LYSE ENERGI AS. Styrets melding til eierne 2013

Transkript

1 LYSE ENERGI AS Styrets melding til eierne 2013

2 Innhold 3 Forord 4 Lyse i et nøtteskall 6 Eierskap 7 Eiernes strategi 8 Strategi 2020: Strategiske hovedområder 9 Strategi 2020: Mål for perioden 10 Investeringsprogram Utbytteplan Forretningsområder og selskapsstruktur 12 Forretningsområde: Energi 14 Nytt kraftverk i Lysebotn 16 Forretningsområde: Telekommunikasjon 18 Forretningsområde: Infrastruktur 20 Forsterkning av strømnettet til regionen 22 Strømnett og bredbånd: Lyse kobler kundene på framtiden 24 Markeder, varemerker og kunder 27 Smarthustjenester 28 Avkastning 30 Verdivurdering av Lyse 32 Risiko knyttet til virksomheten 36 Forskning, utvikling og innovasjon 38 Lyse legger grunnlaget for grønne energiløsninger 40 Nøkkeltall for Lyse 42 Tema-artikkel: Hvor lenge kan du klare deg uten elektrisk strøm og internett? 46 General- og bedriftsforsamling 47 Konsernstyre 48 Konsernledelse 49 Konsernstab 50 Selskaper i Lyse-konsernet 52 Lyse teser ni påstander som basis for å bygge strategier for konsernet 54 Vedtekter for Lyse Energi AS 56 Styreinstruks for Lyse Energi AS 60 Eierstyring og selskapsledelse i Lyse 68 Aksjonæravtale 78 Ord og begreper Kjære eiere! Styret setter pris på denne muligheten til å gjennomgå virksomheten i en friere form enn det de pliktige rapportene ofte tillater. I løpet av et år tar styret mange beslutninger om investeringer og veivalg for selskapet, som uunngåelig også vil prege regionens utvikling. Da er det maktpåliggende for styret at disse beslutningene ikke tas i et tomrom, men tvert imot bidrar til å virkeliggjøre eiernes egne strategier for regionen. I sine vedtak om eierpolitikk har våre eierkommuner slått fast at Lyse fortsatt skal være et langsiktig industriselskap med regionalstrategisk perspektiv en regional motor som skal sørge for økonomisk avkastning så vel som betryggende forsyningssikkerhet. Det er bakgrunnen for alt arbeid i styret. Det siste året har styret videreutviklet Lyses strategier for perioden Som grunnlag for dette arbeidet har vi hatt en rapport fra IRIS (International Research Institute of ). Her har forskerne fremsatt ni teser om framtiden ni påstander som bygger på hva forskningsmiljøer og eksperter mener er sant i dag. Vårt ønske har ikke vært å få beskrevet scenarier eller politisk korrekte oppfatninger. Vi ville ha kvalifiserte antagelser om framtiden. De ni tesene er beskrevet i vedlegget til denne meldingen. Vi tror de kan gi Dette er tredje utgave av «Styrets melding til eierne» som kommer en gang i hver kommunestyreperiode, slik generalforsamlingen bestemte i Meldingen skal være en bred rapport om virksomheten og planene fremover, og den kommer i tillegg til de års- og halvårsrapporter som vi ellers fortløpende avgir i henhold til krav i lover, forskrifter og andre retningslinjer. nyttig bakgrunn og inspirasjon for kommuner, andre interkommunale selskaper og næringslivet for øvrig. Verden etterspør stadig mer energi. Store deler av energiproduksjonen medfører miljøbelastninger. Til tross for massiv utbygging av fornybar energi vil fossile energikilder spille en dominerende rolle også i årene som ligger foran oss. Vår vannkraftproduksjon vil åpenbart fortsette å være ett av våre sikre fundamenter. Telekom-sektoren gjennomgår store endringer: Snart vil ikke bare mennesker, men også produkter og apparater være koblet sammen via internett. Det er store gevinster å høste for dem som kan omsette teknologiske muligheter til brukervennlige løsninger for private og bedrifter. Fiberbredbånd tilrettelegger for digitalisering av så vel underholdning som nytte. Det er vårt andre fundament. Både våre eiere og styret har definert fiber som kjernevirksomhet, og det er gledelig at tunge investeringer i fiber nå begynner å forrente seg for alvor. Slik sett har det vært en vellykket strategi å løfte selskapet ut av den tradisjonelle rollen som utelukkende produsent og distributør av strøm. I årene fremover har konsernet to stødige bein å stå på. Det skal sørge for økt avkastning til eierne. God lesning! Ivar Rusdal, styreleder, april

3 Driftsinntekter Driftskostnader Lyse i et nøtteskall Energi og teknologi i morgendagens infrastruktur Lyse er et norsk industrikonsern innen energi og fiberbasert bredbåndsvirksomhet. Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999, men har røtter mer enn 100 år tilbake i tid fra den tiden vannfall for første gang ble omsatt til elektrisk energi og overført over lengre strekninger. Konsernet eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Djerve og framtidsrettede tanker førte for 100 år siden til erverv av fallrettigheter, bygging av vannkraftverk og linjenett som kom en hel region til gode. Tuftet på soliditet og evne til innovasjon, har Lyse-konsernet anno 2013 utviklet seg til en betydelig nasjonal aktør innen energi med landets beste infrastruktur. Videre har konsernet med basis i sin erfaring fra bygging og drift av infrastruktur, etablert seg som den nasjonalt ledende aktøren innen fiberbredbånd. Lyses samfunnsoppdrag innebærer både forretningsdrift der lønnsomhet prioriteres høyt, og en rolle som regional vekstmotor. Lyse har i hele sin 100 år lange historie deltatt i samfunnsbygging eierne har alltid hatt et langsiktig og industrielt perspektiv for sitt eierskap.! Våre verdier er Tydelig, Ansvarlig, Modig og Lagspiller Lyse selger Strøm, naturgass, LNG, varme, kjøling og biogass Internett, tv, telefoni og alarm. Status Lyse 2013 Landets sjette største vannkraftprodusent. Lyse har 6 % av den nasjonale magasinkapasiteten, og står for 5 % av strømproduksjonen i Norge. I 2012 ble det produsert 6,4 TWh 6,4 milliarder kilowatt-timer, mens produksjonen i et normalår er 5,7 TWh Landets sjette største elnettselskap med strømnettkunder Landets største ledende fiberselskap med fiberkunder i eget og Altibox-partneres nett Ved utgangen av 2012 var det 978 ansatte i konsernet, 963 årsverk, fordelt på morselskap og heleide datterselskap Konsernets omsetning i 2012 var 6,053 milliarder kroner Basert på forretningsårene har Lyse betalt eierne 7,4 milliarder kroner midlene skriver seg fra renter og avdrag på ansvarlig lån samt utbytte. 0 MNOK MNOK Produksjon vannkraft GWh EBITDA EBITDA: Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger Levert volum LNG tonn 0 MNOK MNOK Antall strømnettkunder kunder Årsresultat (etter skatt) Levert energi GWh km kunder kunder kontrakter Antall kilometer fibernett Antall aktive kunder i Altibox-samarbeidet Antall aktive fiberkunder i Lyse Antall solgte fiberkontrakter Alle tall gjelder for utgangen av

4 16 kommuner eier Lyse Eiernes strategi Å eie er å ville regionalstrategisk aktør med avkastningskrav 43,676 % Klepp 4,229 % Strand 2,532 % Sandnes 19,531 % Hå 3,785 % Rennesøy 1,150 % Sola 8,741 % Randaberg 3,279 % Hjelmeland 0,994 % Time 5,832 % Eigersund 2,951 % Gjesdal 0,993 % Lyses aksjonærer utviser et stadig økende og tydelig engasjement knyttet til sitt eierskap, og de fleste kommunene har vedtatt en sammenfallende strategi for sitt eierskap. Gjennom aksjonærenes strategi for eierskapet fastsettes rammene for kommunenes eierstyring, og det uttrykkes forventninger til selskapets virksomhet. Eiernes forventninger knytter seg blant annet til: Avkastning/utbytte: Aksjonærene ønsker en effektiv kapitalisering av Lyse gjennom å balansere kravet om et høyt utbytte med selskapets kapitalbehov for å utvikle virksomheten i tråd med eier- og forretningsstrategi. Eierne forventer framlagt årlige utbytteprognoser. I tillegg til årlig utbytte, mottar kommunene renter og avdrag på ansvarlig lån. Verdiskaping og samfunnsnytte: Lyse skal være en regional vekstmotor. Kommunene peker på behovet for jevnlig å sette Lyse på den politiske dagsorden gjennom behandling av ulike selskapsrapporter. Aksjonærene vil delta aktivt i selskapets eierorganer, og vil ta initiativ til eier- og kontaktmøter ved behov. Eierne trekker opp et regionalstrategisk perspektiv ved å framholde at eierskapet legger til rette for at kommunene kan anvende selskapet som et virkemiddel i implementeringen av regionale strategier. Lyse kan også delta i prosjekter og samarbeid som er initiert av enkeltaksjonærer, men da på et forretningsmessig grunnlag. Gjennom eierstrategien fastslår eierne at Lyse skal være et industrikonsern med kjernevirksomhet innenfor forretningsområdene energi og telekommunikasjon, og virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette. Eierkommunene er opptatt av at Lyse skal sørge for en sikker, miljøvennlig og rasjonell energiforsyning til selskapets kunder i eierkommunene. Aksjonærene forventer at selskapets verdiskaping skjer basert på en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat, forklart ved at selskapet ikke foretar disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes forventninger til økonomisk avkastning. Lyse skal heller ikke foreta disposisjoner som reduserer selskapets evne til å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet eller selskapets posisjon og ansvar i den regionale utviklingen. Arbeidet med å lage eierstrategi for Lyse er ledet av en administrativ arbeidsgruppe med deltakere fra åtte kommuner. Disse åtte kommunene representerer 90,01 % av aksjene i konsernet. Finnøy 0,909 % Lund 0,713 % Bjerkreim 0,512 % Kvitsøy 0,223 % Eierne deltar i: Generalforsamlingen der én aksje gir én stemme Bedriftsforsamlingen der 44 av 66 representanter er aksjonærvalgt Konsernstyret der 6 av 8 styremedlemmer er aksjonærvalgt. Lyse-konsernet ble stiftet 17. juni 1998 i forbindelse med en restrukturering av energiselskapene i Sør-Rogaland. Konsernet startet sin virksomhet 1. januar Lyse-konsernet eies av 16 kommuner som har aksjer i morselskapet Lyse Energi AS. Det er én aksjeklasse, og det er utstedt aksjer. Eierne styrer selskapet basert på vedtekter og aksjonæravtale samt alminnelige lover, regler og retningslinjer. Disse er inntatt som vedlegg i denne meldingen. 6 7

5 Strategi 2020 Ny strategi er vedtatt for de kommende åtte årene Strategi 2020 Mål for perioden Konsernstyret vedtok 25. november 2012 strategien for de kommende åtte årene, «Strategi 2020». Gjennom strategien vil styret spisse og tydeliggjøre Lyses oppdrag og muligheter i perioden, og den danner basis for et investeringsprogram i perioden på i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Investeringene vil hovedsakelig komme innen elnett, energianlegg og fiber. Strategien er rammet inn av ordene kapital, kompetanse og teknologi tre markører som peker på at tilgang på disse komponentene er sentrale forutsetninger for at Lyse skal lykkes med strategien. Lyse har i forbindelse med strategiarbeidet engasjert IRIS (International Research Institute of ) til å utarbeide ni teser ni forskningsbaserte påstander om framtiden som basis for å bygge strategier i Lyse. Disse er det redegjort for i vedlegget. Lyses fem strategiske hovedområder: 1. Fornybar kraft Lyse skal videreutvikle posisjonen som en betydelig nasjonal aktør gjennom å realisere nye lønnsomme og sertifikatberettigede investeringer innen vann og vind Lyse skal videreutvikle posisjonen som en betydelig selger av strøm i sluttbrukermarkedet gjennom produktutvikling og vekst. 2. Fjernvarme og biogass Lyse skal fortsette utbyggingen av en diversifisert og lønnsom infrastruktur i regionen gjennom videreutvikling av fjernvarmenettet samt innføring av biogass i gassnettet Økt bruk av fornybare energikilder i transportsektoren skal stimuleres gjennom bygging av fyllestasjoner for strøm og biogass. 3. Elnett Lyse skal være det mest effektive og lønnsomme nettselskapet i Norge gjennom å revitalisere drift og utbygging Lyse skal opprettholde høy forsyningssikkerhet i regional- og distribusjonsnettet, blant annet gjennom å utnytte nye teknologiske muligheter. 4. Fiber Lyse skal sikre en fortsatt dominerende utfordrerrolle i fibermarkedet gjennom organisk vekst og oppkjøp og/eller konsolidering. 5. Teknologi Lyse skal tilby en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteportefølje gjennom å videreutvikle Altibox som et ledende teknologihus for nye, innovative tjenester på fiberinfrastrukturen Lyse skal utnytte sine fortrinn i skjæringspunktet mellom infrastruktur og teknologi til å utvikle morgendagens tjenester innenfor energistyring, energieffektivisering og velferdsteknologi. I perioden settes følgende mål: Årsresultat etter skatt på én milliard kroner Basert på den kunnskap vi i dag har om markedsutvikling og andre forutsetninger, mener styret det er realistisk å nå målet mot slutten av strategiperioden. Resultatutviklingen tilsier betydelige nær doblede utbytter til aksjonærene i forhold til 2012-nivået. Konsernet drar nå nytte av forretningsområdet telekom som med den styrking vi nå ser, vil bidra til å sikre konsernets totale økonomi. Økt kundetilfredshet og best omdømme i hjemmemarkedet Majoriteten av markedet er i nærområdene, noe som øker sårbarheten knyttet til omdømmet og krever en aktiv overvåking. Fortsatt lønnsom vekst i kjerneområdene gjennom et investeringsprogram inntil 10 milliarder kroner i perioden Lyse må håndtere den kraftige veksten i regionen og opprettholde leveringssikkerheten på alle infrastrukturer. Videre skal det bygges ut mer fornybar kraft, og et robust energisystem for øvrig som muliggjør kortreist energi. Lyse vil fortsette veksten innen fiberbasert bredbånd. Digitalisere og automatisere regionen og dermed gjøre den enda mer konkurransedyktig gjennom nye tjenester i skjæringspunktet mellom forretningsområdene energi og telekommunikasjon/it -regionens strategiske mål er å etablere og videreutvikle vekstkraftige miljø innen fremragende forskning og innovasjon, noe Lyse vil bidra med. Være en attraktiv arbeidsgiver for våre ansatte For at Lyse skal nå sine strategiske, forretningsmessige mål, anses tilgang på og utvikling av kritisk kompetanse som en avgjørende faktor. Lyse vil føre en personalpolitikk som gjør det attraktivt å arbeide i konsernet. Lyse er IA-bedrift. Opprettholde våre gode HMS-resultater (Helse, miljø, sikkerhet) Lyse driver en betydelig operativ virksomhet der det i deler av virksomheten også er betydelig personrisiko (høyspent mv). Konsernet har oppnådd gode HMS-resultater gjennom målrettet arbeid. Opprettholde kredittrating på BBB+ eller høyere Finansstrategien skal tilrettelegge for en finansiell fleksibilitet samt opprettholde gunstige finansielle betingelser. 8 9

6 Investeringsprogram 10 milliarder kroner Forretningsområder og selskapsstruktur I tråd med strategi og handlingsplaner er det anslått et investeringsprogram i perioden på inntil 10 milliarder kroner. Investeringene vil i hovedsak være egenfinansiert, og de vil hele tiden bli holdt opp mot kravet til en kredittrating på minimum dagens BBB+. Elnett, inklusive AMS (avanserte målings- og styringssystem) anslagsvis 2,3 milliarder kroner Første prioritet for tildeling av midler er investeringer i elnett, så vel nytilknytninger som rehabilitering og forsterkning av gammelt nett. Regionen er i betydelig vekst, noe som fører til at nettvirksomheten får en naturlig organisk vekst. Energi, anslagsvis 4 milliarder kroner Det største enkeltprosjektet i perioden er bygging av ny kraftstasjon i Lysebotn der det uten nye naturinngrep legges til rette for 15 % økt produksjon. Investeringene har et tidsvindu: Prosjekter støtteberettiget elsertifikater må være ferdigstilt innen utløpet av Tele/IT, anslagsvis 3,1 milliarder kroner Lyse vil fortsette utbyggingen av fibernett, og midlene disponeres for så vel utbygging som oppkjøp. Her er det et tidsvindu knyttet til konkurransen: siden det neppe vil bli lagt parallelle fibernett, gjelder det å komme først til markedet. Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap i konsernet. Morselskapet ivaretar eierrollen i hel- og deleide selskaper, og morselskapet organiserer fellesfunksjoner så som økonomi og finans, marked, HR, kommunikasjon, juridisk, anskaffelser, eiendomsservice mm. Konsernet er organisert i tre forretningsområder; energi, infrastruktur og telekommunikasjon Under de respektive forretningsområdene er det helog deleide selskaper som inngår i virksomhetene. To selskaper har særskilte tjenesteog utviklingsoppgaver: Lyse AS som har kundehåndtering, kontrakter og kundeservice og Lyse Smart AS som skal utvikle og tilby produkter for energisparing, lysstyring, solskjerming, hvitevarer, alarm og velferdstjenester. Myndighetene vil innføre AMS og kravet er at dette skal være på plass før utgangen av Lyse vil sette av midler for å nå dette målet. Annet, anslagsvis 0,6 milliarder kroner I tillegg til investeringer i forretningsområdene vil det settes av midler til blant annet smart-teknologi og fornying av/bygging av nye kontorlokaler. Tjeneste og utvikling Stab og fellestjenester Lyse AS Økonomi og finans Utbytteplan Lyse Smart AS Organisasjon Marked Forretningsutvikling 2013: 370 millioner kroner 2014: 380 millioner kroner 2015: 400 millioner kroner Forretningsområder Energi Infrastruktur Tele Lyse Produksjon AS Lyse Infra AS Altibox AS Lyse Energisalg AS Lyse Elnett AS Lyse Fiber AS Basert på regnskapstall og prognoser legges det opp til følgende utbetalinger av utbytte (tallene kommer til utbetaling i angjeldende år, og er basert på foregående års resultat). Et utbytte kan ikke vedtas forskuddsvis, men styret anser at kommunene kan legge de indikerte beløpene inn i sine budsjetter. Med mindre noe uforutsett skjer, er det disse tallene det vil bli styrt etter. Utbytte kommer i tillegg til renter og avdrag på ansvarlig lån. I bransjen ser en nå at fallende kraftpriser svekker utbytte-evnen til kraftselskapene, og derfor er det tilfredsstillende for Lyse å ha nye forretningsområder som kompenserer for fallende kraftpriser. Lyse Neo AS Skangass AS Lyse Fiberinvest AS Lyse IT AS NorAlarm AS 10 11

7 Forretningsområde Energi Vannkraft Vannkraft er vår mest klimavennlige og fornybare energikilde. Lyses kjernevirksomhet har i over 100 år vært produksjon og overføring av kraft. Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for lokal kraftproduksjon. Lyse har i dag 11 heleide vannkraftverk samt eierandeler i fire vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %). Lysefjorden er et av de viktigste stedene for kraftproduksjon. Her ligger tre av Lyses største heleide kraftverk; Lysebotn, Tjodan og Flørli. Hvor mye vannkraft Lyse produserer avhenger av nedbørsmengden. Normalproduksjonen er om lag 5,7 TWh (milliarder kilowattimer), tilsvarende ca. 5 % av samlet produksjon i Norge. Målt i produksjonsvolum er Lyse den 6. største produsenten i Norge. Fra Storåsfoss dam. Lyses vannkraftanlegg er kjennetegnet av stor magasinkapasitet og høy installert effekt. Dette muliggjør å kjøre store deler av produksjonen i de perioder med høyest pris i markedet, noe som medfører at Lyse bruker mye ressurser på å utnytte produksjonsapparatet best mulig. Lyse har som mål å utnytte lønnsomme utbyggingspotensialer innenfor vannkraft. For å få rett til sertifikatinntekter må prosjektene være i produksjon i løpet av Lyse har derfor besluttet å bygge et helt nytt kraftverk i Lysebotn til erstatning for det nåværende 60 år gamle kraftverket. Dette gir en produksjonsøkning på 15 % ved å utnytte det samme tilsigsområdet og eksisterende magasiner mer effektivt. For produksjonsøkningen oppnås det elsertifikater, noe som gjør det mer lønnsomt å bygge nytt kraftverk enn å rehabilitere det eksisterende. I tillegg til nytt kraftverk i Lysebotn er flere mindre prosjekter til vurdering, for realisering innen 2020 for å oppnå el-sertifikater. Vindkraft Lyse har eierinteresser i tre av de vindparkene i Bjerkreim som fikk konsesjon sommeren Til sammen har Lyse eierinteresser som tilsvarer 110 MW installert effekt eller en årlig produksjon på ca. 0,4 TWh. Utbyggingskostnaden for disse eierandelene er i størrelsesorden 1,2-1,4 mrd NOK. For vindkraft er det en utfordring å få lønnsomme utbygginger med de forventede prisene på elsertifikater og kraft. Likevel forventes det at vindparkene i områder med best vindressurser og enkel nett-tilknytning kan bli lønnsomme. Prosjektene i Bjerkreim ser ut til å ha disse egenskapene. Lyse har deltatt i utvikling av offshore-basert vind, men anser at det blir vanskelig å finne lønnsomhet i slike prosjekter. Denne satsingen er derfor tonet kraftig ned. Naturgass Lyse la i 2004 en gassledning fra Kårstø i Nord- Rogaland til Risavika. Naturgass er en sikker og rimelig energikilde som gir effektiv energiutnyttelse. Gassen distribueres i dag over et finmasket gassnett fra Rennesøy i nord til Hå i sør. Totalt er det lagt ned over 500 kilometer med gassrør. I hovedsak er det industrivirksomheter som er gasskunder. I 2012 leverte Lyse omlag 600 GWh gass til kunder i regionen. Vel 15 % av gassen er avdampningsgass fra LNGanlegget i Risavika. Uten gassnettet ville denne gassen blitt faklet, og kombinasjonen LNG-anlegg og distribusjonsnett gir en svært høy utnyttelsesgrad og lave klimautslipp. Distribusjonsnettet for naturgass gjør at regionen har gode forutsetninger for å ta i bruk biogass. I samarbeid med IVAR (Interkommunalt Vann, Avløp og Renovasjon) lages det i dag biogass av regionens kloakk. Ved renseanlegget i Mekjarvik samles hele regionens kloakk i en lufttett tank. Under nedbryting dannes metangass som deretter oppgraderes og sendes inn i gassnettet. IVAR har også besluttet å bygge et biogass-anlegg på Grødaland som vil tredoble produksjonen. Samlet biogassmengde vil i 2014 utgjøre ca. 90 GWh. For å oppnå lønnsomhet i biogass-salget er en avhengig av at gassen selges til det best betalende markedet som vurderes å være transportsektoren og da særlig busstransport. Den støtten IVAR har mottatt fra ENOVA til biogassanlegget på Grødaland har som forutsetning at biogassen skal benyttes til busser. IVARs samlede framtidige biogassmengde gir nok gass til 400 busser, dvs fylkets samlede bussflåte. Skulle 400 busser konverteres til biogass vil dette medføre en årlig reduksjon av CO 2-utslipp på ca tonn. Fjernvarme/kjøling På Forus utnyttes regionens restavfall til varmeproduksjon. Varmen fra avfallsforbrenningen varmer opp vannet i rør som går ut til i all hovedsak næringsbygg i nærheten. Totalt ble det i 2012 levert 110 GWh fjernvarme. I overkant av 50 prosent av produksjon av Lyses fjernvarme er varme fra avfallsforbrenningen. Høsten 2012 ble en ny overføringsledning til Jåttåvågen tatt i bruk slik at mer av varmen fra avfallsforbrenningen kan utnyttes og gass som oppvarmingskilde fases ut. Lyse har som mål å levere klimanøytral fjernvarme i 2020, gitt at dette har forsvarlig lønnsomhet. Kundene har som oftest behov for både varme og kjøling, og Lyse ønsker derfor å levere dette i de områder som er lagt til rette for fjernvarme. Lyse leverte 11 GWh fjernkjøling i Frikjøling tar i bruk det kalde vannet fra fjordene i regionen. Kaldt vann pumpes opp til en energisentral på land for deretter å distribueres gjennom et kjølenett til næringslivskunder. Bruk av frikjøling i stedet for konvensjonell kjøling gjør at virksomheter slipper bruk av egne kjøleanlegg eller kjøletårn og krever langt mindre energiforbruk. Lyse har som målsetting å øke kjøleleveransene betydelig, fortrinnsvis i form av frikjøling der forholdene ligger til rette for det. For å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen på Forus og for å lage en miljømessig gunstig varmeløsning for regionen, har, Sandnes og Sola kommuner vedtatt at fjernvarme skal være basis for oppvarming der det er hensiktsmessig. Lyse er derfor i ferd med å vurdere til hvilke områder fjernvarmenettet skal bygges videre ut. Dette vil kreve store investeringer i en virksomhet som er myndighetsregulert og har begrenset inntjeningspotensiale. LNG LNG-anlegget i Risavika drives av selskapet Skangass, som er heleid av Lyse. LNG-anlegget (Liquefied Natural Gas) kjøler ned naturgass til flytende naturgass. Dette gjør at gassen reduseres om lag 600 ganger i volum og dermed kan transporteres til steder det ikke er lønnsomt å legge gassledninger. LNG-virksomheten består av langt mer enn anlegget i Risavika. For å lykkes i dette markedet er det nødvendig å være involvert i hele verdikjeden, dvs fra produksjon av LNG til terminalene hos sluttkunden. Skangass har derfor bygget en mottaksterminal i Øra, Østfold, og har under bygging en terminal i Lysekil, Sverige. Lysekil-terminalen er nødvendig for å forsyne raffineriet Preem som Skangass har inngått en 15-års leveranseavtale med. Terminalen vil også benyttes for leveranser til det øvrige svenske industrimarkedet. Dessuten disponerer Skangass en større trailerflåte og har en langsiktig leieavtale for skipet Coral Energy. Den totale produksjonskapasiteten på LNG-anlegget er tonn LNG pr år. I den oppbygningsfasen Skangass har vært i har ikke salget vært stort nok til å utnytte hele produksjonskapasiteten. Det aller meste av kostnadene ved LNG-anlegget er volumuavhengige og Skangass har derfor så langt hatt svake resultater. Salgsvolumet er i sterk vekst og fra 2014 vil hele produksjonskapasiteten være utnyttet. I en slik situasjon vil grunnlaget være lagt for positive økonomiske resultater. LNG-markedet er i rask utvikling og det er et betydelig markedspotensiale i både Norge og Sverige. Skangass har fått en strategisk viktig rolle i det nordiske markedet gjennom de investeringer som er gjort. For å utnytte denne posisjonen maksimalt, er det behov for ytterligere investeringer i terminaler. Lyse ønsker derfor å finne en partner som kan være med på å utnytte posisjonen til Skangass optimalt. Energisalg Lyse er en dominerende aktør i salg av kraft til sluttbrukermarkedet i regionen. Denne virksomheten drives helt atskilt fra kraftproduksjonen. Resultatet framkommer som forskjellen mellom pris til sluttbruker og innkjøpspris i markedet. Dette er en virksomhet som er preget av hard konkurranse og små marginer, men på bakgrunn av konkurransedyktige priser og produkter har Lyse en begrenset, men tilfredsstillende inntjening på denne virksomheten

8 Nytt kraftverk i Lysebotn Samme mengde vann, mer kraft! Bedriftsforsamlingen i Lyse vedtok den 20. desember 2012 utbygging av nytt kraftverk i Lysebotn. Lysebotn 2 skal erstatte dagens kraftverk og vil gi en økning på 180 GWh (millioner kwh) ny fornybar kraftproduksjon. Dette vil være et av Norges største vannkraftprosjekter og betyr om lag 15 prosent mer kraft uten nye naturinngrep. Produksjonsøkningen er sertifikatberettiget og oppnås ved å utnytte samme vann på en mer effektiv måte. I tillegg til økt produksjon vil kraftverket få økt ytelse fra 210 MW til 370 MW som gir større muligheter til å oppnå bedre pris. Eksisterende Lysebotn kraftverk nærmer seg 60 år. Anleggene ble gradvis idriftsatt i perioden 1953 til Lysebotn kraftverk var Norges største da det stod ferdig og er Lyses største heleide kraftverk. Kraftverket produserer i dag 1320 GWh og står for nærmere 25 % av den totale kraftproduksjonen til Lyse. Det vil si strøm tilsvarende forbruket til husstander. Lysebotn kraftverk drives i dag med høy brukstid og flere av delene i kraftverket nærmer seg nå sin teknisk/økonomiske levetid. Planlagt klar for produksjon våren 2018 Lysebotn 2 vil utnytte samme vann og magasiner som eksisterende kraftverk, men får økt effektivitet, økt fallhøyde og bedre virkningsgrad. Planene omfatter både bygging av nye tunneler og ny, større kraftstasjon i fjell. Det nye kraftverket vil bygges samtidig som det gamle kraftverket er i full drift. Kraftverket er kostnadsberegnet til nærmere 1,8 mrd NOK. Prosjektet planlegger å starte opp med forberedende arbeid sommeren 2013 og kraftverket er planlagt klar for produksjon våren Prosjektet kan følges nærmere på nettsiden

9 Forretningsområde Telekommunikasjon Datatrafikken i Norge øker raskt. Det er under 20 år siden de mest innovative koblet en pc til internett via telefonlinjen med modemet sitt. I dag kobler majoriteten av norske husstander flere nye gjenstander til internett hvert år, som pc-er, nettbrett, tv, radio, alarm, sikkerhetsutstyr og måleinstrumenter. Hverdagen til norske husstander er blitt digital, og Lyse er en av Norges viktigste bidragsytere til utviklingen. Lyse Tele er samlebetegnelsen for den delen av Lysekonsernets virksomhet som er knyttet til digital infrastruktur og tjenester. Lyse Tele består av innholdsselskapet Altibox AS, løsnings- og tjenesteleverandøren Lyse IT AS, sikkerhetsog alarmselskapet NorAlarm AS, og en rekke hel- og deleide fiberselskaper. Dermed har Lyse en sterk eierposisjon i de to regionene som vokser mest i Norge. I tillegg til hel- og deleide fiberselskaper, har Lyse siden 2003 etablert et partnerkonsept som knytter til oss andre utbyggere av fiberinfrastruktur. Partnerkonseptet som i bransjen gjerne omtales som Altiboxpartnerskapet - innebærer at lokale selskaper (kraftselskaper og kommuner) selger i sitt hjemmemarked og bygger fibernettet der, mens Altibox leverer tjenestene. Lyse har gjennom denne modellen over tid etablert en sterk posisjon på Sør-Vestlandet gjennom partnere som Haugaland Kraft og BKK. I Trøndelag er avtalen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS som bygger i og nord for Trondheim, forlenget. Med Altibox Chill er tv- og filmtjenesten til Altibox tilgjengelig på flere plattformer. Tjenesten kan benyttes på iphone, ipad, pc og mac. Det vesentligste av Lyses investeringer innen teleområdet er fiberinfrastruktur. Men nøkkelen til lønnsom utbygging av teleinfrastruktur er å ha betalende kunder i nettet fra etableringsøyeblikket. Vår kommersielle modell er basert på at vi kun bygger ut områder som er sikret lønnsomhet. For å ha tjenester på nettet fra dag en, måtte vi etablere et produkthus som kunne levere det kundene sa de ønsket seg over fiberen: tv, telefoni og internett. Det var starten på Lyses innholdsvirksomhet som nå har blitt skilt ut i det heleide selskapet Altibox AS. Fibernett framtidens kommunikasjonsinfrastruktur Lyse har gjennom sine hel- og deleide fiberselskaper etablert seg i rollen som den dominerende utfordreren til Telenor i privatmarkedet i Norge. De største av disse er heleide Lyse Fiber AS, som bygger fibernett i Rogaland med kunder, og majoritetseide Viken EB Skagerak Fibernett AS, som leverer fiber i Oslofjord-området med kunder. Lyse eier 71 prosent av dette selskapet som er Norges største fiberselskap, mens Energiselskapet Buskerud eier 29 prosent. Selskapet innebærer en konsolidering av virksomheten på Østlandet, og selskapet er dimensjonert for å kunne vokse i Oslofjord-området. En stor ny Altibox-partner er Tafjord Kraft AS som bygger i Ålesundsområdet. Dette sammen med vårt eierskap på Sør-Vestlandet og rundt Oslofjorden, gjør at Altibox er godt posisjonert i alle områdene i landet der den store befolkningsveksten vil komme.! Fiber anses som den eneste teknologien som vil ha nok kapasitet til å tåle framtidens bruk av nettet For å sikre stabile leveranser til vårt partnernett har Altibox etablert to nasjonale fiber-ringer, noe som gjør at vi er uavhengig av andres nett også på nasjonale distanser. Disse ringene knytter sammen Norges største byer i en driftssikker nettstruktur med nærmest ubegrenset båndbredde. Dette innebærer at Norge har et tredje landsdekkende høyhastighetsnett og for Altibox-kundene betyr det at vi fortsatt kan garantere superraskt internett uavhengig av økningen i båndbreddebehov hos husholdninger og bedrifter. Altibox tilrettelegger neste generasjons nettinfrastruktur som vil muliggjøre høyere automatisering av verdikjedene, styrke evnen til å endre tjenester i nettet og rasjonalisere driften i det som allerede er Norges mest stabile IP-nett. Digitale tjenester: Innholdsselskapet Altibox Lyse leverer tjenester i privatmarkedet under merkevaren Altibox og i proffmarkedet gjennom merkevarene Noralam og Altibox. I privatmarkedet og til små og mellomstore bedrifter leverer Lyse tjenestene digital-tv, superraskt internett, telefoni og alarm. Altibox er Norges nest største leverandør av bredbånd uavhengig av teknologi til privatmarkedet, med en markedsandel på 15 prosent ved utgangen av første halvår Det viser Post- og teletilsynets rapport Det norske ekommarkedet. Samme rapport viser at Altibox er Norges fjerde største tv-aktør, med 11 prosent markedsandel. Altibox har i markedet utmerket seg ved å ligge i forkant og møte kundenes behov bedre enn konkurrentene. Da vi startet opp i 2002 var det banebrytende å levere tv, internett og telefoni over en og samme kabel og videoleie fra tv-skjermen med et tastetrykk ble mottatt med begeistring. I dag er disse tjenestene en del av hverdagen, men innovasjonen stopper ikke opp. Vi har de siste årene lansert flere nye tjenester. Som første norske aktør tilbyr Altibox tjenesten Chill, som er tv på iphone, ipad pc og mac. Som den første i Norge har vi fått klarert rettigheter til tjenesten fra de fleste av Altibox sine innholdsleverandører noe som gav Altibox prisen for Beste mobile selskap i fjor. Tjenesten Altibox Chill er den første fasen i neste generasjons tv. Også andre tjenester utvikler seg raskt. Tjenesten Altibox Loop, din hjemmetelefon på mobilen, er internettbasert telefoni som senker telefonregningen. I den senere tid har vi sett at flere tunge aktører som leverer tv-innhold over internett, såkalt Over The Top, som HBO og Netflix har kommet inn i det norske markedet. Altibox har fått mye oppmerksomhet for sine forhandlinger med Netflix, og har nå etablert avtale som gjør deres tjeneste tilgjengelig i høy kvalitet i vårt fibernett. Denne typen aktører krever at nettet tåler høy båndbredde. Som hånd i hanske for et fibernett som vårt. Framtiden er lys Lyse vil i tråd med strategien for 2020 fortsette investeringene i fiber. Tilliten til fiber generelt er betydelig styrket både globalt og nasjonalt, og fiber er av alle telekom-utbyggere anerkjent som framtidens teknologi. Fiber anses som den eneste teknologien som vil ha nok kapasitet til å tåle framtidens bruk av nettet, både for bedrifter og private

10 Røldal 300 kv sentralnett Sauda 132 kv regionalnett Kraftverk Forretningsområde Liastøl Infrastruktur Håvik Kårstø Strømnettet er en samfunnskritisk infrastruktur hvor det stilles svært høye krav til leveringssikkerhet. Hovedprinsippet er at energileveransene skal kunne opprettholdes selv om det oppstår feil på en linje eller kabel. Ved avbrudd i leveransen til kundene, må Lyse kompensere kundene økonomisk for den ikke leverte energien. Årlig betales det i underkant av 10 MNOK tilbake til kundene på grunn av avbrudd. Det stilles derfor krav til gode nettutviklingsplaner for å takle veksten i regionen samtidig som Lyse må ha en beredskapsorganisasjon som kan takle feil hele døgnet. Strømnettet i Norge har tre nivåer; sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Sentralnett Statnett har systemansvar for sentralnettet selv om deler av dette nettet kan eies av andre selskaper. Lyse Elnett har hittil eid hovedlinjene fra Tonstad og Åna Sira inn til området og videre over Forus inn til inklusive nedtransformering til lavere spenningsnivåer i transformatorstasjoner ved Egersund, Ganddal, Bærheim og Stølaheia ved. Driften av dette nettet påvirkes sterkt av forhold i sentralnettet utenfor vårt område som vi ikke har herredømme over. Det kan i verste fall resultere i store utbetalinger av kompensasjon til kundene for ikke-levert energi. Lyse Elnett er derfor i forhandlinger med Statnett med sikte på at de overtar hele eierskapet til sentralnettet også i vårt område. I første trinn etableres det et felles eid selskap, Lyse Sentralnett AS, som partene eier 50 % hver. Den sterke veksten i området har medført at det er behov for en ny hovedlinje inn til området for å opprettholde tilfredsstillende leveringssikkerhet. Denne linjen vil finansieres fullt ut av Statnett, og når linjen er ferdig bygget, vil Statnett overta alle aksjene i Lyse Sentralnett. Det pågår arbeid med å vurdere alternative traséer for ny linje fra Lysebotn til, og etter planen vil det bli søkt om konsesjon for en slik linje før sommeren Linjen kan være klar til idriftsettelse i 2018/2019. Regionalnett Lyse Elnett er utredningsanvarlig for regionalnettet i regionen. Regionalnettet omfatter alle linjer og kabler med spenning 132 og 50 kv i tillegg til 50 transformatorstasjoner. Den sterke veksten i regionen medfører behov for å forsterke nettet på disse nivåene. Det er de siste årene satt inn ny transformatorkapasitet i flere stasjoner og dette vil fortsette. Det kan også være nødvendig med nye transformatorstasjoner i nye utbyggingsområder eller i områder med sterk fortetning. For å øke overføringskapasiteten i eksisterende forbindelser, er det også nødvendig med en overgang fra 50 kv til 132 kv på deler av nettet. Spenningsoppgradering fra Sandnes og sørover Jæren til Egersund er ett av tiltakene. I forbindelse med byggingen av Eiganestunnelen og Ryfast, vil de gamle oljekablene fra Ullandhaug og ned mot sentrum i bli skiftet ut. De gamle kablene har hatt hyppige oljelekkasjer, slik at denne utskiftingen som starter i 2013 også vil være et godt miljøtiltak. Det foretas årlig investeringer knyttet til forsterkninger og nyanlegg i regionalnettet på omtrent 100 MNOK. Lyse og Statnett har i fellesskap startet arbeid med utarbeidelse av en ny nettplan for Sør-Rogaland slik at behov for tiltak på både kort og lang sikt avdekkes. Distribusjonsnett Distribusjonsnettet omfatter linjer og kabler på spenningsnivåene fra 230 V til 22 kv samt nettstasjoner som transformerer fra høyspent til lavspent. Veksten i området medfører et høyt investeringsbehov. Årlig investeres det ca. 200 MNOK i distribusjonsnettet. En del av linjenettet i de østre områdene av Sandnes og i deler av Ryfylke er gammelt, og vil de nærmeste årene kreve fornying. Det er også for mye avbrudd for kundene i en del av disse områdene. Til tross for et høyt investeringsnivå har Lyse Elnett en av landets laveste nettariffer. Effektivitetsmålinger som NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) utfører, viser også at Lyse er blant landets mest effektive i sin størrelse, og oversikter utarbeidet av NVE viser at avkastning på nettkapitalen er blant de aller høyeste i landet målt over en 5-årsperiode. Lyse har svært høy oppetid på nettet. Totale leveransetap på grunn av feil i overføringsnettet var 36,9 MWh, tilsvarende 0,0066 av totalforbruket på 5632 GWh. Mye av årsaken er at det de siste år er bygget i hovedsak nedgravede kabelanlegg. Målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre strømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for hele 97,98 % av leveringspunktene. Målsettingen om at kunder ikke skal oppleve flere enn 5 strømavbrudd pr. år ble oppnådd for 85,31 % av kundene. Det er særlig i deler av distribusjonsnettet med utstrakt linjenett det er mange avbrudd. AMS (Avanserte Målesystemer eller Smart Strøm) Myndighetene har besluttet at alle boliger, hytter og næringsbygg skal få nye digitale strømmålere som registrerer forbruket på timesbasis og sender dette automatisk inn til en avregningssentral. Målet er et mer effektivt energimarked og at kundene skal bli mer bevisst sitt forbruk og legge forbruket til tider på døgnet med lav pris. Utskiftingen av målerne vil skje i perioden 2013 til og med Investeringen vil beløpe seg til flere hundre millioer kroner. For nettselskapet gir dette en mulighet til å få lavere belastningstopper og dermed redusere investeringene i nettet. Samtidig muliggjør det avregning av kunder som leverer strøm inn på nettet, for eksempel fra gårdsvindmøller, solstrømanlegg og elbil. Koordinert utbygging av infrastruktur For å sikre en koordinert utbygging av all infrastruktur i konsernet, har Lyse Elnett fått ansvar for bygging av all infrastruktur i bakken. Dette sikrer en effektiv og koordinert utbygging av all infrastruktur i konsernet. Organisering av nettvirksomheten Lyse har organisert elnettvirksomheten i to selskaper, Lyse Elnett AS og Lyse Infra AS. Fram til årsskiftet 2012/2013 var Lyse Elnett kun et eierselskap som i tillegg hadde noe langtidsplanlegging, mens all drift og utbygging skjedde i Lyse Infra. Fra årsskiftet ble organiseringen endret slik at elnettselskapet nå både eier, drifter og bygger nettet, mens all montasjevirksomhet er samlet i Lyse Infra. Lyse Elnett har omtrent 120 ansatte, mens Lyse Infra har ca. 185 ansatte. Stølaheia Bærheim Stokkeland Kielland Tabell over infrastruktur (tall fra 2012) Åna-Sira Elnett Antall nettkunder stk Nytilknytninger stk Transformatorstasjoner 50 stk Nettstasjoner 3660 stk Høyspentlinjer 1405 km Høyspentkabler 2070 km Lavspentlinjer 2170 km Lavspentkabler 7260 km Fjernvarme/Kjøling/Fiber/Gass Fjernvarme 87 km Fjernkjøling 30 km Fiber km Gass (på land) 569 km Tonstad Lysebotn Feda 18 19

11 Forsterkning av strømnettet til regionen Lyse er ikke fornøyd med forsyningssikkerheten i Sør-Rogaland. Regionen er et av områdene i landet med dårligst leveringssikkerhet. I en normal situasjon uten feil eller vedlikeholdsarbeid er det foreløpig tilstrekkelig kapasitet i strømnettet. Men dersom det oppstår feil i hovedlinjene som transporterer strøm inn til regionen, får vi en stor utfordring med å opprettholde forsyningen. Da kan husstander og virksomheter i Sør-Rogaland måtte klare seg uten strøm i kortere eller lengre perioder. I 2013 er dette en uakseptabel situasjon for et moderne samfunn, og det er nødvendig med tiltak som sikrer både dagens og morgendagens strømforsyning. Hovedårsaken til at vi trenger mer strøm og bedre forsyningssikkerhet er at vi blir flere. Sør-Rogaland har den høyeste befolkningsveksten i Norge. De siste 30 årene har befolkningstallet økt med over mennesker. Samtidig har Statistisk Sentralbyrå anslått at folketallet vil øke med ytterligere fram mot Det betyr at tallet på innbyggere i Sør-Rogaland vil nærme seg Forbruket av strøm nådde nye høyder i kuldeperioden januar Tre ganger i løpet av en uke ble det registrert nye forbrukstopper. Forbruket av strøm i vår region kom opp i 1267 MWh den timen det var på sitt høyeste. I 2010 hadde vi en tilsvarende kuldeperiode og da var tallet 1243 MWh. Lyse og Statnett har vurdert mange ulike alternativer for en ny forbindelse til fra Lysebotn. Målet er å finne en løsning som regionen i størst mulig grad kan stille seg bak, og som samtidig forholder seg til de rammer og krav som settes fra nasjonale myndigheter. I arbeidet har Lyse og Statnett foreslått utredning av fem ulike alternativ for etablering av ny linje. Felles for de fem forslagene er at de tar utgangspunkt i de tre strømlinjene som i dag går fra Lysebotn til Sandnes og. På store deler av strekningen vil en av de gamle linjene måtte rives for å erstattes av en ny og kraftigere forbindelse. Det er en lang vei fra første planlegging til en ferdig strømlinje. Saken var på første høring i Sør-Rogaland høsten Lyse og Statnett skal på bakgrunn av NVE sitt utredningsprogram lage en konsesjonssøknad. Dersom søknaden blir godkjent etter behandling i NVE og eventuelt Olje- og energidepartement, vil Lyse og Statnett kunne starte arbeidet med å bygge en ny linje. Byggetiden forventes å bli mellom tre og fire år. Prosjektet kan følges nærmere på nettsiden Siden 2002 har Lyse bygd både fjernvarme og distribusjonsnett for gass, noe som har bidratt til å dempe veksten i strømforbruket. Flere mindre tiltak i nettet er også gjennomført for å bedre kapasiteten. Det er imidlertid behov for tiltak som kan sikre regionen en langsiktig og robust strømforsyning fram mot

12 Strømnett og bredbånd Lyse kobler kundene på framtiden Lyse-konsernet springer ut fra en norsk energiverktradisjon preget av sterkt kommunalt eierskap. For mer enn hundre år siden ble Norge elektrifisert, og lokal selvforsyning stod sentralt i utbyggingsfilosofien. Resultatet ble at det vokste fram svært mange e-verk. Strømnettet er i dag en viktig del av den infrastrukturen et moderne samfunn trenger, og i vårt digitale samfunn er viktigheten av et sikkert strømnett økende. I den digitale verden er alt som bruker mikroprosessorer avhengig av strøm, og antallet innretninger og enheter blir flere for hvert år. I dag blir strømmen i stor grad tatt for gitt. Folk og virksomheter forventer at det alltid er strøm i kontaktene. Slik har det ikke alltid vært. Den gangen de kommunale kraftselskapene begynte å bygge ut strømnettet, var det ikke alle som så behovet for å koble seg til. Da det i i 1900 ble tilbudt å tegne abonnement på strøm var interessen så liten at det ikke var grunnlag for å bygge ut strømnettet før i I starten ble strømnettet bygget ut i de områdene hvor det var et kundegrunnlag som gjorde det lønnsomt å bygge ut. Senere ble også mindre lønnsomme områder koblet til. Det var kraftmangelen etter andre verdenskrig som gjorde at kommunene i -området begynte å samarbeide. Dersom hele distriktet gikk sammen om en felles utbygging av Lyse-vassdraget, ville innbyggerne raskt kunne sikres tilstrekkelig og billig kraft. Fra 1953, det første året det ble produsert strøm fra Lysebotn kraftstasjon, ble elektrisitetsforbruket i Lyse-området fordoblet hvert niende år fram til begynnelsen av 1980-årene. Elektrisiteten erobret stadig nye andeler fra andre energiformer. De elektriske husholdningsapparatene ble en selvfølgelig del av enhver husholdning, og elektrisk oppvarming ble vanlig. De ulike kraftselskapene i regionen ble i 1998 samlet til det som i dag utgjør Lyse-konsernet. Lyse var ved etableringen et tradisjonelt kraftselskap. Et selskap som hadde 550 ansatte fordelt på fire ulike datterselskaper. Siden den gang har selskapet investert i nye forretningsområder først knyttet til gass- og fjernvarme, og senere til fiberbredbånd. Det er i dag over 1000 ansatte i Lyse fordelt på over 20 ulike selskaper. De to hovedforretningsområdene for konsernet er energi og telekommunikasjon. Den digitale motorveien Fibernett har gått fra å være infrastruktur for spesielt interesserte til allemannseie. Både EU og en rekke nasjoner har satt seg ambisiøse mål for datatrafikk-kapasitet for innbyggerne kapasitet som i overkant av norske husstander allerede har, takket være Lyse og selskapets Altibox-partnere. Mål som skal bidra til et bedre miljø, økt kvalitet på helsetjenestene, mer fleksibel undervisning på alle nivåer og bedre tjenester fra det offentlige til innbyggere og næringsliv. I Sør-Rogaland bor mange av Norges superbrukere av fibernett. Den digitale eliten har i dag et fortrinn, og avstanden mellom dem og den delen av Norges befolkning som ikke har fibernett blir av eksperter omtalt som det digitale klasseskillet.! Mange av Norges superbrukere av fibernett bor i Sør-Rogaland Lyse har utviklet et tilbud som gir 15 prosent av Norges husstander konkurransekraft, sikkerhet, nytte og glede gjennom å være en del av den digitale motorveien, med nær ubegrenset kapasitet og hastighet. Det gjør oss til Norges nest største leverandør av bredbånd til norske husstander. På samme måte som strømnettet i økende grad har blitt en samfunnskritisk infrastruktur har Lyses andre forretningsområde blitt en viktig infrastruktur for at samfunnet skal fungere. Lyse begynte i 2002 å levere fiberbredbånd til kunder i Sør-Rogaland. Forretningsmodellen har vært å tegne kontrakter i et område, og kun bygge ut i områder der det er tilstrekkelig salg for en lønnsom investering. Det har vært stor oppslutning om produktet, og i egen region er det nå kunder. En økende grad av tjenester løses med hjelp av overføring av data i fibernettet. Utviklingen er ikke så ulike den som en gang var for strømnettet, men den går bare mye raskere. På samme måte som flere og flere apparater har tatt i bruk strømnettet er det nå en utvikling der flere og flere små og store enheter kobles til internett. Fibernettet har en ubegrenset kapasitet til overføring av data. Lyse leverer dermed i 2013 to infrastrukturer som er en viktig del av ryggraden for et moderne samfunn. Konsernet skal fortsatt løse viktige oppgaver knyttet til energiforsyning. De to største prosjektene er å bygge et nytt kraftanlegg i Lysebotn, og sørge for at regionen har en sikker strømforsyning. For fibernettet er en fortsatt utbygging en viktig oppgave, samtidig som konsernet nå får avkastning på de investeringer som tok til i

13 Markeder, varemerker og kunder Kundetilfredshetundersøkelsen EPSI % Internett Altibox Gjennomsnitt 80% TV Altibox Gjennomsnitt 50% 70% 0% Kvalitet KTI Lojalitet 60% Kvalitet KTI Lojalitet Lyses merkevarer Produkter som selges under merkevarene Lyse og Altibox står for den største omsetningen på privatog bedriftsmarkedet, betegnet som sluttbrukermarkedet. Lyse som merkevare blir fokusert i det lokale markedet i Sør-Rogaland. Lyse er godt kjent i regionen, men mindre kjent i nasjonal sammenheng. Lyse leverer tjenester på el, varme, kjøling og gass gjennom merkevaren Lyse og tjenester på fiber gjennom Altibox, med internett, tv og telefoni. Altibox begynner å bli godt kjent i regionen og har også en meget god kjennskapsutvikling på nasjonalt nivå. I 2012 økte kjennskapen til Altibox på nasjonalt nivå fra 7 % til 21 %. Våre konkurrenter, Get, Canal Digital og Telenor ligger imidlertid på 40 % kjennskap. (Kilde: Norstat) Andre merkenavn som finnes innenfor konsernet er NorAlarm med lokale alarm-og overvåkingstjenester, først og fremst til bedriftsmarkedet og Skangass, med internasjonal leveranse av LNG. Selskapet eier og leverer fiber med Altibox sine tjenester på østlandet gjennom Skagerak Fibernett, Viken Fibernett og Østfold fibernett. Lyse vil i løpet av 2013 lansere et nytt merkenavn for styring og overvåkingsmuligheter til hjemmet, Smartly. Lyse har et bredt tjenestespekter og det er viktig at merkevarene får de ønskede assosiasjonene. Det er derfor satt i gang arbeid for å sjekke ut og eventuelt treffe tiltak i forhold til kommunikasjon og aktiviteter for Lyses merkenavn lokalt og Altibox merkenavn nasjonalt. Smartly er i en lignende prosess i forhold til utforming av kommunikasjonsplattform. Det er en uttalt målsetning i vår strategi at Lyse skal ha best omdømme i hjemmemarkedet i Sponsorater er et ledd i å formidle verdier og holdninger som kundene skal kunne finne hos Lyse og Lyses merkevarer. Det er derfor viktig at Lyse, Altibox og de andre merkevarene velger de riktige samarbeidspartnerne og utnytter sponsoratene. Marked Lyse har erfaring og kunnskap til å bygge infrastruktur og til å håndtere store kundemasser. Dette er utgangspunktet for alle produktene som leveres. Kunder/service Undersøkelser viser at kundene er mest opptatt av kvalitet i leveransen, pris på produktene og service, i denne rekkefølgen. En felles betegnelse for disse faktorene er kundetilfredshet. Lyse har som målsetning å øke kundetilfredsheten fram mot Våre produkter har god kvalitet. Dette gjelder både med tanke på regularitet på el, varme, kjøling, gass og fiber. Lyse har brudd i leveransene som bare utgjør promiller av de samlede leveransene. Dette ligger under landsgjennomsnittet. Det samme forholdet gjelder på fibernettet. Det har i praksis en oppetid som er hundre prosent. Sammenligning med andre aktører er her vanskelig i og med at Lyse og Altibox partnere er dominerende inne fiber. Priser på våre produkter er og skal være konkurransedyktige. Det vil si at vi følger markedet og har konkurransedyktige priser i forhold til kvalitet og konkurrenter. Lyse og Altibox har vært med i kundetilfredshetsundersøkelsen EPSI høsten Undersøkelsen baserer seg på spørsmål til eksisterende kunder og angir en indeks satt opp mot et gjennomsnitt. Resultat mellom 60 og 75 betegnes som et gjennomsnittlig bra resultat. BEST ITEST KUNDESENTERPRISEN 2012 TNS GALLUP På strøm hadde Lyse en kundetilfredshet på 65 der gjennomsnittet var på 68, og en lojalitet på 67 der gjennomsnittet var på 71. Det ble våren 2012 satt inn tiltak for strømproduktet, der overgang til markedsbasert produkt og endring i kommunikasjon mot kunde har vært i fokus. Dette har ført til en økning i tilfredshet sammenlignet med 2011 fra 58 til 65, og lojalitet fra 59 til 67. Bransjen har generelt hatt en økning innen disse parametrene, men i mindre grad. Innen internett og tv scorer Altibox best av alle konkurrentene på alle parametre. Norgesmester på kundeservice! Lyse har Norges beste kundesenter innen bredbånd 2012 ifølge TNS Gallups uavhengige undersøkelse. Hvert år gjennomfører TNS Gallup på eget initiativ Norges største kundeundersøkelse for å kåre beste kundesenter totalt samt de beste innen ulike kategorier

14 Det er viktig at selskapet er tilgjengelig og er effektivt i behandlingen når kundene ønsker å bestille, har spørsmål om produkter og tjenester og behjelpelige hvis tjenestene svikter. Kundesenteret kommer, sammenlignet med andre kundesentra, godt ut både med hensyn til tilgjengelighet og løsningsgrad i henvendelsene. Opplevd kundeservice blir testet kontinuerlig og denne ligger over det nivået som betegner god service. Det er imidlertid ikke til å unngå at det i løpet av et år vil være hendelser der kundene blir påvirket av feil som medfører stor pågang inn til kundesenteret. I slike situasjoner vil nok noen oppleve redusert tilgjengelighet. Selskapet vil videreutvikle de digitale mulighetene til å ta imot kundehenvendelser og løse disse på en logisk og effektiv måte både gjennom webportaler og sosiale medier. Via Facebook var det 3600 henvendelser til Lyse i januar Til sammenligning var det totale antallet henvendelser samme måned det vil si at omkring 10% av henvendelsene ble håndtert via Facebook. Selskaper som oppnår høy score på kundetilfredshet har de beste muligheter for kunder til å betjene seg selv på digitale medier. Som et ledd i å forbedre kundetilfredshet arbeider derfor selskapet med å tilrettelegge for kundebehandling på web og andre digitale flater. Smarthustjenester Lyse har de siste årene arbeidet med å utrede mulig kommersialisering av tjenester innenfor Smart -området, hvor hensikten er å kombinere infrastruktur med kompetanse innenfor energi og telekommunikasjon. Konsernet har følgende leveranser (antall kunder) til sluttbrukermarkedet : Energikunder i -regionen Energi Privatkunder Strøm Bedriftskunder ca. markedsandel 80 % Styret vedtok å gjøre første kommersielle skritt innenfor dette området ved å vedta forretningsplan for Smart-tjenester i Målsetningen er å etablere en digital plattform for nyttetjenester, i første omgang til kunder i Lyses nettområde. Planen er å kunne tilby tjenester og produkter innenfor energisparing, komfort og trygghetstjenester i løpet av Tjenestene etableres i produkthuset Lyse Smart AS. Naturgass 930 Varme Kjøling % - - Lyses mål er å gjøre det enkelt for kunden, ved å samle de viktigste av hjemmets styringssystemer på ett sted. Dette slik at kunden enkelt kan optimalisere sitt energiforbruk og styre andre viktige nyttefunksjoner i hjemmet. Biogass - Alarmleveranser i -regionen 35 busser, 260 biler 50 % på busser Denne plattformen vil også være fundamentet for potensielle velferdsløsninger som vil kunne realiseres senere. Plattformen vil også kunne være fundament for all type måling i hjemmet (eksempelvis vannforbruk og radon) og nye tjenester for å effektivisere driften av strømnettet. Alarm Privatkunder Bedriftskunder ca. markedsandel Velferdsteknologi NorAlarm og Altibox Elnett- og fibertilknytninger i -regionen og østlandet Elnett Infrastruktur Fiber -regionen Fiber Østlandet Privatkunder Alarm selges for tiden både under merkenavnet NorALarm og Altibox, og dette til sammen gjør Lyse til tredje største aktør i Norge på området. Bedriftskunder - ca. markedsandel Alle fiberkunder har leveranser fra Altibox. I tillegg har Altibox leveranser til partnere som har eget fibernett I løpet 2011, 2012, og nå forlenget ut 2013, har Lyse gjennomført et pilotprosjekt der sensorteknologi er tatt i bruk for å se om eldre og andre med behov kan utnytte dette til å bo lengre, tryggere og sikrere hjemme i egen bolig. Prosjektet er et samarbeid mellom Lyse, Altibox, Universitetssykehuset i, Universitetet i, og Randaberg kommune. I alt 15 nye tjenester er testet ut, og flere av tjenestene går nå inn i en kommersialseringsfase i Lyse Smart. Andre av tjenestene forblir i piloten for ytterligere læring. Lyse vurderer å øke pilotomfanget i løpet av Lyse er invitert inn i Universitetssykehus sitt eseng prosjekt, hvor en blant annet ser på å anvende velferdsteknologien inn mot institusjonsbrukeren, i første omgang noen isolatrom ved kreftavdelingen. Dette for å kunne tilby bedre komfort, underholdning, og være et hjelpemiddel til sosialisering. FoU og Innovasjon Lyse fokuserer på FoU og Innovasjon for å utvikle våre produkter og tjenester for å møte framtidens behov, og ikke minst for å forbedre arbeidsprosesser og anvendelser. Lyse er aktiv i flere forskningsprosjekter hvor både nasjonale og internasjonale universiteter er deltakere, og flere av disse har offentlig virkemiddelfinansiering. Universitetet i er sentralt i disse prosjektene blant annet gjennom sine forskningssentre CIPSI (Centre for IP based Service Innovation) og CenSe (Centre for Sustainable Energy Solutions). regionen ligger godt an til å kunne utvikle et kompetansesentrum innenfor IKTløsninger (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) dersom regionen klarer å koordinere sine aktiviteter innenfor området

15 Avkastning 7,4 milliarder kroner utbetalt til eierne MNOK Eierutbetalinger I perioden har de 16 kommunene som er aksjonærer i Lyse fått utbetalt 7,4 milliarder kroner. Avkastningen kommer fra utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån. Pengene er utbetalt i henhold til den enkelte kommunes eierandel. Konsernets evne til å betale utbytter samt renter og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært styrets overordnede rettesnor for investeringer og øvrige forretningsmessige disposisjoner. Ved etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger til eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet for å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån på 3 milliarder kroner hvor konsernet skulle betale renter og avdrag. Ved utgangen av 2012 er det ansvarlige lånet på 2,6 milliarder kroner. Låneetableringen ble gjennomført ved nedsettelse av konsernets egenkapital. I henhold til de opprinnelige lånevilkårene ble det gitt ti års avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt til 3 måneders NIBOR + 2% poeng. Det nedbetales over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag på 100 millioner kroner. I tillegg til renter og avdrag på eierlånene har Lyse utdelt årlige utbytter som har ligget på et nivå tilsvarende 60% av konsernets årsresultat etter skatt. Årlige eierutbetalinger har som det fremgår av figuren ovenfor, ligget mellom 320 millioner og 497 millioner kroner etter konsernetableringen i Akkumulert utgjør eierutbetalingen 7 milliarder kroner ved utgangen av 2012 og med utbytte vil 7,4 milliarder være utbetalt pr. april Utbyttepolitikk Utbytte Utbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte strategi for eierskapet, nemlig at det skal være industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene. Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet har vært å etablere nye forretningsområder for på sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget. Basert på aksjonæravtalen legges det opp til å distribuere et utbytte til eierne på 60 prosent av konsernets resultat. Styret har overfor bedriftsog generalforsamling foreslått å betale både mer og mindre enn 60 prosent i utbytte, noe som har ført til en utjevning av utbyttene over tid. Styret legger gjennom dialog med representanter Renter ansvarlig lån Avdrag ansvarlig lån fra aksjonærene typisk ordførere og rådmenn fram formodninger om hvilke utbyttenivåer som kan forventes de nærmeste årene. Indikasjonene skal bidra til å øke presisjonsnivået i de handlingsog økonomiplaner som eierkommunene utarbeider. Utbytte regulert i aksjonæravtalen Ifølge 13 i aksjonæravtalen for Lyse Energi AS, skal minst 40 prosent av overskudd tilbakeføres konsernet for å sikre at følgende forholdstall til enhver tid er oppfylt: 1) Konsernets egenkapital skal utgjøre minst 30 prosent av konsernets bokførte totalkapital 2) Summen av konsernets egenkapital og ansvarlig eierlån skal utgjøre minst 50 prosent av konsernets bokførte totalkapital. Minstekravet for tilbakeføring av midler til egenkapitalen gjelder kun i den grad forholdstallene i 13 ikke er innfridd. Selskapsrettslig er det Lyse Energi AS som forestår utdelingen av utbytte. Det selskapsrettslige utbyttegrunnlaget defineres i aksjeloven som på sin side gjør henvisning til regnskapsloven. Ved beregning av utbytte er aksjonæravtalen fortolket slik at det kan utdeles inntil 60 prosent av konsernets årsresultat slik det framkommer etter norsk regnskapslovgivning. Utbyttegrunnlaget etter aksjonæravtalen harmonerer da med det selskapsrettslige utbyttegrunnlaget og er i tråd med den praksis som er etablert siden konserndannelsen i På grunn av at det er foretatt nødvendige avsetninger, vil konsernet likevel ha tilstrekkelige utbyttemidler også i år der det regnskapsmessige resultatet ikke åpner for forventet utbytte. Forretningsåret 2011 representerte i så måte et slikt bevisst avvik. Etter endringer i regnskapsloven, har Lysekonsernet fra og med regnskapsåret 2007 rapportert konsernregnskapet i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards). Dette gir større variasjoner volatilitet i konsernets årsregnskap sammenlignet med regnskap ført i henhold til norske regler for god regnskapsskikk. Årsaken er at IFRS medfører balanseføring av finansielle derivater (av alle fremtidige finansielle kontrakter) og en markedsverdivurdering av disse. Plikten til å rapportere årsresultatet iht. IFRS gjelder bare for konsernregnskapet, og det selskapsrettslige utbyttegrunnlaget blir ikke påvirket av innføringen av IFRS i konsernregnskapet

16 Verdivurdering av Lyse Verdijustert egenkapital er estimert til 24,287 milliarder kroner Eiernes avkastning siden starten anslås til 7,9 prosent Basert på verdivurderingen som ble gjennomført ved konserndannelsen og verdiestimatet er det anslått en gjennomsnittlig total avkastning på eierkapitalen lik 7,9 prosent for perioden 1999 til Til sammenligning ga Oslo Børs (OSEBX) og norske statsobligasjoner en gjennomsnittlig avkastning på henholdsvis 8,7 prosent og 4,1 prosent i perioden. Verdiestimatene av Lyse-konsernet har nær doblet seg i perioden : Verdijustert eierkapital for Lyse-konsernet ble våren 2012 beregnet til 24,287 milliarder kroner. Ved etableringen av konsernet i 1998 var tilsvarende verdi 13,4 milliarder kroner. Verdijustert egenkapital for Lyse-konsernet per er anslått til 24,287 milliarder kroner. Brutto konsernverdi er estimert til 32,766 milliarder kroner. Ikke-driftsrelaterte eiendeler er estimert til 1,049 milliarder kroner og netto gjeld til 8,479 milliarder kroner. Ansvarlige lån fra aksjonærene som ble etablert ved en kapitalnedsettelse inngår i egenkapitalverdien. Verdiestimatene er utarbeidet basert på en vurdering av forventet prisutvikling på kraft og andre tjenester konsernet leverer, fremtidig vedlikeholdsbehov og investeringer. Det er så langt mulig benyttet observerbare markedspriser på de områder hvor det har vært gjennomført salg av virksomheter som er sammenlignbare med Lyse segne virksomheter. Dette gjelder særlig for områdene kraft, nett og tele. Strømnett 8 % Andre eiendeler 2 % Gass og fjernvarme 13 % Den enkeltfaktoren som har størst betydning for konsernets verdiestimat er utviklingen i fremtidige kraftpriser. Ernst & Young AS og Lyse har i fellesskap gjennomført en overordnet verdiestimering av Lyse-konsernet. Formålet har vært å estimere egenkapitalverdi og å måle eieravkastning i perioden fra konsernetableringen og frem til Verdivurdering Bruttoverdier Verdiestimatet viser følgende forholdsmessige fordeling av bruttoverdiene per desember 2011: Vannkraftproduksjon er det mest verdifulle segmentet, og utgjør 64 prosent av konsernets bruttoverdier. Naturgass, LNG og fjernvarme utgjør 13 prosent Telekom (Altibox og fiber) utgjør 12 prosent Nettvirksomheten utgjør 8 prosent. Verdiene knyttet til gass og telekom er et resultat av investeringer konsernet har gjort etter etableringen i Kraftomsetning 1 % mill. kr Fradrag for rentebærende gjeld mill. kr Verdijustert eierkapital mill. kr Avkastningen er beregnet av total eierkapital (egenkapital og ansvarlig lån). Ansvarlig lån er ikke lån som eierne har skutt inn, men er et resultat av en kapitalnedsettelse: Deler av egenkapitalen ble ved etableringen av konsernet omdannet til ansvarlig lån. 6,8 milliarder kroner utbetalt til eierne i Lyse i perioden Den realiserte avkastningen i perioden er definert som utbytte samt avdrag og renter på ansvarlig lån. I perioden ble det utbetalt 6,8 milliarder kroner i form av utbytte, renter og avdrag til de 16 kommunene som er aksjonærer i Lyse. Den urealiserte avkastningen er definert som periodens endring i verdijustert egenkapital. Siden det ikke foreligger årlige verdiestimater for perioden, er det forutsatt en flat årlig vekst i verdijustert egenkapital i perioden Mandat og metode Ernst & Youngs oppdrag fra konsernstyret var å gjennomføre en overordnet verdiestimering til bruk i en overordnet kommunikasjon med eierne. Da konsernet ble etablert i 1998 ble det gjennomført en full verdsettelse, noe som gir den mest presise verdien. I forbindelse med etableringen ble det benyttet eksterne rådgivere som for eksempel gjennomførte fysisk inspeksjon av kraftanlegg samt beregnet vedlikeholds- og investeringsbehov. I tillegg ga rådgiverne uttalelser om forventet prisutvikling på kraft og andre sentrale forhold knyttet til verdsettelsen. Verdiestimatet utarbeidet av Ernst & Young pr. april 2012, har tatt utgangspunkt i Lyses informasjon om disse forholdene. Denne informasjonen ble vurdert og gjennomgått av Ernst & Young, men informasjonen er ikke revidert eller verifisert. Telekom 12 % Vannkraft 64 % 30 31

17 Risiko knyttet til virksomheten Eierne i Lysekonsernet uttrykker forventningen til konsernets risikoeksponering slik: Lyse skal i henhold til formål skape verdier for kundene, eiere og samfunnet. Eierkommunene forventer at selskapet skaper verdiene med utgangspunkt i en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat. Lyse skal således ikke foreta disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes forventninger til utbyttenivå. Lyse skal heller ikke foreta disposisjoner som reduserer selskapets evne til å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet eller selskapets posisjon og ansvar i den regionale utviklingen. Investeringer knyttet til forretningsområder som ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet skal være gjenstand for en særskilt risikovurdering. Den akseptable risikoen forbundet med et engasjement vil være lavere når engasjementet ikke er direkte relatert til selskapets kjernevirksomhet. Samlet finansiell risiko for en virksomhet uttrykkes ved svingninger i virksomhetens kontantstrømmer og årsresultater. Jo større svingningene i årsresultatet fra en virksomhet er, desto høyre risiko innebærer virksomheten for eierne. Eiere som investerer i virksomheter hvor årlige resultater, og derav avkastning, svinger betydelig, forventes derfor å legge til grunn et høyere avkastningskrav/risikopremie enn for investeringer i virksomheter hvor avkastningen er mer stabil over tid. Lysekonsernets forretningsområder medfører ulike typer finansiell risiko, herunder markedsrisiko (inkludert prisrisiko, renterisiko og valutarisiko) kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av finansiell risiko følger av mål og rammer som årlig fastsettes av styret i Lyse Energi AS (konsernstyret). I tillegg vil drift av infrastruktur og produksjonsanlegg for energi være forbundet med risiko av teknisk karakter. Markedsrisiko/omdømmerisiko Lyse har flere vesentlige risikoelementer i forhold til svingninger i konsernets årsresultater etter skatt: Energipriser og kraftproduksjonsmengde Valuta Renter Etablering av ny forretningsvirksomhet i umodne markeder Teknologisk. Energipriser og kraftproduksjon Fornybar energiproduksjon har en betydelig iboende risiko da både pris og, i stor grad væravhengig produksjonsvolum, kan variere betydelig. Volumrisiko, herunder tilgjengelighet i produksjonsapparatet, kan en ikke sikre seg mot gjennom et marked. Dette er risiko som naturlig følger av konsernets forretningsvirksomhet. En vesentlig del av Lyses vannkraftanlegg er bygget i perioden og bokført verdi på kraftanleggene er lav sammenlignet med både markedsverdi og gjenanskaffeleseverdi for tilsvarende produksjonsanlegg. Vannkraftvirksomheten vil derfor absolutt sett levere gode resultater selv om prisnivået eller kraftproduksjonen i enkelte år skulle bli lav. Nye vannkraftanlegg er derimot langt mer utsatt i forhold til ikke å oppnå tilfredsstillende årsresultater og kontantstrøm da utbyggingskostnadene er langt høyere. Variasjonene i resultatene fra konsernets vannkraftproduksjon vil være betydelige, noe grafen på neste side illustrerer. Grafen på neste side viser inntektene fra vannkraftproduksjonen for de siste 9 årene etter at prisavhengig grunnrenteskatt er hensyntatt, men før eventuell prissikring. Inntektene er i alle år betydelige, men varierer fra 600 MNOK til nesten MNOK. En stor del av konsernets inntekter innenfor gass- og fjernvarme svinger også med kraftprisen. Denne virksomheten øker derfor Lyses samlede kraftpriseksponering med ytterligere 15 %. Inntektene fra vannkraftproduksjonen for de siste 9 årene For å redusere resultatsvingningene som følge av varierende kraftpriser, gjennomfører Lyse prissikring i kraftmarkedet i tråd med risikorammer som konsernstyret behandler årlig. Dette reduserer variasjonene noe, men det er likevel en betydelig gjenværende risiko som kan gi vesentlige svingninger i konsernets årsresultater. Valuta All krafthandel i det nordiske kraftmarkedet gjøres i euro, noe som medfører en relativt stor valutaeksponering for Lyse. Eksponeringen gitt en endring i eurokurs sammenholdt med NOK +/-50 øre har en konsekvens for konsernets årsresultat etter skatt på ca. 60 MNOK. Det ble innført risikorammer for valuta da en gikk over til euro som handelsvaluta for kraft. Lyse har ikke som formål å spekulere i valuta og heller ikke spisskompetanse på området. Valutasikringen er derfor gitt langt mindre fleksibilitet enn den prissikringen som gjennomføres for kraft. Renter MNOK Lyse-konsernet har en låneportefølje inkludert ansvarlig eierlån på ca. 10 milliarder kroner ved utgangen av Lån med flytende rente medfører en risiko for økte finanskostnader. Uten noen form for rentesikring medfører da en endring i rentenivå på 1 % at årsresultatet endres med over 60 MNOK. Driften i nettvirksomheten og grunnrenteskattesystemet representerer innbygget rentesikring. Lyses finansstrategi er sikringsbasert, hvor risikorammene for fremtidig renterisiko har som formål å stabilisere årsresultat etter skatt og derved øke forutsigbarheten omkring fremtidige utbyttenivåer. Risikorammen for konsernets renteeksponering vurderes derfor i forhold til estimerte årsresultater frem i tid og konsernets valgte risikoprofil på prissikring av kraft. Rentesikringens formål er å redusere renteeksponeringen frem i tid. Konsernets renterisiko er moderat, og har ingen aktiv/tradingbasert renteforvaltning. Renterisiko er definert ved at endringer i markedsrenten ikke skal gi effekter på konsernets årsresultater etter skatt som overstiger fastsatte beløp (risikorammer). Rammene for renteeksponering er økende for perioder frem i tid. Etablering av nye forretningsområder i umodne markeder Etter at Lyse-konsernet ble etablert i 1999, har konsernet etablert nye forretningsområder innen fiberbredbånd, gass, fjernvarme og LNG. Felles for de nye virksomhetene er at konsernet har investert i ny forretningsvirksomhet og samtidig utviklet (modnet fram) et marked for nye produkter. Investeringen i nye forretningsområder kan sees på som todelt. Det investeres i nødvendig infrastruktur og teknologi. I tillegg utvikles et marked for de produkter og tjenester som de nye forretningsvirksomhetene leverer. Investeringer for å utvikle nye markeder vil typisk være reduserte salgspriser på produktene i oppstartsfasen, økte salgskostnader og en lengre tidshorisont før en oppnår positiv kontantstrøm sammenlignet med investeringer i et etablert marked. Eksempelvis vil ny vannkraftproduksjon alltid kunne leveres i et godt fungerende marked og hele produksjonsvolumet selges til markedspris umiddelbart etter produksjonsstart. Slik er det ikke for investeringer hvor markedet må utvikles over tid eksempelvis vil det for både fjernvarme og LNG måtte forventes å gå flere år før kapasiteten er utnyttet. Etablering av nye forretningsområder i umodne markeder er derfor langsiktige investeringer hvor kontantstrøm og årsresultater forventes å være negative flere år etter etableringen. En vesentlig del 32 33

18 av risikoen knyttet til denne type investeringer er om virksomhetene lykkes med å utvikle markedet slik at markedsmålene kan realiseres. Lyses televirksomhet som ble etablert i 2002 rundet kunder i 2012, og Altibox og fiber er godt posisjonert i «fibermarkedet». Virksomheten har i flere år hatt sterk vekst, men har levert negative årsresultater og negativ kontantstrøm. Virksomheten har nå et betydelig kundevolum og leverte i 2012 et driftsresultat på 140 MNOK. Televirksomheten forventes fremover å være egenfinansiert og etableringen av denne virksomheten illustrer langsiktigheten i investeringer hvor det etableres nye forretningsområder i umodne markeder. Både fjernvarmevirksomheten og LNG-virksomheten er fremdeles i en oppstartsfase hvor markedssituasjonen er slik at kapasiteten ikke utnyttes og det oppnås derfor ikke positive resultater. Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel med derivater samt ved innskudd i banker og finansinstitusjoner. Konsernets kredittrisiko vurderes som lav. Kunder Konsernets omsetning til privat- og bedriftskunder er fordelt på en diversifisert kundeportefølje som består av mange og små kunder. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko. Lyse har rutiner for hvilke produkter/ kunder dersom kredittsjekking gjennomføres før salg. Betaling skjer i hovedsak ved etterskuddsvis fakturering. Lyse bruker, med noen få unntak, standard kundeavtaler som bransjeforeningen Energi Norge og Forbrukerombudet er enige om. Kundevilkårene inneholder bestemmelser om fakturering og betalingsfrister. Motpartsrisiko finansielle kraftkontrakter Av finansielle kraftkontrakter avregnes fortløpende tilnærmet 100 % mot den sentrale markedsplassen representert ved selskapet Nasdaq OMX. Når handlene avregnes, eller «cleares», på Nasdaq OMX, trer dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir minimal. Nasdaq OMX har clearinglisens fra Finanstilsynet. For kontrakter av noen størrelse, og som gjøres opp bilateralt, er motpartene store, kjente norske/ nordiske foretak, eller foretak som Lyse har grundig kjennskap til. Kredittrisiko øvrige finansielle instrumenter Lyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet, og som følge av motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter, som blant annet rentebytteavtaler, valutaterminer o.l. Kredittrisikoen er begrenset ved at kun førsteklasses banker og selskaper er motparter. Likviditetsrisiko Lyse er finansiert slik at det til enhver tid finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser. Konsernets likviditet overvåkes gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetesreserve i form av likvider og kommiterte trekkrettigheter som kan stilles til disposisjon i løpet av fem virkedager. De nevnte forhold, sammen med Lyses gode kredittkvalitet medfører at konsernets likviditetsrisiko vurderes å være lav. Teknisk risiko Lyse eier og driver infrastruktur både innen virksomhetsområdene tele og energi. Dette gjelder strømnettet i regionen, ledningsnettet for distribusjon av gass og fjernvarme samt fiberinfrastrukturen for distribusjon av teleprodukter. I tillegg har konsernet store vannkraftanlegg og produksjonsanlegg for fjernvarme og LNG. Drift av infrastruktur og produksjonsanlegg for energi, medfører en iboende teknisk risiko i form av at det kan oppstå feil på anleggene til tross for at alle vedlikeholdsplaner og løpende inspeksjoner er gjennomført. Tekniske feil som medfører bortfall av strømforsyning, manglende leveranser av teletjenester eller bortfall av kraftproduksjon har så vel forsyningsmessige som omdømmemessige konsekvenser. I tillegg vil feil også ha negative økonomiske konsekvenser. Feilens varighet og omfang vil være avgjørende for de forsyningsmessige, omdømmemessige og økonomiske konsekvensene. Det gjennomføres løpende grundige tekniske risikoanalyser for infrastruktur og produksjonsanleggene for energi, og etableres vedlikeholdsprogrammer og inspeksjonsrutiner som skal sikre at feil avdekkes før disse får driftsmessige konsekvenser. Lyse har historisk sett hatt en meget god driftsstabilitet på konsernets anlegg, men risiko for tekniske feil vil foreligge selv om driftsstabilitet prioriteres høyt i organisasjonen. Virksomhetens art er slik at all teknisk risiko ikke kan elimineres. Måten feilene håndteres på er ofte avgjørende for i hvor stor grad omdømmet svekkes eller ikke. God krisehåndtering og god kommunikasjon minimerer omdømmekonsekvenser. Omdømmerisiko Svekkelse av omdømmet kan medføre en forretningsmessig risiko. Omdømmet kan forklares som summen av de forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner. Omdømme oppstår i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser. Forhold som kan svekke omdømmet er for eksempel: Produkter som ikke samsvarer med våre verdier Ingen utvikling av produkter (blir fort «gammeldagse») Dårlig leveranse fra konsernet - Økonomi - Kvalitet på produkter Dårlig ledelse og arbeidsmiljø Dårlig orden i våre kundedata Kommunikasjon som ikke er i samsvar med våre verdier - Enkeltpersoners (ansattes) handlinger og uttalelser - Markedsmessige handlinger og utsendelser Ingen deltakelse i samfunnet og samfunnsutviklingen. Omdømmet overvåkes gjennom forskjellige målinger. God orden i huset er den beste resept for å unngå negativ omtale, og hvis man er i tvil om et tiltak kan man spørre om det vi gjør vil tåle å komme på førstesiden av en avis

19 Forskning, utvikling og innovasjon Lyse investerer i Forskning, utvikling og innovasjon (FoU&I) for å utvikle våre produkter og tjenester ISHome ERAC FoU&I-prosjekter som Lyse er involvert i Integrated services for Smarter Home 11,4 MNOK fra NFR, Verdikt, Deltakere: UiS, Sintef, Lyse, Altibox, Cisco, Lærdal Medical og Telsey. Efficient and Robust Architecture for the Big Data Cloud 16 MNOK fra Verdikt, Deltakere: UiS, Simula (UiO), Oracle og Lyse. Hvert enkelt selskap i Lyse-strukturen har ansvaret for FoU&I knyttet til egen kjernevirksomhet. I tillegg har en etablert en sentral avdeling i morselskapet som ser på muligheter som ikke fanges opp innenfor de enkelte selskaper, eller som dekker flere forretningsområder. Lyse er aktiv i flere forskningsprosjekter hvor både nasjonale og internasjonale universiteter er deltakere, og hvor flere av disse prosjektene har offentlig virkemiddelfinansiering, blant annet fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og EU. Universitetet i er svært viktig i forhold til Lyses FoU&I prosjekter, blant annet gjennom sine satsninger CIPSI (Centre for IP based Service Innovation) og CenSe (Centre for Sustainable Energy Solutions). Lyse har spesiell fokus på å samarbeide! med UiS blant annet for å utvikle relevant regional kompetanse. I den forbindelse ligger regionen godt an til å kunne utvikle et kompetansesentrum innenfor IKT-løsninger (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) dersom regionen klarer å koordinere sine aktiviteter innenfor området. Figuren på neste side viser en grov oversikt over prosjekter som Lyse er eller har vært involvert i og som bidrar til kompetansebygging i Lyse, i akademia, blant våre eiere og industrien. De siste årene har Lyses FoU&I-prosjekter bidratt til å utløse i størrelsesorden 30 MNOK fra virkemiddelapparatet, hvor store deler av dette har vært kanalisert til UiS. I har tre PhD-studenter blitt finansiert gjennom disse prosjektene, og to Masterstudenter har også bidratt fra henholdsvis Institutt for Datateknikk og Institutt for Helsefag ved UiS. Lyse er aktiv i flere forsknings- og innovasjonsprosjekter hvor både nasjonale og internasjonale universiteter er deltakere Velferdsprosjektet CockPIT Arrowhead Safer@Home DeVID Velferdsprosjektet FUIVE Egenfinansiert, Skattefunn, Deltakere: UiS, SuS, SAFER, og Randaberg kommune og Lyse. Cybersecurity on SCADA: Risk prediction, analysis and reaction tools for Critical infrastructure 24 MNOK fra EU FP7, Deltakere: Portugisiske, italienske, belgiske, engelske universiteter og bedrifter og Lyse. Arrowhead Stort EU-prosjekt innen området Smart Regions. Lyse jobber sammen med NTE og Sintef IKT fra Norge. Oppstart Q % finansiering fra EU. Smart System to Support Safer Independent Living and Social Interaction for Elderly at Home 10 MNOK fra NFR, Verdikt, Deltakere: UiS, Sintef, Lyse, Altibox, Cisco og Lærdal Medical. Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett 14 MNOK fra NFR, Deltakere: Norsk energibransje, Lyse, NTNU og leverandører. ENSEA European Norther Sea Energy Alliance EU-prosjekt som fokuserer på å forsterke Nordsjøregionens posisjon ift. å være Europas Energi-klynge. CenSe deltar fra UiS sammen med Lyse fra Norge. 100% finansiert av EU, Skottland, Nederland, Tyskland og Norge. SmartStrøm Energieffektiviseringsprosjekt i Lyse 0,6 MNOK fra Innovasjon Norge, Deltakere: UiS og Lyse

20 Lyse legger grunnlaget for grønne energiløsninger Lyses energiproduksjon er i stor grad fornybar og medfører gode miljøløsninger samtidig som hensynet til forsyningssikkerhet ivaretas. Kraftproduksjonen er i dag basert på vannkraft og forventet økning vil skje innenfor vann- og vindkraft. Et stikkord innenfor energivirksomheten er utnyttelse av lokale energiressurser. Basisen for fjernvarmevirksomheten er avfallsforbrenningen på Forus. Avfall er ikke lenger tillatt deponert og må derfor brennes. Energien som oppstår ved denne forbrenningen er en miljømessig gunstig varmekilde. Fra denne varmen produseres det først strøm og resterende varme er tilgjengelig for fjernvarme. Alternativet vil være å la varmen gå ut i luften. I dag utnyttes bare deler av varmen fra avfallsforbrenning i det fjernvarmesystemet som Lyse har bygd. Videre utbygging av fjernvarmenettet er derfor en forutsetning for å utnytte denne energikilden optimalt. Selv om det er langt mer avfallsvarme tilgjengelig enn behovet i dagens fjernvarmenett, må en i perioder med stort varmebehov (f.eks. kalde vinterdager) bruke andre energikilder for å dekke det økte kortvarige behovet. Dette udekkede varmebehovet, gjerne kalt spisslast, blir i hovedsak dekket med gass, enten naturgass eller biogass. Uten bruk av gass som spisslast i perioder med høyt forbruk, ville det være vanskelig å få en bærekraftig og miljøriktig anvendelse av avfallsvarmen. Før fjernvarmenettet bygges til et område, blir gjerne gass benyttet til oppvarming. Etter hvert som varmegrunnlaget i området øker, kan bruken av gass fases ut til fordel for avfallsvarme. Denne stegvise innføring av fjernvarme medfører at en kan bygge opp et tilstrekkelig kundegrunnlag før en tar de store investeringene i fjernvarme. På denne måten får en en gradvis innfasing av miljømessige og økonomisk bærekraftige løsninger. Gass-sentralene vil også kunne bli brukt som framtidige spisslast-sentraler. Store deler av gass-volumet blir levert til næringslivet og erstatter således langt mer forurensende oljeprodukter. Det er anslått at bruken av gass har medført en reduksjon på nærmere tonn fyringsolje og over tonn propan. Rørnettet for gass i regionen gir også gode muligheter for å utnytte biogass på en effektiv måte. Biogassen mates da inn i samme gassnettet som naturgassen. Uten et eksisterende gassnett, måtte det bli bygd eget distribusjonsnett for biogass eller biogassen måtte transporteres på flasker eller som LNG (Liquefied Natural Gas). Med dagens rammebetingelser vil det da være svært vanskelig å få lønnsomhet i biogassen. Infrastrukturen gir derfor denne regionen et stort fortrinn for å få til lønnsom utnyttelse av biogass. Størst miljøgevinst har biogassen dersom den benyttes i transportsektoren. Ved et eventuelt overskudd av biogass kan denne brukes til spisslast i fjernvarmenettet. Gjennom den store husdyrbestanden i Rogaland har fylket landet beste forutsetninger for lokal biogassproduksjon. Samlet har Sør-Rogaland råstoff til å produsere biogass tilsvarende dagens bruk av naturgass. Med det allerede velutbygde gassnettet er forutsetningene tilstede for å få til lønnsom biogassproduksjon dersom rammebetingelsene legges om og biogassens gode miljøegenskaper blir vektlagt. Lyse arbeider sammen med IVAR og landbruksaktører for å legge til rette for økt produksjon av biogass. Fjernkjøling er i stor grad basert på å hente kaldt sjøvann fra fjordene. Sammenlignet med konvensjonell kjøling krever dette langt mindre energi. Lyse legger også til rette for miljøvennlige løsninger innenfor transportsektoren. Det er bygd 6 fyllestasjoner for gass og 4 hurtigladestasjoner for el-biler. Etter hvert som behovet øker, vil antallet fylle- og ladestasjoner utvides, fortrinnsvis i samarbeid med andre interessenter. Distribusjon av LNG gjør naturgass tilgjengelig for større industrielle kunder som er etablert utenfor eksisterende gassmarkeder. Der hvor gass erstatter olje, kan det forventes utslippsreduksjoner på opp mot 50 % NO x og % CO 2. Også innenfor skipstransport vil LNG bidra til betydelige miljøgevinster. Ved at avdampingsgassen fra LNG-anlegget, mates inn på Lyses rørnett og forbrukes på linje med øvrig naturgass, er LNG-anlegget et av verdens mest energieffektive. Alternativet er at avfallsgassen måtte fakles