DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 1. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER KRAV TIL PLANMATERIALET1-1

Transkript

1 1. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER KRAV TIL PLANMATERIALET ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Målsetting Lovhjemmel Myndighet Veikategorier Offentlige veier Private veier Andre trafikkanlegg Reguleringsplaner/bebyggelsesplaner Byggesaksbehandling Kontroll Dispensasjon KRAV TIL PLANMATERIALET Generelt Anvendelse. Ekspedisjon av planer Arbeidsbeskrivelse Reguleringsplan Registreringer Detaljplaner Situasjonsplan, prosjekterte veier Stikningsplan Lengdeprofil, veier Tverrprofil Normalprofil av veien Slukplan Skiltplan Bruer, støttemurer Landskapsplan Detaljtegninger Tegningsformat Prosjekterte vann- og avløpsanlegg Godkjenning av planer Grunnlagsmateriale Veiplaner - ledningsplaner Veibelysning Godkjenning av planer Veilysplan Kapittel 1. Administrative bestemmelser Revidert: 2004

2 1. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER KRAV TIL PLANMATERIALET 1.1 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Målsetting Bestemmelsene i denne normen skal sikre at alle veianlegg utføres trafikksikkert og med god estetikk, slik at veivedlikeholdet kan skje på en mest mulig økonomisk og hensiktsmessig måte. Skal offentlig vei som bygges av private overtas av kommunen til drift og vedlikehold, er det en forutsetning at normens regler følges Lovhjemmel Etter plan- og bygningsloven består byggeprosessen av følgende faser: - planlegging (regulering) - utførelse - kontroll Bestemmelsene i denne normen er hjemlet i følgende lovbestemmelser: Plan- og bygningslovens 23 - reguleringsplikt Plan- og bygningslovens 25 - reguleringsformål Plan- og bygningslovens 67 nr. 3 og 4 - tekniske regler for utførelse av offentlig vei og om kommunal overtagelse Plan- og bygningslovens 66 nr. 1 - standardkrav for private veier Plan- og bygningslovens 69 nr. 4 - krav til parkering og frikjøp. Plan- og bygningslovens 84/93 om melding/søknad før veianlegg utføres. Plan- og bygningslovens 97 om kontroll med utførelsen. Vegloven med tilhørende forskrifter. Vedtekter til plan- og bygningsloven, sist vedtatt av bystyret (se kapittel 7). Vegtrafikkloven Kommunen kan fravike, innenfor rammen av lovverket, de tekniske bestemmelsene i denne normen når forholdene tilsier det Myndighet Denne normen er, som Statens Vegvesens normaler, utarbeidet med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter Veglovens 13. Forskriftene gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veier. I "Forskrift om anlegg av veg", vedtatt , heter det i 7, pkt. 3 at "myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftenes rammer legges til Formannskapet for kommunal veg", og i 7, pkt. 4 heter det at "vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet". Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-1 Revidert: 2004

3 Innenfor rammen av forskriftene er Formannskapet (Driftsstyret) gitt ansvar for å fastsette fravikende og utfyllende bestemmelser for kommunale veier, som vil være denne normen. Revisjoner og oppdatering av normen delegeres til Rådmannen. Orienteringssak legges fram for Formannskapet Veikategorier I forhold til plan- og bygningslovens regler om reguleringsplikt, krav til utførelse og kontroll kan veisystemet deles i følgende kategorier: Offentlige veier Offentlige veier i ulike veiklasser inkl. kjørevei og g/s-vei, se kap Det kreves reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Reguleringsformålet er "trafikkformål". Før arbeidet igangsettes skal det foreligge godkjenning etter pbl Private veier a) Private veier som tjener som adkomst til bygning og anlegg og som skal benyttes av offentlige tjenester (post, renovasjon, brannvesen) se kapittel 2.3. Det kreves reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Reguleringsformålet er "felles avkjørsel". Før arbeidet igangsettes skal det foreligge godkjenning etter pbl 93 eller melding etter 84. b) Private veier som tjener som adkomst til bygning og anlegg men som ikke skal benyttes av de offentlige tjenester. For slike veier kreves ikke reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Tilknytningspunkt til offentlig vei krever avkjøringstillatelse etter veglovens Kommunen bestemmer i hvert enkelt tilfelle om veien skal byggeanmeldes særskilt eller inngå i byggesøknad for hus eller delesøknad for tomt. c) Andre private veier (eks: skogsbilveier). For slike veier vurderer kommunen om reguleringsplan kreves, jfr. pbl 23. Reguleringsformålet er i så fall spesialområde/privat vei. Tekniske krav i denne normen gjelder ikke for slike veier. Private veianlegg som søkes overdratt til Drammen kommune for fremtidig drift og vedlikehold skal tilfredsstille Drammen kommunes gjeldene normer, samt kriterier fastsatt i Bystyrets vedtak i saksnr. 0054/03, arkivsaksnr. 00/ "Drift og vedlikehold av gråsoneveier avklaring kommunalt ansvar" Andre trafikkanlegg Offentlig parkeringsplass kan ikke bygges uten i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Privat parkering behandles sammen med den bygning parkeringsplassen skal betjene Reguleringsplaner/bebyggelsesplaner Med planlegging menes planprosess i henhold til plan- og bygningslovens regler for reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Drammen Kommune er ansvarlig for planleggingen etter Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-2 Revidert: 2004

4 loven. Gjennom planleggingen fastsettes veiklassen herunder fortau og/eller separat gang- og sykkelvei. Ved regulering av offentlige veier og viktige private veier vil Drammen Kommune tidlig i planprosessen bestemme valg av veiklasse og andre veitekniske forhold. Kommunen skal også samarbeide med offentlige brukere av vedkommende offentlige eller private vei, bl.a postverket og brannvesenet/utrykningsetater. Ved offentlig ettersyn av reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal de samme etater gis anledning til å uttale seg. Vei som skal betjene 15 boenheter eller mer, kan som hovedregel reguleres og bygges som offentlig vei. Dersom initiativet til planlegging og bygging av offentlig vei kommer fra Drammen Kommune, skal det utarbeides et forprosjekt som skal danne grunnlag for å utarbeide reguleringsplan Byggesaksbehandling Anlegg av vei eller parkeringsplass er tiltak som krever søknad og tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 93j og 84. For offentlige veianlegg gis unntak dersom visse vilkår er tilstede. J.fr. SAK (Forskrift om saksbehandling og kontroll) 5 og 6, samt temaveiledning "Offentlige veianlegg og byggesak" (HO-2/2000). Søknaden sendes den kommunale byggesaksetaten. Søknaden skal bestå av situasjonsplan og landskapsplan med profiler, samt søknader om ansvarsrett for prosjektering (PRO), -kontroll prosjektering (KPR), -utførelse (UTF) og kontroll utførelse (KUT). Det skal sendes nabovarsel til grunneiere langs veien, jfr. plan- og bygningslovens 94. Veiholder har ansvar for intern koordinering/uttalelse i kommune Kontroll Utførende entreprenør må sørge for sluttkontroll ihht. plan- og bygningslovens 97, samt løpende kontroll ihht. spesifikasjoner. Før evt. kommunal overtagelse av vei opparbeidet av feltutbygger (jfr. plan- og bygningslovens 67 nr. 4), skal Drammen kommune v/veiholder delta i ferdigbefaringen av hensyn til overtagelsesforretningen. Private avkjørslers tilkopling til kommunal vei/gate må utføres ihht. denne normen, og arbeidet må godkjennes av veiholder. For øvrig vises til kap om kvalitetssikring og kap. 4.8 om innmåling Dispensasjon Dersom særlige grunner foreligger kan det søkes om dispensasjon fra standard verdier og krav i normen. Søknaden vil bli behandlet av fagområdene for byplanlegging og veivedlikehold. Dersom det gis dispensasjon, skal dette fremgå i saksbehandlingen. Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-3 Revidert: 2004

5 1.2 KRAV TIL PLANMATERIALET Generelt Anvendelse. Ekspedisjon av planer Disse reglene med tilhørende normalblader er av generell karakter, og vil neppe være fullt dekkende for alle anlegg. Supplerende opplysninger finnes i det materiale som disser reglene er oppgitt å bygge på, og kan dessuten innhentes fra kommunens teknisk sektor. Forøvrig vises til Statens Vegvesens Håndbøker 121 og 139. Stikningsbestemmelser for veier utarbeides av oppmålingsvesenet etter rekvisisjon. Privat utarbeidede stikningsbestemmelser skal godkjennes av Byplanetaten. Alle tegninger for en veiplan innsendes til Drammen kommune for godkjenning. Byplanetaten skal godkjenne overordnede planer, mens detaljplaner skal godkjennes av veiholder. Vedlagt planene skal følge uttalelser fra Drammen Energinett A/S og Telenor med hensyn til kabler, eventuelle nye kabelplaner og omlegging m.v. Ved anleggets avslutning skal det leveres inn 2 sett kopier med ajourførte, korrekte tegninger. ( Ferdig-mappe med som bygget tegninger) Arbeidsbeskrivelse Planer som innsendes for godkjenning, skal inneholde en arbeidsbeskrivelse. Arbeidsbeskrivelsen skal tilfredsstille de generelle krav som framgår av denne normen Reguleringsplan Stadfestet reguleringsplan (1 kopi) vedlegges planer som innsendes til godkjenning. (Vanlig målestokk M = 1:1000, eventuelt M = 1:500) Registreringer Relevante forhold skal registreres på (tema-) kart i målestokk M = 1:1000, evt. M = 1:500. Kartet skal vise: Eksisterende veier og ledninger med dimensjoner. Eksisterende kabler og luftstrekk. Vegetasjon Verneverdige bygninger Eiendomsforhold Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-4 Revidert: 2004

6 Framkommelighet for bevegelseshemmede Normen har hatt fokus på dette på vesentlige punkter, bl.a. ved kantsteinshøyde og skråkant i fotgjengerfelt. Dertil vil kantstein med avrundet kant lette kjøring med rullestol. I kapittel 7 Bilag, er vedlagt TFAB (Tilgjengelighet for alle i Bærum), som er en veileder for Bærum kommune. Videre har Norsk Handikapforbund veilederen Tilgjengelighet for uteområder. Drammen har ikke utarbeidet slik veileder, men ovennevnte kan være et grunnlag ved planlegging. Se også kapittel Detaljplaner Situasjonsplan, prosjekterte veier Situasjonsplanen tegnes vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:500. Planen skal gjengi plassering i terrenget og angi hovedtrekkene for utforming av veien. Planene skal inneholde: Eksisterende veier med tynn strek. Prosjekterte veier med tykk strek. Koordinatberegnet senterlinje med profilnummer. Fyllinger, skjæringer, frisiktlinjer, bruer, støttemurer, støyskjerm, terrengbearbeiding, m.v Stikningsplan Stikningsplan tegnes i samme målestokk som situasjonsplanen, pkt Planen skal på en oversiktlig måte gjengi nødvendige data for å stikke ut anlegget i terrenget. Planen skal inneholde: Koordinatberegnet senterlinje for regulert vei med kjeding, stikningsdata og fastmerker. Detaljer i større veikryss må koordinatfestes Lengdeprofil, veier Lengdeprofil bør fortrinnsvis ha samme lengdemålestokk som situasjonsplanen. Det bør velges blant følgende målestokker (H-L): 1 : : : : 1000 Planen skal inneholde: Profilnummer Terrenghøyder Fjellprofil Horisontal- og vertikalkurvatur Høyde profillinje Stikkrenner Stigningsforhold Tverrfall Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-5 Revidert: 2004

7 Hvor forholdene tilsier det, bør det lages egen plan som angir grunnens beskaffenhet inklusive grunnvannstanden. Veitilslutninger bør inntegnes. Eksempel på standardark, lengdeprofil for vei-og ledningsanlegg, er vist i kapittel 7 (bilag) Tverrprofil Tverrprofilene tegnes vanligvis i målestokk 1:200. Det kan også benyttes målestokk 1:100. Tverrprofilene skal gjengi veiens og terrengets høydeforhold slik at det sammenholdt med lengdeprofilet fåes en oversikt over massene i skjæring og fylling, med tilpassing til eksisterende terreng. Tverrprofilene skal inneholde: Profilnummer Høyde profillinje Fjellprofil Terrenghøyder Høyde trau Støttemurer Hvis ønskes, kan areal for graving, fylling og skjæring angis. Vanligvis tegnes tverrprofiler for hver 10. meter. Hvor terrenget er spesielt kupert, tegnes tverrprofiler med mindre mellomrom. Hus, gjerder, andre byggverk og grøfter for vann- og avløpsledninger kan tegnes inn på tverrprofilene der det er ønskelig Normalprofil av veien Dette skal vise tverrprofil av veikroppen, geometriske data og veiens oppbygging. Nærmere opplysninger er gitt under: 2.3 Standardklasser 4.3 Underbygning 4.5 Veifundament 4.6 Veidekker Eksempel på normalprofiler er vist i kapittel 7 (bilag). Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-6 Revidert: 2004

8 Slukplan Slukplan bør utføres i samme målestokk som situasjonsplanen, , og om ønskelig kombineres med denne. Slukplanen skal vise plassering av sluk, stikkrenner, bekkeinntak, aktuelle avløpsledninger, eventuelle infiltrasjons/perkolasjonsanlegg og fordrøyningsarrangement Skiltplan Skiltplan (trafikkskilt og veioppmerking) vedlegges planmaterialet. Det vises til Skiltnorm for kommunale trafikkareal i Drammen. Forøvrig vises til Statens Vegvesens Håndbok Skiltnormaler Bruer, støttemurer Tegninger og beregninger vedlegges planmaterialet. Det vises til Statens Vegvesens Håndbok 100 Bruhåndboka Landskapsplan Det skal utarbeides landskapsplan i egnet målestokk som gjør rede for behandlingen av veianleggets sideterreng. Planen skal vise terrengforming/terrengtilslutning, vegetasjonsbruk og gjøre rede for de fysiske elementer som inngår i veianleggets visuelle resultat (skjermvegger, veirekkverk, støttemurer, møblering, etc.). For ytterligere beskrivelse av prosjekter kan det være aktuelt å utarbeide perspektivskisser, fotomontasjer, skråfoto e.l Detaljtegninger Normalprofil av veier og detaljtegninger av kummer og grøfter tegnes vanligvis i målestokk 1:500, 1:20 eller 1:10. Ved andre detaljtegninger benyttes den målestokk som passer til formålet. Andre detaljtegninger skal gi de opplysninger som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av byggearbeidet Tegningsformat Alle planer skal være etter Norsk Standards A-format (nettoformat), det vil si at de tegninger/planer som innsendes til godkjenning, skal ha følgende mål: A0 = 841 mm x 1188 mm A1 = 594 mm x 841 mm A2 = 420 mm x 594 mm A3 = 297 mm x 420 mm A4 = 210 mm x 297 mm 2 x A2 = 420 mm x 1188 mm 2 x A3 = 297 mm x 840 mm Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-7 Revidert: 2004

9 Innenfor arkets ytterkant settes det av en marg på 1 cm langs 3 av sidene, og på den 4. siden (den venstre) settes det en marg på 2,5 cm. Dette vil gjøre innsettingen og oversikten ved bruk av ringperm etc. lettere. Tittelfeltet settes nederst i høyre hjørne, 1 cm innenfor den tidligere omtalte marg. Se Norsk Standard Prosjekterte vann- og avløpsanlegg Godkjenning av planer Planer for prosjekterte vann- og avløpsanlegg skal godkjennes av Drammen Kommune Grunnlagsmateriale Det vises til: a. Drammen kommune: Anlegg av vann- og avløpsledninger. VA-norm for Drammen (Norm for vann- og avløpsledninger). b. Norske kommuners sentralforbund: Normalreglement for sanitæranlegg. Tekniske bestemmelser Veiplaner - ledningsplaner Ved innsendelse av endelig veiplaner til Drammen kommune v/veiholder, vedlegges 2 sett kopier av tegninger for ledningsanlegg Veibelysning Godkjenning av planer Veibelysning med tilhørende kabler sorterer under Drammen Kommune, som må kontaktes for utarbeidelse av planer. Gjelder ikke fellesanlegg (luftstrekk) som også leverer energi til andre brukere. Drammen Kommune trekker inn kompetanse fra lokal netteier/evt. andre med tilsvarende kompetanse. Det vises forøvrig til eget regelverk for gatelys. Øvrige kabelanlegg sorterer under de respektive etater Veilysplan Plantegninger for veilys utføres helst i målestokk 1:500/1:200 Kabeltraséer plasseres utenfor veiens kjørebane, og fortrinnsvis til motsatt side for kjørebanen i forhold til hovedledninger for vann- og avløp. Det vises til Lysnorm for Drammen Kommune. Kapittel 1. Administrative bestemmelser 1-8 Revidert: 2004