Miljøpolitikken i MEF

Transkript

1 MEF-notat nr Miljøpolitikken i MEF Mai 2011 MEF tar aktivt stilling i norsk klima- og miljøpolitikk MEF vil bidra til en omlegging i retning av fornybarsamfunnet MEFs medlemsbedrifter deltar på mange arenaer innen miljø MEF mener at klimaendringer krever større investeringer i infrastruktur MEF og MEF-bedriftene vil møte nye miljøkrav fra samfunnet

2 Utfordring nr. 1: Enda mer fornybar energi Verden har i dag en rekke uløste miljøproble mer, og klimaendringer er blant de mest alvorlige. Det er en risiko for at gjennomsnittstemperaturen på kloden kan stige med 3-6 grader i dette århundret, dersom ikke utslippene av klimagasser, i første rekke CO2, blir betydelig redusert. Norge har forpliktet seg politisk til å redusere sine utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2020; 30 prosent skal gjøres innenlands. Dette er et ambisiøst mål, som vil kreve store investeringer i mange sektorer: blant annet bygningsmassen, transportsektoren og energisektoren. Klimaproblemet er først og fremst et energi problem. På verdensbasis kommer 85 prosent av verdens energiforsyning fra fossile kilder: olje, kull og naturgass. På grunn av vannkraften er Norge i en særstilling med en fornybar andel innenlands på rundt 60 pro sent. Dette faktum, og det at vi har lave energipriser sammenlignet med mange andre europeiske land, gjør at det i mange tilfeller ikke er lønnsomt å produsere mer fornybar energi i Norge uten offentlige støtteordninger. Et offentlig utvalg nedsatt av Miljøvern departementet Klimakur 2020 leverte sin innstilling 17. februar 2010 med høringsfrist i mai. MEF ga høringsuttalelse. I rapporten ble det lagt fram en rekke praktiske forslag til hvordan Norge kan oppfylle sine forpliktelser med hensyn til utslipp av klimagasser. Klimakur danner grunnlaget for en stortingsmelding om klimapolitikk som er varslet høsten Klimakur foreslår tiltak på flere sektorer som angår MEF og MEF-bedriftene: Materialgjenvinningsgraden fra avfall kan økes, særlig fra plast. Det er store potensialer for mer bruk av fornybar energi fra trevirke (bioenergi) og fra grunnen (geotermisk energi). Det er mulig å oppnå betydelige utslippsreduksjoner fra transport, men det vil kreve sterke virkemidler, store investeringer og sterk politisk vilje. Fossil energi står for sju prosent av total energibruk i bygg. Den kan konverteres til fjernvarme, varmepumper, elektrisitet eller biovarme. Det er potensial for økt uttak av skog til energiformål. I dag er det samlede uttaket av trevirke til materialog energiformål bare 40 prosent av tilveksten. Omlegging i retning av fornybarsamfunnet - muligheter for MEFs medlemsbedrifter Omlegging til mindre bruk av fossil energi og mer fornybar energi i Norge ville innebære store investeringer og oppdragsmuligheter for MEFs medlemsbedrifter i mange år framover. Stern-rapporten fra 2006, en rapport skrevet på oppdrag fra den britiske regjering for å beregne kostnadene ved klimaendringer og kostnader for hvordan de kan unngås, anslo at hvert land burde bruke to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt årlig til investeringer for å redusere klimautslippene. For Norges del ville det bli ca. 50 milliarder kroner per år. I dag brukes ca. 10 milliarder på slike formål. Det er for eksempel rundt omtrent oljefyringsanlegg i Norge. Mange av disse kan helt eller delvis erstattes med grunnvarmeanlegg, pelletsovner eller luft-til-luft-varme pumper. Det finnes offentlige støtteordninger for å få stimulere utskiftning, men disse bør antagelig økes eller endres for å få fortgang i utskiftningen. Det er store potensialer for bruk av geovarme både for eneboliger og større bygningskomplekser. MEF er involvert i forskningsog utredningsprosjekter om dette temaet.

3 En fornøyd brønnborer, medlem i MEF. En del av toppene i strømforbruket kan dempes ved mer bruk av biovarme og fjernvarme. MEF støtter videre utbygging av fjernvarme anlegg og mer bruk av trevirke til oppvarming. Både klimahensyn og EUs og Norges offisielle avfallspolitikk tilsier at vi bør ha en meget høy grad av gjenvinning fra avfall, og en høy grad av materialgjenvinning. I dag er den totale gjenvinningsgraden (materialgjenvinning + energigjenvinning) av norsk avfall ca. 78 pro sent (Statistisk sentralbyrå). Ca. en tredje- del av dette, 25 prosent av den totale avfallsmengden, går til forbrenning med energiutnyttelse. MEF støtter en politikk som sikrer en høy grad av materialgjenvinning. Økt bruk av fornybar energi som fjernvarme, bioenergi og geotermisk energi kan ikke bare erstatte fossil energi til oppvarming, de kan også erstatte elektrisitet til oppvarming og dermed frigjøre den til andre formål, for eksem pel transport som står for en betydelig del av utslippene i dag. Med stigende oljepriser kan dette etter hvert bli nødvendig også av rent økonomiske årsaker.

4 Utfordring nr. 2: Klimatilpasninger Det går langsomt med å komme fram til en bindende, internasjonal klimaavtale i regi av FN. Det lyktes ikke i København i 2009 og heller ikke i Cancun i Økningen i de globale utslippene fra 2009 til 2010 var på 3 prosent, som er av samme størrelse som de var før finanskrisen. Økningen kommer i land utenfor Europa og USA, særlig India og Kina. I november 2010 la det såkalte Klimatilpas ningsutvalget fram sin utredning, NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring. Utvalget har utredet hvorledes Norge kan komme til å bli påvirket av tre forskjellige klimaframskrivninger, som til sammen danner et risikobilde. Framskrivningene er usikre, men klimatilpas ningsutvalget mener at vi vet nok til at tilpasningsarbeidet må begynne nå. De viktigste resultater og anbefalinger fra klimatilpasningsutvalget TRANSPORT Tilstanden: Klimaendringer vil forsterke mange av de utfordringene landtransporten har i dag. Det er et stort vedlikeholdsetterslep både for jernbane og veg, særlig kommunale veger. For veger totalt er etterslepet anslått til nesten 45 milliarder kroner, og for jernbane milliarder. Vedlikeholdsetterslepet gjør at transportinfrastrukturen ikke er tilpasset klimaet slik det er i dag, og enda mindre slik det ventes å bli i framtiden. Klimaendringer kan bli en utfordring. Utvalget anbefaler: Vedlikeholdsetterslepet må tas igjen, og fortløpende vedlikehold må styrkes. Det må utvikles bedre analysemetoder for å inkludere framtidige vedlikeholds kostnader ved investeringsbeslutninger. Det bør utvikles rettledende normaler for kommunale veger. Kunnskapsgrunnlaget om klima og klimaendringer må bedres.

5 Det bør brukes adskillig mer på VA-arbeid i årene fremover. Vann og avløp Tilstanden: Norske kommuner har ansvar for km vannledning, km avløpsledning og km overvannsledning. I tillegg kommer det private ledningsnettet. Det nasjonale ansvaret for VAtjenesten er spredt på Helsedepartementet, Mattilsynet, Olje- og Energidepartementet, Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet. Det er ingen nasjonal overvannsmyndighet. Klimaendringer vil øke risikoen for svikt i VA-tjenestene. Det er et stort vedlikeholds etterslep også her. Etterslepet skyldes oppsplittede ansvarsforhold og mangel på ressurser og prioriteringer. Det er store problemer med å rekruttere og holde på kompetente fagfolk i bransjen, noe som også går ut over vedlikeholdet. VA-tjenestene betales med kommunale gebyrer. Mange kommuner har ønsket å holde gebyrene så lave som mulig, noe som har bidratt til for lav fornyingstakt. Utskiftnings takten på avløpsledninger er ca. en halv prosent per år, noe som betyr at det vil ta 200 år å skifte ut hele nettet, siden en maksimal levetid for en ledning er maksimalt ca. 100 år. Mange VA-anlegg ligger i kystnære strøk og vil være utsatt for flom, havnivåstig ning og springflo. Et mer ustabilt klima kan gi både mer nedbør og mer langvarige tørke perioder med barfrost enn det netter er dimensjonert for. Utvalget anbefaler: NVE bør bli nasjonal overvannsmyndighet. Forholdet mellom kommunen som tjenesteleverandør og abonnent ene er dårlig regulert juridisk og bør avklares. Det bør utarbeides statlige retningslinjer for dimensjonering av VA-systemer slik at det tas høyde for klimaendringer. Kommunenes finansieringssystem for VA-anlegg bør av klares. Utdanningen innen vann- og avløpsfagene må styrkes. Det er stort behov for å øke kunnskapsgrunnlaget og utvikle bedre styringsteknologi og forvaltningsprosedyrer for VA-anlegg.

6 Hva kan vi vente oss i framtiden som følge av klimaendringene? Utvalgets formann, Oddvar Flæte, mener at Østlandet er den landsdelen som er dårligst forberedt på klimaendringene. Der er det mange byer som kan oppleve mye vann som et problem: et avløpssystem som er under dimensjonert og gammeldags, fortetting, gammel byggeskikk med mer. Vi har som samfunn utsatt mange oppgaver som lempes over på våre barn og barnebarn dersom vi ikke begynner å gjøre noe nå. Utfordring nr. 3: Større investeringer Et totalt vedlikeholdsetterslep på 45 milliarder kroner for veg, 20 milliarder for jernbane og 110 milliarder for vann- og avløp under ett (State of the Nation, 2010) er et stort beløp. Til sammenligning finansierte Statens vegvesen i 2010 vegprosjekter for ca. 14 milliarder kroner, mens Jernbaneverket i 2010 brukte ca. åtte milliarder til nyinvesteringer og infrastruktur. Kommunenes samlede kostnader for drift av VA-anlegg i 2009, dekket gjennom gebyrene, var omtrent 25 milliarder. Mellom halvparten og en tredjedel av dette gikk til fornyelse. Dersom det offentlige begynner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, vil det kunne bety en betydelig økning av markedet for MEFs medlemsbedrifter. I tillegg kommer nyinvesteringer som vil bli nødvendig for å møte klimaendringene. Det er flere utfordringer for å komme i gang med opprustningen av VA-anleggene. En av dem er kommunenes uvilje mot å pålegge innbyggerne større utgifter, en annen er mangel på minstekrav til standarden og funksjons evnen på anleggene. Mangel på fagfolk i kommunene er også et problem. Det fører til at det i mange kommuner ikke utarbeides planer for rehabilitering, noe som hindrer oppgradering. Tilstanden for private vannverk er enda verre, her foretas det omtrent ingen utskiftning (Statistisk sentralbyrå). En annen brems for investeringer både i veg/bane og vann- og avløp er beregnings modellene som brukes. En høy diskonterings rate og en for kort avskrivningstid i forhold til anleggenes virkelige levetid gjør investeringer mer samfunnsøkonomisk ulønnsomme på papiret enn de i virkeligheten er, som også klimatilpasningsutvalget påpeker. Finans departementet anbefaler en diskonterings rate på 4,5 prosent for infrastruktur, men oljefondet (Statens pensjonsfond utland) til sammenlig ning har hatt en avkastning på 2.7 prosent de siste 20 årene. Når det gjelder veg, har MEF foreslått å opprette et teknisk beregningsutvalg for samferdselssektoren, for å beregne den samfunnsmessige lønnsomheten av forskjellige samferdselsprosjekter og gi et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger i lønnsomme prosjekter. Det er en viss utvikling på gang her; regjeringen oppnevnte i februar 2011 et ekspertutvalg som skal vurdere Finansdepartementets retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser. Ufordring nr. 4: Å feie for egen dør Det ligger store muligheter for MEFs medlems bedrifter i å være med på å bidra til å løse de store miljøproblemene, klimaendringer og andre, som i stor grad skyldes det moderne samfunnets avhengighet av fossil energi. MEF vil også feie for egen dør.

7 MEF vil bidra til at medlemsbedriftene styrker sin egen miljøprofil og tar større miljøansvar. MEF har ca medlemsbedrifter. Ved utgangen av 2010 var 11 av dem miljøsertifisert som Miljøfyrtårn, 10 etter IS og en etter EMAS. MEF legger til rette for å dokumentere miljøkompetanse og miljøstandard i det KS/HMS-systemet vi tilbyr medlemmene. Vi tilbyr også hjelp og assistanse til medlemsbedrifter i miljøspørsmål. Det kan komme flere krav til miljøsertifisering og miljøkompetanse hos entreprenører i årene framover. MEF og MEFs medlemsbedrifter er forberedt på å møte disse kravene Gjenvinning av materialer fra avfall er en viktig del av miljøpolitikken. Kilder: Fremtidens avfallsstrømmer råvarer til gjenvinning Rapport fra Norsk Industri Klimakur Rapport fra Klima- og forurensningsdirektoratet MEF-notat nr : Avfallsstrømmer i Norge Noregs offentlege utgreiingar NoU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring State of the Nation Rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening Statistisk sentralbyrå KOSTRA Stern-rapporten 2006: Stern Review on the Economics of Climate Change World Energy Outlook 2009 og 2010 Foto: Runar Daler, MEF

8 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo - Tlf: