o Energi Norge forening R

Transkript

1 Utarbeidet for Stiftelsen Elektroforums medlemmer: o Elektroforeningen o Energi Norge o Industriens forening for elektroteknikk og automatisering o Norsk Teknologi o Norsk Industri o Rådgivende ingeniørers forening 050

2 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder EMA/KFI/ahe, EFO Dato for ferdigstilling 25. mai 2010 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry AS Postboks Oslo Stavanger Econ Pöyry Pöyry AS Kirkegaten Stavanger Besøksadresse: Biskop Gunnerus gt 14A 0185 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: oslo.econ@poyry.com Telefon: Telefaks: e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: Org.nr: Copyright 2010 Pöyry AS

3 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Om rapporten 7 2 SAMSPILLET MELLOM GRØNNE NÆRINGER OG POLITIKK Hva består grønne næringer i? Hvordan kan politikken legge til rette for grønn næringsutvikling? 10 3 MARKEDSPOTENSIALET Det globale markedsbildet Det fornybare Norge Norske aktørers muligheter 17 4 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER I NORGE Innledning Måle- og styringssystemer Effektiv belysning vindkraft Landbasert vindkraft i Norge Offshore vindkraft Kraft fra solceller (PV) Utbygging av vannkraft Utbygging i Norge Investering i vannkraft i utlandet Svingproduksjon og kabler til utlandet Elektrifisering av veitransport Nye anvendelser av aluminium Oppsummering 49 5 POLITIKKUTFORDRINGEN Innledning Politiske utfordringer Behov for balansert energi-, nærings- og klimapolitikk Behov for tydelige mål og langsiktighet for å underbygge investeringer og teknologiutvikling Mer treffsikre og forutsigbare virkemidler Behov for effektive reguleringsprosesser Økte koblinger på tvers av bransjer 53

5 5.2.6 Styrke hjemmemarkedet Forbedre tilgang på kapital 54 REFERANSELISTE 55

6 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Rapporten drøfter potensialet for næringsutvikling i Norge ved å studere et utvalg verdikjeder som bidrar til grønn verdiskaping. Norske næringsmiljøer har gode muligheter for å vokse med utgangspunkt i eksisterende kompetanse og nettverk. Næringslivet vil være motoren i utviklingen av den grønne økonomien, men er avhengig av at det utvikles stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive reguleringer. Internasjonale studier anslår at grønne investeringer utgjør om lag 1 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, og at veksten de neste årene vil være vesentlig høyere enn for økonomien for øvrig. De forretningsmulighetene som skapes av den grønne økonomien både i Norge og utlandet, har et omfang som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå på linje med de største næringsgrenene i norsk økonomi. Bakgrunn De globale ressurs-, miljø- og klimautfordringene krever en grunnleggende omstilling i økonomien og endringer i hvordan vi produserer, distribuerer og forbruker energiressursene. Omstillingen vil ta tid, men skal vi nå de globale og nasjonale miljø- og klimamålene, må alle deler av samfunnslivet mobiliseres nå. De endringene vi står overfor byr på mange utfordringer, men representerer også muligheter muligheter til ny forretning, ny næringsutvikling og vekst i lang tid fremover. Det er ingen tvil om at næringslivet er motoren i de endringene som kommer. Uten innovative og fremtidsrettede bedrifter er et slikt omstillingsprosjekt ikke mulig. På grunn av ulike former for markedssvikt er bedriftene helt avhengige av politiske reguleringer og rammebetingelser som stimulerer utviklingen av nye teknologier, prosesser, produkter og markeder. Denne studien som er finansiert av Stiftelsen Elektroforum, retter blikket mot hvilke forretningsmuligheter som skapes i noen representative utvalgte sektorer i kjølvannet av satsing på energieffektivisering, fornybar energi og CO 2 -frie energibærere. Dette spørsmålet belyses ved en overordnet analyse av norske bedrifters forretningsmuligheter innen energieffektivisering (måle- og styringssystemer og effektiv belysning), fornybar energi (vannkraft, vindkraft og solindustrien), samt for elektrifisering av veitransporten og nye bruksområder for aluminium. Problemstilling Studien er inndelt i tre hoveddeler som besvarer tre hovedspørsmål: Hva er markedspotensialet i Norge og internasjonalt for varer og tjenester innenfor grønn verdiskaping? Hvor konkurransedyktige er norske bedrifter innenfor de valgte segmentene? Hva slags politikk kreves for å utløse de grønne forretningsmulighetene i norske bedrifter? Basert på dette drøfter vi potensialet for grønn næringsutvikling i Norge. 1

7 Definisjoner og avgrensninger For å få til en global omstilling som er nødvendig, må aktiviteter som bidrar til: a) mer effektiv bruk av knappe naturressurser, b) reduserte utslipp c) bedre rensing av gjenværende utslipp stimuleres. Når infrastrukturen, produksjonsprosessene, produktene og forbruksmønstrene trekkes i en grønn retning, vil det samtidig skje strukturelle endringer i økonomien ved at noen markeder opplever vekst, nye markeder kommer til, mens andre opplever fall og kanskje forsvinner helt. Noen næringer vil bidra direkte til å oppnå en langsiktig løsning på klimaog ressurskrisen, mens andre bidrar mer indirekte. Det vi tar mål av oss i dette prosjektet er å trekke fram noen sentrale verdikjeder i Norge som vil bidra til den grønne økonomien. Markedspotensialet Markedspotensialet innen grønne næringer kan knyttes til verdikjeder av aktiviteter som starter med forskning og utvikling, og som ender med drift og vedlikehold. Bedrifter og forskningsmiljøer som utvikler nye systemer, teknologier og produkter som direkte er knyttet til de grønne målene, vil oppleve vekst først. Deretter vil leverandører av varer og tjenester knyttet til investeringer i relevante produksjonsanlegg, infrastruktur eller utstyr oppleve vekst. Til slutt når veksten aktører som er knyttet til driften av anleggene, enten som eiere eller leverandører. Markedspotensialet er en meget usikker størrelse. Internasjonale studier har primært fokusert på kostnadssiden, dvs. det som er nødvendig av investeringer for å omstille økonomien i tråd med de grønne målene. Flere studier konkluderer med at investeringene på verdensbasis summerer seg til vel 1 prosent (pluss/minus) av dagens globale BNP 1 dersom det skal gjennomføres tiltak som gir betydelige utslippskutt. Det samsvarer med analyse som nylig er gjort av UNDP 2 som anslår at de grønne markedene utgjør ca 700 milliarder USD i Det forventes en høyere vekst i disse markedene enn i verdensøkonomien for øvrig. I et foredrag fra i fjor anslår New Energy Finance at veksten i de grønne markedene vil kunne ligge på mellom 2 og 3 ganger den generelle økonomiske veksten 3. Anvender vi de samme nøkkeltallene på Norge, kan investeringer i grønne verdikjeder i Norge anslås til omlag 30 milliarder kroner i 2010, økende til mellom 45 og 55 milliarder kroner i dagens pengeverdi i Hvor stor del av et slikt investeringsomfang som vil bidra til norsk verdiskaping, er avhengig av norske næringsmiljøers konkurransemessige posisjon. En ikke ubetydelig del av investeringene vil føre til import av varer og tjenester fordi norske bedrifter enten ikke er konkurransedyktige eller til stede i markedene. På den annen side vil norske bedrifter på noen områder eksportere varer eller tjenester til grønne verdikjeder i utlandet. En viktig oppgave for myndigheten er å utforme virkemiddelapparatet slik at en størst mulig del av dette potensialet omdannes til lønnsom verdiskaping i Norge. Med utgangspunkt i de anslagene som er gjort i denne rapporten og kalibrert med internasjonale og norske studier av tilsvarende problemstillinger, legger vi til grunn et ambisjonsnivå for de grønne næringenes andel av BNP på 2-3 prosent i I tillegg kommer den verdiskaping som i dag skjer på bakgrunn av allerede gjennomførte Det globale bruttonasjonalproduktet utgjorde i ca mrd USD i Norges verdiskaping var om lag 0,6 prosent av dette. An introduction to the Green Economy Report, UNDP New Energy Finance

8 investeringer i fornybare produksjon i kraftsektoren. Andelen av norsk BNP kan da komme da opp i 5 prosent i Det vil i så fall tilsvare en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen eller det dobbelte av innenlands transport. Forretningsmuligheter Mulighetene for næringsutvikling innen grønne næringer i Norge varierer. Vi kan ikke forvente å være like mye til stede over alt. Vekstmulighetene er størst i de segmentene der norske bedrifter og kunnskapsmiljøer allerede har relevant kompetanse og erfaring som kan benyttes i de grønne markedene. Vekstmulighetene ligger både i hjemmemarkedet og gjennom eksport. Det ligger et betydelig verdiskapingspotensial ved å fremme innovasjon og teknologiutvikling på områder der Norge har et komparativt fortrinn og som kan forvente en voksende internasjonal vekst i takt med overgangen til lavkarbonsamfunnet. For eksempel ligger Norge sammen med Sverige langt framme i internasjonal sammenheng når det gjelder bruk av CO 2 -frie energibærere som elektrisitet og vannbåren varme i sluttbrukermarkedet. Her ligger det forretningsmuligheter som kan stimuleres gjennom å styrke incentivene til innovasjon og teknologiutvikling. Vi har valgt ut noen verdikjeder innen grønn verdiskaping som representer de mest sentrale hovedsegmentene og som viser litt av bredden innen grønn verdiskaping. Vi har lagt vekt på at utvalget skal være representativt, utgjøre en stor del av det totale markedspotensialet og representere interessante forretningsmuligheter for Stiftelsen Elektroforums medlemsorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Det betyr at vi hovedsakelig studerer verdikjeder innen energisektoren. Måle- og styringssystemer Teknologier som toveiskommunikasjon, fjernstyring og intelligente styringssystemer kan muliggjøre langt mer effektiv energiutnyttelse. Bygg representerer et stort potensial og indirekte kan måling og styring også tilrettelegge for mer bruk av fornybar energi gjennom smarte nett. Myndighetene kan påvirke markedet for måling og styring i Norge gjennom utforming av virkemidler for energieffektivisering, tydelige mål og tilrettelegging av et marked gjennom implementering av energitjenestedirektivet, og på sikt gjennom utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) og tilrettelegge utviklingen av kraftnettet. Effektiv belysning På grunn av nye reguleringer og Enovas rolle som pådriver innen energieffektivisering, har det vært en vekst i norskeide firmaer som driver med salg og installasjon av energieffektive belysningsløsninger i Norge de senere årene, og her er også potensialet ansett som økende. Produksjon anses som lite aktuelt i Norge ettersom asiatiske land allerede har bygget seg opp en ledende posisjon innenfor dette. Effektiv belysning er et nytt område, også for flere aktører i verdikjeden. En viktig barriere kan være manglende incentiver til å satse på nye effektive belysningssystemer hos viktige aktørgrupper langs verdikjeden. Vind Norge er ett av landene i verden med de beste vindkraftressursene i form av mye og stabil vind. Lite av Norges vindkraftressurser er bygget ut som en følge av manglende 4 I andre land er det presentert estimater for en betydelig høyere vekst. Roland-Berger 2009 har i en rapport GreenTech made in Germany beregnet at grønne næringer vil utgjøre 14 prosent i

9 lønnsomhet med dagens rammebetingelser. Norske aktører er imidlertid aktive som investorer i vindkraftanlegg i utlandet. Vindkraft produsert av vindmøller installert på flytende plattformer offshore er et kommende teknologiområde som ligger godt til rette for norsk næringsliv å ta del i. Norge har en geografisk nærhet til viktige steder for etablering av offshore vindparker i Nordsjøen og norske næringsmiljøer har relevant kompetanse innen offshoreteknologi og marine operasjoner. Basert på dette kan vindkraft representere betydelige forretningsmuligheter for norske aktører. Energibransjen har lenge pekt på at de økonomiske støtteordningene for vindkraft ikke er gode nok for å utløse investeringer i Norge, men dette kan endres ved innføring av grønne sertifikater. På utstyrssiden er det svært kapitalkrevende både å kommersialisere produkter og å stille tilstrekkelige garantier i en byggefase. Solenergi IEA anslår at installert kapasitet i kraft fra solceller vil overstige MW i 2020, noe som er en mangedobling fra dagens nivå på ca MW. De norske aktørene har gjennom 15 år bygget opp kompetanse som samlet er i verdensklasse innen framstilling og klassifisering av krystallinsk silisium, nødvendig prosessteknologi, modellering og karakterisering av nye materialer. Kostnader forbundet med kraftproduksjon fra solceller er fremdeles høye sammenlignet med andre teknologier for fornybar energi. Synkende priser på solcellemoduler bidrar til vekst i installasjoner, men utfordringer knyttet til finansiering av nye produksjonsanlegg kan begrense veksten i dette markedet framover. Synkende priser vil begrense veksten i markedspotensialet for solcelleleverandører framover. Vannkraft Det er fortsatt store muligheter for utbygging av vannkraft i Norge, Europa og i verden for øvrig. Forretningsmulighetene som kan knyttes til utbygging av vannkraft i Norge består av markedspotensialet for leverandørbedriftene og de fremtidige inntektene den økte kraftproduksjonen for norske kraftselskap gir. Norske investorer har vist seg konkurransedyktige i et internasjonalt krevende marked for utbygging av vannkraftprosjekter. Bedrifter som SN Power, Statkraft, Trønder Energi, BKK og Tinfos har etablert prosjekter i utlandet. Men samlet sett bør den norske kraftsektoren ha langt høyere ambisjoner på det internasjonale markedet. Produksjon og overføring av svingkraft til Europa En stor del av utbyggingen av fornybar energi i Europa er vindkraft. Et økende innslag av vindkraft stiller nye krav til det europeiske kraftsystemet. For å sikre kontinuerlig balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet, er man avhengig av at annen produksjonskapasitet kan fases inn når det ikke blåser. Dette kan oppnås med økt tilgang til regulerbar vannkraft i det europeiske kraftsystemet, eller at regulerbarheten sikres med termiske (fossile) kraftverk med høye utslipp av klimagasser. Primært blir det behov for å bygge ut mer effektkapasitet, både til handel i spot, intradag og til balansetjenester. Videre blir det behov for økt overføringskapasitet både internt i de enkelte regionene og mellom regionene. Økt kapasitet knytter regionene tettere sammen og gjør kraftsystemet større gjennom økt størrelse blir systemet mer robust og det blir i stand til å håndtere større variasjoner. Det er imidlertid også en forutsetning at det etableres markedsløsninger som gjør at nasjonalgrensene ikke hindrer kraftflyt og handel. Det er et begrenset tidsvindu norske myndigheter har for å beslutte å tilby norsk vannkraft til dette formålet. 4

10 Infrastruktur for elbiler En elbil er 4-5 ganger mer energieffektiv enn tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Videre vil en elektrifisering av veitransporten føre til en konvertering av drivstoff fra fossilt til strøm som kan være produsert fra fornybare energikilder. Forretningsmulighetene for norske aktører vil ligge i utvikling av batterier og biler, og i noen grad også produksjon av biler og batterier, samt salg av strøm som drivstoff. Utvikling og produksjon av ladepunkter inkludert betalingsløsninger kan også innebære en mulighet for norske bedrifter. I tillegg vil det være forretningsmuligheter i forbindelse med servicefunksjoner knyttet til bruk av elbiler som bilverksteder og utleie av biler. Aluminium i nye anvendelser Aluminium er en viktig råvare i en rekke produksjonsprosesser og en av Norges viktigste eksportvarer. Produksjon av aluminium er svært energikrevende. Imidlertid kan anvendelse av aluminium som erstatning for stål eller andre tunge metaller ha positiv miljøeffekt, både fordi det veier mindre og på grunn av egenskaper i selve metallet. Hydro er den desidert største norske aktøren i denne sektoren. Aluminiumsindustrien er preget av stor grad av teknologiutvikling, men også fremstilling av profiler og delprodukter, særlig til bygg. Hydro er en sentral aktør på bestanddeler til bygg er selskapet i dag i mindre grad enn tidligere involvert i produksjon av bildeler. Her er imidlertid norskeide og svenskbaserte Sapa en viktig aktør. Oppsummering verdikjeder Vi har søkt å kvantifisere markeds- og verdiskapingspotensialet de neste 10 årene for leverandørbedriftene i investeringsfasen i Norge, eksportmuligheter og økte inntektsmuligheter for kraftprodusenter og nettselskaper i driftsfasen. Kvantifiseringen er i stor grad basert på analyser gjort av andre institusjoner. Det må tas forbehold at disse anslagene er beheftet med betydelig usikkerhet. De kan likevel gi en pekepinn på størrelsesorden. De er også i rimelig grad konsistente med anslagene vi har gjort med utgangspunkt i internasjonale studier der vi har brukt andel av BNP som grunnlag. Det er et uttrykk for at utvalget representerer markedspotensialet innen grønne næringer i Norge på en god måte. De verdikjedene som er med i studiene og som vi innhentet kvantitative anslag på viser et årlig markedspotensial for norske leverandører i Norge og i utlandet på i overkant av 30 milliarder kroner, mens de årlige merinntektene som vil tilfalle norske kraftselskaper og nettselskaper som følge av disse investeringene ligger i underkant av 20 milliarder kroner per år se tabellen under. For å kunne estimere norsk verdiskaping disse markedsmulighetene gir, har vi estimert andelen som kommer fra norske leverandører og trukket fra anslag på vareinnsats og utenlandsk produksjon, se rad tre og fire i tabellen. Samlet verdiskaping for de verdikjedene vi har belyst, ligger da i størrelsesorden 31 milliarder kroner. I tillegg til markedsmulighetene oppgitt i tabellen, vil det være store markedsmuligheter for norske aktører når det gjelder investeringer i fornybar kraftproduksjon i utlandet. SN Power har alene planer om å investere 39 milliarder kroner i vannkraftprosjekter i utlandet, Statoil og Statkrafts investeringsplaner innen offshore vind er i størrelsesorden milliarder kroner og Fred Olsen Renewables har konsesjon for vindkraftanlegg i utlandet som tilsier investeringer i størrelsesorden milliarder kroner. Markedene for elektrifisering av veitransport og økt anvendelse av aluminium er også betydelige, men utviklingen i markedene er så usikre at vi ikke har gjort anslag for dem. 5

11 Tabell A Forretningsmuligheter for norske aktører i 2020 Aktuelle verdikjeder Estimert markedspotensial per år Estimert norsk andel av leveranser Utenlandsk produksjon eller vareinnsats Estimert verdiskaping i Norge Leveranser i Norge Eksport Kraftomsetning Energieffektivitet Landbasert vind Vannkraft Kabler til utlandet Offshore vind Solceller Vannkraft Landbasert vind Vannkraft i Norge Svingproduksjon og kabler til Europa 21 mrd kr 10 mrd kr 19 mrd kr Energieffektivitet: 100 % Landbasert vind: 25 % Vannkraft: 100 % Kabler til utlandet: 25 % % % 20 % 11 mrd kr 5,5 mrd kr 15 mrd Kilde: Energi Norge, Econ Pöyry, THEMA Consulting Group Utviklingen av grønne næringer og verdikjeder vil på ulike måter påvirke kraftbalansen i Norge så vel som i Europa for øvrig. En forutsetning for å realisere grønn verdiskaping gjennom lønnsom næringsutvikling er at det finnes et velfungerende og balansert kraftmarked. Dersom energiforbruket reduseres innen bygg og industri samtidig som man øker kraftproduksjonen i Norge betraktelig, vil et økende kraftoverskudd gjøre investeringene i ny kapasitet og energieffektivisering ulønnsomme. Utbygging av overføringskabler til Kontinentet som sikrer markedstilgang for ny kraftproduksjon vil derfor være en viktig forutsetning både for investeringer i ny kraftproduksjon og energieffektivisering. Politikkutfordringen I dialogmøter og i intervjuer med aktører har vi fått fram synspunkter på viktige politiske utfordringer knyttet til å stimulere grønn vekst innenfor de ulike verdikjedene fra Elektroforums medlemmer. Synspunktene kan grupperes i følgende syv underpunkter: 1. En balansert energi-, nærings- og klimapolitikk: Økt fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering må balansere mot elektrifisering og økt kraftutveksling. 2. Klarere ambisjoner og mål: Myndighetene må sette retning med å signalere klarere mål og ambisjoner innen grønn verdiskaping 3. Mer treffsikre og forutsigbare virkemidler: Norske myndigheter bør gjennomgå virkemiddelapparatet med sikte på å utvikle mer treffsikre og forutsigbare virkemidler. 4. Mer effektive reguleringsprosesser: Mer effektive konsesjonsprosesser er nødvendig for å skape raskere fremdrift i utviklingen av de grønne markedene 5. Økt koblinger på tvers av bransjer: Sikre kompetansedeling og informasjonsflyt på tvers av bransjer 6. Styrket hjemmemarked: Et sterkt hjemmemarked kan bidra til bredere kompetansemiljøer og norske miljøers fremtidige konkurranseevne 7. Økt tilgang på kapital: Kapitaltilgangen for norske energiselskaper kan være en barriere for en offensiv satsning på grønn verdiskaping. 6

12 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING De globale ressurs-, miljø- og klimautfordringene krever en grunnleggende omstilling i økonomien og endringer i hvordan vi produserer, distribuerer og forbruker energiressursene. Omstillingen vil ta tid, men skal vi nå de globale og nasjonale miljø- og klimamålene, må alle deler av samfunnslivet mobiliseres nå. Dette gir muligheter til ny forretning, ny næringsutvikling og vekst i lang tid fremover. Uten innovative og fremtidsrettede bedrifter er et slikt omstillingsprosjekt ikke mulig. Samtidig er bedriftene helt avhengig rammebetingelser som stimulerer utviklingen av nye teknologier, prosesser, produkter og markeder. Spørsmålene vi drøfter i denne rapporten, er derfor følgende: Hva er markedspotensialet i Norge og internasjonalt for varer og tjenester som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning? Hvor konkurransedyktige er norske bedrifter innenfor grønne næringer? Hva slags politikk kreves for at norske bedrifter skal kunne utnytte grønne forretningsmuligheter? Vi belyser disse spørsmålene ved å analysere hvordan ulike verdikjeder bidrar til klima- og ressursutfordringen, hvilke norske aktører som finnes i verdikjeden, norske selskapers konkurranseevne og hvilke barrierer som finnes mot å utløse forretningspotensialet som ligger der. På dette grunnlaget drøfter vi til slutt hva en videre satsing på grønn vekst i Norge krever av kompetanseløft og næringspolitikk i årene som kommer. Målet med analysen er å gi et oversiktsbilde over de norske mulighetene innenfor grønne næringer, med vekt på næringer med tilknytning til energi og elektrisitet. Næringsutviklingen og utformingen av rammebetingelser i Norge og internasjonalt endrer seg raskt, og vi er bare ved starten av omstillingen som kreves. Vi gjør derfor ikke noe forsøk på å gi en fullstendig og detaljert beskrivelse eller prognose for hva grønne næringer kommer til å bety for norsk økonomi i tiårene som kommer, men søker i stedet å peke på potensialet ved å se på noen særlig interessante segmenter i en norsk sammenheng. Videre er det primære målet å peke på hva slags aktivitetsnivå det kan være snakk om i ulike grønne næringer. Vi har laget grove estimater både for markedspotensialet og for hvilken verdiskaping dette representerer i disse næringene. 1.2 OM RAPPORTEN Rapporten er utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group på oppdrag fra Elektroforum. Elektroforum omfatter følgende organisasjoner: Elektroforeningen (EFO) Energi Norge Industriens forening for elektroteknikk og Automatisering (IFEA) Norsk Teknologi Norsk Industri Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) 7

13 8

14 2 SAMSPILLET MELLOM GRØNNE NÆRINGER OG POLITIKK Før vi beskriver markedspotensialet og norske bedrifters muligheter innenfor grønne næringer, er det hensiktsmessig å definere nærmere hva vi forstår med grønne næringer og hvordan nasjonal og internasjonal politikk kan a) sørge for at de globale ressurs-, miljøog klimautfordringene løses og b) stimulere til næringsutviklingen som er nødvendig for å løse utfordringene. 2.1 HVA BESTÅR GRØNNE NÆRINGER I? Vi tar utgangspunkt i følgende definisjon av grønne næringer: Grønne næringer er økonomiske aktiviteter som bidrar til a) mer effektiv bruk av knappe naturressurser, b) reduserte utslipp eller c) bedre rensing. Definisjonen er vid i den forstand at den omfatter både energi og andre naturressurser. I figuren nedenfor gir vi en oversikt over de ulike komponentene i vår definisjon av grønne næringer og eksempler på relevante aktiviteter under hvert av de tre punktene, fordelt på generelle og energispesifikke formål. Figur 2.1 Grønne næringer generelt og innen energiområdet Økt effektivitet Reduserte utslipp Bedret rensing Gjennom redusert ressursintensitet Gjennom forbedrede og nye prosesser, teknologi og produkter Gjennom forbedrede rensemetoder og avfallshåndtering Generelt Redusere bruk av energi og andre knappe naturressurser uten at det går på bekostning av velferden i samfunnet Utvikle produkter og prosesser som i økende grad inngår i kretsløp reduserer avfallsproblemet og ressursutfordringen Restavfallet må håndteres på en måte som ikke undergraver jordens bæreevne Energispesifikt Energieffektivisering i alle sektorer Konvertering fra fossilt til fornybar energiproduksjon Lagring av CO2 Grønne næringer omfatter på denne måten tjenester og produkter eller økonomiske aktiviteter som gir positiv effekt i klima- og ressursregnskapet. Det er hensiktsmessig å skille mellom en indre og ytre krets av slike økonomiske aktiviteter: Den indre kretsen omfatter aktiviteter som bidrar direkte til de grønne målene. For eksempel vil bedrifter som produserer fornybar energi eller implementerer løsninger for energieffektivisering tilhøre den indre kretsen. Den ytre kretsen omfatter økonomiske aktiviteter som øker i omfang som følge av de strukturelle endringene som skjer økonomien, men som ikke direkte er innrettet på å realisere de grønne målene. Et eksempel kan være økt etterspørsel etter aluminium som følge av at aluminium erstatter stål i anvendelser som gir en miljøgevinst. I et dynamisk perspektiv kan en tenke seg at aktivitetene i den ytre kretsen endrer seg i retning av den indre kretsen etter hvert produksjonsprosessene og produktene i økende grad skjer i tråd med kravene til en bærekraftig økonomi. 9

15 Figur 2.2 Den indre og ytre sirkel av grønne næringer Konvertering fra kull til gass Fornybar energi Avfallssortering Energieffektivisering Materialgjennvinning I en viss forstand vil alle økonomiske aktiviteter samlet sett være å betrakte som grønne i henhold til vår definisjon i et samfunn som er helt tilpasset ressurs-, miljø- og klimamålene. Da blir det mindre interessant å skille ut noen aktiviteter som grønne og andre ikke. Men i en fase med betydelig omstillingsbehov, slik tilfellet er i dag, er det både politisk og kommersielt interessant å forstå hvilke markeder som kan regne med vekst og nedgang gjennom de strukturelle endringene som drives fram av den grønne omstillingsprosessen. Bærekraftig biodrivstoff Aluminium i nye anvendelser Grønne næringer kan også knyttes til verdikjeder av aktiviteter som starter med forskning og utvikling, og som ender med drift og vedlikehold. Bedrifter og forskningsmiljøer som utvikler nye systemer, teknologier og produkter som direkte er knyttet til de grønne målene, vil oppleve vekst først. Deretter vil leverandører av varer og tjenester i forbindelse med investeringer i relevante produksjonsanlegg, infrastruktur eller utstyr oppleve vekst. Til slutt når veksten aktører som er knyttet til driften av anleggene, enten som eiere eller leverandører. 2.2 HVORDAN KAN POLITIKKEN LEGGE TIL RETTE FOR GRØNN NÆRINGSUTVIKLING? Politikken vil legge til rette for grønn næringsutvikling på to måter: Ved å skape en etterspørsel etter tiltak som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning. Ved å lage en næringspolitikk som sørger for at de bedriftene og næringsklyngene som skal levere tiltakene som etterspørres av hensyn til omstilling, kan utvikle seg på en effektiv måte. Svaret på det første spørsmålet det vil si hva som er de riktige tiltakene for å bringe oss over i en bærekraftig utviklingsbane er ikke hovedtema for denne rapporten, men 10

16 danner et bakteppe for diskusjonen av markedspotensial og næringspolitikk, og er en nødvendig forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne snakke om grønn næringsutvikling. Det er et opplagt samspill mellom klima- og ressurspolitikk på den ene siden og næringspolitikk på den andre siden. For å forstå hvordan klima- og ressurspolitikken skaper en etterspørsel etter grønne tiltak, er det nyttig å ta utgangspunkt i et overordnet bilde av hvordan verden kan nå målene knyttet til utslippskutt og effektiv ressursbruk. IEA har i sin World Energy Outlook laget et scenario for hvordan verdens energibruk og -produksjon kan endres slik at vi kommer over i en bærekraftig utviklingsbane på lang sikt (det såkalte 450-scenarioet, som refererer til konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren dersom oppvarmingen skal begrenses til 2 grader). En rekke forskjellige tiltak er nødvendige. Mer effektiv sluttbruk av energi og konvertering fra fossil til fornybar energi er særlig viktig. Figur 2.3 Reduserte klimagassutslipp som følge av tiltak innen ulike sektorer i IEAs 450 scenario Kilde: IEA, World Energy Outlook Løsningen på ressurs-, miljø- og klimautfordringen består altså i en bred portefølje av tiltak som adresserer ulike sider ved sluttbruk, overføring og produksjon av energi samt andre naturressurser. Det er avgjørende at myndighetene både i Norge og andre land treffer de riktige politikkbeslutningene på alle disse områdene: Sluttbrukere av energi innen bygg (husholdninger, offentlig sektor etc.), industri og transport må bruke energi mest mulig effektivt. Infrastrukturen for transport av energi må utvikles og tilpasses en sterkt økende andel av CO 2 frie energibærere basert på fornybare kilder. Energien må produseres ved hjelp av fornybare kilder eller i det minste gjøres utslippsfri gjennom fangst og lagring av CO 2. Bruken av andre knappe naturressurser må effektiviseres, og det må utvikles produkter og prosesser som legger til rette for resirkulering og en effektiv håndtering av restavfall. Spørsmålet er nå hvordan myndighetene kan lage en næringspolitikk som støtter opp under klima-, miljø- og ressurspolitikken. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 5 når vi har gått gjennom markedspotensialet og egenskaper ved norske næringer i det grønne segmentet. 11

17 12

18 3 MARKEDSPOTENSIALET I dette kapitlet beskriver vi markedene for grønne næringer slik de ser ut globalt og i Norge. Målet er å gi en overordnet beskrivelse av etterspørselen etter produkter og tjenester som kan knyttes til grønne næringer slik vi har definert det. Med etterspørselen sikter vi i denne sammenhengen til investeringsnivået, men også kostnader til drift av ulike tiltak og systemer som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning. Formålet er å gi en beskrivelse av det totale volumet globalt og i Norge for varer og tjenester innenfor grønne næringer. Dette gir et mål på hvilke markeder og volumer som norske leverandører kan konkurrere om. Vi ser både på nåsituasjonen og et langsiktig perspektiv flere tiår fram i tid. Avslutningsvis beskriver vi norske aktørers muligheter i ulike markeder for grønn verdiskaping på et overordnet plan, før vi i neste kapittel går mer detaljert inn på norske aktører i noen utvalgte sektorer. 3.1 DET GLOBALE MARKEDSBILDET Det globale markedet for grønne næringer kan tallfestes på en rekke måter. Flere studier konkluderer med at investeringene på verdensbasis summerer seg til ca. 1 prosent (pluss/minus) av dagens globale BNP dersom det skal gjennomføres tiltak som gir betydelige utslippskutt. Én studie (New Energy Finance, 2009) viser for eksempel at det vil bli nødvendig å øke investeringene i utslippsreduserende tiltak fra ca. 300 til ca. 600 milliarder dollar på årsbasis i perioden dersom vi skal oppnå en nedgang i CO 2 -utslippene etter Det samsvarer med analyse som nylig er gjort av UNDP (2010) som at anslår at de grønne markedene utgjør ca 700 milliarder USD i investeringer i Det forventes en høyere vekst i disse markedene enn i verdensøkonomien for øvrig. New Energy Finance (2009) at veksten i de grønne investeringene vil kunne ligge på mellom 2 og 3 ganger den generelle økonomiske veksten. Figuren nedenfor gir et overordnet bilde av det globale markedsvolumet i dag og om 10 år for en del særlig interessante områder. Bildet er ikke entydig, men figuren illustrerer den relative betydningen av ulike teknologier og tiltak slik det framkommer i flere internasjonale studier. På lengre sikt vil bildet endre seg i takt med teknologi- og kostnadsutviklingen. Nye løsninger vil komme til, samtidig som etablerte teknologier vil bli mer eller mindre viktige etter hvert som tiden går. 5 5 Plasseringen av ulike teknologier i figuren er basert på Roland Berger (2009). Plasseringen er ikke ment å skulle være kvantitativt presis, men gi et grovt bilde av viktigheten av ulike teknologier innenfor vårt begrep om grønn verdiskaping i et 10-årsperspektiv. 13

19 Figur 3.1 Utvikling i markedsvolum for noen grønne næringer sammenlignet med dagens markedsvolum Markedsvolum 2020 Solceller Jernbaneproduksjon Brenselceller Vindkraft Biodrivstoff Avfallshåndtering Hush. apparater Elektriske motorer Måling og styring Vannkraft Markedsvolum 2010 Kilde: Berger (2009) Den globale utviklingen vil skape etterspørsel etter nye løsninger og investeringer direkte, men nye produkter og tjenester med utgangspunkt i etablert infrastruktur vil også bli et vekstområde. I en europeisk sammenheng er særlig konsekvensene av den sterke veksten innen fornybar kraftproduksjon interessante. Vindkraft, som i sin natur er lite forutsigbar og ikke regulerbar, skaper for eksempel behov for regulerbar produksjonskapasitet (og eventuelt fleksibelt forbruk) som kan balansere svingningene i vindkraftproduksjonen. Det gir i sin tur interessante forretningsmuligheter knyttet til den regulerbare norske vannkraften og sammenkobling av kraftsystemene i Europa. 3.2 DET FORNYBARE NORGE Energibedriftenes Landsforening (nå Energi Norge) har i rapportene Den grønne ledertrøya og ENKL tegnet et bilde av hvordan Norge kan oppnå store utslippskutt på lang sikt (2050) og oppnå definerte mål for 2020 med hensyn til klimagassutslipp og utbygging av fornybar energi. Figuren nedenfor viser hvordan energibruken i Norge vil se ut i 2050 under et business as usual -scenario basert på Perspektivmeldingen (St.meld. nr ) der de norske utslippene av klimagasser blir liggende omtrent på dagens nivå, og et scenario kalt Det fornybare Norge. I det siste tilfellet oppnår Norge kutt i klimagassutslippene fra energibruk på ca. 2/3 sammenlignet med dagens situasjon. Storstilt energieffektivisering i bygg, petroleum og veitransport (gjennom elektrifisering) er blant de viktigste tiltakene, sammen med utbygging av fornybar kraftproduksjon. 14

20 Figur 3.2: Mulig utvikling av energibruken i Norge mot 2050 Kilde: Energi Norge Skal vi oppnå fysiske utslippskutt slik at vi nærmer oss et nivå på 2 tonn per capita i , kreves også tiltak som elektrifisering av personbiler og overgang til biodrivstoff som oppfyller bærekraftighetskriterier. I tabellen nedenfor vises noen anslag på årlige investeringer knyttet til effektivisering og konvertering av energibruk i Norge i et 2050-perspektiv. Tallene er hentet fra Den grønne ledertrøya og er supplert med mer detaljerte og oppdaterte anslag for spesielt energieffektivisering. 6 som jo er angitt som et bærekraftig nivå globalt dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. 15

21 Tabell 3.1 Årlige investeringer for energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybare energikilder Tiltak Årlig investering Merknader Fornying av eksisterende kraftsystem Nyinvesteringer i kraftsystemet Overføringskabler til utlandet Fjernvarmenett og produksjon Produksjon av annengenerasjons biodrivstoff Elektrifisering av petroleumssektoren Infrastruktur for el i transportsektoren 9 milliarder Halvparten av dagens produksjonssystem og prosent av nettet 5-6 milliarder Ca. 1 TWh ny produksjon per år pluss nett 0,5-1 milliard Inkl. nettforsterkninger innenlands avhengig av antall kabler (5-10 som basisanslag) 0,5-1 milliard Basert på erfaringstall for dagens fjernvarmesektor med om lag 1/3 av kapasiteten i det fornybare Norge 0,5 milliarder Etablering av produksjonsapparat med dagens teknologi engangsinvestering på 25 milliarder 0,5 milliarder Merkostnader ved elektrifisering grovt anslag 0,5 milliarder Engangsinvestering på 5 milliarder grovt anslag Andre kostnadselementer 2-3 milliarder FoU i transportsektoren, eventuell hydrogeninfrastruktur, merkostnader ved utslippsfrie biler, karbonfangst og -lagring, varmepumper, lavenergihus, ombygging av skip, jernbane Energieffektivisering i industrien Energieffektivisering offshore 1,5 milliarder Varmegjenvinning, effektivisering av varmeprosesser, effektivisering av motorsystemer, effektivisering av prosesser Ikke estimert Mer effektive gassturbiner, effektiv kraftdistribusjon, bedret prosesskontroll, begrense mengden produsert vann, redusert trykktap, mer effektiv gasstransport Energieffektivisering bygg 10 milliarder Isolering, målesystemer, energistyring og energieffektivt utstyr Sum per år Ca. 30 milliarder Kan bli større eller mindre mange usikre faktorer som kan trekke i forskjellige retninger Kilde: Energi Norge, Econ Pöyry, THEMA Consulting Group Bildet av det fornybare Norge i 2050 viser en mulig vei mot utslippskutt og effektiv energibruk på lang sikt. I et 2020-perspektiv vil følgende tiltak være særlig viktige ifølge ENKL-planen og Klimakur 2020: Utbygging av vindkraft og vannkraft Mer effektive biler, begynnende elektrifisering av veitransport og økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren Overgang til nye standarder for energieffektivitet i bygg og endringer i infrastrukturen slik at andelen lavenergibygg kan øke over tid Energieffektivisering i industrien Fangst og lagring av CO 2 fra store punktutslipp (gasskraftverk, industri) Utfasing av oljefyring Elektrifisering av nye installasjoner på norsk sokkel og eventuelt enkelte eksisterende installasjoner Parallelt med tiltakene som skal sikre utslippskutt og mer effektiv ressursbruk vil det innen 2016 bli installert automatiske måle- og styresystemer (AMS) hos alle norske elnettkunder. AMS blir også stadig vanligere i andre land. Utrullingen av AMS vil også legge til rette for mer effektiv bruk av energi. Forretningsmulighetene som oppstår i den forbindelse, faller innenfor vårt begrep om grønne næringer. 16

22 3.3 NORSKE AKTØRERS MULIGHETER Tiltak for å kutte utslipp av klimagasser, effektivisere bruk av energi og andre naturressurser samt bedret rensing av utslipp vil gi forretningsmuligheter for norske selskaper. Som nevnt ovenfor ventes investeringer i grønne næringer å ligge på ca. 1 prosent av BNP globalt, og de grønne næringene vil ha en veksttakt som vil ligge vesentlig over resten av økonomien. Anvender vi de samme nøkkeltallene på Norge, kan investeringer i grønne verdikjeder anslås til lag 30 milliarder kroner i 2010, økende til mellom 45 og 55 milliarder kroner i dagens pengeverdi i Til sammenligning har investeringene i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel oversteget 100 milliarder kroner per år i , mens investeringene i kraftforsyning har ligget på milliarder kroner årlig i den samme perioden. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester utenom olje og naturgass har typisk ligget på milliarder kroner de seneste årene. I et slikt perspektiv er et markedspotensial, inkludert eksport, på milliarder kroner, ikke urealistisk. Som vi har pekt på tidligere, kan grønn verdiskaping bli et betydelig element i norsk økonomi. Norge har både naturressurser, kapital og kompetanse som er relevante for de grønne næringene. Den norske vannkraftsektoren, offshoreindustrien og IKT-sektoren er eksempler på næringsmiljøer som gjør at vi bør kunne utvikle internasjonal konkurranseevne innenfor utvalgte områder. Dette er næringer som spiller en viktig rolle i norsk næringsliv i dag, og som vil kunne vokse betydelig i framtiden. Vi bør derfor ha som ambisjon at grønne næringer skal utgjøre en større andel av norsk økonomi enn gjennomsnittet i verden for øvrig milliarder kroner behøver derfor ikke utgjøre en øvre grense. Med utgangspunkt i de anslagene som er gjort i denne rapporten og kalibrert med internasjonale og norske studier av tilsvarende problemstillinger, legger vi til grunn et ambisjonsnivå for de grønne næringenes andel av BNP på 2-3 prosent i I tillegg kommer den verdiskaping som i dag skjer på bakgrunn av allerede gjennomførte investeringer i fornybare produksjon i kraftsektoren. Andelen av norsk BNP kan da komme da opp i 5 prosent i Det vil i så fall tilsvare en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen eller det dobbelte av innenlands transport. 7 I andre land er det presentert estimater for en betydelig høyere vekst. Roland-Berger 2009 har i en rapport GreenTech made in Germany beregnet at grønne næringer vil utgjøre 14 prosent i

23 Figur 3.3 Noen utvalgte næringers bruttoprodukt sammenlignet grønne næringer Milliarder kroner Dagens kraftforsyning Andre grønne næringer % av BNP Kilde: SSB, 2010 Hva som til slutt blir norske aktørers markedsandeler og bidrag til verdiskapingen i Norge, bestemmes av en rekke faktorer, ikke minst myndighetenes politikk innenfor både energi/klima og næringsutvikling. At norske myndigheter og myndighetene i andre land fører en ambisiøs energi-, klima- og miljøpolitikk, er som nevnt innledningsvis en nødvendig betingelse for at grønn verdiskaping og næringsutvikling skal finne sted (i hvert fall i den skalaen vi snakker om her) og for at markedsmulighetene skal oppstå. I den videre analysen drøfter vi derfor hvilke næringsmessige forutsetninger som må være til stede for at norske leverandører skal kunne realisere verdiskapingspotensialet. Porters diamantmodell for å identifisere og analysere konkurransedyktige næringsklynger kan tjene som et utgangspunkt for å diskutere både hvilke sektorer som har størst potensial fra et norsk leverandørperspektiv og hva slags politikk myndighetene bør føre. Porter-modellen er vist i figuren under. 18

24 Figur 3.4 Porters diamantmodell Myndigheter Lovgivning Regulering Innkjøp Nasjonale og internasjonale konkurrenter Konkurranseintensitet Selskapenes eier og organisering Konkurranseforhold FoU-miljø Kapital Kompetanse Naturressurser Teknologi Faktorforhold Markedsforhold Vekst Krevendekunderpå hjemmemarkedet Kundersomliggerlangt framme i utviklingen Koblinger Etablert samarbeid på tvers Bransjenettverk Tilgang på gode leverandører og servicebedrifter Tema for det neste kapitlet er derfor verdiskapingspotensialet hos utvalgte norske leverandører og næringsmiljøer hvor forholdene ligger særlig til rette for utvikling av konkurransedyktige enheter globalt, med utgangspunkt i beskrivelsen av markedspotensialet og viktige egenskaper i næringsmiljøene med hensyn til faktorforhold, konkurranseforhold, markedsforhold og koblinger. 19

25 20

26 4 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 8 I NORGE 4.1 INNLEDNING Nivået på grønne forretningsmuligheter varierer mellom ulike næringer. Vi kan ikke forvente å være like mye til stede over alt. Vekstmulighetene er størst i de segmentene der norske bedrifter og kunnskapsmiljøer allerede har relevant kompetanse og erfaring som kan benyttes i de grønne markedene. Vi tar ikke her mål av oss å lage en prioriteringsliste for hvor det skal satses. Vi har valgt ut noen verdikjeder innen grønn verdiskaping som representer de mest sentrale hovedsegmentene og som viser litt av bredden innen grønn verdiskaping. Vi har lagt vekt på at utvalget skal være representativt, utgjøre en stor del av det totale markedspotensialet og representere interessante forretningsmuligheter for Stiftelsen Energiforums medlemsorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Det betyr at vi i særlig grad har sett på energirelaterte verdikjeder. Innen energiøkonomisering går vi gjennom verdikjedene Måle- og styringssystemer, Effektiv belysning og Aluminium i nye anvendelser. Innen Fornybar energi ser vi på Vindkraft, Solenergi og Vannkraft, mens innenfor infrastruktur for fornybar energi i kombinasjon med energiøkonomisering ser vi nærmere på Produksjon og overføring av svingkraft i Europa samt Infrastruktur for elbiler. Figur 4.1 Hovedsegmenter i analysen Energieffektivisering Måle-ogstyringssystemer Effektivbelysning Aluminiumi nyeanvendelser Fornybar energi Vindkraft Solenergi Vannkraft Energieffektivitet og infrastruktur for fornybar energi Svingproduksjonogkablertilutlandet Elektrifiseringavveitransporten 8 Forretningsmuligheter er her definert som markedspotensialet i form av en bedrifts omsetning. En bedrifts bidrag til verdiskapingen i et samfunn vil være noe lavere og er lik bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsatsen, dvs. den merverdien som går med til å avlønne arbeidskraften og kapitalen samt skatter. Denne størrelsen kalles for bruttoproduktet. Verdiskapingen i en næring består av summen av alle bruttoproduktene til de bedriftene som tilhører næringen. Verdiskapingen skjer gjennom hele verdiskjeden og kan knyttes til leverandørbedriftenes leveranser av varer og tjenester både i investerings- og driftsfasen og investorselskapenes påfølgende inntekter fra de driftsmidlene eller systemene det investeres i. 21

27 4.2 MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Måling og styring av energiforbruk antas å bli stadig viktigere for å redusere energiintensiteten i samfunnet. Teknologier som målesystemer, fjernstyring og intelligente styringssystemer kan synliggjøre energibruk og muliggjøre langt mer effektiv utnyttelse av energi og ressurser i alle sektorer. Særlig i bygg (og i integrerte løsninger mellom bygg og transport for eksempel tilbakeføring av energi fra el-biler), ligger et uforløst potensial. Ifølge Statsbygg står oppføring og drift av bygg for mellom 30 og 40 prosent av verdens energiforbruk. Energieffektivisering i bygg er ifølge Siemens og Bellona er det raskeste og mest lønnsomme virkemiddelet mot klimaendringer (Siemens, 2008). Lavenergiutvalget anbefalte i 2009 at Norge bør redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh (12,5 prosent) og i industri og primærnæringer med 17 TWh (20 prosent) innen Utvalget mener også at det vil være mulig å halvere energiforbruket i norsk bygningsmasse innen Klimakur (2010) har lagt til grunn en reduksjon av energiforbruket i bygg på 15 prosent, mens EU har som 20 prosent energieffektivisering som mål innen Energieffektivisering i bygg kan deles i passive og aktive tiltak, der de passive fokuserer på bygningskroppens egenskaper, mens de aktive dreier seg om optimalisering av energiforbruk med hensyn på tid, temperatur og tilstedeværelse. Passivhus, som optimaliserer energiforbruk gjennom lokalisering, isolasjon, materialer og bygningsstruktur er et eksempel på muligheter for radikal energieffektivisering gjennom passive tiltak. Måling- og styring med redusert temperatur om natten og i helger, optimalisering av oppvarming, ventilasjon, lys og øvrige tekniske installasjoner etter anvendelse er eksempler på aktive tiltak. Indirekte kan måling og styring også tilrettelegge for mer bruk av fornybar energi gjennom smarte nett. Fornybare energikilder som småkraft og vind er mer ustabile kraftkilder enn fossile kilder og regulerbar vannkraft. Smarte nett kan rute energi slik at den transporteres på en mest mulig effektive måte over kortest mulig avstander. De vil også kunne jevne ut effekttoppene gjennom fluktuerende energipris som gjør at forbruk løpende gjenspeiler balansen mellom tilbud og etterspørsel. Nettet vil også kunne integrere et mangfold av energiprodusenter og energilagre i systemet slik at det ikke behøves store reservekraftverk for eventuell tilleggskapasitet når etterspørselen er høy. Grønne forretningsmuligheter for måling og styring Måling og styring er et modent marked med sterk vekst. I følge en tysk undersøkelse var det globale markedet for måle- og styringssystemer innen alle sektorer 2000 milliarder kroner i 2007, og det antas at også dette markedet vil øke med 5 prosent per år til milliarder kroner i Dersom det norske markedet representerer en andel som tilsvarer Norges andel av det globale nasjonalproduktet, ville det norske markedet for måle- og styresystemer vært 12,6 milliarder i 2007 og øke til 21 milliarder i Dette markedet omfatter alle bransjer og har et bruksområde som favner videre enn bare energieffektivisering. Men en viktig driver for veksten i dette markedet er trolig et resultat av økt etterspørsel etter systemer som bidrar til økt energieffektivitet. Bruk av måle- og styringssystemer vil bidra til å redusere energiforbruket i alle sektorer; industri, offshore, bygg og transport. I det videre vil vi imidlertid i hovedsak konsentrere oss om bruk av måle- og styringssystemer i bygg. Et estimat på markedspotensialet for måle- og styringssystemer tilknyttet energieffektivisering i bygg i Norge må ta utgangspunkt i segmentet som helhet og derfra gjøre antakelser om hvor mye av potensialet som vil være måling- og styring, og hvor mye som er isolasjon, effektiv belysning, optimaliseringsprosesser i industrien osv. 22