Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås (gnr. 68/bnr.185, m.fl.)

Transkript

1 Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås (gnr. 68/bnr.185, m.fl.) Forslagsstiller: Asplan Viak as Oppdragsgiver: Vestfjorden avløpsselskap VEAS i samarbeid med Asker kommune, Plan- og bygningsavdelingen. 1

2 Innholdsfortegnelse FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR UTVIDELSE AV VEAS RENSEANLEGG PÅ BJERKÅS (GNR. 68/BNR.185, M.FL.) 1 1 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn for saken Mål for planarbeidet Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet 6 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Dagens anlegg og behov for utvidelser Utvidelse av daganlegget Atkomstløsninger for de to alternativene Buffersoner rundt anlegget Kyststien og friluftsområder Utvidet småbåthavn Illustrasjonsplan 20 3 ANDRE PLANER I OMRÅDET Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as 21 4 KONSEKVENSER AV PLANEN Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Energi Vann og avløpsforhold Trafikk og atkomst Kulturminner Landskap Naturmiljø og biologisk mangfold Friluftsliv Grunnforhold 47 2

3 4.10 Forurenset grunn Konsekvenser i anleggsfasen massehåndtering Støy Spredning av lukt Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området Universell utforming Barn og unges interesser Risiko og sårbarhetsanalyse 62 5 MEDVIRKNING Kunngjøring og varsling Tidligere politiske vedtak Forhåndsuttalelser 74 6 DOKUMENTASJON 75 3

4 1 SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Bakgrunn for saken Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) er eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Renseanlegget på Bjerkås renser avløpsvann for ca personer med en kombinasjon av kjemisk og biologisk rensing. Tilførselstunellen er 42 km og strekker seg fra Majorstua, Lysaker, Sandvika, Holmen i Asker og frem til Bjerkås. Dagens anlegg er på vei til å nå sin kapasitetsbegrensning og det er behov for å vurdere mulige utvidelser for å møte kapasitetsbehovet utover VEAS vil i 2050 få økt tilknytning på 58 %. Den hydrauliske belastningen vil frem mot 2050 øke i størrelsesorden 19 %. Befolkningens forventninger til en ren Oslofjord og strengere rensekrav for å følge opp målene om god status iht. Vannforskriften, betyr at behandlingskapasiteten må økes betydelig i årene som kommer. VEAS har behov for å planlegge frem mot 2050, tilsvarende en kapasitet frem til Mål for planarbeidet Målet for planarbeidet har vært å legge til rette for utbygging som skal løse utfordringene som følger av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem mot Videre utbygging av anlegget krever erverv av grunn. VEAS og Asker kommune har inngått en samarbeidsavtale om at det skal utarbeides en områderegulering for anlegget med tilhørende område i strandsonen. Områdereguleringen skal: Sikre tilstrekkelige arealer for utvidelse nede i fjellet og for nye daganlegg, Legge til rette for ny atkomstvei til anlegget, Justere arealbruken i de tilstøtende områdene for å sikre tilstrekkelig avstand mellom anlegget og annen bebyggelse, Innarbeide mulighet for utvidelse av til småbåthavna Regulere nødvendige friluftsområder i strandsonen. Som underlag for reguleringsarbeidet har VEAS utarbeidet en mulighetsstudie som belyser de utfordringer VEAS står overfor når kapasiteten i anlegget må økes og hvor store arealer det vil bli behov for. I mulighetsstudien er det skissert to alternative muligheter for videreutvikling av anlegget. I konsekvensutredningen er virkningene for miljø og samfunn for disse to alternativene belyst I tråd med dette fremlegges to alternative reguleringsforslag til behandling. 1.3 Planstatus og rammer Nasjonale og regionale rammer og føringer (teksten vil bli supplert) Rikspolitiske retningslinjer (teksten vil bli supplert) 4

5 1.3.3 Kommuneplan (teksten vil bli supplert) Energi- og klimaplan for Asker I Asker kommunes Energi- og klimaplan forslås at både klimagassutslipp og energiforbruket i 2020 i Asker som helhet skal være redusert med 20 prosent i forhold til 1990-nivået. I planen skisseres i alt 31 tiltak for å nå de oppsatte målene. Tiltak 3: «Kommunen skal i egnede områder legge til rette for utbygging av fjernvarme og nærvarme (lokale energisentraler) basert på fornybar energi». Tiltak 18: «Kommunen skal etablere massedeponi i Asker og legge til rette for lokal massehåndtering ved utbygginger» Tiltak 21: «Kommunen skal sammen med de andre eierne arbeide for å redusere utslippet fra VEAS og utnytte energipotensialet derfra optimalt» Reguleringsmessig status VEAS anlegg ble bygget ut i henhold til reguleringsplan vedtatt I denne planen ble det også regulert dypvannskai og friluftsområde på Bjerkåsholmen. Senere ble det vedtatt reguleringsplan for Bjerkås næringspark som bl.a. inkluderte boligområder, småbåthavn og nytt veisystem i området. Med unntak av næringsområdet og småbåthavnen er lite av denne planen gjennomført Annet reguleringsarbeid i området Eier av naboeiendommene 68/451 og 68/454, Bjerkåsholmen Bolig as og Bjerkåsholmen as v/john Platou, har igangsatt arbeid med utvidelse av det regulerte boligområdet på Bjerkås se kap

6 Figur 1. Gjeldende reguleringsplaner i området. Eksisterende fjellanlegg er stiplet inn på kartet. 1.4 Beskrivelse av planområdet Størrelse og beliggenhet Planområdet har en størrelse på xxx dekar (alternativ 2 er yyy dekar) og omfatter i tillegg til VEAS nåværende område deler av Bjerkås næringspark og strandsonen sørover mot Røyken grense. Deler av Eternitveien og veien Bjerkåsholmen inngår i planområdet. Areal under fjellryggen Bjerkås hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget inngår også planområdet. Eierforhold VEAS eier kun de arealene hvor anlegget ligger i dag gnr. 68, bnr. 185 og 344, til sammen 71,5 dekar. For å gjennomføre videre utvidelser, må det erverves grunn fra naboeiendommer: Fjellryggen hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, eies av Asker kommune (gnr 68, bnr. 235). Arealene som må erverves for å gjennomføre alternativ 1, eies av Bjerkås Næringseiendom as (gnr. 68, bnr. 386). I tillegg må noe grunn erverves fra Bjerkåsholmen AS (gnr. 68, bnr. 454). Arealene ved strandsonen som må erverves for å gjennomføre alternativ 2, eies av Bjerkåsholmen as (gnr. 68, bnr. 454) og Bjerkåsholmen Bolig as (gnr. 68, bnr. 451). 6

7 Veigrunn for Eternitveien eies av Bjerkåsjordet as (gnr. 68, bnr. 1) Dypvannskaia på Bjerkåsholmen eies av Bjerkåsholmen as, men VEAS har evigvarende rett til å benytte og vil opprettholde denne muligheten også etter utbyggingen. Gnr/bnr areal, dekar Eier totalt areal inngår i alt. 1 68/1 10,5 Bjerkåsjordet as 68/1 (p.2) 0,4 0,4 Bjerkåsjordet as 68,1 (p.3) 4,1 Bjerkåsjordet as 68/185 60,0 Vestfjorden avløpsselskap 68/234 48,3 Asker kommune 68/344 11,1 11,1 Vestfjorden avløpsselskap 68/386 75,8 Bjerkås næringseiendom as 68/399 4,5 Irene Lindstrøm, m.fl. 68/404 19,5 19,5 Slemmestad båtforening 68/431 0,2 0,2 Dag og Line Gundersen Aas 68/451 59,6 Bjerkåsholmen bolig as 68/454 9,6 Bjerkåsholmen as Figur 2. 7 Dagens arealbruk i planområdet

8 1.4.1 Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) Planområdet ligger ut mot Oslofjorden og grenser i nord mot LNF-områdene ved Stupengdammen og Sjøstrand. I vest grenser området mot boligområdene på Bjerkås, mot Bjerkås næringspark og mot boligene langs Bjerkåsholmen. Bjerkåsholmen naturreservat og båtserviceverkstedet Vollen marina (gnr 68, bnr 393) er ikke med i planområdet. Planområdet ligger litt avsondret fra tettbebyggelsen med provisorisk opparbeidet atkomstvei og relativt lang gangavstand til kollektivtrafikk (1300 meter fra Slemmestadveien). I tillegg til VEAS anlegg, er det flere virksomheter i området: Bjerkås næringspark rommer en rekke ulike lager- og industrivirksomheter. Disse har atkomst via Eternitveien som er regulert som offentlig vei, men fortsatt er privat. Vollen Marina har båtverksted på Djuptrekkodden med samme atkomstvei som VEAS. Slemmestad båtforening har molo med småbåthavn for 150 båter med vinteropplag på land. Planområdet inkluderer også en hytteeiendom ved Tåjebukta VEAS anlegg VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg og bare enkelte deler av anlegget synes i landskapet. Toppen av råtnetankene er synlige i dagen ovenfor administrasjonsbygningen og oppe på åsen står en 45 meter høy ventilasjonspipe. Administrasjonsbygning og hovedinngang til anlegget ligger opp på høyden (figur 3). På et lavere nivå nede ved havnen synes 2 tunnelporter og 2 kalksiloer. Figur 3. VEAS virksomhet i området i dag 8

9 1.4.3 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner i området. Bjerkås gård oppe på åsen blir ikke berørt av planen Naturmangfold Området befinner seg i et rikt naturmiljø, både når det gjelder biologisk mangfold og når det gjelder geologi. Det er viktige funn av fossiler i området knyttet til bergartene fra kambrosilur. Det er flere viktige naturtype lokaliteter i området. Bjerkåsholmen som ligger inntil den nye planlagte veien i alternativ 1 er en kalkfuruskog av verdig A (svært viktig). Fjellanlegget og den planlagte utvidelse ligger under Bjerkås naturreservat.både kalkfuruskog lokaliteten og naturreservatet er tatt hensyn til i forslaget og det er foreløpig unngått inngrep i disse lokalitetene Landskap Figur 4. Ortofoto som viser beliggenhet og stedsnavn Overordnet landskapsbilde Fra sjøen er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og bebyggelsen underordnet seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter silhuetten, VEAS\ ventilasjonspipe, kalksiloene og Norcems siloer på Slemmestad. NORCEM Slemmestadsiloer VEAS Kalksiloer VEAS Pipe Figur 5. Fotocollage av kyststripen fra nord 9

10 Geologi, landskapstrekk og landskapselementer Området tilhører Oslofeltet med dets karakteristiske bergarter fra kambrosilur. Berggrunnen består av Leirskifer, mergelskifer og kalkstein fra ordovicisk alder (NGU). Det er flere viktige geologiske lokaliteter i området: Djuptrekkodden, Bjerkåsholmen og Bjerkåsholmveien. De to sistnevnte er fredet som naturminner. Figur 6. Planområdet sett fra Kuodden i sør. Figur 7. Berggrunn og løsmasser i området Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i de langsåendelangsående åsryggene og den løsere mørkere leirskiferen i de lavere partiene. Små koller som ligger i samme retning med høye furutrær på 10

11 toppene, karakteriserer planområdet. VEAS fjellanlegg ligger inne i en ås med en større skala. Det er flere terrenginngrep i området ogog utfyllinger i sjøen. Disse arealene har hovedsakelig harde flater. Resultatet er et nokså flatt landskap med innslag av koller med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer. Deres særegne form gjør dem sårbare for terrenginngrep. Synlighet Planområdet er godt synlig fra områdene langs sjøen, fra åsen og fra de små kollene. I tillegg er deler av planområdet synlig fra Bjerkåsholmen boligområde, Tåjeåsen, Tåjestranda og Kuodden. Figur 8. 3d-modell som viser hvor planområdet er synlig fra Fjernvirkning Planområdet er godt synlig Oslofjorden både fra nordøst og fra syd, men av anlegget er det tort sett bare ventilasjonspipene og de gule kalksiloene som er synlige. Figur 9. Dagens fjernvirkning fra nord- øst 11

12 Figur 10. Bilde av dagens situasjon fra Tåje Nærmiljø og Friluftsliv Boligområder Langs begge sider av veien Bjerkåsholmen ligger 12 boliger - på nordsiden i Asker og på sydsiden i Røyken. På Tåjeåsen i Røyken er det et boligområde med 11 boliger med adkomstvei fra Eternitveien. I 1990 ble det regulert et boligområde regulert i forlengelse av eneboligfeltet nord for veien Bjerkåsholmen, langs kollen nordvest for småbåthavnen. Det er regulert til terrassehus med en tomteutnyttelse på 60 %. I reguleringen inngår 2 felles lekeplasser, 2 felles naturområder og 1 friluftsområde. Barnehage Vollen kystkulturbarnehage ligger i Eternitveien 27. Barnehagen har tre avdelinger med 45 heldagsplasser for barn mellom 1-6 år. Hytter To små hytter inngår i planområdet, sør for veien Bjerkåsholmen, rett sørvest for småbåthavnen. Hyttene ligger på toppen av en bratt skrent. Friluftsområder Det er store friluftsinteresser langs kysten i dette området, både nord og sør for planområdet, men i selve planområdet er strandsonen preget av terrengarbeider og lite tilrettelagt. I Oslofjordens Friluftsråds prosjektrapport om friluftsområder i Buskerud pekes Tåjestranda ut som regionalt viktig. Røyken kommune legger opp til opparbeidelse av Kuodden som et viktig friluftsliv og rekreasjonsområde i forbindelse med områdeplanen for Slemmestad. Slemmestad båtforenings småbåthavn ble i sin tid anlagt med steinmasser fra utsprengningen av VEAS-anlegget. De naturlige buktene benyttes til bading og rekreasjon. Kyststi Kyststien går i dag gjennom VEAS område. Kyststien kommer nordfra fra Sjøstrand på en smal sti i ulendt terreng og over bukten nedenfor VEAS administrasjonsbygning. Deretter går kyststien opp mellom administrasjonsbygninget og kollen på Djuptrekkodden. Kyststien følger deretter adkomstveien til VEAS ca. 100 meter før den går over til en trapp ned skråningen og til havna/ Bjerkåsbukta. Herfra er det ingen opparbeidet kyststi videre men traseen følger veien Bjerkåsholmen og videre Eternitveien opp til 12

13 Slemmestadveien. Det er i dag ikke opparbeidet kyststi langs kysten til Tåje. Figur 11. Friluftsområder på Bjerkås Trafikkforhold Atkomst til Bjerkåsområdet er Eternitveien fra Slemmestadveien - på den første strekningen gjennom Røyken og videre inn i Asker. Gjennom Bjerkås næringspark er Eternitveien regulert som offentlig vei helt ut til VEAS anlegg og til havnen. Veien er bare delvis opparbeidet og bare gjennom næringsparken. Lengst mot ut mot VEAS er den ikke kjørbar og er i dag kun brukt til gangvei. VEAS har i dag atkomst via veien Bjerkåsholmen. Båtverkstedet på Djuptrekkodden og småbåthavna har samme atkomstvei Miljøforhold VEAS virksomhet er lite merkbar i nærområdet, ut over noe trafikk til og fra, langs veien Bjerkåsholmen. Her klager en del av beboerne over tungtrafikken. Støy fra ventilasjonspipen merkes bare nær inntil og det er til vanlig lite luktplager se kap Gassmotoren som produserer elektrisitet, høres bare på kort hold, oppe ved administrasjonsbygningen. I næringsparkens område er det kjent noen deponier av asbest se kap Dette må ryddes i forbindelse med utbyggingen. Lokalklimaet er preget av nærhet til Oslofjorden og området er en del vindutsatt. 13

14 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 Dagens anlegg og behov for utvidelser Dagens renseanlegg er i hovedsak bygget inn i fjell. Administrasjonsbygningen ligger ved hovedporten til anlegget. VEAS behandler årlig mill. m 3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt liter pr. sekund. Avløpsvannet pumpes opp fra innløpspumpestasjonen som ligger 23 m under renseanlegget. Videre utvidelse av anlegget i fjell begrenses av fjellets omfang og beskaffenhet. Potensialet for utvidelse i fjell bør derfor først og fremst forbeholdes nye prosesshaller. Funksjoner som ikke behøver ligge inne i fjellet, ønsker VEAS av denne grunn å plassere ute i daganlegg. VEAS vil i fremtiden dessuten haha mulighet for å oppgradere deler av, eller hele, biogassproduksjonen til drivstofformål, noe som også vil medføre behov for arealer i dagen, utenfor fjellanlegget. Det vil i fremtiden bli nødvendig å etablere tydeligere definerte sikkerhetssoner rundt anlegget. Bl.a. vil en mulig etablering av et anlegg for oppgradering av biogass kreve sikkerhetsavstand. Av hensyn til sikkerhet, kan uvedkommende ikke ha anledning til å være for nær området hvor de ulike prosessene foregår. VEAS ønsker derfor å gjerde inn området. 2.2 Utvidelse av fjellanlegget For at anlegget skal ha kapasitet frem mot 2080, vil det kreves bortimot en dobling av prosessanleggene i fjellet. Dagens prosessanlegg ligger slik plassert i åsryggen at det er mulig å utvide med et parallelt anlegg med 100 meters bredde på sydsiden av det eksisterende. Dette vil kunne dekke kapasitetsbehovet frem til De nye hallene kan knyttes til den eksisterende behandlingstunnelen og på den måten inngå i et helhetlig anlegg som gir mulighet for rasjonell drift. Videre utvidelser for å gi kapasitet frem mot 2080 kan skje i lengderetningen, dvs. at både den eksisterende og den nye rekken av haller forlenges mot vest, ca. 70 m. Fjellanlegget vil få et areal på ca. 80 dekar. Det vil bli begrenset fjelloverdekning over deler av anlegget, varierende fra 10 til 50 meter. I konsekvensutredningen er sikkerheten mht. fjelloverdekning og fjellkvalitet gjennomgått, kfr. kap

15 Figur 12. Dagens fjellanlegg Figur : Nye fjellhaller, trinn 1 Figur : Nye fjellhaller, trinn Utvidelse av daganlegget Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg på overflaten med best mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på 25 dekar og skal gi rom for følgende funksjoner: Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt: 650 m 2 Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter:1000 m 2 Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget: 2000 m 2 Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser: 3500 m 2 Verksted/servicehall: 2000 m 2 Lager/ Gjødselfabrikk: 7500 m 2 Driftsbygg (grunnflate): 750 m 2 Totalt arealbehov: m 2 Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget og dets installasjoner uten at det går ut over driften: 5000 m 2 15

16 Figur 15. Utvidelse av fjellanlegget: trinn 1 i rødt og trinn 2 i gult, eksisterende anlegg i grått Daganlegget - 2 alternativer VEAS har utredet to alternativer for utvidelse av daganleggene: alternativ 1 hvor en tar i bruk deler av Bjerkås næringspark og alternativ 2 hvor en tar i bruk deler av de plane arealene ved fjorden. Begge alternativene bygger på samme konsept for utvidelse av fjellanlegget, men de krever forskjellige tunnelforbindelser til fjellanlegget og forskjellige atkomstløsninger. Figur 16. Alternativ 1 med daganlegg i Bjerkås næringspark og atkomst via Eternitveien Alternativ 2 med daganlegg ved strandsonen og atkomst via Bjerkåsholmen 16

17 Alternativ 1 Alternativ 2 Figur 17. 3D skisser av fremtidige fjellanlegg og daganlegg Rødt symboliserer byggetrinn 1 i fjellet og gult byggetrinn Alternativ 1 I alternativ 1 legges daganlegget innerst i Bjerkås næringspark som ligger i en dalsenkning ca. 500 m østover fra området ved den tidligere Zandafabrikken. Det foreslås å ta i bruk et område på ca. 25 dekar. Dette området har eldre industri- og lagerbebyggelse med relativt enkel standard. VEAS har hatt innledende samtaler om grunnerverv med Bjerkås Næringseiendom as som eier området. Industriområdet har i det østlige partiet en bredde på m. og ligger på kote 18,5, dvs. en del høyere enn fjellanleggene som har et gulv på kote 8,5. En forbindelsestunnel må legges i en bue fra fjellanlegget og opp til daganlegget for å få tilfredsstillende stigningsforhold. Sannsynligvis vil det også bli behov for en avlastningstunnel, men denne kan trolig aksepteres med brattere stigning og dermed en kortere og mer direkte trasé. Det er nødvendig med en internvei som knytter det nye daganlegget sammen med de eksisterende tunnelportalene og anleggene ved administrasjonsbygningen. Internveien kan legges over eksisterende bro ved dagens innkjørsel til VEAS. Veien legges videre på en voll av utsprengte masser som samtidig kan virke som en skjerm mellom VEAS område og strandsonen. Samlet areal i alternativ 1 (eksisterende og nytt daganlegg) vil bli ca.59 dekar Alternativ 2 I alternativ 2 legges daganlegget på flaten nede ved fjorden. Dette er arealer som ble utfylt og planert da VEAS renseanlegg ble anlagt for 30 år siden. Arealene er dels regulert som havneområde og veigrunn, dels som byggeområde for boliger, lekeplass og båtserviceanlegg. Arealene eies av Bjerkåsholmen Bolig as (68/451) og av Bjerkåsholmen as (68/454). Grunneieren har fremlagt egne planer for utbygging av dette området, se kap 1.1. Tilgjengelig areal i dette området er ca. 13,5 dekar, dvs. en del mindre enn alternativ 1 og litt for lite til fullt ut å dekke det arealbehovet som er skissert. Samlet areal (eksisterende og nytt) for daganlegget vil bli ca. 36 dekar. I dette alternativet vil en kunne benytte den eksisterende tunnel mellom fjellanlegget og daganlegget. Det kan i tillegg være aktuelt med en ekstra tunnelforbindelse, som vist i Figur 17. På grunn av at arealet er en del mindre enn behovet, kan det bli nødvendig å bygge noen av anleggene i flere plan, men 17

18 også dette alternativet vil kunne gi en funksjonell løsning for VEAS. Med alternativ 2 vil det oppstå en arealbrukskonflikt i forhold til strandsonen som er gitt et særskilt vern ved Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen i Oslofjorden, kfr. også Kommuneplanens bestemmelse 5.2 om arealer i strandsonen. Daganlegget vil i tillegg bli nokså eksponert i forhold til innsyn fra Oslofjorden. 2.4 Atkomstløsninger for de to alternativene Atkomstvei alternativ 1 VEAS foreslår at Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei for alternativ 1 og at den avsluttes med snuplass ved tomtegrensen. Videre østover vil da Eternitveien inngå som internvei i VEAS område. Veien foreslås omregulert til privat, felles vei, slik at det er mulig å avstenge næringsparken om natten. Veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei til småbåthavna, båtbyggeriet på Djuptrekkodden på sjøsiden og til dypvannskaia. Veien vil også være beredskapsvei for VEAS. Denne veien ble regulert i 1990, i den vestlige delen med fortau langs nordsiden. Denne veireguleringen er innarbeidet i planforslaget for å fornye muligheten for ekspropriasjon av grunnen. Fortauet foreslås i områdereguleringen videreført østover gjennom planområdet. For å begrense trafikken langs strandsonen, er VEAS innstilt på at tunge transporter til båtbyggeriet på Djuptrekkodden kan passere gjennom deres område i arbeidstiden Atkomstvei alternativ 2 Dersom alternativ 2 blir valgt, må veien Bjerkåsholmen opprettholdes som atkomstvei til VEAS. Eternitveien gjennom den høyereliggende næringsparken er dårlig tilpasset en slik løsning, fordi nedføringen til havneområdet vil bli arealkrevende og båndlegge for mye av arealet som VEAS skal benytte i dette alternativet. Atkomstvei til båtbyggeriet på Djuptrekkodden og til dypvannskaia må ligge utenfor gjerdet, dvs. langs bryggekanten ved småbåthavna, med omtrent samme trasé som i dag. 2.5 Buffersoner rundt anlegget Selv om VEAS er en stor prosessindustri, er virksomheten lite merkbar i nærområdet, hverken i forhold til støy eller lukt. Biltrafikk til og fra har til nå vært mest merkbart. Disse forholdene er nærmere belyst i konsekvensutredningen. Når det nå legges planer med et langt tidsperspektiv, bør en likevel sikre seg mot at nærhet mellom anlegget og beboere eller andre følsomme aktiviteter skal bli en kilde til konflikt. Det foreslås derfor at reguleringsplanen sikrer et grøntbelte på min. 50 meter mot nærmeste boligområde. Konsekvensen av dette er at ca. 3 dekar som i dag er regulert til boligformål, vil måtte omreguleres til vegetasjonsskjermvegetasjonsskjerm. I forhold til de nye planer om bolig utbygging som Platou arkitekter har fremlagt, vil konsekvensene bli større. Buffersonen vil komme på bekostning av ca. 5 dekar av Platous forslag til boligområde. 18

19 2.6 Kyststien og friluftsområder Kyststien er i dag ikke opparbeidet på noen tilfredsstillende måte gjennom planområdet. Kyststien nordfra, fra Sjøstrand, passerer tett inntil VEAS administrasjonsbygning, videre på fortau og ned en bratt trapp til flaten ved havneområdet. Videre vestover gjennom havneområdet er det ingen tilrettelagt kyststi. På strekningen fra VEAS administrasjonsbygning og ned til havneområdet er det stor høydeforskjell og vanskelig å anlegge noen god trase. Adkomstveien til VEAS ligger helt inntil naturreservatet og kan ikke flyttes. Arealet som er tilgjengelig, er derfor veldig smalt. Det foreslås regulert så stort areal som mulig, slik at det kan bygges en bedre og mer terrengtilpasset trappeløsning enn i dag. I bukta mellom båtbyggeriet og dypvannskaia brukes området i dag til båtopplag. Området er regulert til havn med mulighet for noe mer utfylling i sjøen. Dette området har med en annen opparbeidelse potensial for å brukes til friluftsformål og foreslås derfor omregulert til dette. Området kan dermed inngå som et ledd i kyststien. I strandsonen langs småbåthavna vil det være mulig for publikum å passere, men det foreslås ikke regulert noen særskilt kyststi, fordi det vurderes som mer praktisk å tilpasse en sti i sambruk med småbåthavnen. Det foreslås derfor en bestemmelse om at allmenheten skal ha rett til å passere gjennom området. Som supplement foreslås det regulert fortau langs atkomstveien. I alternativ 2 vil atkomstveien bli mer trafikkert. I dette alternativet foreslås derfor atskilt gang- og sykkelvei lans atkomstveien. Videre vestover mot Tåjebukta foreslås strandsonen regulert til friluftsområde i meter bredde. Dette er en naturlig badestrand som også i gjeldende reguleringsplan er friområde, men tidsfristen for å gjennomføre ekspropriasjon er utløpt. Stranden tilhører hytteeiendommen gnr. 68, bnr. 399, hvor det er to små hytter. Det er en bratt skrent mellom hyttene og stranden. Det ligger derfor godt til rette for at hyttene kan videreføres som fritidseiendommer, selv om stranden erverves til friluftsliv. Tomtearealet vil omtrent bli halvert. 2.7 Utvidet småbåthavn Dagens småbåthavn ble anlagt med steinmasser da VEAS anlegg ble sprengt ut for noe over 30 år siden. Når VEAS skal utvide fjellhallene, foreslås det å benytte de utsprengte steinmassene til videre utfylling, slik at båthavnen får større kapasitet. VEAS har drøftet dette med Slemmestad båtforening som er meget interessert i en slik løsning. Det er meget dypt utenfor den nåværende moloen. Det vil derfor gå med store masser for en forholdvis begrenset utfylling. I reguleringsplanen settes det av areal til å forskyve moloen noe utover, slik at en får bedre arrondering av havna. Båtforeningen ville gjerne sett en noe større utvidelse av moloen enn det som er vist i planforslaget, men størrelsen må avveies i forhold til at strandområdene i Tåjebukta bør beholde en åpenhet mot fjorden. Arealet som er avsatt, vil gi plass til ca. 140 nye båtplasser. 19

20 2.8 Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv) Tabell 1. Foreslått arealbruk alternativ 1 og 2 (arealer fylles ut når endelig reguleringskart foreligger) Reguleringsformål (vertikalnivå 2 på grunnen) Avløpsanlegg Småbåtanlegg i sjø og vassdrag m. tilh. strandsone Veg Fortau Naturområde Turdrag Friområde Naturformål Friluftsformål Friluftsområde i sjø og vassdrag Reguleringsformål (vertikalnivå 1 under grunnen) Avløpsanlegg Areal dekar, alternativ 1 Areal dekar, alternativ 1 Areal dekar, alternativ 2 Areal dekar, alternativ Illustrasjonsplan Det er utarbeidet illustrasjon for daganleggene for begge alternativer som viser en mulig utbygging i forhold til planforslagets rammer. Illustrasjonsplanen blir ikke vedtatt og er derfor ikke juridisk bindende. Illustrasjonsplanen er lagt til grunn for fotomontasjene i kapittel 4.6 om konsekvenser for landskap Bebyggelse Selve renseanlegget vil ligge i fjellet og vil ikke bli synlig. For at det ikke skal oppleves mer lukt når det en større mengde avløpsvann, skal renses, vil ventilasjonspipens høyde økes med 30 meter se kap Drifts- og lagerbygninger som skal oppføres i daganlegget, vil i hovedsak være i 1 etasje med stor takhøyde. Det foreslås en maksimal gesimshøyde på 12 meter. Tillatt bebygget areal foreslås satt til 60 % 1. For alternativ 2 kan det bli behov for noe høyere og tettere bebyggelse. Det er først og fremst verksted og sosiale rom som kan være aktuelt å oppføre i flere etasjer. Det foreslås en maksimal gesimshøyde på 14 meter. Tillatt bebygget areal foreslås satt til 75 %. 1 Parkeringsplasser inngår i «Tillatt bebygget areal» 20

21 Det kan på sikt være aktuelt å oppføre et nytt administrasjons- og laboratoriebygg. Dette kan være aktuelt å oppføre i 3 etasjer. En maksimal gesimshøyde på 14 meter vil være tilstrekkelig Parkeringsplasser På grunn av lang gangavstand til Slemmestadveien (buss) og at en del av de ansatte har ubekvem arbeidstid, er det behov for en god parkeringsdekning. Det er i dag ca. 50 ansatte ved anlegget, noe som vil øke til ca. 80. I tillegg er det daglig et jevnt besøk av servicepersonell, mm. Det er derfor foreslått 100 parkeringsplasser Universell utforming / tilgjengelighet for alle VEAS anlegg er prosessindustri hvor oppfølging av målene om universell utforming må tilrettelegges i forhold til sikkerhetskrav og praktiske løsninger. Friluftsområdene og kyststien bør i den grad det er mulig, gis en universell utforming, men deler av området har et utfordrende terreng som setter grenser for hvor langt en kan komme i forhold til disse målene Rekkefølgekrav Før VEAS kan igangsette anleggsarbeidene, må atkomstveien opparbeides til regulert standard. Hvis alternativ 1 blir valgt, bør avbøtende tiltak (støyskjerm) iverksettes i anleggsperioden i forhold til Vollen kystkulturbarnehage. Hvis alternativ 2 blir valgt, må deler av anleggstrafikken måtte følge veien Bjerkåsholmen. I anleggstiden bør derfor midlertidige tiltak for å dempe støy og støv iverksettes. 3 ANDRE PLANER I OMRÅDET 3.1 Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as Platou arkitekter har på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as utarbeidet forslag til ny bolig- og næringsbebyggelse ved Bjerkåsholmen. Det ble avholdt oppstartsmøte med Plan- og reguleringsavdelingen den og planarbeidet har vært kunngjort i to omganger, senest den Plan- og reguleringsavdelingen har senere meddelt Platou arkitekter at det ville kunne bli krav om områderegulering i dette området og oppfordret Platou til å avvente planene for VEAS før de sender inn sine planer. Boliger Platou arkitekter foreslår et boligområde på ca. 42 dekar i strandsonen, innenfor småbåthavnen. Dette utgjør en del av boligområde felt A1 5 i kommuneplanens arealdel, der rekkefølgebestemmelsene i 3.1 forutsetter at skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av kommuneplanen før andre felt tillates utbygget kfr. kap I tillegg til det tidligere regulerte boligområdet B3, inkluderer planområdet regulert kvartalslekeplass FL2, spesialområde/båtserviceanlegg SB1 og havneområde T4. Det er foreløpig antatt til sammen ca. 120 boligenheter utbygget i faser. I tillegg er foreslått eneboligtomter og eventuelt en 4 avd. barnehage syd i planområdet. Planen omfatter i tillegg grønnstruktur, samferdselsanlegg og forslag til trase for kyststi. 21

22 Planforslaget har som ambisjon å skåne den skogdekte skråningen som grenser til naturvernområdet og heller konsentrere bebyggelsen til den flatere utfylte delen av planområdet. Figur 18. Platou arkitekters planforslag for boliger og næring Næringsområde Mellom Dypvannskaia og Djuptrekkodden ligger eiendommen gnr. 68/ bnr. 454 som i kommuneplanens arealdel er avsatt til næringsområde. Området utgjør ca. 10 dekar. Bjerkåsholmen AS foreslår hoveddelen av området for maritim næringsvirksomhet - båthaller for salg, oppbevaring, service og utstilling av småbåter, til sammen et bebygd areal (BYA) på ca m2. Eternitveien foreslås ført gjennom Næringsparken og ned mot havneområdet i Bjerkåsbukta. Den vil da være atkomstvei til det nye næringsområdet, båtbyggeriet, dypvannskaia og til VEAS nåværende område. 22

23 4 KONSEKVENSER AV PLANEN Bygningsrådet godkjente Planprogram for Områdeplan for VEAS' anlegg på Bjerkås. Asplan Viak har gjennomført en konsekvensutredning i henhold til de tema som ble forutsatt i planprogrammet. 4.1 Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Renseprosessen ved VEAS anlegg VEAS behandler årlig mill. m 3 avløpsvann, dvs. i gjennomsnitt liter pr sekund. Renset avløpsvann slippes ut gjennom diffusorer på ca. 50 meters dyp i Oslofjorden. Opprinnelig var VEAS et direktefellingsanlegg for fosforfjerning. I slutten av 1980-tallet ble 97 % fosforfjerning oppnådd med en oppholdstid på 3 timer. Nordsjøavtalen og tilstanden i Oslofjorden medførte skjerpete rensekrav, og i 1991 startet ombyggingen i henhold til VEAS-konseptet for nitrogenfjerning. Fordi anlegget er plassert inne i fjellhaller, var det lite plass for ekspansjon. Ombyggingen skjedde uten å øke arealet, og prosessen er dermed meget kompakt. I januar 1994 ble det satt vann til den første linjen med biologisk rensing, og i slutten av 1995 var hele vannbehandlingsdelen ferdig. Det gjenstod da arbeid med slam- og returstrømsbehandling. Utråtning av slam ble satt i drift i 1993, og i 1994 ble en av de fire råtnetankene tatt i bruk til biologisk hydrolyse. I 1996 ble de opprinnelige gravitasjonsforstykkene erstattet med trommelsiler. Returstrømsbehandling av filtratvannet fra slampressing, ammoniakkstripping, ble startet i I 1997 valgte VEAS å satse på termisk vakuumtørking av slam for ytterligere å redusere mengden og øke kvaliteten på slammet. Når slammet er ferdig behandlet, er det tørt og fritt for smittestoffer og ugrasfrø. Slam brukes først og fremst ved korndyrking som jordforbedringsmiddel. Det kjøres årlig ut om lag tonn slam. Filtratvannet som presses ut av slammet før vakuumtørkingen strippes for ammonium. Sluttproduktet, en nitrogenløsning, selges hovedsakelig til fullgjødselproduksjon Konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Aquateam har gjennomført en utredning av konsekvensen av utslipp til Oslofjorden som følge av utvidelsen av renseanlegget. Utredningen foreligger som egen temarapport. VEAS har de siste årene holdt seg akkurat innenfor rensekravene (90 % P, 70 % N, 75 % KOF og 70 % BOF). Man har nå lite å gå på mht. rensekrav spesielt for nitrogen. Nitrogen er begrensende for rensekapasiteten på anlegget, mens rensekapasiteten for fosfor fortsatt er god. Konsekvensvurderingen er basert på at dagens rensekrav også vil gjelde i framtiden. I forbindelse med andre renseanleggs utslipp til Oslofjorden har myndighetene signalisert at man vil kreve reduserte utslipp av P og N via overløp, men ikke at prosentkravene vil bli endret. Det kan imidlertid ikke utelukkes at VEAS i framtiden vil få annen type krav/strengere krav til utslipp, f.eks. krav til maks utslippsmengde over året i stedet for krav til prosent fjerning. 23

24 Fagrådet for indre Oslofjord har utarbeidet prognoser for antall personekvivalenter tilknyttet VEAS: 27 % økning fram til 2020 (høyt estimat), 47 % økning fram til 2030 (høyt estimat) og 58 % økning fram til 2050 (moderat estimat). Forutsatt at dagens rensekrav gjelder, vil det ved utvidelse av VEAS skje en økt tilførsel av næringssalter og oksygenforbrukende organisk stoff til Oslofjorden, tilsvarende økningen i personekvivalenter. Vannmengden fra VEAS vil også øke, men i lavere grad enn stoffmengden. Årsaken er en reduksjon i fremmedvanntilførslene til VEAS som følge av forventet sanering av ledningsnett i området. Hvor stor reduksjonen i fremmedvannmengden vil bli er usikkert. Det er derfor gjort beregninger med ulike scenarier (0, 20, 40 og 60 % reduksjon i innlekket vannmengde). Scenario med 20 %, redusert innlekking av fremmedvann, anses å være konservativt. Mengden renset avløpsvann forventes da å øke fra 106 mill. m 3 /år (gjsn l/s) til ca. 115 mill. m 3 /år (gjsn l/s) i år I år 2050 forventes renset avløpsvann å øke til 120 mill. m 3 /år (gjsn l/s). Det forventes altså en beskjeden økning i årsgjennomsnitt av vannføringen inn til VEAS. Det har over tid skjedd en betydelig forbedring av tilstanden i Oslofjorden i løpet av de siste årene. Middels ambisjonsnivå for oksygeninnholdet på dypt vann i Vestfjorden (2-2,4 ml O 2 /l ~ 2,8-3,4 mg O 2 /l) ble nådd i Det er usikkerhet i konsekvensene for Oslofjorden av økte vannmengder og stoffmengder fra VEAS (P, N og organisk stoff). Det er også betydelig usikkerhet knyttet til hva Oslofjorden tåler av økt tilførsel av renset avløpsvann, urenset overløpsutslipp, økte stoffmengder, samt virkninger av framtidige klimaendringer. Økte stoffmengder vil føre til økt belastning på Oslofjorden. 24

25 Oksygenforbruket knyttet til nedbrytning av organisk stoff og ammoniumandelen i utslippet vil ifølge NIVA sannsynligvis ha størst betydning. Det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord (TOF >20 m ) fra VEAS utgjør i dag over halvparten av det totale TOF >20 m i dypere lag i indre Oslofjord. Estimerte bidrag til det totale oksygenforbruket fra VEAS i 2009, 2020, 2030 og 2050 er vist i Figur 19. Figur 19. Estimerte bidrag til det totale oksygenforbruket under 20 m i indre Oslofjord fra VEAS i 2009, 2020, 2030 og 2050 uten spesielle tiltak Variasjonene i tilførte vannmengder til VEAS over året forventes å bli betydelig større i framtiden enn i dag, dette som følge av klimatiske endringer; flere større nedbørsepisoder med høy intensitet. Det er i framtiden kun ett overløp av betydning, Lysaker. Tunnelens maksimale kapasitet er l/s. Dagens maksimale behandlingskapasitet er definert som inntil l/s. Ved utbygging av nytt regnvannsanlegg med kapasitet 4000 l/s, vil man kunne ta hånd om inntil l/s. Kombinert med reduksjon av innlekking av fremmedvann vil man i framtiden da regne med at overløp ved Lysaker vil være om lag som dagens overløp (1-2 mill m 3 /år). Ved ekstreme flommer vil utslipp fra VEAS ha relativt liten betydning for fjorden, da tilførsel av vann, bakterier, partikler, næringssalter og organisk stoff fra elver og direkte avrenning langt vil overstige tilførselen fra overløpet ved Lysaker. Det er derfor ikke nødvendig å dimensjonere tiltak for å ta hånd om store vannmengder. Økt vanntilførsel kan både være mer og mindre gunstig for økologisk tilstand i Oslofjorden. Mer vann fra VEAS vil føre til bedre sirkulasjonsforhold og vil således forbedre oksygenforholdene i dypere lag av Vestfjorden. Men mer innblandet vann vil også føre til at tilførte næringssalter sirkuleres opp til fotosynteselaget og blir tilgjengelig for algevekst. Flomvann inneholder mye partikler som fører til lite estetisk vann, men som kan begrense algevekst pga. mangel på lys. Temperaturen vil sannsynligvis øke over tid. Dette kan både ha positive og negative effekter på tilstanden i fjorden. Milde vintre med regn og vind, vil føre til at vannet sirkulerer under større perioder av året. Men tilførsel via overløp og fra elvene vil øke. Høy temperatur fører også til at nedbrytningsprosesser og stoffomsetning hos fisk går raskere, og dette kan føre til økt oksygensvinn i fjorden. Varme vintre gir større innslag av sørlige vinder om somrene og nordlige om vintrene. Dette kan gi dårligere dypvannsfornyelse og mindre oksygentilførsel 25

26 til dypvannet i indre Oslofjord, men dette er usikkert. Tilførte miljøgifter fra VEAS forventes ikke å ha merkbar effekt på miljøet i Oslofjorden. Miljøgifter i innløp til VEAS har blitt kraftig redusert de siste årene. Ved utbygging av de to linjene SED 5 og SED 6 til nitrogenfjerning, samt nødvendige tiltak ved slambehandlingen (termofil utråtning) vil rensekravet til nitrogen kunne opprettholdes fram til ca Deretter vil det være aktuelt å utvide anlegget med flere bioreaktorer for å oppnå rensekravene. Tiltak for å optimalisere nitrifikasjonen ved VEAS vil ha stor effekt på tilstanden i Oslofjorden. Ifølge Fagrådets strategiplan ville en reduksjon i ammoniumandelen av nitrogen i VEAS utslipp fra 60 % til % i dag ha vært tilstrekkelig til å nå god økologisk status i fjorden uten å endre utslippene av organisk stoff. En videre reduksjon av andelen ammonium til % (tilsvarende BRA) vil være tilstrekkelig fram til Deretter vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff. I 2030 og 2050 vil man måtte redusere utslippet av organisk stoff fra VEAS i vesentlig grad i tillegg til reduserte ammoniumutslipp dersom god økologisk status i fjorden skal oppnås. Aquateam minner om at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Det forventes at det også vil skje tiltak ved andre forurensningskilder som vil redusere oksygenforbruket. Det er også store usikkerheter knyttet til klimatiske endringer og betydningen av økte vannmengder. De årlige undersøkelsene i Oslofjorden de neste årene sammenstilt med meteorologiske data vil antakelig kunne avklare i hvilken retning tilstanden går og gi sikrere indikasjoner på behovet for videre rensing. 4.2 Energi Kommunens forutsetninger I Energi og klimaplanen for Asker er bl.a. Bjerkås-området identifisert som et mulig område for utbygging av nær- eller fjernvarme. Mulighetene for å utnytte fornybare energikilder i Røyken kommune, deriblant fjernvarme, er beskrevet i Energi- og klimaplan , Lier, Røyken og Hurum kommuner. Planen omtaler ikke mulighetene for å utnytte varmeressursene hos VEAS Biogass Dagens biogassproduksjon på VEAS representerer et energivolum på ca. 70 GWh/år og man regner at dette volumet øker med rundt 2,5 % pr år. Brorparten av biogassen utnyttes i en gassmotor på ca. 2,2 MWel og 2,6 MWvarme og gir et utbytte på ca. 17 GWh el årlig. Dette elektrisitetsvolumet dekker om lag halvparten av VEAS årlige el-behovpå i alt 34 GWh. I dag kjøpes de resterende 17 GWh el. El-behovet knytter seg først og fremst til drift av pumper, vifter (blåsemaskiner) og transport av ventilasjonsluft. Biogass brukes også som brensel i to fyrkjeler, hver på 2,5 MW varme. Kombinasjonen av gassmotor og gasskjeler innebærer at VEAS langt på vei er selvforsynt med varmenergi basert på biogass. Fyringsolje benyttes i kortere perioder når biogass av ulike årsaker ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder, f.eks. i forbindelse med vedlikehold. Varmenergi fra biogassen brukes først og fremst i behandlingen av slam 26

27 (oppvarming, hygienisering og tørking), men også til andre oppvarmingsformål. Alternative anvendelsesmuligheter for biogass. Biogass er en miljøvennlig energibærer som kan anvendes på mange forskjellige måter. Biogass kan eksempelvis benyttes til produksjon av prosessvarme, til produksjon av el, til oppvarming av bygg, til drivstoff for kjøretøy, matlaging osv. I et miljøperspektiv gir bruk av biogass mange fordeler. Biogass er en fornybar ressurs som produseres, i dette tilfelle, fra organisk avfall, dvs. avløpsslam. I et livssyklus perspektiv er det meget lavt klimagassutslipp knyttet til bruk av biogass. Produksjon av varme Forbrenning av biogass i en gasskjel til oppdekning av intern varmebehov, både prosessvarme og oppvarming av bygg er vanlig praksis. Produksjon av el og varme - Kogenerering Kogenerering innebærer produksjon av både elektrisk energi og varmeenergi i ett og samme anlegg. Det skjer i en prosess der biogass brukes som brensel i en gassmotor eller gassturbin som produserer elektrisitet samtidig som spillvarme fra kjølevann og eksos utnyttes. På denne måten kan overskuddsvarme fra motoren benyttes til oppdekning hele eller deler av varmebehovet for renseanlegget. Under forutsetning av at det finnes avsetning for all varme kan et kogenanlegg utnytte ca % av energien i biogassen. Oppgradering til biometan og ekstern anvendelse Oppgradering av biogass til biometan innebærer at gassen renses for uønskede komponenter. Samtidig som gassen renses øker brennverdien fra ca. 6-6,5 kwh/nm 3 til ca. 10 kwh/nm 3, noe som i praksis er en forutsetning for anvendelse som drivstoff i gassdrevne kjøretøy. Etter oppgradering kan biometan benyttes i alle kjeler og kjøretøy beregnet for bruk av naturgass. istribusjon kan skje som komprimert eller nedkjølt flytende gass. Alternativt kan biometan mates inn i naturgassnett. Dermed kan biogass transporteres og selges til eksterne kunder som klimanøytral gass. Ved hjelp av oppgradering og transport til brukere kan produsert biogass tilbys på steder hvor det er behov for både el og varme. Dermed kan energien i biogass utnyttes optimalt. Vi ser for oss følgende aktuelle anvendelsesområdet for fremtidig biogassproduksjon: Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av eget energibehov. Egenprodusert elektrisitet kan erstatte innkjøp av el fra eksterne leverandører. Verdien av en egenprodusert kwh tilsvarer innkjøp av el (strømpris) pluss nettleie og avgifter. VEAS dekker i størrelsesorden halvparten av eget el-behov.. Mye av varmeproduksjonen blir også utnyttet, noe som gjør at utnyttelsen av biogassressursene er meget gode (75 % over året). Når biogassproduksjonen øker med økt slamvolum, vil kraftbehovet sannsynligvis også øke. VEAS vil dermed selv kunne utnytte økte biogassvolumer med tilsvarende god 27

28 ressursutnyttelse. Økt kraftvarmeproduksjon til dekning av eget energibehov i kombinasjon med salg av overskuddskapasitet. Så lenge VEAS har et el-behov som er større enn selvforsyningsevnen, vil ekstern salg av strøm ikke være økonomisk rasjonelt. Finnes det derimot et varmeoverskudd fra kraftvarmeproduksjonen, kan denne i prinsippet selges eksternt som nær-/fjernvarme. Forutsetning er at det finnes det tilstrekkelig stort lokalt varmemarked som kan betjenes med tilfredsstillende lønnsomhet. Salg av biogass til eksterne kunder. Biogass kan transporteres i rør til ulike brukere i nærheten av VEAS. Her kan gassen brukes til el- og varmeproduksjon til dekning av ulike formål. Vi kan ikke se at det finnes et aktuelt markedsgrunnlag for dette i dag, men fremtidig utbygging vil kunne endre på dette. Salg av oppgradert biogass til eksterne kunder. Oppgradert biometan kan sammenlignes med naturgass.. Med såpass høy foredlingsgrad vil drivstoff til transportformål være mest aktuelt. Det vil være naturlig å vurdere tre aktuelle kundesegment for slik gass; Salg til rutebusser / kjøretøyflåter 2. Salg til ferger Gjennom salg av biogass, kan VEAS bidra til å virkeliggjøre Ruters miljøambisjoner. Men med dagens priser og rammebetingelser for øvrig på diesel og dieseldrevne kjøretøy, vil biogass representere merkostnader. Skal biogass fra VEAS benyttes til et slikt formål vil det skje som resultat av en bevisst prioritering av selskapets eiere. I dette bildet er det også viktig å minne om av biogass i fremtiden kan tenkes å få sterkere konkurranse av andre biodrivstoff (annen generasjons biodrivstoff) i tillegg til elektrisitet og hydrogen. Tide Sjø har tre LNG-drevne passasjerferger i rute på Nesodden. Det er imidlertid usikkert om det blir tilstrekkelig biogassmengder fra VEAS til å danne grunnlag for LNG produksjon. Dermed blir denne ressursen i realiteten heller ikke aktuell for fergedrift. Vurderinger av alternative anvendelser: Ut fra våre vurderinger, sett i både teknisk, bedriftsøkonomisk og miljømessig perspektiv, vil kraft/varmeproduksjon være et naturlig valg for de økte biogassmengdene ved VEAS. Så lenge VEAS bare dekker halvparten av sitt interne kraftbehov med egen biogass, er det vanskelig å se hvordan et biogassoverskudd skulle oppstå. Nær/fjernvarmeproduksjon er aktuelt, men det er vanskelig å anslå hvordan en slik etterspørsel vil vokse i tid. Det er viktig å minne om at biogassproduksjonen vil være stabil over året. Derfor er det gunstig også å finne frem til et bruksområde som har et tilsvarende konstant forbruk. I så måte er drivstoffproduksjon mer egnet enn produksjon til oppvarmingsformål som varierer mye fra vinter til

29 sommer. Men siden VEAS egenproduksjon er stabil, er VEAS selv også velegnet som kunde (forbruker) til sin egen gassproduksjon. En utvidelse av kraft/varmeproduksjonen med f.eks. en ny gassmotor, vil ha et økonomisk tidsperspektiv på år. Finner man at andre anvendelser mer ønskelig enn kraft/varmeproduksjon vil omallokering frem mot 2080 være fullt mulig. Ut fra et teknisk/økonomisk synsvinkel, og i stor grad også med tanke på ressursutnyttelse, vil kraftvarme være gunstigstdet er viktig å minne om at dersom biogassen brukes til andre formål enn på VEAS, må VEAS finne andre energibærere til å dekke sine egne energibehov. Hva som er miljømessig gunstigst er ikke opplagt. Skal man finne mer entydige svar på dette må man først skissere konkrete løsninger (verdikjeder) og bruke livssyklusanalyser som analyseverktøy Utnyttelse av overskuddsvarme fra renset avløpsvann Renset avløpsvann som slippes ut i fjorden inneholder store varmemengder. Disse kan utnyttes først og fremt ved hjelp av varmepumper, slik Hafslund Fjernvarme og Fortum gjør i henholdsvis Oslo og Bærum (Sandvika). I VEAS behandles 100 mill. m 3 avløpsvann hvorav 6 mill. m 3 i regnvannsrenseanlegget. Hvor mye varme man kan hente ut, vil avhenge av en rekke faktorer som bl.a. variasjoner i vannmengder, hvor mye man ønsker å kjøle avløpsvannet ned og temperaturnivået på fjernvarmen. Hvis man for eksempel henter ut varme ved å kjøle ned renset er avløpsvann 3 grader, oppnås en energimengde på ca 370 GWh/år. For anvendelse til fjernvarme trenger man en varmepumpe som løfter temperaturen fra 5 8 grader til f.eks. 70 grader. Man må tilføre ytterligere en tredjedel el energi - ca. 186 GWh - og vil kunne levere ca. 560 GWh varmt vann ved 70 grader. En varmemengde på GWh/år er i størrelsesorden halvparten av hele fjernvarmeomsetningen i Oslo. Dette er med andre ord svært betydelige varmemengder, og det er lite sannsynlig at det vil være mulig å utnytte større deler av denne i nærområdet til Bjerkås. Varmemarkedet som VEAS eventuelt skal betjene, vil i praksis bestå av bygg som bygges i fremtiden. Årsaken til det er at dagens bygningsmasse i området er forholdsvis spredt, og antas å ha en relativt lav andel vannbårne varmesystemer. Det lokale fjernvarmemarkedet avhenger av hvor stor utbyggingen blir, og hvor raskt den kommer. Det er også en del usikkerhet knyttet til varmebehovet fremtidens bygg vil ha, jfr. diskusjonen om mulig passivhusstandard i reviderte tekniske forskrifter (TEK15). På grunnlag av foreløpige utbyggingsplaner ser vi konturene av et lokalt varmemarked på t GWh/år. Kostnader for fjernvarme. Fra VEAS til områdene som skal benytte varmen, må det legges et distribusjonsnett for fjernvarme. Trasevalg vil avgjøre lengden på hovedforbindelsen. Korteste vei til utbyggingsområdet på Slemmestad er om lag 1500 meter. Anleggskostnader varierer med grunnforhold, rørdimensjon, behov 29