Statusrapport Norges internasjonale klima- og skoginitiativ

Transkript

1 Statusrapport 2014 Norges internasjonale klima- og skoginitiativ

2 INNHOLD FORORD 5 INTRODUKSJON 7 1. KLIMAFORHANDLINGENE Redusert avskoging som del av en global klimaavtale Norges bidrag til fremdrift i forhandlingene om REDD+ under klimakonvensjonen Norges gjennomslag i forhandlingene om REDD+ under klimakonvensjonen KLIMAENDRINGER OG UTVIKLING Utviklingspolitikk i klima- og skoginitiativet Likestilling Bidrag til likestilling Bekjempelse av kriminalitet og korrupsjon Andre utviklingsgevinster NATURMANGFOLD I KLIMA- OG SKOGINITIATIVET Sammenhengen mellom REDD+ og naturmangfold Hvordan arbeider klima- og skoginitiativet med naturmangfold? Moratoriet i Indonesia Guyanas urørte skoger NÆRINGSLIVET OG AVSKOGING Hvorfor privat sektor kan bidra Klima- og skogsamarbeid med privat sektor ROLLEN TIL SIVILSAMFUNNET Resultater av støtten til sivilt samfunn Bidrag til nasjonale og internasjonale prosesser Forskning MULTILATERALE SAMARBEIDSKANALER UN-REDD FCPF FIP SKOGOVERVÅKING Måling, rapportering og verifisering (MRV) Hvorfor er MRV viktig? LANDPARTNERSKAP 44

3 BRASIL 8.1 Brasil og andre land i Amazonas Hvorfor samarbeid med Brasil? Et av verdens viktigste klimatiltak Bærekraftig utvikling i Amazonas Øvrige Amazonas Hvorfor bred innsats i Amazonas? Under utvikling: Klima- og skogsamarbeid med Peru Under utvikling: Klima og skogsamarbeid med Colombia og Ecuador 50 GUYANA 8.9 Hvorfor samarbeid med Guyana? Utforming av samarbeid Status og resultater for samarbeidet 52 INDONESIA 8.12 Hvorfor samarbeid med Indonesia? Årsaker til ødeleggelse av skog og torvmyr i Indonesia Utforming av partnerskapet Resultater Utfordringer framover 59 VIETNAM 8.17 Hvorfor samarbeid med Vietnam? Utforming av partnerskapet Resultater 61 KONGOBASSENGET 8.20 Hvorfor samarbeid med land i Kongobassenget? Norsk støtte til Kongobassenget DR Kongo: Viktige første skritt CBFF 63 ETIOPIA 8.24 Hvorfor samarbeid med Etiopia? Lavkarbon-utviklingsstrategi og forebyggende klima- og utviklingstiltak 64 TANZANIA 8.26 Hvorfor samarbeid med Tanzania? Utforming av partnerskapet Utfordringer Pilotprosjektene Forskning og kapasitetsbygging Måling, rapportering og verifisering (MRV) 68

4 4 / 5 FORKORTELSER ACA AMAN BNDES CARE CARPE CAST CBFF CCBA CCIAM CIFOR COMIFAC EIA EITI EU-FLEGT FAO FCPF FIP FPIC GGGI GRIF Amazon Conservation Association Urfolksorganisasjon i Indonesia Den brasilianske utviklingsbanken Internasjonal hjelpeorganisasjon som jobber for kvinners og jenters rettigheter Central Africa Regional Program for the Environment Country Approaches to Safeguards Tool (verktøy for hvordan land kan gå trinnvis fram for å utvikle nasjonale planer for sikringsmekanismer) Congo Basin Forest Fund The Climate, Community & Biodiversity Alliance Forskningsprogrammet Climate Change Impact, Adaptation and Mitigation Centre for International Forestry Research Central African Forests Commission Environmental Investigation Agency Extractive Industries Transparency Initiative EUs Forest Law Enforcement, Governance and Trade Initiative Food and Agriculture Organization Forest Carbon Partnership Facility Forest Investment Program Free, Prior and Informed Consent (fritt, forutgående og informert samtykke) Global Green Growth Institute Guyana REDD+ Investment Fund ICRAF IFM INPE Interpol IPAM IPCC IUFRO LAPAN MoU MRV RECOFTC REDD+ REFACOF SCF TFA TNC UNEP UNDP UNODC UN-REDD USAID WEDO WRI WWF World Agroforestry Centre Independent Forest Monitoring Det brasilianske romforskningsinstituttet International Criminal Police Organization Brasiliansk miljøforskningsinstitutt Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel) The World's Network of Forest Science Indonesias romsenter Memorandum of Understanding Måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra skog The Center for People and Forests Reducing Emissions From Deforestation and Forest Degradation The African Women's Network for Community Managment of Forests Det strategiske klimafondet i Verdensbanken Tropical Forest Alliance The Nature Conservancy United Nations Environment Program The United Nations Development Programme United Nations Office on Drugs and Crime FNs REDD-program USAs statlige bistandsorganisasjon Women's Environment & Development Organization World Resources Institute World Wide Fund for Nature

5 FORORD I FJOR besøkte jeg Indonesia for første gang. Dette landet huser noen av verdens største gjenværende regnskoger og jeg var så heldig å få oppleve en båttur gjennom regnskogen. På en flytur så jeg også store områder som tidligere var skog som nå er omgjort til oljepalmeplantasjer. Den raske avskogingen i Indonesia har gjort landet til en av verdens største kilder til klimagassutslipp. Samtidig har veksten i Indonesias palmeoljeproduksjon vært et viktig bidrag til landets bemerkelsesverdige økonomiske vekst. Indonesia er nå et mellominntektsland med en voksende middelklasse. Landbrukssektoren vil fortsatt være viktig for landets utvikling. På reisen fikk jeg møte lokalsamfunn og lokale myndigheter som fortalte at de gjerne vil bevare skogen, men at de også er avhengige av arbeidsplasser og inntekter som palmeoljeindustrien bringer med seg. Jeg møtte topplederen for verdens største palmeoljeselskap, Wilmar International. Wilmar har forpliktet seg til å unngå all avskoging i produksjonen av selskapets palmeolje. Selskapet vil være med på å redde skogene og klimaet og tilfredsstille kundenes ønske om «avskogingsfrie» produkter. Wilmar-sjefen understreket at hans selskap gjerne går foran som et godt eksempel, men at Indonesias myndigheter må forhindre at aktører som vil fortsette å avskoge får tilgang til de områdene Wilmar har lovet å holde seg unna. Ellers vil selskapets innsats hvor vellykket den enn måtte være isolert sett ikke gi noen miljøgevinst. Besøket til Indonesia var inspirerende og tankevekkende og viste hvor krevende, men også hvor nødvendig og meningsfylt det er å jobbe for en bedre forvaltning av skogen i et land som Indonesia. Krevende fordi det er sterke krefter som driver avskogingen. Bevaring av skogene kan ikke være et alternativ til sosial og økonomisk utvikling. Vi må bidra til en alternativ utvikling, basert på grønn økonomisk vekst, der forsvarlig forvaltning av skogen inngår. Nødvendig fordi vi ikke kan unngå skadelige klimaendringer om vi ikke lykkes med å stanse avskogingen. Meningsfylt fordi bevaring av skogene ikke bare er bra for klimaet, men også fordi intakte skoger sikrer livsgrunnlaget for urfolk og skogavhengige lokalsamfunn, livsviktige økosystemtjenester og et unikt naturmangfold. Jeg er stolt over at Norges innsats for reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse vurderes som vellykket. Utfordringens størrelse tatt i betraktning, er jeg ubeskjeden nok til å påstå at resultatene vi har oppnådd er forbløffende gode. I årene som kommer skal vi høste av erfaringene vi har gjort, den kapasiteten som er etablert i mange land, og den framdriften som er oppnådd i klimaforhandlingene. Jeg ser fram til å kunne rapportere om gode resultater også i kommende statusrapporter. Tine Sundtoft, Klima- og miljøminister.

6

7 REDD CA % REDUCING EMISSIONS FROM DEFORESTATION AND FOREST DEGRADATION MILLIONER AV MENNESKER SOM LEVER I SKOG ER URFOLK SIKKERT AT VI MENNESKER HAR FORÅRSAKET OVER HALVPARTEN AV TEMPERATURØKNINGEN SIDEN 1950 INTRODUKSJON STORTINGET har satt ambisiøse mål og lagt klare føringer for Regjeringens klima- og skoginitiativ. Initiativet skal: 1 Bidra til at utslipp fra skog omfattes av et nytt internasjonalt klimaregime. 2 Bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser. 3 Bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogen sin evne til å binde karbon. Klima- og skoginitiativet har vært operativt i seks og et halvt år og er blitt grundig evaluert. Evalueringene er gjennomgående positive i vurderingene av initiativets klima- og utviklingspolitiske betydning og måloppnåelse. Norge har gjennom klima- og skoginitiativet vært ledende i utviklingen av en mekanisme under klimakonvensjonen for reduserte klimagassutslipp fra skog i utviklingsland (REDD+). Samarbeid med utvalgte tropiske skogland bidrar til utslippsreduksjoner og framgang i klimaforhandlingene. Dessuten er det med på å gi det internasjonale samfunnet praktisk erfaring fra arbeidet med å redusere avskoging og skogforringelse. En viktig årsak til avskoging er grunnleggende markedssvikt. Med dette menes at skogens faktiske verdi for samfunnet ikke reflekteres i verdien som markedene tillegger dem. Enkelt sagt er en skog «verdt mer død enn levende»: Det er oftest mer å tjene på å omgjøre skogen til beiteland, plantasjer eller tømmer enn det er på å bevare skogen intakt eller forvaltet på en bærekraftig måte. Denne utviklingen må snu. Hvis ikke vil den negative trenden med økende avskoging fortsette i årene framover ettersom verdens behov etter mat, fôr, fiber og energi øker. Nøkkelen til bedre skogforvaltning, utviklingsgevinster og reduserte klimagassutslipp er å gi relevante aktører insentiver og virkemidler for å bidra til endring. Disse aktørene er først og fremst skoglandenes myndigheter, næringslivet og mennesker som lever i og av skogen. Bevaring av skogen må ha større verdi enn alternativ bruk av arealet, som konvertering til landbruk, eller bruk av skogens ressurser som ikke er bærekraftig. Skogen må med andre ord bli «mer verdt levende enn død». I mange land er det også en betydelig styringssvikt når det gjelder forvaltning av skog og andre naturressurser. Dette innebærer at sterke enkeltgrupper ofte favoriseres på bekostning av urfolksgrupper, andre berørte lokalsamfunn og fellesskapets interesser. Myndighetene i tropiske skogland må ta de nødvendige grepene for å endre økonomien og politikken i retning av redusert avskoging og skogforringelse. Landenes insentiver til å ta slike grep er ofte sammensatte, Landenes insentiver til å ta slike grep er ofte sammensatte, blant annet ved: Økt forståelse av landenes egennytte av redusert avskoging og skogforringelse Finansielle insentiver, for eksempel betaling for verifiserte reduksjoner i klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse

8 NORGES INTERNASJONALE KLIMA- OG SKOGINITIATIV 2014 Introduksjon 8 / 9 Etterspørsel fra markedet etter råvarer produsert uten avskoging Press for bedre skogforvaltning fra egen befolkning Myndighetene i skoglandene må selv vurdere hva som er de mest hensiktsmessige tiltakene for å oppnå redusert avskoging. Tiltakene kan inneholde elementer av både pisk (strengere lovgivning, større vekt på håndhevelse av lover) og gulrot (finansielle eller andre typer insentiver). Erfaring viser at noen av de viktigste tiltakene handler om arealplanlegging, avklaring av rettigheter til skogen, ofte knyttet til formalisering av urfolks rettigheter, kamp mot ulovlig avskoging og økt involvering av berørte grupper i arealbruksbeslutninger. For aktører i privat sektor er risiko for dårlig omdømme, begrensninger i markedstilgang og ønsket om stabile forsyningskjeder viktige grunner til å bidra til redusert avskoging. Det kan også handle om å ville bidra til å løse samfunnets store fellesskapsutfordringer. Norge og andre land som ønsker å støtte de tropiske skoglandenes innsats for redusert avskoging bør ha fokus på å skape og understøtte insentiver som nevnt overfor. Klimaog skoginitiativet bidrar på fire måter: 1 Gjennom å arbeide for et internasjonalt klima- og skogregime, spesielt opp mot forhandlingene under FNs klimakonvensjon. Formålet er å etablere et felles rammeverk for internasjonalt klima- og skogsamarbeid og å generere større bidrag fra i-land. 2 Gjennom å inngå samarbeid med sentrale skogland. Formålet er å oppnå tidlige reduksjoner av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. Samarbeidene skaper også viktige erfaringer om hvordan slike reduksjoner kan oppnås, samtidig som de synliggjør overfor det internasjonale samfunnet fordelene dette har både for tropiske skogland og deres partnerland. 3 Gjennom å bygge opp et internasjonalt system som støtter opp om tropiske skoglands arbeid for å redusere avskoging og skogforringelse. Formålet er at land som er interessert skal kunne iverksette innsats for å redusere avskogingen og erfare fordelene ved dette. Tilnærmingen ble først forelagt og gitt tilslutning fra Stortinget gjennom St.prp. nr. 1 ( ) og er siden rapport om og videreutviklet i årlige budsjettproposisjoner. Sittende regjering vektlegger blant annet samarbeid med privat sektor, styrket samarbeid med andre giverland om betaling for verifiserte utslippsreduksjoner og effektiv og resultatfokusert implementering av klima- og skoginitiativet. Klima- og skoginitiativet har konsentrert seg om å støtte utvikling og implementering av nasjonale klima- og skogstrategier i samarbeidsland, samt å etablere økonomiske insentiver for å redusere avskoging og skogforringelse gjennom betaling for utslippsreduksjoner. Denne statusrapporten er den første i en serie årlige rapporter om framdrift og måloppnåelse i klima- og skoginitiativet. Riksrevisjonen og Norads følgeevaluering av klima- og skoginitiativet har pekt på behovet for bedre rapportering om initiativets resultater. Denne og kommende statusrapporter kommer dette behovet i møte. Statusrapporten er ment som et supplement til den formelle rapporteringen om initiativet til Stortinget. Denne første rapporten har fått et stort omfang. Etter seks års virksomhet er det mye å fortelle om. Rapporten inkluderer omtale av initiativets partnerland og organisasjoner, samt grundige omtaler av viktige temaer. Det legges ikke opp til et tilsvarende omfang i framtidige rapporter, som vil ha mer preg av årlige oppdateringer. I rapporten vises det til flere evalueringer av klima- og skoginitiativet. Blant de viktigste er Norads følgeevaluering som består av ulike delrapporter, utgitt gjennom flere år, og én synteserapport fra En annen sentral kilde er den eksterne strategiske evalueringen fra 2014, også kjent som Lash-rapporten. Arbeidet med denne rapporten ble avsluttet i oktober Resultater som er oppnådd og samarbeid som er inngått etter dette tidspunktet vil omtales i neste års statusrapport. Interesserte kan besøke klima- og skoginitiativets nettsider. Her er alle evalueringer av klima- og skoginitativet tilgjengelig: En stor takk rettes til Center for International Forestry Research (CIFOR) for fotografier brukt i rapporten. 4 Gjennom å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som bidrar til arbeidet for redusert avskoging. Formålet er å sette det sivile samfunn bedre i stand til å understøtte nasjonal innsats og påvirke næringslivet til å etablere bærekraftige forretningsmodeller.

9

10 1 KAPITTEL

11 11 % CA. 70 % AMAZONAS AV VERDENS SAMLEDE KLIMAGASSUTSLIPP FORÅRSAKES AV AVSKOGING OG SKOGFORRINGELSE BRASIL HAR REDUSERT SIN AVSKOGING MED OVER 70% DE SISTE TI ÅRENE ER VERDENS STØRSTE REGNSKOG OG VERDENS MEST MANGFOLDIGE ØKOSYSTEM KLIMAFORHANDLINGENE FNs klimakonvensjon er et sentralt verktøy for internasjonalt samarbeid om reduksjon i utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer. Det har derfor vært et viktig mål for klima- og skoginitiativet at det etableres en mekanisme under FNs klimakonvensjon for reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland. 1.1 REDUSERT AVSKOGING SOM DEL AV EN GLOBAL KLIMAAVTALE For mindre enn ti år siden eksisterte ikke idéen om betaling for reduserte utslipp fra skogsektoren i utviklingsland i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk. I dag er REDD+ etablert som en komplett mekanisme under klimakonvensjonen. Den strategiske evalueringen av det norske klimaog skoginitiativet fra 2014 peker på at REDD+ er et unikt område hvor partene i klimakonvensjonen har oppnådd betydelige resultater gjennom forhandlingsprosessen, i fraværet av enighet om en overordnet klimaavtale. Mekanismen, som nå er kjent som REDD+, ble først foreslått i klimaforhandlingene av Costa Rica og Papua New Guinea under klimakonferansen i Montreal i Utslippene fra avskoging og skogforringelse er ikke dekket av Kyoto-protokollens Grønne utviklingsmekanisme (CDM). REDD+ ble raskt anerkjent som en mulighet for utviklingsland til å bidra i arbeidet med å redusere globale utslipp og ble formelt inkludert som et forhandlingstema under klimakonferansen på Bali i På denne konferansen ble også det norske klima- og skoginitiativet lansert. Det var knyttet store forventninger til enighet om en overordnet global klimaavtale, med REDD+ inkludert, under klimakonferansen i København i Utfallet av klimatoppmøtet i København var, som kjent, en skuffelse. I årene etter Københavntoppmøtet har det blitt forhandlet videre om utformingen av REDD+ mekanismen. På klimakonferansen i Warszawa i 2013 ble partene enige om «Warszawa-rammeverket for REDD+», det første og hittil eneste komplette regelverket for å redusere utslipp fra en enkeltsektor under klimakonvensjonen. Warszawa-rammeverket fastsetter hvordan resultatene kan måles, rapporteres og verifiseres, og hvordan landene kan få betalt for reduserte utslipp. Rammeverket setter krav til hvilke sosiale og miljømessige sikringsmekanismer landene må ha oppfylt før de kan motta betalinger. Det er en utbredt oppfatning at rammeverket dekker de områdene som er nødvendig for å innlemme REDD+ i en global klimaavtale. 1.2 NORGES BIDRAG TIL FREMDRIFT I FORHANDLINGENE OM REDD+ UNDER KLIMAKONVENSJONEN Synteserapporten fra Norads uavhengige følgeevaluering fra 2014 slår fast at Norge har spilt en betydelig rolle i arbeidet med å oppnå enighet om en rekke nøkkelbeslutninger om REDD+ under FNs klimakonvensjon. Sammen med forslaget fra en gruppe utviklingsland om å inkludere reduserte utslipp fra skog i klimaforhandlingene, bidro lanseringen av norsk støtte på inntil 3 milliarder norske kroner årlig til at REDD+ fikk en fremtredende plass i arbeidet frem mot en ny klimaavtale i København I forkant av København-møtet i 2009 la Norge ned betydelig innsats for at REDD+ skulle bli del av en overordnet klimaavtale. En delrapport fra Norads følgeevaluering i 2010 trekker blant annet frem «REDD Options Assessment»-rapporten som ble bestilt og finansiert av Norge, samt Norges innspill til klimakonvensjonen om hvordan en sektormekanisme for REDD+ kunne se ut, som viktige bidrag.

12 NORGES INTERNASJONALE KLIMA- OG SKOGINITIATIV 2014 Kap. 1: Klimaforhandlingene 12 / 13 FNS KLIMAPANEL (IPCC) OM AVSKOGING OG PÅSKOGING FNs klimapanel presenterer nettoutslipp. Bak nettoutslippet på 11 prosent ligger det altså enda større bruttoutslipp fra avskoging (16-19 prosent av totale utslipp), samt et opptak av klimagasser. Skog som vokser til, og gammel skog som «legger på seg», fører til et opptak av klimagasser på 8-11 prosent av samlede globale utslipp. Hvis man stanset all tropisk avskoging i morgen, ville det altså bety at man både sparte atmosfæren for utslippene fra skogødeleggelsen, og lot voksende skog fortsette å ta opp klimagasser. Den samlede effekten av dette kunne vært så mye som prosent reduksjon av verdens totale klimagassutslipp. Ifølge FNs klimapanel kan verden nå togradersmålet og unngå farlige klimaendringer, men for å oppnå dette må verden ta ut store mengder klimagasser fra atmosfæren. I fravær av storskala karbonfangst og lagring i industrien er verdens skoger den eneste muligheten av tilstrekkelig størrelse. For å redusere den globale oppvarmingen er det derfor avgjørende både å stanse avskoging og å restaurere forringet skog. Klimaforhandlingene i København bidro verken til å skape en overordnet klimaavtale eller til å mobilisere de nødvendige økonomiske bidragene for å realisere REDD+ i stor skala. Norge tok derfor initiativ til et globalt REDD+ partnerskap for å styrke informasjonsutveksling og koordinering, samt skalere opp finansiering og implementering av REDD+. Mer enn 50 land, samt internasjonale organisasjoner, representanter for privat sektor, sivilsamfunn og urfolksorganisasjoner deltok i lanseringen av partnerskapet på en konferanse i Oslo i mai Giverland bekreftet her løfter om å bidra med totalt 25 milliarder kroner i finansiering av REDD+ frem til Norads følgeevaluering 2010 påpeker at dette arbeidet bidro til resultatene som ble oppnådd i klimaforhandlingene i Cancún i Med gjennombruddet for REDD+ på klimakonferansen i Cancún ble flere av de sentrale prinsippene som Norge hadde utformet gjennom arbeidet med OAR-rapporten, samt innspill til klimakonvensjonen, vedtatt av partene. Dette gjaldt blant annet prinsippet om en faset implementering av REDD+ med en fase III basert på betaling for verifiserte utslippsreduksjoner på nasjonalt nivå som det endelige målet samt etablering av sosiale, miljømessige og styresettrelaterte sikringsmekanismer. I forkant av klimakonferansen i Warszawa tok Norge og Indonesia på seg formannskapet for forhandlingsgruppen for resultatbasert finansiering. Norge finansierte også et eget ekspertmøte på dette temaet. Norges støtte og ledelse på dette temaet var viktig for å oppnå enighet om Warszawa-rammeverket. Det var en betingelse fra utviklingslandenes forhandlingsgruppe, G77, at et rammeverk måtte inneholde klare beslutninger om finansiering. Følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet fremhever at Norges bilaterale forhandlinger med nøkkelland i perioden frem mot Warszawa-konferansen spilte en viktig rolle i å løse de gjenværende uenighetene, for eksempel knyttet til uavhengig verifisering av resultater og å sikre at REDD+ rammeverket ble vedtatt. Følgeevalueringen trekker frem klima- og skoginitiativets bidrag til å finansiere kunnskapsutvikling, samt å skape muligheter for å bygge personlige relasjoner og utveksle kunnskap mellom REDD+-forhandlere, som et viktig bidrag til den raske fremgangen på REDD+ under klimakonvensjonen. Den trekker videre frem betydningen av at Norge har kunnet trekke på rike erfaringer fra bilaterale partnerskap i sine innspill til klimakonvensjonen, og at Norge gjennom finansielle bidrag skapte tillit til at REDD+ ville bli gjennomført. Norges støtte til kapasitetsbyggende aktiviteter for REDD+ i mer enn 40 land gjennom UN-REDD og Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) har vært spesielt viktig for å skape bred oppslutning om REDD+ i forhandlingene. Selv om Norge har bidratt til fremdrift i forhandlingene, ligger det i klimaforhandlingenes natur at fremdrift ikke kan skapes av ett land alene. En rekke andre land og grupper inkludert Koalisjonen av regnskogsland (CRFN), Brasil, EU, USA, Papua-Ny Guinea og Mexico har gitt store og viktige bidrag i forhandlingene. 1.3 NORGES GJENNOMSLAG I FORHANDLINGENE OM REDD+ UNDER KLIMAKONVENSJONEN Den uavhengige følgeevalueringen påpeker at mange av Norges forslag til klimakonvensjonen er reflektert i Warszawarammeverket for REDD+. Følgeevalueringen fremhever spesielt tilnærmingen til REDD+ gjennom faser, samt måling, rapportering og verifisering (MRV), som to områder hvor Norge har hatt stor påvirkning. Vedtaket om en faset tilnærming til REDD+ under klimapartsmøtet i Cancun i 2010 tillot utviklingsland å utvikle planer og treffe tiltak med ulik hastighet, men innenfor et helhetlig rammeverk med et klart mål: kompensasjon for verifiserte reduksjoner i utslipp fra skogsektoren. Vedtaket gav et flertall av utviklingsland uavhengig av tidligere erfaring med skogforvaltning og tekniske ressurser trygghet for at de kunne delta i en REDD+ mekanisme og være berettiget til støtte.

13 En rapport fra Norads følgeevaluering fra 2013 slår fast at Norge har levert et viktig bidrag til forhandlingene om måling, rapportering og verifisering (MRV) og referansenivåer under klimakonvensjonen. Gjennom uttesting av en stegvis tilnærming til MRV og referansenivåer i bilaterale partnerskap har Norge bidratt med faglige innspill til konvensjonen. Norge har også finansiert fire omfattende rapporter og tre ekspertmøter, som bidro sterkt til konsensus på disse to temaene. Norges klimaforhandlere har også fulgt opp dette arbeidet gjennom konsultasjoner med sivilsamfunnsorganisasjoner og urfolkrepresentanter, både for å dele informasjon om hvordan forhandlingene forløper og for å få deres innspill til forhandlingsprosessen. Betaling for oppnådde resultater ble etablert som et hovedprinsipp for REDD+ i Cancun-avtalen. Norges bilaterale partnerskap med Brasil, Guyana og Indonesia har bidratt til å virkeliggjøre denne idéen og gitt verdifull kunnskap om hvordan en resultatbasert tilnærming kan realiseres. Warszawa-rammeverket reflekterer hovedprinsippene i Norges innspill om REDD+-finansiering til klimakonvensjonen, inkludert behovet for tilstrekkelig og forutsigbar resultatbasert finansiering, at finansieringen kan komme fra et vidt spekter av kilder og instrumenter, samt at Det grønne fondet kan bli en viktig mekanisme for å kanalisere resultatbasert finansiering for REDD+. Det er enighet om prinsippene knyttet til REDD+ finansiering under klimakonvensjonen. Likevel gjenstår arbeidet med å skalere opp de finansielle ressursene som er nødvendig for at REDD+ kan gjennomføres. I fravær av en internasjonalt bindende klimaavtale vil arbeidet med å mobilisere finansiering i stor grad måtte gjøres på utsiden av klimakonvensjonen, spesielt i perioden frem mot Den strategiske evalueringen av klima- og skoginitiativet påpeker at forhandlingene om REDD+ har brakt viktige diskusjoner knyttet til blant annet biologisk mangfold og urfolks rettigheter inn i klimakonvensjonen. Norads følgeevaluering fra 2014 fremhever klima- og skoginitiativets bidrag på dette området. Warszawa-rammeverket ivaretar hensyn Norge har vært opptatt av, inkludert transparent og effektiv skogforvaltning, anerkjennelse av rettighetene til urfolk og lokalsamfunn, kunnskap og deltakelse, samt beskyttelse av naturskog. Rammeverket setter videre krav til landenes rapportering, men anerkjenner at skoglandene har en suveren rett til å definere hvordan sikringsmekanismene skal implementeres på nasjonalt nivå. Sivilt samfunn og urfolkrepresentanter har spilt en nøkkelrolle i arbeidet med å få vedtatt gode sikringsmekanismer for REDD+. Norads støtte til sivilsamfunnet har vært viktig i denne sammenheng fordi den har gitt organisasjoner i sivilsamfunnet praktisk erfaring og økt kapasitet til å påvirke klimaforhandlingene.

14 14 / 15 2 KAPITTEL Foto: Ollivier Girard/CIFOR

15 1 800 MILLION KM ER STØRRELSEN PÅ INDONESIAS STØRSTE REGNSKOG VAR ÅRET DET NORSKE KLIMA- OG SKOGINITIATIVET BLE LANSERT MILLIONER MENNESKER MINST ER AVHENGIGE AV RESSURSER FRA SKOG FOR SITT LIVSGRUNNLAG KLIMAENDRINGER OG UTVIKLING KLIMAENDRINGENE vil med stor sannsynlighet skape negative endringer i livsvilkår for store deler av verdens befolkning og kan komme til å underminere utviklingsresultater oppnådd gjennom årtier, spesielt på landsbygda i fattige land. Mennesker i fattige samfunn med lav tålegrense for raske endringer i omgivelsene er mest utsatt. Mens et stabilt klima virker befordrende på utvikling vil et ustabilt og gradvis varmere klima gjøre livet på den jordbruksavhengige landsbygda i fattige land vanskeligere. Det samme gjelder samfunn langs mange av verdens kyster, der stigende havnivå vil true menneskenes livsgrunnlag og boområder. De økonomiske konsekvensene av klimaendringene vil også kunne skape og påskynde sosial uro og konflikter i ressursfattige land og skape utfordringer for styresett og demokrati, spesielt i sårbare stater. På et globalt og regionalt nivå kan klimaendringene skape sikkerhetspolitiske utfordringer. Samlet vil en stadig forverret klimakrise endre forutsetningene for utviklingspolitikken i negativ retning. En målrettet og klimasensitiv utviklingspolitikk kan både bidra til å redusere utslippene av klimagasser og til at utviklingsland kan håndtere klimaendringene. Bistand til utvikling av strategier og virkemidler for grønn vekst, blant annet i samarbeid med privat sektor, er ett eksempel. Bistand til utvikling av kapasitet til å produsere ren energi og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruk og avskoging ett annet. FNs klimapanel (IPCC) har i sin siste statusrapport beregnet at cirka 11 prosent av verdens samlede klimagassutslipp forårsakes av avskoging og skogdegradering. Potensialet for utslippsreduksjoner ved redusert avskoging og skogdegradering er imidlertid betydelig større. Bevaring av intakt skog, bærekraftig skogforvaltning og restaurering av ødelagte skoger er også viktige bidrag til å dempe effektene av klimaendringene, blant annet ved å redusere flomfare (som er større i avskogede områder enn i områder med intakt skogdekke) og ødeleggelser som følge av hyppigere ekstremvær langs utsatte kyster. Fremgang i arbeidet med å redusere avskoging og skogdegradering i fattige land forutsetter at klima- og utviklingspolitikken sees i sammenheng at det skapes samvirke mellom klima- og utviklingstiltak som for eksempel innsats for bedre styresett i skogsektoren. Ikke bare er potensialet og gevinstene ved samvirke mellom klima- og utviklingstiltak store. I global målestokk er ambisiøse klima- og utviklingstiltak nødvendige sider av samme sak. Det er en målsetning at klima- og skoginitiativets partnerskap med store skogland som Brasil, Etiopia, Indonesia og Guyana virker katalytisk for endringer i styresett og naturressursforvaltning. At samarbeidet er resultatbasert betyr at landene får utbetalt midler dersom de leverer på sine forpliktelser. Resultatene måles fortrinnsvis i verifiserte utslippsreduksjoner, men også i gjennomførte tiltak som politiske reformer, lovgivning og inkluderende beslutningsprosesser. 2.1 UTVIKLINGSPOLITIKK I KLIMA- OG SKOGINITIATIVET Regjeringens klima- og skoginitiativ er både et klimapolitisk og et utviklingspolitisk initiativ. Det finansieres over bistandsbudsjettet og tiltakene skal kunne godkjennes som bistand i henhold til OECDs regelverk. Det er også designet med det utgangspunkt at klima- og utviklingstiltak delvis forutsetter og underbygger hverandre.

16 NORGES INTERNASJONALE KLIMA- OG SKOGINITIATIV 2014 Kap. 2: Klimaendringer og utvikling 16 / 17 Norads evaluering viser at klima- og skoginitiativet har fremmet utviklingsmål knyttet til fattigdomsreduksjon så vel som forbedringer av politisk og økonomisk styresett. Dette er utviklingsmål som direkte og indirekte bidrar til klimaresultater. Enkelte av dem er også nødvendige forutsetninger for at klimapolitiske mål skal oppnås. Viktige drivere bak avskoging i utviklingsland er knyttet til fattigdom, svakt styresett og manglende institusjonell kapasitet. Denne erfaringen ligger til grunn for de utviklingspolitiske målene som klima- og skoginitiativet har vektlagt og vil prioritere framover. Norads følgeevaluering gir et verdifullt erfaringsgrunnlag for å si noe om hvilke områder som har vist seg å være særlig relevante for utvikling i REDD+-sammenheng. Den bekrefter at disse bør utgjøre hovedfokus for klima- og skoginitiativets prioriteringer også i årene som kommer. Innsats for bedre styresett i naturressursforvaltning generelt, og i skogsektoren spesielt, fremstår som særlig relevant. Bedre politisk og økonomisk styresett er et utviklingsgode i seg selv, og danner dessuten grunnlag for utvikling på andre områder, som bevaring av naturmangfold, økonomisk vekst og redusert fattigdom. På landnivå og i lokalsamfunn blir det tydelig at det er en sammenheng mellom innsats mot avskoging, lokale leveveier og utvikling. Beregninger viser at minst 800 millioner mennesker er avhengige av ressurser fra skog for sitt livsgrunnlag. Verdenskommisjonen for skog og bærekraftig utvikling har beregnet at så mange som 350 millioner av verdens fattigste er avhengige av skogen for mat, fôr, brenneved, bygningsmaterialer og rent vann. Det betyr at avskoging rammer de mest sårbare befolkningsgruppene i mange av våre partnerland. Det betyr også at tiltak mot avskoging og innsats som fremmer godt styresett i skogsektoren og som sikrer tilgang til informasjon og medbestemmelse i beslutninger om arealbruk, er god utviklingspolitikk. Godt styresett og brukermedvirkning i skogforvaltningen er en forutsetning for opprettholdelse av livsgrunnlaget for skogavhengige lokalsamfunn, men også for å gi sikkerhet for investeringer i virksomhet som skaper inntekter og økonomisk utvikling. Erfaring viser at tiltak for bedre styresett, kombinert med støtte til entreprenørskap/utvikling av alternative leveveier, for eksempel gjennom mikrokreditt og opplæring i næringsvirksomhet, bidrar til utvikling, fremtidshåp og levedyktige lokalsamfunn. Norads følgeevaluering av klima- og skoginitiativet underbygger at innsatsen har lykkes på dette området. Evalueringen viser at initiativet ikke bare bidrar til å bevare levebrødet for skogavhengige lokalsamfunn, men også til å skape ny økonomisk aktivitet som i sin tur skaper grobunn for utvikling. Et eksempel er tiltak som bidrar til inntektsskapende virksomhet gjennom høsting av såkalte non-timber forest products, som fiber og honning. Dette kommer frem i vurderinger av enkeltprosjekter og er et resultat av at klima- og skoginitiativet har støttet tiltak som bidrar til bærekraftig økonomisk aktivitet og inntektsgenerering, blant annet gjennom Amazonasfondet og støtten kanalisert gjennom Norad til organisasjoner i det sivile samfunnet. Norads følgeevalueringen viser at det er på styresettområdet at klima- og skoginitiativet har hatt størst betydning for utvikling. Dette er et resultat av tiltak for forbedring av styresett i naturressursforvaltningen i våre partnerland. Innsatsen har vært prioritert i klima- og skoginitiativets portefølje, i landsamarbeid så vel som i samarbeidet med multilaterale partnere. Arbeidet med styresettforbedringer dreier seg blant annet om oppbygging av forvaltningsinstitusjoner, kompetanse og kapasitet, arenaer for konsultasjon, tilgjengeliggjøring av informasjon så vel som lovgivning, politikkutvikling og politiske reformer. Dette er nødvendige forutsetninger for å utforme og implementere det nasjonale REDD+ arbeidet på en troverdig og forsvarlig måte, og for resultatbaserte utbetalinger. Tropiske land med lav avskoging og høyt skogdekke har generelt betydelige styresett-utfordringer. Likevel varierer behovene. Det er ikke slik at de samme tiltakene er like relevante i alle land, noe landeksemplene i denne rapporten viser. Flere av partnerlandene til klima- og skoginitiativet må betraktes som sårbare stater med en konfliktfylt historie, sterke interessemotsetninger, et skjørt demokrati og svake offentlige institusjoner. For å oppnå resultater, redusere risiko og ikke påvirke utviklingen negativt, er det svært viktig at tiltakene er tilpasset situasjonen i det enkelte land. Fremskritt i arbeidet med å forbedre styresett er en forutsetning for klima- og skoginitiativets legitimitet i våre partnerland. I denne sammenheng er innsats for å styrke urfolks rettigheter viktig. Omtrent 60 millioner av menneskene som lever i skog er urfolk. Dette er utsatte grupper som er avhengige av intakt skog for sin materielle og kulturelle overlevelse, og som derfor er spesielt sårbare for konsekvensene av avskoging. Samtidig er urfolk ofte marginalisert i politiske prosesser. Klima- og skoginitiativet har derfor støttet arbeid med lovgivning og reformer som fremmer urfolks rettigheter til land, tilgang til informasjon og til deltakelse i politiske beslutninger. Styrking av urfolks rettigheter er et utviklingsmål i seg selv, men tjener også innsatsen mot avskoging og er

17 derved et bidrag til oppnåelse av satsingens klimapolitiske mål. Erfaring viser at skogområder som forvaltes av urfolksgrupper ofte forvaltes på en mer bærekraftig måte enn skog som for eksempel forvaltes av staten eller av private landeiere. En årsak til det er den gjensidige avhengigheten mellom intakt skog og urfolks materielle og kulturelle overlevelse. Norads følgeevaluering viser gjennom eksempler fra blant annet Indonesia og Brasil at innsatsen for styrking av urfolks rettigheter, bedre arealplanlegging, tilgang til informasjon, kartlegging av landrettigheter og bidrag til bekjempelse av korrupsjon og kriminalitet i skogsektoren har skapt konkrete resultater (les mer om dette i kapittelet om landpartnerskap). Arbeidet med styrking av urfolks rettigheter er støttet gjennom klima- og skoginitiativets landpartnerskap og multilaterale partnerorganisasjoner. Dette er forankret i internasjonale avtaler, først og fremst i ILO-konvensjon 169 og FNs konvensjon om urfolk (2007). Norads følgeevaluering og eksemplene i denne rapporten viser at det er oppnådd viktige resultater i arbeidet med urfolks rettigheter. Evalueringen sier imidlertid at denne innsatsen bør balanseres mot innsats også i andre fattige lokalsamfunn og ikke kun urfolk altså samfunn som klima- og skoginitiativet så langt ikke har tilgodesett i tilstrekkelig grad. Arbeidet med forbedring av politisk styresett handler også om katalytisk innsats altså innsats som bidrar til politiske prosesser, tverrsektorielt samarbeid og reformer i naturressursforvaltningen. Et godt eksempel på dette er samarbeidet med Indonesia. I siste instans er arbeidet for bedre styresett i naturressursforvaltningen et bidrag til statsbygging i tropiske skogland. Klima- og skoginitiativet har lagt stor vekt på å støtte utviklingen av robuste sikringsmekanismer («safeguards»). Disse er viktige for å sikre at satsingen gjennomføres på en forsvarlig måte og ikke gir negative effekter. Sikringsmekanismer er forankret i internasjonale avtaler under klimakonvensjonen, for eksempel i Warszawa-rammeverket der det stilles miljømessige og sosiale krav landene må oppfylle før de kan motta betaling for reduserte utslipp. I tillegg er «Do no harm»-prinsippene utarbeidet av OECD, som brukes som rettesnor for bistand til konfliktutsatte land og i forbindelse med bistand til statsbygging, relevante for arbeidet. 2.2 LIKESTILLING Klima- og skoginitiativet har støttet tiltak for likestilling, både i våre landpartnerskap, gjennom multilaterale partnere og gjennom organisasjoner i det sivile samfunnet. Dette arbeidet er krevende. Konklusjonene fra følgeevalueringen peker på at det er behov for å styrke innsatsen for likestilling. I den forbindelse vil klima- og skoginitiativet trekke på relevante erfaringer fra annet likestillingsarbeid, for eksempel i bistand til lokalsamfunnsbasert naturressursforvaltning En styrking av kvinners rettigheter og deltagelse i utforming og implementering av tiltak kan føre til mer varige resultater i REDD+ sammenheng. Dette henger sammen med den kjønnsbaserte arbeidsdelingen i mange skogavhengige lokalsamfunn. Kvinner er ofte de som driver jordbruk og sanking av mat og ved, og som har viktig kunnskap om forvaltning av skogen. Kvinners deltakelse er også viktig fordi REDD+-tiltak kan påvirke deres levekår. Et viktig element når det gjelder tiltak for bedre styresett er støtte til utvikling av organisasjoner i det sivile samfunn. Slike organisasjoner har en viktig rolle som korrektiv og vaktbikkje for politikk og maktutøvelse, i tillegg til å formulere og målbære ulike synspunkter, verdier og agendaer i samfunnet. Dette er en rolle som er minst like viktig i klima- og skogsamarbeidet som på andre områder i utviklingssamarbeidet. Organisasjonene er imidlertid også viktige som implementerende partnere i prosjektsamarbeid som støttes av klimaog skoginitiativet. Det viser synteseevalueringen og mange av eksemplene i denne rapporten. Organisasjoner i det sivile samfunnet er svake i flere av landene som klima- og skoginitiativet er engasjert i. Derfor satses det spesielt på støtte utvikling av slike organisasjoner i våre partnerland.

18 NORGES INTERNASJONALE KLIMA- OG SKOGINITIATIV 2014 Kap. 2: Klimaendringer og utvikling 18 / 19 Norge er opptatt av å fremme likestilling gjennom klimaog skoginitiativet. Kvinner skal involveres i planlegging og gjennomføring av tiltak. Risikoen for at tiltak påvirker kvinner negativt skal alltid vurderes. Likestilling er et tverrfaglig tema i norsk bistand, der man legger til grunn et menneskerettslig perspektiv, slik det er beskrevet blant annet i «Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet» ( ) og Stortingsmelding 11 «På like vilkår». The Forest Dialogue arrangerte i 2012 et internasjonalt dialogforum i Nepal, der offentlig ansatte, forskere og bistandsarbeidere deltok. Deltakerne besøkte et skogbevaringsprosjekt i The Kayarkhola watershed in Chitwan. Prosjektet har som mål å bidra til bevaring av skogen gjennom bærekraftig bruk. Både kvinner og menn deltok i styringskomiteen og fikk fordeler fra prosjektet. Kvinnene fortalte om sine utfordringer: Kvinner blir ikke valgt til ledere selv om de er kvalifisert. Mennene på sine side ønsker ikke at kvinner deltar i aktiviteter utenfor hjemmet, og er bekymret for at støtte til skogtiltak kan forrykke maktbalansen mellom folk. En av konklusjonene fra The Forest Dialogue var at det er behov for mer kunnskap om hvordan kjønnsperspektivet kan ivaretas i planleggingen av tiltak og hvordan kvinners deltakelse kan styrkes for å oppnå resultater innen skogsektoren. Dialogforumet viste også at bistand i REDD+ byr på de samme utfordringer for kvinner som i annen bistand. Dette tilsier at man må bruke de erfaringene man har fra likestillingsarbeidet i annen bistand også i planlegging og gjennomføring av REDD+-tiltak. 2.3 BIDRAG TIL LIKESTILLING I Indonesia er likestilling definert som ett av seks satsingsområder framover og flere mellomledere i Indonesias spesialenhet for skogbevaring (REDD+ Agency) er kvinner. UN-REDD (som består av FN-organisasjonene FAO, UNDP og UNEP) utarbeider råd for likestilling i klima- og skogpolitikken og samarbeider med utviklingsland for å prøve ut tiltak. Enkelte land, som Ecuador og Vietnam, inkluderer likestillingsarbeid i sine nasjonale handlingsplaner for å redusere utslipp fra avskoging. I Norges avtaler med Etiopia, Vietnam, Liberia og Peru er likestilling inkludert. Klima- og skoginitiativet har støttet organisasjonene Care, CCBA og WEDO i arbeidet med konkrete retningslinjer for hvordan man kan inkludere likestilling i internasjonalt klima- og skogsamarbeid. Klima- og skoginitiativet fremmer Norges syn på likestilling i multilaterale partnerorganisasjoner. Gjennom initiativet oppfordres samarbeidsland til å inkludere et likestillingsperspektiv i planlegging og gjennomføring av klima- og skogtiltak. Gjennom Norads støtteordning for sivilsamfunnsorganisasjoner støttes også organisasjoner som arbeider med et økt likestillingsfokus innen REDD+.

19 KARBONOPPTAK og -utslipp i skog Økning av CO 2 i atmosfæren fører til økt drivhuseffekt ATMOSFÆREN Karbon omdannes til CO 2 og frigjøres til atmosfæren når skog og torvmyr ødelegges eller forringes Fotosyntesen omdanner CO 2 til karbon i trevirke og blader. Både skog i vekst og urskog binder CO 2. Restaurering av torvmyr er et effektivt tiltak for å forhindre utslipp av CO 2 til atmosfæren ØDELEGGELSE AV TORVMYR AVSKOGING OG SKOGFORRINGELSE PLANTING AV SKOG BEVARING AV SKOG RESTAURERING AV TORVMYR

20 NORGES INTERNASJONALE KLIMA- OG SKOGINITIATIV 2014 Kap. 2: Klimaendringer og utvikling 20 / 21 I løpet av de siste årene har det skjedd en positiv endring til styrket fokus på kvinner og likestilling i globale REDD+-prosesser så vel som i REDD+-tiltak på landnivå og i lokale samfunn. Klima- og skoginitiativet har bidratt til dette, blant annet gjennom arbeidet med sosiale sikringsmekanismer og gjennom tiltakene vist til i forrige avsnitt. Likevel er det utvilsomt behov for fortsatt innsats på dette området. Norads følgeevaluering konkluderte med at selv om klima- og skoginitiativet har hatt et fokus på likestilling, viser initiativets partnere fremdeles manglende forståelse for betydningen av likestilling. Det er blant annet behov for å spre kunnskap om hvordan kvinners aktive deltakelse i planlegging og gjennomføring av tiltak kan gi både bedre og mer bærekraftige resultater innen skogsektoren. Klima- og skoginitiativet vil fortsette arbeidet for likestilling og samtidig bli bedre på å synliggjøre det arbeidet som allerede gjøres. Det bør legges ytterligere vekt på integrering av likestilling i utforming og gjennomføring av nasjonale klima- og skogtiltak, i tillegg til å formidle kunnskap om hvordan likestilling kan gi bedre resultater i form av redusert avskoging og bærekraftig skogforvaltning. Verdensbankens World Development Report 2011 «Gender Equality and Development» om kjønnsdimensjonen i utviklingstiltak: En studie fra Nepal og India i 2010 viste at kvinners deltakelse i skogforvaltningen ga bedre resultater. Ifølge FAO vil en likere fordeling av ressurser mellom kvinner og menn som driver jordbruk øke produksjonen med 2.5 til 4 prosent. En bedring av kvinners livssituasjon og status fører ofte til et økt fokus på barns helse og utdanning. Ved å utjevne forskjellene mellom kvinner og menn i beslutningsprosesser og politikkutforming vil man over tid oppnå bedre institusjoner og politikkvalg, og en bedre utvikling. 2.4 BEKJEMPELSE AV KRIMINALITET OG KORRUPSJON Klima- og skoginitiativets støtte til forbedring av styresettet i samarbeidsland er nært knyttet til innsatser mot kriminalitet i skogsektoren og annen illegal utnyttelse av naturressurser som ulovlig hogst, jakt og handel med truede arter. Dette er en omfattende og voksende virksomhet som har nære bånd til annen internasjonal, organisert kriminalitet. Gjennom samarbeid med multilaterale organisasjoner som United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) og Interpol støtter klima- og skoginitiativet innsats mot ulovlig utnyttelse av naturressurser, samt et langsiktig arbeid for kompetanse- og kapasitetsbygging og gjennomføring av reformer i partnerland. Illegal utnyttelse av naturressurser, blant annet av tømmer, er et betydelig problem fordi det utarmer skog, store beløp unndras beskatning, samtidig som at slik virksomhet er nært forbundet med korrupsjon og annen kriminalitet. Mange av Norges partnerland i klima- og skoginitiativet skårer lavt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, slik det også fremgår av landeksempler i denne rapporten. Korrupsjon representerer en risiko minst på tre måter: i) risiko for misbruk av norske midler, ii) risiko for manglende måloppnåelse, og iii) risiko for underminering av, og mistillit til, politiske institusjoner og forvaltningsorgan. I siste instans kan korrupsjon i stort omfang true landenes leveringsdyktighet og troverdighet som internasjonale partnere, også i klimapolitikken. I tråd med etablert norsk politikk praktiserer klima- og skoginitiativet nulltoleranse mot korrupsjon. Tiltak for å redusere risiko for korrupsjon er integrert i landpartnerskap, i samarbeid med organisasjoner i det sivile samfunn, så vel som gjennom samarbeidet med multilaterale partnere. Initiativet prioriterer denne innsatsen svært høyt, blant annet gjennom arbeidet med sikringsmekanismer. Sikringsmekanismer skal både bidra til at korrupsjon i størst mulig grad forhindres og til at tilfeller oppdages raskt. I tilfeller der korrupsjon avdekkes kan det innebære at samarbeid avsluttes, enten midlertidig eller for godt, og at utbetalte midler kreves tilbakebetalt. Styrket deltakelse av kvinner i politikkutforming og institusjoner kan føre til økt åpenhet og mindre korrupsjon

21 ULOVLIG HOGST Ulovlig hogst har store økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige konsekvenser. Det kan foregå i liten skala eller den kan foregå som kommersiell virksomhet i stor skala. Lokale samfunn er ofte involvert i småskala hogst hvor tømmeret omsettes eller brukes lokalt. Manglende rettigheter til skogen er en bakenforliggende årsak og det finnes mange eksempler på at formalisert eierskap til skogen bidrar til bedre forvaltning av skogen. Den mest alvorlige formen for ulovlig hogst er storskala hogst der tømmerselskaper hugger ned store områder uten formell tillatelse, eller der korrupte myndighetspersoner gir hogstkonsesjoner i områder som egentlig er vernet. Noe av tømmeret som hugges er edle, ofte truede tresorter, som rosentre, ibenholt og mahogny. Tømmeret selges gjerne på det internasjonale markedet. I juni 2014 ble det hittil største beslaget av rosentre gjort av tollmyndigheter i Singapore. Tømmeret kom fra Madagaskar og besto av rundt 3,000 tonn eller nærmere 29,000 tømmerstokker. I tillegg til tap av naturmangold og økte karbonutslipp er ulovlig hogst tett knyttet opp mot andre former for organisert kriminalitet, som narkotika- og våpentrafikk, sjørøveri og menneskehandel. Ulovlig hogst kan også finansiere ulike opprørsgrupper, og er dermed også knyttet til konflikter i mange land. Virksomheten underslår fellesskapets ressurser, skaper utrygghet for enkeltmennesker og samfunn og truer med å undergrave stabilitet og utvikling i fattige land. 2.5 ANDRE UTVIKLINGSGEVINSTER Klima- og skoginitiativet bidrar til viktige økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster (co-benefits). Gjennom å redusere avskoging er klima- og skoginitiativet også en bidragsyter til å bevare et unikt naturmangfold og bevaring av selve grunnlaget for økosystemtjenester som samfunn er avhengig av. Skogbevaring og bærekraftig bruk av skogen sikrer også tilgang til energi i form av brennved, til å opprettholde lokale nedbørsmønstre som er en forutsetning for jordbruk i skognære områder, samt til ren luft og vannforsyning til byer og derved til bedre folkehelse. Redusert avskoging har også stor betydning for utnyttelse av vannkraft. Gjennom å redusere avskoging i vassdrag der det er bygget vannkraftverk reduseres erosjon og siltopphopning i dammer og kraftanlegg. Ikke bare bidrar redusert avskoging i seg selv til reduserte klimagassutslipp, men skogbevaring kan derved også bidra til bærekraft og lønnsomhet for investeringer i vannkraft som er en fornybar og klimavennlig energikilde. Tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan påpekte nylig at midlene som går tapt i ulovlig tømmerhandel i Afrika er med på å opprettholde Afrikas fattigdom. Han trakk også fram at det økonomiske tapet fra ulovlig handel med tømmer i Afrika alene er anslått til 17 milliarder USD per år. Norge jobber i FNs kriminalitetskommisjon for å få ulovlig handel med tømmer anerkjent som en alvorlig form for organisert kriminalitet. En resolusjon om dette temaet, fremmet av USA og Norge i fellesskap, ble vedtatt under konvensjonens møte i mai 2014.