Handelskonferansen 23. September Varde Hartmark

Transkript

1 Handelskonferansen 23. September 2014

2 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt for å dekke tre av temaene på Handelskonferansen. Et utdrag av funnene fra analysene ble presentert på konferansen og inngår i dette materialet. Materialet er organisert i følge temaene, Vekst- og lønnsomhetsvinnere, Bransjeglidning og Læringspunkter. Forutsetninger Data, tall og analyser fra ULTIMA basen gjelder primært for butikker med tilknytning til kjeder innenfor detaljhandelen. Separate analyser er gjort innenfor netthandelen. Data, tall og analyser fra ULTIMA basen bygger på godkjente regnskap for 2012 fra Brønnøysundregisteret og uttrekk per 10. september Statistisk sett utgjør dette rundt 72% av alle regnskapspliktige aksjeselskap med innleveringsplikt senest den 31. august For bransjer hvor data- og regnskapsgrunnlaget representerer mindre enn 60% av bransjens normale snitt, er nøkkeltallene fra benyttet, mens bransjens omsetning er beregnet ut fra trenden for de som har innlevert regnskap. For kjeder hvor data- og regnskapsgrunnlaget fra mer enn 50% av bedriftene i kjeden ikke hadde innlevert og godkjente regnskap innen , er kjedene fjernet fra analysene. For bedrifter som driver kombinasjonsvirksomhet, har flere forretningsområder og hvor aktivitetene inngår i ett og samme regnskap, så er disse klassifisert i ULTIMA basen ut fra hvilke aktiviteter eller virksomhetsområder som er størst. Normalt er dette tilsvarende bedriftenes nacekode ved terminvis momsinnrapportering. Kilder ULTIMA basen, SSB, Brønnøysundregisteret, Ravn Info., Proff. Forvalt, Nielsen og analyser. Grad av usikkerhet Datagrunnlaget er beheftet med normal usikkerhet. Det er ikke gjort korreksjoner for særskilte eller ekstraordinære forhold fremført i noter i bedriftenes regnskap i perioden. Det er ikke hensyntatt eller gjort korreksjoner for endringer i internbelastninger eller særskilte regnskapsforhold for datterselskap av utenlandske foretak i perioden. Bedrifter som har endret selskapsstruktur på laveste eller høyeste nivå i mor- eller konsernselskap i perioden , likeså foretatt flere oppkjøp, fusjoner eller nedleggelser og hvor dette påvirker nøkkeltallene ett år er dette ikke hensyntatt. Tallene vil således ikke være 100% korrekte eller sammenlignbare for enkeltbedrifter i disse periodene, men tilstrekkelig for å gi et dekkende bilde både på overordnet nivå og i forhold til en trend i perioden. Det tas forbehold om feil i kildematerialet. Rett til bruk av data Materialet kan kun brukes i egen virksomhet og ellers etter avtale med Consulting. Bruk av enkeltbilder, funn eller konklusjoner fordrer kildehenvisning til Consulting.

3 ULTIMA basen «For fakta, innsikt og skreddersydd beslutningsstøtte»

4 Fakta om ULTIMA-basen ULTIMA-basen bidrar med fakta, gir innsikt og beslutningsstøtte til ledere og interessenter i varehandelen ULTIMA-basen ble etablert i 2002, driftes og utvikles i et samarbeid mellom, Bisnode og Hovedorganisasjonen Virke. Basen oppdateres årlig med struktur-, regnskaps- og selskapsdata for å kunne gi et riktig bilde av detaljhandelens lønnsomhet og utvikling totalt, på bransje- og kjedenivå, mellom forretningsmodeller og ulike ledd i verdikjeden. ULTIMA-basen har over 13 mill. datapunkter, inkludere regnskap for ca aksjeselskap og bedrifter fordelt på 50 bransjer, 500 kjeder, 145 grossister og 160 kjøpesentre innenfor dagligvarer, service-, fag- og netthandelen i tillegg til tjenesteyting, kjøpesentre og proff markedet innenfor varehandelen. ULTIMA data kan struktureres etter ulike selskapsformer, forretningsmodeller, ledd i verdikjeden og etter geografiske kriteria. Dataene kombineres med SSB-statistikk og kvalitative data, trender og svar fra Kjedelederundersøkelsen. ULTIMA basen er grunnlaget for spesialanalyser og rapporter innenfor ulike markeder, bransje- og konkurransesituasjon, bransje og kanalglidning, utvikling i forbrukstrender, markedsandeler og lønnsomhet på et overordnet og detaljert nivå. Funn og analyser presenteres på Handelskonferansen, Handels- og Retailrapporten årlig.

5 Vekst- og lønnsomhetsvinnere «Fokus på markeds- og forbrukertrender er avgjørende for å lykkes»

6 Detaljhandelen størrelse og utvikling Moderat markedsutvikling totalt sett, men store variasjoner mellom bransjene og kanalene Beregnet snittvekst perioden Beregnet kjede- og nettomsetning totalt i 2013: 352 MRD NOK 11,1% Netthandelen Vekstvinner, men varierende vekst fra år til år Netthandel 15 KBS 14-3,2% KBS Negativ utvikling bremset opp Faghandelen 169 3,4% Dagligvarer Veksten har vært jevnt god i perioden Dagligvarehandelen 154 2,9% Faghandelen Veksten har flatet ut i perioden Netthandel KBS Dagligvarehandel Faghandel Kilde: ULTIMA 2014, SSB, Nielsen, Proff Forvalt, Tradesolution, analyse. Omsetning 2013 i Mrd NOK er beregnet å representere 80 % av totalmarkedet og bygger på tallene fra dem som har rapportert inn sine regnskap.

7 Vekstvinnere blant bransjer innenfor faghandelen Bransjer som utnytter markeds- og forbrukstrendene best er vekstvinnerne vurdert etter omsetningsøkning MELLOMSIKTET (6%>CAGR>2%) Modne bransjer med volumvekst Bransjer preget av prisnedgang Vekst i merkevareomsetningen Store bransjer og store aktører driver veksten VINNERBRANSJENE (CAGR>6%) Store og små bransjer Stimuleres av markedsaggressive aktører Utnytter markedstrendene Bred varetilgjengelighet TAPERBRANSJENE <2% Modne bransjer med høyt prispress Taper andeler pga. bransje- og kanalglidningen digitaliseringen endringer i kundepreferanser Kilde: ULTIMA 2014 og analyse

8 Lønnsomhetsvinnerne blant bransjer i faghandelen Bransjen innenfor optikk med solid lønnsomhet i Kjedebutikkene innenfor møbler, ur, blomster og kosmetikk også med god lønnsomhet. DM % +10% Optikk Kjedebutikkene innenfor optikk oppnår god vekst og var svært lønnsom i % Møbler UR Blomster Kosmetikk Norm for god lønnsomhet 5 % Musikk,spill,dvd Helsekost Foto Elektronikk Byggevare Bredt vareutvalg Jernvarehandel Barneutstyr 0% Sportsutstyr CAGR % -2% 0% +2% +4% +6% +8% +10% -5% Note: CAGR for perioden Vinnere har DM over 4,4 % og CAGR over 4 %, og tapere har DM under 3 % og CAGR under 1 % Kilde: ULTIMA 2014, analyse

9 Vekst- og lønnsomhetsvinnere blant kjeder i faghandelen Kjedekonsept innenfor klær, sportsbekledning og optikk er lønnsomhets- og vekstvinnerne DM % +14% Lønnsomhetsvinnere Lave varekostnader og høye bruttomarginer Treffer på varepakken Konseptene appellerer til forbrukerne +12% +10% Vekstvinnere +8% Etablerte konsept med god vekst siden oppstart Effektive konsept +6% med en klar profil Utnytter trender i markedet +4% 0% +5% +10% +15% +20% +25% +30% +35% +40% +45% +50% +55% +165% CAGR Note: Vinnere har DM 2013 over 6% og CAGR over 6%. Utvalgte kjeder er fjernet grunnet manglende data. Kilde: ULTIMA 2014, analyse

10 Vekst- og lønnsomhetsvinnere i bransjen for klær «Integrerte, tydelige og salgseffektive konsept dominerer og lykkes best»

11 Vekst- og lønnsomhetsvinnerne i bransjen for klær 8 av 53. kjeder innenfor klesbransjen hadde en driftsmargin på 10 % eller mer i 2013, de øvrige 45 sliter med å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet Disse kjedene står for ~ ¼ av omsetningen i bransjen 8 av kjedene har en DM>10% Og sitter igjen med ~ 2 3 av resultatet i bransjen 1/4 8 2/3 Omsetning Antall kjeder Resultat Kleskjeder med driftsmargin over 10% Kleskjeder med driftsmargin under 10% Kilde: ULTIMA 2014, analyse

12 Vekst- og lønnsomhetsvinnere i bransjen for klær 8 kjeder stod for 25 % av omsetningen i klesbransjen i 2013, mens de øvrige 45 kjedene omsatte for 75 % Disse 8. kjedene stod for 25 % av omsetningen i bransjen 25 % 8av kjedene har en DM>10% 8 Og sitter igjen med ~ 2 3 av resultatet i bransjen 2/3 Omsetning Antall kjeder Resultat Kleskjeder med driftsmargin over 10% Kleskjeder med driftsmargin under 10% Kilde: ULTIMA 2014, analyse

13 Vekst- og lønnsomhetsvinnere i bransjen for klær 8 kjeder står for 65 % av lønnsomheten i klesbransjen, mens de øvrige 45 aktører deler restene Disse 8. kjedene står for ~ 25 % av omsetningen i bransjen 25 % 8 av kjedene har en DM>10% 8 Og sitter igjen med ~ 65 % av driftsresultatet i bransjen 65 % Omsetning Antall kjeder Resultat Kleskjeder med driftsmargin over 10% Kleskjeder med driftsmargin under 10% Kilde: ULTIMA 2014, analyse

14 Vekst- og lønnsomhetsvinnere i bransjen for klær 63% av kjedene i klesbransjen driver dårlig butikk, et knippe driver greit og noen få driver svært lønnsomt DM % 20% 15% Zara Dressmann Carlings CUBUS Bik Bok GOD BUTIKK 10% 5% Moods of Norway OK BUTIKK CAGR % -20% 20% 40% 60% -5% Vivikes -10% DÅRLIG BUTIKK -15% Kilde: ULTIMA 2014, analyse

15 Vekst og lønnsomhetsvinnere dagligvarer «Norges-Gruppen med KIWI i spissen har tatt lønnsomhets-posisjonen»

16 Dagligvarer paraplyselskapenes utvikling og lønnsomhet NorgesGruppens butikkonsept med best vekst i perioden og best lønnsomhet i 2013, men Reitangruppen følger rett bak. ICA og Coop står tilnærmet stille i forhold til Driftsmargin % +4% Norges- Gruppen +2% Reitan Coop 0% -2% -4% ICA -6% -8% -7% -6% -5% -4% -3% -2% -1% 0% +1% +2% +3% +4% +5% +6% +7% +8% +9% Årlig omsetningsvekst ( ) Kilde: ULTIMA 2014, Nielsen, analyse

17 Vekst- og lønnsomhetsvinnere konsept dagligvarer Kiwi butikkene er mest lønnsomme og bidrar mest til Norges-Gruppens gode butikkresultater også bedre enn Rema 1000 på vekst og lønnsomhet. Vinnerkonsept innen dagligvarer Driftsmargin % +4% KIWI +3% +2% Rema 1000 Meny +1% 0% 0,0% +2,5% +5,0% +7,5% +10,0% +12,5% +15,0% Årlig omsetningsvekst ( ) Kilde: ULTIMA 2014, Nielsen, analyse

18 Bransjeglidning «Å forstå og tilpasse seg kundenes endrede kjøpsatferd er avgjørende for å lykkes»

19 Utvikling og grad av bransjeglidning bredt vareutvalg Kjedene innenfor butikkhandel med bredt vareutvalg har opplevd en eventyrlig vekst fra Kjedene har vokst fra vel 2 mrd. nok til over 14. mrd. nok i 2014 MNOK. Indeks 1999 = % % % Ultima Bredt vareutvalg Ultima Faghandel eks Bredt vareutvalg Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers (SSB) Note: ULTIMA 2013 tall er estimert for enkelte kjeder der regnskapstall mangler disse kjedene er justert med bakgrunn i bransjevekst fra SSB samt bransjeinnsikt. Kilde: SSB, ULTIMA 2014, analyser.

20 Vekst via bransjeglidning bredt vareutvalg Kjedebutikkene innenfor bredt vareutvalg omsatte for 14,2 mrd. nok. i Beregnede omsetningsandeler fordeler seg på flere varegrupper og bransjer. Hus og hjem størst på 34 % 100% = 14,2 mrd. nok. 4% 3% 100% 9% 10% 11% 12% 17% 34% Hus og hjem med bredt vareutvalg Dagligvarer, kosmetikk, toalettartikler og kioskvarer Jernvare, verktøy, maskiner og utstyr Sport, spill og fritid (ink bøker, kontorrekv.) Bil- og båtrekvisita Elektronikk, tele, foto mm. Klær, sko og tilbehør Maling, fargevarer og byggevarer Sum bredt vareutvalg Note: Omsetningsandelen er beregnet basert på oppdatering av tidligere tall, utvalgte telefonintervjuer samt erfaringer fra bransjeglidningsanalyser. Kilde: SSB, ULTIMA 2014, analyser

21 Læringspunkter «Fokus på kostnadseffektivitet gir store gevinster og blir et viktig konkurransefortrinn nå når marginpresset øker» Handelskonferansen 2013 side 21

22 Læringspunkter kjeder i faghandelen Tydeligere polarisering mellom de mest lønnsomme og massen som øker i antall og blir stadig skjørere. Suksess fordrer høye bruttomarginer eller høy kostnadseffektivitet Driftsmargin i % i % av «kjedene» med en driftsmargin på > 10 % 67% av kjedene med en driftsmargin < 5% og 41% <1,5 % 12% 21% 26% 41%! på +45% +40% +35% +30% +25% +20% +15% +10% +5% Norm for god lønnsomhet 0% % -5% -10% -15% -20% -25% -30% -35% Kilde: ULTIMA 2014, analyse

23 Læringspunkter ulike konsept og forretningsmodeller i faghandelen Kostnadseffektivitet og valg av forretningsmodell er kritisk for å lykkes i konkurranseutsatte bransjer Spiller 1 filial og ett konsept Spiller 2 kombinasjonskjeder med flere konsept -9 % 4 % 33 % 34 % 37 % 41 % 42 % 40 % 27 % 24 % Kostnadseffektivitet Dekningsgrad Note: Sammenligningene av nøkkeltall er utført på butikknivå for to store spillere i bransje X. Det forelå ikke tall fra 2013 da analysene ble utført. Kilde: ULTIMA 2014, analyse

24 Læringspunkter for kjeder i detaljhandelen Bransjenes konkurranseintensitet og markedsleders nøkkeltall er premissgivende for hva en må forholde seg til for å tjene penger. Høy kostnadsprosent kan kun tillates hvis bruttomarginen er tilsvarende høyere BRANSJERELATERTE DRIVERE 80 DG% Elektronikk: 72 % Optikk 3,2mrd. NOK Høyt prispress Høyt marginpress Krav til kostnadseffektivitet 60 Optikk: Høy merkevarebevissthet Høy grad av personlig service Økende andel tjenesteyting, rådgivning og synstester bidrar til høy DG Høy fagkompetanse Rom for høyere kostnadsandel % Elektronikk 14,6 mrd. NOK 62 % 19 % Note: Bransjenes DG og kostnadsprosent er basert på innrapporterte regnskap per Boblens størrelse illustrerer totalvolum/ omsetning i bransjen. Kilde: ULTIMA 2014, analyser Kostnadsprosent

25 Læringspunkter oppsummert «Fremtiden dreier seg om veivalg og gjennomføring. Kortsiktig vil gjennomføring av påkrevde kostnadsreduksjoner være avgjørende for fremtidig overlevelsesevne»

26 Oppsummering læringspunkter Gjennomføringskraft og tydelige valg blir kritisk for å lykkes fremover! Lær av de beste og gjør det! KORT SIKT Behov for sterkere realitetsorientering om eget ståsted og muligheter LANG SIKT Prioriter og gjennomfør valgene Back to basic - kutt kostnader Ta tydelige valg, ikke prøv å være alt for alle Avvikle ulønnsomme og marginale butikker Etabler en robust forretningsmodell Gjennomfør bruttomarginforbedringstiltak Etabler en digital strategi Invester i økt kunde- og markedsinnsikt Tydeliggjøring av konsept Velg en posisjon Implementere nye sortiments- og innkjøpsstrategier Velg sortiments- og innkjøpsstrategi Invester i kultur og kompetanse Kilde: analyse

27 For ønske om spesialanalyser, bedriftsinterne presentasjoner eller alternativ bruk av funnene kontakt en av oss per mail eller mobil: og mobil nr , alternativt: og mobil nr