Fou-utvalet gjorde på sitt møte følgjande vedtak når det gjeld midtvegsrevisjonen av HSF sin fou-strategi:

Transkript

1 Til: Fou-utvalet i HSF Frå: Idrettsseksjonen (IS) v / Vegard Fusche Moe Dato: Notat: Strategiar for å uvikla idrettsforskinga i HSF Introduksjon Fou-utvalet gjorde på sitt møte følgjande vedtak når det gjeld midtvegsrevisjonen av HSF sin fou-strategi: Det vert frå årsskiftet etablert ei eiga forskingsgruppe på idrettsforsking. Gruppa vert leidd av ein eigen forskingsleiar. Institusjonsnivået dekkjer 25 pst av lønnsutgiftene for forskingsleiar, slik som for dei andre forskingsgruppene. Idrettsforsking vert med dette eit prioritert forskingsområde ved HSF. Idrettsseksjonen blir beden om å utarbeide ein kortfatta strategi for å utvikle idrettsforskinga ved HSF, og korleis ein kan ivareta dei tilknytingspunkta som er til forsking om helse, naturbasert reiseliv og læring (SAMRØYSTES) Styret behandla saka på møte og slutta seg til vedtaket ovanfor. Med grunnlag i vedtaket frå fou-utval og styre, har fou-utvalet i HSF bedt om følgjande: ALI og fagmiljøet i idrett vert bedne om å kome med eit kortfatta notat om strategien for å utvikle idrettsforskinga. Nedanfor følgjer nokre utvalte strategiar frå IS. Bakteppe HSF har i fleire år hatt ein samarbeidsavtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune om å vidareutvikla forsking og utdanning innan idrett, friluftsliv og folkehelse. Sidan januar 2004 har dette gjeve IS høve til å trekkja inn nokre av dei fremste ekspertane frå Skandinavia på fagfeltet sitt og systematisk byggja opp ei satsing på fou-arbeid. I den førre styreperioden var idrett definert som ein av to spydspissar i den strategiske satsinga ved HSF. I noverande styreperiode vart idrett utpeikt som eit prioritert forskingsområde med eigen forskingsleiar i midtvegsrevisjonen av fou-strategien til HSF, jf. vedtaka ovanfor. På ALI har idrett vore omtalt som eit av fire forskingsområde i fou-planen frå , medan idrettsforsking vart utpeikt som eit av to prioriterte satsingsområde saman med læringsforsking i den reviderte fou-planen som gjeld frå Idrettsforsking I samband med at ALI nettopp har rullert fou-planen sin, har idrett utvikla følgjande strategiske omtale av forskingsområda sine: Programområdet for idrettsforsking utviklar kunnskap om kroppsbevegelsar og aktivitetsformer slik desse kjem til uttrykk i idrett, kroppsøvingsfaget, friluftsliv og folkehelsearbeid. Idrettsforskinga konsentrerer seg om to temaområde som kan skisserast slik: 1

2 Ein modell av idrettsforskinga ved ALI Menneskekroppen i bevegelse Moving bodies Den kompetente kroppen The skilled body Idrettsforsking Den sunne kroppen The fit body Læring i idrett, kroppsøving og friluftsliv Fysisk aktivitet og folkehelse Koplingar til andre forskingsområde i HSF, t.d. lærings-, profesjonsog reiselivsforsking Felles tema og prosjekt for satsingsområda Koplingar til andre forskingsområde i HSF, t.d. klinisk helseforsking Forskingsområdet Læring i idrett, kroppsøving og friluftsliv utviklar kunnskap om menneskekroppen i bevegelse der det å tileigna seg kroppslege ferdigheiter og kunnskapar står sentralt. Området utforskar spørsmål om kva type ferdigheiter, kunnskapar og kulturar som vert danna ved å delta i idrett, kroppsøving og friluftsliv, korleis ein kan forstå og forklara dannings- og læringsprosessar på desse praksisfelta, og kvifor samfunnet bør leggja vekt på å utvikla forskingsbasert kunnskap på fagområda. Forskingsområdet Fysisk aktivitet og folkehelse utviklar kunnskap om menneskekroppen i bevegelse i eit folkehelseperspektiv. Fysisk inaktivitet vert rekna for å vera ein av dei sentrale risikofaktorane i høve til livsstilsjukdomar. På dette temaområdet legg ein derfor vekt på å utforska korleis fysisk aktivitet kan fremja den fysiske og psykiske folkehelsa gjennom fleire intervensjonsstudium. Området er også oppteke av å kartleggja fysisk aktivitetsnivå og fysisk form blant vaksne og eldre personar i Noreg. Målet til idrettsforskinga er at dei to satsingsområda skal virka gjensidig informerande og utviklande på kvarandre. Saman skal dei styrka kvaliteten og omfanget i idrettsforskinga, betra den forskingsbaserte undervisninga i tre pågåande bachelorretningar og vera eit springbrett mot ei framtidig mastergradsutdanning i idrett ved HSF, jamfør modellen nedanfor. 2

3 Ein modell av idrettsutdanninga ved ALI Framtidig masterutdanning i idrett, jf. temaområda: Læring i idrett, kroppsøving og friluftsliv & Fysisk aktivitet og folkehelse B3 Idrett og kroppsøving B3 Friluftsliv B3 Idrett, fysisk aktivitet og helse B2 Idrett og kroppsøving B2 Friluftsliv B2 Idrett, fysisk aktivitet og helse B1 Årsstudium i idrett Kompetanseutvikling Det viktigaste strategiske tiltaket for å styrka idrettsforskinga i HSF er kompetanseheving på alle nivå. IS har i dag 21 tilsette som fordelar seg på om lag 18 årsverk. Av desse er 5 i førstestillingar, 14 er høgskulelektorar og 2 er høgskulelærarar. Av førstestillingane har to doktorgrad og tre er førstelektorar. Av dei to med doktorgrad er ein tilsett som førsteamanuensis i fast stilling med arbeidsvilkår som postdoktor over fire år, medan ein er midlertidig tilsett som forskar i 20 prosent stilling. Seks tilsette arbeider i dag med doktorgrad og ein ventar at fleire av desse disputerer dei neste to åra. Ein tilsett har finansiert 50 prosent av ei stipendiatstilling frå hausten 2009 og det vert arbeidd med å finansiera resten av denne stillinga. To tilsette arbeider med kvalifisering til førstelektor og begge høgskulelærarane er inne i mastergradsutdanning som skal avsluttast våren 2009 og I tillegg til å driva med systematisk kompetanseutvikling i eige fagpersonale, vert det også arbeidd med å tilsetta sentrale fagpersonar med doktorgrads- eller professorkompetanse i toarstillingar på satsingsområda til seksjonen. Nedanfor følgjer ei oversikt over kompetansen i seksjonen i dag. Barsnes, Birte, fysioterapeut, høgskulelærar/masterstudent Fretland, Frode, cand. scient., høgskulelektor/doktorgradsstudent Fretland, Reidun Nerhus, cand. scient., høgskulelektor Frøyd, Christian, cand. scient., doktorgradsstipendiat Hallandvik, Linda, cand. polit., høgskulelektor Johanessen, Kjersti, cand. scient., høgskulelektor Langseth, Tommy, cand. polit., doktorgradsstipendiat Leirhaug, Petter Erik, master, høgskulelektor Loftesnes, Jan Morten, lektor i kroppsøving, førstelektor/doktorgradsstudent Mamen, Asgeir, cand. scient., førstelektor/doktorgradsstudent 3

4 Moe, Vegard Fusche, dr. scient., førsteamanuensis/postdoktorstipendiat Resaland, Geir Kåre, cand. scient., doktorgradsstipendiat Salveson, Rolf, cand. polit., høgskulelektor Solbraa, Ane, master, fysioterapeut, høgskulelektor Sæterbakken, Atle, master, høgskulelektor van den Tillar, Roland, dr. polit., forskar Vereide, Vegard, master, høgskulelektor Vikene, Odd Lennart, cand. polit., høgskulelektor Ylvisåker, Einar, cand. mag., høgskulelærar/masterstudent Aaberge, Kari, cand. scient., førstelektor Aadland, Eivind, master, høgskulelektor Samarbeidsrelasjonar, forskingsmidlar og mastergrad IS ønskjer å utvikla idrettsforskinga i nært samarbeid med interne og eksterne partnarar for å: (i) visa at idrettsforsking kan spela ei viktig rolle i samfunnet saman med andre sentrale forskingsområde i og utanfor HSF, (ii) auka tilgangen på prosjektmidlar, tid til forsking og formidling av forskingsarbeid og (iii) styrka forskingsbasert undervisning i pågåande utdanning og tilby mastergradsutdanning i idrett ved HSF. Avdelingssamarbeid, Vestlandsforsking og UH-nett Vest Dei to strategiske satsingsområda til IS viser tydelege koplingar til lærings- og helseforsking ved høvesvis ALI og AHF. Koplinga mellom IS og ALI er tydeleg ved at ALI har peikt ut idrettsforsking til å vera eit av to prioriterte satsingsområde saman med læringsforsking, og tilsvarande har IS utpeikt læringsfeltet til å vera eit av seksjonen sine to utvalte forskingsfelt. IS er også ein av dei største seksjonane på ALI. Koplinga mellom IS og AHF er tydeleg ved at begge ser på fysisk aktivitet som eit viktig middel for å førebyggja og styrka folkehelsa. Koplinga mellom AHF og IS har nyleg vorte konkretisert ved at dei samarbeider om den innsendte søknaden til NFR om strategiske høgskuleprosjekt. IS samarbeider også med både ASF og AHF om den nye tverrfaglege vidareutdanninga på masternivå innan Aktiv omsorg og ser på moglegheiter om å utvikla forsking i friluftsliv i retning av reiselivsforskinga til AØR og Vestlandforsking. I tillegg er IS inne på eit prosjekt om vurderingsproblematikk i kroppsøving som har fått incentivmidlar i UH-nett Vest. IS kjem til å følgja opp samarbeidet i UH-nett Vest ved å delta på møte og seminar, og ved å søkja om midlar til forskingsprosjekt i nettverket. Sogn og Fjordane fylkeskommune (SFFK) IS er no inne i sin andre samarbeidsavtale med fylkeskommunen. Den første avtalen varte frå til og gav seksjonen eit årleg tilskot på kr. til kompetanse- og kunnskapsutvikling. Denne avtalen vart reforhandla og forlengd ut 2011, men då med ein årleg nedtrappingsavtale med kr. i året (frå om lag i 2008 til kr. i 2011). Løyvingane frå fylkeskommunen vert disponerte av ei eiga utviklingsgruppe for idrett (UFI). Gruppa er no sett saman av Hans B. Skaset, Georg Arnestad, Rasmus Stokke, Kari Aaberge (leiar av gruppa) og Vegard Fusche Moe. UFI har sidan oppstarten vore sentrale for den strategiske utviklinga til IS og vil halda fram med å disponera dei fylkeskommunale midlane på vegne av seksjonen. Hausten 2008 har SFFK løyvd kr. i ekstramidlar til KAN1-undersøkinga (under føresetnad om at undersøkinga vert fullfinansiert). IS vil arbeida med å oppretthalda det gode samarbeidet med SFFK ved å arrangera den årlege konferansen 4

5 om idrett og fysisk aktivitet i samarbeid med dei og ved å søkja om prosjektsamarbeid og -midlar der det opnar seg moglegheiter om det. Norges idrettshøgskole (NIH) NIH har det nasjonale ansvaret for forsking og utdanning innan idrettsfeltet i Noreg og er ein naturleg samarbeidspart for IS. NIH rettleiar fleire tilsette ved IS på mastergrads-, doktorgrads- og postdoktornivå. I tillegg har rektor ved HSF og dekanus ved ALI nyleg (januar 09) hatt møte med leiinga ved NIH om mogleg samarbeid om mastergradsutdanning i idrett ved HSF. Ei arbeidsgruppe med to medlemmar frå kvar institusjon er sett ned for å sjå vidare på moglegheitene om mastergradsutdanning i idrett ved HSF. Arbeidsgruppa skal ha to personar frå kvar institusjon. Terje Bjelle og Kari Aaberge er med frå HSF. HSF er også med på KAN1-undersøkinga som NIH har det nasjonale prosjektansvaret for, og det er på dette prosjektet at NIH har løyvd 50 prosent av midlane til ei stipendiatstilling som skal gå til IS ved Ane Solbraa. Strategien vidare er å utvikla samarbeidet med NIH for å heva kompetansen i seksjonen, styrka forskinga og utforska moglegheitene om mastergradsutdanning i idrett ved HSF. Sparebanken Vest, Visjon Vest IS søkte i november Sparebanken Vest sitt fond om allmennyttige formål, Visjon Vest, om støtte til forskings- og utviklingsarbeid knytt til høgskulen sitt idrettsfaglege miljø. Søknaden er todelt: 1. Støtte til utviding av Sogn og Fjordane-delen av forskingsprosjektet Kartlegging av fysisk aktivitetsnivå, helserelatert fysisk form og determinanter for fysisk aktivitet hos voksne og eldre i Norge (kr ). 2. Støtte til styrking av HSF Idrett si satsing på forsking og utdanning innanfor fysisk aktivitet og folkehelse i eit langsiktig perspektiv gjennom midlar til forskingsprosjekt og kompetanseheving (samla sum over fem år kr 4,2 mill.). I søknaden er desse midlane spesifiserte i hovudsakleg tre punkt: (i) delfinansiering av stipendiatstilling til Ane Solbra, delfinansiering av postdoktorstilling til Geir Kåre Resaland og (iii) delfinansiering av professorstillingar frå Oppsummering Dei fylkeskommunale løyvingane til idrett vert gradvis nedtrappa fram mot Seksjonen vil derfor halda fram i sporet ein er inne på om å arbeida aktivt framover for å skaffa eksterne forskingsmidlar saman med både interne og eksterne samarbeidspartnarar slik at ein byggjer opp eit godt fagmiljø som på sikt kan stå ansvarlege for mastergradsutdanning i idrett ved HSF. Formidlingsproduksjon IS har dei siste åra teke innover seg det tydelege fokuset som har blitt sett på formidlingsproduksjon av fou-arbeid i universitets- og høgskulesektoren og vil arbeida systematisk for å auka breidda, omfanget og kvaliteten i formidlinga si. IS ønskjer å sjå: ein gradvis auke i både talet og typen oppslag i forskdok for å vidareutvikla mangfaldet i kompetansen til seksjonen og for å tilfresstilla marknaden sin mangesidige etterspurnad etter idrettsfagleg kompetanse (t.d. frå skuleverket, frivillig idrett, friluftsliv, helsevesen, trenings- og helsestudiobransjen, etc.) ein kvalitetsauke i skriftleg formidling av fou-arbeid som fører fram til fleire teljande publikasjonspoeng 5

6 Døme på konkrete tiltak for å auka formidlingsproduksjonen vil vera: årlege satsingar på målkonferansar eller større seminar, prosjektdeltaking og publiseringar saman med interne og eksterne samarbeidspartnarar, interne fou-seminar på seksjonen og avdelinga, og ei vidareutvikling av ein god kultur for kollegasamarbeid og -rettleiing. 6