Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn"

Lilly Jenssen
8 år siden
Visninger:

1 Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnssikkerheit og samfunnsmedisin to sider av same sak (!) Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs 2015 Sola, 2. september 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger (SUS), Høgskolen Stord/Haugesund og SEROS/UiS

2 Samfunnssikkerheit Fenomen; Kunnskapsfelt Forvaltingsområde; Praksisarena Forskingstema; Undervisingsemne; Universitetsfag Ikkje eintydig avgrensa I stadig utvikling både i innhald og avgrensing Tverrsektorielt; fleirfagleg tverrfagleg

3 Karakteristisk for praksis Forstå og handtera risiko, irekna uvisse (usikkerheit) Kva er robust? Kva er sårbart? Tillit og samspel som strategisk forståing Avveging mellom proaktive og reaktive tiltak (Førebygging, Beredskap, Krisehandtering) Eit godt døme på makro-, meso- og mikronivå er trepartssamarbeidet i petroleumssektoren Men er praksis bygd på (gyldig) kunnskap?

4 Kva er då kunnskap? Mange ulike tilnærmingar Noko vi held for å vera sant Grunngitt sanning Oppfatningar om årsaksforhold (?) Informasjon som blir tolka Forskingsbasert eller erfaringsbasert? Eksplisitt eller implisitt («tacit»)? Korleis skaffar ein seg kunnskap?

5 Forsking, fagutvikling, forvalting Frascati-manualen: FoU: Kreativ verksemd for å oppnå auka kunnskap Forsking: NY kunnskap Utviklingsarbeid: NY bruk av eksisterande kunnskap Seier ikkje noko om forvaltingsarbeid og tenesteyting FoU søkjer det allmenne og det nye, forvalting og praksis arbeider med det partikulære og kjende Felles for dei alle: Systematisk og sporbart

6 Frithjof Jacobsen, VG / Mennesker er større enn systemer Da Rønneberg legger sine velbrukte lysark på overhead-projektoren i Rjukan Kino senere på dagen, slår det meg hvor lite toppstyrt det hele var. Rønneberg, som var 22 år, plukket ut en liten gruppe, fikk oppdraget, og måtte løse det som best han kunne. Det ble en suksess. Kanskje nettopp fordi Rønneberg og hans folk fikk og tok et enormt ansvar. Skal noen lære noe av dette i dag, så kan det være troen på at mennesker kan få til ting. Uten å bli kontrollert, detaljstyrt eller plassert som små brikker i et stort system. I et samfunn og en stat der troen på kontroll, detaljstyring og standardisering gjennomsyrer sykehus, politi og andre viktige etater, kan det være noe å reflektere over. At resultatene, det som virkelig teller til slutt henger på dem som er nærmest situasjonene. Ambulansesjåføren, nattevakten på sykehjemmet, læreren i klasserommet, soldaten midt i den afghanske landsbyen, politikvinnen i den blodige leiligheten der ingen vil fortelle hvem som gjorde hva.

7 Styringsteoretiske tilnærmingar (Fritt herma etter Siv Their) Lukka system Opne system Rasjonelle aktørar Ordrestyring Mål- og resultatstyring Sosiale aktørar Rammestyring Verdistyring

8 Styringsteoretiske tilnærmingar (Fritt herma etter Siv Their) Lukka system Opne system Rasjonelle aktørar Ordrestyring Mål- og resultatstyring Sosiale aktørar Rammestyring Verdistyring

9 Element i eit tiltakssett Gjensidig drøfting av grunnleggjande verdiar Normer for handtering og utveksling av kunnskap Opning for drøfting av uvisse Jamleg diskusjon om kva som er gode nok prosessar Øvingar, for å trena samhandling Systematisk gjennomgang av øvingar og hendingar Prosessar >>>>>>> kanskje viktigare enn detaljerte planar og overordna risikobilete?

11 Risikoanalysen skal visa dette God praksis God praksis handlar om gode prosessar Dei som samarbeider må vita om kor ein har risiko og svake punkt (Figuren herma etter Anders Haugland, 2012)

12 Den dagen hendinga skjer er det ut frå eit resultatperspektiv heilt uinteressant om det dagen før var ein estimert års-sannsynlegheit på 0,001. Men i eit prosess-, prioriterings- og kanskje også læringsperspektiv, er det likevel viktig kunnskap.

13 Ein samlande konklusjon? Redusera trua på mål- og resultatstyring som ideologisk og instrumentell tilnærming for å bu seg på møtet med sjeldne hendingar Auka merksemd om dei grunnleggjande verdiane som skal vera førande både i det førebyggjande arbeidet og ved krisehandteringa Altså verdiorientert leiarskap meir enn resultatretta leiarskap (Jf. Kapittel 10 i Meld. St. 21 ( ) )

14 Forholdet til samfunnsmedisin Mange likskapstrekk når det gjeld kunnskapsgrunnlag og tvil og tru og planstyring Risikobegrepet teoretisk ganske annleis, men er det slik i praksis? Samfunnssikkerheit er i ein ekspansiv fase, korleis bør samfunnsmedisinen forhalda seg til det?

Like dokumenter

Samfunnssikkerheit i vitskap og praksis Kva er potensialet i Stavanger-området?

Samfunnssikkerheit i vitskap og praksis Kva er potensialet i Stavanger-området? Samfunnssikkerheitskonferansen 2015 Stavanger, 7. januar 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger (SUS),