Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Transkript

1 PEP Norway

2 Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor PEP? Det er en kjennsgjerning at man innenfor boligsektoren i Europa vil stå overfor store utfordringer når det gjelder utviklingen av byggemarkedet i årene som kommer. Den gamle bygningsmassen trenger oppgradering og mange nye boliger må bygges. Den eksisterende bygningsmassen er ansvarlig for en stor andel av vår totale energibruk, og representerer derfor et stort potensiale for energisparing. Erfaringer fra flere tusen gjennomførte passivhus-prosjekter i Tyskland og Østerrike har vist at en faktor 4 reduksjon av forbruket av ikke-fornybar energi ikke bare er mulig, men også realistisk. Implementering av passivhus-konseptet er en fornuftig og relativ rimelig måte å oppnå betydelige energibesparelser på. Formålet med PEP-prosjektet er å spre kunnskap om det Europeiske Passivhuskonseptet til et bredt publikum i byggebransjen i Nord-Europa. Hva gjøres i PEP? Målet med PEP er å fremme den regionale økonomien, spesielt for SMB (små og mellomstore bedrifter) som står for en viktig andel av verdiskapningen i byggebransjen. Dette oppnås bl.a. ved å erstatte energiutgiftene som går til å drifte bygget gjennom levetiden med investering i bygningens klimaskjerm. For å nå dette målet vil PEP-prosjektet fokusere på å: spre kunnskap om passivhus-konseptet og aktuelle løsninger i ulike Europeiske regioner og klima-forhold tilpasse eksisterende verkøty for beregning av Passivhus (PHPP fra Passivhusinstituttet i Darmstadt) til bransjens behov i de ulike landene

3 Introduksjon utvikle praktisk informasjonsmateriale som produktdokumentsasjon, prosjekteringsveiledninger, forskningsresultater, beregningsmetoder og kvalitetessikringsprosedyrer for å bistå ulike aktører i det Europeiske byggemarkedet med å utvikle og implementere Passivhus sette opp et sertifiseringsprogram for Passivhus-teknologier med kobling til nasjonale energisertifikat-systemer i henhold til det nye EU-direktivet Hvordan kan jeg finne ut mer? For mer informasjon, kontakt: Sintef Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk N-7465 Trondheim Tel: , Fax: Inger.Andresen@sintef.no eller Tor.H.Dokka@sintef.no organisere nasjonale seminarer, samt den årlige internasjonale Passivhuskonferansen sette opp nasjonale hjemmesider for kontinuerlig informasjons-oppdatering om utviklingen av teknologi og markedet for Passivhus Prinsipp for passivhus Ill: Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS

4 Passivhus en definisjon I Norge har vi foreløpig ikke realisert noen passivhus. Flere passivhus-prosjekter er imidlertid under planlegging og bygging. Definisjonen under tilsvarer definisjonen som brukes i Tyskland, Østerrike og Belgia Et passivhus er en bolig med god varmeisolering av bygningskroppen, noe som gir et komfortabelt inneklima året rundt. Energibehovet til oppvarming er ikke større enn det som kreves for å varme opp ventilasjonslufta. Romoppvarmingen trenger imidlertid ikke å dekkes gjennom oppvarming av ventilasjonslufta. Det totale energibehovet til oppvarming, kjøling, ventilasjon, vifter, pumper, lys og utstyr skal ikke overstige 50 kwh/m2år. Et passivhus har god varmeisolasjon med minimalt med kuldebroer, høy tetthet og utnytter passiv solvarme og høy-effektiv varmegjenvinning for å oppnå det lave energibehovet. Fornybare energikilder kan dermed utnyttes for å dekke det resulterende energibehovet. 2 Energibehovet til romoppvarming er begrenset til maksimum 15 kwh/m2år oppvarmet gulvareal*, ikke inkludert innvendige vegger. *Norsk standard NS 3940 definerer bruksarealet (BRA). Alle dimensjoner måles fra innvendig overflate av yttervegger. BRA omfatter ikke innvendige vegger, areal med takhøyde mindre enn 1.2 m, og uoppvarmede boder. Illustrasjon på Passivhus-konseptet: Passiv (termos) versus aktiv (kaffetrakter) Kilde: InformationsGemeinschaft Passivhaus Deutschland

5 Passivhus eksempler Tyskland Østerrike Belgia Sverige Østerrike Tyskland Norge Konkurranse-utkast Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Belgia

6 Passivhus Eksempel på løsninger Klimaskjerm, varmeisolasjon og tetthet Varmeisolasjon Komponent Passivhus U-verdi [W/m 2 K] Yttervegger 0,16 0,22 Tak 0,11 0,15 Gulv 0,15 0,15 Dører 1,6 Vindu 0,8 1,6 Karm/ramme 0,8 Standard hus Tetthet Lufttetthet Passivhus-standard Lufttetthet Standard hus n50 0,6 h -1 n50 ~2 h -1

7 Passivhus Eksempel på løsninger Klimaskjerm, materialer Yttervegg, U-verdi 0.16 W/m2K Gulv på grunn, U-verdi 0.10 W/m2K Ill: Tommy Kleiven Materialer (ut inn) Utvendig kledning Sløyfer Vindsperre (svartpapp) Asfalt plate Plastfolie Innvendig kledning Tykkelse [cm] Kuldebrobryter 30 mm: y = 0,03 W/mK Kuldebrobryter 50 mm: y = 0,02 W/mK Kuldebrobryter 80 mm: y = 0,01 W/mK Materialer (ut inn) Sprengsteinsfylling Grus EPS Plastfolie EPS Betongplate Parkett Tykkelse [cm]

8 Passivhus Eksempel på løsninger Klimaskjerm, materialer Yttertak, U-verdi 0.11 W/m2K Materialer (ut inn) Takstein Lekter Sløyfer Takpapp Taktro Lekter Vindsperre Plastfolie Innvendig kledning Tykkelse [cm] Hanebjelke-tak, U-verdi 0.09 W/m2K Materialer (ut inn) Kaldt loft Plastfolie Innvendig kledning Tykkelse [cm] Ill: Tommy Kleiven Vinduer, U-verdi 1.0 W/m2K 3 lags glass med 2 LE-belegg og argongass-fylling. Avstandslist (spacer) i rustfritt stål. Karm og ramme i tre.

9 Passivhus Eksempel på løsninger Utstyr og tekniske installasjoner Effektiv varmegjenvinning av ventilasjonsluft er trolig det enkeltstående tiltaket som kan redusere varmebehovet mest. Det er i dag ventilasjonssystemer på markedet som kan gjenvinne % av varmen i avtrekksluften. I passivhus skal temperaturvirkningsgraden være minst 75 %, og helst over 80 %. Det er også viktig å velge og prosjektere ventilasjonsanlegg med lavest mulig energibehov til vifter. For passivhus setter man krav til at vifteeffekten målt med SFPtallet skal være bedre enn 1.6 kw/m³/s. Lave SFP-tall oppnås ved bruk av strømningsoptimalisert utforming av aggregat og kanalanlegg, dvs. med små trykktap og så korte kanaler som mulig, samt bruk av energieffektive viftemotorer. I passivhus i Tyskland og Østerrike brukes det mye komplette passivhusaggregater som inneholder motstrømsvarmevekslere og avtrekksvarmepumpe for oppvarming av varmtvann. Andre aktuelle løsninger for tekniske installasjoner i passivhus er: Styringssystem på belysning, ventilasjon og oppvarming A eller A+ merkede hvitevarer Solfangeranlegg som dekker ca. 50% av tappevannsbehovet Varmepumpeanlegg for oppvarming av tappevann Biobrenselanlegg for oppvarming av tappevann Ill: Villavent

10 Passivhus Eksempel på løsninger Energibruk Figuren under viser beregnet netto energibehov for et passivhus plassert i Oslo sammenlignet med tilsvarende boliger med mer vanlig energistandard. Det årlige oppvarmingsbehovet til passivhuset er bare 12 kwh/m²år. Dette er en reduksjon på 85 % sammenlignet med dagens forskriftskrav. Det totale årlige energibehovet til passivhuset er 55 kwh/m²år. For en bolig på 100m² gir dette en strømregning på 3300 kroner pr år, forutsatt en energipris på 60 øre/kwh. kwh/m²år El-spesfikt forbruk Varmtvann Oppvarming 50 0 Eksisterende boliger Dagens forskrift Nye forskriftskrav Lavenergibolig Passivhus

11 Passivhus utfordringer/publikasjoner Spesielle utfordringer med å bygge opp markedet for passivhus i Norge I forhold til de mer utviklede markedene for passivhus i Tyskland og Østerrike, har vi følgende utfordringer i Norge: Utvikle og implementere kunnskap om prosjekterings- og byggemetoder for passivhus (løsninger for tetting og varmeisolering). Større tilgjengelighet og utvikling av produkter som er tilpasset passivhus, som små vedovner/pelletsovner, små varmepumpesystemer for varmtvann, solfangersystemer, norsk passivhusvindu (et passivhusvindu er under utvikling). Publikasjoner Energieffektive løsninger i småhus. Redusert oppvarmingsbehov og bedret inneklima, Anvisning nr 40, Norges Byggforskningsinstitutt, Oslo Fremtidens energieffektive boliger. En veileder for planlegging av lavenergiboliger og passivhus, SINTEF Teknologi og samfunn, Arkitektur og byggteknikk, Trondheim Pettersen TD, Myhre L, Wigenstad T, Dokka TH, Energimerking av boliger, Prosjektnr. O 20461, Juni Sertifiseringsordninger/kvalitetssikringsprosedyrer for passivhusprodukter og løsninger.

12 Passivhus i Norge For mer informasjon kontakt: Sintef Teknologi og samfunn N-7465 Trondheim, Tel: , Fax: Inger.Andresen@sintef.no Tor.H.Dokka@sintef.no