BUDSJETTNOTAT - Vedlegg 2 MOTTAK AV FLYKTNINGAR I 2018

Transkript

1 BUDSJETTNOTAT - Vedlegg 2 MOTTAK AV FLYKTNINGAR I 2018

2 BUSETJING 2018: Kommunestyret har gjort vedtak om busetjing av 36 flyktningar i perioden , fordelt med like stort tal kvart år. I perioden 2015 til dd. ( ) har ein hatt mottak av 47 flyktningar. KS har for ei tid sidan sendt ut denne meldinga (utdrag): Rekordfå asylsøkere til Norge, men mange til Europa Omkring 50 asylsøkere har kommet til Norge hver måned i år. Sverige mottar til sammenlikning mellom asylsøkere i måneden. Mange kommuner jobber nå med å bygge ned mottak og tjenester. Til tross for at det har kommet asylsøkere til EU-landene i første kvartal 2017, er det altså få av disse som kommer til Norge. Tyskland har tatt imot flest, , deretter kommer Italia, Frankrike, Hellas og Storbritannia. Første halvår i 2017 har kun 1140 asylsøkere kommet til Norge. I tillegg har 1240 kommet via relokaliseringsprogrammet. Rekordlavt antall flyktninger Til tross for den store flyktningkrisen i Sør-Europa, er antallet asylsøkere til Norge rekordlavt. I 2016 kom det kun 3204 asylsøkere og 256 på relokalisering fra Hellas og Italia etter avtalen Norge har gjort med EU. Disse personene er sikkerhetsklarert, men får behandlet asylsøknaden i Norge. Første halvår i 2017 har kun 1140 asylsøkere kommet til Norge. I tillegg har 1240 kommet via relokaliseringsprogrammet. I tillegg til asylsøkere tok Norge imot 3000 overføringsflyktninger årlig i 2015, 2016 og 2017 sammenliknet med ca per år tidligere. Mange tilbyr introduksjonsprogram Alle voksne flyktninger skal ha tilbud om introduksjonsprogram i inntil to år. Dette er et heldagstilbud med samme rammer som i norsk arbeidsliv. Antall deltakere i programmet økte til i 2016, 34 prosent høyere enn året før. Sannsynligvis vil dette tallet øke ytterligere i av landets kommuner hadde tilbud om program i 2017, sammenliknet med 336 kommuner i Tilrettelegging av introduksjonsprogram krever mye arbeid fra kommunenes side, og dette har nok bidratt til den største utvidelsen av tjenestetilbudet for flyktninger. Usikkert fremover Antall asylsøkere varierer veldig, og det er vanskelig å forutsi hvordan situasjonen blir for neste år. Kommunene får en stor utfordring i å bygge opp og legge ned tilbudet når det er så store variasjoner årlig. Selv om det nå ser ut for at tallene blir lave, kan asylsøkerstrømmen endre seg. Det er ikke fastsatt hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot de neste årene, og det er usikkert hvorvidt det blir noen nye avtaler om repatriering av asylsøkere fra Hellas og Italia. Dette er faktorer som kan påvirke mottaksdriften og bosettingstallene i de nærmeste årene. Kommunen har ikkje motteke oppmodingsbrev om busetjing i Det er venta at ein vil motta brevet om busetjing for 2018 mot slutten av Om oppmodingsbrevet samsvarar med talet på personar som kommunestyret har vedteke å ta i mot, er pt. usikkert. Det gjer det usikkert på korleis tilskotet til kommunen blir i 2018.

3 ØKONOMI: Overføringane i 2018 er estimert ut frå tala i Tala er usikre, ut frå at ein kanskje ikkje får nye flyktningar, mens dei som har vore her lengre får ein lågare sats for overføring. I 2017 er tilskotet slik: Oppsummeringstabell Denne tabellen oppsummerer sum av beregnet tilskudd til kommunen i Tilskuddsordning Tilskuddsbeløp Integreringstilskudd Særskilt tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker Ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger Tilskudd til opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere - Totalt Ein må anta at inntektssida er tilsvarande i 2018, men det er veldig usikkert i forhold til korleis det blir med mottak i Om det ikkje blir mottak av nye flyktningar er det i 2018 ei estimert overføring på 9,5 mill. Rammer for flyktningarbeidet (utgifter) 2018 Lønn ansvar Driftsutgifter 212 og Tolkeutgifter - leggast til ansvar Må finne ein sum - må eventuelt justerast Introstønad - ansvar Lønn ansvar Leksehjelp Utgifter - ass Lønn Lønn - helsestasjon Eige tilskot, som blir dekt direkte av flyktningmidlar deflator deflator

4 Rund sum Eit år, dekke utgifter i starten ved mottak Lønn NAV deflator Økonomisk sosialhjelp Blir justert i slutten av året Teknisk - rund sum Berekna slik: 50% husleige på Tangane og leilighet på Moensjordet SUM Alle utgifter (drift og lønn) blir ført på eige prosjekt. Dette kan gje eit overskot, som blir tilført fond for å dekkje framtidige utgifter. Om ein ikkje får fleire flyktningar i 2018 (grunn sjå over), blir det berre ei overføring til fond på i overkant av 1 mill. Det er langt mindre enn i LEKSEHJELP: Flyktningtenesta har gjeve eiga ordning med leksehjelp for flyktningborna, utover det som skulen allereie gjev tilbod om. Ein ser at føresette (flyktningane) har større vanskar med å følgje opp skulearbeid til borna, grunna eigne vanskar med det norske språket. Leksehjelp er vurdert som fagleg naudsynt og eit svært godt tiltak for å gje borna best mogeleg faglege utvikling. Me har gjeve tilbod om tre timar leksehjelp i veka, noko me òg ynskjer å halde fram med i AUKA UTGIFTER TIL HELSETENESTAR: Det er lagt inn ein pott til ekstra utgifter, for eit år. Dette for å dekke kostnader til ekstra arbeid ved sjølve mottaket.

5 UTGIFTER TIL NAV: Det er lagt inn auka utgifter på sosialbudsjettet. Det vil bli regulert i forhold til faktisk bruk. No når det byrjar å bli studentar i introduksjonsprogrammet som blir ferdige, vil det vere NAV som overtek ansvaret for oppfølging, med mål om skule, arbeid eller kvalifiseringsprogram. Sidan lønn under introduksjonsprogrammet fell vekk, vil det kunne medføre auka sosialutgifter om den enkelte flyktning ikkje har lønn eller anna inntekt. TOLKEUTGIFTER: Alle utgifter til tolk er no lagt på eit ansvar for heile organisasjonen. Slik at det blir kompensert fullt ut. Faktisk beløp må korrigerast i slutten av året. GENERELT: I rammeoverføringa er faktorane for innbyggjarar i ulike alderstrinn vekta i utrekninga. Der er flyktningane teke med som ordinære innbyggjarar. Hadde Tokke ikkje teke mot flyktningane ville rammeoverføringa vore lågare til kommunen, som kunne medført ei auka trong for innsparing. Det er viktig at ein har dette med seg når ein vurderer bruken av integreringsmidlane. Målet er at ein har ein buffer for å dekkje opp kommande utgifter på området. Det føreligg i Statsbudsjettet auka satsar for integreringstilskot i No er det dekt opp for ekstra arbeid ved mottak av flyktningar på enkelt område, mens det er område som ikkje får noko kompensasjon for meirarbeidet det er. Her kan ein nemne barnehage, organisering i skulen, meirarbeid for pedagogisk personale mm. BUSETJING I ÅRA FRAMETTER: Kommunen har pt. attende to leilegheiter, som er disponible for flyktningar på Dalen. Etter at leilegheitene på Dalen er nytta fult ut, må ein vurdere framtidig lokalisering. Det vil eventuelt bli gjort i eiga sak. I denne vurderinga er det fleire forhold som må vurderast. Her kan ein nemne; offentleg kommunikasjon, skule, barnehage, butikk, tilgang på språkpraksisplassar i nærområdet (og seinare mogleg jobb), kostnader med transport til diverse tenestar/opplæring osv.