PROSJEKTBESKRIVELSE KLIMAHUSET BERGEN. - et senter for utdanning, forskning og formidling. Samarbeidspartnere: Status:

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE KLIMAHUSET BERGEN - et senter for utdanning, forskning og formidling Samarbeidspartnere: Status:

2 INNHOLD 1 Sammendrag Prosjektorganisering Presentasjon av søker Bakgrunn for prosjektet Prosjektpartnere Eksempler fra tilsvarende prosjekt Plassering og utforming Mål for prosjektet Laboratorium for utdanning og FoU Signalbygg for energieffektiv bygging Møterom Byggeprosess Samarbeid med NTNU og SINTEF Formidling Aktiviteter Status juli Prosjektering og oppføring Klimahuset Videre utvikling Framdriftsplan Økonomi Budsjett Finansiering...20 Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 2

3 1 SAMMENDRAG Klimahuset skal for det ene være et laboratorium for utdanning og forskning og for det andre et synlig og tilgjengelig signalbygg for energieffektiv bygging. HiB har et mål om å utvikle sterke og dynamiske FoU-miljø og ønsker i tillegg å øke andelen av praktiske øvinger og prosjekter for studenter som et supplement til teoretisk undervisning. HiB ønsker også å bidra til allmenn kjennskap og kunnskap om passivhus, og etter hvert nullutslippshus, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling. Klimahuset utvikles i tett samarbeid med Geofysisk institutt ved UiB, Bergen Arkitektskole, Husbanken, Bergen kommune og Fachhochschule Kärnten i Østerrike. Et mål er å samle kompetansemiljøene og videreutvikle disse. Oppføringen av Klimahuset anses som et viktig ledd i en videre utvikling av samarbeidet mot et aktivt fagmiljø, både for FoU, utdanning, informasjon, rådgiving og prosjektutvikling. Klimahuset skal være et forbilde og en mal for rehabilitering og nybygging for både offentlige og private byggherrer. Byggestart er planlagt i januar 2010 og ferdigstillelse i juni Kostnader for prosjektering og bygging av klimahuset er kalkulert til kr ,-. I tillegg bidrar prosjektpartnere med betydelige timeverk. 2 PROSJEKTORGANISERING Kontraktspart Prosjektansvarlig Prosjektleder Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks Bergen Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks Bergen E-post: ogs@hib.no Telefon: Magnar Berge Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Postboks Bergen E-post: magnar.berge@hib.no Telefon: PRESENTASJON AV HØGSKOLEN I BERGEN Høgskolen i Bergen har cirka 6500 studenter og 650 ansatte. Høgskolen består av tre avdelinger, Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for helse og sosialfag og Avdeling for Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 3

4 ingeniørutdanning. Høgskolen ble etablert i 1994 etter sammenslåing av 6 høgskoler med ulike faglige profiler. Høgskolen er den største og viktigste profesjonshøgskolen på Vestlandet og har som langsiktig mål å bli universitet. Avdeling for ingeniørutdanning tilbyr studier som fører til bachelor- og delvis mastergrader innenfor ingeniørfag og økonomiske fag. Det er cirka 2000 studenter og 150 ansatte på avdelingen. Med tanke på utfordringene som ligger foran oss innen energi og klima ble det i 2004 opprettet en studieretning innen energiteknologi, som gir en bred og helhetlig behandling av disse problemstillingene. Studieretningen er basert på et tverrfaglig samarbeid mellom instituttene maskin, bygg og elektro. De senere år er det satt spesiell fokus på energieffektivisering av bygninger. Fra våren 2010 tilbys et eget fag Energieffektive bygninger. Våren 2009 ble videreutdanningskurset fra NTNU, Prosjektering av passivhus, gjennomført i Bergen i samarbeid med HiB og Husbanken. HiB, ved Avdeling for ingeniørutdanning, har i en årrekke samarbeidet med Husbanken og andre aktører om utvikling og kvalitetssikring av flere passivhusprosjekt i regionen. 4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Høgskolen i Bergen har i handlingsplanen for forskning, utvikling og nyskaping definert et mål om å utvikle sterke og dynamiske FoU-miljø med tilstrekkelig størrelse til å være synlige og konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har det lenge vært et behov å kunne tilby en økt andel av praktiske øvinger og prosjekter for studenter som et supplement til teoretisk undervisning. Ut fra disse føringer og behov ble ideen født om å utvikle et laboratorium for områdene energi og bygningsfysikk. HiB ønsker imidlertid også å bidra til allmenn kjennskap og kunnskap om passivhus, og etter hvert nullutslippshus, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling. Ideen fra et rent teknisk laboratorium ble derfor videreutviklet til Klimahuset, som både skal være et laboratorium og et synlig og tilgjengelig signalbygg for energieffektiv bygging. Utviklingen skjer i et internt og eksternt samarbeid. Interne samarbeidspartnere: Institutt for bygg- og jordskiftefag, Institutt for maskin- og marinfag (studieretning energiteknologi) og Institutt for elektrofag. Eksterne samarbeidspartnere: Geofysisk institutt ved UiB (meteorologi), Bergen Arkitektskole BAS, Bergen kommune, Husbanken og Fachhochschule Kärnten i Østerrike. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 4

5 4.1 Samarbeidspartnere Universitetet i Bergen, Geofysisk institutt Geofysisk institutt ved UiB driver sammen med Værvarslinga på Vestlandet omfattende solstrålingsmålinger og andre meteorologiske målinger på taket av instituttbygget og i hagen sør for instituttbygget. Slike lange måleserier av det ytre miljø er nyttige for forståelse av klimahusets energibudsjett. Meteorologer tilknyttet instituttet har lang tradisjon for å bistå arkitekter og utbyggere med grunnkunnskaper i lokal- og mikro-meteorologi inkludert stråling. Klimaforskningen ved UiB og Unifob gjennom Bjerknessenteret er også knyttet til Geofysisk institutt. Et klimahus i nærhet til disse fagmiljøene vil kunne legge grunnlag for utvidet samarbeid med Høgskolen i Bergen bl.a. om klimatilpasset plassering og utforming av bygninger. Fagmiljøene innen klimaforskning og energiforskning ved UiB gir helhjertet tilslutning til planene. Klimahuset vil også gi et attraktivt tilskudd til møteromskapasitet i området Bergen Arkitektskole BAS BAS, UiB og HiB har lenge samarbeidet om undervisning, seminarer, etc. Et mål med prosjektet er å fordype dette samarbeidet og å samle og videreutvikle utdannings- og kompetansemiljøene i regionen innenfor områdene energi og klima. BAS har et høyt fokus på energi og miljø og har bl.a. som mål å gjøre eget skolebygg selvforsynt mht. energi. Klimahuset skal brukes aktivt i undervisning og undersøkelser. På grunn av Klimahusets beliggenhet og synlighet anses det også som meget viktig at Klimahuset også er fremtidsrettet med hensyn til arkitektur, estetikk og materialbruk. Her vil BAS gi et meget nyttig bidrag Hordaland Fylkeskommune Høgskolen i Bergen har lenge samarbeidet med Hordaland fylkeskommune, senest ifm. utarbeidelse av Klimaplanen og ønsker også å bidra til at energi- og klimamål oppnås. Klimahuset vil her gi et vesentlig bidrag til informasjon og kompetanseheving. Ifm. oppføringen av Klimahuset skal det også fokuseres på kompetanseheving og informasjonsspredning. Planen er derfor at elever fra tømrerlinjer fra videregående skoler skal bidra i oppføringen i samarbeid med et profesjonelt firma. HiB har vært i kontakt med Ingvar Nilsen fra Laksevåg videregående, som er meget positiv til et samarbeid. Klimahuset vil også senere kunne brukes ifm. undervisning for elever fra videregående skoler og tekniske fagskoler Bergen kommune Gjennom handlingsprogrammet for Framtidens byer er et det igangsatt et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken og de aktuelle kompetanse- og undervisningsmiljøene i Bergen. Målet er gjennom dette samarbeidet så raskt som mulig å koordinere - og utvikle et faglig sterkt kunnskapsmiljø som et nav og en motor i det omfattende utviklingsarbeidet som byggebransjen i vår region står overfor. Når både Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole nå ser en mulighet til å samarbeide om Klimahuset, ligger det til rette for en forholdsvis rask løsning på både lokalisering og etablering av et aktivt fagmiljø, både for informasjon, rådgiving, undervisning og prosjektutvikling. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 5

6 Et samarbeid om finansiering av en basisdrift av dette sentret kan sikre kontinuitet og gjøre senteret utviklingsdyktig og muliggjøre videre utvikling ved inntektsgivende prosjektarbeid Husbanken Høgskolen i Bergen har opprettet en samarbeidsavtale med Husbanken, Region Vest, og har i flere år samarbeidet om kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og deltagelse i flere passivhusprosjekt. Klimahuset vil gi gode muligheter til å videreutvikle samarbeidet og bidra til kunnskapsutvikling innenfor Husbankens satsingsområder energi, miljø og inneklima. Klimahuset vil gjennom forsknings-, utviklingsaktiviteter og informasjonstiltak bidra til oppfyllelse av Husbankens mål for bolig- og byggsektoren Fachhochschule Kärnten (FHTK) Høgskolen i Bergen har siden 2006 samarbeidet med FHTK om student- og lærerutveksling og bl.a. samarbeidet i et EU-finansiert forskningsprosjekt. FHTK har i en årrekke forsket på utvikling og testing av ny superisolerte veggkonstruksjoner og i den forbindelse satt opp et testhus ved Weissensee i Østerrike. FHTK er i ferd med å utvikle et tilsvarende prosjekt som Klimahuset, og det samarbeides om utviklingen av Klimahuset i Bergen. For tiden skriver 3 studenter fra HiB sin bacheloroppgave ved FHTK hvor tema er Klimahuset. Et fremtidig mål er å utvikle felles forskningsprosjekt for utvikling av nye konstruksjonsløsninger som så kan testes både i Østerrike og Norge og dermed bidra til svar på egnethet for forskjellige klimaforhold. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 6

7 4.2 Eksempler fra tilsvarende prosjekt Vinner Solar Decathlon 2007 Technische Universität Darmstadt, Tyskland, ble 2007 vinner av Solar Decathlon (se en internasjonal konkurranse mellom universiteter som med to års mellomrom gjennomføres ved U.S. Department of Energy. Målet med Solar Decathlon er å utvikle og bygge hus som er selvforsynt med solenergi. Figur 1 Vinnerprosjekt Solar Decathlon 2007 fra Technische Universität Darmstadt Testhus Weissensee, Østerrike I testhuset ved Weissensee i Østerrike ble forskjellige nye superisolerte veggkonstruksjoner satt opp og utstyrt med fukt- og temperatursensorer i flere sjikt. En målte så fuktighet og temperatur over en tid og simulerte konstruksjoner i tillegg i simuleringsprogrammet Wufi. Ved hjelp av målte verdier kunne simuleringen justeres og en kunne så bruke en langsiktig simulering for å vurdere den bygningsfysikalske egnetheten av de enkelte løsningene. Figur 2 Testhus fra Fachhochschule Kärnten ved Weissensee Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 7

8 Figur 3 Montering veggelementer som testes Figur 4 Resultater fuktmåling og -simulering Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 8

9 4.2.3 West Coast Green Show House West Coast Green er en årlig utstilling i California hvor alle i byggebransjen som er involvert i innovasjon, teknologi og design stiller ut sine produkter og løsninger og enhver kan komme og se og oppleve. Figur 5 Visningshus under West Coast Green 2008 Figur 6 Harbinger House under West Coast Green 2008 Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 9

10 4.2.4 Solar Decathlon House in Ithaca, New York Dette huset ble utviklet ved Cornell University og vant 2. plass under Solar Decathlon i Oppgaven var å utvikle et bygg i et helhetlig perspektiv med hensyn til både estetikk, funksjon, energieffektivitet, produksjon og kosteffektivitet. Resultatet var et flyttbart nullenergihus. For mer informasjon se Figur 7 Solar Decathlon 2005 House in Ithaca, New York Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 10

11 4.3 Plassering og utforming Klimahuset skal plasseres på taket ev et toetasjers verkstedbygg som eies av UiB. Bygget ligger i umiddelbar nærhet til Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB, Geofysisk institutt ved UiB og vitensenteret Vilvite. I tillegg vil bygget ligge rett ved en holdeplass til Bybanen, som for tiden er under bygging. Figur 8 Verkstedbygg UiB, bilde tatt fra sør Figur 9 Verkstedbygg UiB, bilde tatt fra sør-øst Bygget ligger ved sjøen og det er ingen andre bygg som skjermer fra sørsiden. Plasseringen vil dermed gode muligheter til utnyttelse av solenergi og sjøvarme/-kjøling. Verkstedbygget er fra 70-tallet og oppført i betong. Bygget har en grunnflate på ca. 228 m 2 og inneholder i dag verksted, montasjehall, lager, kontorer, garderobe og sanitære installasjoner. UiB har lenge hatt planer å rehabilitere fasaden. Gjennom dette prosjektet vil de 2 etasjene av verkstedbygget implementeres i prosjektet Klimahuset. Dette vil for det ene få hele bygget til å fremstå som ett bygg som både er arkitektonisk og byggeteknisk helhetlig planlagt. For det andre vil en her få gjennomført en rehabilitering av den eksisterende delen til passivhusnivå og dermed få et eksempel på fremtidsrettet energieffektiv rehabilitering av eksisterende bygninger. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 11

12 5 MÅL FOR PROSJEKTET Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til utvikling og utbredelse energiselvforsynte kostnadseffektive bygg og formidle kjennskap og kunnskap om disse. Klimahuset skal ha følgende funksjoner: Laboratorium for utdanning og FoU Signalbygg for energieffektiv bygging Møterom 5.1 Laboratorium for utdanning og FoU Klimahuset skal brukes av studenter og forskere ved HiB, UiB og BAS og er tenkt brukt i undervisningssammenheng, ifm. studentoppgaver, FoU-prosjekt og ikke minst formidlingsarbeid. For studentene vil bruken av Klimahuset gi mulighet for en praktisk tilnærming til problemstillinger og dermed gi et godt supplement til en teoretisk undervisning. Klimahuset vil fungere som et laboratorium for følgende fagområder: Arkitektur Byggeteknikk Bygningsfysikk Materialbruk Energi Uteklima Inneklima Måleteknikk og instrumentering Klimahuset skal bli et samlingssted for kompetansemiljøene innenfor området energi og klima og gi mulighet for en innovativ kobling mellom de enkelte fagområdene. UiB har omfattende solstrålingsmålinger og andre meteorologiske målinger og viser disse på hjemmesiden som vist nedenfor. Figur 10 Visning lufttemperatur på hjemmesiden til Geofysisk institutt ved UiB En slik visning skal videreutvikles til andre områder, f.eks. visning av energibruk, innetemperatur etc. I tillegg skal koblingen mellom disse data synliggjøres, f.eks. energibruk i forhold til uteklima, som temperatur og solstråling. Både mht. klima, energi og bygningsfysikk vil dette åpne for mange student- og forskningsprosjekt. Det er tenkt at komponenter i klimaskjermen (yttervegger/vinduer) skal være utskiftbare eller modifiserbare. En vil da kunne gjennomføre undersøkelser mht. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 12

13 energibruk og bygningsfysikalsk egnethet av de foreskjellige konstruksjonselementene i vestlandsklima. Forskjellige oppvarmingssystemer vil kunne installeres og brukes ifm. undervisning og student-/fou-prosjekt. Mht. nye fornybare energikilder vil en kunne teste solfangere, solceller, biobrensel etc. Ventilasjonsanlegget vil kunne testes og inneklima overvåkes under reelle forhold. Med økende krav til redusert energibruk og innføringen av nye konstruksjonsløsninger øker også betydningen av bygningsfysikalske aspekter. Klimahuset vil gi muligheter mht. opplæring og tester i bygningsfysikalsk sammenheng. Fukt- og temperaturgjennomgang vil kunne måles og vises for forskjellige konstruksjonstyper som vist i eksemplet nedenfor. Figur 11 Visning måleresultater ved Regionalhaus Lübecker Bucht, FHL Forschungs GmbH, Byggetekniske detaljer skal synliggjøres, f.eks. ved delvis å ha glassplater som innvendig kledning på gulv, vegg og tak. Figur 12 Synliggjøring gulvvarme vha. glassplate I Klimahuset skal produkter, materialer og løsninger i passivhus synliggjøres ved utstilling og presentasjon, f.eks. ved bygging av modeller som vist nedenfor. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 13

14 Figur 13 Modell for passivhusvegg, IG Passivhaus 5.2 Signalbygg for energieffektiv bygging Klimahuset skal oppføres i tråd med aktuell forskningsstatus innenfor energieffektivisering av bygg og dermed bli et signalbygg. Klimahuset skal minst ha passivhusstandard. Bygget skal være modifiserbar, slik at en til en hver tid kan følge aktuell forskningsstatus og også bidra i utviklingen og utprøving av nullutslippshus. Klimahuset skal være et senter for informasjon, inspirasjon og innovasjon. Erfaringen viser at det er et stort behov for opplysning og bevisstgjøring av kvaliteter som f.eks. passivhus står for. Dette gjelder både overfor lovgivende myndigheter, byggherrer og bransjen forøvrig. I tillegg vil økt fokus på redusert energibruk og innføring av ny teknologi gi et behov for nøytral informasjon. Et visningsbygg som foreslått her vil kunne bidra til å dekke disse behovene. Offentlige og private byggherrer og andre aktører vil kunne se og oppleve Klimahuset. En viktig målgruppe er viktige aktører som Bergen Bolig og Byfornyelse KF, boligbyggelag, borettslag etc. Ut fra den sentrale plasseringen ved bybanetraseen og en av hovedinnfartsårene til Bergen, vil Klimahuset bli meget synlig og tilgjengelig. Klimahusets innhold og hensikt skal bli allment kjent og tilgjengelig gjennom seminarer, informasjonsdager etc. Nærheten til vitensenteret Vilvite vil også gi muligheter for et samarbeid innenfor realfagssatsingen rettet mot barn og unge. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 14

15 5.3 Møterom Det er behov for møterom i området. Beliggenheten og utformingen gjør Klimahuset til et attraktivt sted for møter og kurs. Møterommet skal brukes av HiB og UiB som prioriterte brukere, men vil også kunne stå til disposisjon for andre. 5.4 Byggeprosess Oppføringen av Klimahuset skal være et eksempel på en energieffektiv og tørr byggeprosess og dermed bidra i utviklingen av fremtidsrettet bygging. Det vil være høy fokus på å unngå byggfukt og dermed unngå behovet for energiintensiv uttørking. Klimahuset skal prefabrikeres, enten som moduler eller elementer. Det vurderes et samarbeid med bygglinjer på videregående skoler for å bidra til kompetanseheving på utførelsessiden. Figur 14 Montering modul Figur 15 Montering elementer Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 15

16 5.5 Samarbeid med NTNU og SINTEF HiB samarbeider med NTNU og SINTEF i forskjellige sammenhenger. I denne sammenheng kan det nevnes at det siste videreutdanningskurset fra NTNU, Prosjektering av passivhus, i år ble gjennomført i Bergen i samarbeid med HiB. Klimahuset vil kunne bidra til et utvidet samarbeid. Det kartlegges for tiden om Klimahuset kan integreres i det nylig opprettede FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) som ledes av NTNU. 5.6 Formidling Det skal legges stor vekt på formidling, både når det gjelder selve prosessen med planlegging og oppføring av Klimahuset og når det gjelder resultater fra Klimahuset drift. Her vil det samarbeides med Mediesenteret ved HiB som skal følge og dokumentere hele prosessen. Det skal lages en egen hjemmeside for prosjektet hvor prosessen og resultater videreformidles. I tillegg til mediedekning vil prosjektet kunne presenteres på følgende hjemmesider: UiB.no HiB.no bergenarkitektskole.no Husbanken.no Lavenergiboliger.no Enova.no Bergen.kommune.no Prosjektet ble presentert på konferansen Passivhus Norden 2008 i Trondheim. Det tas sikte på å presentere prosjektets status på Passivhus Norden Gjennom den valgte plassering vil Klimahuset bli meget synlig og tilgjengelig og dermed i seg selv bidra til formidling av byggets funksjon. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 16

17 6 AKTIVITETER 6.1 Status november 2009 Det ble gjennomført en forhåndskonferanse den med etat for byggesak i Bergen kommune for å kartlegge begrensninger og føringer og motta innspill. I samarbeid med Rambøll Norge AS er romprogrammet definert og følgende skisser utarbeidet. Rambøll Norge AS er nå i gang med å forberede søknaden om rammetillatelse. Figur 16 Isometri Klimahuset Klimahuset planløsning skal bestå av visnings- og møterom, laboratorium med verksted og sanitære fasiliteter. Bæresystemet og innervegger skal utformes slik at det ligger til rette for en enkelt å kunne gjøre endringer i fremtiden. Visningsdelen skal orienteres mot øst og sør, dvs. mot veien og sjøsiden. Laboratoriumsdelen skal orienteres mot nord og vest. Planløsning er vist i følgende skisse. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 17

18 Figur 17 Planløsning Klimahuset Figur 18 Fasade fra øst 6.2 Prosjektering og oppføring Klimahuset Bygget skal prosjekteres i tråd med aktuell forskningsstatus for energieffektiv bygging. For laboratoriedelen skal elementer kunne skiftes ut eller modifiseres. En mulighet vil være å lage et bæresystem som trekkes innenfor klimaskjermen, slik at f.eks. veggelementer lett kan skiftes. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 18

19 Klimaskjermen skal oppføres med forskjellige konstruksjonsløsninger, både etablerte og nyutviklede, og utstyres med fuktsensorer, slik at den hygrotermiske oppførsel kan vurderes. 6.3 Videre utvikling av område rundt Klimahuset Det foreslås å oppgradere det eksisterende verkstedbygget, slik at verkstedbygget og Klimahuset fremstår som et samlet enhetlig bygg. Verkestedbygget bør rehabiliteres i tråd med dagens forskningsstand for energieffektiv rehabilitering, og dermed gi et eksempel på fremtidsrettet rehabilitering. Område rundt Klimahuset bør utvikles til å muliggjøre en offentlig tilgjengelig publikumsflate og skape en gangforbindelse til promenaden langs Puddefjorden. Slik skissert i modellen, vil et utsiktspunkt i tilknytning til Klimahuset fremhevet både Klimahuset og promenaden langs Puddefjorden. Passasjen mellom Klimahuset og Høyteknologisenteret vil i første omgang skape forbindelsen til promenade langs Puddefjorden. Plassen mellom vei og verkstedsbyggets østside vil kunne utvikles til en offentlig tilgjengelig Klimaplass. Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 19

20 7 FRAMDRIFTSPLAN Bergen skal 3. og 4. juni 2010 være vertsby for den nordiske bærekraftkonferansen. Fremdriftsplanen er basert på at Klimahuset er ferdigstilt til denne konferansen Forhåndkonferanse Programmering Skisseprosjekt Rammesøknad Forprosjekt Detaljprosjekt Anbudsinnhenting Kontrahering Prefabrikering bygg Montering bygg Komplettering installasjon apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug 8 ØKONOMI 8.1 Budsjett Aktivitet NOK inkl. mva Prosjektering ,- Oppføring Klimahuset ,- Uteanlegg ,- Teknisk grunninstallasjon ,- Installasjon alternative energiløsninger ,- Totalsum ,- 8.2 Finansiering Finansiering planlegges fordelt på følgende kilder: Kilde NOK inkl. mva Egenfinansiering HiB ,- Husbanken, tilsagn gitt ,- Framostiftelsen (Trond Mohn) ,- ENOVA ,- Hordaland Fylkeskommune ,- Bergen kommune ,- Andre ,- Sum ,- Prosjektbeskrivelse Klimahuset Bergen 20