KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK

2 Innledning til årsplan 2015 Fokusområdet dette året er «Antall, rom og form». Årsplanen bygger på «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», som definerer deler av årsplanens innhold. Når vi i år har fokus på «antall, rom og form» har vi i løpet av de siste fem årene systematisk vært igjennom rammeplanens syv fagområder. Årsplanen er også bygget på styringsdokumentet for de kommunale barnehagene i Ullensaker kommune. I tillegg kommer vi i år til å jobbe med felles språkplan for barnehager og skoler i Ullensaker kommune. Foreldrene har vært med og bidratt til innholdet i årsplanen, gjennom innspill og oppgaver på foreldremøter, og i arbeidet etter brukerundersøkelsen. Årsplanen er i hovedsak et arbeidsredskap for personalet, den legger føringer for arbeidet i barnehagen som sin helhet, og på hver avdeling. Årsplanen er med på å sikre kvaliteten i barnehagen og danner en felles pedagogisk plattform. Målet er at vår barnehage skal tilby et spennende og utviklende læringsmiljø, med kompetent og faglig engasjert personale. Året 2015 er friluftslivets år, dette vil komme til syne gjennom året med fokus på turer i skogen, både på tur og i forberedende samlinger. Vi kommer også til å lage mat ute, og ha en friluftslivsuke. Kløfta Monica S. Pedersen Styrer i Kløftahallen barnehage

3 Felles fokusområder og mål for de kommunale barnehagene LÆRING I ALT FOR ALLE! Barnehagene skal kvalitetssikre og utvide sin felles plattform gjennom å ha utviklingsfokus på tre hovedtemaer: Medvirkning, Inkluderende læringsmiljø og Dokumentasjon. Medvirkning: Vi i personalet skal være lydhøre og ta barns innspill og ønsker på alvor Inkluderende Læringsmiljø: Det er vår oppgave og påse at alle barn skal oppleve mestring i Kløftahallen barnehage Dokumentasjon: Vi skal synliggjøre vår kvalitet i barnehagen for og med barn og voksne

4 Mitt valg! Vi har i år valgt å arbeide systematisk i forhold til «Mitt valg». Dette er en av Lions sine prosjekter og har vært i bruk i barnehager og skoler med gode resultater. Du kan lese mer om dette på I høst hadde vi en hel dag avsatt til felles kursing for hele personalet. Dette var en dag som vi lærte mye om hvordan vi kan jobbe med «Mitt valg», alle mottok en bok med masse tips og inspirasjon til videre arbeid. Vi har valgt å inkludere «Mitt valg» i de fagområdene og fokusområdene som vi har. Vi skal dokumentere det vi jobber med, mye av dokumentasjonen ligger i oppleggene fra boka. Vi ser på Mitt valg som et viktig verktøy for å skape gode relasjoner mellom barna og alle avdelingene. «Gjennom mitt valg styrker vi barnas sosiale og emosjonelle kompetanse, slik at de er bedre rustet til å ta ansvarsfulle beslutninger» Hver avdeling skal bli kjent med sin egen bamse. Denne bamsen kan henvende seg til barna på en annen måte enn personalet i barnehagen klarer. Barn identifiserer seg ofte med kosedyr, noe som gjør det lettere for barna å uttrykke følelsene sine. Denne bamsen skal også få være med på hjemmebesøk, og skal få ha med historier fra besøkene tilbake til barnehagene. På denne måten blir vi kjent med hverandres familiekulturer, og får bedre forståelse for hverandre.

5 I samtlige av barnehagens styringsdokumenter gjentas enkelte begreper ofte. Vi har valgt å utdype de vi anser som viktigst ut ifra erfaringer, faglig litterær kunnskap, holdninger og verdier. Noen begreper krever tiltak, andre tolker vi som en grunnholdning. Danning I hvert møte mellom mennesker oppstår relasjoner som styrker oss videre og påvirker oss til å bli den beste utgaven av oss selv til enhver tid. I Kløftahallen barnehage skal vi være gode forbilder, og møte mennesker slik vi selv vil bli møtt. I Kløftahallen barnehage skal vi: Tilpasse oss og respekterer hverandre til tross for ulikhetene Vise hverandre oppmerksomhet Tiltak: Lære å gi, og ta imot ros Skape gode relasjoner gjennom og si hei/ha det, tenke over hvordan vi møter/prater med hverandre, ta med barn som har falt utenfor, være gode rollemodeller Hjelpe barna slik at de blir bedre rustet for og ta de riktige valgene. Reflektere sammen med barna om hva som er de riktige valgene, for å styrke barns selvbilde. Samtaler med barn om hvordan vi er mot hverandre, og hva vi gjør for at alle skal ha det bra i barnehagen.

6 Likestilling: Det har de siste årene vært mye oppmerksomhet på at jenter klarer seg bedre på skolen enn gutter, og at jenter i større grad fullfører videregående skole, og tar høyere utdanning. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) bekreftet dette senest i Det blir forsket mye på årsakene til dette, og funnene spriker. Når det gjelder forskning på mulig årsaker fra barnehagealder, er Helga Aune en av de ledende forskerne på området Helga Aune er jurist, og har forsket på likestilling i barnehagene med utgangspunkt i muligheter og rettigheter. Hun ser stadig at barnehager krever mer av jentene enn av guttene. Det som ofte går igjen i hennes studier er at guttene får lov til å holde på med herjeleker, eller gå ut å spille fotball, mens jentene sitter inne og driver med bordaktiviteter. Jentene får da et forsprang både i forhold til konsentrasjon og logisk forståelse. Jentene får også ofte samtalepartnere i personalet, som tar seg tid til å sitte ned med dem, og får dermed også et språklig forsprang. Barnehager har også en forventning om at jenter er roligere enn gutter, det gjør noe med måten personalet takler oppførselen til gutter og jenter på. I Kløftahallen barnehage har vi denne forskningen med oss, og har fokus på at vi skal tolerere like mye av jentene som vi gjør av guttene, og vi skal kreve like mye av guttene som vi gjør av jentene. Vi etterstreber å gi barna like muligheter, rettigheter og plikter, dette må skje på tvers av kjønn, kulturer og familiesituasjoner. Omsorg Vi har gjennom flere år hatt fokus på omsorg, og får gode tilbakemeldinger både fra foreldre, og andre utenfra om at barnehagen vår oppleves som et godt sted å være. Omsorg handler om et fang og sitte på, en god klem eller en trygg hånd. Omsorg handler om å få barna trygge og tillitsfulle. Dette oppnår vi ved å være tydelige voksne med klare regler og forventninger, være tilstede, ha innlevelse å vise empati. Vi må vise barna omsorg for oss selv og de vi omgås og ikke minst omsorg for miljøet vi er i.

7 Medvirkning Et barn har rett til å påvirke sin egen hverdag ut ifra forutsetninger, alder og modenhet. Ved å være en deltagende aktør blant andre i ulike situasjoner vil de få erfaringer med at man er en del av et felleskap. Demokrati er en stor del av arbeidet med barns medvirkning, alle skal ha mulighet til å bli hørt, men for at man skal lære å ta hensyn til hverandre kan man ikke alltid få ønsket sitt oppfylt. Personalet har ansvar for at ALLE blir sett og hørt. Dette innebærer blant annet å tolke kroppsspråk, og fange opp signaler om hva barn er opptatt av. Tiltak - Barna er med å påvirke innholdet i barnehagen ved for eksempel ta del i avdelingsmøter, eller ved at personalet har tett kontakt med hjemmet. - Rom for fleksibilitet. Eks: Vi kan endre planer, og vi må tenke på hvorfor vi sier nei - Synliggjøre materialer slik at barna opplever reelle valg (leker, maling og lignende) - 5 åringer er med i komiteer når det skal planlegges og evalueres felles arrangementer. Dokumentasjon Vi er opptatte av at foresatte er trygge på at barna deres blir sett, og har det godt i barnehagen. I vår barnehage dokumenters det i form av månedsbrev, dagsrapporter, barnas permer og utstillinger. Den foregår også i det daglige gjennom møte mellom personal og foreldre, personal og barn, barn og barn. Det er viktig for oss at den dokumentasjonen vi gjør har en hensikt. Vi er derfor avhengige av tilbakemeldinger fra hverandre og foreldre på om dokumentasjonen vi gjør oppleves som god Tiltak: «Barn dokumenterer gjennom leken sin» Ved hjelp av «dokumentasjonstre» skal vi få frem det pedagogiske i dokumentasjonen Dokumentasjonen vår utarbeides og synliggjøres i samarbeid med barna. Avdelingene skal innhente informasjon om hvordan foresatte foretrekker at vi dokumenterer. Dette gjøres i hovedsak på foreldremøter, og gjennom foreldresamtaler.

8 Lek Den mest verdifulle leken i barnehagen foregår på barns premisser, og er egeninitiert. Barn i forskjellige aldre leker og danner vennskap på forskjellig måter. De yngste barna leker som oftest med seg selv, før de begynner med parallellek. Parallellek kan være vanskelig å oppdage i og med barna kan sitte med ryggen til hverandre. Parallellek er allikevel begynnelsen på danning av vennskap, og samspill. Det er vanlig at vi ser mer og mer rollelek og samlek på storebarnsavdeling, der utvikles også konstruksjonslek, og regellek. Tilstedeværende voksne skaper trygghet i leken, og gjør det enklere for barn å bli inkludert/inkludere i leken. Voksne har også stor betydning for barnas forståelse av lekekoder. Tiltak barnestyrt lek: Tilgjengelige og varierte materialer Legge til rette for inspirerende lekemiljøer Skjerme god lek Gi tid og rom til egeninitiert lek Legge til rette for felles opplevelser som barna kan ta med videre i leken sin Personalet skal delta i leken Tiltak voksenstyrt lek: Månedens mitt valg lek Felles aktivitetsdager Lekegrupper Videreføre barnekulturen (eks: Bro bro brille, boksen går, haien kommer)

9 Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer gjennom hele dagen. For å oppnå god læring har vi behov for å være trygge i omgivelsene. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. Dette omfatter blant annet å ha tillit til voksne, ha gode venner, og forstå rutinene. Rammeplan sier at læring i barnehagen innebærer læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring. Tiltak: Sette grenser- ut ifra barnas mestrings og modenhet Undre oss sammen med barna Gi barna rom til utforskning som igjen gir læring Gi barna mestringsopplevelser ut fra barnas indre motivasjon Lære barna til å hjelpe seg selv Sosial kompetanse: Sosial kompetanse er det viktigste vi jobber med i barnehagen. Det handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn med god sosial kompetanse klarer seg godt på de fleste arenaer. Skolen viser til at de klarer seg bedre faglig, og er trygge til å stå for egne valg. Sosial kompetanse dannes i hovedsak gjennom samspill og lek, og det kreves tett voksenoppfølging til leken. I stor grad observerer personalet i barnehagen samspillet, slik at vi kan veilede enkeltbarn til å bli bedre lekevenner.

10 Fagområdet: Antall, rom og form Vi bruker Bishop (1988) sin kategorisering av matematikk, for lettere å forstå all den matematikken som foregår i barnehagen. Lek og spill: Vi skal arbeide systematisk med brettspill, sangleker, regelleker, rim og regler Vi skal ha måneds rim/regle Alle skal få tilbud om å spille spill med en voksen ut ifra modenhet, for eksempel lotto, terningspill, puslespill. Måneds sang/regellek Forklaring og argumentasjon Vi skal utforske den matematiske verden og eksperimentere Fokus på sortering når vi rydder Vi skal ha eksperimenter i samlingsstund Lete etter, og forstå mønster, for eksempel ved nabbiperler Telling Barna skal bli oppleve å møte tall, tallrekka og telling i barnehagen. Eventyr med telling Telle i situasjoner der det er naturlig Tall synlig i barnehagen Vi skal ha ukens ordensbarn, som blant annet hjelper med å dekke på, telle barn i samling

11 Måling Vi skal berike barnas interesse for måling Sammenligne størrelser, og vekt Vi skal ha bakegrupper med fokus på volum, vekt, rekkefølge, og tid Lokalisering Vi skal bli bedre kjent med oss selv i forhold til området rundt oss Avdelingene skal ha fast ukentlig turdag Leker som tampen brenner, og lokaliser lyden Være bevisste på å bruke preposisjoner Barna skal bli kjent med barnehagens nærmiljø Design Vi skal bli bedre kjent med design som et matematisk fenomen Fokus på mønstre/former i hverdagen (bøker, klosser, male, klippe, former) Barna skal bli kjent med noen matematiske begreper (sirkler, firkant, mange, få osv) Vi skal introdusere barna for «formingslek» Vi skal arbeide med logoer i barnehagen

12 Årshjulet til Kløftahallen barnehage 2015 Januar: Planleggingsdag: fredag 23.januar Februar: Samefolkets dag fredag 6.februar Vinteraktivitetsuke uke 7 Fastelavn: 13 Trollfest: 27 Mars: Barnehagedagen: tirsdag 10.mars Påskefrokost 27. April: Aktivitetsdag: fredag 24 August: Velkommen til nytt barnehageår September: Planleggingsdag: Brannvernuke: uke 38 Aktivitetsdag: 25. Oktober: Internasjonal uke: 43 Planleggingsdager: Desember: Barnas julebord: 4 Luciamarkering: 11 Nissefest: 18 Mai: 17.mai markering: Planleggingsdag: Fredag 22.mai Juni: Sommerfest: