Nilens utfordringer vann og utvikling i Nilbassenget. Tore Sætersdal Nile Basin Research Programme

Transkript

1 Nilens utfordringer vann og utvikling i Nilbassenget Tore Sætersdal Nile Basin Research Programme

2 Nil bassenget 11 Land, 6671 km, 2830 m3/s, 160 millioner mennesker innenfor nedslagsfeltet. Over 300 millioner I de 11 landene. Befolkningsvekst 3%/år.

3 . 15 år med forhandlinger om ny Nil avtale = Cooperative Framework Agreement (CFA). Stoppet opp lenge etter uoverstemmelser over historiske rettigheter. Egypt og Sudan mot de syv oppstrøms landene. Nå beveger de seg mot dannelsen av en Nil kommisjon.

4

5

6 Mange kilder

7 Høydeforskjeller langs Nilen

8 Historisk bakteppe Egypt har alltid vært den viktigste og mest aktive Nil aktøren, og også hatt mest å vinne på å holde fast på avtaler inngått under det Britiske Nil Imperiet : Signering med Sudan avtale om The full Utilization of the Nile Waters, dermed ble Sudan en sterk alliert mot de andre oppstrøms landene. 1971: Completion of the Asswan Dam. Den var laget for å holde på to Nil flommer og gjøre Egypt til Afrika s Japan ifølge Nasser.

9 Asswan High Dam åpnet i 1971

10 Egypt: Verdens kultuarv og moderne utvikling

11 Ethiopia s Millenium Dam påbegyndt

12 Nile Basin Initiative, Entebbe Shared Vison: "to achieve sustainable socio-economic development through the equitable utilization of, and benefit from, the common Nile Basin water resources" Opprettet 1999 og finansiert gjennom The Nile Basin Trust Fund og Verdensbanken. Norge betydelig bidragsyter.

13 Utfordringer: Fattigdom usikker tilgang på rent vann og mat Konflikter Liten grad av adapsjon til klima endringer Lite ressurser til forskning på konsekvenser av klima endring Liten grad av felles koordinering av for eksempel miljøproblemer mellom landene Mangler multi-sektor programmer

14 Matproduksjon i Afrika sør for Sahara Jordbruket sysselsetter mellom 70 og 80 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara Afrika s ledere gav i 2003 et løfte om 10% økning i budsjettene for jordbruk innen 2013 Så langt har bare 10 land oppnådd dette. Noen land satser svært mye på jordbruk/matproduskjon Kunnskap om lokal kulturell struktur viktig avgjørende

15 Hvem dyrker maten? I øst og sentral Afrika er nesten all jordbruk regnavhengig og det er tradisjonelt en kvinnelig aktivitet Lenger nord er mye jordbruk irrigert i stor-skala og drevet av menn utenfor familiejordbruket.

16 Jonglei Canal Sør Sudan Lucy fremdeles der Full stopp i 1984 Egyptisk interesse for å gjenoppta prosjektet

17 Egypt som eksempel Et middel inntekts land som har høye mål om utvikling Ifølge WFP har 17 % av befolkningen en dårlig diett, både pga fattigdom og manglende kunnskap om sunn diett. Sterkt avhengig av importert mat, særlig hvete, korn, matolje og sukker Siste års negative utvikling i handelsbalansen gjør landet sårbart Dermed viktig å skape balanse i handel med utlandet samt å øke egen produksjon av mat så langt mulig Økonomiske tiltak sentrale for å minske arbeidsledighet og soiale tiltak for å øke en fattig befolkning s mulighet til å kjøpe mat Store forskjeller i fattigdom mellom øvre Egypt og nedre Egypt. Stabilisering og forutsigbarhet i matvareprisene av avgjørende betydning sier WFP

18 Rwanda relativt suksessfull i å bli selvforsynt Men selv om produksjon overgikk eget bruk i perioden , er det klart at den rwandesiske bonden står overfor store utfordringer ved endringer i klima og miljø. Farmene er svært små. Regjeringen i Kigali mener at 67% av befolkningen er avhengig av farmer som er mindre enn 0,7 hektar. Dette er den antatte størrelsen man må ha for å kunne sikre nok mat eller inntekt. Siden det er totalt avhengig av regn er det svært sårbart.

19 Typisk plante- og høste syklus for Rwanda Kilde WFP Report on Rwanda 20111

20 Relativt bidrag til husholdets inntekt i Rwanda Kilde: WFP Report on Rwanda 2011

21 Viktigste forutsetninger Tilgang til dyrkbar mark Sikker vannforsyning Politikk Økonomi For mennesker langs Nilen: Samarbeide mellom landene mot felles mål Multidisiplinære prosjekter som kobler kunnskaper om klimaendringer, samfunnskunnskap, kulturkunnskap, biologi og medisin for å søke etter kunnskaper som så må gjøres policy relevant. Ingen mangel på policies som ingen husker eller etterspør etter at rapporten er satt i hyllen. Forskning må også gjøres på bistand, policies og praksis

22 Nile Basin Research Program (NBRP) based at University of Bergen Finansiert av UD, Søknad til behandling om fase II Tilknytting til Nile Basin Initiative Forskergrupper ved UiB Seniorforskere 1 fra hvert NB land

23 NBRP MÅL Forskning og publisering Tiltrekke seg de beste forskerne Ha relevante forskningstemaer Peer reviewed publisering og Open Access Fokusere på seniore forskere med PhD som har fast ansettelse ved en institusjon I Nil regionen Bidra, gjennom forskning og nettverksbygging, til fredelige og varige løsninger I Nil regionen Bidra til økt samarbeide mellom universiteter og forskningsinstitusjoner I Nil regionen Bidra til økt kunnskap om Nilen og forhold I Nil regionen

24 Forskergrupper: ) Contested resources in the Nile Basin History of Nile development 2) Climate and Health 3) Water, Culture and Identity 4) Shaping Research Universities 5) Biodiversity and Land Use change 6) The role of the Aid System Totalt 56 forskere, alle fra universiteter I Nil regionen.

25 Dialog Networking

26 Nile Basin Research Conference, Dar es Salaam, June 2009

27 Formidling på alle nivå

28 Outputs 56 researchers from the Nile Basin have participated in the programme Ten books, both edited volumes and monographs and all peerreviewed have been published. All but one is available for free download on ( The books were published by I.B.Tauris, London (1), Fountain Publishers, Kampala (8) and BRIC, Bergen(1) Three bibliographies on the River Nile by Professor Terje Tvedt and partners published on BRIC publishers, UiB. Two international conferences on Nile Basin Research held in the Basin Four regional book launch seminars in Kampala, Nairobi, Khartoum and Addis Ababa One seminar held in collaboration with OSSREA in Addis Ababa Several smaller seminars and workshops held in Bergen and the Basin By November 2011, a total of 25 peer-reviewed articles in academic journals have been published. A number of others are in the review process

29 Konklusjon En enorm utfordring å få klima-studier ned på bakken. Dette kan kun skje med håp om suksess i multi disiplinære og trans-basin prosjekter. Fattigdomsbekjempelse må ha hovedfokus Lærestedene må styrkes ellers lager vi en akademisk apartheid Viktig med langsiktighet og forutsigbarhet i bistanden