Kommunelederundersøkelsen

Transkript

1 2012 Kommunelederundersøkelsen IMDi 2012

2 2

3 Innhold Metode og datainnsamling... 4 Utvalgsbeskrivelse... 6 Hovedfunn... 9 Kommentarer fra åpent spørsmål Spørreskjema

4 Metode og datainnsamling Comte Analyse har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennomført en kommunelederundersøkelse blant ordførere, rådmenn, stabs- og er i norske kommuner. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge kommunale lederes holdninger til bosetting og integrering av flyktninger i Norges kommuner. Det bør således presiseres at resultatene som gjengis i denne rapporten tar utgangspunkt i kommunale ledere som analyseenhet, og ikke de enkelte kommunene. Populasjon og utvalg Målgruppen for undersøkelsen var samtlige ordførere og rådmenn, samt stabs- og er i norske kommuner. 832 personer svarte på undersøkelsen, fordelt på 404 kommuner. I 32 kommuner er det fire eller flere som har svart, i 89 kommuner er det tre, i 154 av kommunene er det to som har svart, mens det i 128 kommuner er én respondent. I 307 av kommunene som er intervjuet er ordfører og/eller rådmann representert. Svarrater Svarratene i undersøkelsen var som følger: for ordførere 54 %; for rådmenn 50 %; for stabs-, er 61 %. Dette tilsvarer en total svarrate for undersøkelsen på rundt 55 %. Kommuneledere i 95 % av norske kommuner har deltatt i undersøkelsen. Totalsvarraten for årets undersøkelse er noe lavere enn i 2011, men det er imidlertid en sterkere svarrate blant ordførere i år. Andelen kommuner som har deltatt er på samme nivå som i fjor. Metode for datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført av Comte Analyse gjennom en websurvey. Det ble sendt ut tre påminnelser om deltakelse på undersøkelsen. Ordførere fikk påminnelse etter henholdsvis 7, 12 og 16 dager, mens rådmenn, stabs- og er fikk påminnelser etter henholdsvis 9, 14 og 18 dager. De ordførerne og rådmennene som ikke svarte på websurveyen ble kontaktet på telefon (CATI). 15 ordførere og rådmenn takket ja til å svare på undersøkelsen på telefon. Datainnsamlingen ble gjennomført av Comte i perioden 26. oktober til 12. november Feilmarginer Resultatene fra undersøkelsen bør tolkes i forhold til den statistiske usikkerheten som medfølger denne typen undersøkelser. Generelt kan man si at med 1000 respondenter (N=1000) vil det riktige resultatet i populasjonen med 95 % sannsynlighet ligge innenfor ±1,4 og ±3,1 prosentpoeng fra estimatene som presenteres, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50 % og minst ved prosentresultater nærmere 0 % eller 100 %. I denne undersøkelsen har vi imidlertid et bruttoutvalg på 1510 og et nettoutvalg på 832. Siden vårt utvalg utgjør over halvparten av populasjonen, reduseres sjansen for at resultatene avviker fra populasjonen betydelig. Derfor vil de overnevnte feilmarginene være for strenge, og bør justeres noe. Dette gjøres ved å gange feilmarginer med en Finite 4

5 Population Correction Factor (FPCF). 1 Dette innebærer at de riktige resultatene i populasjonen i denne undersøkelsen med 95 prosent sannsynlighet vil ligge innenfor ±2,28 og ±1,0 prosentpoeng fra estimatene som presenteres, avhengig av prosentresultatets størrelse. Sammenlignbarhet med tidligere undersøkelser Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er noe endret fra fjorårets gjennomføring. Et nytt spørsmål er tatt med: Har din kommune ved stillingsutlysninger en ordning med å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju?. Spørsmålet fra fjorårets undersøkelse som gikk på kommunelederens vurdering av det generelle samarbeidet med IMDi er endret slik at det i år skiller mellom ulike former for samarbeid. Til spørsmålet Gjør følgende faktorer det lettere eller vanskeligere å bosette flyktninger, er også planmessig bosetning av flyktninger lagt til som et nytt underspørsmål. Spørsmålet På hvilke områder trengs det bedre samarbeid i form av dialog og veiledning mellom kommunen og IMDi enn hva som er tilfelle i dag? er tatt ut av årets undersøkelse. For øvrig er spørsmålene i undersøkelsen de samme som i 2011 undersøkelsen. For å måle eventuelle endringer i svar fra tidligere undersøkelser har vi testet hvorvidt det har vært en statistisk signifikant endring i andelen som har valgt de forskjellige verdiene på spørsmålene som er videreført fra forrige undersøkelse. Til dette er det brukt en Mann-Whitney U-test 2. Der hvor årets prosentresultat er signifikant endret i forhold til i fjor markeres dette med en stjerne (*) i figurene hvor vi sammenligner resultatene med 2011-undersøkelsen. Leseveiledning Rapporten begynner med å kort presentere utvalgsfordelingen etter bakgrunnsvariabler. Deretter presenteres funnene fra undersøkelsen, i form av figurer med svarfordelingen på spørsmålene. I denne delen presenteres også endringer fra tidligere års undersøkelser. Etter hovedfunnene presenteres kommentarene fra det åpne spørsmålet, samt spørreskjemaet. Avslutningsvis presenteres svarfordelingene brutt ned på bakgrunnsvariabler. I tillegg er spørsmålene brutt ned på spørsmål 1 (Har din kommune bosatt flyktninger i løpet av de siste tre årene?) og 2 (Har din kommune mottatt anmodning om bosetting av flyktninger for 2013?). 1 Formelen for dette korreksjonsmålet er: 2 Mann-whitney U-test er en ikke-parametisk test som brukes for å undersøke forskjeller mellom uavhengige utvalg. 5

6 Utvalgsbeskrivelse Her gis en kort beskrivelse av utvalget etter bakgrunnsvariabler Region I tabellen under er respondentene i undersøkelsen gruppert etter hvilken IMDi-region kommunen deres tilhører. Regionene er henholdsvis IMDi Øst (Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold), IMDi Indre Øst (Hedmark, Oppland og Buskerud), IMDi Sør (Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder), IMDi Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane), IMDi Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og IMDi Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Antall Prosent IMDi Øst IMDi Indre Øst IMDi Sør IMDi Vest IMDi Midt IMDi Nord Totalt Antall Prosent IMDi Øst IMDi Indre Øst IMDi Sør IMDi Vest IMDi Midt IMDi Nord Totalt Sentralitet Her er respondentene gruppert etter kommunens sentralitet. Her er Statistisk sentralbyrås mål på sentralitet benyttet. Med sentralitet menes her kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse. 3 3 Minst sentrale = Kommuner som ikke fyller kravene til reisetid fra tettstedene (minst sentrale kommuner). Mindre sentrale = Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 1 eller som ligger innenfor 45 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Noe sentrale = Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 2 eller som ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum. Sentrale kommuner: Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 3 (landsdelssenter) eller som ligger innenfor 75 minutters (for Oslo:90 minutter) 6

7 2012 Antall Prosent Minst sentrale kommuner Mindre sentrale kommuner Noe sentrale kommuner Sentrale kommuner Totalt Antall Prosent Minst sentrale kommuner Mindre sentrale kommuner Noe sentrale kommuner Sentrale kommuner Totalt Kommunestørrelse I tabellen under er respondentene i undersøkelsen gruppert etter kommunens innbyggerantall per Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå Antall Prosent Under Fra eller flere Totalt Antall Prosent Under Fra eller flere Totalt Stilling I tabellen under vises det hvilke stillinger respondentene har. I tabellen er stabs-, er lederstillinger plassert i samme kategori, ettersom denne inndelingen brukes videre i presentasjonen av resultatene. Stabssjefer utgjør 8 prosent av utvalget (63 respondenter), er utgjør 13 prosent av utvalget (105 respondenter), mens andre lederstillinger utgjør 25 prosent (221 respondenter). Kommunalsjef er den vanligste stillingen blant andre lederstillinger i dette utvalget. 7

8 2012 Antall Prosent Ordfører Rådmann Stabs-, Total Antall Prosent Ordfører Rådmann Stabs-, Total Kommunenes politiske tilhørighet Ordførernes politiske tilhørighet gir en mulighet for å undersøke representativiteten for denne gruppen. I tabellen under viser vi forholdet mellom politisk tilhørighet blant ordførerne i utvalget og den faktiske fordelingen på landsbasis etter fjorårets valg Andel ordførere i utvalget Faktisk fordeling A FRP 2 2 H KRF 4 5 Sp SV 1 1 V 2 2 Annet 2 2 Total Andel ordførere i utvalget Faktisk fordeling A 42 41,6 FRP 3,2 4,0 H 15,1 17,4 KRF 5 5,1 Sp 19 19,3 SV 1,4 1,2 V 3,2 2,6 Annet 10,1 8,9 Total

9 Hovedfunn I det følgende presenteres hovedfunnene i undersøkelsen. Fordelingene presenteres i den rekkefølge spørsmålene ble stilt. På spørsmålene der det foreligger sammenlignbare data fra tidligere års undersøkelser illustreres endringene i figurene. Spørsmål 1 (n=832): Har din kommune bosatt flyktninger i løpet av de siste tre årene? Antall svar pr. kommune 1% 1% 2% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner Nei 27% 28% 27% Ja, enslige mindreårige flyktninger 2% 2% 1% Ja, voksne flyktninger 27% 31% 30% Ja, både voksne og enslige mindreårige flyktninger 39% 41% 40% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45%

10 Spørsmål 2 (n=832): Har din kommune mottatt anmodning om bosetting av flyktninger for 2013?* Antall svar pr. kommune 4% 3% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 12% 23% 11% 26% 16% Nei 22% 34% 14% 70% 81% Ja 66% 43% 75% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%

11 Spørsmål 3 (n=627): Vil du si anmodningen om bosetting av flyktninger for 2013 gjelder for mange, for få eller er på riktig nivå? * (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte ja på spørsmål 2) Antall svar pr. kommune 6% 5% 11% 18% 5 = 1 kommune 4 = 13 kommuner 3 = 68 kommuner 2 = 131 kommuner 1 = 104 kommuner 14% 59% Riktig nivå 40% 43% 54% 57% 3% For få 1% 3% 1% 0% 33% 51% For mange 29% 27% 45% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

12 Spørsmål 4 (n=118): Mener du din kommune hadde hatt kapasitet til å bosette flyktninger i 2013? * (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte Nei på spørsmål 2) Antall svar pr. kommune 4 = 5 kommuner 3 = 12 kommuner 2 = 22 kommuner 1 = 18 kommuner 70% 63% 60% 54% 50% 40% 36% 42% 30% 28% 20% 20% 18% 22% 17% 10% 0% Ja Nei

13 Spørsmål 5 (N=832): Hva er de viktigste forutsetningene for at din kommune skal bosette enslige mindreårige flyktninger? Tilgang på boliger 61% 56% 62% Kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 57% 54% 53% Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene 51% 52% 47% Tilstrekkelig kompetanse i kommunens tjenesteapparat 38% 36% 36% Politisk vilje i kommunestyret 27% 28% 26% Tilgang på fosterhjem 3% 3% 3% 20% 17% 16% Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

14 Spørsmål 6 (n=832): I statsbudsjett for 2013 er integreringstilskuddet for voksne satt til kroner fordelt over fem år. I forhold til utgiftene ved bosetting og integrering i din kommune, vil du si mindre enn tilstrekkelig, tilstrekkelig eller mer enn tilstrekkelig? Antall svar pr. kommune 60% 50% 54% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 40% 30% 26% 20% 20% 10% 0% Mindre enn tilstrekkelig Tilstrekkelig 0% Mer enn tilstrekkelig 14

15 Spørsmål 7 (n=832): I statsbudsjett for 2013 er integreringstilskuddet for enslige voksne satt til kroner fordelt over fem år. Vil en eventuell økning i tilskuddet påvirke kommunens vilje til å bosette flere enslige voksne? Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 34% 45% 21% Ja Nei 15

16 Spørsmål 8 (n=832): I forhold til utgiftene ved bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i din kommune, vil du si at den statlige refusjonen av barnevernsutgifter og den samlede størrelsen på tilskudd er ( ) Mindre enn tilstrekkelig 39% 41% 39% 51% Kjenner ikke refusjonsordningen for barnevernsutgifter godt nok 5% 24% 28% 30% 24% 20% 18% 18% 18% Tilstrekkelig Mer enn tilstrekkelig 2% 0% 0% 0% 17% 13% 13% Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

17 Spørsmål 9 (n=832): Hvor god eller dårlig kjennskap mener du kommunen din har til tilskuddsordningene som gjelder for bosetting og integrering av flyktninger? Antall svar pr. kommune 50% 45% 46% 45% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 40% 35% 30% 25% 23% 22% 20% 18% 17% 15% 10% 5% 3% 2% 8% 8% 3% 5% 0% Svært dårlig kjennskap Ganske dårlig Verken god eller dårlig Ganske god Svært god kjennskap

18 Spørsmål 10 (n=832): Gjør følgende faktorer det lettere eller vanskeligere å bosette flere flyktninger i kommunen din? Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner Planmessig bosettning av flyktninger 35% 37% 18% 7% Tilgang på boliger 20% 6% 71% 2% Arbeidsmarkedet i kommunen/regionen 29% 23% 45% 3% Den generelle kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 23% 30% 44% 2% Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene 38% 27% 29% 4% Kapasiteten i det kommunale tilbudet om introduksjonsordning, herunder opplæring i norsk og samfunnskunnskap 36% 33% 28% 3% Antall innvandrere og flyktninger som allerede bor i kommunen 24% 41% 23% 5% Holdninger blant kommunens innbyggere 29% 50% 12% 7% Holdninger i kommunestyret 42% 39% 13% 5% Erfaringer med integrering av tidligere bosatte flyktninger 44% 32% 12% 6% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lettere/ mye lettere Verken vanskeligere eller lettere Vanskeligere/mye vanskeligere 18

19 Forts. spørsmål 10 (Endringer siden 2010 i andel som har svart vanskeligere eller mye vanskeligere ) Tilgang på boliger 68% 66% 71% Arbeidsmarkedet i kommunen/regionen Den generelle kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 44% 46% 45% 45% 43% 44% Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene Kapasiteten i det kommunale tilbudet om introduksjonsordning, herunder opplæring i norsk og samfunnskunnskap Antall innvandrere og flyktninger som allerede bor i kommunen 29% 27% 29% 26% 25% 28% 16% 18% 23% Holdninger blant kommunens innbyggere 16% 16% 12% Holdninger i kommunestyret Erfaringer med integrering av tidligere bosatte flyktninger 13% 11% 13% 11% 11% 12% 0% 20% 40% 60% 80%

20 Spørsmål 11 (n=832): Har din kommune et resultatmål for introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, det vil si et mål for hvor stor andel som skal ut i arbeid eller utdanning direkte etter at programmet er avsluttet? Antall svar pr. kommune Ja 17% 18% 21% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner Ja, men kommunen har en annen tidsramme på resultatmålet (ikke direkte etter at programmet er avsluttet) 8% 8% 11% Nei 30% 31% 33% 27% 26% 28% Ikke aktuelt - kommunen har ikke deltakere i introduksjonsprogram 14% 13% 15% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%

21 Spørsmål 12 (n=177): Du svarte at din kommune har et resultatmål på introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Hva er resultatmålet? (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte ja på spørsmål 11) 45% 40% 35% 30% 41% 39% Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 9 kommuner 3 = 22 kommuner 2 = 24 kommuner 1 = 22 kommuner 25% 20% 15% 10% 5% 6% 11% 7% 6% 16% 12% 12% 12% 21% 18% 0% 50 % eller mindre % % % % NB: Av disse har 11 % et resultatmål på 100 prosent (2011=12%). 21

22 Spørsmål 13 (n=832): Har din kommune en målsetting om å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen, forankret i en kommuneplan, et politisk vedtak, tilsettingsreglementet eller lignende? Antall svar pr. kommune 12% 21% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 67% Ja Nei 22

23 Spørsmål 14 (n=832): Har din kommune ved stillingsutlysninger en ordning med å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju? Antall svar pr. kommune 15% 10% 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner 75% Ja Nei 23

24 Spørsmål 15 (n=832): Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal bidra til rask bosetting av flyktninger og veilede kommuner i arbeid med integrering av innvandrere. Hvordan opplever din kommune samarbeidet med IMDi? Antall svar pr. kommune 5 = 1 kommune 4 = 31 kommuner 3 = 89 kommuner 2 = 154 kommuner 1 = 128 kommuner Samarbeid med IMDi generelt 1% 17% 32% 17% 21% 12% Samarbeid med IMDi om utvikling av kommunens planer for bosetting og integrering av flyktninger og utvikling av tjenester for en mangfoldig befolkning 5% 23% 19% 6% 27% 20% Samarbeid med IMDi om utvikling av likeverdige offentlige tjenester 4% 25% 13% 4% 32% 21% Samarbeid med IMDi om sysselsetting av innvandrere 6% 25% 14% 3% 30% 21% Samarbeid med IMDi om introduksjonsprogrammet og kvalifisering 3% 19% 25% 10% 26% 18% Samarbeid med IMDi om bosetting av flyktninger 2% 14% 29% 17% 21% 16% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært dårlig Nokså dårlig Hverken godt eller dårlig Nokså godt Svært godt Ikke aktuelt - har ikke hatt samarbeid 24

25 Kommentarer fra åpent spørsmål: Hvis du har ytterligere kommentarer til temaene som tas opp i undersøkelsen kan du skrive de inn her : Kommentar Region Stilling Fylke --- kommune har et svaært begrenset tilbud når det gjelder offentlig transport. Dette vanskeliggjør fullgod integrering av flyktninger. Ikommunen gjennomgår vi erfaringene med mottak og intergrering av flyktninger med sikte på å målrette arbeidet bedre og tilrettelegge for raskere intergrering. Opplever en noe mer kritisk holding i det politiske miljø tilbosettinger av flyktninger. Statlige myndigheter bør vurdere å øke tilskuddene til kjøp av utleieboliger til f. ekspl. 40% av kostnadene. Det vil uttvilsomt være et viktig bidrag til for skape mer positive holdninger til mottak( I dag ser vi endel motstand fordi en anser at det er fare for at de statlige tilskuddsordningen ikke er tilstrekkelig, og at kommunen påføres ekstrakostnader) Kommunen har svært gode resultater når det gjelder antallet flyktninger som tar utdanning og/eller arbeid. De enslige barna/ungdommen klarer seg godt på skolen. En av de voksne arbeider på et av sykehjemmene og sitter i kommunestyret inneværende periode. Flyktningetjenseten har flere innvandrere ansatt. Tjenesten setter klare mål for at alle som kommer til kommunen tar utdanning, får arbeid og betaler egen bolig. Det største problemet er å skaffe bolig til enslige mødre. Denne gruppen utgjør ca 70% av alle som trenger egen bolig. Ordningen med kjøp/bygging av boliger til flyktninger, innvandrere og vanskeligstilte må bedres mye økonomisk dersom kommunene skal være stand til å ta de løft som forventes. I et pressområde som Akershus er det dramatisk avstand mellom myndighetenes virkemidler og kostnader til boliger. Samarbeidet mellom IMDi og kommunens tjenester er ikke jeg rett adressat for. Mitt forhold til IMDi baserer seg på at vi mottar henvendelser om bosetting og informasjon/rapporter. Hvis IMDi ønsker valid informasjon om hvordan det daglige samarbeidet arter seg må de rette undersøkelsen mot kommunens ansatte. Når det gjelder arbeidsgiverstrategi, så har vi en arbeidsgiverstrategi som skal stille oss åpne for alle grupper, uten at enkeltgrupper er nevnt spesielt. Jeg vet vi har noen mål for vårt arbeid når det gjelder jobb/bosetting, men er for tiden i utlandet og har ikke mulighet til å få sjekket hva målene er - svarte derfor \"vet ikke\". Spørsmål om samarbeid må rettes mot fagfolkene i kommunen. Når det gjelder vår kommune som ligger i et vekstområde med stort press på offentlig kapasitet innen skole, barnehage mm. Og md begrenset antall leiligheter grunnet vekst, samt realtivt høye bokostnader - utgjør tilgang på leiligheter og relativt lave økonomiske tilskudd målt mot bokostnader - betydelige utfordringer. Utfordringene knyttet til manglende tilgang på boliger og for små økonomiske overføringer merkes for både linnvandrerne selv og kommunene. Deltakerne i 25 IMDi Øst Akershus IMDi Øst Rådmann Akershus IMDi Øst Ordfører Akershus IMDi Øst Rådmann Akershus IMDi Øst Ordfører Akershus IMDi Øst Ordfører Akershus

26 introduksjonsprogrammet får lik sats uavhengig av hvor i landet en bor. Dersom dette er en allokeringsmekanisme for å få innvandrerne til å bosette seg i kommuner med lave bokostnader, kan dette fungere, men da må det heller ikke forventes at kommuner med høyere bokostnader/ markedspriser skal ta i mot flere innvandrere. Dersom vi skal kunne ta i mot flere innbyggere må tilskuddene/ satsene øke i kommuner med høyere bokostnader/ markedspriser. Dersom ikke må vekstkommunene, eller deltakerne i introduksjonsprogrammene selv ta \"støyten\". Dilemmaet blir at dersom kommunene gjør ekstratiltak for innvandrerne som gruppe, blir innvandrerne stigmatisert. Dersom kommunene ikke \"kompenserer\" for de for lave statlige overføringene i lys av bokostnadene i vekstkommuner, blir deltakerne i introduksjonsprogrammene presset over på sosiale tjenester, og kommunene må dekke kostnadene. Innvandrerne \"presses\" inn i situasjoner hvor de blir mottakere av sosiale tjenester - som en følge av skjevheten i satsene. Her har IMDi en jobb å gjøre. Innvandrerpolitikk er vel ikke ment å være distriktspolitikk ene og alene? Det må understrekes at undertegnede kun har vært ansvarlig leder for flyktningtjenesten i ett år, og det har i denne perioden og frem til nå nylig vær en annen som har hatt hovedarbeidsområdet sitt på dette feltet. Derfor kan det muligens se litt rart ut på noen av svarene. Men har forsøkt å svare etter beste evne ut fra den informasjonen og kunnskapen jeg sitter med. Kommunen hadde tidligere egen enhet for Flyktninger, og drev målerettet arbeid ed flyktninger. Enheten er nå lagt ned, og oppgaver tilknyttet dette felt er overført til annen enhet i kommunenen. enhetslederen hadde ikke anledning til å svare på denne undersøkelen. Besvarelsen kan derfor være noe unøyaktig / mangelfull. Kommunestyret har vedteke at me berre skal tak inn familiar. Mange flyktninger bruker MINST 5 år på å tilkpasse seg livet i Norge. Tidsrammen for støtte (EM til flyktningene er 20 år, introduksjonsprogram på 2 (3) år gir ikke mulighet tiltilstrekkelig langsiktighet i samarbeidet med flyktningene om integrering etc. Muligheten for arbeid er vesentlig. Situasjonen i EØS medfører økt arbeidsinnvandring noe som legger press på lavtlønnsyrkene som flyktningene tradisjonelt har fått arbeid i. Vedkomande økonomi: Dersom ein tek mot einslege, må integreringstilskotet i det minste vere identisk med introduksjonsprogrammet. Slik det no er, er den årlege summen i introduksjonsprogrammet kr ,-(aukar kvart år pr. 1. mai), medan ingen av integreringsåra, - år-1 til år-5 har like høge summar. Og då begrenser det seg kor mange einslege ein kommuune av økonomiske grunnar kan/vil take imot. Kommunen må i tillegg vite når ein tek imot einslege om han / ho har ektemake og/eller born i heimlandet som kan kome eller ikkje. Ved bygging av nye bustader har heldigvis IMDi, saman med KS og Husbanken \"komne på banen\" i høve til gode tilskotsordningar om ein kommune vel å byggje. IMDi Sør IMDi Sør IMDi Sør IMDi Sør IMDi Sør IMDi Sør Aust- Agder Aust- Agder Aust- Agder Aust- Agder Aust- Agder Aust- Agder -- bosatte aktivt og planmessig flyktninger fra 2000 til 2010/11. IMDi Sør Ordfører Aust- 26

27 Deretter gjorde kommunestyret vedtak om stopp i bosetting, hovedsakling pga at vi mente kommunen er lite egnet for bosetting av enslige unge menn, som etterhvert utgjorde hovedtyngden av de som var aktuelle. Vi er ein liten kommune som har asylmottak. Som følge av det blir vi ikkje bedne om å busette flyktningar. Av ulike årsaker har vi ikkje hatt kapasitet til å gjere det, vi har ikkje hatt bustader tilgjengeleg, og vi har konsentrert oss om godt kommunalt tilbod til asylsøkjarane. No vil vi vurdere busetting, men det vil ta tid sidan vi må byggje høvelege bustader først. Vår tjeneste for enslige mindreårige må bygges ned på grunn av at det ikke er søkt ut noen nye siden mars Vi har etterspurt nye brukere siden april 2012 uten noe spørsmål om ny bosetting. Nå vi det måtte bli en ny oppbygging som tar tid for å ta imot nye brukere. Familiegjenforening med nylig bosatte flyktninger som går på introduksjonsprogram bidrar til å redusere kommunens evne til å bosette flere flyktninger. Kommunen har et asylmottak, som lever i sin egen verden i kommunen uten noen kontinuerlig kommunikasjon med kommunens ledelse! Hva vil UDI og IMDI med dette mottak og hva er fremtidsplanene? Kommunestørrelse, avstand til handelsenter, og behov flyktninger har for å ha eget nettverk gjør flyktinger flytter etter en viss tid, og at kostnader og ressurser små små kommuner gjør med integrering de første årene kan bli belastende ( liten gevinst) -- kommune har både politisk og administrativ positiv holdning til mottak av flyktninger. Boligmarkedet er imidlertid svært stramt. Kommunen har ikke økonomi til å bygge boliger uten at statlig tilskudd til boligbyggingen blir økt. Tilskuddssatsen må være på min 40% slik at kommunal finansieringsandel kan dekkes ved husleie som tilsvarer øvrig husleie i vår kommune for tilsvarende bolig. Når det gjelder erfaring med samarbeid med MDI har jeg ikke dette. Det er en flyktningskonsulent som har. --- besluttet i 2009 å bosette 20 flyktninger. Dette tallet har vi først nådd i At dette har tatt lang tid skyldes ikke minst et for dårlig samarbeid med IMDI om bosetting, at vi har et for lite variert fritidstilbud (de som bosetter kjeder seg, finner ikke meningsfulle aktivitter utover skole/arbeid). Den avgjørende grunnen til at vi en periode ikke ønsker å bosette flere skyldes statlige myndigheter sine regler og rutiner, f.eks. har skattemyndighetene og politiet lagt visse typer saksbehandling rundt personnr. og bankkonto til et fåtall steder. For oss er det 350 km tur/ retur til Vadsø, en tur som gjerne må tas flere ganger for hver person fordi forskjellige myndigheter kun aksepterer originaldokumenter. Dersom flyktinger ikke var definert som bosettingsklar før personnr. og bankkonto var ordnet ville det motivere oss til å revurdere vårt standpunkt om ikke å bosette flere. Har ingen invandrere i kommunen pr.idag, Problemstillingen med sammarbeide med IMD har ikke vært opprettet Jeg har svart at vi i 2013 ble anmodet om å bosette for mange. Vi er en relativt liten kommune (ca 6000) og ble anmodet om å IMDi Sør IMDi Sør IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst Ordfører Ordfører Rådmann Agder Aust- Agder Aust- Agder Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud IMDi Nord Rådmann Finnmark IMDi Nord Ordfører Finnmark IMDi Nord Finnmark 27

28 bosette 90. Dette er i overkant av hva vi har bosatt pr år de siste 10 årene. Kommunestyret ønsker fortsatt at --- skal bosette mange flyktninger. Kommunestyret vedtok å bosette minst 80 i Vi blir antagelig fortsatt blant de kommuner som bosetter flest i forhold til folketallet. Kommunens utfordringer ved å ta i mot flyktninger er spesielt knyttet til mangel på boliger, tilgang på arbeidsplasser etter endt introduksjonsprogram. Prinsipielt mener jeg kommunen burde ta et enda større ansvar i forhold til volumet på bosettingen. Flyktninger og innvandrerbefolkningen er en ressurs for kommunen. Dersom IMDI kunne bli en sterkere støttespiller for kommunen ved å stille krav til arbeidet vi gjør med flyktninger, så ville det være positivt. Det trengs en sterkere \"pisk\" og tydeligere økonomiske insentiver i dette arbeidet for å få en raskere progresjon med bosetting og kvalifisering.da må noen stille krav om resultat til arbeidet som gjøres i kommunene Funksjonene i en kommune av --- størrelse er ganske spesialisert. Men en kjenner ikke alle IMDI\'s ordninger, da detaljer håndteres på fagavdelingene. Føler vel at jeg ikke er rett person til å svare på dette. Hovedutfordringen med bosetting av flyktninger i vår kommune er å skaffe egnede boliger som ligger sentralt - i nærheten av offentlig kommunikasjon, da de fleste nyankomne ikke har bil. Offentlig kommunikasjon i helger og skoleferier er generelt dårlig, slik at nyankomne flyktninger lett kan føle seg isolert. Noen av svarene kan kanskje virke litt inkonsekvente, men mitt ærlige forsøk på å svare er at det nok er en viss differans på hva jeg vet/gjør og hva \"kommunen\" vet/gjør. Savner en innsikt fra IMDI sin side i forhold til vårt ønske om å ha en kvalitet - ikke bare kvantitet. I virkelighetsnes verden er dette en svært liten kommune, med et alt for lite arbeidsmarked. Her har vi bosatt flykninger over mange år, - ingen som er kvalifisert for arbeid bor her nå. De som blir her er personer som ikke er kvalifisert for arbeid/ikke klarer norskprøven eller på annet vis ikke kan nyttiggjøre seg av tilbud om jobb (av helsemessige eller andre årsaker). Den sistnevnte gruppen er ikke enestående for nyankomne flyktninger, samtidig blir disse så synlige - og situasjonen sårbar - for en liten kommune med et såpass lite arbeidsmarked, såpass langt til spesialisthelsetjeneste og til videregående skoler (ungdom som vokser opp her bor vanligvis på hybel når de går på vgs). Vi savner en reell dialog om hvordan en kommune som vår kan bidra til økt bosetting, der bosettingen har en ønsket kvalitet. Samtidig opplever vi at IMDI har fokus på sine tall og standard løsninger, - vi trenger mer fleksibilitet for å kunne utnytte en holdning som i utgangspunktet er positiv. Vi har utfordringer knyttet til bosatte personer som etter to år på introduksjonsordningen ikke har oppnådd tilstrekkelige kunnskaper til å komme seg videre på utdanning e.l. Dette i kombinasjon med for lavt integreringstilskudd gjør det krevende å integrere flyktninger. For 2013 vil vi ha netto utgifter til vel 1 mill kroner til flyktninger. Dette går ut over den øvrige tjenesteproduksjon, og i en allerede tøff kommuneøkonomi er vi IMDi Nord Rådmann Finnmark IMDi Nord Rådmann Finnmark IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst Ordfører Ordfører Rådmann Rådmann Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark 28

29 pt usikre på om det er politisk vilje til at vi skal bosette flyktninger fremover. Samtidig har vi en utfordring mht boliger hvor private utleiere presser prisene på sentrumsnære leiligheter fordi vi ikke har nok boliger og \"bare må betale\". Dette går ut over andre grupper som trenger boliger. Eg meiner bestemt at imdi sine brevskrivarar ville hatt godt av kursing i vanleg kommunikasjon, og pfosentrekning. Imdi bør respektera vedtak fatta i kommunestyret. I min kommune har me bestemt at me skal ta i mot 5-6 fl. Det er eit samsvar mellom innb.tal og behov for busetjing. Me tek vårt ansvar, i relasjon til innb.talet i andre komm. Det hjelper ikkje å koma med nye oppfordringar. Ein del svært ressurskrevjande saker - gjer at kommunen har kome dårleg ut økonomisk i høve til busetting. Asylmottak i kommunen gjer at kommunestyret vegrar seg mot å busetja fleire flyktningar - då særleg sett opp mot kommunal tenestekapasitet (særleg helse) og utfordringa med å skaffa bustader. God samarbeid med imdi i forbindelse med Prosjektet om inkludering av nåværende innvandrr I kommunen --- bygde ned flyktnigtenesta for fleire år sidan då Imdi sin politikk vart slik at små kommunar ikkje lenger skulle busetja flyktningar. Det er difor svært vanskeleg økonomisk for kommunen å byggja opptatt ei slik teneste. Til det er statleg tilskot altfor lite. Kommunen har nå fått brev med svarfrist 30.nov 2012 om busetjing av flykningar, så prosessen er akkurat nå i gang med å utgreie situasjonen og legge fram saka til politisk behandling. --- kommune har i fleire omganger busett flyktningar. Vi har opplevd at storleiken på kommunen og dermed på tenesteapparatet, arbeidsmarknadssituasjonen vår - svært få arbeidsplassar- og ikkje minst dei samansette problema som flyktningane har, gjer vår kommune lite egna til å ta på seg jobben med å busetta flyktningar. Når me i tillegg må bruke av kommunens eigne midlar til å betala for jobben, vert det heilt uaktuelt. Når det gjeld det økonomiske, kan det vera eit forslag frå meg om at det vert innført refusjonsordningar. Dvs. at kommunen har garanti for at vi får dekka alle kostnadene våre. Framover vil det vere svært viktig med god dialog mellom IMDI og kommunen. Vår kommune har registrert tildels store utfordringer knytt til einskildpersonar. Dersom kommunen skal makte å ta seg av desse personane, må i så fall tilskotssatsane tilpassast på ein slik måte at kommunen som organisasjon, heile hjelpeapparatet, blir sett i stand til å ta seg av dsesse utfordringane. I motsett fall, og ved \"tvangsintegrering\", vil heile integreringsarbeidet kunne bli sett \"i spel\", noko som vil verte svært uheldig for det langsiktige arbeidet med busetting av flyktningar og asylsøkjarar i kommunen. Har generelt lite med desse arbeidsoppgåvene å gjere. Har ikke fått forespørsel om å ta imot flyktninger. Har fått forespørsel om asylmottak, men da det her har vært snakk om enslige og stort sett gutter, har vi sagt nei. En liten utkantkommune langt fra by, er lite egna. Det hadde vært IMDi Vest Ordfører Hordaland IMDi Vest IMDi Vest Hordaland Hordaland IMDi Vest Ordfører Hordaland IMDi Vest Rådmann Hordaland IMDi Vest Rådmann Hordaland IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt Ordfører Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal 29

30 anderledes med familier med barn- de ville vi kunne ha gitt et godt tilbud Har lokaler tilgjengelig og har arbeidet med bosetting av mindreårige flyktninger uten å ha fått respons. --- kommune har omfattande arbeidsinnvandring til kommunen, grunna høg etterspørsel etter arbeidskraft i maritime næringar. Det er stor aktivitet på internasjonal skule og i skulen generent med språkopplæring. Flyktningar er ein liten andel av dette, men er i mykje større omfang ressurskrevjande, og gir lite bidrag inn på arbeidsmarknaden. Kommunen har ein kompetansekrevjande arbeidsmarknad og det er utfordrande å skaffe fast jobb til flyktningar. Vi har flinke folk i integreringsapparatet, men ser at det er ei utfordring å få integreringspolitikken til kommunen til å verte berekraftig. Over de siste årene har det vært en tydelig endring i forhold til flyktningenes bakgrunn. Utdanningsnivå/kompetanse har spilt en stor rolle i hvor enkelt integreringen har gått. Mangel på enhver form for grunnskoleutdanning sammen med språkproblmer/ kulturforskjeller har spesielt siste årene gjort integrering stadig vanskeligere og mer krevende for kommunene, både økonomisk og kompetansemessig. spm. 12 er uhensiktsmessig formulert: om utgangspunktet er \"for mye/mange\" eller \"lite/ få\" vil vippe svar til negativ eller positiv side --- kommune har hatt mottak av flyktningar for ein del år sidan. Kommunen har blitt spurt om mottak i 2013 og stilt seg positive til dette. Vi har ikkje rukke å gjort oss så mykje erfaringar i høve dette enno. Svarene er nok preget av at jeg er nytilsatt vikar for admnistrajonssjefen/rådmann, samt at vi ikke har bosatt flyktninger pr. dato Vi er usikre på antal familieforeinte. Vi har fått lite informasjon knytt til at familien kjem raskare. Kort tid etter bosetting kan den einslege få familien til Norge, utan å kunne forsørge seg eller ha stor nok bustad. Det er vanskeleg å planlegge i høve familiegjenforening. UDI og IMDI melder av og til at dei kjem, og vi må ordne opp. Herbuande har ikkje lenger noko ansvar sjølv, verken for bustad eller inntekt. Vi ser at dette også gir dårleg integrering og store utfordringar for dei som kjem. Dette gjer at vi vert meir forsiktige med å ta imot flyktningar til kommunen. Vår kommune har stort press på bustadmarknaden, og mottak av flyktningar konkurrerer i stor grad med andre grupper som ungdom i etableringsfasen og segmentet kommunale utleigebustader - og faktisk også bustader for vanskelegstilte. Skal flyktningar til vår kommune ha eit relevant bustadtilbod, må det løftast til å kunne konkurere i den ordinære bustadmarknaden. Om kvar flyktning/flyktningefamilie hadde eit statlig tilsagn om kjøp av bustad i den ORDINÆRE bustadmarknaden, og til den prisen som er normal for sitt bustadbehov, så ville det vere langt større muligheter for vår kommune til å ta imot fleire. Staten må gjerne eige desse bustadane, eller ingå avtale med aktuell flyktning/familie om nedtrapping/utkjøp etter eit sett kriteria. Til slutt; eg ettlyser ENNO større fokus på busetting av flyktningar i fraflyttingskommunane. Dette som første busetting, og altenativ til opphopninga vi ser i mottaka. Flyktningane velger sjølv kor dei IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal 30

31 vil bu etterkvart. Dette treng ikkje vere eit problem, for det kan etterfyllast med nye kull flyktningar i hola som oppstår i førstebusettingskommunen. Sjølv om denne kommunen opplever å bli ein transittstasjon, gir det verdifull kompetanse i å introdusere flyktningar i det norske samfunnet, og motverkar opphopning i mottaka. Å be kommunar som allerei slit med den ordinære folkeveksten stendig fleire flyktningar fører ikkje noko godt med seg. I så fall må dette skje med utgangspunkt i etablering i den ordinære bustadmarknaden som sagt, og då strekk ikkje IMDI sine tilskottsmidlar til. Ein familie vil kreve ca 3-5 mill til bustadkjøp, mens ein einsleg vil kve omlag 2 mill. --- kommune mottok flykninger for bosetting og integrering for noen år siden. Bosettingen og integreringen var vellykket. Disse personene er i dag respekterte borgere i kommunen.erfaringen vil trolig føre til positiv holdning til mottak av nye flyktninger. Det vil være en klar forutsetning at statens tilskudd er stort nok til at mottaket ikke går utover tjenestetilbudet til de som i dag er innbyggere i kommunen. Det var i --- kommune plassert et privat asylmottak for få år siden. Kommunens eget tjenesteapparat håndterte situasjonen godt. --- kommune gjorde for noen år siden forsøk på å bosette flyktninger i en gjestegård som som ikke var i drift. Dette medførte at noen private investorer kjøpte gjestegården og ikke leide den ut til formålet kommunen hadde planer om. --- kommune har mottatt flyktninger i 2 omganger. Først bosniere(20) som ble boisatt rundt om i kommunen og ikke sammen.dette førte nok til at de første flyktningene i --- ikke fant trivselen stor nok til å bli her.vi var også urøynd med mottak og gjennomføring, men fikk kompetanse og erfaring på området som kom til nytte v4ed neste mottak av somaliere 20 personer. De ble bosatt på en plass der --- kjørte introduksjonsprogrammet med alfagruppe(for kvinnene) og vanlig opplegg for mennene. Intergeringsarbeidet gikk også bedre ved at organisasjoner og lag ble involverte.arbeidspraksis gikk godt. Etter gjennomført introd.program reiste de fleste til byer for å få arbeid.en ble igjen i --- og skapte mye styr pga sin avhengighet til rusmidler. Det skapte nok ikke gode holdninger til flyktninger. Dessuten ble dette et kostnadssluk for kommunen som har slitt med økonomien i de siste 20 år.pr. idag har vi ikke husvære for flyktninger, slik at om vi igjen skulle få politisk gjennomslag for å ta imot, måtte vi første bygge boliger. Det har også vært maneg positive opplevelser ved å ta imot flyktninger,men vi ser at vi som en liten kommune befolkningsmessig med store avstander i areal og et begrenset næringsliv,ikke kan gi et bredt nok arbeidstilbud til våre nye landsmenn og kvinner. Har skrevet som tilleggskomentar at det er for lite Integreringstilskudd for bosetting av enslige. Pr. i dag så er utbetalingen av tilskuddet ikke stort nok til å dekke de kostnader som medfører i forbindelsen med bosettingen av enslige. I det legger jeg til grunn at etablering,introduksjonsstønad, administrasjon driftskostnader koster i overkant av ca ,-pr. år de 3 første årene. Når det gjelder år 4 og 5 så gir nok disse inntektene en buffert til en eventuell dekning av behov for supplerende sosialhjel, eventuelt at de flytter til andre kommmuner, som da har krav på Integreringstilskuddet. IMDi Midt IMDi Nord Rådmann Møre og Romsdal Nordland IMDi Nord Ordfører Nordland IMDi Nord Nordland 31

32 På spørsmål (6A?) et om nivå understrekes at --- kommune har et avtalt nivå på bosetting av 50 stk. Dette er OK, selv om vi har visse utfordringer med boliger. Men \"for mange\" relaterer seg til en tilleggsanmodning om å ta 20 ekstra. Dette har kommunen sagt nei til, pga boligmangel. I tillegg understrekes at jeg er relativt ny som rådmann, og er derfro litt usikker på noen av spørsmålene. Vi bor i en liten kommune med lite tilgang på arbeide, kommunestyret har vurdert det slik at det er meget viktig at mennesker som kommer hit har mulighet for å få seg jobb for å få et sosialt nettverk med tanke på integrering.i tillegg har vi svært få ledige boliger som er på markedet både for utleie og for salg. Infrastruktur mht offentlig kommunikasjon er også svært perifer, med få bussruter. Personlig skulle jeg mer enn gjerne tatt imot flyktninger fordi jeg tror de ville berike vårt samfunn, men jeg er redd vi har lite å tilby, og oppholdet ville nok blitt kortvarig slik tidligere forsøk har vist. Vi har ikke bosatt flyktninger enda, men har vedtak om å gjøre det i For oss som er et ganske lite samfunn, tror vi det vil være lettest å bosette familier fordi de lettest kan bli integrert. Bankkort til flyktninger er et stort problem, og lurer på hva IMDI har gjort i denne saken. Kommunestyret vil i november få seg forelagt en sak der det skal tas konkret stilling til henvendelsen fra IMDI, KS og Husbanken på bakgrunn av et positivt vedtak i kommune hadde til behandling bosetting av flyktninger i Kommunestyret var enstemmig positiv til at kommunen skulle komme i gang med arbeidet med forberedelse for å ta i mot flyktninger. Da ønsket ikke IMDi at --- kommmune skulle bosette flyktninger. Nå er det aktualisert igjen med felles henvendelse fra IMDi/KS/Husbanken til norske kommuner. Formannskapet har bedt ordfører gjøre en henvendelse, og undertegnede har sendt en henvendelse pr mail oktober Jeg håper på snarlig tilbakemelding. Vår kommune ligger for langt unna byer og tettsteder med utvidet servicetilbud til at flyktninger er interessert i å bosette seg her. Det er store forskjeller mellom flyktninger - som mellom oss andre. For noen flyktninger har vi oppleved/opplever vi store utfordringer med integrering - herunder å få flyktningene i inntektsgivende arbeid. Ein del av spørsmålene er vanskelege å svare på; det blir stilt spørsmål om vi har bosatt voksne flyktninger eller enslige mindreårige: Alternativet som er mest aktuelt for vår kommune er voksne med barn. Det er ikkje eit av alternativene. Gran kommune deltar i interkommunalt samarbeid om flyktningtjeneste sammen med --- kommune. Lunner er vertskommune. Vertskommunen har den løpende kontakten med IMDi. Jeg har ikke et direkte ansvar for mottak av flyktninger. Det ligger hos NAV med rådmannen som overodnet. Lite kjennskap til IMDI og tilskuddsordninger da flyktningetjenesten ikke er organisert under NAV IMDi Nord Rådmann Nordland IMDi Nord Ordfører Nordland IMDi Nord Ordfører Nordland IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Midt IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst Rådmann Ordfører Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Oppland Oppland Oppland Oppland Oppland 32

33 På små steder er det vanskelig å finne boliger til flyktningene. Vi sliter med å finne boliger til de som søker jobb og får arbeid i kommunen, og sliter enda mer med å finne boliger til flyktningene som kommer. Dette forsinker arbeidet med bosetting betraktelig. Som flyktningkonsulent trenger jeg hjelp fra IMDI til å få politikere og administrasjon til å fordtå at å ta imot flyktninger er en felles dugnad alle kommuner må ta del i. Det er ikke nok å sende brev. Det er også viktig at politikere og administrasjon forstår at det trengs en plan for å skaffe nok boliger og at kommunen hjelper til med å få NAV på banen slik at de bidrar på en mye mer aktiv måte enn de gjør i dag når det gjeder å kvalifisere til arbeid etter endt introduksjonsprogram. Vi har felles flyktningekontor samt voksenopplæring felles med Det er --- som har ansvaret for tjenestene og best kjenner til samarbeidsforholdene med ImDi Å skaffe egnede boliger i sentrumsnære områder er problematisk - også fordi boligene har høy husleie som bosatte flyktninger ikke har råd til med bare introduksjonsstønad. I tillegg har kommunen et desentralisert asylmottak som legger beslag på ledige boliger. Spørsmålene er så langt det er mulig besvart fra bydelsnivå, dvs. gjelder egen bydel, ikke Oslo kommune som helhet. Noen spørsmål er derfor ikke like relevante \"Veit ikkje svar\" i førre spørsmål må tolkast som at det ikkje er eg som har slik dialog og samarbeid i det daglege - og veit av den grunn ikkje. Har ikkje registrert \"klager\" e.l. og reknar av den grunn med at samarbeidet i det daglege vert opplevd som OK. Kommunen er meget avhengig av og prisgitt kontaktpersonen en er tildelt fra IMDI. Vi har desverre blitt tildelt en kontaktperson som oppleves periodevis totalt fraværende, noe som vanskeliggjør bosettingsarbeidet vårt. --- kommune skal i løpet av høsten tas stilling til om en skal ta i mot flyktnigner eller ikke. Dette er et nytt område som vi har svært liten erfaring med slik at svarene er deretter. Vanskelig tema å være helt konkret på. noen flytter herfra underveis.andre kommer. familiegjenforening kan by på store utfordringer i forhold til de kommunale tjenestene.( barnehage, barnevern, skole, helse etc. ) Tilskuddene bør økes betydelig. Vedr pkt 15: har kun svar i forhold til min rolle. TIlskuddsordningen er ok formulert på hjemmesidene (ros til dere!), med unntak av FUNKHEM-tilskuddet som kunne vært bedre presisert i forhold til beløp pr år (ordning med høyest tilskudd) Savner en presisering av hvordan div. tilskudd skal / bør føres i forhold til KOSTRA (på den enkelte tilskuddordning / deres hjemmesider). Dog - savner aller mest en debatt og gjerne presisering av hvordan div. tilskudd (Gen integreringstilskudd) som føres i forhold til KOSTRA på F850, mens kostnadene føres ute i tjenestene på tjenestefunksjonene. Det er da veldig vanskelig å sammenligne tall mellom kommuner, jf at ev flyktningintegrering, volum og type integreringstiltak (voksne kontra barn, ev andre behov) ikke framkommer som utskillbar måleparameter når for eksempel grunnskoleundervisning skal måles. Når et barn ikke kan norsk (men plassert i ordinær klasse) og må få morsmålsundervisning - er det da styrket tilbud eller beveger vi oss raskt over i IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Indre Øst IMDi Øst IMDi Vest IMDi Vest Ordfører Oppland Oppland Oppland Oppland Oslo Rogaland Rogaland IMDi Vest Rådmann Rogaland IMDi Vest Ordfører Rogaland IMDi Vest Rogaland 33

34 spesialpedagogiske tiltak, jf kompleks situasjoner fort oppstår når kommunikasjon ikke fungerer optimalt ennå? Det samme gjelder i særdeleshet i barnehagetjenesten og ikke minst med bakgrunn i ny finansieringsordning til private barnehager: Når et barn skal integreres raskt i barnehage, både for sin egen del OG for at ev foreldre lettere kan stille på andre integreringstiltak (språkopplæring/kurs), så vil det påvirke hele beregningsgrunnlaget til de private, enten pga volum eller pga kostnad. Kommunen må budsjettere med full dekning i egne barnehager til en gitt bemanningsnorm og et nytt barn (samme hvilken bakgrunn) er vanskelig å gi plass til etter at de ordinære opptaksrundene er gjennomført. Dvs mottak av et barn etter april/mai i år 1 er vanskelig å få plass til i barnehage før august neste år dersom det ikke finnes ledig kapasitet i barnehagene, enten kommunal eller private. I vår vekstkommune som sliter med å få til full barnehagedekning pga stadig økende barnetall, er dette en utfordring. Likeså er det om en privat barnehage skulle ha plass; da må kommunen ut med f.eks. nasjonal sats (ca kr små barn, kr barn over 3 år)uavhengig av om inntekter/tilskudd har tilfalt kommunen inntektsmessig fra statlig hold. Ev IMDI tilskudd barnehage er ikke i nærheten av å dekke det en ordinær barnehageplass koster, enten den må opprettes ekstra eller ikke. Det dekker kun ev styrka tilbud som f.eks. tolketjeneste. En barnehage med flere barn med annen \"innvandrer\"bakgrunn vil også ha behov for språk og kulturkompetanse i bemanningen og i læremidler / hjelpemateriell både til ansatte og barna/foreldre. Et barn med flyktning bakgrunn har kanskje enda sterkere behov enn andre barn til å få en trygg oppstart i barnehagen (enten det er midt i året eller i særdeles ved oppstart i barnhageåret (aug)når mange er nye for hverandre). Utfordringer i språk og kommunikasjon skapes mellom barn - barn, barn - ansatt og ansatt - foreldre. En foreldresamtale med nye \"flyktningeforeldre\" kan klarne opp i mye, men krever både hyppighet, tid og tolk, altså masse ressurser. Dette vil både gå av ordniær barnehagetjeneste og noe styrkingstiltak. Alt i ordinær tjeneste skal med i grunnlag for tilskudd til andre private barnehager, enten de driver integreringsarbeid eller ei. Det er vanskelig å skille integreringsarbeid flyktninger kontra også mange andre integreringsbehov, jf innvandrere eller barn med spesielle behov. Samtidig er det nå en økonomisk mekanisme at private barnehager ikke ønsker å drive integreringsarbeid med mindre de får kompensert for \"ekstrautgiften\" som de påstår at de har. i tillegg kommer volum som en sterk variabel i tilskuddsutmåling til private barnehager. Vi har ikke råd til å sitte med ekstra bemanning uten å fylle samtlige plasser. Dermed er det vanskelig å ta inn barn i løpet av året (alt nevnt tidligere i teksten). Skulle vi gjøre det, betyr det kostbar økt bemmanning kun for ev dette ene barnet. Kostnader som i neste runde skal med i grunnlaget for tilskudd til private barnehager; for Strand kommune blir dette dermed 4 ganger så dyrt i tillegg: årsak: I vår kommune er det slik at kommunen har ca 22-25% kommunale barnehageplasser og private står for resten. Vår plikt til å integrere eller sørge for full barnehagedekning kan vi kun styre gjennom alstå maks 1/4 av tilgjengelige plasser. Private barnehager kan både fylle plassene med barn under lovpålagt aldersplikt (som fyller 1 år etter 1. sept), samt fylle ev ledige 34