Årsplan For. Ellingsøy barnehage

Transkript

1 Årsplan For Ellingsøy barnehage Adresse: Grønebelgvegen1 Hoffland, 6057 Ellingsøy Telefon: Kontor: Fellesrom: Personalet/Trådløs:

2 Ellingsøy barnehage Pedagogisk prinsipp: Aktive og inkluderende barn og voksne gir trygghet og glede. Ellingsøy barnehage er en kommunal barnehage og ligger på Hoffland, ytterst på Ellingsøya. Barnehagen ligger bak barne- og ungdomsskolen i Grønebelgvegen 1. Barnehagen åpnet 1.januar Vi har et stort og flott uteområde som gir rom for variert leik og ulike aktiviteter. Med skogen, Kverveaksla, Kverve, fjøra, lekeplasser og ballbinge helt i nærheten har barnehagen en unik beliggenhet i forhold til barnas muligheter til allsidig utfoldelse. Vi har fra dette barnehageåret av omorganisert barnegruppen. Som tidligere år går ett- og toåringene på egne avdelinger, mens barna fra tre til fem år nå er delt i aldersblandede grupper. Tidligere var barna organisert i aldersreine grupper. Gruppene heter nå: Småbarnsavdelingene heter Silda og Makrellen. Storbarnsavdelingene heter Torsken, Hysa og Seien. Vi valgte navnene på avdelingene og gruppene slik at det skulle gjenspeile nærmiljøet på øya. Storbarnsgruppene har ikke avdelingsrom, men veksler på å bruke de ulike rommene i barnehagen. Barna fra 3-5 år benytter hver uke atelier, kjøkken, fellesrom, leserom, grillhytta og har turdag. Grillhytta ligger idyllisk til i en egen skog ved siden av barnehagen. Området har stor grillhytte med bålplass, her er klatretre, barna bygger hytte og de får kjennskap til knivbruk og saging. Grillhytta blir brukt like mye sommer som vinter. En herlig plass å være En dag i uka lager gruppene et varmt måltid. Det kan være bakverk eller middag, og de velger selv om de ønsker å lage maten i grillhytta eller på kjøkkenet. En dag i uka er 5 åringen samlet i førskolegruppe. Der får de delta i ulike førskoleaktiviteter og være sammen med dem som de skal starte på skolen sammen med. I barnehagen har vi lang tradisjon på å sette poteter. Det er førskolegruppa som har ansvaret for dette. Om våren setter barna poteter, de hjelper til å stelle åkeren gjennom sommeren og de tar opp potetene til høsten. Alltid spennende å se hva vi finner I tillegg til åkeren setter barna også noen andre grønnsaker som f.eks. gulrøtter og erter. Etter at innhøstingen er over, lager 5-åringene til høstfest for hele barnehagen. 2

3 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 Barnehageloven Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) 1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 11) 1.3 Kommuneplanen Alle barn i førskolealder skal sikres et trygt og stimulerende miljø i våre barnehager, som bidrar til barnas vekst og utvikling. Det skal være tilbud til alle som ønsker det, i kommunal eller private barnehager. (Kommuneplan for Ålesund, s. 36) 1.4 Ellingsøy barnehages pedagogiske prinsipp Aktive og inkluderende barn og voksne gir trygghet og glede. Vi arbeider for at Ellingsøy barnehage skal oppleves som et trygt sted å være. Det enkelte barn skal oppleve å bli sett på som et spesielt og unikt menneske. De voksne er inkluderende, aktive, støttende og oppmuntrende, og er gode forbilder for barna. I vår barnehage er humor og glede viktig. Vi har et miljø preget av åpenhet og entusiasme. 3

4 2. Omsorg og lek, læring og danning. 2.1 Barnehageloven om omsorg og lek, læring og danning. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1, første ledd) 2.2 Planer for omsorg og lek, læring og danning Omsorg Ved Ellingsøy barnehage skal barna møte et personale som er omsorgsfulle, lydhøre, har nærhet til barna, og vilje til et godt samspill med barna. Det mener vi at vil styrke barnets muligheter til å gi og ta i mot omsorg, og legge grunnlag for utvikling av god sosial kompetanse. Vi vil at god omsorg skal gjennomsyre vårt daglige arbeid med barna. Barna skal også lære å vise omsorg for hverandre. Derfor er det viktig at vi voksne er gode rollemodeller og legger til rette for at barna skal kunne gi hverandre omsorg, som for eksempel trøste hverandre og hjelpe hverandre og lære hverandre ferdigheter Lek Barn leker fordi det er lystbetont og gir mening. Leken er spontan. Å leke er en del av det å være barn. Vårt mål er at alle barn i vår barnehage har en venn å leke med, samt at barna skal mestre ulike måter å komme med i lek. Å holdes utenfor det fellesskapet de andre er en del av, å ikke få være med å leke oppleves vondt for små barn. Vennskap med andre barn er viktig. Ved å være deltakende og engasjerte i barnas lek, jobber vi for å lære barna ulike måter å komme med i leken. Vi kommer med forslag som stimulerer og viderefører leken. Vi legger vekt på å gi barna tid og rom til å utvikle leken, og vi sørger for et variert leketilbud Læring Barn er aktive, kompetente og ressurssterke individer. Barnehagedagen skal knytte bånd mellom barnehagen og hjemmet. Vi mener at førskolebarn lærer ved selv å være aktive. Barn må få se, ta på, lukte, smake og gjøre sine egne erfaringer. I denne læringsprosessen vil vi være voksne som hører og ser sammen med dem, som de kan utdype tanker med og som møter dem med anerkjennelse og oppmuntring. Dette gjør vi ved å gi barna gode opplevelser ute og inne, gi dem tid og rom for spørsmål, og vi undrer oss sammen med dem Danning Vi ser på danning som oppdragelse til demokrati. Danning er en livslang prosess, og kan ikke måles. Det handler om en prosess der barnet utvikler evne til å reflektere over egne handlinger. Vi i barnehagen må arbeide med det fysiske og psykiske miljø som barna møter. Da må møtene mellom barn/barn, voksen/barn, voksen/voksen være preget av respekt og åpenhet mot hverandre. Barnehagen må være preget av menneskelig likeverd, solidaritet, likestilling og åndsfrihet. Hvilke valg vi gjør vil være med i danningsprosessen. Slik barnas hjem preger barna vil også våre valg her i 4

5 barnehagen ha betydning. I barnehagen ønsker vi å bidra til danning ved å legge vekt på at barna opplever utfordringer, mestring og glede i hverdagen. Vi legger til rettefor at barna skal få trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn, og formidle gode verdier og holdninger. 2.3 Sosial kompetanse Kari Lamer har definert «sosial kompetanse» slik; De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon som barn trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i. Slik vi ser det, handler sosial kompetanse om å være i stand til å samhandle positivt med andre barn og voksne. Barnehagen har en viktig rolle i barns utvikling av sosial kompetanse. Vi ønsker å bidra til at barna blir selvstendige, samtidig som de tar hensyn til andre. Dette gjør vi ved å la barna påvirke sin egen hverdag, og vi gjør dem bevisste på at de valg de tar også påvirker andre. I følge rammeplanen, er sosial kompetanse ikke medfødt, og utvikles ikke av seg selv. Det blir derfor vår oppgave å sørge for at barna lærer hvordan de skal opptre i ulike situasjoner. Vi jobber aktivt for å ha et anerkjennende og inkluderende miljø i barnehagen. Vi er bevisste på å oppmuntre og hjelpe barna til å finne alternative løsninger og muligheter. For å utvikle sosial kompetanse er det viktig at barna opplever seg selv som respekterte og betydningsfulle. Det er derfor viktig at alle barn får positiv respons fra menneskene rundt seg. Vi legger derfor vekt på å gi barna ros, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen. Vi legger vekt på å gi barna oppgaver som de mestrer, gi dem utfordringer som de må strekke seg etter, og vi legger til rette for situasjoner som gir muligheter til et godt voksen-barn samspill. Eksempel på dette er: Garderobe og stellesituasjoner, det å være ordensmann og få dekke bordet, samt bruke humor og glede i hverdagen. 2.4 Språklig kompetanse Språket består både av tale og kroppslige uttrykk. Språket er personlig og identitetsdannende og betyr mye for hvordan omverden oppfatter deg. For barna er personalet viktige språklige forbilder og tilretteleggere for opplevelser og erfaringer som barna kan knytte språket til. Vi forsøker derfor bevisst å legge til rette for Den gode samtalen mellom voksen og barn i barnehagen. Barna utvikler sine språklige ferdigheter gjennom samspill med andre, lek, tilrettelagte aktiviteter, høytlesing, samtaler, humor, lek med språket osv. Barna skal få erfaring med å snakke både i stor og liten gruppe. Språkutvikling og begrepstrening er fokusområde her i barnehagen. I hverdagen arbeider vi med språk med alle barna. Vi utnytter dagligdagse hendelser til språkutvikling. Vi er bevisste på å benevne tingene riktig. Eksempel på dette er: Her er den blå jakka di, eller kan du sende meg primen, vær så snill. Bøker, høytlesing, sang, rim og regler er viktige virkemiddel for å utvikle barnas språklige kompetanse Tegn-til-tale Vår erfaring er at tegn-til-tale er noe alle barn kan ha nytte av i språkutviklingen, og bruker derfor dette som et supplement til det verbale språket. Noen i personalgruppen har kurs i tegn-til-tale, og vi jobber for å bli stadig bedre i bruken av dette. De 5

6 mest grunnleggende tegnene henger på veggen i barnehagen. Vi synger sanger med tegn, og vi prøver å bruke tegnene aktivt til alle barn. I løpet av høsten skal hele personalgruppen på tegn-til-tale-kurs Tras TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. De pedagogiske lederne har et spesielt ansvar for å oppdage mulige avvik i barnas språkutvikling. Det være seg uttalevansker og/eller vansker med språkforståelsen. Det blir da fylt ut et Tras-skjema som så tas opp på en foreldresamtale, der en så kan diskutere med foreldrene om vi eventuelt skal henvise barnet til logoped. 3. Innhold 3.1 Barnehageloven om innhold i barnehagen Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) 3.2 Ellingsøy barnehages innhold i år Rammeplan for barnehagen inneholder følgende 7 fagområder som barnehagen skal arbeide med; Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, Antall, rom og form. Alle fagområdene er en naturlig del av hverdagen i barnehagen, men hvert år vil vi fordype oss spesielt i ett av dem. I år velger vi å fordype oss i fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Utfyllende informasjon om de andre fagområdene finnes i rammeplanen.. 6

7 3.1.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 35) Språklæring er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Utviklingen skjer i et samspill, der det kognitive, emosjonelle, sosiale og motoriske er nært knyttet sammen med samspillet med omsorgspersonene. I barnehagen vil vi arbeide for å gi barna et allsidig språkmiljø, der barna blir gitt mulighet til å uttrykke seg både verbalt og nonverbalt, vise forståelse for betydningen av barns morsmål, og skape et miljø der høytlesing, fortelling, sang og samtale skaper spenning og glede. Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (s.42) beskriver leken som livsutfoldelse og glede og et mål i seg selv. Leken er også den viktigste læringsarenaen for barna, og ulike former for lek stimulerer språkutviklingen. Gjennom lek med klosser blir barna kjent med ulike former, farger, høyde, balanse, likheter og ulikheter. Regelleken fremmer barnas sosiale utvikling gjennom å innordne seg felles regler. Rolleleken er en avansert form for lek. I den kan barnet «late som» det er noe annet, og det kan teste ut språket på nye måter. Rolleleken fremmer barns evne til å se noe fra andres synsvinkel, øver barnet til å holde fast ved et samtaleemne og barnet strekker seg mot et språk som går langt utover deres egne dagligtale. I vår barnehage vil vi dette året ha særlig fokus på eventyr. Gjennom fortelling, dramatisering og lek med rollefigurer danner vi grunnlag for felles lek og opplevelser barna imellom, og mellom voksne og barn. Gjennom eventyrene ønsker vi å gi barna impulser til selv å lage fortellinger og gi inspirasjon til rollelek. Folkeeventyrene er bygd opp rundt hendelser som gjentar seg et visst antall ganger, de starter med «det var en gang» og slutter med «snipp, snapp, snute» og det handler om «den gode» og «den onde». Dette gir barna en oppskrift på hvordan de kan lage egne fortellinger. 7

8 3.3 Dokumentasjon Dokumentasjon av barnehagens virksomhet er en måte å gi foreldrene informasjon om barnas aktiviteter, interesser og læreprosesser på. Dokumentasjonen oppleves som et nyttig redskap for personalet i forhold til vurdering og forbedring. Dokumentasjon danner grunnlag for personalets refleksjon over praksis. Vi dokumenterer i form av bilder, gullkorn fra barnemunn, månedsbrev og utstillinger av barnas arbeider. Dokumentasjonen skal medvirke til at kvaliteten på barnas opphold i barnehagen er i fokus. Dokumentasjon skal sikre at barnehagens planer for det pedagogiske arbeidet gjennomføres i praksis, og den skal medvirke til økt bevissthet rundt det praktiskpedagogiske arbeidet i barnehagen. Eksempel på dokumentasjon i vår barnehage er: Foto fra turer, bursdagsfeiringer og andre store og små begivenheter. Det er de tinga som barna lager, og barnas permer. Alle barna har permer som følger dem gjennom alle årene i barnehagen. Her setter vi inn bilder, tegninger etc. På tavlene i garderobene henger vi opp foto og informasjonsskriv. I begynnelsen av hver måned sender de pedagogiske lederne ut månedsbrev og månedsplan til foresatte i sin gruppe. Her informeres det om hva som ble gjort i måneden som gikk, samt hva som skal foregå i kommende måned. 3.4 Markering av lokale kulturbegivenheter Høsttakkefest i kirka. Kirkevandring i adventstida 3.5 Tradisjoner Høstfest. I regi av førskolegruppa. Brannvernuke. Uke 38. Bamsefest (vi feirer alle verdens bamsers fødselsdag 27.oktober) Nissefest nissemarsj. Luciafrokost Karneval/fastelavn Fiskeuke Markering av barnehagedagen Påskelunsj Prøvetog. Siste hverdag før 17.mai 17.mai deltar vi i barnetoget på Ellingsøya Sommerfest Bursdagsfeiring 4 Vurdering Vurdering er viktig for å sikre en god kvalitet på barnehagens arbeid. Gjennom barnehageåret vurderer vi fortløpende alt som skjer i barnehagen. Samspillet barna i mellom, mellom barna og personalet, og personalet imellom observeres og vurderes. Faglige og pedagogiske opplegg vurderes både fortløpende og etter endt periode. Vi ser på hva som fungerte bra og hva som kunne vært gjort annerledes. Dette bruker vi til videre planlegging. På en slik måte kan vi bli enda bedre. Vurdering og evaluering skjer 8

9 både skriftlig og muntlig. Dette foregår på gruppemøte, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager. På gruppemøtene er det de voksne i de aktuelle gruppene som er deltakere. På ledermøter deltar barnehagens 5 pedagoger samt virksomhetsleder. På personalmøter og planleggingsdager deltar hele personalgruppen. Brukerundersøkelse blant foreldra i barnehagen holdes jevnlig. Svarene her legges til grunn for å få en best mulig kvalitet på arbeidet i barnehagen. 5 Barns rett til medvirkning 5.1 Barnehageloven Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 5.2 Barnehagens planer For oss kommer barns medvirkning til uttrykk ved at vi er tilstede sammen med barna i hverdagen. Med det mener vi at vi gjennom observasjoner, samtale, lek og andre felles aktiviteter skaper en fortrolighet og blir kjent med barnas ønsker og synspunkt. Vi jobber aktivt for å skape en åpen og fortrolig ramme. Ved å være aktivt sammen med barna, og ved å gi dem rom og tid, legger vi til rette for at barna blir hørt og tatt på alvor med sine meninger. Gjennom aktiv tilstedeværelse og anerkjennelse av barna gir vi dem medvirkning. 6 Faktaopplysninger 6.1 Plan for overgang barnehage skole Ålesund kommune vil sikre helhet og sammenheng mellom barnehage og skole, slik at barna møter godt forberedt og trygge til skolestart. (Overgang barnehage barneskole, Ålesund kommune) 6.2 Barnehagens planer for overgang barnehage - barneskole For å gjøre overgangen fra barnehage til skole best mulig for det enkelte barn, samarbeides det tett mellom barnehagene og skolene på Ellingsøya. Der det er nødvendig med utvidet samarbeid mellom barnehage og skole, legges det til rette for det. I førskolegruppen jobber vi spesielt med skoleforberedende aktiviteter, og legger vekt på språk- og begrepstrening. 9

10 Alle 5-åringene besøker 5-åringene i de andre barnehagene her på øya, og de inviteres på besøk til skolene her. Slik legger vi til rette for at barna opplever at det er sammenheng mellom barnehage og skole. De blir kjent med skolene og de andre 5- åringene, og opplever disse som kjente og trygge. Dette ønsker vi skal føre til at de får en positiv avslutning på barnehagetiden og gleder seg til å begynne på skole. 6.3 Samarbeidsorgan For å få et best mulig helhetlig tilbud til det beste for barnet har barnehagen et godt samarbeid med andre institusjoner og tjenester. PPT Barneverntjenesten Helsestasjon Grunnskole Ungdomsskole (arbeidsuke for elever) Videregående skole (praksisplass for elever) Høyskole (Praksisplass for studenter ved førskolelærerudanningen) 6.4 Foreldremedvirkning Det er foreldrene som kjenner sitt barn best. God kontakt mellom hjem og barnehage er derfor viktig for å skape trygghet for barna. Vi ønsker en daglig kontakt med foreldrene i bringe/hentesituasjonen. Det er viktig å skape gjensidig tillit, slik at vi kan snakke om det som angår barnet. Det er viktig at vi får informasjon om plutselige forandringer i barnets liv, for eksempel flytting, dødsfall, skilsmisse etc. Dette er ting som kan påvirke barnet, og da er det greit at vi vet om det. Det er imidlertid viktig at ting ikke sies over hodet på barnet. Ta kontakt med pedagogisk leder eller styrer. En til to ganger pr. år innkalles det til foreldresamtale angående det enkelte barn. Dersom noen ønsker samtale med oss utover dette, ber vi om at dere tar kontakt. Dersom det er ting angående barnet vi trenger å ta opp med dere, kaller vi inn til samtale. Foreldrene sikres medvirkning i barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd, samarbeidsutvalg, foreldremøter og brukerundersøkelser. Foreldremøtene gjennomføres både som fellesmøter med alle foreldre tilstede og ved gruppevise møter. I tillegg til ett felles foreldremøte for alle foreldre, har vi hver høst et eget foreldremøte for foreldre som er ny i barnehagen. Her informeres det om barnehagen som virksomhet, hva foreldrene kan forvente av oss, og hva vi forventer av dem. Det blir god tid til samtale og spørsmål Barnehagens foreldreråd består av alle foreldrene. Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) består av foreldrerepresentanter og representanter fra personalet. Styrer er eiers representant. Hver måned sender hver enkelt gruppe ut månedsplaner og månedsbrev. Hvert år deles det ut årsplan. 10

11 7.0 Praktiske opplysninger 7.1 Mat i barnehagen I barnehagen har vi smørelunsj 4 dager pr. uke. Dette er en del av barnehagens pedagogiske opplegg, og de får smøre sin egen mat. Alle barnegruppene har varmmat en gang i uka. Ofte lages den i Grillhuset vårt. Frukt og melk får barna hver dag. Yoghurt serveres en gang pr. uke. Barnas bursdager feieres med juice til drikke og bedre pålegg enn ellers. I samlingen denne dagen er det bursdagsbarnet som er i fokus Kostpenger i de kommunale barnehagene Det er vedtatt en felles ordning for kostpenger i de kommunale barnehagene i Ålesund. Ellingsøy barnehage har valgt følgende ordning: Servering av et lunsjmåltid pr. dag + frukt + melk + litt ekstra godt ved bursdagsfeiringer. De av barna som spiser frokost på barnehagen må ha med denne selv. 7.3 Sykdom/fri Dersom barnet er sykt eller har fri, gi oss beskjed så tidlig som mulig. Barnet skal ikke være i barnehagen med feber, smittsomme barnesykdommer, oppkast/diarè m.m. Feber: Barn med feber skal ikke være i barnehagen. Kommunelegen anbefaler èn feberfri dag før barna kommer i barnehagen igjen. Diaré og oppkast: Da dette er veldig smittsomt, henstiller vi til at barnet da holdes hjemme i 48 timer etter at diare/oppkast er stoppet. Øyebetennelse: Dette er veldig ubehagelig for barnet, og smittefaren er stor. Vi henstiller derfor til at barnet er hjemme 1 dag med behandling før det kommer i barnehagen. NB: Ta hensyn til barnets almen tilstand før det kommer tilbake til barnehagen etter sykdom For å begrense smitte er vi i barnehagen bevisste på å ha god håndhygiene. Vi henger opp oppslag på ytterdøren når det går smittsomme sykdommer i barnehagen. Vi viser ellers til oppslag fra Kommuneoverlegen angående sykdom. 7.4 Levering og henting av barn Ved levering: Følg alltid barnet inn, og sikre deg at en av de ansatte har sett at barnet er kommet. Gi oss beskjed dersom barnet skal hentes av andre enn foresatte. Vi er pliktige til å holde barnet igjen til dere har gitt deres tillatelse til at andre enn dere henter. Parker ikke foran porten eller i rundkjøringen, men på parkeringsplassen. Slå av motoren på bilen når dere henter og bringer barna. Lukk alltid porten. 11

12 7.5 Hvem ringer vi? Om dere av en eller annen grunn er utilgjengelig for oss, gi oss da tlf. nr. til en annen vi kan kontakte om barnet skulle bli sykt, skade seg etc. 7.6 Merking av tøy Alt tøy må merkes med navn. Også sokker, truser etc. NB: Oppgi alltid nye telefonnummer til barnehagen. 8.0 Barnehagens åpningstid, planleggingsdager, ferier m.v. 8.1 Barnehagens dagsrytme Barnehagen åpner Frokost Frileik Aktiviteter ute/ inne Bleieskift/håndvask Samling Lunsj /m håndvask 12--à Sovetid /uteleik Fruktmåltid /m håndvask Bleieskift Frileik ute/inne Barnehagen stenger Måltider og sovetider tilpasser vi slik at dette blir best mulig for barna. 8.2 Barnehagens åpningstider Barnehagen er åpen alle hverdager fra klokka Barnas oppholdstid er maksimum 9 timer pr. dag. Vi holder åpent i julen og påsken, siste onsdag før påske stenger barnehagen kl 12. Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften. 8.3 Ferieavvikling for barna Alle barna skal ha 4 uker ferie i løpet av barnehageåret (fra1.aug til 1.aug.2014). Barna må ha minimum 3 uker sammenhengende ferie. Den 4. uken kan deles opp i enkelt dager. Barnehagen skal ha beskjed i godt tid før disse dagene tas ut. 8.4 Planleggingsdager Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår. Barnehagen prøver så langt som mulig å tilpasse disse til skolens planleggingsdager. Planleggingsdagene godkjennes av barnehagens samarbeidsutvalg. 12

13 Vi avrunder med følgende dikt av Anne Riis: INNBYDELSE Barnegråt kan ikke legges i skuffer og lagres til bruk i stillere tider. Barnegråt er en invitasjon til snørr og tårer og våte bleier, et tilbud på stedet til reiser i land du kanskje har glemt. En mulighet for to armer om halsen. 13