Utfordringer for norsk planutdanning

Transkript

1 Terje Kleven Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) Utfordringer for norsk planutdanning NIBR-rapport : Styrking av planforskning og planleggerutdanning i Norge Terje Kleven Jon Naustdalslid Carolina Bjørn Innlegg på nettverkssamling Oslo 31. mai 2011

2 Oppdraget fra departementet Å gi en sammenfatning av status og utfordringer i forskning og utdanning Å gi en oversikt over eksisterende planleggerutdanning og vurdering av tiltak for å styrke denne på alle nivåer Å utvikle en strategi og handlingsplan for å styrke planforskningen med konkretisering av ulike modeller for etablering av et nasjonalt kompetansesenter hvor NIBR og andre aktuelle FoU-miljøer inngår

3 Rapportens innhold 1. Utfordringer for norsk planlegging om planleggingens nye dagsorden 2. Forskning om og for planlegging om status i kunnskapslandskapet 3. Planleggingens forskningsbehov om behovet for ny kunnskap 4. Planleggerutdanningen i Norge om utfordringer, sterke og svake sider 5. Organisering av forskning og utdanning for norsk planlegging om muligheter og modeller

4 Status i kunnskapslandskapet Kunnskapsnivået er gammelt og nedslitt Siste større satsing (MILKOM) er 20 år gammel Spredte prosjekter i enkelte programmer ( DEMOSREG, Miljø 2015 ) Mye av kunnskapsutviklingen har skjedd gjennom praksis, forsøk og pilotprosjekter men lenge siden storsatsing her også Utdanningskompetansen utarmes og eldes!

5 Utdanningslandskapet Mange aktører: UMB, NTNU, UiT, UiB, UiO, UiS, HiV, HiB, HiSF Norsk planleggerutdanning er lokalstyrt, institusjonspreget og fagstyrt (lokale spesialiteter, ingen/uklar felles kjerne ) Mangfold i tilbud, men svak og sviktende rekruttering både av lærere og studenter Lærekreftene nærmer seg pensjonsalderen

6 Planleggerutdanningen sett med SWOT- briller (1) Utdanningens (få) sterke sider Organisatorisk og faglig mangfold Gammel, men god kompetanse God nasjonal instituttsektor Gode nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer

7 Planleggerutdanningen sett med og de mange svake: SWOT- briller (2) Liten og svak rekruttering Gammel kompetanse, i ferd med å gå tapt Faget har dårlig anseelse, er lite tydelig og har identitetsproblemer Faget er fragmentert og usynlig - i fritt fall Utdanningen mangler faglig kvalitet, mangler (felles) kjerne og klare kvalitetskrav

8 Planleggerutdanningen sett med SWOT- briller (3) Noen flere av ganske mange svake sider: Uklart forhold mellom utdanning i samfunnsplanlegging og arealplanlegging Utdanning i arealplanlegging er svak/lavt prioritert Svak kompetanse innen nye, tunge temaer/sektorer Problematiske koplinger mellom disiplinfag og planfag Manglende metodeundervisning og praksisorientering (f.eks. juss og eiendomsfag) Manglende kopling mellom undervisning og forskning Manglende forståelse for behov for forskning. Få med doktorgrad og liten internasjonal kontakt

9 Hvor ble det av forskningen? Planforskningen har lidd lenge under manglende forskningsmidler. Skal den heve seg kreves friske midler, minst 15 mill/år over fem, seks år. Rekrutteringen til forskningen og dermed også til undervisningen har sviktet Mangelen på forskningsmidler har ført til kompetanseslitasje i alle ledd

10 Hvor glipper kunnskapen? Store spørsmål Hva er de viktigste kunnskapsutfordringene for norsk planlegging og planleggerutdanning? Hva er nye og/eller utradisjonelle forskningsbehov? Hva er behovet for utviklingsarbeid? trenger et bredt kunnskapsbehov Planleggingens policyområder (substans, fokus og løsninger) Planleggingens produkter (former, modeller og metoder) Planleggingens prosesser (styrings-, medvirknings og samordningsfunksjon) Planleggingens verdier og etiske grunnlag (verdigrunnlaget)

11 Norsk planleggings fem fortellinger samme overskifter, men nytt innhold Planlegging er et verktøy for politisk styring Planlegging skal sørge for helhetlig samordning Planlegging skal bygge på kunnskap Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltakelse Planlegging skal sikre bærekraftig utvikling

12 Et program for forskning om og for planleggingens storylines 1. Planlegging og politisk styring under nye rammevilkår 2. Hvordan håndteres konflikter mellom vekst, vern og klimahensyn i kommunal planlegging? 3. Arealplanlegging, utbygging og bærekraftig utvikling i norske byregioner 4. Hvordan ivaretas sosial integrasjon i planleggingen? 5. Planlegging og samordning av statlige sektorer 6. Planlegging, arealbruk og arealkonflikter i de samiske områdene 7. Kunnskapsbasert planlegging 8. Foresight og scenarier i kommunal og regional planlegging

13 Hovedutfordringene Effektiv kopling mellom forskning, utdanning og kunnskapsbrukere /praktikere av alle slag krever: Et nasjonalt planforskningsprogram av noen størrelse (eller større deler av etablerte fragmentert forskningsprogram løsrevet fra senterfunksjonen og fra praktisk planlegging Forskningsprogrammet konsentreres om 3-4 regionale sentra som knytter sammen forskning og utdanning Et koordinerende fagmiljø - et FoU-senter med hovedoppgave å initiere forskning, formidle resultater, holde pulsen oppe Resultat: Et integrert nasjonalt FoU-miljø med senter og regionale noder for forskning, undervisning og formidling

14 Et nasjonalt FoU-senter som nav i kompetanseutviklingen Hovedmål: Parallelt kunnskapsløft for både forskning og undervisning Legge til rette for gode koplinger mellom forskning og undervisning Kommunikasjon med alle typer planbrukere - forvaltning, sivilsamfunn og marked Koordinere og konsentrere innsatsen, men med rimelig geografisk spredning

15 En skisse Program A Forskning Undervisning FoU-senter Samordning/nettverk Formidling Dokumentasjon Forskerskole Kurs/konferanser Program C Forskning Undervisning Program B Forskning Undervisning

16 FoU-senter - hovedfunksjoner Samordning bygging og vedlikehold av nettverk mellom: forskere forskning og undervisning FoU og praktikersiden Formidling syntetisering av forskning og erfaringskunnskap fra nasjonale og internasjonale kilder Dokumentasjon og drift av databaser Nasjonal (nordisk?) forskerskole Kurs og konferanser

17 Noen prinsipielle valg må fattes Nasjonal satsing eller business as usual? Organisasjonsform og -status Forskningsrådet (?) Egen statlig virksomhet (etter mønster av de regionale distriktssentrene)? CIENS (Toppsenteret)/NIBR Finansiert som nasjonal oppgave? Vår tilråding: CIENS/NIBR med eget frittstående styre/ fagkomité for søknadsvurdering Utlysing av forskningsmidler: Etter mønster av utlysing av sentermidler i Forskningsrådet (tre (maks. fire) sentra får midler

18 Og resten står å lese i rapporten!

19 Planleggingens nye dagsorden utdrag Ambisjonene på planleggingens vegne når alt skal med Planlegging i risikosamfunnet Den kommunikative utfordringen når alle skal med Samstyringens dilemmaer government vs. governance Planleggingens utfordringer er samtidig kunnskapsutfordringer!

20 Konklusjonen blir da Om forfallet skal stoppes, må det satses på et nasjonalt forskningsprogram for å styrke et falmet faglig grunnlag overfor nye på tvers -utfordringer på kopling mellom rekruttering til undervisning og til forskning koordinert gjennom et nasjonalt kompetansesenter

21 Noen sentrale kunnskapsarenaer (Fysisk) planlegging og bærekraftig utvikling (innholdskrav, tilnærminger og fokus) Planlegging i flermålssituasjoner planlegging for allmenningsproblemer på tvers av fag og territorier Planleggingens virkemåte, styringseffekt og effektivitet Planlegging under nye styringsformer (nettverk, governance og NPM) Planlegging for steds- og lokalsamfunsutvikling