5 Resultatmål Nr Utfordringer Resultatmål Fullføre og bestå Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år 71% 72% 73% 74% 2 Sluttet vgs Andelen som slutter i løpet av skoleåret 4,5% 4,4% 4,3% 4,2% 3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater Andelen som avbryter opplæring i bedrift 8,0% 7,5% 7,0% 6,5% 4 Elevmedvirkning 5 Andel elever som opplever at de i mange eller alle fag får medvirke Andelen elever som oppfatter å være mobbet 25% 30% 35% 40% 11% 10% 10% 10% 6 Mobbing, elever Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer 9% 8% 8% 8% 7 8 Andelen elever som selv har mobbet medelever Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet 13% 0,1 12% 0,1 12% 0,1 12% 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt 3,71 3,22 3,72 3,24 3,73 3,25 3,74 3,26 11 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt 3,22 3,23 3,24 3,25 Resultatmålene for 2012 er tilpasset de nasjonale indikatorene og målsettingene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV (Kunnskapsdepartementet). En av de viktigste indikatorene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret er andelen elever og lærlinger som fullfører og består etter 5 år. Landsgjennomsnittet for 2005-kullet var omkring 70 prosent med fullført og bestått. Vestfold ligger på landsgjennomsnittet. Videre har Ny GIV satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består til 75 prosent for 2010-kullet. I tråd med denne nasjonale målsettingen vil resultatmålene for Vestfold fylkeskommune øke med ett prosentpoeng årlig frem mot I den nasjonale statistikken, som hentes fra skoleporten og publiseres i Gjennomføringsbarometeret, gjelder resultatene foregående skoleår. Noe som betyr at tallene for fullført og bestått i 2011 gjelder skoleåret Dette gir utfordringer i forhold til utformingen og presentasjon av måltallene. I tabellen henviser måltallet i 2012 til når tallene publiseres, som i 2012 egentlig gjelder skoleåret Budsjett 2012 og økonomiplan Side 75

77 Indikatoren for avbrudd har endret navn til sluttet vgs. i tråd med den nasjonale statistikken. Indikatoren måler andelen elever som slutter i løpet av skoleåret. Målsettingene for planperioden er endret i henhold til den nasjonale statistikken, der Vestfold er registrert med 4,6 prosent sluttere i skoleåret Landsgjennomsnittet var 4,8. Utdanningsdirektoratet arbeider med nye indikatorer for lærlinger. Når disse er klare vil Vestfold tilpasse seg nasjonale definisjonene. Inntil videre videreføres eksisterende resultatmål for lærlingene. Det er en utfordring å få til enhetlig registrering og datauttak for noen av resultatmålene. Det jobbes kontinuerlig med å få til god kvalitet på data, og gjøre tallene sammenlignbare fra år til år, slik at vi kan se utvikling i resultatmålene over tid. Det understrekes at det i utgangspunktet må være nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolen. Det vil derfor være et sterkt fokus på dette. På virksomheter der elevene opplever mobbing, vil det bli satt inn tiltak direkte. Elevundersøkelsen, som går ned på gruppe- og klassenivå, vil gi god kunnskap for å sette inn tiltak. Informasjon om og målinger rundt mobbing vil også bli presenteres ved gjennomgang av elevundersøkelsen i Hovedutvalg for utdanning. 6.6 Spesielle temaer For å nå hovedmålsettingene om å få flere elever til å gjennomføre og bestå, færre avbrudd, bedre karakterer og elevdemokrati, er det en rekke faktorer som må ligge til grunn. Utfordringer som er særlig aktuelle i økonomiplanperioden for å nå resultatmålene, er nærmere omtalt under. En viktig forutsetning for å oppnå resultatmålene er forutsigbarhet. Fylkesrådmannen vil så langt det lar seg gjøre, skaffe til veie god informasjon om fremtidige ungdomskull for å tilpasse økonomien. Både totalt antall elever og antall spesielt ressurskrevende elever har betydning i denne sammenheng Elevtallsutvikling Det er en del utfordringer knyttet til å gjøre treffsikre anslag for elevtallet fra ett år til et annet. Det er variasjon fra år til år i hvordan elevene velger, avhengig av bl.a konjunktursvingninger. Ungdom som ikke velger videregående opplæring første år, kan antas å søke skole et av de påfølgende årene. Det er derfor viktig å se på utvikling i elevmassen i et lengre perspektiv. Antallet elever i private og statlige videregående skoler i Vestfold har vært svært stabilt de siste fire årene. Etableringen av Wang toppidrett i Tønsberg har gitt de fylkeskommunale videregående skolene økt konkurranse. Det er 69 elever fra Vestfold som benytter seg av tilbudet ved Wang skoleåret 2011/2012, men likevel er det totale antallet elever i private skoler i Vestfold Budsjett 2012 og økonomiplan Side 76

78 nærmest uendret. Foreløpig har derfor ikke etableringen av Wang påvirket det totale antallet elver i private og statlige skoler i nevneverdig grad. Dette kan skyldes at Wang i første rekke tar elever fra andre private skoler. SSBs befolkningsframskriving ble i 2010 oppdatert for årene Tabellen under viser framskrivinger frem til 2015, med tilhørende anslag for elever det enkelte år. Elevtallsframskrivningene i tabellen nedenfor forutsetter at andelen ungdom i primærsøkergruppen (16-19 år) som velger videregående opplæring, er stabilt (gjennomsnitt av de fire siste årene). Årstall åringer (SSB) Anslag elever Faktisk elevtall Det går 8703 elever i de videregående skolene i Vestfold høsten Årets elevinntak innebærer et stabilt elevtall i forhold til i fjor. Det faktiske elevtallet ligger veldig nær det forventede elevtallet fra elevtallsframskrivingen (se tabell). Telledato er nå 1.10 mot tidligere Fagopplæring Fylkesrådmannen jobber kontinuerlig med å øke antall læreplasser i samarbeid med opplæringskontorer og bransjen. Prosjekt Flere læreplasser ble igangsatt som et forsøk på å rekruttere flere læreplasser i fagområdene der det var spesielt vanskelig å rekruttere plasser. Tre fagområder ble valgt ut; Elektriker, Helsefag og Bilfag. Prosjektet har resultert i noen nye lærebedrifter, og bidratt til rekruttering av bedrifter som i noen år ikke har tatt inn lærlinger. Prosjektet har blant annet tydeliggjort at det er viktig med et tett samarbeid mellom opplæringskontorene og fagopplæring. Fokus i arbeidet som er satt i gang er fortsatt læreplanforståelse og vurdering, samarbeid og felles mål for alle aktører. Det vil bli arrangert nye samlinger for bedrifter, prøvenemnder og lærere og det vil fortsatt bli arbeidet for å få felles kriterier for kvalitet knyttet til dokumentasjon og vurdering fra Vg1 til fagbrev Ressurskrevende elever Fylkeskommunen har opplevd en markant vekst i antallet ressurskrevende elever i perioden 2006 til Dette er elever med sterke lovmessige rettigheter, og fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. Det er fortsatt en vekst i antall ressurskrevende elever i Budsjett 2012 og økonomiplan Side 77

79 Det er dessuten en utfordring i forkant av innsøking å anslå hvor mange ressurskrevende elever som kommer og særlig omfanget av behovene. Dette krever mye arbeid fra de videregående skolene og PPT. Det arbeides videre for å få sikrere prognoser i samarbeid med kommunene. Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette er håndtert med midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Spriket er stort når det gjelder hvor mye grunnskoleopplæring disse ulike elevgruppene har fått i sitt hjemland før de kommer til Norge. Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommunen har økt i året som har gått, og det er nå flere minoritetsspråklige elever som får mer grunnskoleopplæring, men på videregående skoles arena. Her stiller kommunen opp med lærekrefter og fylkeskommunen med lokaler. Hovedutvalget for utdanning har vedtatt at disse vellykkede samarbeidsprosjektene skal utvides, og fylkeskommunen arbeider fortsatt med dette. Ønsket effekt av tiltakene knyttet til minoritetsspråklige elever er at en større andel av denne gruppen vil fullføre og bestå videregående opplæring. Når det gjelder veksten i antallet ressurskrevende elever er det viktig å understreke at dette er en sammensatt gruppe der følgende komponenter inngår: 1. Elever tatt inn til arbeidslivs- og hverdagslivstrening 2. Kostnader til PPT 3. Ekstra ressurskrevende elever som det kjøpes tilbud til utenfor skole 4. Elever tatt inn i ordinære klasser som mottar ekstra tilrettelegging/spesialundervisning Rådmann mener det er rimelig å bruke veksten i antallet elever i arbeidslivs- og hverdagslivstrening (tidligere AO) som en indikator på den totale veksten i ressurskrevende elever. Tabellen nedenfor angir inntakstall for perioden Den gjennomsnittlige veksten i antallet elever med arbeidslivs- og hverdagslivstrening har ligget rundt 10 prosent årlig i denne perioden. Se tabell. Antall elever med arbeidslivs- og hverdagslivstrening (tidligere AO) Kompetanseutvikling FOKUS 5 Strategiplan for videregående opplæring Vestfold bygger på nasjonale intensjoner og føringer og tar sikte på å imøtekomme med tiltak de store utfordringene opplæringen i fylkeskommunen har. Strategiplanenes målsettinger er lagt til grunn for Budsjett 2012 og økonomiplan Side 78

80 prioritering av tiltak innenfor kompetanseutviklingen som vil være et viktig virkemiddel for å nå målene. Kompetanseutvikling vil derfor fortsette å ha fokus på tiltak langs to akser med hovedmålsetting om at flere elever/lærlinger fullfører og består videregående opplæring: 1. Tiltak for økt læringsutbytte synliggjort som forbedringstall på fylkeskommunens styringsmål. 2. Tiltak for å videreutvikle gjennomføringen i samsvar med prinsippene for en lærende organisasjon. En lærende organisasjon kjennetegnes ved at den ikke bare er opptatt av resultatene, men også av selve gjennomføringen. Det er særlig faglig refleksjon over hva som virker og ikke virker, interessen av å dele erfaringer, lære av hverandre og prøve ut forbedringstiltak, som skiller dem som kan betegnes som lærende organisasjoner fra dem som ikke er det Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst 2018 Hovedintensjonen i FOKUS 5 strategisk plan for videregående opplæring er at elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. Det samme gjelder for Handlingsplanen , God oppvekst og tiltakene i Tett på! (som i statsbudsjettet for 2011 blir kalt NY GIV ) Når det gjelder områdene som er valgt for å måle resultat, er Fullføre og bestå det som har hovedfokus. Strategisk plan har fokus på følgende områder: ledelse med vekt på personal og pedagogisk ledelse kontinuerlig utvikling av kompetansen hos personale på sentrale områder som forskningsmessig synes å ha direkte sammenheng med elevers, lærlingers og lærekandidaters utbytte av opplæringen kompetanseutvikling og erfaringsdeling på den enkelte virksomhet og på tvers av virksomhetene utvikling av systematisk og forpliktende samarbeidsarenaer med grunnskole, næringsliv og høyere utdanning rekruttering av ledere og ansatte Konkretisering av tiltak innfor kompetanseutvikling er behandlet av hovedutvalg for utdanning i mai Fylkestinget behandlet en sak om God oppvekst, som forplikter fylkeskommunen til økt innsats for å få flere unge til å fullføre videregående opplæring. Flere tiltak er allerede Budsjett 2012 og økonomiplan Side 79

81 igangsatt og videreutviklet. Et av disse er sommerskole for elever som har stryk i standpunktkarakter og/eller eksamen. På sommerskolen i 2011 ble det tilbudt to-ukers intensivkurs i praktisk matematikk og naturfag for Vg1 elever på yrkesfag, etterfulgt av eksamen. Resultatene var særdeles vellykket. Med utgangspunkt i God oppvekst, samt regjeringens satsing på å bedre gjennomføringen av videregående opplæring, spesielt på Vg1 yrkesfag, så er det utarbeidet en tiltaksplan: Tett oppfølging fullført og bestått. Det er staket ut fire tiltaksområder for dette arbeidet: Systemer og klare rutiner for identifisering, kartlegging og tett oppfølging av elever som strever med gjennomføringen Finne og ta i bruk ulike metoder for tilpasset opplæring og bedre pedagogisk tilnærming. Spesielt fokus på yrkesretting av fellesfagene. Fokus på læringsmiljø Særskilte støttetiltak som eksempelvis leksehjelp/studiestøtte, sommerskole og ulik kursvirksomhet og krafttak i løpet av skoleåret. Skolene setter inn tiltak ut fra egen elevmasse og særegne utfordringer. Tiltakene evalueres fortløpende, og ressursene settes inn der de gir ønsket effekt Ny GIV Innenfor regjeringens Ny GIV- satsing på fullført og bestått i videregående skole er det igangsatt flere nasjonale prosjekt for perioden fra januar 2011 til ut desember 2013, som Vestfold fylkeskommune er med i. Overgangsprosjektet, som følger en definert målgruppe elever fra 2.termin i 10.klasse, i overgangen og inn i videregående skole, og gjennom vg1 og vg2. Oppfølgingsprosjektet som er et partnerskap for å styrke samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten (OT), NAV, kommunale etater, BUFETAT, psykiatrien, grunnskole og videregående skoler, fagopplæring og næringslivet. Gjennomføringsbarometeret hvor det er utviklet felles indikatorer for alle fylker for overganger og fullført og bestått videregående opplæring, for å kvalitetssikre statistikk på de forskjellige forvaltningsnivåene. Nytt i den nasjonale Ny GIV satsingen fra august 2011 er prosjektet Yrkesretting av Fellesfagene, hvor Horten videregående skole blir knutepunktskole i Vestfold for utvikling av yrkesretting av norsk, matematikk og engelsk. Kunnskapsdepartementet finansierer prosjektledelse og dekker utgifter til sentral skolering. Øvrige tiltak på skolenivå dekkes innenfor skolenes rammer. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 80

82 Ny GIV satsningen vil trolig føre til at færre elever slutter i videregående opplæring. Dette kan få en positiv effekt antallet elever som fullfører og består. Andelen fullført og bestått inngår som en av utdanningssektorens styringsmål. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 81

83 7 Kultursektoren 7.1 Presentasjon av sektoren Kultursektoren har et regionalt utviklingsansvar og arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, billed- og scenekunst som ansvarsområder. Sektoren har ansvar for regional utvikling av folkehelsearbeid, forvaltning av kulturminnevernet, og for å være et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. På kulturområdet arbeides det etter de strategier og handlingsplaner som er nedfelt i Strategisk kulturplan for Vestfold ( ) vedtatt av fylkestinget Strategisk kulturplan er forankret i føringene i Regional utviklingsstrategi forlenget til 2012, herunder målsettingen om å bevare kultur- og kulturmiljøaktiviteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. Fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør, regulert i lov av 1. januar 2010, er blant annet å være pådriver i folkehelsearbeidet og å påta seg lederrollen i partnerskap for folkehelse i samarbeid med regionale statsetater, NAV, regionale helseforetak, høgskoler, universiteter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen skal videre være pådriver for kommunal planforankring av folkehelsearbeidet og inngåelse av partnerskap i kommuner. Kulturloven av slår fast det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt kulturtilbud for alle. I henhold til loven skal fylkeskommunen fremme virkemidler og tiltak som tilrettelegger for et bredt spekter av kulturvirksomheter, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen skal sammen med stat og kommune sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår og fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Nøkkeltall 2010 Den kulturelle skolesekken (DKS) -grunnskolen og den videregående skole Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Utviklingsmidler til kommuner og profesjonelle kunstnere/miljøer. Kompetanseutvikling bibliotek Kommuneplaner/reguleringsplaner Plan og bygningsloven (PBL) Byggesaker / freda anlegg Kulturminneloven (KML) elevbesøk. 62 arrangementer. 110 søknader 32 fagsamlinger rettet mot bibliotek i Vestfold. 165 antall planer til uttalelse henvendelser, brev og utsjekking av saker. 7.2 Dagens situasjon Fylkesrådmannens hovedfokus i 2011 har vært å vurdere og gjennomføre innsparingstiltak i Handlingsrom 2014 med minst mulig negativ innvirkning på arbeidet med å videreforedle hovedstrategiene i SKP, skape økt aktivitet og opprettholde kvalitet. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 82

84 Utviklingspotensialet er stort og oppleves i alle deler av kulturområdet. Fylkesrådmannen opplever imidlertid en dreining av ressursbruken. Ressurser som tidligere var avsatt til utviklingsarbeid benyttes til drift og gjennomføring av kulturprogrammer. Eksempler på dette er bl.a. DKS og AKS som i dag er i ordinær drift, og hvor fremtidig fokus vil være å videreforedle tilbudet. Videre opplever fylkesrådmannen en betydelig økning av driftsoppgaver knyttet til planfaglig arbeid. Dette gjelder uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaksplaner, men også ved medvirkning til utvikling av fylkeskommunale og nasjonale planverktøy. Det er også høy aktivitet knyttet til arbeidet med planprosesser og oppfølging og forvaltning av statlige midler til verneverdige bygg og anlegg. KOSTRA-tall 2010 Kultur kroner pr innbygger 0700 Vestfold 0100 Østfold Gj.snitt fylkeskommuner gruppe 3* Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,6 2,9 2,2 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner: Fylkesbiblioteket Museer Idrett Kunst- formidling/ produksjon /aktiviteter Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Vestfold fylkeskommune har ihht. tabellen ca 98 kroner mer i netto driftsutgifter pr innbygger til kulturformål sammenlignet med gjennomsnittet i gruppe 3. Over 50% av dette kan henføres til museer. Dette forklares blant annet med at Vestfoldarkivet inngår i tallene til Vestfold. Til sammenligning blir tilsvarende institusjoner i øvrige fylker ført under formålene arkiv, administrasjon.. Det vil si at de ikke rapporteres inn i denne tabellen. På bakgrunn av ovenstående forklaring og andre usikkerheter med tallstørrelsene er det ikke grunnlag for å konkludere med at Vestfold fylkeskommune bruker mer ressurser til kulturformålet enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. 7.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Implementering av strategiplaner Fylkesrådmannen ser at kultursektorens utfordringer er sektorovergripende og omfatter hele vestfoldsamfunnet. Dette gjenspeiles i den foreliggende Strategiske kulturplan for Vestfold , gjennom gjennomføringsstrategier, målsettinger og konkrete tiltak. Siden den første strategiske kulturplanen for Vestfold ble utformet i 2002, har samfunnet endret seg på viktige områder; økt globalisering, kunnskaps- og opplevelsessamfunnets videre vekst og Budsjett 2012 og økonomiplan Side 83

85 utvikling på det digitale området. Dette er et viktig bakteppe når det skal pekes ut områder innen kultur som skal ha et spesielt fokus de nærmeste årene. Tiltak Implementering av SKP , implementering av strategiplan for folkehelse og Bibliotekplan for Vestfold Utløse utviklingspotensial Det er gjennom nettverk og partnerskap at utviklingspotensialet i regionen kan utløses. Tiltak I gjennomføringsperioden ønsker derfor fylkesrådmannen å etablere og videreutvikle nære samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv, kulturinstitusjoner og organisasjoner. Dette vil være en nøkkelfaktor for å nå planens mål. Selvforsterkende utvikling Gjennom visjonen Vestfold kulturelt ledende og levende ønsker fylkesrådmannen i sin tilnærming å legge vekt på en selvforsterkende utvikling på kulturområdet. Det vil si at innsatsen som settes inn på et aktivitetsområde i neste omgang skal utløse ytterligere etterspørsel, produksjon og aktivitet. Tiltak Arbeidslivets kulturseilas AKS; drifte og videreutvikle med fokus på nasjonal etablering. Den kulturelle skolesekken DKS; drift og videreutvikling med fokus på kvalitet og profesjonalitet. Kompetanse og kunnskap Vi lever i et samfunn med komplekse sosiale og kulturelle relasjoner. Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kulturfeltet i Vestfold. Fylkeskommunen har en viktig rolle som kompetanseutvikler og regional rådgiver for kommuner, kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet. En av målsettingene i Strategisk kulturplan er å utvikle utviklerne. Tiltak Videreføre satsingen på kompetanseutvikling og kompetansedeling, rettet mot kulturaktørene i Vestfold med et årlig kompetanseprogram og økt samarbeid om fellesoppgaver. Legge vekt på å finne gode formidlingsformer tilpasset den digitale verden. Identitet i en global verden Globaliseringen medfører en tydeligere arbeidsdeling og økt handel nasjoner imellom. Parallelt øker behovet for kultur- og kunnskapsutveksling. Dette krever mer kontakt, samarbeid og Budsjett 2012 og økonomiplan Side 84

86 samhandling over landegrensene, og stiller større krav til oss når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer. I tråd med et økt fokus på globalisering og identitet er tilegnelse av internasjonal kulturforståelse og samhandling over landegrensene viktig. Internasjonal orientering i kultursektoren vil øke mulighetene for å bidra til framtidens oppgaveløsninger. Tiltak Utvikle, presentere og markedsføre UNIK ( United & Equal) for sentrale myndigheter. UNIKprogrammet har som mål å gi elever i videregående skole internasjonal erfaring gjennom et systematisk utvekslingsprogram. Prosjektplan er ferdig utarbeidet og arbeidet med presentasjon og markedsføring av UNIK overfor sentrale aktører og myndigheter er startet opp. Sak legges frem for politisk behandling 1 halvår Arbeide for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste Profesjonelle, profesjonalisering og frivillighet Dagens samfunn preges av økt vekt på individ kontra kollektiv, økt privatisering og ikke minst en endring av skillet mellom arbeid og fritid. Dette fører til to tendenser; økende profesjonalisering, samtid som dugnadsånden er under press og større deler av kulturlivet overlates til private initiativtakere. Tiltak Styrke de profesjonelle miljøene og de frivillige organisasjoner i Vestfold. AKS drift og videreutvikle med fokus på nasjonal etablering. DKS drift og videreutvikling med fokus på kvalitet og profesjonalitet. Kulturarenaer og fyrtårn En kulturarena kan defineres som en møteplass der kunst og kultur formidles, opplevelser deles og kunnskap utveksles. Begrepet rommer derved både det fysiske stedet og den virtuelle verden. By og stedsutvikling vil ha avgjørende betydning for hvilke framtidige fysiske kulturarenaer som blir skapt. Dette handler om mer enn nye kulturbygg. Vel så viktig vil det være å tilrettelegge for at kunst og kultur kan eksponeres og debatteres i det offentlige rom. Tiltak Arbeide for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste. Bygging av Gildehall i Borre. Utvikling av Slottsfjellområdet i Tønsberg. Synliggjøre og markedsføre vestfoldbibliotekene. Utbygging og rehabilitering av Hinderveien 9 og 10 i Sandefjord. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 85

87 7.4 Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Kultur 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Kultur og folkehelse Fellestjenester muséer Vestfol Fylkesbibliotek Kulturarv Kultur - felleskostnader Kulturavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra Sum Kultur For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2012 og økonomiplan Side 86

88 I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr KULTUR R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Teater Ibsen-tilskudd flytting til nye lokaler Gildehall - rammetrekk økt investeringsramme HR Fylkesanlegg idrett HR Museumsområdet HR Egenandeler ved kunstformidling HR Samlokalisering i kultursektoren HR Stillingsressurser HR Effektivisering i produksjonen Prioriteringer - nye Teater Ibsen- FT (22/11) Økt satsning på UNESCO verdensarvliste Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Lønn- og prisstigning 3,25% (Vestfoldmuseene IKS mm) Endret premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kultur Gildehall - rammetrekk økt investeringsramme Budsjettrammen til oppføring av en Gildehall på Borre ble i Fylkestinget 14.desember 2010 under sak 74/10 utvidet med 3,5 mill kroner. Økningen skal finansieres med låneopptak og dekkes innenfor kulturbudsjettets egne rammer. Rente- og avdragskostnadene er stipulert til pr år i 30 år med en årlig rente på 4,5%. Rammetrekket er innarbeidet i sektorrammen fra Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 reduserer Kultursektorens rammer med totalt 3,2 mill. kroner i perioden hvorav 1,22 mill. kroner skal realiseres i Etter en samlet vurdering og prosess er det lagt opp til en profil på kuttet i kultursektorens rammer slik at kuttet i minst mulig grad skal ramme innbyggerne i Vestfold. I tillegg har det vært fokus på, i størst mulig grad, å hindre negativ innvirkning på gjennomføringen av Strategisk Budsjett 2012 og økonomiplan Side 87

89 kulturplan. Tiltakene som planlegges gjennomført i Kultursektoren omhandler først og fremst Aktivitets- og Effektivitetstiltak. Ingen av tiltakene anses for å gi negativ effekt på formuesbevaring. HR2014- Fylkesanlegg idrett Fram kunstisbane eies og drives av IF Fram. Formålet med anlegget er skøyteaktivitet for alle med så lang sesong som mulig. Fylkesanlegget skal i tillegg tilfredsstille de krav Norges skøyteforbund stiller for å kunne gjennomføre Norgesmesterskap på skøyter. Videre skal anlegget være åpent for brukere fra hele fylket både til konkurranser og uformell aktivitet. Fram kunstisbane i Larvik kommune mottar årlig driftsstøtte til produksjon av kunstis. Driftsstøtten utgjør kr (2011). Avtale om driftsstøtte er sist revidert med 3 års varighet. Avtalen er siden prolongert, siste gang for året Kunstisbanen på Fram ble bygd i 1975 med et kjølesystem som har behov for kjøleveske bestående av ammoniakk. Kjøleanlegget er defekt og kan ikke lenger produsere kunstis. Dette har resultert i at anlegget ikke har blitt klarert for oppstart sesong 2010/2011. Med manglende kunstisbane kan ikke Fram lenger defineres som et fylkesanlegg, men må anses å være et lokalt anlegg for Larvik på lik linje med øvrige lokale skøyteanlegg i fylket som ikke får fylkeskommunal driftsstøtte. Avviklingen av samarbeidet ansees ikke å få store regionale utviklingskonsekvensene for vestfoldsamfunnet. IF Fram og Larvik kommune ble i møte den orientert om at Fram ikke lenger kan defineres som en kunstisbane og at avtalt driftsstøtte til produksjon av kunstis bortfaller. I oppfølgingsmøte den med IF Fram og Larvik kommune ble partene informert av Vestfold fylkeskommune at avtalen sies opp med virkning fra HR2014 Museumsområdet. Fylkestinget behandlet FT-sak 56/11 Prosjekt Handlingsrom 2014 Status og gjorde følgende vedtak: Rådmannen bør vurdere å ta ut forslag til kutt på museumsområdet og bes å vurdere andre kutt i sektoren på området kultur, som tilsvarer forslag til kutt på nettolisten. Fylkesrådmannen velger etter en helhetsvurdering å endre sitt forslag om en generell reduksjon av driftstilskudd til Vestfoldmuseene IKS, til kun å gjelde de fylkeskommunale virksomhetene Midgard Historiske senter, Haugar Vestfold kunstmuseum, Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen. I henhold til nytt forslag i Handlingsrom 2014 vil driftsstøtten til Vestfoldmuseene IKS over en periode på 3 år ( ) bli redusert fra 0,7 mill. kroner til 0,48 mill. kroner. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 88

90 Et ytterligere kutt i de øvrige virksomhetene i kultursektorens rammer vil etter fylkesrådmannens vurdering, gi større negative konsekvenser for Vestfoldsamfunnet og fylkeskommunens rolle som regional utvikler på kulturområdet i forhold til samarbeidende parter, herunder kommuner og frivillige organisasjoner og lag. Tilskuddet fra fylkeskommunen til Vestfoldmuseene IKS utgjør henimot 30% av den totale sektorrammen for kultur og dekker driftskostnader til egne eide institusjoner og driftstilskudd til Larvik Museum, Hvalfangstmuseet, Slottsfjellmuseet, Nord-Jarlsbergmuseene og Munchs hus. Tilskuddets størrelse er regulert i egne eieravtaler mellom partene i selskapet. I 2010 utgjorde fylkeskommunens tilskudd 23,3 mill. kroner mens Staten bevilget 21,8 mill. kroner. I tillegg gir den enkelte kommune tilskudd til sine egne museer. Samlet har Vestfoldmuseene et budsjett på vel 65 mill. kroner i Ved etablering av Vestfoldmuseene IKS i 2009 ble selskapet tilført 7,5 mill. kroner i økt tilskudd fra Staten. 3,0 mill. kroner ble fordelt på forhånd til henholdsvis Sandefjordsmuseene med 1,5 mill. kroner, Larvik museum med 1,0 mill. kroner og Haugar med 0,5 mill. kroner til innkjøp av kunst. I Eieravtalen mellom eierne av Vestfoldmuseene IKS heter det at fordeling av øvrig økning i statstilskuddet (4,5 mill. kroner fra 2010) skal fastsettes av selskapet selv og komme alle virksomhetsområdene til gode. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at foreslått reduksjon av driftstilskudd ikke vil vanskeliggjøre driften sett opp imot synergieffekter av sammenslåingen, mer effektiv organisering samt fordeling av de ovenfor nevnte 4,5 mill. kroner i økte statstilskudd fra I tillegg er det i statsbudsjett 2012 foreslått å gi 1,5 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjusteringer) i driftstilskudd. Dette vil gi Vestfoldmuseene IKS en netto økning av driftsinntekter med 0,79 mill. kroner. Driftsstøtten til Vestfoldmuseene IKS ble ikke berørt av kultursektorens kutt i KOSTRA-tall 2010: Gruppe 3: Østfold, Akershus, Buskerud, Hordaland, Sør-Trøndelag, Vestfold Gjennomsnitt i kommunene i Vestfold Gjennomsnitt i kommunene i Østfold G.snitt snitt i kommunene i gruppe Vestfold 100 Østfold Gj.snitt i fylkeskommunene i gruppe 3 Netto driftsutgifter til museer i prosent av samlede netto driftsutgifter til kulturformål 4,1 % 3,7 % 4,6 % 43 % 22 % 36 % Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Enhet : Kroner Budsjett 2012 og økonomiplan Side 89

91 Tabellen ovenfor viser netto driftsutgifter til museer fordelt på Vestfold fylkeskommune og kommuner i Vestfold sammenlignet med netto driftsutgifter til museer i Østfold fylke og totalt i Gruppe 3. HR2014- Samlokalisering av kultursektoren Kultursektoren er i dag lokalisert på 2 steder. Fylkesbiblioteket leier lokaler utenfor fylkeshuset, mens Kulturarv, Kultur og folkehelse og kulturstab har kontorlokaler i Svend Foyns gate 9. En samlokalisering av kultursektoren har høy prioritet. Dette vil ha stor betydning både for faglig utvikling, fellesskap og økonomi/administrasjon. Synergieffekten av å etablere helhetlige fagteam og videreutvikle tverrfaglig samarbeid i kultursektoren forventes å gi gode resultater. Besparelse i form av tilgang til fellestjenester vil gi økonomisk effekt. Fylkesbiblioteket forventer en samlokalisering innen subsidiært på fylkeshuset, sekundært i lokaler Vestfold fylkeskommune leier i Stoltenberggt.38. HR2014- Stillingsressurser. Kultursektoren har samlet ca 40 ansatte. Disse er i all hovedsak knyttet direkte opp mot de forskjellige aktivitetsområdene med drift og utviklingsarbeid. Fylkesrådmannen ser imidlertid at en samlokalisering av virksomhetene i kultursektoren vil kunne frigjøre 0,5 årsverk knyttet til merkantile funksjoner. HR2014- Effektivisering i produksjonen Dks- programmet gjennomføres bredt og systematisk med vekt på produksjoner innenfor de ulike kunstsjangre. Dks fungerer i dag som et godt etablert system i grunnskolen og er i ferd med å befeste seg som dette også i den videregående skole. Som en del av produktutviklingen vil ulike produksjoner sees i en sammenheng. Dansekunst og scenekunst vil bli vurdert som ett tilbud, framfor to adskilte produksjoner på turné eller at enkeltproduksjoner kan inneholde flere kunstformer i en og samme produksjon. Ved å praktisere dette vil aktivitetskostnadene reduseres uten at dette forringer kvaliteten på produksjonene. Kompetanseutvikling Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune har i samsvar med SKP tatt et strategisk hovedansvar for kompetansebygging og opplæring på kultursektoren i Vestfold. Dette gjennom faglig påfyll, felles opplevelser, samt å skape grobunn for nettverksbygging. Målet med fylkeskommunens engasjement er å utvikle utviklerne, som har ansvaret for iverksetting og realisering av utviklingstiltakene i Vestfold. Jfr. Kompetansekalenderen. Kompetanseprogrammet utvikles i samarbeid med kommuner og kulturorganisasjoner i Vestfold og har i gjennomsnitt kompetansearrangementer i løpet av et år. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 90

92 Etter en samlet vurdering foreslås det nå å slå sammen enkelte arrangement og samle deltakere fra flere nettverk på felles samlinger. Dette vil gi bidra til å redusere kostnadene uten at kvaliteten forringes vesentlig. Vestfold og Telemark Regionalteater AS Fylkesutvalget er tillagt oppgaven med å ivareta fylkeskommunens eierinteresser i aksjeselskapet Telemark og Vestfold Regionalteater AS, til daglig kalt Teater Ibsen, et offentlig finansiert teater organisert som aksjeselskap. Aksjene har frem til vært delt mellom fire eiere; Telemark Fylkeskommune(25%), Vestfold Fylkeskommune (25%), Skien kommune (25%) og Tønsberg kommune (25%). Tønsberg kommune trakk seg ut som eier fra Dette innebærer at det regionale tilskuddet fordeles ut med lik eierandel på de tre gjenværende regionale eiere frem, til ny eier er på plass. Det er opprettet dialog med Larvik kommune med tanke på å rekruttere en ny kommune fra Vestfold som fjerde eier. Fylkestinget behandlet i FT 22/ ekstraordinært tilskudd lik kr til Teater Ibsen i 2011 under forutsetning av at tilsvarende beløp bevilges fra henholdsvis Telemark fylkeskommune og Skien kommune. Fylkesrådmannen foreslår en videreføring av fylkestingets vedtak frem til ny regional eier er rekruttert. UNESCO Fylkestinget behandlet den i sak 21/11 intensjonserklæring om å ivareta de universelle verdiene i de foreslåtte kulturminnene fra vikingtiden ved en innskriving på UNESCOs verdensarvliste. Viking Age Monuments and Sites omfatter seks land med åtte komponenter fordelt på 13 delområder hvorav Skipshaugene i Vestfold er én komponent med tre delområder. Søknaden vil bli sendt 31.januar International Council on Monuments and Sites (ICOMOS) vil i løpet av 2012 besøke alle de nominerte stedene. Representanten skal bl.a. undersøke lokal forankring, de enkelte nominerte steds kvalitative, universelle verdi og hvordan bevaringshensynene som er uttrykt i Verdensarvkonvensjonen blir fulgt opp. I etterkant blir det utarbeidet en rapport som danner grunnlag for den faglige innstillingen til Verdensarvkomiteen. Komiteen behandler søknaden endelig på sitt årlige møte sommeren Oppfølging, kvalitetskontroll og bruk av status Besøk av ICOMOS krever forberedelser og oppfølging. Den norske delen av søknaden ble inkludert på et sent tidspunkt og det gjenstår av den grunn mye arbeid bl.a. med lokal forankring. Det er nødvendig å etablere dialog med Riksantikvaren, Vestfoldmuseene, berørte kommuner og lokale reiselivsorganisasjoner. Sammen må aktørene finne ut hvordan en status kan brukes og bidra til utvikling i Vestfoldsamfunnet. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 91

93 Steder med verdensarvstatus i Norge har organisert seg i forumet Norges Verdensarv. Forumet har årlige møter for å bli bedre rustet til å utvikle potensialet statusen gir og trekke på andres erfaringer. Av Norges sju steder med slik status har flere tilsatt egne koordinatorer. Det finnes også et nordisk forum hvor de norske stedene deltar. Det pågår for tiden arbeid under ledelse av Miljøverndepartementet for å komme med innspill til en nasjonal verdensarvpolitikk i løpet av høsten Bevaring og forvaltning Som et ledd i søknadsprosessen krever UNESCO at det utarbeides forvatningsplaner for hvert av stedene. Forvaltningsplanene skal kvalitetssikres, evalueres og revideres etter spesifiserte krav fra UNESCO hvert sjette år med årlig rapportering om status til Riksantikvaren. Forvaltningsplanene skal gjøre rede for tilrettelegging, bruk samt etablering av overvåkning og dokumentasjon av monumentene og områdene rundt. Kravene til god forvaltning handler om kapasitet til å følge opp og delta i pågående arbeid nasjonalt og internasjonalt. Forskning og kunnskapsutvikling Med verdensarvstatus følger også krav om forsknings- og kunnskapsproduksjon om det enkelte sted og om verdensarvverdiene. Forvaltningens rolle er å koordinere og samhandle med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt samt løpende vurdere grensegang mellom bruk og forbruk av monumentene. Erfaringen fra andre verdensarvsteder er at status bidrar til betydelig internasjonal interesse for faglig nettverksbygging om kunnskapsutvikling og kunnskapsproduksjon. Formidling og regional utvikling Formidling av vikingtidens kulturarv blir en sentral oppgave. Nye generasjoner får dele de universelle verdiene og grunnlaget for Verdensarvkonvensjonen. Dette arbeidet krever forberedelse og kan ikke settes på vent til sommeren Koordinering i forhold til Vestfoldmuseene og styrking av regionens posisjon i reiselivet blir viktige oppgaver. Erfaring fra steder med verdensarvstatus viser at dette er mulig. Regional utvikling og synliggjøring av det historiske Vestfold kan få ekstra drahjelp dersom vikingtiden blir verdensarv. Bruk av teknologi framstår som et viktig felt for å lykkes med formidling av helheten i Vikingtidens monumenter og steder. Noen perspektiver Det er seks nasjoner som står sammen om den transnasjonale søknaden om verdensarvstatus, noe som gir stort behov for koordinering og samarbeid. Søknaden kan bli sendt til tilbake til søkerlandene for justeringer an Verdensarvkomiteen, noe som medfører at søknaden først blir behandlet av UNESCO sommeren En slik avklaring vil foreligge våren Budsjett 2012 og økonomiplan Side 92

94 Fylkesrådmannen ser store muligheter for Vestfold samfunnet ved en innskrivning på UNESCOs verdensarvliste. For å sikre en ivaretakelse av de skisserte og omfattende oppgaver samt en kontinuitet i videre arbeid foreslås det derfor å opprette en fast koordinatorstilling i Kulturarv med noe aktivitetsmidler fra Innsparingskrav 0,5% fra 2015 Kultursektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på 0,4 mill Investeringsbudsjett KULTUR Haugar Vestfold kunstmuseum -utvidelse Hinderveien 9/10 - utbygging Gildehall Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Haugar Vestfold kunstmuseum avslutte utbygging av lokalene. Investeringstiltaket er knyttet til å gjennomføre en avsluttende utbygging av lokalene til utstillingsformål og kontorlokaler ved Haugar Vestfold kunstmuseum. Med utgangspunkt i signaler fra styret i Sparebankstiftelsen DnBNOR vil denne investeringen bidra til innkjøp og videre deponi til Haugars kunstsamling av Andy Warhols Munch-serie til en verdi av inntil 50 mill. kroner. Dette vil gi Haugar en unik mulighet til å vise og markere seg som et fortsatt viktig regionalt kunstmuseum og fyrtårn for Vestfold. Totalkostnaden for prosjektet, inkl. prosjekt og byggeledelse samt utstyr og merverdiavgift er beregnet til 6,25 mill. kroner forutsatt gjennomføring i Av dette beløpet vil VEMU v/haugar finansiere 0,85 mill. kroner. Resterende finansieringsbehov er 5,3 mill. kroner. Parallelt er det sendt søknad om tilskudd fra staten. I forslag til statsbudsjett fremkommer det et investeringstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 samt tilsagn på ytterligere 2,5 mill. kroner senere år. I tillegg jobbes det med søknad om tilskudd fra tippemidler. Eksterne tilskudd vil redusere fylkeskommunens finansieringsandel. Formidlingssenter Kaupang I forbindelse med etablering av formidlingssenter på Kaupang er det utredet et alternativt formidlingskonsept til tidligere helhetsplan, med redusert reguleringsareal. Kostnader for et alternativt formidlingskonsept er stipulert til 44 mill kroner fordelt med 22 mill kroner på henholdsvis Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune. Larvik kommune har varslet at de vil starte arbeidet med reguleringsplan for Kaupangområdet. Dette arbeidet har blitt veldig forsinket. Formålet er å finne langsiktige gode løsninger hvor Budsjett 2012 og økonomiplan Side 93

95 formidlingssenter og omlegging av infrastruktur er viktige komponenter. Arbeidet med ny reguleringsplan tilsier byggestart tidligst i I henhold til vedtak i Fylkestinget sak 14/09 vil det i begynnelsen av 2012 etableres en ny styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen vil bestå av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune, Vestfoldmuseene IKS og Universitetet i Oslo. Styringsgruppen vil definere forprosjektet for formidling nærmere og konkretisere vedtatt idèskisse. Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune har startet en dialog med Vestfoldmuseene IKS om museets rolle knyttet til formidling og drift av et formidlingssenter. Dialogen om dette temaet er ikke avsluttet. Vestfold fylkeskommune etablerte i 2010 et samarbeid med NIKU hvor samarbeidet inngår i et europeisk forskningsprosjekt ledet fra Wien (LBI). Kaupang er kartlagt med georadar og magnetometer både i 2010 og I tillegg er det i bruk hyperspektral scanning samt at området inngår i et større areal som er blitt scannet fra fly, såkalt LIDAR-scanning. All denne dokumentasjonen er del forskningen som finner sted for å utvikle nye og bedre inngrepsfrie metoder i arkeologien, samt gi verdifull ny kunnskap om Kaupang og omlandet. Kaupang vil bli et referanseområde for forskningen. I disse sammenhenger vil et formidlingssenter på Kaupang ha stor betydning. 7.5 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål Kultursektoren Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 92% 93% 93% 93% 2 Virksomhet Kultur og folkehelse Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Virksomhet Kultur og folkehelse Antall kommuner med inngått partnerskapsavtale om folkehelse Fylkesbiblioteket i Vestfold Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 85% 88% 90% 90% 5 Fylkesbiblioteket i Vestfold Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. 5% 8% 10% 10% 6 Virksomhet Kulturarv Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden Budsjett 2012 og økonomiplan Side 94

96 Ovenstående resultatmål er forankret i kultursektorens planverk, Strategisk kulturplan , Bibliotekplan og Regional plan for folkehelse Kriteriene for resultatmålene er knyttet både til kvantitet og kvalitet. Når det gjelder kvalitetsmålene må disse følges opp med videreføring, etablering og gjennomføring av evalueringssystemer og tilfredshetsundersøkelser. Det enkelte resultatmål kommenteres nærmere nedenfor. Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. Kompetansekalenderen for kultur i Vestfold omfatter kompetansetilbud knyttet til samtlige ansvars og aktivitets områder innenfor kultursektoren. Tilbudene retter seg mot alle ansatte i biblioteksektoren, kulturansatte i kommunene, paraplyorganisasjoner, kulturledere, folkehelsenettverk, kulturminnevernet, idrett, friluftsliv, kulturkontakter i DKS osv. Påmeldingene til kompetansehevende kurs, konferanser og seminarer er meget tilfredsstillende i antall og bredde. Det er meget positive tilbakemeldinger fra kulturvestfold og sterkt ønske om videreføring. Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er basert på prinsippene fra DKS - en systematisk plan for profesjonell kunst- og kulturformidling. AKS skal gi kulturtilbud til bedrifter og institusjoner i Vestfold. AKS foregår i nært samarbeid med LO og NHO. Tilbakemeldingene er gode og interessen for AKS er stigende. Forberedelser til en utvidelse av AKS starter i 2011 med bakgrunn i tildeling av midler fra statsbudsjettet på 2,3 mill kroner. Dette samsvarer med mål og tiltak i Strategisk kulturplan om det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet og dobling av antall AKS bedrifter i planperioden. Antall kommuner med inngått partnerskapsavtale om folkehelse. Pr i dag har fylkeskommunen partnerskapsavtale med 12 av 14 kommuner. Ny folkehelselov som blir gjeldende fra 1. januar 2012 gir føringer for at fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket gjennom partnerskap. Dette samsvarer med vedtatt Regional plan for folkehelse hvor partnerskap er vedtatt som arbeidsform for å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold. Partnerskapsavtale forutsetter forankring i kommunene. Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. Fylkesbiblioteket vil i samarbeid med de lokale arrangørene finne måter å måle tilfredshet med våre tjenester knyttet til Litteraturuka. Det understrekes at en er avhengig av et nært samarbeid med alle involverte for å lykkes. Samtidig er SKPs mål for perioden å utvikle Litteraturuka i Vestfold til en festival av nasjonal betydning (2.4). Det vil bli laget en egen markedsplan for Litteraturuka som også omfatter telling av oppslag i nasjonale media. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 95

97 Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. Resultatmålet skal gjenspeile effekten av de fleste tiltakene som fylkesbiblioteket står ansvarlig for i SKP. Det samsvarer med Bibliotekplanens mål og tiltak som forutsetter nært samarbeid med Vestfoldbibliotekene. De kommunale folkebibliotekene i fylket hadde i 2009 et samlet besøkstall på Bibliotekenes rolle iht statlige føringer er nå å være kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Derfor er ikke tall for utlån av media lenger det viktigste måltall. Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. Strategisk kulturplan har som målsetning å Bygge vikingfylket Vestfold. Resultatmålet retter fokus mot lokal forankring og identitet knyttet til en kulturhistorisk periode hvor skandinavisk kultur preget store deler av Europa. Ved lokal forankring og tilstedeværelse av minner nettopp fra denne perioden skal fremmes gjennom skreddersøm av formidling og skjøtsel. Den kulturelle reisen kan starte i lokalmiljøet og føre den nysgjerrige langt ut i verden. Dette fremmer samarbeid mellom frivillige, kommuner og fylkeskommunen på en arena som har nasjonal betydning. 7.6 Spesielle temaer Hvalfangstmuseet Sandefjord kommune planlegger utbygging av Hvalfangsmuseet og Vestfold fylkeskommune har i den anledning mottatt søknad fra Vestfoldmuseene IKS om delfinansiering med 22 mill. kroner. Totalkostnad for utbyggingen er beregnet til 66 mill. kroner og forutsetter at Kulturdepartementet og Sandefjord kommune bidrar med likelydende finansiering. Fylkesrådmannen finner i nåværende økonomiske situasjon ikke rom for å imøtekomme søknaden Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet. Planarbeidet er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen, Vestfoldmuseene, Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune. Planarbeidet tar utgangspunkt i hvordan området kan bli en middelalderpark. Tiltaksdelen av planen vil bli lagt fram for politisk behandling desember Foreløpig anslag for forprosjektet er 1 mill kroner Vestfoldmuseene IKS Vestfoldmuseene IKS søker om økning av driftstilskudd fra 2012 med totalt 0,6 mill kroner. Dette skal dekke kostnader forbundet med oppstart og drift av Gildehallen med 0,4 mill kroner og til drift av prosjektet Berger museum i ny drakt med 0,2 mill kroner. Videre planlegger Vestfoldmuseene IKS en gjennomføring av 2014-prosjekt og signaliserer en søknad om støtte til delfinansiering av en 2014-posjektleder. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 96

98 Fylkesrådmannen finner i nåværende økonomiske situasjon ikke rom for å imøtekomme søknaden. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 97

99 8 Tannhelsetjenesten 8.1 Presentasjon av tannhelsesektoren Tannhelsetjenestens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten, som styrer oppsøkende innsats mot barn, ungdom og utsatte grupper. Loven prioriterer forebygging og tidlig behandling framfor sen behandling og rehabilitering. De oppsøkende tiltakene retter seg mot individer, pasientgrupper og samarbeidspartnere. Fylkeskommunens tannhelsetjeneste skal ifølge loven Gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper : Barn og ungdom fra fødsel t.o.m. 20 år Psykisk utviklingshemmede Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan Det gis også tilbud om undersøkelse og tannbehandling for fengselsinnsatte og personer i kommunal og statlig rusomsorg. I tillegg stiller Tannhelsetjenesteloven fylkestinget fritt til selv å prioritere tiltak for andre pasientgrupper enn de som er spesifikt nevnt i loven. Voksne betalende pasienter tilbys behandling ut fra klinikkenes kapasitet. Videre skal den fylkeskommunale tannhelsetjenesten Organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Tannhelsetjenesten har tidligere valgt å ha som sin visjon at alle innbyggere i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet tre overordnede mål: 1. VFKs tannhelsetiltak skal legge til rette for at alle innbyggerne i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. 2. VFK skal følge tannhelseutviklingen og sette i verk tiltak for at befolkningen i størst mulig grad - unngår smerter pga tann-/munnsykdom, - opprettholder en tilfredsstillende tyggefunksjon, - unngår sosiale problemer pga tenner eller tannproteser, - unngår tanntap som følge av funksjonshemming eller redusert allmenntilstand Budsjett 2012 og økonomiplan Side 98

100 3. VFKs tannhelsetjeneste skal bidra til å bedre folkehelsen gjennom å delta i tverrsektorielt arbeid som sikter mot å unngå sykdomsutvikling Helse- og omsorgsdepartementet har bebudet at det i nær fremtid vil bli lagt fram høringsforslag til ny lov om tannhelsetjeneste. Nøkkeltall Antall pasienter undersøkt og behandlet i , og mål for 2011: Pasientgrupper Resultat Resultat Resultat Resultat Mål A. Barn/ungdom 3-18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre i institusjon C2. Eldre i hjemmesykepleie* D. Ungdom år E. Fengsels pasienter F. Voksne betalende Totalt antall ferdigbehandlede Narkosebehandlinger Tannlegevakt, ant. konsultasjoner *Tallene for gruppe C1 og C2 i 2008 og 2011 er slått sammen 8.2 Dagens situasjon Tannhelsetjenesten er egen sektor i Vestfold fylkeskommune og ledes av direktør for tannhelsetjenesten. Tjenesten er inndelt i 3 distrikter. Hvert distrikt ledes av en virksomhetsleder med faglig, økonomisk og personal- ansvar. 12 klinikksjefer leder totalt 16 ordinære tannklinikker. I tillegg utfører tannhelsetjenesten behandling på tannklinikk i Bastøya fengsel og ved narkosetannklinikk ved SiV Larvik. Begge disse klinikkene bemannes på deltid (1-2 dager pr uke). Produksjonen målt i antall undersøkte og behandlede pasienter økte i 2010 sammenlignet med tidligere år. Men samtidig har sektoren et stort etterslep i innkalling av pasienter. Framskriving av forventet årsresultat for 2011 vil trolig innebære at om lag 2000 pasienter står på venteliste for innkalling to måneder etter at de skulle vært innkalt. Sektorens rammer er dimensjonert for å kunne behandle 66 % av målgruppen. For å nå igjen etterslepet, må produksjonen i en tid ligge over de 66 % som er nedfelt i sektorens resultatmål. Pasientene i fylkeskommunens tannhelsetjeneste innebærer en krevende arbeidshverdag, med faglig-medisinske, teknisk-odontologiske og sosiale/psykiske utfordringer. Tannhelsetjenesten har fått ansvaret for tannhelsetilbud til nye grupper som oppfattes som svært krevende (såkalte tunge grupper). I offentlig tannhelsetjeneste står man overfor et behandlingspanorama hvor krav til kvalifikasjoner, erfaring og kreativitet i valg av løsninger for hver enkelt pasient er minst like krevende som de utfordringene man står overfor i privat tannlegepraksis. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 99

101 En stor turnover og stramt marked for rekruttering, særlig mht tannleger, er kostnadsdrivende. De ansatte tannlegene er spurt til råds og har gitt bidrag til å finne tiltak med sikte på å bedre stabiliteten blant tannlegene. Pr dd er det 50 ansatte tannleger, pluss 8 vikarer som utfører til sammen 45,5 planlagte årsverk, inkludert tre virksomhetsledere i delt klinisk/administrative stillinger. I tillegg utføres et noe høyere antall årsverk av tannhelsesekretærer og ca 20 årsverk av tannpleiere. Sektoren har et høyt sykefravær, for tiden opp mot 10 %. Dette er høyere enn i øvrige sektorer i fylkeskommunen. Vakanser og ubesatte stillinger gir økt press på de stabile ansatte. Mer akuttbehandling og stort behandlingsetterslep blir betraktet som stressende i forhold til tannlegenes faglig integritet. Samtidig oppleves økte forventninger fra brukerne. Blant konkurransefortrinn som fremheves ved rekruttering er: Godt utstyrte tannklinikker, brede fagmiljøer, ordnet arbeidstid, kvalitetssikrede kliniske prosedyrer, organisert drift med støttefunksjoner for IKT, innkjøp, budsjett og regnskapsrutiner, ivaretatt hygiene, renhold av klinikk, forsikringsordninger, med mer. Etter politisk behandling av sektorens strategidokument i 2006, er klinikkledernes rolle som mellomledere styrket. Flere behandlingsrom som er tatt i bruk for å kunne behandle et økende pasientantall, gjør at leiekostnader til klinikklokaler øker. Tannklinikkenes budsjetter for forbruksvarer er stramme. Noen vakanser i enkelte stillinger bidrar til at sektoren styrer det økonomiske resultatet mot balanse for Tapt tid som følge av at pasienter ikke møter er et problem ved flere av klinikkene. SMS-varsling av timeavtaler har redusert frafallet noe, men fortsatt har sektoren utfordringer med å finne tiltak som motvirker uteblivelsene. Sektoren driver et utstrakt samarbeid med mange instanser i Vestfoldsamfunnet. Høyt på dagsorden står bl.a. samarbeid med helse-, pleie- og omsorgssektoren i kommunene, og med barnevernet. KOSTRA-statistikken viser at Vestfold fylkeskommune har et lavt kostnadsnivå for tannhelsetjenester sammenlignet med mange andre fylker. Tannhelsemessig er det liten forskjell mellom fylkene. Det er mange pasienter under tilsyn, men det behandles noen færre pasienter i Vestfold enn i andre fylker. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 100

102 KOSTRA Noen nøkkeltall for den offentlige tannhelsetjenesten, 2010* Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Netto driftsutgifter pr. innbygger,(kr) Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn Prioriterte personer, %-andel under offentlig tilsyn 90 89,7 88,3 Prioriterte personer, %-andel undersøkt/behandlet 61,2 62,4 61,2 Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, %- andel under offentlig tilsyn 30,3 21,9 30,8 5-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 82 80,2 81,7 12-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 49,6 53,9 51,6 18-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 14,9 18,4 18,4 *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner 8.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer I St meld nr. 35 ( ). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester, pekes det på flere områder som vil stille krav til utvikling i den offentlige tannhelsetjenesten de nærmeste årene. Utjevning av helseforskjeller, kompetanseheving, økt kvalitet og bedre tilgjengelighet er gjennomgående tema. Dersom nye grupper skal gis rett til gratis tannbehandling, som f eks psykiatripasienter, en økt andel av hjemmeboende eldre, voldsofre, ungdom opp til 20 år, mv, må det forutsettes at statlige rammeoverføringer økes for dette formålet. Stortingsmeldingen legger imidlertid også føringer for tannhelsetjenesten som fylkene blir nødt til å følge opp innenfor fylkeskommunale rammer: Tilrettelegging for rekruttering og stabilisering av personell, herunder også strukturelle endringer, som klinikksammenslåinger og oppgavefordeling mellom personellgruppene Kompetanseøkning innen behandling av spesielle grupper Forskning og utredning i egen tjeneste, i nært samarbeid med odontologiske kompetansesentra Øke tannhelsetjenestens innsats i folkehelsearbeidet For å behandle flere pasienter, må tilstrekkelig bemanning rekrutteres og stabiliseres Det er fortsatt slik at Tannhelsetjenesten har store rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Tannhelsetjenesten har siden ansatt 70 tannleger. 38 av disse har sluttet. Av disse igjen har 30 vært ansatt i 2 år eller mindre. Flere enn 20 av disse igjen har vært ansatt i1 år eller mindre. I tillegg har 20 tannleger som var ansatt før 2005, sluttet i løpet av årene fra og fram til nå. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 101

103 De fleste nyansatte er nyutdannede. Bemanningen består dels av erfarne tannleger, som etterspør seniortiltak for å bli i stillingen ut over 62 år (tannlegene har særaldersgrense 65 år), og dels de helt unge, som må gis mulighet for trygg utvikling inntil de har opparbeidet mer rutine. Dette har store konsekvenser for produksjonen. En stor turnover for tannlegene henger blant annet sammen med lønnsnivået. Mange fylkeskommuner som VFK konkurrerer med om arbeidskraft, har incitamenter i form av etableringstilskudd, stabiliseringstilskudd og ulike former for prestasjonslønn. Tannhelsetjenesten har et høyt sykefravær til tross for et aktivt og godt IA og HMS- arbeid. I medarbeidersamtaler gir mange ansatte utrykk for at de opplever situasjonen med det store etterslepet så vanskelig at det kan gå utover helsa. Tannhelsetjenesten hadde i 2010 et gjennomsnittlig sykefravær på 7,2 %, pr 2.tertial 2011 er sykefraværet 9,1 %. Tannhelsetjenesten har gode IA- og HMS-tiltak på gang. Konklusjon: Tannhelsetjenesten har et stort behov for sikre stabiliteten. Dette må gjøres bl a gjennom et godt arbeidsmiljø og en tilpasset lønnspolitikk. Foreslått budsjettramme innebærer en rammeøkning for å gjennomføre stabiliseringstiltak. Profilen på tiltakene er behandlet i Administrasjonsutvalget høsten 2011, og går dels på støtteordninger for faglig utvikling, dels på lønnsforhold, og dels på fleksibilitet mht arbeidstid o l. Samtidig står sektoren overfor innsparingskravene ihht prosjekt Handlingsrom Det må utredes hvorvidt det er mulig å finne potensielle effektiviseringstiltak med sikte på å fjerne etterslepet av pasienter som ikke innkalles til rette tid. Det er ikke realistisk å fremme en målsetting om å fjerne etterslepet i Tannbehandling i narkose ved SiV Larvik Innsparingskrav ved intern effektivisering i SiV HF og omlegging av finansieringssystemet for narkose til tannbehandling gjør at tannhelsetjenesten nå må betale for narkosetjenester som SiV HF leverer til tannhelsetjenesten. Ventetiden for tannbehandling i narkose er 4-6 mnd pr. 2.tertial Situasjonen med den lange ventetiden for ordinær narkosebehandling har bl a vært i fokus fra Pasientombudets side. Konklusjon: Tannbehandlingstilbudet i narkose bør styrkes opp til det nivå det hadde før SiV HF innskrenket ordningen. Budsjettforslaget innebærer en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 102

104 Tilknytning til Norsk Helsenett For å oppfylle krav i helselovgivningen må tannhelsetjenesten knyttes til Norsk Helsenett. Tilknytningen gjøres for å kunne oppfylle krav til sikker kommunikasjon av pasientopplysninger, røntgenbilder med mer mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder bl a samarbeid offentlig/privat, henvisning til tannlegespesialister, odontologiske læresteder, spesialisthelsetjenestene, kommunale helse- og omsorgstjenester, HELFO etc. Kravene medfører nye kostnader til utviklingsarbeid, lisensavtaler, anskaffelse av nødvendig infrastruktur, drifting av systemer, mv. Gevinsten ved å være tilknyttet Norsk Helsenett vil i første rekke bety bedre kvalitet i behandlingene som kan foregå på en sikrere måte. Samhandling med andre helsetjenester med mer vil etter hvert ikke kunne utføres uten en slik tilknytning. Konklusjon: Budsjettforslaget innebærer at fremdriften i tannhelsetjenestens IKT-satsing kan fortsette ihht planene. Kompetanseutvikling Tannhelsetjenesten i Vestfold har kun én odontologisk spesialist ansatt, og løser i hovedsak behov for spesialistbehandling ved henvisning til privat praksis. Et av de tiltak som anses virkningsfulle for å stabilisere bemanningen, er systematisk kompetanseheving. Den systematiske etterutdanningen som gjennomføres for noen av tannlegene har en kostnad på ca kr pr deltaker pr år. Kompetanseutvikling i form av arbeidskurs er en krevende form for etterutdanning, som stiller sektoren overfor spesielle utfordringer mht gjennomføring og finansiering. Det er aktuelt å sette i gang arbeidskurs innen oral kirurgi. Videreutdanning for å sette inn kroner og broer på implantater vil kunne beløpe seg til om lag kr. pr tannlege som gjennomfører dette. Deler av kompetanseplanen gjennomføres med interne krefter og har lave kostnadsrammer. VFK er deleier i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS, sammen med Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Vedtektene for kompetansesenteret forutsetter et indeksregulert årlig driftstilskudd til senteret med ,- kr. pr. år. Konklusjon: Budsjettet styrkes for å oppfylle VFKs forpliktelser overfor Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS. Eksisterende budsjettramme gjør at sektoren i stor grad må gjennomføre kompetanseutviklingstiltak for både tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer ved hjelp av interne krefter. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 103

105 Ny teknologi og nye behandlingsformer Teknologisk utvikling skyver grensene for hva som forventes av behandling og hva som regnes som nødvendig behandling. Et eksempel er implantatbehandling, hvor behandlingskostnadene kan komme opp i størrelsesorden over kr pr pasient. Denne behandlingsformen utføres nå i større grad enn tidligere i ung alder, og etterspørres av ungdom som har rett til gratis behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Endringer i indikasjonsområde for når behandling kan utføres gjør at kostnadene i større grad skyves fra Folketrygden og over på fylkeskommunen. Nåværende rammer gjør at sektoren kan få problemer med å oppfylle standarden for hva som ut fra Helsedirektoratets faglige veileder regnes som nødvendig tannbehandling. Rammen gjør at merkostnader til f eks implantatbehandling må dekkes inn fra andre deler av driftsbudsjettet. Konklusjon: Det er i budsjettåret 2012 ikke rom for å øke rammene for kostbare behandlingsformer. Sektoren må finne dekning for nødvendig behandling innenfor de eksiterende rammene. Ivareta ønsket tannhelseutvikling gjennom deltakelse i folkehelsearbeid og forebyggende aktiviteter Tjenesten erkjenner at det er mest å oppnå ved et tverrfaglig samarbeid på andre arenaer enn inne i tannklinikkene. Forebygging av tannsykdom oppnås også som en effekt av forebygging på andre områder. Både ernæring, røykfrihet, fysisk aktivitet og friluftsliv er områder hvor generelle helsegevinster og tannhelsegevinster oppnås ut fra samme tiltak. Det er viktig for tannhelsetjenesten at tiltakene som settes i gang får oppslutning fra kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det kreves en helhetlig tilnærming til det forebyggende arbeidet. Konklusjon: Eksisterende rammer tillater at sektoren kan videreføre det forebyggende og helsefremmende arbeidet på om lag det samme nivået som i Klinikklokaler og utstyr Med ca 73 behandlingsrom og forventet levetid på tannlegeutstyr på 15 år, må det investeres i om lag 5 nye komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. Sektoren gjennomfører fortløpende investeringer for å ha driftssikkert moderne tannlegeutstyr. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Økte husleiekostnader bidrar til et anstrengt driftsbudsjett. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 104

106 Husleieavtaler for flere av tannklinikkene løper ut i nær fremtid. Det er aktuelt å inngå nye leieavtaler som vil medføre etablering av klinikker i nye lokaler. Sektoren fikk ved forrige budsjettbehandling et investeringstilskudd til dette. Konklusjon: Ny klinikkstruktur gjennomføres i henhold til tidligere vedtak i fylkestinget. Sektorens investeringsrammer benyttes til innredning av nye klinikker og videreføring av sektorens program for utstyrsfornying. Økte husleiekostnader søkes dekket innenfor sektorens nåværende budsjettramme. 8.4 Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr TANNHELSE R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR Riktig bruk av takstsystemet HR Omorganisering av ledelsen HR Innsparing på forbruksartikler HR Redusert tap på fordringer HR Redusert utdeling av gratis materiell Prioriteringer - nye FT 77/10 Driftstilskudd kompetansesenter Tiltak for å stabilisere bemanning Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Tannhelse Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2011: Budsjett 2012 og økonomiplan Side 105

107 1. Rammen styrkes for å gjennomføre stabiliseringstiltak for tannlegestillingene. 2. Sektorens ramme styrkes for å betjene VFKs driftstilskudd til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS. 3. Sektorens rammer reduseres med 1,0 mill kr ihht prosjekt Handlingsrom Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Tannhelsetjenesten en rammereduksjon på 1,2 mill kr i 2013, økende til 1,4 mill kroner i Innsparingstiltakene omtales kort nedenfor, og er nærmere beskrevet i prosjektrapporten. Handlingsrom 2014 Tannhelsetjenesten er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på 1,0 mill kroner i 2012, økende til 1,4 mill kroner i Disse innsparingstiltakene kommer i tillegg til at kutt i sektorrammen i B2011 på 1,1 mill kroner (effektivisering av driften, bl a gjennom nye renholdsavtaler) er videreført på varig basis. Samlet vil HR2014 dermed bety en reduksjon av sektorrammen med 2,5 mill kroner fom De gjenstående tiltakene i Handlingsrom 2014 er som følger: Ved å bruke takstsystemet mer riktig ved prissetting på all behandling som utføres på voksne betalende pasienter, vil det være mulig å øke inntjeningen. Takster for behandling av voksne betalende pasienter økes med 3 % gjeldende fra 1.januar Omorganisering av tannhelsetjenestens ledelse med sentralisering av lederfunksjoner kan gjennomføres ved naturlig avgang. Dette gjennomføres i kombinasjon med styrking av mellomledersjiktet. En mindre innsparing oppnås gjennom effektivisering i form av redusert kostnad på forbruksartikler, redusert tap på fordringer og redusert utdeling av gratis materiell. Det utredes mulig innkjøpsavtaler for apotekvarer og leie/ vask av arbeidstøy. Innsparingskrav 0,5% fra 2015 Tannhelsetjenesten er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på 0,38 mill Investeringsbudsjettet TANNHELSE Investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse Investeringstilskudd som ikke er benyttet fullt ut i 2011 videreføres for å realisere ny klinikkstruktur. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 106

108 Ny klinikkstruktur med færre og større klinikker vil gjøre tjenesten mer attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. Det vil bidra til å sette tjenesten i stand til å øke sin samlede kompetanse, med utstyr som trengs for levering av mer spesialiserte tjenester. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Flere av de nåværende leieavtalene løper ut i tiden Dette gjelder to av klinikkene i Tønsberg kommune. Ny klinikk på Nøtterøy (Borgheim) tas i bruk i løpet av høsten Videreføring av digitaliseringsprosessen vil aktualiseres. Tilknytning til Norsk Helsenett vil gi nye muligheter for å øke kvaliteten av de tjenestene som leveres. Digitalisering av røntgenteknologien er gjennomført med 1.generasjons teknologi. Dette vil kreve oppfølging med investering i ny teknologi etter hvert som feltet videreutvikles. I 2011 har tannhelsetjenesten kjøpt inn to røntgenapparater som tar ansikts- og kjevebilder (OPG). Tannhelsetjenesten foretar en kontinuerlig utstyrsfornying. Tannlegeutstyr har en forventet levetid på år. Med totalt 73 behandlingsrom i tannklinikkene våre, må det investeres i om lag 5 komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 107

109 8.5 Resultatmål Nr Utfordring Resultatmål Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være 82 % 82 % 83 % 83 % 1 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn 6 % 10 % 6 % 10 % 5 % 9 % 5 % 9 % 2 Å gi et behandlings tilbud til de som trenger det mest Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret 66 % 66 % 66 % 66 % 3 Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste 2 måneder etter fastsatt tid skal være lavere enn Effektiv ressursutnyttelse Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) 15 % 15 % 15 % 15 % 8.6 Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Vestfold fylkeskommunes andel av driftstilskuddet til senteret for 2012 er kr ,- pr. år, pluss indeksregulering. For at senteret skal kunne leve opp til det mandat fylkene har gitt dem, er det nødvendig å ansette flere spesialister. I stillingsinstruksen(e) vil det ligge inne krav om kursvirksomhet og bidrag til desentralisert spesialistutdanning. Dette vil etter senterets vurdering også stimulere til forskningsaktivitet. Synergieffekten av tilskudd fra fylkeskommunene vil også utløse midler fra staten til drift av senteret. Statens bidrag vil i stor grad knyttes til forskning og desentralisert utdanning. En vil i stor grad være avhengig av å komme i gang med denne typen virksomhet for å utløse et større økonomisk bidrag fra staten. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 108

110 8.6.2 Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 foreslår videreføring av tilskuddet til opprettelse av et tannhelsetilbud til pasienter med odontofobi, samt til pasienter som har vært offer for tortur, vold og overgrep. Tiltaket innføres trinnvis med oppstart i 2011 og med en gradvis opptrapping over flere år. Tannhelsetjenesten i Vestfold har ansatt psykolog i en liten deltidsstilling. Tilskuddet fra Helsedirektoratet til dette arbeidet fordeles til landets regionale odontologiske kompetansesentre etter anvisning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Odontofobiteamet i Vestfold vil ha en sentral rolle i arbeidet med å utvikle dette tilbudet på vegne av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 109

111 9 Fellesformål 9.1 Presentasjon av sektoren Sektor Fellesformål omfatter fylkeskommunens sektorovergripende funksjoner som politisk ledelse, fylkesrådmannens stab og ulike felleskostnader. I tillegg inngår Østre Bolæren i denne sektoren. Fylkesrådmannens stab utgjør fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse og for fylkeskommunens virksomheter. Pr vil staben bestå av 69,6 årsverk. Støttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til rådgivning. Fylkesrådmannen ser det som mest hensiktsmessig at disse oppgavene ligger i en konsernstab for å sikre kostnadseffektivitet og god styring. Stabsoppgavene omfatter fagfeltene: Personal og HMS Lønn og sykepengerefusjoner Juss Forsikringer Budsjett og økonomistyring Finans Regnskap Innkjøp Eiendom IKT Kommunikasjon og mediekontakt Sekretariat for VFKs politiske organer Arkiv Drift av fylkeshuset Nøkkeltall Antall fastlønte (pr dato) Lønnsoppgaver i (2010) Sykepengerefusjoner 29 mill kr (2011, pr dato) Politiske saker 443 (2010) PC-er/Tynnklienter (pr dato, inkl elev PC-er)) E-post-brukere (pr dato, inkl BTV) Brukere av adm IKT-systemer 450 (daglig) Brukere Tannhelsesystem 450 (pr dato, inkl BTV) Regnskapsbilag (2010) Bygningsmasse (kvm) (pr dato) Budsjett 2012 og økonomiplan Side 110

112 9.2 Dagens situasjon For 2011 er det pr 2. tertial rapportert om at Fylkesrådmannens stab ligger an til et regnskapsresultat på linje med budsjett. Merforbruket på 2,2 mill kroner fra tidligere år vil dermed bli dekket inn i løpet av I løpet av året er bemanningen redusert med 1,8 årsverk, samtidig som det er ført en restriktiv linje mht bruk av vikarer. For årene er bemanningen redusert med 4,2 årsverk. Det er i denne sammenheng knyttet bekymring til arbeidsbelastningen og et høyt og økende sykefravær. Det arbeides for tiden med omorganisering innen fagområdene Eiendom og IKT: Prosjektorganisasjonen for skoleutbyggingen (SKUP) og fylkeskommunens eiendomskontor vil bli samlet i en felles eiendomsseksjon ledet av en egen seksjonssjef. Omorganiseringen ventes å tre i kraft i løpet av IKT-ressursene ved fylkeskommunens virksomheter og fylkeskommunens sentrale IKTtjeneste vil bli samlet i en felles IKT-seksjon ledet av en egen IKT-seksjonssjef. Omorganiseringen ventes å tre i kraft Kostra-tall Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Administrativ styring og fellesutgifter - bruttoutgifter *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Kostra-tall for 2010 viser at fylkeskommunens brutto utgifter til administrativ styring og fellesutgifter utgjør 484 kr pr innbygger mot et gjennomsnitt på 475 kr pr innbygger. Vestfold fylkeskommune ligger med dette 2% over gjennomsnittet for fylkeskommunene i gruppe 3, mens vi ligger 12% over Østfold. Bruttotallene kan dermed i utgangspunktet indikere at fylkeskommunen kan ha et potensiale for mer kostnadseffektiv organisasjon på dette området, men for å konkludere om dette faktisk er tilfelle kreves en mer detaljert analyse som Kostrastatistikken ikke gir mulighet for. Brukerundersøkelser viser for øvrig at Fylkesrådmannens stab gjennomgående har scoret bra på servicegrad og kompetanse. 9.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Aktiviteten i sektor Fellesformål er i stor grad avledet av aktiviteten andre steder i den fylkeskommunale organisasjonen, særlig gjelder dette for Fylkesrådmannens stab. Behovet for støttetjenester har i en årrekke vært økende både i omfang og i kompleksitet. Dette stiller stadig økende krav til kapasitet og spisskompetanse hos de ansatte. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 111

113 Fylkesrådmannens stab må ofte ta ansvar for spesielle oppgaver. Drift og forvaltning av Østre Bolæren og Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn er eksempler på dette. Særlig Østre Bolæren har medført stort forbruk av stillingsressurser. Det er viktig at det innen Fylkesrådmannens stab skjer en kontinuerlig prosess med omdisponering av stillingsressurser fra faste driftsoppgaver til prioriterte kompetanseområder. Kompetanseutvikling, nyrekruttering og driftseffektivisering er viktig tiltak for å lykkes. Fylkesrådmannens stab har fram til 2011 ikke klart å møte nevnte utfordringer innenfor de årlige budsjettrammer. Det har bl a vært nødvendig med oppbemanning innen områdene eiendom, økonomi og juss. I flere år har merforbruket blitt dekket av tidligere års mindreforbruk, mens det for 2010 endte med et akkumulert merforbruk på 2,2 mill kroner. Etter at fylkestinget i budsjettet for 2011 styrket sektorrammen med 2,6 mill kroner, bl a for å unngå nedbemanning i viktige funksjoner, er det lagt grunnlag for at Fylkesrådmannens stab skal kunne møte utfordringene. Etablering av en felles eiendomsseksjon og en felles IKT-seksjon vil være prioriterte områder i budsjettåret Det sammen gjelder videreutvikling av fylkeskommunens helhetlige HRstrategi. Videre utvikling av kvalitetssystemet som en konsernløsning vil prioriteres og vurderes i forhold til konsernets helhetlige programportefølje og løsninger. 9.4 Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fellesformål 2010-kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 Folkevalgte Fylkesrådmannens stab Østre Bolæren Felleskostnader Vestfold fylkeskommune Innsparingskrav 0,5% fra Sum Fellesformål For budsjettområdet Folkevalgte er godtgjøringsordningen og utvalgsstrukturen som gjaldt fram til lagt til grunn. Det er innarbeidet en varig reduksjon på pr år i tråd med vedtatt økonomiplan. Virkningen av nye satser pr for stortingsrepresentanter er også innarbeidet. Fylkestinget har i FT-sak 49/11 vedtatt ny godtgjøringsordning og ny utvalgsstruktur. Det er i FT-saken beregnet at endringene vil gi en årlig innsparing på Fylkesrådmannen vil når konstitueringsprosessen er fullført, fremme forslag til budsjettendringer slik at folkevalgt- Budsjett 2012 og økonomiplan Side 112

114 budsjettet blir i samsvar med vedtaket i FT 49/11. Ut fra beregningene i FT-saken må det antas at dette vil bety ytterligere reduksjon utover reduksjonen på som allerede er lagt inn. Under budsjettområdet Felleskostnader er innarbeidet budsjett for revisjon og kontrollutvalgssekretariat i samsvar med mottatte budsjettforslag. Kontrollutvalgets behandling av budsjettforslagene vil skje i løpet av november. For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til sektorbudsjett er det slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr FELLESFORMÅL R2010 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Oppreisningsordning barnehjemsbarn - sekretariat Østre Bolæren - nedtrapping vedlikehold Østre Bolæren - reguleringsplankostnader Østre Bolæren - Avtale med Skjærgårdskvinnene Valgkostnader Merkostnader - avgang tidl rådmann Partistøtte - engangskutt Godtgjørelse folkevalgte - reduserte satser HR Fylkesrådmannens stab (diverse tiltak) HR Parkeringsavgift ved Fylkeshuset HR Reduserte forsikringsutgifter HR Østre Bolæren (redusert vedlikehold) Prioriteringer - nye Oppreisningsordning barnehjemsbarn - sekretariat forlengelse 590 Østre Bolæren - kostnadsøkning rutebåt (FU 100/11) Økte kostnader felles IKT systemer Innsparingskrav 0,5% fra Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Godtgjørelse folkevalgte og Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP/SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Fellesformål Budsjett 2012 og økonomiplan Side 113

115 Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn Oppreisningsordningen skulle etter forutsetningene avsluttes i løpet av Sektorrammen reduseres dermed med 2011-bevilgningene til drift av sekretariatet (0,73 mill kroner). Imidlertid viser det seg at sekretariatet trenger lenger tid til å fullføre søknadsbehandlingen. Det er derfor lagt inn ,- tilsvarende 6 måneders drift i Østre Bolæren diverse endringer Vedtatt økonomiplan innebar en styrking av vedlikeholdsbudsjettet for Østre Bolæren, basert på en vedlikeholdsplan utarbeidet høsten-09. Vedlikeholdsplanen innebar at det i løpet av skulle innhentes et vedlikeholdsetterslep og at vedlikeholdet deretter skulle reduseres til et normalnivå. Dette ble innarbeidet i gjeldende økonomiplan og er videreført i fylkesrådmannens forslag. Fylkeskommunens andel av kostnader til revisjon av reguleringsplanen for Østre Bolæren ble i B2011 innarbeidet med Denne rammeøkningen bortfaller fom Avtale med Skjærgårdskvinnene, jfr FT-sak 63/10, er fom 2012 budsjettert til å gi eierne en nettoinntekt fra utleie av Grøndahlhuset (Loshuset) til dekning av renter/avdrag og som overskudd. Fylkeskommunens tilskudd til drift av rutebåt til Østre Bolæren er i B2011 satt til Avtalen som er inngått for 2011 innebærer et driftstilskudd på Fylkesutvalget har i FUsak 100/11 sluttet seg til at rutebåtkonkurransen utlyses med som tak for driftstilskuddet. Dette betyr en økning på ift B2011 og sektorrammen foreslås økt tilsvarende. Østre Bolæren er for øvrig til nærmere omtale i avsnitt Valgkostnader I B2011 er det innarbeidet 1 mill kroner til dekning av kostnader til valg. Disse midlene trekkes ut for årene 2012 og 2014 hvor det ikke er valg. Merkostnader tidligere rådmanns avgang Merkostnader i B2011 knyttet til tidligere fylkesrådmanns er tatt ut av sektorrammen. Partistøtte engangskutt Fylkestinget vedtok i B2011 å foreta et engangskutt på i støtten til politiske partier. Beløpet er tilbakeført sektorrammen fom Budsjett 2012 og økonomiplan Side 114

116 Godtgjørelse folkevalgte reduserte satser Fylkestinget vedtok ved behandlingen av B2011 en varig reduksjon av folkevalgtes godtgjørelse på , med virkning fra Sektorrammen i B2011 ble som følge av dette redusert med og den gjenstående reduksjon på foretas fra Handlingsrom 2014 Sektor Fellesformål er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på 0,855 mill kroner i 2012, økende til 1,365 mill kroner i Disse innsparingstiltakene kommer i tillegg til at kutt i sektorrammen i B2011 på 1,0 mill kroner (midler til seniortiltak) er videreført på varig basis. Samlet vil HR2014 dermed bety en reduksjon av sektorrammen med 2,365 mill kroner fom De gjenstående tiltakene i Handlingsrom 2014 er som følger: Fylkesrådmannens stab fikk i B2011et engangskutt på hvorav videreføres på varig basis. Ytterligere kutt gjennomføres fom Det er i 2011 innført parkeringsavgift på Fylkeshuset, med en antatt årlig inntekt på Årlige utgifter til forsikringspremier er fra 2012 redusert med som følge av at ny anbudsrunde har resultert i lavere premier Vedlikeholdsutgifter på Østre Bolæren er for 2013 redusert med og fra 2014 med ytterligere Økte kostnader felles IKT-systemer En av sektor Fellesformål sine viktigste oppgaver er ansvar for ulike fylkeskommunale IKTsystemer. I tillegg til tekniske basissystemer for kommunikasjon og lagring omfatter dette ulike konsernsystemer for lønn, regnskap, arkiv, bygningsforvaltning og -drift. For sistnevnte konsernsystemer skjer det stadige endringer (nye moduler, nye versjoner og flere brukere) som i neste omgang medfører økte driftsutgifter knyttet til vedlikeholdsavtaler og lisenser. Innsparingskrav 0,5% fra 2015 Sektor Fellesformål er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på Budsjett 2012 og økonomiplan Side 115

117 9.4.2 Investeringsbudsjettet Sektorens investeringsbudsjett ser slik ut: FELLESFORMÅL Investeringsreserve Østre Bolæren - vannledning Østre Bolæren - Grøndahlhuset Utfasing av oljekjeler IKT-infrastruktur IKT-oppgradering datalinjer IKT-oppgradering datalagring SUM Fellestiltak Investeringsreserve Erfaringsmessig vil det i løpet av økonomiplanperioden være behov for ulike mindre investeringer som man ikke på forhånd kan forutsi. Det avsettes derfor en investeringsreserve for å sikre at det i økonomiplanen er tatt noe høyde for slike forhold. IKT-infrastruktur Det er siden 2001 blitt bevilget 5 mill kroner årlig til IKT-investeringer. Bevilgningen benyttes til løpende oppgraderinger og utvidelser knyttet til ulike konsernsystemer og til infrastruktur. IKT-oppgradering datalinjer Fylkeskommunens elektroniske kommunikasjon med omverdenen bygger på en løsning fra Kapasiteten i dagens kommunikasjonsløsning er ikke tilfredsstillende. Fylkeskommunens ulike IKT-systemer er etter hvert blitt fornyet. Systemene driftes i større grad enn tidligere utenfor fylkeskommunen (outsourcing) samtidig som systemene i økende grad er basert på internettbaserte plattformer. Videre har det vært en kraftig vekst i de videregående skolenes linjebehov som følge av økt PC-bruk i undervisningen. I sum har dette gitt betydelig økt datatrafikk og større sårbarhet for fylkeskommunens drift ift feil og treghet i linjenettet. Fylkeskommunens avtale om linjeleie (WAN-nett) utløper Ny linjeleieavtale vil, i samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud og Telemark, bli lagt ut på anbud vinteren Det tas sikte på at nye avtale skal gi økt linjekapasitet og større sikkerhet mot kommunikasjonsbrudd. Samtidig vil det være behov for å oppgradere spredernettet internt i fylkeskommunen (LAN-nettet) for å fjerne flaskehalser. Prosjektet er ikke ferdig utredet. Det er på det nåværende tidspunkt bl a usikkert hvordan utgiftene vil fordele seg mellom drift og investering. Fylkesrådmannen har i budsjettet valgt å klassifisere hele kostnaden som investeringsutgift og har avsatt 4,0 mill kroner (inkl mva) til formålet. Når utredningsarbeidet er fullført, vil forprosjektet bli lagt fram til politisk behandling. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 116

118 IKT-oppgradering datalagring Fylkeskommunens serverpark, og tilhørende datalagring, er i hovedsak sentralisert til fylkeshuset. Det er her nylig investert i et moderne datarom slik at drift og data skal være godt sikret mot avbrudd og tap. Dagens løsning for datalagring er fra Utgifter til serviceavtaler mv øker når utstyret blir eldre. Fylkeskommunen er derfor nå kommet til et skjæringspunkt hvor det er økonomisk rasjonelt å oppgradere løsningen for datalagring for å unngå økte driftsutgifter. Samtidig er det behov for å utvide lagringskapasiteten. Oppgraderingen er kostnadsberegnet til 2,5 mill kroner (inkl mva). Budsjett 2012 og økonomiplan Side 117

119 9.5 Sektorovergripende resultatmål Fylkesrådmannen foreslår slike resultatmål for økonomiplanperioden: Nr Utfordring/tema Resultatmål Sykefravær Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige 5,9 % 5,8 % 5,7 % 5,6 % 2 Ansatte med ikkevestlig bakgrunn 3 Tillit til ledelsen 4 Endringskultur Andel nytilsatte med ikke-vestlig bakgrunn 10 % 10 % 10 % 10 % Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at det er fornøyd med måten endringsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 80 % 80 % 80 % 85 % 55 % 60 % 65 % 65 % 60 % 65 % 65 % 65 % 5 Medarbeidersamtale Andel ansatte som i løpet av siste år har hatt medarbeidersamtale med sin leder 95 % 95 % 95 % 95 % 6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 70 % 80 % 85 % 85 % 7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 50 % 50 % 55 % 55 % 8 Budsjettert sektorramme Avvik mellom sektorenes resultat og budsjettramme skal være mindre enn 1 % 1 % 1 % 1 % 9 Interninformasjon 10 Internettsider 11 Omdømme hos mediene Mål for skår (på en skala fra 1-5) på spørsmålet: Jeg er fornøyd med interninformasjon i min seksjon/ virksomhet. Måles i medarbeiderundersøkelsen. Vestfold fylkeskommunes skår på Difi s måling av offentlige nettsider på en skala fra 1-6 Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. 4,2 4,3 4,4 4, ,6 6,8 7 7,2 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 118

120 9.6 Spesielle temaer Handlingsrom 2014 sektorovergripende tiltak Fellesformål har i prosjektet fått i oppgave å være pådriver og tilrettelegger for vurderinger av sektorovergripende tiltak. I første omgang er valgt ut prosjekter knyttet til organisering av IKT, reiseutgifter, refusjonsordninger (NAV) og vurdering av eventuell parkeringsavgift på fylkeskommunale eiendommer. Forprosjekt knyttet til omorganisering av IKT er gjennomført og videre arbeid er påbegynt. Konsekvenser og vurderinger av eventuell parkeringsavgift på fylkeskommunale eiendommer pågår. Flere sektorovergripende tiltak er vurdert, men er utsatt som følge av tiltakenes omfang og begrenset administrativ kapasitet. Dette gjelder bl.a. vurdering av E-handel/innkjøp og telefoni. Listen er ikke uttømmende og Fylkesrådmannen vil i planperioden både vurdere tiltak og iverksette tiltak for å begrense kostnader knyttet til aktiviteter på tvers av sektorene. Felles for disse tiltakene er at reduserte kostnader vanskelig kan henføres til enkeltsektorer, men vil øke sannsynligheten for at innsparingene i Handlingsrom 2014 og videre kostnadskutt i 2015, kan realiseres Østre Bolæren For Østre Bolæren er det lagt til grunn slikt driftsbudsjett: ANSVAR TEKST B Østre Bolæren - forvaltning Østre Bolæren - finansiering Østre Bolæren - rutebåt Østre Bolæren - drift i egenregi SUM Fylkestinget behandlet i juni sak 46/10 Strategi og rammevilkår for Østre Bolæren. Vedtaket innebærer at det skal utarbeides en revidert reguleringsplan for øya. Når den reviderte reguleringsplanen foreligger, skal hele eller deler av det regulerte området legges ut for salg etter en økonomisk vurdering. Inntil det er avklart hva som skal selges, skal eierne fortsatt ha hovedansvaret for driften. Det skal arbeides for at driften på øya går i økonomisk balanse. Reguleringsplanarbeidet ventes nå tidligst å kunne være fullført vinteren Fylkesrådmannen planlegger ut fra dette å legge fram sak for fylkestinget innen sommeren-2012 om hva som skal legges ut for salg. Salgsprosessen forventes da å kunne starte tidlig på høsten Hvor langvarig salgsprosessen vil være, er det vanskelig å ha noen eksakt formening om. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 119

121 Fylkesrådmannen ser det dermed slik at driften i 2012 vil bli en videreføring av 2011-driften, slik fylkesrådmannen også ga uttrykk for i økonomiplanen for Eierne må i sin avklaring av hva som skal legges ut for salg, også ta stilling til hvordan man skal forholde seg til avtalen med KFUK/KFUM om leirskoledrift. Denne avtalen løper ut etter sesongen. Fylkesrådmannen vil anta at det er mulig å komme til enighet om en tidligere terminering av avtalen, men anser det som trolig at en terminering først kan skje etter skoleåret 2012/2013. I så fall må det påregnes at dagens drift på Østre Bolæren tidligst kan avvikles etter vårsesongen Fylkesrådmannen vil anta at eierne også etter at et evt salg er gjennomført, må bære en del kostnader knyttet til Østre Bolæren. Hva dette vil kunne utgjøre, er det for tidlig å si noe presist om. Fylkesrådmannen har derfor i forslaget til økonomiplan valgt å videreføre 2012-budsjettet ut økonomiplanperioden, slik det også ble gjort i forrige økonomiplan. I økonomiplanen har fylkesrådmannen innarbeidet flg endringer: Vedlikeholdsbudsjettet er fra 2013 redusert med , jfr tidligere vedtatt økonomiplan I Handlingsrom 2014 er kostnadene for Østre Bolæren forutsatt redusert med i 2013, økende til fra Det legges på nåværende tidspunkt til grunn at kostnadsreduksjonen skjer gjennom redusert vedlikehold. Kostnader til reguleringsplan ( i 2011) er tatt ut av budsjettet. Nettoinntekter av avtale med Skjærgårdskvinnene om leie av Grøndahlhuset ( fom 2012). Økte kostnader til rutebåttransport ( årlig), jfr FU-sak 100/11. Endrede inntekter fra Nøtterøy kommune (ansvar 8071) som følge av at kommunen skal dekke 10% av nettokostnadene knyttet til ansvar 8070 og ,- til rutebåtdriften. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 120

122 10 Frie inntekter og generelle rammebetingelser 10.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen utgjør hovedtyngden av fylkeskommunens inntekter. Dette blir også kalt for de frie hovedinntektene siden det i hovedsak ikke ligger bindinger fra statens side på disponeringen av disse. Staten ser på disse inntektene og andre inntekter i en helhet når inntektsrammene for kommunesektoren fastsettes. I tillegg er det en nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammeoverføringen, ved at alle fylkeskommunene er garantert en minsteinntekt (skatt + inntektsutjevnende tilskudd) pr innbygger. Tabellen viser forventede frie inntekter i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr SKATT OG RAMMETILSKUDD R2010 B Skatteinntekter Inntektsutjevning Forventet statlig rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Nominell endring fra året før Rammetilskudd Rammetilskuddet fra staten består av tre komponenter: Et innbyggertilskudd som i utgangspunktet er et likt tilskudd pr innbygger. I inntektssystemet blir dette korrigert for beregnede forskjeller i kostnader ved tjenesteproduksjonen mellom fylkeskommunene (utgiftsutjevningen). Et skjønnstilskudd som Kommunaldepartementet benytter for å korrigere for utilsiktede effekter av inntektssystemet, supplere utgiftsutjevningen samt motvirke ekstraordinære svekkelser i en fylkeskommunes økonomi. Et inntektsutjevnende tilskudd som jevner ut forskjeller i skatteinntekt pr. innbygger. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 121

123 Det kan gis følgende oversikt over rammetilskuddet i 2012 og forventet utvikling i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr STATLIG RAMMETILSKUDD R2010 B Vedtatt budsjett Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger i inntektssystemet Ordinært skjønnstilskudd Saker med særskilt fordeling Realvekst rammetilskudd Forventet statlig rammetilskudd Grunnlaget for budsjettert rammetilskudd er Regjeringens forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen har for årene etter 2012 innarbeid en forventet realvekst i de frie inntektene. Rent teknisk er denne lagt som en vekst i rammetilskuddet. Det endelige rammetilskuddet vil først bli fastlagt i juni 2012 når det foreligger befolkningstall pr 1/ Skatt og inntektsutjevning Gjennom året skjer det en fortløpende utjevning av skatteinntektene mellom fylkeskommuner med høye inntekter pr innbygger til fylkeskommuner med lave inntekter pr innbygger. Skatt og inntektsutjevning må derfor sees i sammenheng i budsjetteringen. Inntektsutjevningen kommer som et tillegg til rammetilskuddet fra staten. Inntektsutjevningen innebærer at fylkeskommuner med en skatteinngang pr innbygger som ligger under 120% av landsgjennomsnittet, blir kompensert med 90% av differansen mellom egen skatteinngang og referansenivået på 120%. Fra 2004 og fram til siste kjente tall pr. september 2011 har skatteinntekt pr. innbygger som prosent av landsgjennomsnitt falt fra ca 94 % til ca 89 % for Vestfolds del. Vestfold fylkeskommune er således i økende grad avhengig av inntektsutjevningen. VFK har i en årrekke hatt som prinsipp at det budsjetteres med en skatteinngang i tråd med statsbudsjettets økonomiske opplegg for kommunesektoren. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 122

124 10.2 Mva - kompensasjon fra investeringer mv Fra og med 1/ ble det innført en ny lov om kompensasjonsordning for merverdiavgift (mva) for hele kommunesektoren. Kommunesektoren får fradrag (kompensasjon) for all inngående merverdiavgift omtrent på linje med næringsdrivende. Formålet var å etablere en ordning som kan nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgift -systemet. Det skal være kostnadsnøytralt å kjøpe tjenester eller utføre tjenestene i egen regi. Fylkeskommunen får mva-refusjon både for kostnader i drifts- og investeringsregnskapet. Mvarefusjon fra driften inntektsføres på den enkelte virksomhet/sektor. Refusjonen fra investeringskostnadene føres imidlertid som en fri inntekt i driftsregnskapet. Det kan gis følgende oversikt over mva- kompensasjon fra investeringer: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr MVA-REFUSJON R2010 B Mva-refusjon investeringer Mva - refusjon drift SVV Sum mva-refusjon Mva-refusjon fra investeringer Inntektene fra mva- refusjon øker i Dette skyldes hovedsakelig den planlagte utbyggingen av Færder vgs. Dersom framdriften i investeringsprosjektene blir forsinket, vil dette føre til tilsvarende forsinkelser i kompensasjonsinntektene. Det knytter seg derfor en ikke ubetydelig usikkerhet til tidspunktet for inntektsføring av kompensasjonen. Usikkerhet knytter seg også i noen grad til momsandelen i det enkelte prosjekt idet prosjektaktivitetene kan ha ulike mva-satser. Etter gjeldende regelverk skal momskompensasjon som gjelder kostnader bokført i investeringsregnskapet, inntektsføres i driftsregnskapet. Nye forskrifter medfører at kompensasjon for investeringsmomsen fra 2014 i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. I årene er det pålagt å gradvis trappe opp bruken av investeringsmoms til finansiering av investeringer, slik at minimum 20 % anvendes i 2009, 40 % i 2010 osv, slik at mva-kompensasjon i 2014 fullt ut henføres direkte til investeringsregnskapet. Vestfold fylkeskommune har allerede foretatt tilpasning til de nye bestemmelsene, ved at mvakompensasjon fra investeringer brukes fullt ut til finansiering av investeringer fra For perioden er denne praksis videreført i budsjett og økonomiplan. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 123

125 Mva-refusjon fra fylkesveger drift Vegbygging og tilhørende vedlikehold er fritatt for merverdiavgift, likevel oppstår noe mva kompensasjon på tiltak ut over rent vegarbeid. Fylkesrådmannen har fram til 2011 budsjettert med mva-refusjon fra drift av fylkesveger på et sentralt ansvar i fylkeskommunen. Samtidig ble det budsjettert med brutto driftrammer for fylkesveger. I foreliggende økonomiplan har fylkesrådmannen overført denne mva- refusjonene til fylkesveg budsjettet, slik at fylkesveger har netto driftsrammer på samme måte som øvrige virksomheter i fylkeskommunen Andre statstilskudd Andre statstilskudd fremgår av følgende tabell: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr RENTESTØTTE- SKOLE OG VEI INV R2010 B Rente støtte skole Rente støtte vei Sum rentestøtte Rentestøtte skoleprosjekter I 2002 ble det fra statens side etablert et opplegg med rentestøtte til investeringer i skoleanlegg. Hver enkelt kommune/fylkeskommune fikk tildelt sin andel av en investeringsramme på totalt 15 mrd kroner. Av dette har Vestfold fylkeskommune fått ca 159 mill kroner. Ordningen fungerer slik at den enkelte fylkes-/kommune kunne søke om rentestøtte til investeringer i skoleanlegg, både til nybygg og rehabiliteringer. Tilskuddet fylkeskommunen får utbetalt følger profilen til et husbanklån med avdragstid på 20 år inkl. 5 års avdragsfrihet og med rente lik flytende husbankrente. Hvordan fylkeskommunen faktisk velger å finansiere investeringene påvirker ikke rentestøtten som man har fått godkjent. Velger man altså en annen finansiering enn lån, vil man likevel få utbetalt rentestøtte. I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt en ny tilsvarende ordning, med total investeringsramme på 15 mrd kroner for kommuner og fylkeskommuner og med en tidsperiode på 8 år. Fylkeskommunens investeringsramme i denne ordningen er på 164 mill kroner. Nye Thor Heyerdahl vgs ble godkjent som prosjekt i denne ordningen og fyller hele rammen. Det er usikkerhet knyttet til når vi faktisk vil få utbetalt rentestøtten. Dette er blant annet avhengig av byggeaktivitet i øvrige fylkeskommuner. Det legges i budsjett og økonomiplan opp til en gradvis vekst i rentestøtten basert på renteforventninger. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 124

126 Rentestøtte fylkesveger I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning i forbindelse med investeringer i fylkesveger. Ordningen må sees i sammenheng med forvaltningsreformen hvor øvrige riksveger overføres fylkeskommunene fra Det legges opp til en investeringsramme på 2 mrd kroner hvert år i årene Vestfold fylkeskommunes årlige investeringsramme er 69 mill kroner, og dette utgjør beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon. For øvrig fungerer ordningen slik som rentestøtteordningen for skoleprosjekter. Det antas at investeringer ferdigstilles sent i året, slik at rentekompensasjon kommer til utbetaling året etter. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen gjennomfører søknadsberettigede prosjekter på gjennomsnittlig 69 mill kroner hvert år fra 2010 slik at maksimal rentekompensasjon oppnås. Tilskudd regional utvikling I statsbudsjettet for 2003 ble de økonomiske rammene til distrikts- og regionalpolitikk lagt om, og fylkeskommunene fikk større råderett over bruken av pengene. Bl a ble det opprettet et nytt tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Totalt er det vel 1,1 mrd kroner som er fordelt på fylkeskommunene. Distriktspolitiske hensyn er tungt inne i fordelingen av tilskuddet. Vestfold har sammen med Oslo fått minstebeløpet på 9,0 mill kroner i Bruken av tilskuddsmidlene er nærmere omtalt i sektorkapitel Regional utvikling Andre inntekter ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr ANDRE INNTEKTER R2010 B Stokke kommune Larvik kommune Andre inntekter Fylkesvegen Borgeskolen-Dalen ble bygget i samarbeid med Stokke kommune. Stokke kommune gir et tilskudd på til betjening av 50 % av kapitalkostnadene knyttet til denne investeringen. Larvik kommune gir et tilskudd på kroner til betjening av 50 % kapitalkostnader knyttet til investeringer ved Arena Larvik. Investeringer i 2009 gjaldt anskaffelse av utstyr (FT-sak 38/09) og i 2011 ombygginger for å bedre publikumsfasilitetene (FT 57/11) Budsjett 2012 og økonomiplan Side 125

127 10.5 Budsjettreserver Budsjettreservene består av Fylkesutvalgets disposisjonskonto samt avsetninger til lønnsoppgjør ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr BUDSJETTRESERVER Fylkesutvalgets disp konto Lønnsreserve Avsatt til lønnsoppgjør Avsatt tidligere års lønnsoppgjør ufordelt Overheng til Ny ramme budsjettreserver Fylkesutvalgets disposisjonskonto Fylkesrådmannen foreslår å sette av 0,5 mill kr til Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Bevilgningen har over flere år ligget på 0,5 mill kr. Pr. oktober 2011 er disponibelt beløp justert for mindreforbruk tidligere år på ca 0,69 mill kr. Lønnsreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres fullt ut for den faktiske lønnsvekst. Kompensasjonen skjer som budsjettendringer etter hvert som virkningen av lønnsoppgjørene blir kjent. Lønnsreserven blir da overført til sektorrammene. Lønnsreserven er beregnet på grunnlag av regjeringens anslag på 4 % lønnsvekst i 2012 med fradrag for overhenget fra 2011-oppgjøret. Prisreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres for forventet prisvekst som er 2,0 % for Kollektivtrafikk, Fylkesveier og Vestfoldmuseene IKS blir kompensert med et gjennomsnitt av regjeringens anslag på lønns- og prisveksten. Dette gjennomsnittet kalles deflatoren og for 2012 er denne på 3,25 %. Prisjusteringene er allerede foretatt i sektorrammene og prisreserven er derfor satt til null. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 126

128 10.6 Pensjonskostnad og premieavvik Fylkeskommunen pensjonsordninger er i Statens pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i KLP for øvrig personale. Ordinære pensjonspremier budsjetteres i virksomhetene. De pensjonskostnader som kommer i tillegg til dette budsjetteres under ett for fylkeskommunen under betegnelsen felles pensjonskostnader Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Fylkeskommunens pensjonsleverandører (KLP og SPK) har beregnet at fylkeskommunens samlede utgifter til pensjonspremier vil beløpe seg til 180,5 mill kroner i Dette er en økning på ca 50 mill kroner ift hva som ligger i vedtatt budsjett for Økingen skyldes flere forhold. Dette er nærmere omtalt under avsnitt Totale pensjonskostnader tall i mill kr R 2010 R 2010 P 2011 B 2012 Ordinære pensjonskostnader - føres i virksomhetene 97,5 95,3 95,3 105,9 + Pensjonsutgifter felles 29,8 22,1 26,1 52,6 + Arbeidsgiveravgift 17,7 16,0 16,8 22,0 = Betalbare pensjonskostnader 145,0 131,5 138,2 180,5 + Effekt av premieavvik -28,4-2,1-15,1-41,5 = Bokførte pensjonskostnader totalt 116,6 129,4 123,1 139,0 Pensjonskostnadene påvirkes av to forskjellige regelverk. De betalbare premiene som er påvirket av det regelverk som gjelder for pensjonskassene mht til premie for løpende pensjonsutbetalinger, nødvendige avsetninger og forventet finansavkastning. Det andre regelverket påvirker pensjonskostnader som vi regnskapsfører. I 2003 innførte Staten særskilt regelverk for regnskapsføring av pensjonskostnader i kommunene. Den pensjonskostnaden som kommunene skal regnskapsføre, er fastsatt gjennom Kommunelovens forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og regnskapsført pensjonskostnad kalles premieavvik. Blir den betalbare pensjonspremien høyere enn den regnskapsførte pensjonskostnaden, får vi et positivt premieavvik. Omvendt situasjon gir et negativt premieavvik. Premieavviket skal føres som fordring eller gjeld i balansen, og tas til inntekt/kostnad over de på følgende 10 år (tidligere 15 år). Dette kalles amortisering. I praksis betyr dette at kommunesektoren utsetter å kostnadsføre deler av de årlige pensjonsutgiftene til senere år. Vestfold fylkeskommune har siden regelverket ble innført i 2003 hatt positive premieavvik. Det akkumulerte positivet premieavviket i balansen vil per utgangen av 2011 være på 138,6 mill Budsjett 2012 og økonomiplan Side 127

129 kroner. Dette gir Vestfold fylkeskommune utfordringer i forhold til blant annet likviditet. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Felles pensjonskostnader ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Felles pensjonskostnader Betalbare pensjonsutgifter Årets Premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Amortiseringsbidrag Felles pensjonskostnader Pensjonsleverandørenes beregninger viser at betalbare pensjonsutgifter vil øke kraftig i Det er spesielt reguleringspremien som øker. Dette er nærmere beskrevet senere i dette avsnittet. Også premieavvik øker kraftig i Årets premieavvik forventes å bli på 54,3 mill kroner. Netto amortisering av tidlige års premieavvik blir 12,8 mill kroner. Dette medfører at det akkumulerte premieavviket øker med 41,5 mill kroner i Det foreligger ikke prognoser for perioden etter Fylkesrådmannen regner med at det vil bli betydelige premieavvik også i denne perioden, men ikke på samme nivå som i Fylkesrådmannen legger til grunn årlige premieavvik på ca 28 mill kroner fra Dette vil gi et akkumulert premieavvik ved utgangen av 2015 på ca 202 mill kroner. Dette er anslag som det knytter seg stor usikkerhet til. Nærmere om pensjonskostnadene i 2012 De pensjonskostnader som blir ført felles i fylkeskommunen er: reguleringspremie i KLP, tilbakeført overskudd fra KLP, AFP- premie i KLP, rentegarantipremie og egenkapitaltilskudd KLP. I tilegg føres effekten av premieavvik under fells pensjonskostnader Felles pensjonskostnader, tall i mill kroner R 2010 B 2011 B 2012 Reguleringspremie inkl aga 36,4 21,4 54,5 Tilbakeført overskudd -8,2-4,5-2,5 AFP, rentegarantipremie, servicepensj 4,6 5 5 Egenkapitalinnskudd 1,9 2,3 2,6 Sum betalbare pensjonsutgifter 34,7 24,2 59,7 Årets premieavvik -36,2-12,6-54,3 Amortisering av tidligere års premieavvik 7,9 10,5 12,8 Nettoeffekt av premieavvik -28,3-2,1-41,5 Felles pensjonskostnader 6,4 22,1 18,2 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 128

130 Fra 2012 vil det skje en innstramming i regelverket som påvirker både de betalbare premiene og de regnskapsførte pensjonskostnadene. Dette medfører at både betalbar pensjonspremie og regnskapsført pensjonskostnad vil øke. Pensjonspremien vil øke. Dette skyldes først og fremst reduksjon av livsforsikringsselskapenes grunnlagsrente fra 3,0 til 2,5 %. Videre har aktuarene lagt til grunn SSBs og Norges Banks forventede lønnsutvikling etter kommende hovedoppgjør i En faktor som også vil påvirke betalbar premie i KLP er reduserte finansinntekter; noe som reduserer tilbakeført overskudd og øker betalbar premie. I KRDs regelverk for kommunenes regnskapsføring av pensjoner skjer det en innstramming ved at den realrente som skal legges til grunn ved aktuarberegningene reduseres fra 1,5 til 1,3 %, samtidig som avskrivningstiden på nye premieavvik endres fra 15 til 10 år. Departementets uttalte mål er å redusere premieavvikene, slik at det blir et bedre samsvar mellom kommunenes betalte pensjonsutgifter og bokførte pensjonskostnader. Til tross for nevnte innstramning i KRDs regelverk, vil premieavviket som tidligere nevnt være meget høyt i Det spesielle med 2012 er den betydelige økningen i betalbar premie. Reguleringspremien fremgår av tabellen over. Normalt har denne vært 4,0-4,5 % av fylkeskommunenes andel av leverandørenes pensjonsfond (premiereserven). I 2012 er anslått reguleringspremie 5,53 % av premiereserven. Økningen i betalbar premie blir betydelig i 2012 med bakgrunn i forventet lønns- og G- regulering samt redusert grunnlagsrente i pensjonskasser og livforsikringsselskap. Innstramningen i regelverket for kommunenes regnskapsføring av pensjoner fanger dette forhold opp i liten grad, slik at positivt premieavvik øker betydelig også i Sektorenes pensjonskostnader Ordinær premie, som belastes virksomhetene øker med ca 8,7 mill kroner til 105,9 mill kroner. Sektorenes budsjettrammer er justert for denne økningen. Arbeidsgiverpremien i KLP øker fra 8,55 % til 9,94 % av lønnsmassen. I SPK øker arbeidsgiverpremien fra 12,48 % til 13,09 %. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 129

131 11 Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanspostene i budsjettet ser slik ut: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr NETTO FINANSUTGIFTER R2010 B Renteinntekter Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag E NETTO FINANSUTGIFTER Renteinntekter Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig innskuddsrente på 4,00 % i 2012, 4,50 % i 2013, 4,75% i 2014 og 4,50 % i I forrige økonomiplan var forutsetningen lå renteforutsetningen ca 1,25-1,50 %-poeng lavere enn dette. Økningen har bakgrunn i strengere innlånsvilkår for bankene. Det vises til avsnitt for nærmere omtale av renteforutsetningene. Tiltak for å styrke likviditeten innebærer at det kan påregnes en økning i bankinnskuddene i årene framover Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av aksjene i Sandefjord Lufthavn AS. I 2012 er det er budsjettert med aksjeutbytte på 6,0 mill kr. Fylkeskommunens utbytte fra selskapet for 2010 (bokført i 2011) var på 5,5 mill kroner Rente- og avdragsutgifter I driftsbudsjettet i økonomiplanen er det tatt inn virkningen av nye lån som følge av investeringsbudsjettet. Med betydelige låneopptak i 2009 og 2010, og videre i 2011, vil renteutgiftene øke fra ca 77,7 mill kroner i 2010 til 92,2 mill kr i Det er for nye lån og lån med rentefornyelser lagt til grunn en lånerente på 3,50 % i 2012, 4,00 % i 2013, 4,50 % i 2014 og 4,50 % i Renteforutsetningen var 3,75-4,25% i forrige økonomiplan. Det vises til avsnitt for nærmere omtale av renteforutsetningene. Budsjettert rentebelastning av nye lån baseres for øvrig på at låneopptak foretas ved inngangen til 4. kvartal. Denne forutsetningen fordrer at fylkeskommunen har rimelig god likviditet. Erfaringsvis er investeringsaktiviteten høyere i 2. halvår enn i 1. halvår Langsiktige lån kan tas opp som avdragslån, eller avdragsfrie lån hvor det betales avdrag når lånene fornyes ved renteregulering. Kommuneloven fastsetter en beregnet gjennomsnittlig avdragstid på lånene i forhold til eiendelenes økonomiske levetid. Nøyaktige minimumsavdrag vil først være kjent etter regnskapsavslutning for foregående år. Ved utgangen av 2009 hadde Budsjett 2012 og økonomiplan Side 130

132 avskrivbare eiendeler en restlevetid på ca 30 år. Det er denne tiden som er lagt til grunn ved beregning av nødvendige driftsmessige avdrag i Av vedtatte låneopptak i 2011 på 220,0 mill kr vil hele beløpet være tatt opp ved inngangen til Med dette anslås langsiktig gjeld å utgjøre 2047 mill kr ved inngangen til Minimumsnivå for driftsmessige avdrag øker i 2012 med ca 5 mill kr på grunn av den økte gjelden. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i renter og avdrag i samsvar med planlagte lånefinansierte investeringer i økonomiplanperioden og videre framover: Utvikling renter og avdrag gjeld mill kr Låneopptak og lånegjeld Pr var fylkeskommunens samlede rentebærende lånegjeld på 1 892,6 mill kr. I justert budsjett for 2011 er låneopptaket på 220,0 mill kr. Dette gir en forventet langsiktig gjeld på mill kr pr Den langsiktige gjelden vil øke videre i årene fremover, først og fremst er skoleinvesteringer bakgrunnen for dette. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i lånegjelden. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 131

133 mill kr Gjeldsutvikling Utviklingen i lånegjeld, slik den er sammensatt av brutto låneopptak og avdrag fremgår av tabellen under. Låneopptak/gjeld (1000 kr) Gjeld pr Brutto låneopptak Driftsmessige avdrag Gjeld pr Låneopptak 2012 I 2012 har vi behov for å låne kr Lånebeløpet gjelder investeringer på investeringsbudsjett for Tidspunkt for gjennomføring av låneopptak justeres i samsvar med faktisk finansieringsbehov, men er anslått til skje i oktober 2012 Låneopptak Økonomiplanen legger opp til låneopptak i 2013 og 2014 hhv 275,3 og 224,6 mill kr. I 2015 legger økonomiplanen opp til en reduksjon i samlet gjeld med bakgrunn i inntekter fra eiendomssalg. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 132

134 11.5 Spesielle temaer Rentenivå Gjennomsnittsrente og rentebindingstid på fylkeskommunens lånegjeld har utviklet seg slik i de senere årene: Langsiktig gjeld anslag Gjennomsnittlig løpende rente, % p.a. 4,67 4,04 4,41 4,72 4,51 4,50 4,37 Porteføljens rentebindingstid (år) 3,60 3,90 2,40 2,80 2,10 4,40 5,00 Finanskrisen i 2008 ble avløst av en statsgjeldskrise i Dette har medført at det lave rentenivået er opprettholdt. Uroen til knyttet til statsgjeldskrisen i Europa har tiltatt høsten Samtidig er vekstimpulsene fra USA svake, med svak etterspørsel og høy ledighet, samt også her behov for strammere finanspolitikk med bakgrunn i høy statsgjeld. Med utsikter til lav økonomisk vekst de kommende år ligger internasjonale renter på et historisk lavt nivå. Lange norske renter påvirkes i sterk grad av lange internasjonale renter. Korte renter, som i større grad påvirkes av Norges banks rentesetting, har økt. Referanserenten 3 måneds NIBOR har gjennom 2011 økt fra ca 2,5 % til ca 3,0 % i oktober Norges Banks styringsrente ble satt opp fra 2,00 % til 2,25 % i mai, begrunnet med høy aktivitet og kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Samtidig holder prisstigningen seg lav, og ytterligere varslede renteøkninger fra Norges bank har pr. oktober 2011 uteblitt. Hensynet til norsk eksport tilsier en rentesetting som ikke styrker norske kroners verdi i forhold til handelspartnernes valuta i for stor grad. Diagrammet under viser utviklingen i 10 års swaprente de siste 5 år (kilde: Kommunalbanken ASA). Swaprenter er langsiktige markedsrenter (1-10 år). Disse danner grunnlaget for rentekostnaden på lån hvor det er inngått rentesikringsavtaler. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 133

135 Historisk 10 års swaprente okt 2006 okt 2011 Neste diagram viser utviklingen i 3 måneders NIBOR (Norwegian Inter Bank Offerred Rate) siste 5 år.(kilde: Kommunalbanken AS) NIBOR er renten som gjelder for lån mellom valutabanker for perioder opp til 12 måneder og noteres daglig kl Renten benyttes som referanserente for lån og innskudd i forhold til kommuner og større bedrifter. NIBOR er retningsgivende for fylkeskommunens innskuddsrenter. Man ser at denne renten viser en stigende tendens i 2011, samtidig som den langsiktige 10 års renten har falt markert. Dette fenomen synliggjør at korte renter påvirkes av innenlandske økonomiske forhold og Norges Banks rentesetting. De lange rentene styres nesten utelukkende av internasjonale forhold. Historisk 3 mndrs NIBOR okt 2006 okt 2011 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 134

136 Neste diagram viser avkastningskurven (NIBOR/swaprente med forskjellige bindingstider) pr 6 oktober 2011 ( heltrukket) sammenlignet med kurven ett år tidligere (stiplet). Den prikkede linjen viser situasjonen i april Pessimisme i markedene har gitt et meget lavt nivå på lansiktige renter, etter at det hadde vært en markert økning i rentene fra oktober 2010 til april Rente i % 5,00 4,75 4,50 4,25 4,00 3,75 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 Rentekurve okt apr okt Rentebinding i år Bildet illustrerer rentenivået med ulike bindingsperioder, mens også markedets forventinger om kort rentenivå de kommende år. Markedet forventet for et halvt år siden at effektene av finanskrisen skulle avta og at man etter hvert vil nærme seg et normalrentenivå i området 4-5 %. Det nye rentebildet viser at forventet renteoppgang er skjøvet ut i tid og at rentenivået vil holde seg relativt lavt de kommende år. Fylkeskommunens bankinnskudd forrentes til kort pengemarkedsrente. Med bakgrunn i ovenstående rentekurve, men også Norges Banks rentebane for de kommende år, legges det til grunn en gjennomsnittlig innskuddsrente på 4,00 % i 2012, 4,50 % i 2013, 4,75 % i 2013 og 4,50% i Disse satsene reflekterer også bankenes økte innlånskostnader og vilje til å betale mer for stabile innskuddsmidler. Fylkeskommunens langsiktige gjeld skal ha en gjennomsnittlig rentebindingstid/varighet som er regulert i finansreglementet, senest vedtatt oktober Låneporteføljens varighet skal ligge i området 1-5 år. Ved inngangen til 2012 forventes porteføljens varighet å være 5,0 år. Med det lave langsiktige rentenivået er finansreglementet handlingsrom utnyttet. Valg av rentebindingsperiode på framtidige låneopptak er en avveining mellom gunstig rente og lavere renterisiko. Å utnytte de lavere rentesatser på korte tidshorisonter innebærer kortere rentebindingstid og dermed noe mindre forutsigbarhet for renteutgiftene i slutten av økonomiplanperioden. For å sikre rentevilkårene på låneporteføljen er det i løpet av 2010 og Budsjett 2012 og økonomiplan Side 135

137 2011 inngått betydelige rentesikringsavtaler som sikrer rentevilkårene på store deler av lånemassen noen år framover. Låneporteføljens varighet/rentebindingstid er økt fra 4,4 år pr til 5,0 år ved slutten av De sikringsavtaler som er inngått, sikrer en fastrente i området 4,0-4,5 % på store deler av porteføljen de kommende år. Finansreglementet gir mulighet for å sikre rentevilkårene på løpende og vedtatte lån. De nye låneopptak som fremgår av økonomiplanen er forutsatt forrentet til 3,50 % i 2012, 4,00 % i 2013, 4,50 % i 2014 og 4,50 % i Disse satsene er basert dels på markedssituasjonen i oktober 2011, men også i stor grad på Norges banks rentebane. Denne indikerer et normalrentenivå opp mot 5 % i løpet av 4 år. Med renteforutsetninger som vist, og med finansreglementets rammer for rentebindingstid, legger fylkesrådmannen opp til at nye låneopptak og rentefornyelser i 2012 skal søkes gjennomført til en gjennomsnittlig rente på 3,50 %. Eventuelle rentesikringsavtaler vedr fremtidige låneopptak vil også bli søkt oppnådd til de nevnte måltall for rentenivå. Ved å velge et måltall for rentesats på nye lån kreves en fleksibilitet med hensyn til rentebindingstid. Denne fleksibiliteten er etablert gjennom finansreglementet. Gitt måltallene for rentenivå vil man søke lengst mulig rentebinding av hensyn til lav risiko/størst mulig forutsigbarhet for renteutgiftene. Med lang rentebinding på låneporteføljen ved utgangen av 2011, er det sannsynlig at låneopptak i 2012 vil skje med kort bindingperiode på renten. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 136

138 12 Disposisjoner I driftsbudsjettet må det budsjettert netto driftsresultat (som er et uttrykk for hvor mye sparing fylkeskommunen budsjetterer med) disponeres. Disponeringen (anvendelsen av budsjettert oppsparing) kan enten skje ved at midlene settes til side (fond) eller ved at midlene brukes til anskaffelse av varige verdier (investeringer). I tillegg kan det budsjetteres med bruk av fonds, det vil si bruk av oppsparte midler fra tidligere år. Det kan gis slik oversikt over disponeringene i driftsbudsjettet: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr DISPOSISJONER Hele 1000-kroner R2010 B Bruk av Bufferfond Bruk av Disp fond - sektorene Bruk av Regionalt utviklingsfond Sum bruk av disposisjonsfond Avsetning til Bufferfond Avsetning til Fond Premieavvik Avsetning til Regionalt utviklingsfond Sum avsetning til disposisjonsfond Sum tidligere års overskudd/underskudd Sum avsetning til bundne fond Overført Mva-refusjon til inv-budsjettet Overført til veginvesteringer Sum overført til investeringsbudsjettet Sum Bufferfondet Fond Premieavvik Bokført premieavvik per I tillegg kommer disposisjoner i investeringsbudsjettet, jfr avsnitt 12.3 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 137

139 12.1 Disposisjonsfond Vestfold fylkeskommune har valgt å dele opp disposisjonsfondene i 4 fond; bufferfond, sektorfondet, fond premieavvik og regionalt utviklingsfond. Tabellen under viser forventet status på fondene per I løpet av 2011 er disposisjonsfondene styrket med 34,5 mill kroner. Disposisjonsfond Buffer Sektor Premieavvik Reg utv SUM (tall i mill kroner) fond Fond fond fond Dispfond Fond pr ,7-15,0 55,1 4,2 87,0 Netto bruk/avset i vedtatt økplan ,4 0,0 0,0 3,5 11,9 Planlagte fond i Vedtatt budsjett ,1-15,0 55,1 7,7 98,9 Vedtatte endringer i 2011: Resultatvurderingssaken 4,9 0,2 14,0 0,0 19,1 Tertialrapport 1 8,4 0,0 0,0 0,0 8,4 Tertialrapport 2-3,2 0,0 14,8 0,0 11,6 Andre endringer -0,8 0,0 0,0-3,8-4,6 Anslag Fond pr ,4-14,8 83,9 3,8 133, Bufferfondet Bufferfondet er fylkeskommunens virkemiddel for å utjevne økonomiske svingninger, både på kort og lang sikt. På kort sikt betyr bufferfondet at fylkeskommunen har en økonomisk reserve til å fange opp eksempelvis sviktende inntekter eller uforutsette utgiftsøkninger. Denne handlefriheten betyr at fylkeskommunen kan håndtere ugunstig økonomisk utvikling i sin ordinære budsjettprosess og altså ikke må trå til med krisepregede akuttiltak midt i budsjettåret. På lang sikt betyr bufferfondet en økonomisk sikkerhet i forhold til de store økonomiske utfordringer som ligger i økonomiplanen. Dette er det viktigste formålet med bufferfondet. Størrelsen på bufferfondet er for fylkesrådmannen av avgjørende betydning når det skal tas stilling til igangsetting av nye skoleutbyggingsprosjekter. Pr var fondet på 42,7 mill kroner. I vedtatt økonomiplan er budsjettert med en avsetning på 8 mill kroner i I tilegg har fylkestinget i løpet av 2011 vedtatt ytterligere styrking på netto 9,3 mill kroner. Fondet forventes etter dette å være på 60,4 mill kroner pr Fylkesrådmannen legger opp til å styrke bufferfondet i foreliggende økonomiplan. Dette innebærer at bufferfondet styrkes fra forventede 60,4 mill kroner ved utgangen av 2011 til ca 100 mill kr ved utganger av økonomiplanperioden (2015). Budsjett 2012 og økonomiplan Side 138

140 Sektorfond Sektorfondet benyttes til avsetning og bruk av sektorenes mer- og mindreforbruk. Fondet har p.t en negativ saldo på 14,8 mill kroner. Dette er merforbruk til sektor for Videregående opplæring som sektoren skal dekke inn innen 2014, og kan ses på som en gjeld til bufferfondet Fond Premieavvik Fond premieavvik ble opprettet i Hensikten med Fond Premieavvik er å nøytralisere likviditetseffekten av at fylkeskommunen siden 2003 er pålagt å bokføre lavere årlige pensjonskostnader enn hva som er reelt. Differansen mellom faktiske kostnader og bokførte kostnader kalles premieavvik. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 10.6 Fond premieavvik er en del av disposisjonsfondet som fylkestinget har valg å låse for å nøytralisere effekten av premieavviket. Per var fondet på 55,1 mill kroner. I resultatvurderingssaken for 2010 ble Fond Premieavvik styrket med 14 mill kr, og ytterligere 14,8 mill kroner i rapporteringen etter 2. tertial. Fondet forventes etter dette å være på 83,9 mill kroner pr Dette utgjør ca 60 % av det bokførte premieavviket per Fylkesrådmannen forventer at det akkumulerte premieavviket vil fortsette å øke i økonomiplanperioden, slik at det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2015 vil være på ca 202 mill kroner. Fylkesrådmannen legger opp til å styrke Fond Premieavvik i foreliggende økonomiplan slik at fondet innen utgangen av 2015 tilsvarer det akkumulerte premieavviket. Dette innebærer at fondet styrkes med 118 mill kroner i løpet av økonomiplanperioden Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond er et disposisjonsfond. Det er i økonomiplanen avsatt 3,5 mill kr årlig til fondet. Dette er på samme nivå som i vedtatt økonomiplan for Det vises for øvrig til nærmere omtale i avsnitt Overføring til investeringsbudsjettet Det er i økonomiplanen lagt til grunn at all momskompensasjon som knytter seg til investeringer, og som etter forskriftene skal inntektsføres i driftsregnskapet, blir overført til investeringsregnskapet i sin helhet. Dette innebærer at disse momskompensasjonsmidlene ikke bidrar til å finansiere driftsoppgaver. Vestfold fylkeskommune har med dette tilpasset seg fullt ut til nye forskrifter for disponering av momskompensasjon fra investeringer. Dette er nærmere omtalt under avsnitt Budsjett 2012 og økonomiplan Side 139

141 12.3 Ubundet investeringsfond (kapitalfondet) Beholdningen pr var på 83 mill kroner. Forventet beholdning per er 97,3 mill kroner. Tabellen under viser forventet utvikling i ØKONOMIPLAN Anslag Ubundet investeringsfond Ubundet investeringsfond pr Avsetning Forbruk Ubundet investeringsfond pr I økonomiplanperioden avsettes deler av inntekter fra eiendomssalg til investeringsfondet, samtidig som fondet ikke anvendes til finansiering av investeringer i perioden. Dette er et av tiltakene som fylkestinget tidligere har vedtatt for å sikre fylkeskommunens framtidige likviditet. I økonomiplanperioden er det budsjettert med salg av eiendommer for til sammen 165 mill kroner. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Inntektene fra salg av eiendommene på Skjerpe og Grefsrud, til sammen 21 mill kroner, er avsatt til investeringsfondet. De resterende 144 mill kroner er salg av eiendommene som benyttes av Færder vgs. Disse salgsinntektene er ikke avsatt til investeringsfondet, men benyttes til å redusere låneopptaket i forbindelse med bygging av ny Færder vgs. Når fylkesrådmannen kan prioriterer å benytte salgsinntektene fra Færder til å redusere låneopptaket må dette ses i sammenheng med at fylkesrådmannen foreslår å styrke likviditeten ved å bygge opp bufferfondet og fond premieavvik Regnskapsmessig overskudd/underskudd Regnskapsmessig overskudd/underskudd skal ordinært disponeres/inndekkes i første budsjettår etter regnskapsåret. I rapporteringen etter 2. tertial 2011 rapporterte fylkesrådmannen et resultat for 2011 som er 5,8 mill kroner bedre enn budsjett. Disponeringen av regnskapsresultatet for 2011 vil finne sted i april Budsjett 2012 og økonomiplan Side 140

142 13 Vedlegg 1 - Forskriftenes budsjettskjema BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1B - DRIFTSBUDSJETT Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Regionalsektoren Avsetninger til lønn og pensjon mv Mva-kompensasjon investeringer med mer Netto utgifter sektorene Budsjett 2012 og økonomiplan Side 141

143 BUDSJETTSKJEMA Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr SKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETT 1 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finanseringsbehov Finansieres slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjett 2012 og økonomiplan Side 142

144 SKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETT Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr Til investeringer i anleggsmidler (fra 2A) Årets bruttoinvestering fordelt slik: IT-investeringer Investeringsreserve Utfasing oljekjeler Skiringssal-prosjektet Melsom oppgradering Div skoleprosjekter Thor Heyerdahl vgs Færder vgs Færder vgs prisstigningsreserve Holmestrand vgs Sandefjord læringssenter Sandefjord vgs erstatningsbygg og reparasjoner Melsom vgs stall Nøtterøy vgs HMS Melsom vgs ridehall Horten vgs rehabilitering Re vgs driftsoptimalisering Greveskogen vgs påbygg Sande vgs HMS Re vgs HMS/brannsikring 791 Tannhelseinvesteringer Østre Bolæren Gildehall Farmannsveien 36, kjøp Haugar Hinderveien 53 Fylkesveger sikkerhet mm Fylkesveger opprustning Store utstyrskjøp Utgifter eiendomssalg 170 TOTAL Budsjett 2012 og økonomiplan Side 143

145 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir og indir skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp tjenester som erstatter egen tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Rente- og andre finansinntekter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renter og andre finansutg Avdrag Utlån Sum finansutgifter Netto finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført invest.regnskapet Dekn tidligere års underskudd 0 0 Avsetning disposisjonsfond Avsetning bundne fond Avsetning til likv.reserven 0 0 Sum avsetninger Netto avsetninger Årsresultat Budsjett 2012 og økonomiplan Side 144

146 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Regnskap Vedtatt bud Forslag bud Tall i 1000 kr Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteprod. 0 0 Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdragsutgifter Utlån 0 0 Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne kapitalfond 0 Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 SUM FINANSIERING NETTO INVESTERINGSREGNSKAP Budsjett 2012 og økonomiplan Side 145

147 14 Vedlegg 2 - Budsjettreglement BUDSJETTREGLEMENT VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Formål Reglementet er fastsatt i medhold av Kommunaldepartementets forskrifter for budsjett og regnskap. Det skal gi rammebetingelser som legger til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene i fylkeskommunen, skape god kvalitet i tjenestetilbudene, bygge opp under politisk og administrativt ansvar og sikre en rask gjennomføring av driftsbeslutninger. Praktiseringen av reglementet skal håndteres innenfor og medvirke til en oppfylling av overordnede politiske målsettinger, trukket opp av fylkestinget i fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett, sektorplaner og andre overordnede styringsdokumenter. 2. Virkeområde Reglementet er fastsatt av fylkestinget og har virkning for hovedutvalgene, fylkesutvalget, fylkesrådmannen og fylkeskommunens administrasjons- og virksomhetsenheter på nærmere spesifiserte områder. Sektorer, virksomheter og avdelinger forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i budsjett/økonomiplandokumentet, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette. Budsjett/ økonomiplan er overordnet alle andre interne planer (sektorplaner mv). 3. Budsjettrammer Med budsjettrammer i dette reglement menes vedtatte budsjetterte netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter fratrukket brutto driftsinntekter. 4. Definisjon av organisatoriske nivåer Følgende begreper brukes: Nivå: Betegnelse: Består av: Kommentar: 1 Sektor Samling av flere virksomheter og budsjettområder 2 Budsjettområde Virksomhet/ tjenesteområde innenfor en sektor En sektor kan ha flere budsjettområder 3 Virksomhet Organisatorisk enhet Et budsjettområde kan inneholde flere virksomheter Budsjett 2012 og økonomiplan Side 146

148 5. Beslutningsmyndighet i budsjettsaker - driftsbudsjettet Følgende oversikt viser hvilke organisatoriske nivåer de enkelte besluttende organer og funksjoner har myndighet til å vedta rammer for: Besluttende organ: Fylkestinget (FT) Fullmakter: Skal vedta en økonomisk ramme for fylkeskommunen. Skal vedta størrelsen på alle poster på finansutgifter og finansinntekter, skatteinntekter, rammetilskudd og budsjettreserver. Skal tildele og kan endre netto budsjettramme til den enkelte sektor. Vedta fondsavsetninger og disponering av netto driftsresultat som ikke følger av lover og forskrifter. Hovedutvalgene (HU) Kan gjøre omdisponeringer innenfor sektorrammen mellom budsjettområder og virksomheter i sektorene. Kan vedta innretning av tjenestetilbudet som får innvirkning på hvordan budsjettrammen disponeres i sektorene. Dette er under forutsetning av at dette ikke bryter med vedtak fattet av fylkestinget. Fylkesutvalget (FU) Er HU for Fellesformål. Fylkesrådmannen Kan fordele midler internt i den enkelte sektor, og mellom budsjettområder, såfremt dette ikke bryter med intensjonene i FTs budsjettvedtak eller andre politiske vedtak. Fylkesrådmannen kan delegere denne myndighet videre til virksomhetsledere og administrative ledere. Kan fordele avsatt lønns- og prisstigningsreserve på sektorer, budsjettområder og virksomheter. Gis fullmakt til å opprette driftsprosjekter og foreta tilhørende budsjettreguleringer. For driftsprosjekter kan fylkesrådmannen ved årets utgang avsette ubenyttede budsjettmidler til driftsfond. Avgjør spesifikasjonsgraden og fordelingen i budsjett og regnskap innenfor de generelle begrensninger som er gitt i budsjett- og regnskapsforskriftene for kommuner og fylkeskommuner. 6. Disponering av mindreforbruk og inndekning av merforbruk i driftsbudsjettet Med merforbruk menes et årsforbruk større enn netto årsbudsjettramme. Et mindreforbruk er et forbruk mindre enn netto årsbudsjettramme. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 147

149 En sektor eller virksomhet som har hatt mindreforbruk vil ved regnskapsavslutningen få adgang til å avsette mindreforbruket til disposisjonsfond og få tilbakeført avsetningen i neste års budsjettår. Tilsvarende gjelder for ubrukte midler på fylkesutvalgets disposisjonskonto. En virksomhet som har hatt merforbruk må påregne selv å måtte dekke dette inn i etterfølgende budsjett ved at det opprinnelige vedtatte nettobudsjett reduseres med innsparingskravet. Fylkestinget gjør hvert år vedtak om tilbakeføring av virksomhetenes mindreforbruk og innsparing av merforbruk i egen sak. Tilsvarende vedtak om tilbakeføring skal gjøres for mindreforbruk på fylkesutvalgets disposisjonskonto. 7. Beslutningsmyndighet i budsjettsaker - investeringsbudsjettet Det er bare fylkestinget som kan vedta og endre rammene for det enkelte prosjekt i investeringsregnskapet og finansieringen av investeringsbudsjettet, med flg unntak: Investeringsbevilgninger som ikke benyttes i budsjettåret, overføres automatisk til neste års budsjett. Fylkesrådmannen kan budsjettregulere fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i saker som gjelder store utstyrskjøp (enkeltanskaffelser over kr ) i samsvar med 5 i Forskrift om årsbudsjett. Slike investeringsutgifter skal i budsjettet finansieres med overføring av driftsmidler fra driftsbudsjettet, dekket gjennom reduksjon i angjeldende sektors driftsbudsjett. Inntekter fra salg av eiendommer og annen tilsvarende investeringsinntekt settes av til investeringsfond dersom ikke annet er bestemt gjennom fylkestingsvedtak. 8. Personalmessige forhold ansattes medbestemmelse Personellmessige forhold og ansattes medbestemmelse praktiseres i.h.t. reglement for administrasjonsutvalget, virksomhetsutvalg, hovedavtalen, instrukser for fylkesutvalget og hovedutvalgene, ansettelsesreglement, permisjonsreglement, og eventuelle andre reglementer og avtaler som har relevans. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger. Denne fullmakt kan fylkesrådmannen delegere videre. Krav om økonomisk dekning er en klar forutsetning for at stillingsomgjøringer og opprettelse av nye stillinger kan iverksettes. 9. Praktiske bestemmelser Når politiske og administrative vedtak om budsjettendringer er truffet i medhold av fullmakter gitt i dette reglement, oversendes utfylt skjema for budsjettreguleringer til Avd for administrasjon for godkjenning og registrering i budsjettregisteret. Med skjema skal følge den sak som ligger til grunn for vedtaket, eventuelle brev som forklarer reguleringen. Alle reguleringer skal være i balanse. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 148

150 15 Vedlegg 3 - Finansreglementet REGLEMENT FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNES FINANSFORVALTNING Vedtatt av fylkestinget , sak 65/09 Erstatter finansreglement vedtatt , sak 68/01 og , sak 58/06 1. Innledning 1.1 Formål Fylkeskommunens reglement for finansforvaltning skal ivareta grunnprinsippet i Kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av fylkeskommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud. 1.2 Lov- og forskriftskrav Stortinget vedtok i juni 2000 endringer i Kommuneloven vedr. økonomisk planlegging og forvaltning. Reglementet er utarbeidet i samsvar med Kommunelovens 52 og Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av Forskriften pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide reglement for finansforvaltning samt tilhørende rutiner. Reglement og rutiner skal vurderes av uavhengig kompetanse. 1.3 Målsetning overordnet finansiell strategi Finansforvaltningen skal sikre en stor grad av forutsigbarhet i fylkeskommunens finansielle stilling. Dette reglementet skal bidra til langsiktighet og stabilitet i finansforvaltningen. Fylkeskommunen skal utøve sin finansforvaltning slik at tilfredsstillende avkastning/lånekostnader kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Overordnet styringsmål for finansporteføljen er: Låneportefølje (langsiktige lån) skal ha en varighet/gjennomsnittlig rentebindingstid innenfor intervallet 1,0-5,0 år. Nye låneopptak/fornyelser gjennomføres slik at renteforutsetninger i budsjett/økonomiplan søkes oppnådd innenfor nevnte varighetsintervall. Driftslikviditet og midler for løpende investeringsbehov skal være tilgjengelige til enhver tid. Overskuddslikviditet og fondsmidler kan plasseres med en tidshorisont som tilsvarer tiden fram til planlagt anvendelse av midlene. 1.4 Utøvelse av finansforvaltningen gjennom fullmakt Det reglement for fylkeskommunens finansforvaltning som følger, er gitt i form av en fullmakt. Hensikten med fullmakten er å gi rammer og retningslinjer for hvordan forvaltningen av fylkeskommunens finansportefølje skal skje gjennom å definere det risikonivå som er akseptabelt for plasseringer og låneopptak. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 149

151 Fullmakten gjelder for fylkesrådmannen. Fullmakten kan gis videre internt i fylkesadministrasjonen. En effektiv finansforvaltning forutsetter omfattende fullmakter til administrasjonen. Tidsaspektet i moderne finansmarkeder krever raskere beslutninger enn hva tradisjonell saksgang gir rom for. Den del av administrasjonen som forestår finansforvaltningen skal ha tilstrekkelig kunnskap til å utføre forvaltningen innenfor reglementets rammer. 1.5 Nærmere om reglementets virkeområde Reglementet omfatter Vestfold fylkeskommunes likvide midler og låneportefølje. I tillegg til fylkeskommunens likvide midler og låneportefølje gjelder reglementet fylkeskommunale foretak. Pr. høsten 2009 er dette Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF. I fylkeskommunale foretak er det styrets ansvar å påse at finansforvaltningen skjer innenfor de rammer som er fastsatt i dette reglement, jfr. Kommunelovens 67, 1. ledd. Øvrige midler, som forvaltes av Vestfold fylkeskommune i egenskap av regnskapsfører, faller utenfor dette reglement. 2. Risiko Fylkeskommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad fluktuasjoner i finansmarkedene vil påvirke fylkeskommunens finansielle stilling. Reglementet gir ikke anledning til plassering av ledige midler i aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter. De ulike former for finansiell risiko, kan defineres slik: 2.1 Kredittrisiko Risiko for tap som følge av at låntager eller motpart i en derivatkontrakt ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene) 2.2 Likviditetsrisiko Risiko for at eiendeler ikke kan omsettes nær markedsverdi (transformeres til kontanter) i løpet av en avgrenset tidsperiode. 2.3 Finansieringsrisiko Risiko for ikke å kunne finansiere sine lånebehov 2.4 Renterisiko Risiko for endring i verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital og sikringsforretninger (derivatkontrakter) som følge av renteendringer. Eksempelvis går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer opp dersom renten går ned. 2.5 Valutarisiko Risiko for ending i verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital og sikringsforretninger (derivatkontrakter) som følge av endring i valutakurser. I tillegg er finansiell risiko er fylkeskommunen eksponert for operasjonell risiko. Dette er omtalt under pkt 6.1 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 150

152 3. Fylkeskommunens likvide midler - kategorier 3.1 Driftslikviditet Med dette menes midler som alltid må være tilgjengelig for å dekke det likviditetsbehov som oppstår som følge av tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger. Behovet for driftslikviditet avdekkes gjennom utarbeidelse av likviditetsprognoser. Disse prognosene skal som et minimum avdekke månedlige netto likviditetsendring innenfor prognosens tidshorisont. Det skal alltid holdes en driftslikviditetsreserve på 3 % av årlige driftsinntekter iht. vedtatt budsjett. 3.2 Overskuddslikviditet Med dette menes midler som iflg. likviditetsprognosen overstiger nødvendig driftslikviditet innenfor likviditetsprognosens tidshorisont. 3.3 Langsiktige midler Med dette menes fondsmidler, hvor anvendelsestidspunktet ligger fram i tid. Eksempel på dette er avdragsfond, hvor avsetningen er knyttet opp mot et avdragsfritt lån og med anvendelsestidspunkt ved nevnte låns forfallstidspunkt. Langsiktige midler er midler hvor tidshorisonten på anvendelse ligger mer enn ett år fram i tid. 4. Fullmakter til fylkesrådmannen vedr. likviditetsplasseringer Generelt gir reglementet åpning for plassering i rentebærende instrumenter hvor låntakers kredittrisiko ligger innenfor de internasjonale kapitaldekningsreglenes krav til 20 % vekt av fullt egenkapitalkrav. Dette innebærer at det åpnes for plasseringer med statsgaranti, i statsforetak, i finansinstitusjoner og i kommuner/fylkeskommuner. Det åpnes ikke for plasseringer i lånepapirer utstedt av andre sektorer som for eksempel industri- og handelsforetak. Det åpnes heller ikke for plasseringer i aksjer, aksjefond samt i andre former for egenkapitalinstrumenter. 4.1 Driftslikviditet Fylkeskommunens driftslikviditet skal alltid plasseres på konsernkonto i bank eller som oppsigelige bankinnskudd. I valg av hovedbankforbindelse skal en kredittrisikovurdering inngå som et kriterium. 4.2 Overskuddslikviditet Overskuddslikviditet skal kun plasseres i rentebærende aktiva, med de begrensninger som følger nedenfor. Overskuddslikviditet kan ikke plasseres med lenger tidshorisont enn hva likviditetsprognosen avdekker. Overskuddslikviditet kan plasseres i sin helhet på konsernkonto eller i de former som følger av og Budsjett 2012 og økonomiplan Side 151

153 4.2.1 Begrensninger vedr. likviditets-, valuta- og renterisiko Overskuddslikviditet kan plasseres slik at gjennomsnittlig, vektet rentebindingstid ikke overstiger 0,5 år. Enkeltplasseringer skal kunne foretas med rentebindingstid inntil 1 år. Det skal kun plasseres i lett omsettelige aktiva, så som omsettelige sertifikater og obligasjoner samt pengemarkeds- og rentefond med varighetsmål på rentebindingstid som nevnt over. Alle plasseringer skal være i norske kroner Begrensninger vedr. kredittrisiko De beløpsbegrensninger som er nevnt, gjelder verdien på plasseringstidspunktet Overskuddslikviditet kan plasseres i rentebærende verdipapirer/bankinnskudd hvor utsteder er: Den norske stat eller låntakere med statsgaranti For denne type plasseringer gjelder ingen maksimale beløpsbegrensninger Norske statsbanker eller statsforetak Maksimalt beløp pr. utsteder begrenses til 50 mill.kr Norske forretnings- og sparebanker og verdipapirer garantert av disse. Aktuelle banker må ved siste årsregnskap tilfredsstille kapitaldekningskravene. Plasseringer skal ikke overstige 1 % av bankens forvaltningskapital etter siste årsregnskap. Maksimal ramme pr. bank er 50 mill.kr Unntatt fra denne bestemmelsen er fylkeskommunens hovedbankforbindelse. Norske kommuner og fylkeskommuner Maksimal plasseringsramme pr. fylkeskommune er 50 mill.kr Maksimal plasseringsramme pr. kommune er 20 mill.kr. Pengemarkedsfond/rentefond, forvaltet av norsk forvaltningsselskap under tilsyn av Kredittilsynet. Det kan bare plasseres i fond som investerer i rentebærende verdipapirer utstedt av forannevnte låntagersektorer. Maksimal ramme pr. fond settes til 5 % av fondets størrelse før innskudd, dog ikke over 35 mill.kr. Ingen enkeltinvestor skal ha innskudd som utgjør mer enn 5 % av fondets størrelse. Overskuddslikviditet kan ikke plasseres i finansielle aktiva som ikke tilfredsstiller ovennevnte krav. 4.3 Langsiktige midler fondsmidler Fondsmidler kan plasseres under de begrensninger som gjelder for overskuddslikviditet. med hensyn til kredittrisiko. De angitte kredittrammer pr. utsteder gjelder overskuddslikviditet og fondsmidler samlet. Med hensyn til rente- og likviditetsrisiko gjelder følgende begrensninger: Budsjett 2012 og økonomiplan Side 152

154 Fondsmidler skal ikke plasseres med lenger tidshorisont enn hva anvendelsestidspunkt for midlene tilsier. Det gis anledning til å plassere fondsmidler i obligasjoner med inntil 5 års gjenværende løpetid. Det gis videre anledning til å plassere fondsmidler i obligasjonsfond med tilsvarende varighetsmål. De samme begrensninger pr. fond som gjelder i.h.t. pkt gjelder også plassering av langsiktige midler i obligasjonsfond. Alle plasseringer i obligasjoner skal foretas i børsnoterte obligasjoner. Det er ikke anledning til å foreta plasseringer som ansvarlig lånekapital. 5. Fullmakter til fylkesrådmannen vedr. låneopptak Etter Kommunelovens og 50 er det bare fylkestinget som kan vedta finansiering av de enkelte prosjekter i investeringsbudsjettet. Av dette følger at alle låneopptak krever forutgående vedtak i fylkestinget. Videre regulerer Kommunelovens 50 kommuners og fylkeskommuners låneopptak. Avtaler om finansiell leasing er å betrakte som låneopptak og krever vedtak i fylkestinget. I dette reglement gis fylkesrådmannen fullmakt til å gjennomføre de vedtatte låneopptak og forvalte låneporteføljen etter følgende regler: 5.1 Sammensetningen av fylkeskommunens lån Låneporteføljen skal sammensettes med hensyn på å oppnå de overordnede målsetninger for finansporteføljen. Styringen av låneporteføljen skal primært gjennomføres med hensyn på å oppnå den ønskede utviklingen for fylkeskommunens netto renteutgifter. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Generelt skal følgende gjelde: Enkeltlån skal ikke overstige 250 mill kroner Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 40 % av samlet låneportefølje Lån kan tas opp som åpne serier og som lån uten avdrag før forfall 5.2 Valg av låneinstrument og långiver Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal alltid innhentes flere konkurrerende tilbud ved låneopptak. Aktuelle lånekilder er norske banker og kredittforetak eller obligasjons-/sertifikatlån emittert gjennom verdipapirforetak. Det kan kun tas opp lån nominert i norske kroner. Det skal benyttes anerkjente norske finansinstitusjoner ved låneopptak. Ved valg av tilrettelegger av obligasjons-/sertifikatlån skal tilretteleggers evne til å skape likviditet i fylkeskommunens lånepapirer tillegges vekt. 5.3 Valg av tidspunkt for låneopptak og rentebindingsperiode Tidspunkt for låneopptak skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatte investeringsbudsjett, rentesituasjonen og forventninger om fremtidig renteutvikling. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 153

155 Rettesnor for styring av låneporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå. Valg av rentebindingsperiode skal være slik at låneporteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid ligger i intervallet 1-5 år, jfr. pkt.1.3 Samtidig skal rentesats søkes holdt innenfor forutsetningene og budsjett og økonomiplan 6. Fellesbestemmelser vedr. finansforvaltningen 6.1 Operasjonell risiko Det skal ved alle finansplasseringer og låneopptak kun benyttes anerkjente finansforetak under tilsyn av Kredittilsynet. Med bakgrunn i dette reglement skal det utarbeides rutiner for hvordan den daglige forvaltningen skal gjennomføres. Disse rutiner skal være kjent for alle som er involvert i finansforvaltningen. Rutinene skal forvaltes av den del av adminstrasjonen som er utpekt av fylkesrådmannen, jfr. pkt Fullmakter til fylkesrådmannen vedr. bruk av sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler og fremtidige renteavtaler (FRAs) kan benyttes til styring av fylkeskommunens renterisiko, jfr. overordnet strategi pkt. 1.3, forutsatt at de benyttes i tilknytning til et underliggende lån eller en rentebærende plassering. Rentebytteavtaler og fremtidige renteavtaler kan videre benyttes i forbindelse med vedtatte investeringsprogrammer når det også foreligger vedtak om at investeringene skal finansieres med låneopptak. 6.3 Håndtering av avvik fra reglementet Ved vesentlige avvik fra reglementets rammer, skal fylketinget gjennom rapporteringen, jfr. pkt 7, informeres om dette. Fylkesrådmannen skal samtidlig legge fram plan over tiltak for å rette opp avvik, slik at finansporteføljene er i samsvar med reglementets rammer. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 154

156 7. Rapporteringsrutine Rapportering vedr. finansforvaltning inngår i den ordinære tertialrapporteringen Det skal ved hver tertialrapportering legges fram rapport om status for fylkeskommunens finansforvaltning. I tillegg skal det etter årets utgang legges fram en rapport som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Dette gjøres i forbindelse med den årlige resultatvurderingssaken samt som en del av informasjonen gitt i årsregnskapet. Rapporteringen skal inneholde: Sammensetning av finansielle aktiva og passiva Løpetid for finansielle passiva Verdi av finansielle aktiva og passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Den uavhengige kompetanse, jfr. pkt 1.2, skal årlig gi en vurdering om de fastlagte regler for forvaltning blir fulgt. Ved vesentlige endringer i finansmarkedene som gjør det nødvendig å foreta store tilpasninger av finansporteføljen, skal fylkesutvalget orienteres straks. 8. Reglementets varighet Dette reglementet med tilhørende forvaltningsrutiner trer i kraft straks og gjelder inntil videre. Ved vesenlige og permanente endringer i rammebetingelser og fylkeskommunens balansestruktur, skal fylkesrådmannen legge fram for fylkestinget forslag til endinger i dette reglement. Uansett behov for endringer skal finansreglementet vedtas minst en gang i hver fylkestingsperiode, seinest innen juni måned etter fylkestingsvalget. Budsjett 2012 og økonomiplan Side 155

157 16 Vedlegg 4 Endringer i sektorenes budsjettrammer ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Tall i 1000 kr Regional utvikling Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,8 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,0 % -0,5 % -1,1 % -1,6 % Videregående opplæring Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,7 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,3 % -1,7 % -2,3 % -2,8 % Kultur Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,6 % 1,6 % 2,8 % 2,8 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,5 % -1,8 % -2,6 % -3,1 % Tannhelse Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,3 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,3 % -1,6 % -1,9 % -2,4 % Fellesformål Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,2 % -0,9 % -1,9 % -0,8 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,9 % -1,3 % -1,5 % -2,0 % Sektorene totalt Budsjett 2011 korrigert for tekniske endringer Reelle endringer (ekskl innsparingstiltak) Reelle endringer i % av korrigert budsjett ,2 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % Innsparingstiltak Innsparingstiltak i % av korrigert budsjett ,0 % -1,4 % -1,9 % -2,4 % Budsjett 2012 og økonomiplan Side 156

158 Budsjett 2012 og økonomiplan Side 157

159 Vestfold fylkeskommune Svend Foynsgate Tønsberg Forsidebilder: Fra venstre: Osebergskipet Th. Larsen 1904, Osebergskipet Olaf Væring 1904, Gokstadskipet fotograf ukjent 1880, under Borrehaugene Arve Kjersheim Baksidebilde: Oseberghaugen Arve Kjersheim 2011.