Saksutredning: Byåsen videregående skole. Rom- og funksjonsprogram/skisseprosjekt

Transkript

1 Saksutredning: Byåsen videregående skole. Rom- og funksjonsprogram/skisseprosjekt FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Utbygging av Byåsen videregående skole i to byggetrinn, hvor 1. byggetrinn ferdigstilles sommeren Ferdigstillelse av 2. byggetrinn skjer senest sommeren Byåsen videregående skole utbygges med en kapasitet på 800 elevplasser i 1. byggetrinn og 300 elevplasser i 2. byggetrinn. Studieretning hotell- og næringsmiddelfag inkluderes i 1. byggetrinn. Utbygging av Malvik og Melhus videregående skoler utsettes for ferdigstillelse til sommeren Skolene planlegges med en kapasitet på 150 elevplasser hver. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg nr 1 Notat fra Divisjonsdirektør utdanning til Fylkesrådmannen ( ) Vedlegg nr 2 Vurderinger fra Asplan Viak Vedlegg nr 3 Saksframlegg skolebruksplanen Utrykte vedlegg i saksmappen: Skolebruksplan , FT- sak 41/99. Skolebruksplan , vedlegg nr 1. Elevtallsvekst og lokalisering Skolebruksplan , vedlegg nr 2. Beskrivelse av dagens vg skoler. HU- sak 10/2000 Strategi for utvikling i opplæringstilbudet i Sør-Trøndelag ( ) FT- sak 120/1999 Økonomiplan med budsjett 2000 FT- sak 85/2000 Økonomiplan med budsjett 2001 Notat (Utdrag og justeringer i forhold til skolebruksplanens vedlegg nr 2). HU-sak 13/2001 ( ) Byåsen vgs. Rom og funksjonsprogram/skisseprosjekt. FU-sak 52/2001 ( ) Byåsen vgs. Rom og funksjonsprogram/skisseprosjekt. HU- sak 25/2001 ( ) Byåsen videregående skole FU- sak 69/2001 ( ) Byåsen videregående skole GJELDENDE FORUTSETNINGER FT - sak 41/99 Fylkestingsvedtak vedr. etablering av ny videregående skole på Byåsen, skoleb ruksplan , behandlet den FT- sak 85/2000 Økonomiplan HU - Sak 10/2000, Strategi for utvikling i opplæringstilbudet i Sør- Trøndelag ( ). HU-sak 13/2001 ( ) Byåsen vgs. Rom og funksjonsprogram/skisseprosjekt. FU-sak 52/2001 ( ) Byåsen vgs. Rom og funksjonsprogram/skisseprosjekt. HU- sak 25/2001 ( ) Byåsen videregående skole FU- sak 69/2001 ( ) Byåsen videregående skole 1

2 BAKGRUNN Elevtallsvekst og demografi Bakgrunnen for å lage en skolebruksplan ( ) for den videregående skolen er den betydelige økningen i elevtallet fra høsten Det ble relativt fort klarlagt at man ikke hadde plass for denne økningen i eksisterende skolebygninger. Skolebruksplanen tar utgangspunkt i at Sør-Trøndelag på slutten av 90-tallet hadde ca 3000 elever i årskullet. Av disse var ca 2000 i Trondheimsaksen (Skaun-Klæbu-Melhus - Trondheim - Malvik). Elevtallet øker i gjennomsnitt med 630 i årskullet, og praktisk talt hele økningen kommer i Trondheimsaksen. Befolkningsstatistikken det refereres til i skolebruksplanen, gjengir faktisk innbyggertall per 1998, og tar ikke hensyn til fremtidig inn- og utflytting. Dette betyr at data for Trondheim og nabokommunene, som alle er tilflyttingskommuner, kan ligge noe høyere i fremtiden enn de tall det refereres til. Dette er noe som bekreftes i Asplan Viaks rapport, se vedlegg. Vedlegg nr 2 til skolebruksplanen beskriver skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune og den fortetting (hvor mange ekstra elever vi kan få inn i eksisterende skoleanlegg) som foreslås utført. Vi har beregnet en fortetting som ikke krever investeringskostnader på 680 elevplasser (omfatter skoler i Trondheimsaksen og Gauldal, Orkdal og Selbu videregående skoler). Det gjenstår da 1225 elevplasser som det må skaffes nye lokaler til. Til sammen blir dette 1905 elevplasser. Fortettingen som skolebruksplanen legger opp til, er ca 36% av elevtallsveksten. I skolebruksplanen ble det vurdert 13 forskjellige alternativer for å løse økningen på elevtallsveksten, og det ble beregnet netto kostnader ved de forskjellige alternativene. For å finne alternative lokaler til nybygg ble aktuelle leieprosjekter i markedet vurdert. Dette er beskrevet i skolebruksplanens vedlegg nr 1, som konkluderte med at det var lønnsomt å bygge selv i stedet for å leie, forutsatt arealbehov over lang tid. Skolebruksplanen for ble vedtatt i Fylkestinget august 1999, og vedlegg nr 1 belyser de alternative løsninger som ble vurdert, og konkluderer med et forslag til utbygging av opplæringskapasiteten. Kapasitetsberegningen tok utgangspunkt i skoleåret 1998/1999. Byåsen videregående skal bygges med plass for 1100 elever inklusive flytting av Lade videregående skole. For å hindre presset inn mot Trondheim, er det vedtatt at Fylkeskommunen også skal bygge ut Malvik videregående skole og Melhus videregående skole med 150 elevplasser hver. Begge vertskommunene for disse skolene står fremfor en vekst i ungdomskullene. Malvik vgs og Melhus vgs ferdigstilles ved årsskiftet 2003/2004, mens Byåsen ferdigstilles til skolestart Selve vedtaket: 1. Fylkestinget legger skolebruksplanen med følgende endringer til grunn for revideringen/rulleringen av økonomiplanen høsten 1999: Fylkestinget finner at videre planlegging skjer i henhold til saksutredningens alternativ M. (Utbygging av Melhus- og Malvik videregående skole med 150 elevplasser hver, utbygging av en ny skole på Byåsen med flytting av Lade videregående skole til den nye skolen på Byåsen. Den nye skolen vil da få 1100 elevplasser). Utgifter til planleggingen høsten 1999 finansieres innenfor vedtatt budsjett planlegging/prosjektering kto Ny skole på Byåsen må bygges og planlegges i et partnerskap med næringslivet og forsøkes 2

3 integrert i en næringspark med de fag/bransjer skolen har linjetilbud til. Gjennom et slikt samarbeid vil en kunne utnytte arealene bedre og om mulig bygge et større areal enn det som er absolutt nødvendig for den minimumsløsning det legges opp til i planen. Et sambruk av arealer og utstyr med næringslivet kan gi muligheter for flere plasser til voksenopplæring. Forslag til hvordan et slikt planarbeid skal gjennomføres legges fram som sak for Hovedutvalg utdanning og Yrkesopplæringsnemnda i løpet av september Arbeidet med at alle videregående skoler skal få et tettere samarbeid med næringslivet, må prioriteres høyt. Dette for å kunne gi elever muligheter for bedre tilpasset opplæring og for å få opplæring på mest mulig oppdatert utstyr. 3. Videre planlegging må ikke låses på en fordeling på 50/50 mellom yrkesfag/allmenne, økonomiske og administrative fag, men ta høyde for den utvikling en allerede ser, fordeling imot 60/ Allerede før alle spørsmål knyttet til kompetansereformen er avklart, bør det legges fram en sak om voksenopplæring som drøfter problemstillingene på side 43 i skolebruksplanen. 5. Etter at kompetansereformen er ferdig behandlet i Stortinget, må en vurdere om en har tilstrekkelig med lokaler for å møte utfordringene, eller om en må skaffe ekstra lokaler. 6. Fylkestinget vil be om at det i den videre prosess også arbeides for å utvikle alternative og mer fleksible planleggingsmodeller for å utvikle og sikre den desentraliserte skolestrukturen i fylket. Det må også vurderes om en skal foreta en noe mer styring av søkerne i distriktet mot den lokale skolen for å unngå unødig press i sentrale strøk. 7. Beskrivelsen av dagens videregående skoler viser at det er store ulikheter når det gjelder areal til bibliotek/leserom og arbeidsrom for lærere. Skolebruksplanen må summere opp de totale manglene av denne type arealer og legge en plan for sikring av gode arbeidsforhold for elever og lærere. 8. For å oppfylle omfangskravet på 375% må det settes i gang planarbeid med ytterligere utvidelser/ombygging av eksisterende skoler, Strategien for utvikling i opplæringstilbudet i Sør-Trøndelag ( ) ble vedtatt av hovedutvalg utdanning HU-sak 10/2000. I HU-sak 10/2000 er det benyttet en fordeling mellom allmenne fag og yrkesfag på 45/55. Dette er tatt som en gjeldende forutsetning i foreliggende saksutredning, selv om dagens søkning viser 40% allmennfaglig studieretning og 60% yrkesfaglig studieretning. For å oppnå dette er Byåsen videregående skole dimensjonert for 30% allmenne fag og 70% yrkesfag. Økonomiplanen I økonomiplanen med budsjett 2001 sist vedtatt i FT-sak 60/2001 er investeringer i forbindelse med skolebruksplanen lagt inn med en total ramme på 712,3 mill kr, av dette utgjør kostnad i forbindelse med utleieareal 88,2 mill kr. Netto finansieringsbehov for Sør-Trøndelag fylkeskommune blir da 624,1 mill kr i 2001 nivå. Økonomiplanen er fortsatt ikke godkjent av kommunal- og regionaldepartementet. 3

4 FAKTISKE OPPLYSNINGER Endrede forutsetninger Følgende fortettingsmuligheter ble kartlagt i vedtatt skolebruksplan: Trondheimsaksen inkl. Gauldal vgs, Orkdal vgs og Selbu vgs Øvrige distriktskoler Skjetein vgs 24 - Lade vgs 76 = Totalt 850 Fratrekket på 100 plasser skyldes Skjetlein vg. skole (24 elevplasser) som er inne i en avslutningsfase i prosjektet Naturbruk, og Lade vg. skole (76 elevplasser) som flyttes til Byåsen. Siden vedtaket om skolebruksplanen i 1999 har det skjedd endringer i forutsetningene som skolebruksplanen bygget på. Dette gjelder: Oppdatert statistikk (2001) over avgangselever fra grunnskolen viser at elevtallsveksten kommer noe tidligere en det som skolebruksplanen la opp til. Det blir ca 50 elever mer i 2003, og gjennomsnittlig årgangstall vil ligge noe over tidligere beregnet gjennomsnitt på 630. På grunn av fylkeskommunens økonomi har elevplasser blitt nedlagt hvert år. Dette har særlig gått på bekostning av tilbud til voksne og linjevalg for ungdom. Nedleggingen av elevplassene kommer til uttrykk i lavere dekningsgrad. Ved en slik nedleggelse av elevplasser kan det synes som om det har blitt bedre plass på skolene, og et større potensiale for fortetting enn opprinnelig planlagt. Reduksjonen i opplæringskapasiteten kan imidlertid ikke uten videre benyttes til opplæringsplasser for ungdom. Ungdommens økte rettigheter, gjennom rett til lengre opplæringstid og omvalgsrett, vil gi et økt behov for skoleplasser, utover veksten på 1905 plasser. Voksenopplæringsbehovet etter voksenopplæringsreformen viser foreløpig at det er uttrykt et opplæringsbehov for personer pr. år. Halvparten av dem, 500, ønsker opplæring på dagtid. Dette medfører et behov for 350 plasser i Trondheimsregionen og 150 i resten av fylket. For å innfri reform 94 har dette medført mer prosjektarbeid og andre pedagogiske arbeidsmåter som krever plass. En har derfor ikke greid å fortette skolene ytterligere. Skolebruksplanen vedlegg nr 2 viser også at mange skoler mangler grupperom og andre faglige rom som det ikke tidligere er tatt hensyn til. Tanker fra den svenske Skola 2000 har også forsterket behovet for større plass. Skolebruksplanen vedlegg 2 hadde en oppsummering av størrelsen på lærerarbeidsplassene. Under utbyggingen av Malvik og Melhus videregående skoler er det også kommet pålegg fra arbeidstilsynet om at en lærerarbeidsplass minimum må være 4 m2. Summerer vi behovet i Trondheimsaksen, mangler vi ca 1000 m2. Omgjort til elevplasser blir dette 1000:17,5=57 elevplasser. I høst startet også mange av skolene forsøk med fast arbeidstid for lærere. Man ser for seg at dette er en forsmak på framtida, og det som kunne virke som frigitte arealer, vil bli opptatt av lærere og elever i nær samhandling. 4

5 På bakgrunn av disse endrete forutsetningene ble det laget et notat, se vedlegg, som konsulentfirmaet Asplan Viak ble bedt om å kvalitetssikre. Asplan Viaks rapport følger vedlagt. Asplan Viak har kommet med følgende konklusjon: De beregningene som ligger til grunn for notatet av (vedlegg) gir samlet inntrykk av at framtidig skolekapasitetsbehov, og dermed utbyggingsbehov, etter vårt skjønn er underestimert. Denne konklusjonen bygger på at anslagene på framtidig elevtallvekst med stor sannsynlighet er konservativt estimert at anslagene på fortettingspotensiale med sannsynlighet er overvurdert, og at potensialet for fortetting som er basert på plassnedleggelser ikke kan utløses fullt ut at nye faktorer har kommet til siden Skolebruksplanen 1999, som alle sannsynligvis bidrar til å trekke behovstallene oppover i framtida, selv om det ikke er presentert tilfredsstillende kvantifisering av alle disse at det ikke er funnet vesentlige faktorer som tilsier en utvikling i motsatt retning, altså at behovstallene skulle være overvurdert eller at fortettingspotensialet/fristilte plasser skulle være undervurdert Det vil kunne ligge en usikkerhet i anslagene på fordeling mellom YF og AF som i sin tur kan føre til endringer i kapasitetsbehovet, men det skal relativt store endringer til i denne fordelingen før det rokker ved hovedkonklusjonen. Fylkesrådmannen har gått inn i Asplan Viaks kommentarer og hensyntatt noen av de forhold det pekes på. Dette gjelder: Estimatet for mulige fortetningsmuligheter grunnet plassnedleggelser er justert noe ned. Det er kvantifisert et forsiktig anslag for antallet omvelgere på bakgrunn av inntaksdata fra Tall for antall voksne er i svært liten grad hensyntatt, og begrenset til antall voksne med rett til å fullføre. I tillegg til dette har fylkesrådmannen valgt å inkludere følgende forhold i beregningene: En bedre arbeidsdeling mellom Byåsen videregående skole, Heimdal videregående skole og Tiller videregående skole. Løsningen vil gi en netto kapasitetsøkning. Det er også avdekket økte muligheter for fortetting ved Ladejarlen videregående skole. Dette vil føre til økte kostnader bla i form av leie av kroppsøvingsal. Økt bruk av fortettingsmuligheter ved distriktskolene. Dette gjelder distriktskoler hvor elevene ikke kan dagpendle mellom hjem og skole, men må bo på hybel. Oppsummering av behov Oppsummerer vi overnevnte, vil dette gi en fortettingsmulighet på 650 plasser. I skolebruksplanen ble det lagt til grunn en fortetting på 680 plasser. Dette betyr at endrete forutsetninger grunnet lovendring og lærerarbeidsplasser dekkes opp gjennom økte fortettingsmuligheter i Trondheimsaksen og bruk av ledig kapasitet ved distriktskolene. I forhold til gjennomsnittberegningene med en samlet beregnet elevtallsvekst på gir dette et kapasitetsbehov på elevplasser før flytting av Lade videregående skole. Samlet vil kapasitetsbehovet inkl. Lade videregående skole utgjøre plasser. Beregningen av elevplasser er en basert på en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden i forhold til gjennomsnittet for perioden , på 630 ungdommer. Faktisk antall avgangselever hvert år vil ligge over tidligere beregnet gjennomsnitt på 630, spesielt gjelder dette 5

6 fra Dette innebærer at faktisk kapasitetsbehov det enkelte år vil ligge over beregnet gjennomsnittlig kapasitetsbehov. Beregningene tar til dels hensyn til disse årlige svingningene, og denne situasjonen vurderes under helhetlig drøfting. Beregninger av netto årskostnader I skolebruksplanen, vedlegg 1, er det beregnet netto årskostnader for forskjellige utbyggingsalternativer. Fordelingen mellom de forskjellige driftskostnader pr år for Sør- Trøndelag fylkeskommune kan oppsummeres slik: Netto kapitalkostnad ca 23% ved fordeling YF/AF 50/50 (ved fordeling YF/AF 60/40 25%) FDV-kostnad, bygg ca 9% ved fordeling YF/AF 50/50 (ved fordeling YF/AF 60/40 8%) Lærerlønn ca 61% ved fordeling YF/AF 50/50 (ved fordeling YF/AF 60/40 60%) Drift skole ca 7% ved fordeling YF/AF 50/50 (ved fordeling YF/AF 60/40 7%) Problemstillingen vedrørende makroøkonomien ved skoleutbyggingen er slik at totalkostnadene utgjør ca kr 186 mill kroner per år fordelt på kr 116 mill kroner til lønn og drift skole, og kr 70 mill på kapital- og FDV-kosnader. Kostnadene til lønn og drift skole forutsettes kompensert fra staten, mens kapitalutgiftene forutsettes belastet Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er denne utgiftsdelen som saken omhandler og utgjør ca 4.6% av det totale driftsbudsjettet i det nye fylket. Ombyggingskostnader Også ved ombygging/tilbygg av skoler, krever Plan- og bygningsloven at inneklima, brannsikring, arbeidsplasser etc. må tilfredsstille dagens krav. Dette medfører ofte så store inngrep i eksisterende bygg at m 2 -prisen nærmer seg nybyggpris, samtidig som funksjon, planløsning og arealøkonomi sjelden blir så bra som i nybygg. Totalt sett kan derfor ombygginger komme dårligere ut enn nybygg på grunn av mindre effektivt arealforbruk. Mulig statlig finansiering En statlig finansieringsordning vil legge ut rentefrie lån på i alt 15 mrd kr over en 8 års periode, 5 års avdragsfrihet og total løpetid på 20 år. Fylkeskommunene/kommunene bestemmer selv hvor lånene skal tas opp, men staten vil dekke rentekostnadene med utgangspunkt i tilsvarende flytende rente i Husbanken. Det vil fastsettes en ramme for hvor stort lån hver fylkeskommune/kommune kan få tilsagn om rentekompensasjon for. Andelen til Sør-Trøndelag fylkeskommune er usikker. Ordningen gjelder investeringer i skoleanlegg, dvs. investeringer til oppussing, rehabilitering og nybygg. HELHETLIG DRØFTING Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor store utfordringer både innenfor drifts- og investeringsbudsjettet i forhold til å tilpasse seg den kommende elevtallsveksten innenfor videregående opplæring. En utbygging i henhold til vedtatt skolebruksplan gir totalt økte driftsutgifter på 116 mill kr fra Det er fortsatt usikkert hvor mye av dette fylkeskommunen vil få kompensert i over rammetilskuddet. Ved å ta hensyn til de endrete forutsetningene som er diskutert ovenfor, åpner dette for alternative muligheter i forhold til hva vedtatt skolebruksplan tilsier. Fylkesrådmannen har i det 6

7 følgende gått gjennom ulike alternativer for å møte den kommende elevtallsveksten utifra det prinsippet at elevene skal få et tilbud og at utbygging må gjøres innenfor en lavest mulig kostand. Det er i denne saken vurdert alternativer til utbygging og alternativer for utbygging. I vedtatt skolebruksplan er det brukt gjennomsnittstørrelser for demografi, i motsetning til analysen av handlingsrommet i denne saken, hvor det i denne saksutredningen er tatt utgangspunkt i faktiske årlige størrelser. I beregningene av kapasitetsbehov er det tatt utgangspunkt i en fordeling mellom allmenne fag og yrkesfag på 45/55. En vridning mot flere plasser innenfor allmenne fag vil i hovedsak innebære reduserte driftsutgifter. Dette er midler som i stor grad kan finansiere behovet for ombygginger/oppgraderinger av andre skoler for å få utnyttet fortettingsmulighetene på en god måte. En økt andel allmenne fag vil i tillegg til å gi reduserte driftutgifter til klasser, gi reduserte utgifter i fagopplæringssystemet. Innføring av nye pedagogiske metoder og faste arbeidstidsordninger for lærere vil gi en økning i arealbehovet utover det elevtallsveksten tilsier. En ombygging av det frigjorte arealet som skyldes nedlegging av klasser, vil innebære en del ombyggingskostnader. Hvor mye dette vil utgjøre, er det vanskelig å si noe eksakt om. Fylkesrådmannen vil ta initiativet til å fremme et forslag om å sette i gang et arbeid med skolebruksplanarbeid for perioden Nåværende skolebruksplan hadde det største fokuset på behovet for at alle skulle få plass, mens framtidig skolebruksplan bør ha større fokus på kvalitet for alle. Dagens skoler er i hovedsak bygget for 12 elever i klassene innen yrkesfag og 28 elever per klasse i allmennfaglig studieretning. Dekningsgradsberegningene tar utgangspunkt i disse normstørrelsene. Når antall plasser legges ned og antall søkere er stabilt, innebærer det at man må finne fram til løsninger som gjør at flere elever enn det strengt tatt er plass og utstyr til, tas inn. Dette er en situasjon som ikke er holdbar i lengden, da det påvirker læringsmiljøet, både fysisk og pedagogisk. Alternativer til utbygging A Ettermiddags- og kveldsundervisning B Bruk av private videregående skoler C Maksimal bruk av distriktskolene A. Ettermiddags- og kveldsundervisning For å redusere utbyggingsbehovet har Fylkesrådmannen vurdert å bruke ettermiddags- / kveldsundervisning som et alternativ. De videregående skolene i fylket har forskjellig åpningstid. Lokale tradisjoner, busstilbudet og hvilke studieretninger skolen har hatt, er faktorer som har påvirket startog sluttidspunktet for skoledagen. De siste årene har det også vært en utvikling i retning av at timeplanen legges ut over flere undervisningstimer pr. dag. Dette skyldes at mange 7

8 skoler er blitt kombinerte, og også at blokktimene i studieretningsfagene binder timeplanen, slik at man må utvide åpningstiden for å få kabalen til å gå opp. En timeplan som starter 0815 og varer fram til 1630, er i dag ganske vanlig. I praksis betyr det at overtidstillegg på ettermiddags-/kveldstid sjelden forekommer for pedagogisk personale. Foreldremøter og liknende arrangementer på kveldstid, ligger i lærernes arbeidstidsavtale. I undervisningssammenheng vil lærerne på ettermiddags-/kveldstid ha mellom 25% og 30% overtidstillegg. Merutgift pr klasse på ettermiddag-/kveldstid blir kr ,- per år. Dette tilsvarer en mulig investering på kr 2.6 mill pr klasse. En del skoler driver utleie av lokaler på kveldstid, der de kan få leieinntekter, men de har også private aktører som leier gratis. Noen har også kursvirksomhet på kvelden, enten i regi av ressurssenteret eller som ordinære voksenopplæringskurs. Dersom skoledagen utvides etter hvert som elevtallet øker, kan fylkeskommunen få plass til flere elever, spesielt hvis de tildeles en timeplan som gir tilnærmet to skift. Kostbart utstyr vil også bli mer brukt, selv om det da også blir hurtigere nedslitt. Praksis med kveldsundervisning har vært gjennomført tidligere i de videregående skolene i Sør- Trøndelag. Dette skjedde på slutten av 80-tallet, da elevtallsveksten pågikk over en kort periode i motsetning til dagens situasjon der elevtallsveksten vil vedvare. Erfaringene fra denne perioden kan oppsummeres med følgende: Fra de ansattes perspektiv ble ugunstig arbeidstid ikke oppfattet å være av det gode. Selv om lønnskompensasjonen var til stede, ble lærernes arbeidsdag varierende både i lengde og i formiddags-/kveldsarbeid. Kollegialt samarbeid ble svært mye vanskeligere. Dette er et arbeid som har blitt enda mer sentralt i all nyere pedagogisk tenkning. Fagmiljøene ble svekket på grunn av spredt arbeidstid. Oppsummert kan en si at erfaringene med kveldsundervisning hadde negative virkninger på det totale fellesskapet og læringsmiljøet ved skolen. Mye opplæring på ettermiddags-/ og kveldstid ble ikke sett på som noen god løsning for elever og foreldre. Skolegangen grep uheldig inn i familielivet og inn i ungdommens fritid, hobbyer og vennskap. For en del elever ble døgnrytmen mer usunn. Skolenes service måtte utvides betraktelig, slik at både kontorene/ledelsen, vaktmestertjenesten og kantinene var tilgjengelig for brukerne. Det ble også problemer med å kunne tilby elevene varm mat på ettermiddagstid. Dette vil kunne føre til økte driftsutgifter. Elevrådsarbeidet ble tyngre å drive fordi det var vanskeligere å finne felles tidspunkt når alle elever var til stede. Ved skoler utenfor Trondheim ble skoleskyssen påvirket, og måtte utvides til flere ukurante tidspunkt, noe som også kostet mer enn ved dagundervisning. Fra fylkeskommunens økonomiske perspektiv vil en utvidet skoledag kunne være en fordel, selv om man må regne med økte lønnsutgifter i form av overtidstillegg. Nytilsettinger, både i ledelsen, i lærerstaben og blant servicepersonalet, må man foreta uansett når elevtallet øker. Fra et brukerperspektiv og sett fra de ansattes side kan en imidlertid totalt sett si at erfaringene viste at en utvidet skoledag ikke var en fordel. B. Bruk av private videregående skoler 8

9 Private videregående skoler må godkjennes av Utdannings- og forskningsdepartementet. I Privatskoleloven finnes det flere regler for godkjenning av private videregående skoler. De mest aktuelle reglene er skoler som enten godkjennes på grunnlag av livssyn (f.eks. Kristen videregående skole Trøndelag) eller alternativ pedagogikk (f.eks. Steinerskolen) eller skoler som fyller et kvantitativt behov (f.eks. Bybroen videregående skole). Alle private videregående skoler er såkalte landslinjerskoler og skal ta inn elever fra hele landet, jmf. Privatskolelovens 7 nr. 1. Alle søkere som fyller kravet for inntak til offentlige videregående skoler, skal også kunne tas inn ved private videregående skoler. Inntaksregler utover dette kan skoleeier selv avgjøre, jmf. Privatskolelovens 7 nr. 2. I praksis betyr dette at skolene kan ta inn både elever fra andre steder i landet og voksne elever. Bruk av private videregående skoler som en del av det totale opplæringstilbudet, krever at elevene selv ønsker å gå på en privat videregående skole. Dette innebærer at selv om kapasiteten ved de private videregående skolene sammen med det offentlige tilbudet skulle være tilstrekkelig for å dekke utdanningsbehovet, kan man komme i den situasjonen at søkningen til de offentlige videregående skolene er større enn kapasiteten ved disse skolene. En mulighet kan da være å tilby elevene plass ved private skoler gjennom at fylkeskommunen betaler skolepenger for elevene. Et spørsmål som da må avklares, er om dette bare skal gjelde de elevene som er henvist til private videregående skoler, etter at de ikke fikk plass ved en offentlig videregående skole, eller alle elever ved de private videregående skolene. Det vil også være begrensete muligheter for hvilke skoler som er aktuelle i en slik sammenheng, da det sannsynligvis bare vil være begrenset til skoler som er godkjent for å fylle et kvantitativt behov. C. Maksimal bruk av distriktskolene Vi ha øket fortettingen av distriktskolene (50% av fortettingsmulighetene ved disse skolene) selv om det er et politisk mål innenfor utdanningssektoren at flest mulig ungdom skal kunne bo hjemme lengst mulig. I disse beregningene er dette hensyntatt gjennom at man i hovedsak har lagt inn fortettingsmulighetene på videregående kurs. En slik tilnærming innebærer at man i stor grad unngår at 16-åringer må flytte på hybel. I tillegg vil dette gi distriktskolene en bedre mulighet til å opprettholde tilbud innenfor videregående kurs, og man oppnår en mer effektiv ressursbruk i form av reduserte driftsutgifter ved distriktskolene. For å redusere utbyggingene eller bruk av kveldsundervisning/private skoler, kan ytterligere bruk av distriktskolene være et alternativ for å møte noe av kapasitetsbehovet. Dette vil imidlertid vanskeliggjøre håndteringen av behovet for elevplasser de årene hvor demografitallene ligger over gjennomsnittet. Da regelverket for inntak til videregående skole innebærer en rangering etter karakterpoeng, vil dette bety at det vil være de elevene med lavest inntakspoeng som må flytte på hybel. Erfaringsmessig betyr dette at flere elever slutter og vil foreta omvalg påfølgende inntaksår, noe som igjen vil gi økte driftutgifter. I tillegg kan det ha negative virkninger på læringsarbeidet ved distriktskolene når det i stor grad er svake elever fra andre steder enn skolens naturlige inntaksområde som tas inn. Kort omkring vedtatt utbyggingsplan (Skolebruksplanen ) Skolebruksplanen hadde en omfattende utredning av forskjellige utbyggingsalternativer, men vedtatt løsningen ble vurdert til å være den mest økonomiske og pedagogisk riktige. Selv om 9

10 økonomien i fylkeskommunen har medført reduksjon i antall elevplasser de siste årene, har dette medført at kapasiteten i dagens klasser er sprengt. Situasjonen i dag er derfor vanskelig, og utnyttelsen av kapasiteten bør derfor justeres ned til et forsvarlig nivå. Nedleggingen av klasser har vært skadelidende for voksne søkere, og spesielt for kvinner. I ordinære skoleklasser er det nå kun 170 voksne. Nye pedagogiske metoder i skolen krever mer plass, og det er trolig at fast arbeidstid for lærere også blir en realitet i de nærmeste årene. Det reelle behovet for areal er økende. Planlegging i forhold til partnerskap er godt i gang. En endring i planene for Byåsen vgs er heller ikke av den grunn gunstig. Forprosjektene for Byåsen- Malvik og Melhus videregående skoler er nå ferdige i henhold til vedtatt tidsplan, og vil bli fremmet som egne saker i Fylkesutvalg og Fylkesting i desember Utbyggingskostnad 2002 nivå: mill kroner (eksklusiv utleiearealer) Utbygging som vedtatt i skolebruksplanen Kapasitetsbehov Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Bygging: Byåsen, elevtall Malvik, elevtall Melhus,elevtall Lånefinans. netto (mill. kr) Byåsen 120,0 450,0 605,0 605,0 605,0 605,0 Malvik 36,0 66,4 66,4 66,4 66,4 66,4 Melhus 21,0 46,9 46,9 46,9 46,9 46,9 sum > 177,0 563,3 718,3 718,3 718,3 718,3 Årskostnad 17,7 56,3 71,8 71,8 71,8 71,8 Handlingsrom for utbygginger Ser vi bort fra alternativene A-C som føringer for beregningene, vil dette gi mulighet for følgende handlingsrom for kapasitetsutbygging: Kapasitetsbehov Ny utbygging Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Dette handlingsrommet innebærer følgende: Byåsen videregående skole kan utbygges i 2 byggetrinn, hvor 1. byggetrinn står ferdig i 2004 og 2. byggetrinn står ferdig i Beslutning om bygging av Byåsen videregående skole må fattes i desember 2001 for at 1. byggetrinn skal være ferdig i Beslutning om 2. byggetrinn for Byåsen videregående skole må fattes senest desember 2003 for ferdigstillelse i

11 Økonomisk innebærer utbygging av Byåsen videregående skole i to byggetrinn at man sparer et års kapitalkostnader på ca kr.7,5 millioner. Prisstigningen fram til et 2. byggetrinn vil utgjøre kr 3 mill kroner. Netto utgjør dette en mindre kostnad på ca kr. 4.5 mill kroner. Skal Hotell- og næringsmiddelfag bygges ved Byåsen videregående skole, må dette inngå i et 1. byggetrinn, og beslutningen om dette må derfor fattes senest i desember Denne beslutningen vil være endelig og kan ikke omgjøres senere. Malvik videregående skole og Melhus videregående skole kan utsettes for ferdigstillelse i Avgjørelse for igangsetting av disse byggeprosjektene må skje senest i økonomiplanforhandlingene desember 2004 for å kunne ferdigstilles i Økonomisk utgjør utsettelse av Malvik videregående skole og Melhus videregående skole en utsettelse av investering på kr. 113,3 millioner kroner i 3 år. Årlig tilsvarer dette en kapitalkostnad på kr mill i 3 år, til sammen kr 33.9 mill kroner. Som vist i skolebruksplanen fra 1999, vil antall avgangselever ligge over gjennomsnittet i enkelte år. Dette gjelder spesielt fra Fra 2007 må det derfor velges løsninger for de elevplasser som vedtatte utbygginger ikke tar hensyn til. Dette gjelder løsninger som innbefatter kveldsundervisning, private videregående skoler og enda mer bruk av fortettingsmuligheter ved distriktskolene. Økt bruk av distriktskolene medfører at også en del 16-åringer må bo på hybel under skolegangen. Leie av lokaler vil også være en mulighet i en kortere periode. Spesielt om hotell- og næringsmiddelfag. FT- vedtaket om skolebruksplanen (FT- sak 41/99), og vedtaket om strategidokumentet (HU- sak 10/2000) hadde følgende begrunnelse for at Byåsen videregående skole skulle ha studieretningen HN: Hotell- og næringsmiddelfag: Hovedtyngden av tilbudet i denne studieretningen tilbys i dag ved Trondheim kokk- og stuertskole. I tillegg gis det tilbud ved Brundalen vgs, Charlottenlund vgs og Melhus vgs. En rekke av de videregående kursene i studieretningen tilbys i et svært begrenset omfang i fylket, gjerne med kun en klasse. De største retningene innenfor de videregående kursene er kokk og servitør. En spredning av de videregående kursene bør derfor være innenfor disse retningene. Med bakgrunn i at det bør være en viss geografisk spredning av de bredeste studieretningene bør økningen lokaliseres ved en ny skole på Byåsen. Dette også i forhold til at det vil være vanskelig å lokalisere ytterligere tilbud innen studieretningen ved Trondheim kokkog stuertskole. Hvis det bygges en ny skole på Byåsen bør tilbudet ved Brundalen vgs og Charlottenlund vgs flyttes dit. Dette vil da frigjøre areal på begge skolene til alternative opplæringstilbud. Rom- og funksjonsprogrammet til Byåsen videregående skole og strategidokumentet ble vedtatt med 5 klasser Hotell- og næringsmiddelfag. Dette ble forsterket av prosjektstyret for Byåsen videregående skole med ytterligere 2 klasser (industriell næringsmiddelproduksjon). Løsningen man har kommet fram til for hotell- og næringsmiddelfag i skisseprosjektet er fremtidsrettet gjennom sin gode tilpasning til arbeidslivets behov for kompetanse og vil styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingssaktør innen næringmiddelindustrien. Her er det mulig å få en læringsarena som er helt i tråd med arbeidslivets behov, samtidig som løsningen gir stort rom for fleksibilitet til å alternere mellom ulike kurstilbud. Løsningen har en høyere kostnad enn hva alternative løsninger kunne gitt. Fylkesrådmannen vurderer likevel nytteverdien av forslaget som svært betydelig, spesielt sett i forhold til målet om en fremtidsrettet videregående opplæring hvor skoleverket tilpasser seg arbeidslivets behov for kompetanse. 11

12 Tilbudet innenfor hotell- og næringsmiddelfag ved Byåsen videregående skole kan i stor grad ses uavhengig av den øvrige utbyggingen av skolen. Antallet plasser innenfor hotell- og næringsmiddelfag ved Byåsen videregående skole tilsvarer omtrent mulig utbyggingskapasitet innen studieretningen ved Brundalen/Charlottenlund videregående skole og de fortettingsmulighetene som finnes ved Ladejarlen videregående skole. Utelates imidlertid hotellog næringsmiddelfag fra Byåsen videregående skole, må det etableres et tilsvarende antall eleverplasser innenfor andre studieretninger ved andre skoler. På grunn av bygningsmessige forhold berører fjerning av hotell- og næringsmiddelfag fra Byåsen videregående skole at også teknisk fagskole/voksenopplæring/fjernundervisning utgår fra skolens tilbud. Dersom Byåsen videregående skole ikke bygges med tilbud for Hotell- og næringsmiddelfag må det beregnes ekstra investeringsbehov ved Ladejarlen videregående skole som anslås til ca. 2 mill. kroner, og ved Brundalen/Charlottenlund videregående skole for å oppnå gode løsninger. Bl.a. er hotell- og næringsmiddelfag lokalisert både ved Charlottenlund og Brundalen videregående skoler. I vedtaket om sammenslåing av disse skolene er det et klart mål at studieretningene ved skolen skal samles, noe som vil medføre investeringer på ca. 25 mill. for å opprettholde samme kapasitet som skolene har til sammen i dag. Samlet investeringsbehov blir dermed totalt ca. 27 mill. kroner. Arealmessig og økonomisk medfører denne løsningen følgende reduksjoner, totalt 160 elevplasser: 2. etasje utgår i vestre fløy 2200 m2 x 17500,- = 38.5 mill. kr - Utstyr HN utgår 8.0 mill. kr Reduksjon Byåsen videregående skole 46.5 mill. kr (160 elevplasser) - Utbedringskostnader Ladejarlen, Brundalen/Charlottenlund 27.0 mill.kr Netto besparelse 19.5 mill.kroner Tine meierier har vedtatt at meieriskolen skal flyttes fra Ørlandet. Tine ønsker at tilbudet gis ved Ladejarlen videregående skole. Dette vil medføre en tilpassning i forhold til lokalitetene ved Ladejarlen videregående skole. Kostnader og omfanget her er ikke klarlagt, men en vil basere seg på å tilpasse dette til eksisterende lokaler og at deler av opplæringen baseres på samarbeid med høyskolen og Tine på Tunga. Det ønskes at også fjernundervisning blir brukt. Problemstillingen knyttet til hotell- og næringsmiddelfag ved Byåsen videregående skole ble diskutert i FU-sak 52/2001 og 69/2001. Her heter det bl.a. følgende: Løsningsforslaget man har kommet fram til ved Byåsen videregående skole kan vanskelig bli like godt ved Ladejarlen videregående skole uten betydelige kostnader. Løsningen som er valgt ved Byåsen videregående skole, er betydelig mer fleksibel enn hva som vil være mulig med dagens løsninger ved Ladejarlen videregående skole og Brundalen/Charlottenlund videregående skole. Skal standard og fleksibiliteten komme opp på samme nivå som planlagt ved Byåsen videregående skole, vil dette kreve investeringer utover kostnadene ved å samlokalisere tilbudet på Brundalen/Charlottenlund videregående skole. Hvis ikke studieretning hotell- og næringsmiddelfag bygges ved Byåsen videregående skole vil det ha direkte negativ innflytelse på inngått partnerskapsavtale med Prima storkjøkken og planlagt partnerskap med bransjen/næringsmiddelindustrien for øvrig. 12

13 Aktuelle alternativer for skoleutbygging Fylkesrådmannen har vurdert tre alternativer for skoleutbyggingen i forhold til vedtatt utbygging. Dette for å utsette investeringsbehovet lengst mulig og å gi et større handlingsrom: ALTERNATIV 1: ALTERNATIV 2: ALTERNATIV 3: Utbygging av Byåsen vgs som planlagt (1a)eller i to byggetrinn (1b). Utsettelse av bygging ved Malvik vgs og Melhus vgs. Utbygging av en mindre Byåsen vgs og utbygging av Malvik og Melhus vgs etter planen Bygging av en mindre Byåsen vgs og utsettelse av bygging ved Malvik og Melhus vgs Detaljer omkring alternativ 1 Utbygging av Byåsen vgs som planlagt (1a) eller i to byggetrinn (1b). Utsettelse av bygging ved Malvik og Melhus vgs Foreløpig kostnadsramme for Byåsen videregående skole er 670 mill kroner, herav 60 mill kroner som finansieres ved utleie og tippemidler på 5 mill kroner. Netto finansiering for Sør-Trøndelag fylkeskommune blir da =605 mill kroner. Endelig kostnadsramme og usikkerhetsanalyse fra ekstern konsulent vil framgå av forprosjektet. Den enkleste måten å dele utbyggingen på i to byggetrinn, er å utsette byggingen av den østlige delen bestående av en undervisningsblokk i tre etasjer, sokkel og en tilsvarende lengde av verkstedfløya inkludert parkeringskjeller i sokkel. Dette medfører at følgende studieretninger utgår eller reduseres. (Totalt ca 300 elevplasser). Transportfag Byggfag/tekniske byggfag Forgivingsfag/Media og kommunikasjon Studieretningen Allmenne fag utgår utgår reduseres med halvparten reduseres med en tredjedel Arealmessig og økonomisk medfører dette følgende reduksjoner: Verkstedarealer 874 m 2 Teoretiske arealer 2546 m2 Sokkelarealer 625 m m2 x kr 17500,- = 71 mill. kr Parkeringskjeller 1865 m 2 11 mill. kr = 82 mill. kr - Fradrag for partnerskap/utleiearealer i sokkel -5 mill. kr Diverse tillegg, omprosjektering -2 mill. kr Netto besparelse/utsettelse i 1 år 75 mill. kr (300 elevplasser) I tillegg til tap avelevplassene vil dette få direkte negativ innflytelse på inngått partnerskap med Prima vaskeri, opplæringskontoret for transportfag og planlagt partnerskap med byggfag/tekniske byggfag. 13

14 Utbygging av Byåsen videregående skole i to byggetrinn medfører at man må finne midlertidige løsninger for transportfag, byggfag/tekniske byggfag og formgivingsfag/medier og kommunikasjon fram mot ferdigstillelse av 2. byggetrinn. Dette innebærer at transportfag videreføres ved Tiller videregående skole inntil videre. Da utflytting av dette tilbudet fra Tiller videregående skole er en forutsetning for å utvide kapasiteten til ønsket nivå innenfor byggfag/tekniske byggfag, må utvidelsen av disse studieretningene utsettes i tid. Løsning for formgivingsfag/medier og kommunikasjon må skje gjennom en bedre arbeidsdeling mellom Byåsen, Heimdal og Tiller videregående skoler. Da Byåsen videregående skole vil fylles opp med elever gradvis fra skolestart 2004 og i de to påfølgende år, er det mulig å gi rom for en del elever i 2004/2005 og 2005/2006 som senere flyttes over til andre skoler. (f.eks Malvik videregående skole og Melhus videregående skole). En ulempe vil være at det vil være relativ stor byggeaktivitet etter skolestart. Kostnader utbygging av Malvik- og Melhus videregående skole: Melhus videregående skole 150 elevplasser 46.9 mill. kroner Malvik videregående skole 150 elevplasser 74.2 mill. kroner - Bibliotek betales av Malvik kommune mill. kroner 66.4 mill kroner 66.4 mill kroner Sum utbygging Malvik og Melhus 300 elevplasser mill. kroner Utbyggingskostnad alt. 1a, 2002 nivå: mill kroner (eksklusiv utleiearealer) Byåsen bygges som planlagt, Malvik og Melhus utsettes Alternativ 1a Kapasitetsbehov Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Bygging: Byåsen, elevtall Malvik, elevtall Melhus,elevtall Lånefinans. netto (mill. kr) Byåsen 120,0 450,0 605,0 605,0 605,0 605,0 Malvik 36,0 66,4 66,4 Melhus 21,0 46,9 46,9 sum > 120,0 450,0 605,0 662,0 718,3 718,3 Årskostnad 12,0-45,0-60,5-66,2-71,8-71,8 Utsettelse av Malvik videregående skole og Melhus videregående skole gir en årlig besparelse av kapitalkostnader på 11.3 mill kroner i tre år, totalt 33.9 mill kroner. Utbyggingskostnad alt. 1b, 2002 nivå: mill kroner (eksklusiv utleiearealer) 14

15 Byåsen bygges som planlagt, men i to byggetrinn. Malvik og Melhus utsettes Alternativ 1b Kapasitetsbehov Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Bygging: Byåsen, elevtall 1 byggetrinn 800 plasser--> 530 mill 2 byggetrinn 300--> 75 mill Malvik, elevtall Melhus,elevtall Lånefinans. netto (mill. kr) Byåsen 120,0 450,0 565,0 605,0 605,0 605,0 Malvik 36,0 66,4 66,4 Melhus 21,0 46,9 46,9 sum > 120,0 450,0 565,0 662,0 718,3 718,3 Årskostnad 12,0-45,0-56,5-66,2-71,8-71,8 Bygging av Byåsen videregående skole i to byggetrinn gir en besparelse av kapitalkostnader på 7.5 mill kroner. Prisstigningen fram til et 2. byggetrinn vil utgjøre kr 3 mill kroner. Netto utgjør dette en mindre kostnad på ca kr. 4.5 mill kroner. Detaljer omkring alternativ 2 - Utbygging av en mindre Byåsen vgs og utbygging av Malvik og Melhus vgs etter planen En slik utbyggingsplan innebærer at Byåsen videregående skole bygges med en kapasitet tilsvarende 1. byggetrinn i alternativ 1, dvs. 800 elevplasser, og at man må finne andre løsninger for elever fra 2006, enten gjennom at flere elever tilbys plass ved distriktskolene, som kveldsundervisning eller ved private videregående skoler. Utbygging i tråd med alternativ 2 vil medføre at det ikke er mulig å utvide kapasiteten til ønsket nivå innenfor byggfag/tekniske byggfag og formgivingsfag. I tillegg vil dette redusere muligheten for å øke tilbudet innenfor allmenne fag. Dersom Byåsen vgs bygges uten byggetrinn 2, vil dette kreve en viss omprosjektering av byggetrinn 1 og dermed påløpe ekstra kostnader. Av framdriftshensyn må dette foretas i byggeperioden med de usikkerheter det kan medføre. Besparelsen vil da bli redusert fra 75 mill. kr ned til anslagsvis 65 mill. kroner. Utbyggingskostnad alt. 2, 2002 nivå: mill kroner (eksklusiv utleiearealer) Byåsen redusert med 300 plasser, Malvik og Melhus som planlagt Alternativ Kapasitetsbehov Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Bygging: Byåsen, elevtall Malvik, elevtall Melhus,elevtall Lånefinans. netto (mill. kr) Byåsen 100,0 400,0 540,0 540,0 540,0 540,0 Malvik 36,0 66,4 66,4 66,4 66,4 66,4 Melhus 21,0 46,9 46,9 46,9 46,9 46,9 sum > 157,0-513,3-653,3-653,3-653,3-653,3 Årskostnader 15,7 51,3 65,3 65,3 65,3 65,3 Detaljer omkring alternativ 3 - Bygging av en mindre Byåsen vgs og utsettelse av bygging ved Malvik og Melhus vgs 15

16 Konsekvensene av en slik løsning er i hovedsak identiske med alternativ 2, med det unntak av at dette alternativet krever at alle fortetningsmuligheter utnyttes tidligere enn hva som er nødvendig i forhold til alternativ 2. Utbyggingskostnad alt. 3, 2002 nivå: mill kroner (eksklusiv utleiearealer) Byåsen redusert med 300 plasser, Malvik og Melhus utsettes Alternativ Kapasitetsbehov Samlet utbygging Kapasitetsoverskudd Bygging: Byåsen, elevtall Malvik, elevtall 150 Melhus,elevtall 150 Lånefinans. netto (mill. kr) Byåsen 100,0 400,0 540,0 540,0 540,0 540,0 Malvik 36,0 66,4 66,4 Melhus 21,0 46,9 46,9 sum > 100,0-400,0-540,0-597,0-653,3-653,3 Årskostnader 10,0 40,0 54,0 59,7 65,3 65,3 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at de foreslåtte utbygginger i Skolebruksplanen blir gjennomført etter alternativ 1 b i saksfremstillingen: Byåsen vgs bygges i to byggetrinn hvor 1. byggetrinn står ferdig i 2004, og 2. byggetrinn står ferdig i Beslutning om bygging av Byåsen videregående skole må fattes i desember 2001 for at 1. byggetrinn skal være ferdig i Beslutning om 2. byggetrinn for Byåsen videregående skole må fattes senest desember 2003 for ferdigstillelse i Malvik videregående skole og Melhus videregående skole kan utsettes og ferdigstilles i Avgjørelse for igangsetting av disse byggeprosjektene må skje senest i økonomiplanforhandlingene desember 2004 for å kunne ferdigstilles i Dette vil gi fylkeskommunen et handlingsrom med hensyn til utsettelse av investeringer og dermed reduserte kapitalkostnader (årskostnader) de nærmeste årene sammenlignet med tidligere vedtatt framdrift. Fylkesrådmannen vil så fort som mulig søke om finansiering fra den statlige finansieringspakken i forbindelse med skoleutbyggingene og rehabiliteringer. 16