Referat frå møte i fou utvalet ved HiSF

Transkript

1 FoU Page 1 Referat frå møte i fou utvalet ved HiSF mars :25 Subject Date and Location Attendees Møte fou utvalet HiSF 23. februar :00 14:00, Møterom Foss Stort Erik Kyrkjebø; Jostein Steene Johannessen (meldt forfall); Maj Britt Råholm; Sølvi Marie Risøy; Erling Holden (meldt forfall); Hilde Hofslundsengen (meldt forfall); 'kikihellem@yahoo.no' (meldt forfall); 'sigbjort@gmail.com'; Astrid Klopstad Wahl (meldt forfall); Vegard Fusche Moe (vara for Jostein Steene Johannessen); Martin Savland (vara for Kikki Hellem) Message Agenda for møtet: 1 Godkjenning av referat frå førre møte 2 Kort informasjon frå avdelingane, stipendiatane og studentane om fou saker som er aktuelle 3 Planar og målsettingar for FoU aktiviteten ved HiSF for 2012 (Vedlegg 01) 4 Formidling og forskingsbasert undervisning ved HiSF (Vedlegg 02). 5. Forskingsgrupper og satsingsområder i høgskulen 6. Ymse og evaluering av møtet Attachments Vedlegg 01: Rapport 2011 og Planar 2012 for Sektormål 2 og 3 Vedlegg 02: Notat vedrørende forsking og formidling til studenter ved HSF Bakgrunn 01: Vedlegg til Notat Bakgrunn 02: Forskingsformidling til hvem og hvorfor (Prosjektoppgåve ved Handelshøyskolen BI) Bakgrunn 03: Utdanning og fou UHR (rapport fra UHR om Utdanning + Fou = Sant) Referat: Det er mange vararepresentantar i møtet, og det er ein kort presentasjonsrunde rundt bordet om bakgrunn og interesse for fou feltet før møtet startar. Sak 1: Godkjenning av referat frå førre møte Referatet frå førre møtet blir godkjent, men studentrepresentanten ynskjer at det var fyldigare referat frå punktet om forsking og formidling i førre møte. Dette punktet var kun kort diskutert i førre møte, og er satt opp at på sakslista for dette møtet. Sekretær for utvalet ser ikkje behov for å oppdatere referatet frå førre møte i utvalet, men heller tilføre saka nødvendige merknader i referatet frå dette utvalsmøte. Studentrepresentanten ynskjer at referata frå utvalet blir tilgjengeleg på høgskulen sine nettsider, og dette tas til følgje. Sak 2: Kort informasjon frå avdelingane, stipendiatane og studentane om fou saker som er aktuelle Kort informasjon frå dei ulike deltakarane om aktuelle saker frå deira gruppe: - AHF: Skal ha ein konferanse 13. juni rundt den kommande masteren, og vil by inn alle samarbeidspartnarar mastergradssøknaden. Noko av temaet er korleis ein skal ta studentar meir med i forskinga, og det vil her og bli inkludert studentrepresentantar. Den oktober skal det vere ein konferanse rundt nordiske perspektiv på leiing med fokus på sjukepleieleiing, og den 5 6. juni er det konferanse på Fedme i Balestrand. - ASF: Har frist for fou søknader på avdelinga den 26. februar. Avdelinga er med på ein SHPsøknad, og skal vere vertskap for NEON Norsk Nettverkt for Organisasjonsforsking den november (det er første gong dette er lagt til ein mellomstor høgskule!). Arrangerer og Næringslivskonferansen 7. mars. - ALI: Gøran Søderlund har fått tilslag på ein søknad på ca. 3 MNOK saman med Lund Universitet, og har tilsett ein ny 1. ammanuensis II; Lars Thore Rognan. Det er sendt inn ein PRAKUT søknad om skuleprestasjonar i SoF før jul om kvifor vi gjer det så godt samanlikna med andre fylke, men det var stor søknad om lite midlar. Fou planen blir rullert 15. mars, og har søknadsfrist for interne fou midlar30. april. Arrangerer Idrettskonferansen 10. mai, og ein oppsummeringskonferanse for fagmiljøet den 11. mai. Skriv på ein SHP søknad om skuleintervensjon, og er med på ein BIA søknad med Sogndal Idrettslag mot NFR. - Studentane: Tett på konferansen 16. mars har som tema forsking og formidling, og der vil

2 FoU Page 2 studentrepresentantane og leiinga ved høgskulen delta. Skal arrangere NSO (Norsk Studentorganisasjon) konferansen for Vestlandet i Sogndal den april. Sak 3: Planar og målsettingar for FoU aktiviteten ved HiSF for 2012 (Vedlegg 01 Viserektor for fou orienterer om bakgrunn for dokumentet og kva som er formålet for dokumentet Rapport og Planar. Status for fou ved HiSF er gjennomgåande greitt, og vi etter prognosen ein liten stigning i publiseringspoeng i Det er likevel godt med rom for å styrke fou arbeidet ved høgskulen. Utvalet diskuterer innhaldet i dokumentet, og merker seg nokre punktar i dokumentet: - HSF bør gjennomgåande i dokumentet erstattast med HiSF - Under kapittel 2.3 blir det diskutert om ein bør heller ha kvalitetskrav til søknadar til NFR enn å fokusere på talet søknader vi sender er det betre med få med høg kvalitet enn fleire med dårleg evalueringsscore? Det kjem framlegg om å følgje kvaliteten på søknadene vi sender til NFR og slik sjå om vi utviklar betre faglege søknader gjennom kvalitetssikringstiltak framover. Det er og eit ynskje at vi har god administrativ kompetanse på økonomi og budsjettutarbeid i samband med søknader, og det blir diskutert om det er mogleg å opprette ei mentor ordning for søknadsskriving for å auke kvaliteten på søknadene frå HiSF. Det er og eit ynskje frå fouutvalet at søknadsskriving i større grad kjem eksplisitt fram på arbeidsplanane til fagtilsette enn det opplevast i dag. - Under kapittel 3.2 i rapportdelen av Rapport og Planar blir det poengtert at Forskingsdagane trekte inn folk frå heile høgskulen i arrangementa som vart halde i Førde. - Gjennomstrømming av doktorgradskandidatar: Utvalet diskuterer rettleiingskurs for tilsette for rettleiing av PhD studentar som eit tiltak for å sikre at gjennomstrømminga av doktorgradskandidatar er god dette er eit tiltak som Høgskulen i Bergen har sett i gang. Dette vil og vere eit tiltak for å styrke rettleiinga av master og bacheloroppgåver. Utvalet tilrår at alle nye stipendiatar har lokale "rettleiarar" (biveiledere) ved HiSF for å sikre tilhørighet til HiSF under doktorgradsarbeidet. Dette bør formaliserast ved oppstart av doktorgradsstudiet gjennom ein formell avtale om rettleiing mellom doktorgradsstipendiat og rettleiar ved HiSF. - Det blir og problematisert i utvalet at rammebetingelsane for doktorgradsstipendiatar som er fast tilsette ved høgskulen er svært gode, men at det ikkje har negative konsekvensar dersom ein ikkje fullføre doktorgraden ein held då fram i same stilling med same løn som tidlegare. Utvalet kjem ikkje med noko tilråding i denne problematikken, men trekk dette fram som ei problemstilling som kan diskuterast vidare for å sikre høg gjennomstrømming av doktorgradsstipendiatar. - Det blir diskutert rundt risikovurderinga av punktet om liten kompetanseheving blant fagtilsette, og at det bør vere ei målsetting at det er dosentar og/eller professorar på alle institutt på høgskulen. - I Rapport delen under kapittel 3.1 og styringsparameter 9 bør idrettskonferansen nemnast. Dette vil bli tatt til følge i den endelege versjonen av dokumentet. Sak 4: Formidling og forskingsbasert undervisning ved HiSF (Vedlegg 02). Saka vart kort diskutert førre møte i utvalet den , og der vart det peika på at det var viktig at tilsette og studentar la det same innhaldet inn i omgrepet forskingsbasert undervisning. Studentane ved HiSF har ved fleire høve, som detaljert i vedlegg 02, etterlyst at tilsette formidlar forskingsresultat til dei, og at undervisninga er forskingsbasert i den tyding at pensum skal vere fagleg oppdatert i høve til forsking innan fagfeltet. Sekretær for utvalet legg fram fire ulike typar av forskingsbasert undervisning frå rapporten "Utdanning + FoU = Sant" frå UHR: 1. Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert. 2. Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte. 3. Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold. 4. Undervisning der studenten inngår i undersøkende læreprosesser. Det blir diskutert i utvalet kva ambisjonsnivå ein skal legge seg på innanfor dei ulike typane av forskingsbasert undervisning. Det er semje i utvalet om at: - Alle studentar skal møte eit fagleg oppdatert pensum i alle fag - Fou aktiviteten til tilsette ved HiSF bør gjerast tilgjengeleg for studentane

3 FoU Page 3 Det blir diskutert i utvalet korleis ein kan bruke dei fire typane av forskingsbasert undervisning for å heve kvaliteten på undervisninga ved HiSF, og korleis ein kan bruke studentane meir som ein ressurs i forskingsarbeidet til dei tilsette ved høgskulen. Type 1 kan ein dekke i alle fag ved å sikre at pensum er fagleg oppdatert og inkluderer nyare forskingsresultat. Type 2 er ein meir krevjande form for forskingsbasert undervisning både for studentar og fagtilsette, men er viktig for høgskulen med tanke på det aukande talet mastergrader som no tilbys ved HiSF. Dette er metodeundervisning som krev at studentane er modne og motiverte for å lære seg den vitskaplege metode, og vil sannsynlegvis ikkje høve som undervisningsform i alle emne. Det bør likevel leggast til rette for dette i grunnleggjande metodefag, og det blir uttrykt ynskje frå studentane om at dette kjem inn tidleg i studia gjennom god opplæring i å finne litteratur og å aktivt søke informasjon for å lære og biblioteket er ein viktig ressurs for høgskulen i dette arbeidet. Type 3 av forskingsbasert undervisning inneber at studentane er meir aktive i å tileigne seg pensum gjennom å førebu seg på førehand for ein diskusjon av pensum med forskingsbasert innhald, og at studentane har motivasjon og evne til å sette seg inn i faglitteratur som er skrive for eit fagleg modent publikum i form av artiklar etc. I dette punktet kan det og inngå gruppearbeid der ein kritisk vurderer eige og andre sitt arbeid med omsyn på hypotesar og metode. Dette er og særs relevant for den praksisnære undervisninga som er ved høgskulen. Utvalet legg til grunn at ein i alle fall på 3. årstrinn på eit bachelorstudie bør vere i stand til å delta i diskusjon av forskingsresultat. Dette vil såleis krevje at studentar møter opp til undervisninga for å kunne få beste karakter i emna. Dette vil gje studentane ved HiSF eit godt grunnlag for forskingsbasert undervisning av type 4 der studentane sjølve deltek direkte i undersøkande læreprosessar; typisk gjennom bachelor og masteroppgåver som er kopla tett opp mot forskingsarbeidet til fagtilsette ved høgskulen. Studentrepresentantane legg fram eit konkret forslag til tiltak for å få betre forskingsbasert undervisning ved HiSF frå Vedlegg 02 der studentane ynskjer: "Standardiserte (elektroniske) meldeskjema der faglærerne rapporterer hver måned til instituttleder og dekan hva som konkret har blitt formidlet tilbake til studentene i form av formidling av forsking." Framlegget blir ikkje tilrådd av utvalet sidan det ber meir preg av måling enn av å vere eit konstruktivt tiltak for å auke kvaliteten på den forskingsbaserte undervisninga ved høgskulen. Utvalet tilrår i staden at emneplanane ved høgskulen skal konkret svare på korleis dei fire typane av forskingsbasert undervisning vert nytta, og at dette blir lagt inn i emneevalueringane slik at studentane kan gje tilbakemelding på korleis dei opplever den forskingsbaserte undervisninga ved høgskulen i kvart fag. Det er ynskjeleg at studentar får ta del i forskinga til dei fagtilsette ved høgskulen. Studentane bør ha tilgang til informasjon om kva forsking som skjer ved HiSF, og dei bør ha høve til å skrive oppgåver i samband med forskingsprosjekt der dette er praktisk gjennomførbart. Det kan her vere formålstenleg at fleire studentar skriv oppgåver saman, og det er ynskjeleg at studentane får eit innblikk i det overgripande arbeidet med prosjektarbeid i forskingsprosjekta for å sjå korleis planar og metode blir brukt i prosjekta. Forskinga ved høgskulen bør bli meir synleg utad for eksterne brukarar, interne fagtilsette og eigne studentar. Det er viktig at studentane kan følgje med på forskingsaktiviteten ved høgskulen, og i samband med val av bachelor og masteroppgåver kan det leggast opp til at fagtilsette får presentere sine forskingsprosjekt kort for studentane slik at dei kan velje oppgåver innan det temaet som dei synest er mest interessant, og samtid slik at studentane blir ein ressurs på dei forskingsprosjekta som går i høgskulen. Studentar bør og stimulerast til å skrive konferanseartiklar saman med rettleiar ut i frå resultata i sine prosjektoppgåver (spesielt gjeld dette for masteroppgåver), og slik kunne delta på fagkonferansar med innlegg, poster eller liknande. For konferansar som høgskulen sjølv arrangerer bør studentane oppfordrast til å delta som frivillige for å få stimulere slik konferansar i HiSF regi, og samtidig tileigne seg ny kunnskap ved å høyre på innlegg frå forskarar i forskingsfronten på sine område. Utvalet tilrår at fagtilsette i større grad involvere studentar i eige forskingsarbeide, og at studentar i større grad er aktive i å delta i fagtilsette sine forskingsprosjekt. Utvalet tilrår vidare at fagtilsette bør i større grad informere studentane om sine forskingsprosjekt for å motivere og engasjere studentar i

4 FoU Page 4 desse forskingsprosjekta og gjerne i spesielt i samband med val av bachelor og masteroppgåver. Utvalet tilrår og at nytt om forskinga ved HiSF bør presenterast på høgskulen sine nettsider, og at dette og bør koplast opp mot Facebook sida til høgskulen for å nå fleire studentar. Utvalet tilrår at innstillinga i saka vert teken opp som eiga sak i leiarmøtet ved HiSF, og deretter gjort kjend for dei tilsette ved avdelingane gjennom dekan/institutleiarar. Studentrepresentantane ber og om at side 3 i notatet av (Vedlegg 02) vert lagt ved, og gjort kjent for alle tilsette ved avdelingane. Sak 5: Forskingsgrupper og satsingsområder i høgskulen Denne saka vart utsett grunna lite tid på møtet. Sak 6: Ymse og evaluering av møtet Saksmengden med dokument som vart sendt ut på førehand før møtet vart teken opp. Det var eit ynskje om ei klargjering av kva dokument som var viktige å førebu seg på i førevegen, og kva som var meir til orientering. Sekretær for utvalet la fram si vurdering korleis ein bør handtere saksdokumenta; vedleggsdokument til sakene er merka med vedlegg, og bør lesast før møtet, medan bakgrunnsdokument som gjev ytterlegare og grundigare bakgrunnsinformasjon for sakene er merka som bakgrunn, og er det ikkje krav om at medlemmene har lese før møta. Det vart og teken opp at ein gjerne vil ha dokumenta så lang tid i førevegen som mogleg, og gjerne i fleire utsendingar etter kvart som saksdokumenta føreligg. Utvalet beslutta at ordninga med å innkapsle saksdokumenta i møteinnkallinga i Outlook skal fortsette, og at ein oppdatere denne så fort som nye saksdokument føreligg slik at denne alltid er oppdatert og komplett. Det var og teken opp korleis ein skal kvalitetssikre faglege rapportar i høgskulen. Utvalet tilrår at kvart prosjekt som skal ha ein fagleg leveranse i form av eit notat eller ein rapport skal opprette ein fagleg kvalitetssikrar i tillegg til instituttleiar/dekan (som er fagleg ansvarleg for prosjekta). Denne faglege kvalitetssikraren skal skrive under på leveransen om at denne er fagleg kvalitetssikra før instituttleiar/dekan skriv under som prosjektansvarleg. Der fagleg kvalitetssikrar ikkje ynskjer å skrive under, skal leveransen sendast vidare til viserektor for fou som oppnemner ny fagleg kvalitetssikrar i samband med instituttleiar/dekan. I spesielle høve der ein trur at den faglege leveransen i prosjektet kan bli omstridd av oppdragsgjevar eller andre partar utanfor prosjektet bør ein søke ekstern kvalitetssikring hos ein anna institusjon av leveransen for å sikre at prosjektresultat held høg vitskapleg standard. Denne eksterne kvalitetssikringa skal vere i regi av instituttleiar/dekan eller viserektor for fou, men prosjektleiar for prosjektet kan foreslå kandidatar innanfor fagfeltet som har kompetanse til å kvalitetssikre leveransen. Fagleg kvalitetssikring skal tilgodesjåast med timar i prosjektplanen. Vedlegg: "Vedlegg 02: Notat vedrørende forsking og formidling til studenter ved HSF" er inkludert som vedlegg til møtereferatet.

5 Studentparlamentet Notat Vedrørende formidling av forsking til studenter ved HSF Ved flere ulike anledninger har det vært etterlyst en bedre synliggjøring av forsking utført av faglærerne ved høgskolen, og formidling av denne forskningen til studentene. Emnet har også vært behandlet i både FOU-utvalet og Studieutvalet (nå Utdanningsutvalet). Vedtakene fra de to utvalgene var så og si identiske, og begge fremmet vedtak om å styrke forskningsbasert undervisning. FOU-utvalet fattet i møte den ; sak 44/10, følgende vedtak: Utvalet går inn for å gjennomføre eit prosjekt for å styrke forskingbasert undervisning i HSF, og bed om at det vert sett i verk ressursar for å gjennomføre prosjektet. I Studieutvalet ble det i møte den ; sak VS 10/32, fattet følgende vedtak: Studieutvalet ber rektor ta initiativ til å gjennomføre eit prosjekt for å styrke forskingbasert undervisning i HSF, og ber om at det vert sett av midlar i budsjettet for å gjennomføre prosjektet. Saken ble videre lagt frem som en orienteringssak for Høgskulestyret, i møte den (sak OS 11/20)gjennom et notat vedrørende status for arbeidet med forskingsbasert undervisning» (Ref: 2011/ /2011). Fra høgskolen blir det i notatet vist til at arbeidet med å innarbeide forskingsbasert undervisning i studieplanene er godt i gang, men at HSF vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettet for Av notatet som er fremlagt til Høgskulestyret fremgår det bl.a. på side 2: Rektor har bede dekanane om kortfatta rapportar om status på området. Tilbakemeldingane tyder på varierande omfang og engasjement i arbeidet med forskingsbasert utdanning. Naturleg nok er det skilnader på master- og bachelornivå, men det er også tydelege skilnader mellom ulike utdanningar og fagområde. Mellom anna heiter det frå Avdeling for Lærarutdanning og idrett at fou-basert undervisning er ei større utfordring i dei profesjonsretta utdanningane med nasjonale rammeplanar enn i til dømes innan idrettsutdanningane, som i større grad kan byggja undervisninga kring dei tilsette sine forskingsfelt. Rektor har inntrykk av at arbeidet med å innarbeide forskingsbasert undervisning i studieplanane er i godt gjenge, og at det elles finst mange enkeltdøme både på å involvere studentar i fou-arbeid og på lærarar som formidlar eiga forsking. Rektor ser likevel behovet for å stimulera dette arbeidet og er innstilt på å koma attende til saka i samband med budsjettet for I tilknytning til vedtaket i Studieutvalet, FOU-utvalet og ovennevnte notat som er fremlagt for Høgskulestyret, kan det være rimelig å stille noen spørsmål. Hvorfor skal høgskulen vente med å foreta seg seg noe før budsjettbehandlingen for 2012, når man fullt ut kan iverksette konkrete tiltak som vil bøte på dagens situasjon, helt uavhengig av å vente på et eget prosjekt? Det er gjennom den daglige undervisningen at forskning kan synliggjøres. Konkrete forslag til forbedringer må kunne settes i gang i undervisningssammenheng for å forbedre kvalitetsutviklingsarbeidet ved HSF. 1

6 Det er vel heller ikke bare gjennom studieplanene at arbeidet med forskningsbasert undervisning kommer til syne i praksis. Det er først når den enkelte faglærer gjør bruk av forskning i undervisningssammenheng at den kommer til nytte for studentene. Videre ser man og eksempler på at HSF i ulike sammenhenger viser til at det ved høgskolen blir produsert et stort antall forskingsartikler. Dette er for så vidt bra, men det hjelper så lite dersom de aktuelle forskingsartiklene ikke blir brukt aktivt i undervisningen. I notatet til Høgskulestyret blir det vist til at det fins mange enkelteksempler på lærere som formidler fra egen forsking. Studentparlamentet foretok februar 2010 en større spørreundersøkelse blant tillitsvalgte og studenter. Undersøkelsen viste med all tydelighet at flesteparten av studentene tvert i mot ikke hadde noe kjennskap til hva det ble forsket på ved HSF, og etterlyste en slik formidling. Gjennom tidligere skriv, og resolusjon utarbeidet av studentparlamentet i 2007, var det også etterlyst manglende formidling av forsking. Dette viser at situasjonen tidligere år heller ikke har vært tilfredsstillende, noe HSF er blitt gjort kjent med. Dekaner, instituttledere og faglærere burde i større grad ha tatt fatt i disse problemstillingene, og komme opp med forslag til forbedringer. Med utgangspunkt i notatet som ble lagt frem for Høgskulestyret kan det og stilles spørsmål ved hvorfor det skal være vanskeligere å kunne formidle resultater fra profesjons-utdanningene enn ved andre studium ved Høgskulen. Så sant det faktisk utføres forskning, så bør det vel være like dagsaktuelt for forskere ved profesjons-utdanningene å formidle denne som det er for forskere ved for eksempel idrettsutdanningene. HSF har som kjent vedtatt et overordnet mål i sin strategiplan for om å ha «landets mest fornøgde studentar», hvor de skriver følgende på side 1: «Høgskulens viktigaste oppgåve er å tilby og drive høgare utdanning og forsking/utviklingsarbeid av høg fagleg kvalitet. Høgskulen skal òg aktivt sørgje for å spreie og formidle resultata frå den faglege verksemda. Høgskulen ser det som eit særleg ansvar å medverke til kunnskapsutvikling og kompetanseheving i Sogn og Fjordane»... Og videre på side 4: «Vi skal leggje til rette for at studentane vert involverte i forskings- og utviklingsarbeid». Strategiplanen må være mål som forplikter HSF. Ved å sikre et kvalitativt godt faglig, og sosialt miljø, er man forhåpentligvis også med på å rekruttere fornøyde studenter for fremtiden. Derfor er det også nødvendig å diskutere tiltak som kan være med på å fremme den faglige kvaliteten ved høgskolen. HSF burde ha interesse av god rekruttering ved å kunne tilby attraktive studium, der studentene opplever at de blir tatt med på det siste innenfor faglig forskingsformidling. Lov om universitet og høyskoler 1-3 sier også at det skal tilbys høyere utdanning som er basert på det fremste innen forsking og sørge for formidling av resultater. Kort oppsummert er det god grunn for å stille spørsmål ved dagens situasjon, og hvorfor HSF ikke kan sette i gang med konkrete tiltak. På siste siden i dette notatet er det satt opp ulike utfordringer i forhold til forskingsbasert undervisning ved høgskolen, og forslag til forbedringstiltak. Uavhengig av å vente på et eget prosjekt for å styrke FOU ved høgskolen, må tiltakene som her blir foreslått være gjenstand for nærmere diskusjon i Studieutvalet og FOU-utvalet. Det blir foreslått at utvalgene kan enes om et forslag med konkrete tiltak, og at disse allmenngjøres og iverksettes ved den enkelte avdeling gjennom koordinering fra studieavdelingen ved HSF. 2

7 Utfordringer ved formidling av forsking Synliggjøring, presentasjon og bruk av resultat fra pågående eller ferdige forskningsprosjekter i undervisningssammenheng. Synliggjøring og bruk av publiserte forskings artikler fra faglærere i større grad i undervisningen. Forbedringstiltak for å synliggjøre forsking i undervisningssammengheng Koble undervisningen i sterkere grad opp mot forskingsprosjekt og resultater av disse. Sette av tid til diskusjon rundt forsking, seminarer o.l. Sette av tid til presentasjon av fagartikler der disse har relevans i forhold til pensum, og kan knyttes opp mot undervisning. Involvering av studentene i pågående forskingsprosjekt. Ved å trekke studentene inn i pågående forskingsprosjekt som HSF arbeider med og ved arbeid med bachelor og master oppgaver kan studenter få nyttig innsikt i forsking som foregår. Kunne koble forsking bedre opp mot det som foregår ute i bedrifter og organisasjoner. I større grad nyttiggjøre seg av bedrifts-/ institusjonsbesøk for å få presentert ulik forsking fra fagfeltet. Mangel på involvering av organisasjoner og bedrifter (næringsliv) ved presentasjon av forskingsresultat. Større oppmerksomhet på hvordan forskingsresultat blir gjort kjent for studentene. I dag kan forskning og artikler virke bortgjemt for mange studenter. Invitere til bedriftsbesøk. Ha fokus på å gjøre forsking og resultater av disse bedre kjent på studentsidene til HSF. Hvordan måle kvaliteten på at det som det blir forsket på faktisk blir videreformidlet til studentene. Standardiserte (elektroniske) meldeskjema der faglærerne rapporterer hver måned til instituttleder og dekan hva som konkret har blitt formidlet tilbake til studentene i form av formidling av forsking. Bør innarbeides i HSF sitt kvalitetssystem. Begrunnelse: De fleste faglærerne får betalt for å forske når de ikke underviser, og da bør det også være en form for oversikt på hva som går tilbake til studentene i form av formidling av denne forskingen. 3