Tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms 2017

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms 2017

2

3

4 Innhold Oppsummering av rapporten... 5 Hovedfunn i rapporten... 5 Noen tendenser i Troms fylke skoleårene Kvalitetsarbeid i videregående opplæring i Troms... 7 Status Styringsområder i «Tid for mestring!» Profesjonalitet Arbeids- og læringsmiljø Gjennomføring Læringsutbytte Skolenes bidrag Bardufoss videregående skole Breivang videregående skole Heggen videregående skole Ishavsbyen videregående skole Kongsbakken videregående skole Kvaløya videregående skole Nordkjosbotn videregående skole Nord-Troms videregående skole Rå videregående skole Senja videregående skole Sjøvegan videregående skole Stangnes videregående skole Tromsdalen videregående skole SMI-skolen (sosiale og medisinske institusjoner) Fagskolen Voksenopplæringen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten (OT) Ungdommens fylkesråd Veien videre

5 Oppsummering av rapporten Årlig utarbeider Troms fylkeskommune en rapport om status for videregående opplæring. Dette plikter skoleeier etter opplæringsloven 13-10, 2. Tilstandsrapporten rapporterer i henhold til styringsområdene i Strategiplanen for videregående opplæring i Troms , «Tid for mestring!» og belyser styringsområdene Profesjonalitet, Arbeids- og læringsmiljø, Gjennomføring og Læringsutbytte. Hovedfunn i rapporten Majoriteten av elevene i Troms velger studieforberedende utdanningsprogram De mest populære yrkesforberedende utdanningsprogrammene i Troms er Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag Yrkesforberedende utdanningsprogram med færrest elever er Design og håndverk og Naturbruk Antallet lærlinger/lærekandidater øker i Troms Det er mindre fravær i skolen enn tidligere Karaktersnittet for eleven i Troms øker Gjennomføring av videregående opplæring i Troms øker, men det er fortsatt stor forskjell i gjennomføring mellom yrkes- og studieforberedende utdanningsprogram. Elevene på Påbygg har høyest fravær, dårligst gjennomføring, lavest karaktersnitt og dårligst trivsel Noen tendenser i Troms fylke skoleårene Det totale antallet elever i Troms er omtrent stabilt sammenlignet med tidligere år. Befolkningsutviklingen viser at andelen ungdom i alderen år går ned. Samtidig opprettholdes antallet søkere til videregående opplæring. Dette skyldes at andelen elever uten ungdomsrett søker seg til videregående opplæring. Av det totale antall elever i Troms går 39 % på yrkesforberedende utdanningsprogram, mens 61 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram. Noe av forklaringen til en overvekt av elever på studieforberedende utdanningsprogram er at programområdet Medier og kommunikasjon som tidligere var yrkesforberedende utdanningsprogram er blitt studieforberedende utdanningsprogram. I Troms er det er flere som får læreplass enn tidligere. 5

6 6

7 Kvalitetsarbeid i videregående opplæring i Troms Troms fylkeskommunes kvalitetssystem er bygd på Utdanningsdirektoratets system for Kvalitet i opplæringen. I henhold til dette skal aktørene i den videregående opplæringen i Troms sørge for at mål og strategier i strategiplanen «Tid for mestring!» gjennomføres i daglig praksis, og at denne praksisen blir gjort til gjenstand for vurdering og refleksjon. Tilstandsrapporten utgjør et ledd i kvalitetsvurderingssystemet. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) «Tid for mestring!» angir retning for Fylkesrådens satsing for et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø, et opplæringstilbud der elever og lærlinger/lærekandidater fullfører med oppnådd grunn-, yrkes- eller studiekompetanse, og der den enkelte får utviklet sitt potensiale gjennom læringsprosessene. Som et ledd i kvalitetsarbeidet i Troms er områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning «satt under lupen» i en prosjektperiode Forskning viser at mindre spesialundervisning er mulig, men å redusere spesialundervisningen krever en kombinasjon av tiltak; som endret regelverksforståelse, fleksibel organisering av undervisningen og endret undervisningspraksis. Det skal være mulig for skolene å organisere undervisningen uten at det som kreves av ekstra ressurser blir definert som spesialundervisning. Prosjektet Tilpasset opplæring og spesialundervisning i Troms bidrar til at denne forståelsen forankres hos de ulike aktører i Tromsskolen. For å oppnå målsetningene i «Tid for mestring!» skal lærings- og utviklingsprosessene hos skoleeier, samt i skoler og opplæringskontor/lærebedrifter kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse. I dette ligger det at aktørene i den videregående opplæringen i Troms arbeider mot felles mål med individuelt ansvar. 7

8 Kvalitetsarbeidet i Troms skal kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling. Fylkesutdanningssjefen i Troms arbeider systematisk for å øke kvaliteten på opplæringen. Satsingen i «Tid for mestring!» er godt forankret i rektormøter, dialogmøter og på avdelingsledersamlinger. I tillegg gjennomfører Fylkesutdanningssjefen oppfølgingsdialog med skolene i etterkant av dialogmøtene. Våren 2017 gjennomførte Fylkesutdanningssjefen, som et ledd i kvalitetsarbeidet, dialogmøter med opplæringskontorene i Troms. Gjennomgang av Lærlingundersøkelsen inngår som en viktig del i disse møtene. Resultatet av undersøkelsen gir oss viktige signaler på kvaliteten i opplæringen i bedrift. Deltakelsen på denne undersøkelsen har økt fra 22 % i 2013 til 57% i Fylkesutdanningssjefen, i samarbeid med opplæringskontorene, er pådriver for å få opp svarprosenten i Lærlingundersøkelsen slik at den kan brukes og bli et godt verktøy i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid. Det er igangsatt en rekke prosjekt- og utviklingsarbeid som skal støtte opp om satsingen innenfor «Tid for mestring!» og bidra til økt kvalitet og gjennomføring. Fylkestinget i Troms vedtok i juni 2015 en fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen «Samspill for økt gjennomføring». Meldingen vektlegger utprøving av økt fleksibilitet i modellene for fagopplæring sammen med styrket samspill med arbeidslivet i opplæringen. Det finnes ulike innfallsvinkler til kvalitetsbegrepet, og det er flere ulike måter å forstå hva kvalitet i den videregående opplæringen innebærer. Samtidig er det slik at vår vurdering av kvalitet i opplæringen må sees i sammenheng med de målsetninger som nasjonale og lokale myndigheter setter. I Troms gjør vi dette ved blant annet å bruke forskning, statistikk og analyser, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Lokale mål for opplæringen styringsområder i «Tid for mestring!» Lærings- og utviklingsprosessene i skolene, opplæringskontorene/lærebedriftene skal kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle aktører. Et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø som fremmer læring og utvikling for elever, lærlinger/lærekandidater og tilsatte, samt en opplæringshverdag som fremmer helse, trivsel, verdighet og gode holdninger. Et videregående opplæringstilbud der elever, lærlinger/lærekandidater fullfører med oppnådd grunn-, yrkeseller studiekompetanse. Et videregående opplæringstilbud som bidrar til at den enkelte elev, lærling/lærekandidat får utviklet sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt sluttkompetanse. Grep for kvalitetsutvikling For å gi en felles retning for arbeidet med kvalitet i den videregående opplæringen i Troms vedtar fylkestinget strategiplanen for videregående opplæring. Inneværende periode er det «Tid for mestring!» som angir hvilke styringsområder med overordnede mål og strategier aktørene i den den videregående opplæringen skal arbeide etter. Denne avløses neste opplæringsår av en ny strategiplan, «Samspill for læring», I tillegg iverksatte skoleeier en rekke kompetansehevingstiltak, som også skal bidra til en økt kvalitet i den videregående opplæringen. 8

9 Strategiplanen for videregående opplæring i Troms vedtas i fylkestinget hvert fjerde år og legger tydelige føringer for kvalitetsutviklingen i Troms: Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Samspill for læring I strategiplanperiodene har det vært uttrykt klare målsettinger om et godt og inkluderende arbeids- og læringsmiljø, økt gjennomføring og bedre kvalitet i opplæringen. I inneværende strategiplan ble i tillegg et nytt styringsområde innført, Profesjonalitet, som la vekt på å utvikle skoler og lærebedrifter til lærende organisasjoner hvor aktørene deler kunnskap, erfaringer og kompetanse med hverandre. Skoleeiers mål og planer i Troms er i samsvar med nasjonale føringer og forventninger, som igjen er basert på forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til økt kvalitet i opplæringen. Skoleeier er ansvarlig for at elever og lærlinger får den opplæringen de har krav på, og for at det er ressurser til dette. For å utvikle kvaliteten i opplæringen må skoleeier, skoleledere og opplæringspersonalet ha relevant informasjon, kunnskap og kompetanse som utgangspunkt for sine diskusjoner, vurderinger og oppfølging. Alle de videregående skolene og mange av lærebedriftene er fulgt opp i forhold til arbeidet med «Tid for mestring!». Dette har blant annet skjedd på følgende møtearenaer: Rektormøter Avdelingsledersamlinger Fylkesutdanningssjefens dialogmøter med skolene Fylkesutdanningssjefens oppfølgingsmøter med skolene (av styringsområdet Profesjonalitet) Kursing i statistikk- og analyseverktøy Fylkesutdanningssjefens utviklingssamtaler med rektorene Fylkesutdanningssjefens dialogmøter med opplæringskontorene Fylkesutdanningssjefens oppfølging av frittstående lærebedrifter KARRI-samlinger 1 Prosess for medbestemmelse på fylkesnivå Regionale strategiplansamlinger i forbindelse med revidering av strategiplan for videregående opplæring i Troms Tilstandsrapporten gir en beskrivelse av kvaliteten i den videregående opplæringen i Troms. I vurderingen benyttes både nasjonale og lokale styringsdata, samt eksterne og interne analyser av foreliggende statistikk og data som kan si noe om tilstanden innenfor opplæringen. NIFU-rapporten Skolebidragsindikatorer i videregående skole (NIFU-rapport 2017:7) gir skoleeier og videregående skoler kvalitativt ny informasjon om skolenes bidrag til elevenes læring. Skolebidragsindikatorer er beregnet på grunnlag av resultatene til elever som gikk i videregående skole i skoleårene , og , inkludert overgangene i påfølgende skoleår. For å få tidsaktuelle indikatorer er hovedvekten lagt på skoleåret KARRI er nettverket for opplæringskontor i Troms 9

10 Rapporten viste at det er store forskjeller mellom skolene i forhold til hvordan de klarer å løfte hver enkelt elev. I arbeidet med å utvikle skolen er det viktig å ha informasjon om hvordan elevene opplever at undervisningspraksisen og opplæringsmiljøet er. Fylkesutdanningssjefen har derfor tatt initiativ til å utvikle og etablere et system for undervisningsrespons. Undervisningsrespons er et system som er etablert ved de videregående skolene i Troms med den hensikt å sikre best mulig kvalitet på undervisningen. Systemet er tredelt og består av en spørreundersøkelse om undervisningen i faget som elevene besvarer anonymt, en samtale mellom lærer og elevgruppe om resultatene av undersøkelsen, og en samtale mellom lærer og personalleder om disse resultatene. Gjennom disse dialogene skal elevene og læreren enes om tiltak for å oppnå enda bedre læring. Undersøkelsen og dialogen gjennomføres i oktober/november, og en evaluering av disse tiltakene skal gjennomføres senest medio mai. Skoleåret 2015/2016 var det fire pilotskoler i Troms som gjennomførte undervisningsrespons. Skoleåret 2016/2017 har alle skolene gjennomført dette. Kvalitetsnettverk I 2013 ble et fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen etablert som et samarbeid mellom fylkeskommunene, Kunnskapsdepartementet og Kommunes sentralforbund. I Troms er det opprettet et kvalitetsnettverk som har som mål å bedre kvaliteten i grunnopplæringen i Troms og øke gjennomføringen. Det er etablert et samarbeid mellom kommunene i Troms og Troms fylkeskommune. Prosess for medbestemmelse på fylkesnivå Medbestemmelse på fylkesnivå følger et strukturert oppsett for å sikre ryddige og gode prosesser for alle involverte parter. Det er faste møter første onsdag i hver måned, saksliste med vedlegg sendes ut minst 1 uke før og det er et eget partssammensatt arbeidsutvalg som utarbeider sakslisten. På denne måten har de ulike fagforeningene mulighet for lokal medvirkning før møtene. Det behandles mellom 180 og 200 saker årlig. Elev-/lærling og mobbeombud I 2016 ble det tilsatt et elev- og lærling ombud samt mobbeombud. Begge ombudene har besøkt de videregående skolene i Troms. Videre aktivitet fra disse vil bli rapportert i neste års tilstandsrapport. Brukerundersøkelser Brukerundersøkelsene inngår som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling. I Elev- og Lærlingundersøkelsen får elever og lærlinger si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet. Lærebedriftsundersøkelsen besvares av faglige ledere i bedrift. Lærebedriftsundersøkelsen er en lovpålagt bedriftsrapportering hjemlet i opplæringsloven 4-7. Undersøkelsen dreier seg om kvalitetssystem for oppfølging av lærlinger og lærekandidater. 10

11 Brukerundersøkelsene gjennomføres årlig mellom oktober og januar. Resultatene fra brukerundersøkelsene brukes av skoler, lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsen kan også bli brukt til forskning. Resultatene fra undersøkelsene foreligger i januar, det vil si at resultatene som omtales i denne rapporten er fra januar Det er et krav fra nasjonale myndigheter at Elevundersøkelsen er obligatorisk for Vg1-elevene. I Troms har Fylkesutdanningssjefen oppfordret skolene til at alle elever, uansett trinn gjennomfører undersøkelsen. Svarprosenten på Elevundersøkelsen i Troms var 83,5 % i Nasjonalt var deltakelsen på 89,1%. Svarprosenten på Lærlingundersøkelsen var i 2016 på 57,2% for Troms. Nasjonalt var deltakelsen på 54,9%. Utvalget i Lærlingundersøkelsen består av lærlinger som har vært i lære mer enn 11 måneder per 1.oktober i I 2016 gjennomførte Fylkesutdanningssjefen Utdanningsdirektoratets Lærebedriftsundersøkelse for første gang. Svarprosenten var på 63,1%. Nasjonalt var den på 50,7%. Arbeidsmiljøkartlegging for ansatte i videregående skole ble sist gjennomført høsten Neste kartlegging vil skje høsten Tallmaterialet i rapporten Hjernen & Hjertet er statistikk- og analyseverktøyet som Fylkesutdanningssjefen tok i bruk fra september Hjernen & Hjertet importerer sine data fra VIGO. I denne rapporten benyttes i tillegg data fra VIGO, Qlikview, Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer og Skoleporten. Hjernen & Hjertet gir oss dynamisk data. Tallene fra Qlikview gir dynamiske data og følger kalenderåret. Qlikview oppdateres en gang i døgnet. Tallene vil derfor kunne variere fra dag til dag. Skoleporten teller data fra 1.10 et år til 1.10 neste år. 11

12 Status Elevforutsetninger Elevenes grunnskolepoeng, nasjonalt og i Troms Skoleåret var elevenes karakterpoengsum 2 fra grunnskolen 40,9. Det er på samme nivå som de to foregående årene, hvor karakterpoengsummen var på henholdsvis 40,8 ( ), og 40,5 ( ). Dette er som på nasjonalt nivå. Elevenes forutsetninger fra ungdomsskolene fordelt på de ulike utdanningsprogrammene Nasjonalt 40,5 40,8 41,1 Troms 40,5 40,8 41,0 Studieforberedende utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 31,0 32,2 33,6 Studiespesialiserende 45,9 46,2 46,3 Idrettsfag 42,8 42,2 42,6 Musikk, dans og drama 45,8 45,9 45,9 Medier og kommunikasjon (ny 38,6 39,5 ordning) Kunst, design og arkitektur (nytt 40,5 41,5 studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016/17) Påbygning Vg3 36,6 36,3 37,5 Påbygning Vg4 (etter fagbrev) 36,8 37,6 37,7 Yrkesfaglige utdanningsprogram Elektrofag 37,6 37,8 38,7 Helse- og oppvekstfag 35,4 36,0 36,2 Medier og kommunikasjon 38,7 39,6 39,4 (gammel ordning) Design og håndverk 34,3 35,5 34,8 Naturbruk 32,5 32,6 34,6 Restaurant- og matfag 33,1 32,9 33,6 Service og samferdsel 33,0 33,8 33,1 Teknikk og industriell produksjon 32,9 32,9 32,4 (Kilder: Hjernen&Hjertet 2015/16, 2016/17 og 2017/18) I Troms er det høyest karaktersnitt blant elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram. Elevene på Musikk, dans og drama har nest høyest snitt fra ungdomsskolen. På yrkesforberedende utdanningsprogram er det elevene på Medier og kommunikasjon (gammel ordning) som har høyest grunnskolepoeng. Elevforutsetningene på Elektrofag var også gode med et snitt på 38,7. Elevene som begynner på Teknikk- og industriell produksjon har lavest grunnskolesnitt. 2 Karakterpoengsum fra grunnskolen er basert på elevenes karakterpoengsum, beregnet på grunnlag av eksamen og standpunktkarakterer. 12

13 Minoritetsspråklige Skoleåret var det totalt tre innføringstilbud for minoritetsspråklige elever i Troms. Tilbudene ble gitt ved Senja, Rå og Breivika videregående skoler, og totalt 74 elever ble tatt inn ved de tre skolen. Utover disse innføringstilbudene fikk 233 elever i ordinære tilbud vedtak om særskilt språkopplæring høstsemesteret 2016, mens 225 elever mottok slik opplæring våren Retten til særskilt språkopplæring omhandler rett til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. For elevene med vedtak om særskilt språkopplæring skoleåret gjelder samtlige vedtak særskilt norskopplæring. I juni 2017 ble det fremmet sak for en større satsing på den minoritetsspråklige elevgruppen i videregående opplæring i Troms. I utvalgssak 3/17, «Videregående opplæring som arena for integrering av minoritetsspråklige ungdommer i Troms», ble det vedtatt 6 tiltak for bedre integrering og økt gjennomføring for denne elevgruppen. Saken ble fremmet da gjennomføringen for denne elevgruppen ligger langt under det totale gjennomsnittet i fylket. Et av tiltakene i vedtaket fra juni er opprettelse av ekstra grunnskoleopplæring i et av fylkets innføringstilbud. Dette ble igangsatt som et pilotprosjekt ved Ishavsbyen videregående skole i samarbeid med Tromsø kommune høsten Det er tatt inn 53 elever i tilbudet og det er gitt prosjektmidler til prosjektet fra IMDI. Fordeling av elever på utdanningsretning og regioner Sør-Troms Midt-Troms Tromsø Nord-Troms Totalt Totalt Totalt ST 701 (59%) 610 (50%) 1855 (62%) 211 (64%) 3481 (58%) 3435 (59%) (61%) YF 493 (41%) 606 (50%) 1158 (38%) 119 (36%) 2480 (42%) 2342 (41%) (39%) Totalt (Kilde: Skoleporten) 13

14 Regionsvis fordeling av elever ved yrkesfaglig utdanningsprogrammer /2017 Antall elever Utdanningsprogrammer Sør-Troms Midt-Troms Tromsø Nord-Troms Troms fylke Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Bygg- og anleggsteknikk % 27 5 % % % Design og håndverk % 29 5 % 51 5 % % Elektrofag % % % % % Helse- og oppvekstfag % % % % % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 12 3 % 17 3 % 37 3 % % Naturbruk % % % Restaurant- og matfag 29 6 % 37 6 % 75 7 % % Service og samferdsel % % % % % Teknikk og industriell produksjon % % % % % Totalt % % % % % (Kilde: Skoleporten) Programområdet Medier og kommunikasjon har til skoleåret vært et yrkesfaglig utdanningsprogram. Ordningen fases ut og erstattes med studieforberedende programområde Medier og kommunikasjon. På Helse- og oppvekstfag har Troms 555 elever. I tillegg har Nordborg private videregående skole 99 elever på dette utdanningsprogrammet. 3 Tabellen viser prosentvis fordeling av elever fordelt på de ulike utdanningsprogrammene innenfor yrkesforberedende utdanningsprogram. 14

15 Regionvis fordeling av elever ved studieforberedende utdanningsprogram Sør-Troms Midt-Troms Tromsø Nord-Troms Troms fylke Utdanningsprogram Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Idrettsfag 64 9 % % % 34 17% % Kunst, design og arkitektur 0 0% 0 0% 27 1,4% 0 0% 27 0,8% Musikk, dans og drama % 0 0 % % 0 0 % % Påbygging % 88 13% % % % Studiespesialisering % % % % % Studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon 0 0 % 11 2 % 28 1 % 0% 0% 39 1 % Medier og kommunikasjon 18 26% 2 0,30 % 43 23% 0 0% 63 1,8% Studiespesialisering med formgiving 8 1 % 0 0 % 38 2 % 0 0 % 46 1 % Totalsum % % % % % (Kilde: Skoleporten) 61 % av elevene i Troms er på studieforberedende utdanningsprogram, 39 % er på yrkesfagforberedende utdanningsprogram. Størstedelen (65 %) av elevene som starter på studieforberedende utdanningsprogram, startet på studiespesialisering. Av elevene som er på studiespesialisering i Troms, er det lik fordeling av elever på programområdet språk, samfunnsfag og økonomi og programområdet realfag. 4 Tabellen viser prosentvis fordeling av elever fordelt på de ulike utdanningsprogrammene innenfor studieforberedende utdanningsprogram. 15

16 Antall personer i bedriftsopplæring Totalt antall lærlinger Tallet på elever i fagopplæring i skole Tallet på lærekandidater Tallet på nye lærlinger hvert år Tallet på nye elever i fagopplæring i skole Tallet på nye lærekandidater (Kilde: Skoleporten) Statistikken viser tall per 1.oktober. Når det gjelder nye lærlinger vil det si de som startet mellom 1.oktober ett år og 30.september året etter. Det totale antallet lærlinger i 2016 var 1520 per Dette tallet inkluderer nye lærlinger. Tallet på lærekandidater 5 øker i Troms. Omtrent 87 % av alle som fikk opplæring i bedrift hadde inngått kontrakt med et opplæringskontor 6. Kun ca. 13 % av de som får opplæring i bedrift i Troms er tilknyttet frittstående lærebedrifter. 5 Lærekandidat kan være et alternativ for deg som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Lærekandidat er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkeskompetanse. 6 Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan mellom medlemsbedriftene som påtar seg ansvaret for opplæring av lærlinger. 16

17 Styringsområder i «Tid for mestring!» Profesjonalitet Lærings- og utviklingsprosessene i skolene og lærebedriftene skal kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle aktører. Fylkesutdanningssjefen har hatt fokus på å etablere et felles tankesett for alle aktørene i den videregående opplæringen i arbeidet med kvalitets- og profesjonalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid i lærende organisasjoner kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidet mot felles mål. Oppfølgingsmøter med skolene viser at det er i ferd med å etableres en felles profesjonsforståelse i de videregående skolene i Troms. Resultater fra Elevundersøkelsen kan imidlertid peke i retning av at det kan være utfordringer med å få profesjonalitetstankegangen helt inn i skolens kjernevirksomhet, i møte mellom elev og lærer. En av strategiene under styringsområdet Profesjonalitet i strategiplanen «Tid for mestring!» er å involvere aktørene i læringsprosesser hvor de møtes med tydelige forventninger, får tilbakemeldinger på arbeid som utføres, får råd om mulige forbedringer og kan vurdere egen innsats. Styringsområdet profesjonalitet knyttes til vurdering for læring som er et av spørsmålene i elevundersøkelsen. Når det gjelder Lærlingundersøkelsen knyttes vurdering for læring til spørsmålet om halvårsvurdering, samt spørsmål om løpende faglig veiledning. Vurdering for læring, resultater fra elevundersøkelsen 2016 Det finnes en rekke studier som tar for seg sammenhengen mellom formativ vurdering og læringsutbytte. Hatties metastudie fra (2009) finner at formativ vurdering har en stor effekt på læringsutbytte. Lærernes vurderingspraksis er et av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven ( 17

18 Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for alle videregående skoler i skoleåret De fleste elevene i Troms svarer at de er kjent med målene i de ulike fagene, de er kjent med vurderingskriteriene, de får tilbakemelding på hva som er bra med arbeidet de har gjør og hva de kan gjøre for å bli bedre. Resultatene i Elevundersøkelsen er stabile fra år til år. Men på spørsmålet: «får du være med å vurdere skolearbeidet ditt?» ser vi i 2016 at det er flere som svarer positivt. Elevene på yrkesfaglig studieretning er generelt mer fornøyd med vurdering for læring enn elevene på studieforberedende. Vurdering for læring er fortsatt et viktig satsningsområde nasjonalt og i Troms. Troms skiller seg ikke fra resten av landet på spørsmålet om vurdering for læring. Til tross for dette ser vi at vi fortsatt har store utfordringer på området. Dette betyr at skolene må fokusere mere på vurdering for læring i opplæringen. Samtidig ser vi at det er store variasjoner i veiledningspraksisen i de ulike fagene. Det høye antallet klager på standpunktkarakterer indikerer imidlertid at vi fortsatt har utfordringer med vurdering for læring i Tromsskolen Klagebehandling av standpunktklager Klagebehandlingen av standpunktklager viser at de fleste klagene begrunnes i manglende og/eller dårlig veiledning og tilbakemelding underveis i opplæringen. Det kommer inn klager i de fleste fag, men gjennom de tre siste årene er faget kroppsøving en gjenganger. I tillegg er det urovekkende økning av klager i norskfaget våren Fra 3 klager våren 2015, 5 klager våren 2016 til 31 klager våren En dobling av antall klager på standpunktvurdering fra 2015 til 2017 kan indikere at vi har utfordringer knyttet til veiledning og tilbakemelding. 18

19 Våren 2015 Våren 2016 Våren 2017 Antall klager totalt pr Antall fag Fag med flest klager KRO1005/1006 (8) REL1001 (4) MAT(4) KRO1005/1006 (12) IDR3005 (4) NOR1213/1233/ 1211/1206/1231/1232 (31) KRO1006 (11) NAT1002 (10) Antall medhold Vurdering for læring under opplæring i bedrift, tall fra Lærlingundersøkelsen 2016 Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for skoleåret Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Data importeres fra Conexus. 21% av respondentene i Lærlingundersøkelsen svarer at de har oftere samtaler med faglig leder enn de lovpålagte halvårsvurderingene. Lærlingene/lærekandidatene svarer at de har oversikt over og vet hva de skal lære i læretiden. Resultater fra Lærlingundersøkelsen 2016 viser at majoriteten av lærlingene/lærekandidatene i Troms er fornøyde med opplæringen de får på arbeidsplassen. 19

20 Løpende faglig veiledning Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for skoleåret Spørsmål marker med *, inngår ikke som en del av indeksen, men tilhører likevel temaet. Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Data importeres fra Conexus. Resultatene fra Lærebedriftsundersøkelsen viser at lærebedriftene svarer at de har jevnlige samtaler med lærlingene hvor de snakker om faglig utvikling og trivsel. Det lovpålagte minimum er en gang per halvår, men ut fra svarene i Lærebedriftsundersøkelsen ser vi at 38% svarer at de har samtaler langt oftere enn en gang per halvår. Bedriftene svarer at lærlingene får støtte og hjelp, og at de deltar i vurdering av opplæringen og eget arbeid. Lærlingene/lærekandidatene er fornøyde med den løpende faglig veiledning og tilbakemeldinger fra faglig leder og instruktør gjør at de forstår hvordan de skal utvikle seg i faget. I undersøkelsen blir lærlingene/lærekandidatene spurt om de er fornøyde med oppfølgingen fra opplæringskontoret de er knyttet til. Her svarer nesten 70 % av respondentene at de er svært og nokså fornøyd. Dette er på høyde med nasjonalt nivå som er på 72 %. Felles regler Felles regler inngår som en av flere komponenter i god klasseledelse. God klasseledelse knyttes til begrepet den «autorative lederen» (Baumrind 1991) som kombinerer ideer fra atferdsteori og relasjonsteori. Den autorative læreren har både kontroll og viser varme mot sine elever. Thomas Nordahl (2012) beskriver fire kjennetegn for autorativ klasseledelse: 20

21 1. For det første skal læreren skape gode relasjoner med og mellom elevene. 2. For det annet skal læreren skape en læringskultur hvor det er arbeidsro, forventninger til innsats og trygghet for å gjøre feil. 3. For det tredje skal læreren skape struktur, regler og rutiner. Det er viktig at elevene er kjent med reglene og kjent med konsekvensene av å bryte reglene. Det er viktig at skolen har felles sett med regler og at lærerne er konsekvente i overholdelsen av reglementet. 4. For det fjerde skal undervisningen være basert på faglige forventninger og motivering. Indeksen "Felles regler" kan spesielt knyttes til det tredje kjennetegnet for autorativ klasseledelse. Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultatet for skoleåret En annen strategi under styringsområdet Profesjonalitet i strategiplanen er å definere felles standarder for beskrivelse og anerkjennelse av kvalitetsarbeid i lærings- og utviklingsprosesser. Mange av elevene i Troms svarer at de vet hvilke regler som gjelder. Mange svarer også at de voksne sørger for at de følger reglene for hvordan elevene skal ha det på skolen. Det er derimot noe ulik praksis på hvordan de voksne reagerer på elevenes regelbrudd i forhold til felles regler. Arbeids- og læringsmiljø Innen den pedagogiske forskningen, særlig det siste tiåret, har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning ulike betingelser i læringsmiljøet har for elevenes faglige og sosiale læring (Kjærnslie, 2007, Nordenbo m.fl. 2008, Hattie 2009). I videregående opplæring i Troms skal arbeids- og læringsmiljøet ifølge strategiplanen «Tid for mestring!», preges av trygghet og forutsigbarhet. Vi ønsker å legge til rette for at alle skal stå i gode mellommenneskelige forhold og i helsefremmende omgivelser. 21

22 Elevdemokrati og medvirkning Elevene skal være med i beslutningsprosesser som gjelder opplæringen. I forskrift til opplæringsloven 1-4a står det at alle elever skal ha mulighet til å arbeide med saker knyttet til elevdemokrati og medvirkning i opplæringen. Elevdemokrati dreier seg, for eksempel, om elevrådsarbeid. Elevmedvirkning handler om elevenes mulighet til medvirkning i opplæringssituasjonen. Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultatet fro skoleåret Under Arbeids- og læringsmiljø i «Tid for mestring!» er det strategier som sier: Bevisstgjøre elevene og lærlingene/lærekandidatene om rettigheter og plikter i opplæringen Involvere elevene og lærlingene/lærekandidatene i utviklingsprosesser i skole og lærebedrift I Troms svarer mange av elevene at det legges til rette for at de kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt. En liten andel av de som svarer på undersøkelsen sier at de aldri eller i liten grad blir hørt. Over 80 % svarer at de medvirker til arbeids- og læringsmiljøet ved at de får lage regler for hvordan de skal ha det i klassen. I saker som angår elevdemokrati er det bra score i Troms. Men når det gjelder medvirkning i opplæringen er resultatet svakere. Elevene svarer i 2016 mer positivt på spørsmålet om lærerne legger til rette for deltakelse i elevrådsarbeid og arbeid som tillitsvalgt enn i Elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram er litt mer fornøyde med elevdemokratiet enn elever på Påbygg til generell studiekompetanse og studieforberedende. 22

23 Elevene på studieforberedende utdanningsprogram er de som i minst grad får være med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene. Kun 8 % svarer at de i alle eller de fleste fag får være med å bestemme. 20 % av yrkesfagelevene svarer at de i alle eller de fleste fag får være med å bestemme. Trivsel Trivsel med medelever og lærere utgjør en viktig komponent i et godt læringsmiljø/psykososialt miljø. Et godt psykososialt miljø er et mål i seg selv. Analyser av Elevundersøkelsen viser at det er klar sammenheng mellom et godt miljø og elevenes motivasjon og innsats på skolen (Wendelborg 2011). Trivsel i Elevundersøkelsen Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Indikatoren viser til et spørsmål om Trivsel på skolen. Elevenes trivsel er viktig i seg selv og som bidrag til motivasjon for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus Kilde: Hjernen&Hjertet. Figuren viser resultater fra skoleåret Mesteparten av elevene i de videregående skolene i Troms trives på skolen. Hele 86 % svarer at de trives godt eller svært godt på skolen. Elevene i Troms skiller seg ikke ut sammenlignet med landet for øvrig. Resultatet er dessuten uendret fra resultatene i undersøkelsen i En svært liten andel sier at de ikke trives eller ikke trives i noe særlig grad. Guttene trives litt bedre enn jentene. Eleven på Vg1 har høyere trivsel enn eleven på Vg2 og Vg3. Lavest er trivselen hos Vg3-elevene. Her ser vi sammenheng mellom motivasjon og trivsel. Vg3-elevene med lav motivasjon har også lav trivsel. 23

24 Trivsel i Lærlingundersøkelsen Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater fra skoleåret Indeksen viser gjennomsnittlig skår for syv spørsmål om lærlingen opplever trivsel med kollegaer og arbeidsoppgaver. Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Data importeres fra Conexus (Kilde: Hjernen&Hjertet). Lærlingene/lærekandidatene svarer i undersøkelsen at de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. 2 % av informantene i undersøkelsen sier at de opplever mobbing ganger i måneden. Det synes som om lærlinger trives bedre enn elever i opplæringssituasjonen. Resultatet er uforandret fra foregående år. Lærlingene innenfor utdanningsprogrammene Design og håndverk og Helse og oppvekstfag trives litt bedre enn lærlingene på de resterende utdanningsprogrammene. 7 Med mobbing mener vi gjentatt, negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en lærling som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Kilde: Lærlingundersøkelsen

25 Gjennomføring Frafall er både et individuelt problem og et samfunnsproblem. De som ikke fullfører videregående opplæring har høyere risiko for å bli ekskludert fra arbeidslivet og utvikle helseproblemer. Ved å øke andelen som fullfører videregående opplæring fra 70 til 80 prosent vil samfunnet kunne spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig (Falch mfl. 2008). I strategiplanen «Tid for mestring!» er det nedfelt at systematisk innsats skal være med på å få flest mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Fylkesutdanningssjefen har stilt økte krav til skolene i oppfølgingen av elever som ikke ligger an til forventet progresjon i utdanningsløpet. I tillegg har skolene hatt egne strategier og tiltak på området. Troms nærmer seg landsgjennomsnittet i gjennomføring Gjennomføring alle utdanningsprogram - fem år ,5 69,3 60,6 62,6 70,6 70,8 64,1 64,9 72, ,7 66,7 Troms gjennomsnitt Nasjonalt gjennomsnitt (Kilde: gjennomføringsbarometeret 2017) I Troms øker gjennomføringen gradvis, men det er stor forskjell i gjennomføring mellom yrkes- og studieforberedende utdanningsprogram. Gjennomføring i videregående opplæring definerer den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid eller normert tid + to år for det aktuelle opplæringsløpet eleven starter på. Det er et mål at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. En del som ikke fullfører i løpet av fem år, fullfører på et senere tidspunkt. Indikatoren er derfor et mål på effektiviteten til utdanningssystemet, ikke et mål på hvor mange som oppnår kompetanse på videregående nivå totalt sett (Skoleporten). 25

26 Kilde: Gjennomføringsbarometeret Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke og utdanningsprogram kullet. Prosentandel. Andelen elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring øker gradvis. I Troms er gjennomføringen på 66,7% for 2011-kullet mot 73% på nasjonalt nivå. Troms har en økning i gjennomføringen på 6 prosentpoeng fra 2006 til Dette utgjør en prosentvis forbedring på 9,9%. Fullføringen er høyest på Studieforberedende utdanningsprogram. I Troms er gjennomføringen på Studieforberedende utdanningsprogram på 82,5%. Nasjonalt er den på 86%. På yrkesfag samlet er gjennomføringen på 53,4% mot 59,4% nasjonalt. Lavest gjennomføring (36,9%) har Troms på Naturbruk. 26

27 Andelen fullført og bestått innen fem år fra , fylkesvis fordeling Relativ økning Finnmark 28,3 % Troms 9,9 % Nord-Trøndelag 8,7 % Telemark 8,5 % Buskerud 7,5 % Nordland 7,3 % Vestfold 6,7 % Østfold 6,2 % Aust-Agder 6,2 % Møre og Romsdal 5,9 % Vest-Agder 5,2 % Akershus 5,0 % Nasjonalt 4,7 % Oppland 4,6 % Hedmark 3,4 % Rogaland 2,9 % Sør-Trøndelag 2,3 % Sogn og Fjordane 1,6 % Hordaland 1,0 % Oslo 0,3 % Kilde. Gjennomføringsbarometeret Tabellen viser at Finnmark og Troms har høyest prosentvis økning i gjennomføringen. 27

28 Fullført og bestått ved de ulike videregående skolene i Troms Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Forberedelse til læretid og samarbeid med skoler Resultatene fra Lærlingundersøkelsen viser at lærlingene og lærekandidatene i 2016 var mer fornøyde med opplæringen i skolen som forberedelse til arbeidslivet enn i Samtidig svarer kun 30 % av respondentene at undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk osv.) var tilpasset lærefaget. Dette til tross for store satsningen nasjonalt og lokalt på FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). Lærlingene mener i større grad at de er mer faglig forberedt for læretiden etter skolen enn hva de faglige lederne i bedriftene svarer i Lærebedriftundersøkelsen. 61 % av respondentene i Lærlingundersøkelsen svarer at de er nokså-/helt enig i at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i lærebedriften mens 17 % er helt-/nokså uenig. Når det gjelder forberedelse til fag-/svenneprøven svarer hele 63 % av de spurte at de ikke kjenner vurderingskriteriene for hva som kreves for å få «Bestått» og «Bestått meget godt». Halvparten av respondentene i Lærebedriftsundersøkelsen svarer at de mener lærlingene ikke er tilstrekkelig forberedt til arbeidslivet etter skolegangen. De svarer at lærlingene ikke er godt nok faglig forberedt, de mangler gode arbeidsholdninger og de har ikke forståelse for kravene i arbeidslivet når de begynner på læretiden. 28

29 Yrkesfaglig fordypning (YFF), skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen. 42 % av respondentene i Lærlingundersøkelsen svarer at de er nokså-/helt enig i at prosjekt til fordypning/praksis gjorde at de fikk læreplass, mens 30 % sier at de i er helt-/nokså uenig. Til sammenligning sier 67 % av de faglige lederne i Lærebedriftsundersøkelsen sier at de er nokså-/helt enig i at YFF er viktig for å rekruttere lærlinger til bedriften/virksomheten. 72 % av de faglige lederne svarer de er nokså-/helt enig i at YFF gir elevene viktig kjennskap til arbeidslivet. 42 % av de faglige lederne i lærebedriftene svarer at bedriften/virksomheten i svært/nokså stor grad har samarbeid med videregående skole, mens 41 % sier at de i svært/nokså liten grad har slikt samarbeid. På spørsmål om de er fornøyd med samarbeidet bedriften/virksomheten har med videregående skole, er det 45 % av de faglige lederne som svarer i svært/nokså stor grad. 30 % svarer at de i svært liten/nokså liten grad er fornøyd med samarbeidet med skolene. På spørsmål om bedriften får god kontakt med lærere på videregående skoler, svarer 37 % av de faglige lederne at de er nokså enig/helt enig. 20 % svarer at de er helt uenig/nokså uenig. Gjennomføring av læretiden i bedrift Kilde: Skoleporten 2011 er det året lærlingene registreres med kontrakt fra Normert tid er i lære er to år. Ved normal progresjon vil de første være ferdig i Lærlingene i Elfag har 2,5 års læretid og vil normalt være ferdig i løpet av tredje år i lære. Fag- og yrkesopplæringen er normert til fire år. Den vanligste opplæringsstrukturen 29

30 er to år i skole og to år i bedrift (2+2 modellen), men noen har større del eller hele opplæringen i bedrift. Bildet viser gjennomføringen av læretiden i bedrift for de som fikk registrert lærekontrakt i bedrift i Andelen som gjennomfører opplæringen i bedrift øker gradvis i Troms. Nasjonalt er gjennomføringen av læretiden i bedrift på 81,5 % sett i et femårsperspektiv. Gjennomføring av læretiden ses i femårsperspektiv. I Troms ser vi at av årskullet som startet læretiden i bedrift i 2011 har 77,6% fullført med oppnådd fag- eller svennebrev i 2016, mens om lag 22% ikke har klart å gjennomføre med fag/svennebrev i løpet av fem år. Nasjonalt er gjennomføringen på 81,5%. Nye fag- og svennebrev i Troms fordelt på utdanningsprogram Utdanningsprogram Nye fagarbeidere 2016 Antall Andel av totalt antall fullført og bestått Bygg- og anleggsteknikk % Design og håndverk 27 4 % Elektrofag % Helse- og oppvekstfag % Medier og kommunikasjon 4 1 % Naturbruk 12 2 % Restaurant og matfag % Service og samferdsel % Teknikk og industriell produksjon % Totalt antall nye fagarbeidere % Kilder: Qlikview Fylkesutdanningssjefen har over flere år sett at den store utfordringen når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring ligger i overgangen mellom Vg2 i skole og ut i lære. For å øke gjennomføringen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ble fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring» vedtatt av fylkestinget i juni Vi er allerede godt i gang med implementeringen av de vedtatte strategiene/tiltakene. Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller Nye kull med samspillmodeller i fastlagt struktur (vekslingsmodeller) er høsten 2017 på tre skoler i fagene Helsefagarbeider, (Ishavsbyen vgs. og Nord-Troms vgs.) Barne- og ungdomsarbeider (Nord-Troms vgs.) og Tømrer/Betong fagene (Kvaløya vgs.). Andre modeller for samspill mellom skoleopplæring og bedriftsopplæring drøftes og utprøves. 30

31 Nasjonal følgeforskning på vekslingsmodeller ivaretar fylkestingets vedtak om følgeforskning (sluttrapport ventet rundt årsskiftet ). Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen Tre pilotskoler har utvidet oppgave i utvikling av denne strategien (Stangnes, Bardufoss og Ishavsbyen videregående skoler). Lokale opplæringsutvalg er etablert ved pilotskolene innenfor de utdanningsprogrammene som finnes ved skolen. Rektor ved pilotskolene har fått delegert myndighet til kvalitetsoppfølging og godkjenning av lærekontrakter for egne avgangselever. Funksjon for arbeidslivsveiledere er etablert på alle skoler med yrkesfag. Første underveisrapport leveres våren Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring Fylkesutdanningssjefen er i gang med utarbeidelse av en digital handlingsplan for videregående opplæring i Troms fylkeskommune. Øvrige forslag til tiltak Krav om læreplasser settes i alle anbudsutlysninger hvor det er relevant. Plan for kompetanseutvikling for lærere i fag- og yrkesopplæringen er utarbeidet. Melding om fagskolen legges frem for fylkestinget våren Fylkesutdanningssjefen har, i samarbeid med Internasjonal avdeling, lagt til rette for at opplæringskontor og yrkesfagskoler skal gå sammen om å danne konsortier som sender felles søknad om prosjektmidler til å drive internasjonalisering. Stillinger for elev- og lærlingeombud og mobbeombud er etablert og i drift. Samarbeid med Universitetet om universitetsskoler er avtalefestet og konkretiseres. Fylkesutdanningssjefen registrerer betydelig framdrift i implementeringen av fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring» og har tro på at dette vil bidra positivt i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring i Troms. Det er en markant økning i antallet nye lærlinger fra 2015 til 2016 jf. omfanget av opplæring i bedrift s

32 Elever som sluttet i løpet av skoleåret 2016/ Studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Yrkesfaglige utdanningsprogram Total Kilde: Hjernen&Hjertet. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Skoleåret 2016/17 var det 223 elever som avbrøt opplæringen i skole. Antallet utgjør 3,8% av alle registrerte elever skoleåret 2016/17. Det er 0,2 prosentpoeng færre enn i skoleåret 2015/16. 24,2 % av alle som sluttet oppga personlige årsaker som sluttårsak. 20,2 % oppga stort fravær som sluttårsak. Skoleåret 2016/17 var det 372 elever registrert på Påbygg til generell studiekompetanse. Av dem sluttet 46 elever. Det betyr at 12% av elevene som startet på Påbygg til generell studiekompetanse sluttet i løpet av skoleåret 2016/17. Det er en økning fra 2015/16 hvor 7,8% av elevene på Påbygg sluttet i løpet av skoleåret. Av elevene på yrkesfag avbrøt 5,4% i 2016/17 skolegangen mot 6% i 2015/16. Kun 1,5% av elevene på studieforberedende utdanningsprogram avbrøt. Antall lærlinger og lærekandidater som slutter i bedriftsopplæring Kilde: Qlikview, perioden % av lærlingene/lærekandidatene i 2016 sluttet i opplæringen i bedrift. Det er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2015/16. Personlige årsaker og feilvalg er de hyppigst brukte årsakene til heving av lære- /opplæringskontrakt. Læringsutbytte I Troms er det nedfelt i strategiplanen «Tid for mestring!» at våre lærings- og utviklingsprosesser skal være motiverende for læring, og at opplevelse av mestring hos elevene bidrar til at elevene øker innsatsen. For å oppnå dette bruker Troms vurdering for læring- prinsippene systematisk. I tillegg brukes varierte læringsstrategier og undervisningsmetoder. Forskning viser at det fremmer læring at: Elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger Elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer Elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen Læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser (Kilde: lastet ned ) 32

33 Læringskultur Læringskultur inngår som en av flere komponenter i god klasseledelse. God klasseledelse knyttes til begrepet den «autorative lederen» (Baumrind 1991) som kombinerer ideer fra atferdsteori og relasjonsteori. Den autorative læreren har både kontroll og viser varme mot sine elever. Thomas Nordahl (2012) beskriver fire kjennetegn for autorativ klasseledelse: 1. For det første skal læreren skape gode relasjoner med og mellom elevene. 2. For det annet skal læreren skape en læringskultur hvor det er arbeidsro, forventninger til innsats og trygghet for å gjøre feil. 3. For det tredje skal læreren skape struktur, regler og rutiner. Det er viktig at elevene er kjent med reglene og kjent med konsekvensene av å bryte reglene. Det er viktig at skolen har felles sett med regler og at lærerne er konsekvente i overholdelsen av reglementet. 4. For det fjerde skal undervisningen være basert på faglige forventninger og motivering. Indeksen "Læringskultur" kan spesielt knyttes til det andre kjennetegnet for autorativ klasseledelse. Læringskultur Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Figuren over viser at majoriteten av elevene er fornøyde med arbeidsmiljøet i klassen. Arbeidsro og elevstøtte er viktige forutsetninger for læring. 12 % av elevene er ikke fornøyde med arbeidsroen i timene. Det er allikevel en forbedring på 2 prosentpoeng fra skoleåret 2015/16. Guttene på yrkesfag er de som er mest fornøyde med læringskulturen. Jentene på Påbygg til generell studiekompetanse scorer lavest på spørsmålene om læringskultur. 33

34 Fravær Totalfravær, prosent, fordelt på utdanningsretning Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. (Kilde: Hjernen&Hjertet). Ser vi nærmere på fraværet i Troms, ser vi at det er på Påbygging til generell studiekompetanse og på yrkesfaglig utdanningsprogram vi har det høyeste fraværet. Nye fraværsregler skoleåret 2016/2017 Skoleåret 2016/2017 ble ny fraværsregel innført i hele landet. Totalfraværet i Troms var i skoleåret på 7,5 %. Etter innføringen av fraværsregelen sank fraværet til 5,2%. Den nye fraværsregelen har ført til en nedgang på 2,3 prosentpoeng i totalfraværet i Troms Samtidig ser vi at andelen elever som fullfører og består øker fra 78,2% i skoleåret til 78,8% i skoleåret Resultater fag-/svenneprøve Resultater praktisk prøve Bestått Meget godt 28% 28% 27% Bestått 65% 67% 67% Ikke bestått 6% 5% 5 % Kilde: Qlikview Totalt sett ble det i Troms i 2016 fikk vi 602 nye fagarbeidere. Resultatet på fagprøvene er som vist i tabellen over. I 2016 var det 17 lærekandidater som avla kompetanseprøve 8. 8 En kompetanseprøve dokumenterer grunnkompetanse, og er en prøve på et lavere nivå enn fag-/svenneprøven. 34

35 Samlet karaktersnitt i videregående skole Kilde: Hjernen & Hjertet. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Karaktersnittet for tromselevene har økt fra 3,84 skoleåret 2015/16 til 3,92 skoleåret 2016/17. Resultatet for 2016/17 er som på nasjonalt nivå. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram har høyest snitt og elevene på Påbygg til generell studiekompetanse lavest. Skolenes bidrag Skolen rapporterer på egne resultater slik de foreligger i Hjernen & Hjertet og gjøre egne vurderinger sett opp mot styringsområdene i «Tid for mestring!» I tillegg er skolene bedt om å beskrive hvordan de kollektivt har organisert seg for å gi en analyse av tilstanden ved egen skole. 35

36 36

37 Bardufoss videregående skole Byggeår Bardufoss Høgtun videregående skole 1953/1982, 1965 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 10 % 20 % 38 % Målselv Lenvik Bardu 15 % 17 % Sørreisa Andre Kilde: Hjernen & Hjertet Skolens egen plan for skolebasert vurdering gir retning og føring for hvordan skolen har kollektivt organisert arbeidet med analysen av tilstanden ved skolen: For å sikre at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringa, er det ikke tilstrekkelig med vurderinger på individnivå. Vi må i tillegg jevnlig vurdere om vår egen organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til at vi når målene for virksomheten vår, og at vi må sette inn tiltak der det er behov for det. De ansattes egne vurderinger: Alle ansatte utfordres til å bidra, både enkeltvis og i de team, faglag eller andre enheter de arbeider i. Skoleledelsen organiserer dette arbeidet årlig i perioden april- juni. Elevundersøkelsen: Alle elever utfordres til å delta hvert år om høsten i perioden nov- des. Personalundersøkelsen: Alle ansatte utfordres til å delta i den fylkeskommunale personalundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år i november. Skoleledelsen deltar også i prosessene som omfatter de ansattes vurderinger, og gjør de nødvendige valg om endringer og tilpasninger i slutten av juni. Personalet vurderer elevenes læringsresultater i august/september (pga. de er klare først i slutten av juni) 37

38 PROFESJONALITET Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 38

39 Målsetning for skolen har vært å øke fokus på vurdering for læring. Skolen har stor tro på at underveisvurdering og tett oppfølging av elevene vil gi resultater. Basert på dataene ser vi at elevene vurderer bedre vurdering for læring i de siste tre årene. Fokusområdet fremover vil være å øke fokuset på elevens medvirkning i opplæringen. Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å få implementert en «minste standard». Denne standarden inneholder 4 områder. Møte og levere presist. Være forberedt. Ta ansvar for arbeidsro og arbeidsmiljø. Starte alle læringsøkter med PC, mobil og nettbrett lukket. Dette er en standard som ikke bare gjelder elevene men også lærerne. Dette er fulgt opp gjennom året, og vi ser at elevene og lærerne kjenner til «minste standard». Elevdemokrati og medvirkning 39

40 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å skape et aktivt elevråd. Det jobbes aktivt fra ledelsen for å skape rom for elevrådsarbeid. Vi har gjennomført Operasjon Dagsverk og Internasjonal dag. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å sette eleven i sentrum. Vi har fokus på å se den enkelte elev og elevens behov. Vi ønsker å hjelpe elevene i klasserommet i stedet for å lage spesialundervisning. Vi har derfor stor grad av tilpasset opplæring i klasserommet. For å støtte et godt læringsmiljø har vi et ressursteam som støtter enkeltelever som har spesielle behov. 40

41 GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å redusere fraværet mest mulig. Igjennom å sette eleven i sentrum og se eleven mest mulig så tror vi at vi reduserer fraværet. Vi bruker også ressursteamet for å fange opp elever som ser ut til å få fravær pga motivasjonsproblemer eller andre psykososiale utfordringer. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. 41

42 Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var å få fleste mulig elever til å gjennomføre. Vi har brukt ressursteamet aktivt for å fange opp elever som ligger an til å avbryte utdanningen. Vi har også hatt stort fokus på vurdering og vurderingsforskriften. Dette for å få en så samordnet og lik vurdering av elevene. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Læringsutbytte dreier seg på vår skole og lære eleven å lære. Sette eleven i sentrum for sin egen læring, og hjelpe elevene med gode studieteknikker. Læreren sin rolle skal være å lede klassen til bedre læring og skape en god læringskultur der det er morsomt å lære. Michael Erstad Rektor Bardufoss videregående skole 42

43 Breivang videregående skole Byggeår Breivang videregående skole 2006 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 5 % 14 % Tromsø Balsfjord 81 % Andre Kilde: Hjernen & Hjertet På grunn av at tilbudsstrukturen i Tromsø-regionen ble endret skoleåret , har skolen gjennomgått en større omorganisering. Arbeidet med å utvikle en felles kultur for alle ansatte og elever har vært en primær oppgave. Skolen har på bakgrunn av resultater fra elevundersøkelsen og Udir s ståstedsanalyse utarbeidet en ny pedagogisk plattform gjeldende fra høsten Plattformen er forankret i TFM og nyere rapporter om skole og framtid. Fra skoleåret var det enighet på skolen om et felles pedagogisk utviklingsprosjekt, Vurdering for læring. Vi satte i gang et 2-årig nettbasert etterutdanningsprogram i regi av Høgskolen i Lillehammer hvor hele det pedagogiske personellet og miljøarbeiderne deltar. Den første modulen omhandler kollektiv læring og utvikling. Effekten av denne satsingen regner vi med skal gi utslag på elevundersøkelsen de neste to årene. Utover den kollektive satsingen med Vurdering for læring arbeider vi aktivt med øvrige områder i TFM/skolens pedagogiske plattform der vi har en ambisjon om stadig å være i utvikling. Som et ledd i arbeidet med å få flere elever til å fullføre og bestå, har vi formalisert og utvidet skole-hjemsamarbeidet. Dette arbeid er nå gjenstand for forskning ettersom skolen er blitt en av tre universitetsskoler i partnerskap med Universitetet i Tromsø. Det er ikke store variasjoner i resultater fra elevundersøkelsen de siste to årene, men vi registrerer en betydelig forbedring av redusert fravær, fullført og bestått, og frafall. Vi kan også vise til at karaktergjennomsnittet er økt. Så til tross for at mye tid og ressurser er brukt på konsekvenser av omstrukturering av utdanningstilbud ved skolen, må disse resultatene vurderes som positive. Vi må allikevel påpeke at resultatene må vurderes med forsiktighet på grunn av forholdsvis lavt antall elever. Data for utdanningstilbudet Service- og samferdsel framgår i tillegg i H&H først etter skoleåret

44 Alle berørte parter i skolen arbeider med skolens tilstand på bakgrunn av undervisningsrespons, elevundersøkelsen og øvrige data gjennom skoleåret. Refleksjon og drøftinger skjer både på klassenivå, trinn og utdanningsprogram i tillegg til status for hele skolen. Prosesser skjer i tverrfaglige team inklusive driftsteamet og aktivt deltakende elevråd/tillitsvalgte/klasser. I tillegg arbeides det i faggrupper og grupper på tvers. Det er variasjoner i resultater fra utdanningsprogram og nivå, og gjennom felles refleksjon oppnår vi en høyere bevissthet hos alle og et gjenkjennelig kollektivt ansvar for hele skolen. PROFESJONALITET Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 44

45 Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolens vurdering av måloppnåelse Målsetting for skolen er uttrykt i skolen pedagogiske plattform «Vi bruker varierte og elevaktive arbeids- og vurderingsmetoder». Samlet sett er det tilnærmet ingen endring de tre siste årene. I skoleåret hadde vi satsing på egenvurdering som viste en tydelig positiv utvikling. Resultatet for VFL er bedre på vg1-nivået enn vg2 og 3. Hvis denne utviklingen fortsetter sammen med skolens satsing på VFL, vil vi kunne nå målet. Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetting er uttrykt i skolens pedagogiske plattform «Vi fremmer relasjoner preget av respekt, dialog og positive forventinger» og «Vi møter presis». 45

46 Nokså uendret de siste tre år. Noen klasser har hatt et ekstra fokus på praktisering av felles regler på bakgrunn av elevenes tilbakemeldinger i forbindelse med oppfølging av elevundersøkelsen, hvor vi også kan se forbedringer. Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetting for skolen er «Vår pedagogisk plattform virkeliggjøres i samspill mellom ansatte, elever og foresatte gjennom: - elevmedvirkning og elevdemokrati». Resultatet viser en liten forbedring for hvert av de tre siste årene. Skolen jobber bevisst med å øke elevenes innflytelse gjennom rutinebeskrivelser for elevmedvirkning i klasserommet, og gjennom å tilrettelegge for elevrådsarbeid. 46

47 ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var «Vi jobber sammen for å skape et trygt skolemiljø preget av sosial tilhørighet og sosial kompetanse» Skolen har høy bevissthet med tanke på å skape et trygt og godt læring- og skolemiljø, og som har vært stabilt de siste tre årene. Skolen har god oversikt over elevers utfordringer i forbindelse med trivsel, og har gode systemer for oppfølging. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. 47

48 Målsetting for skolen var å redusere fraværet ned mot nasjonalt nivå. Skolen har hatt en betydelig forbedring de siste tre årene med 33% nedgang i fraværet. Dersom vi unntar elever med dokumentert fravær siste skoleår, har fraværet blitt halvert for øvrige elever. I tillegg til de tiltak skolen iverksetter, har fraværsgrensen bidratt positivt - skolen blir mer prioritert. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Målsetting for skolen var å flest mulig elever til å fullføre og for elever på yrkesfag ved å bli tidlig formidlet som lærling/lærekandidat, «Gjennom samspill for økt gjennomføring». Skolen har hatt en betydelig forbedring de siste tre årene med elever som har fullført og bestått. Dette skyldes i stor grad den tette oppfølgingen og stadige forbedringer av internrutiner. Vi ser en betydelig økning for elever på vg1 og vg2. Våren 2017 strøk 9 elever av totalt 43 elever på vg3 til eksamen. Det ga et resultat på fullført og bestått på 68%. 7 av disse elevene vil antas fullføre ved ny eksamen høsten 2017, og resultatet vil være over 90%. Av totalt 61 elever er det 55 som har inngått lærlingekontrakt. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. 48

49 Målsetting for skolen var ingen elever skal slutte. Skolen har hatt en svært god stigende utvikling med å få elever til å bli i skolen/opprettholde elevstatus gjennom de tre siste årene. Dette er også et resultat av den tette oppfølgingen på alle nivå i skolen. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Liten endring de siste årene. Satsingen på VFL håper at det også viser seg i elevenes læringskultur. Vi ser en forbedring på vg1 og særlig innenfor de nye tilbudene Studieforberedende med Kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon, sammenlignet med vg2 og vg3. Målsetting for skolen var å arbeide i tråd med «Den gode læringsøkta» beskrevet i vår pedagogiske plattform. Det er liten endring de siste tre årene. Slik som for resultatet for VFL, ser vi at skolens skårer bedre for elevene på vg1-nivået og særlig innenfor de nye tilbudene innenfor studieforberedende medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. 49

50 Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetting for skolen var at elevene skal «yte sitt beste» Skolen har også her en positiv utvikling. I år har flere elever fått karakteren 5 og 6 sammenlignet med tidligere år som vi mener har sammenheng med fraværsgrensen. Vi ser en klar sammenheng mellom økt nærvær, bedre læring og resultat. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Eva Sparmann Rektor Breivang videregående skole 50

51 Heggen videregående skole Byggeår Heggen videregående skole 1960, 1965, 1970, 1980, 1995 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 8 % 10 % 82 % Harstad Skånland Andre Kilde: Hjernen & Hjertet PROFESJONALITET Vurdering for læring 51

52 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Elevdemokrati og medvirkning 52

53 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Innenfor styringsområdet Profesjonalitet vurderes vi innenfor vurdering for læring og elevdemokrati/medvirkning. I likhet med andre studieforberedende skoler kommer vi ikke spesielt godt ut. Det er en viss fremgang fra år til år, men det er små bevegelser. Store klasser gir mindre mulighet for å følge opp enkeltelevene. I tillegg vet vi at elevene har manglende kunnskaper for å medvirke i planlegging av undervisningen fremover. Våre lærere stiller med en plan som elevene kan være med å justere. Dette skjer sjelden og noen ganger er det ikke rom for endringer spesielt i forhold til vurderingssituasjoner. Her er en felles prøveplan styrende. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret

54 Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Elevene trives stort sett meget godt på skolen, men vi registrerer at noen elever er ensomme. Dette er et faresignal fordi det ofte viser seg at disse kan ende opp med å slutte eller får dårligere resultater. Vi er derfor opptatt av å identifisere disse for deretter å kunne hjelpe dem. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Sluttet de siste tre årene, prosent Fullført og bestått, prosent Vi har et lavt fravær som er nær halvert de siste fem årene og er nå på 4,3 dager i gjennomsnitt. Det er blant de laveste i fylket. Vi har de siste fem årene jobbet systematisk med å få ned fraværet hos elevene gjennom et eget fraværsoppfølgingssystem der vi i ledelsen har ansvar for hver vårt trinn. Vår fremgang det siste året har derfor ikke vært like markant som mange andre skoler. 4 elever eller 0,8 % sluttet siste skoleår på Heggen og det er et lavt tall som vi er svært stolt over. Vi har videre et ganske bra resultat på gjennomført og bestått; 86,9 %. Dette er nok et resultat av fravær/elevoppfølgingen samt at vi i mai måned omfordeler lærerressursene slik at vi kjører intensive fagkurs i nøkkelfag for å berge elever. 54

55 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Det har vært en liten forbedring av karakterene de siste tre åene, men det viktigste har vært at færre elever stryker på eksamen og standpunkt. Tilstandsrapporten har vært jobbet med i ledergruppa, diskutert i klubbene/medbestemmelsesmøte og enkeltlærere/tillitsvalgte har fått mulighet til å kommentere resultatene. Ole-Martin Linaker Rektor Heggen videregående skole 55

56 56

57 Ishavsbyen videregående skole Byggeår Ishavsbyen videregående skole 1956, 1962/1986 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 78 % 16 % 3 % 3 % Andre Harstad Balsfjord Tromsø Kilde: Hjernen & Hjertet PROFESJONALITET Vurdering for læring 57

58 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var som i TFM at den «enkelte elev, lærling/lærekandidat får utviklet sitt potensial gjennom lærings-prosessen». Tiltak som ble iverksatt var videreutvikling av kompetansen innenfor «Vurdering for læring», videreføring av prinsippene innenfor FYR-prosjektet og intensivopplæring i grunnleggende ferdigheter. Tiltakene har stått på handlingsplanen over flere år og elevene gir en entydig (alle avdelinger) mer positiv tilbakemelding innen VFL. Vg1 er mer positiv enn Vg2, TIP og EL mer positivt enn RM og HO. Forskjellene er dog små. Elever med høy motivasjon, trivsel m.m. svarer positivt, mens elever med lav motivasjon svarer negativt (disse utgjør ca 10% av elevene). Likevel er det en forbedring å se. 58

59 Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var et godt og inkluderende læringsmiljø for alle. Dette har vært tema på ulike arenaer de siste tre år. Blant de ansatte, men også overfor elever og foresatte har det vært skapt en forventning om at reglementet vil bli brukt og ikke minst er det vektlagt hvorfor- Elevenes svar har de siste tre år hatt en entydig positiv utvikling. Gutter svarer noe mer positivt enn jenter. EL og TIP noe mer positivt enn HO og RM. Elever som trives og er motiverte er mer positive enn elever som uttrykker mindre av dette. Utviklingen er likevel en forbedring. Elevdemokrati og medvirkning 59

60 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å involvere elevene i skoleutviklingen gjennom å drøfte skole og læring med målgruppen. Utviklingen har vært entydig positiv de siste tre år på alle delspørsmål, men skolen har som mål å forbedre også elevenes opplevelse på dette området ytterligere. Elevene svarer mer positivt ved Ishavsbyen vgs enn fylke og lands-snitt, men skolen tror at en videre god skoleutvikling bør basere seg på et felles læringsprosjekt for alle deltakere i skolen. Gutter svarer mer positivt om dette enn jenter. Avdeling for HO har hatt en noe negativ utvikling målt over tre år og sammenlignet med fylke/land. Avdelingen har en majoritet av jenter. De øvrige avdelingene har en positiv utvikling. Elever med lav motivasjon, trivsel og mestring er også mer negativ iht til elevdemokrati. Disse utgjør ca 10%. Det kan se ut som elever som ikke trives svarer mer negativt om elevdemokrati enn tidligere år - disse utgjør ca 3-4% av elevene. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret

61 Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen er at alle i skolen skal ha et godt miljø som fremmer læring og mestring. Vi har ønsket å involvere og bevisstgjøre elevene i egen og skolens utvikling. Skolens motto er se og bli sett. Hva som ligger i dette har vært tematisert de siste år. Skolens elever trives godt. Gutter bedre enn jenter. Guttenes svar har vært stabil over tre år, mens jenter svarer noe mindre positivt siste år enn for tre år siden. Liten forskjell mellom trinnene. Elever tilknyttet HO svarer mindre positivt enn de øvrige. Det kan se ut som elever med lav motivasjon svarer mer negativt enn elever med høy. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO Alle aktører i læringsarbeidet er viktige bidragsytere til læringsutbyttet. Tilstedeværelse i de arenaer hvor læring skjer er vesentlig og at det er viktig å knytte læringen til sosiale relasjoner. EL har lavest elevfravær, mens HO har høyest internt på skolen. Alle avdelinger har hatt en positiv utvikling med lavere fravær de siste tre år, med HO som den som har størst forbedring. Jenter har høyere fravær enn gutter (6,0% - 3,2%) Elever med lavere karaktersnitt har et høyere fravær enn de med høyere karaktersnitt. Det samme gjenspeiles mot inntakspoengsummen. Utviklingen har de tre siste år vært positiv ved at fraværet har blitt betydelig lavere blant alle typer elever. Mest prosentvis positiv er utviklingen blant elever med lavere karakterpoengsum. 61

62 Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning er at skolen skal gjennom tilpasset opplæring gi god faglig og personlig utvikling for alle, og gjennom dette skape grunnlag for at flest mulig fullfører og består opplæringen. Utviklingen har vært positiv over mer enn tre år. Siste år var det spesielt vg2-elever som oppnådde bedre resultater. EL har skolens høyeste måloppnåelse på dette feltet, med en score på 92,2%. Lavest er RM med 66,2%. Størst forbedring i treårsperioden har HO hatt med en utvikling fra 65,1% til 69,2%. Flere gutter (80,9%) enn jenter fullfører og består ved Ishavsbyen vgs. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var at færrest mulig skulle avbryte skolegangen dersom de ikke hadde et bedre alternativ til utvikling og læring. Det har vært arbeidet med å tilpasse opplæringen for den enkelte slik at motivasjon, trivsel og læringsutbytte bidrar til å gi elever mening med å gå på skole. Siden skoleåret 12/13 har antall elever som slutter i skoleåret minsket til under halvparten så mange i antall (fra 74 til 36). Det er flere jenter som slutter enn gutter. Det er også flere VG1-elever enn VG2-elever som 62

63 slutter (8,7% mot 2,5%). EL har færrest sluttere (3,9%) mens HO har flest sluttere (7,3%) ved Ishavsbyen vgs. RM har den største framgangen målt prosentvis, med en reduksjon fra 12,5% (i 15/16) til 4,6% siste år. Det er en overvekt av elever som slutter blant de med lavere inntakspoengsum (0,1-25). Samtidig har det vært her reduksjonen av antallet har vært størst. Reduksjonen ser ut til å være knyttet til at færre elever oppgir skoleleimotivasjon og feilvalg som sluttårsak. Fravær som årsak har økt noe, prosentvis, siste år. I antall er det fire flere enn skoleåret 15/16. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen er at skolen skal gi god faglig utvikling for alle. Av elevene som går på Ishavsbyen forbedrer 72 % sitt karaktersnitt målt mot karakterer på ungdomsskolen, mens 28% har ingen eller negativ utvikling. Det er små forskjeller i karaktersnitt mellom gutter og jenter. EL har høyere karaktersnitt enn de øvrige utdanningsprogrammene ved Ishavsbyen vgs, men det har også sammenheng med elevenes inntakspoengsum også er høy. Asbjørn Rikardsen Rektor Ishavsbyen videregående skole 63

64 64

65 Kongsbakken videregående skole Byggeår Kongsbakken videregående skole 1924 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 2 % 7 % Tromsø Karlsøy 91 % Andre Kilde: Hjernen & Hjertet PROFESJONALITET Vurdering for læring 65

66 Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Målsetning for skolen er å øke elevenes involvering i eget vurderingsarbeid og bevisstgjøring av sin egen læringsprosess. I forbindelse med vurdering for læring har det vært arbeidet mye med at elevene skal forstå hva de skal lære, bevisstgjøring av kriterier og vektlegging av samarbeid om vurdering. De tre siste årene har det vært en positiv utvikling og det vil i fortsettelsen bli lagt vekt på elevenes læringsprosess og involvering i sitt eget vurderingsarbeid. Felles regler Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. 66

67 Alle klassene utarbeider klasseregler og ordensreglementet gjennomgås hvert år. I klasselærerrådene er det fokus på på dette arbeidet. Ut fra resultatene i Elevundersøkelsen ser vi at det følges opp og praktiseres noe ulikt. Utviklingen de tre siste årene har vært positiv og det vil fortsatt være fokus på dette. Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Skolens vurdering av måloppnåelse Ved skolestart er det fokus på å trygge elevene ved innskolingen, spesielt på vg1. Det legges vekt på arbeidet med elevrådsarbeid og deres medvirkning. Styret i elevrådet har jevnlige møter med rektor. Det har vært en liten, men positiv utvikling. 67

68 ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Målsetning for skolen var at elevene skal trives godt på skolen og oppleve å ha noen å være sammen med. Det legges til rette for felles aktiviteter for at elevene skal oppleve tilhørighet. De tre siste årene har det vært en positiv utvikling og det er ingen forskjell mellom stud. spes og MDD. Skolen har et stort fokus på at elevene skal ha det bra på skolen. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. 68

69 Målsetning for skolen var en fortsatt nedgang i fraværet. Skolen har hatt nedgang i fraværet over flere år. Skolen har et stort fokus på at elevene skal være på skolen og følge undervisningen. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Gjennomføringsgraden har over de siste årene økt og andel elever som slutter er redusert. Vi har en tettere oppfølging av elevene ved å veilede dem tidligere og hjelpe de med å gjøre omvalg i de tilfeller der elevene har gjort feilvalg. 69

70 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klassene (ST og MDD) skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Karaktersnittet har endret seg litt over tid i positiv retning. Vi har høyt motiverte elever som har fokus på læring. HVORDAN HAR SKOLEN KOLLEKTIVT ORGANISERT SEG FOR Å GI EN ANALYSE AV TILSTANDEN VED EGEN SKOLE? Etter at Elevundersøkelsen var gjennomført i 2016 hadde vi en prosess både i plenum, avdelingsvis og i klasselærermøter. Resultatene for hele skolen ble presentert i plenum og med hovedvekt på noen områder som skilte seg ut, vurdering for læring. Blant annet dannet dette grunnlag for den enkelte avdelings arbeid med prioritering og målsetting for skoleåret 2017/18. Videre arbeid i klassene ble gjennomført på litt ulike måter, på vg1 gikk klasselærerteamene gjennom resultatene. Kontaktlærerne valgte ut temaer/områder som de tok opp i klassene. På vg 2 og vg3 gjennomførte kontaktlærerne i klassens time refleksjoner rundt ulike problemstillinger, hva som virker inn på elevenes følelse av motivasjon og mestring. 70

71 I klasser der en ser at det er elever som er alene og føler seg utenfor har avd.leder for elevtjenester hatt samtale med de aktuelle kontaktlærerne i disse klassene slik at en sikrer oppfølging av elevene og får avdekket grunner for dette. Elevrådet har også sett på resultatene og drøftet disse. Turid Furumo Konstituert rektor Kongsbakken videregående skole 71

72 72

73 Kvaløya videregående skole Byggeår Kvaløya videregående skole 1986 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 3 % 7 % Tromsø Balsfjord 90 % Andre Kilder: Hjernen & Hjertet. Hvordan har skolen kollektivt organisert seg for å gi en analyse av tilstanden ved egen skole? Vårt hovedfokus har vært å øke gjennomføringsgraden. Vurdering av tilstanden ved egen skole er en prosess som foregår i gjennom hele året gjennom de strukturene vi har opprettet for å følge elevene tett opp igjennom skoleåret: Klasselærermøte, Trippelmøter og fagseksjonsarbeid. Det siste året har vi strukturert arbeide i de nevnte møteplasser for i sammen vurderer og utvikle praksisen. Dataen vi får igjennom Hjernen & Hjerte er data som vi bruker for å analysere når vi skal vurdere hvilke tiltak som vil heve kvaliteten på opplæringen. Inneværende år har vi gjennom Drømmeskolen arbeidet sammen med elever og ansatte for utvikle et enda bedre læringsmiljø, noe som ser igjen av resultat på elevundersøkelsen. Gjennom vårt nye Nærværsteam som består av rådgivere, OT og Helsesøster bistår kontaktlærer med oppfølging av elever som sliter med utenom faglige problemer. Gjennom den tette oppfølging av eleven klarer vi i sammen å sette inn tiltak, og hele tiden sørge for at vi vet hvem på skolen som holder i og følger opp eleven. Dette skjer gjennom systematisk oppsett av Trippelmøtene hvor representant fra Nærværsteam, kontaktlærer, og avdelingsleder, PPT deltar ved behov. Her er det både elevens faglig og sosial behov som tas opp, og tiltak settes inn. Vi forventer å se resultater av dette i forhold til fullført og bestått graden dette skoleåret. De neste to årene vil vi jobbe strukturert med å få til et enda bedre samspill rundt elevene. Her vil vi jobbe med å utvikle en felles vurderingskultur ved skolen slik at vi oppfyller intensjonen i vurderingsforskriften. Universitetet i Tromsø vil være med å lede oss i prosessen gjennom bruk av lærende nettverk metoden, og at de vil formidle forskningsresultater inn i nettverket. Det praksisrettet arbeidet vil foregå i fagseksjonen ved at en sammen prøver ut nye vurderingsformer for i sammen reflektere og lære av hverandres praksis. Det vil i tillegg bli avhold dialogkonferanser for å spre erfaringer på tvers av fagseksjonene, og samtidig få påfyll av forskning innenfor feltet læring. 73

74 På denne måten vil legge grunnlag for at vi får til et systematisk samspill om opplæringen også på andre områder. PROFESJONALITET Vurdering for læring Vurdering for læring Målsetning for skolen var å bli bedre på egenvurdering. Vurderingskulturen på skolen scorer ulik på de ulike utdanningsprogrammene. Utdanningsprogrammet Bygg og anleggsteknikk scorer høyest på dette området, De scorer også best på indikatoren fullført og bestått, Noe av grunnen ligger nok både i utdanningsprogrammet sin egenart, men også ved at det for noen år siden var et satsingsområde. De to andre utdanningsprogrammene ligger noe lavere og likt på skalaen. VI skårer bra på områdene hvor lærerne forklarer kompetansemålene, og hvordan eleven vurderes opp mot kompetansemålene. Vårt 74

75 utviklingspotensial ligger i å involvere eleven mere i vurderingsarbeidet slik at han/hun hele tiden vet hva de må jobbe med for å bli bedre. På området egenvurdering har vi de siste årene ikke hatt noen ønsket utvikling. Derfor starter vi dette skoleåret i samarbeid med universitetet i Tromsø et toårig utviklingsprosjektet innen tema vurdering FOR læring. Målet er skape en felles vurderingskultur. Felles regler Målsetning for skolen var å bli bedre. Vi har gjennom prosjektet Drømmeskolen jobbet med å utvikle og trygge læringsmiljøet. Et av tiltakene det er å jobbe med felles regler og praktisere disse. I forhold til fjoråret ser vi en fremgang på dette området. Noe som viser at dette arbeidet har gitt resultater. Elevdemokrati og medvirkning 75

76 Målsetning for skolen var å opprettholde det gode læringsmiljø gjennom elevmedvirkning. Skolen har i mange år hatt et godt elev- og læringsmiljø. Det er en tradisjon på skolen og trekke elevene med på å bidra med sin stemme inn i både klasse, og skolens organisasjon. Prosjekt drømmeskolen har vært med på å forsterke dette, noe som vi ser resultater av. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Målsetning for skolen var å opprettholde det gode læringsmiljøet. Skolen ble forrige skoleår med i nasjonale prosjektet COMPLET med delprosjektene Drømmeskolen og nærværsteam. Prosjektet har som målsetting å skape et trygt og forutsigbart læringsmiljø, og en tett oppfølging av eleven. Skolen har i mange år hatt et meget god elevmiljø og skåret forholdsvis høyt på dette området noe som vi også opplever i år. 76

77 GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Fullført og bestått, prosent Sluttet de siste tre årene, prosent Målsetning for skolen var å øke gjennomføringen Skolen har de siste årene hatt en økning i gjennomføringsgraden med fullført og bestått, men siste skoleåret falt fullføringsgraden selv om fraværet bedret seg. Fortsatt er det påbygging, de uten fagbrev, som har høyest fravær og lavest gjennomføring. Selv om totalfraværet har gått ned de siste åren har ikke dette gitt seg utslag på fullføringsgraden. Den nye 10% fraværsregelen nok ha bidratt til. Skole er flink til å holde elevene på skolen, men at de må bruke lengre tid på å fullføre. Her ligger vi over landsgjennomsnittet. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur 77

78 Samlet karaktersnitt Målsetning for skolen: Vi har ikke hatt fokus på dette i år. Resultatene de siste årene ligger i snitt på det samme, men det er selvsagt detaljer vi har sett på når det gjelder resultater av bla eksamen. Her har vi et par fagområder i år hvor det har vært høyere stryk en tidligere. Denne informasjonen har vi tatt med oss i planleggingen av dette skoleåret Snorre Bråthen Rektor Kvaløya videregående skole 78

79 Nordkjosbotn videregående skole Byggeår Nordkjosbotn videregående skole 1983/1985 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 5 % 19 % 10 % 21 % 45 % Balsfjord Lyngen Storfjord Tromsø Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 79

80 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Nordkjosbotn vgs har ikke hatt spesielt fokus på dette området dette skoleåret. Vi hadde et prosjekt med vurdering for læring så langt tilbake som Vi erfarte at det var stor framgang i elevenes prestasjoner i denne perioden og i sluttrapporten het det bl.a. : "Lærerne som har deltatt i prosjektet, og som bruker vurderingskriteriene aktivt, sier det er nyttig for standpunktvurderingen. I underveisvurderingen er det kommunikasjon med elevene om krav til ulike karakterer og hvorfor de får en gitt karakter. Det gjør at elevene har forståelse for sitt faglige nivå og standpunktvurderingen". Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Nordkjosbotn vgs har heller ikke hatt dette området som satsingsområde, men skolen presterer på gjennomsnittet eller over gjennomsnittet i fylket, og sånn sett er resultatene tilfredsstillende. 80

81 Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Nordkjosbotn vgs har "alltid" scoret veldig høgt på Elevdemokrati. Situasjonen er noenlunde lik tidligere års tilbakemeldinger fra elevene. Vi scorer på eller over gjennomsnittet av fylket på alle spørsmålene. Det at skolen har et fungerende Skolemiljøutvalg og at vi kjører Allmannamøter og har en organisering med midttimer, er nok en viktig årsak til de tilbakemeldingene elevene gir. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 81

82 Nordkjosbotn vgs har også på Arbeids- og læringsmiljø, spesielt når det gjelder trivsel, scoret historisk høyt. Det fortsetter vi å gjøre ved at vi fortsatt er over gjennomsnittet sammenlignet med fylkesnivået. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Nordkjosbotn vgs har over flere år hatt fokus på fravær. Dette skoleåret ble det enda sterkere fokus på å ha lite fravær. Dette kom som en følge av regjeringas fraværsgrenseordning, den såkalte 10%-regelen. Dette førte til en sterk fokus på å ha lite fravær, spesielt hos de som var i den utsatte gruppa. Fraværet har derfor gått ytterligere ned. "Det hjelper å være tett på!" Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. 82

83 Nordkjosbotn vgs har hatt gjennomføring som det store satsingsområde over flere år nå. Denne fokusen i alle ledd har ført til svært gode tall. Skolen har derfor lykkes og vært topp 3 i fylket de siste årene. Skoleåret 2016/17 har imidlertid vært et lite tilbakeslag. Årsaken er at vi fikk noen svært dårlige eksamensresultater i en del yrkesfag. En god del stryk i både praktisk/muntlig eksamen automasjonsfaget og i den tverrfaglige prøven på Automatikerfaget. I tillegg hadde vi høg strykprosent i en yrkesfaglig klasse i matematikk, da de ble trukket ut i eksamen i matematikk. Studiespesialiserende hadde imidlertid en meget god gjennomføring både i standpunkt og ikke minst på eksamen, som gjorde at gjennomsnittstallet for skolen likevel ble rimelig høgt sammenlignet med fylket. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Nordkjosbotn vgs scorer her rimelig bra sammenlignet med fylket. Under læringsutbytte kommer imidlertid skolens eneste spørsmål der vi ligger under fylkesgjennomsnittet; og det er spørsmålet om arbeidsro der vi scorer 3,7 mens fylkesgjennomsnittet er 3,8. Karaktersnittet er en god del over fylkesgjennomsnittet og vi har fortsatt en liten framgang fra forrige skoleår. Bjørn Martin Sivertsen Rektor Nordkjosbotn videregående skole 83

84 84

85 Nord-Troms videregående skole Byggeår Nord-Troms videregående skole 1973/1974/1990 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner Nordreisa 10 % 8 % 23 % 11 % 48 % Skjervøy Gáivuotna Kåfjord Kvænangen Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 85

86 Vurdering for læring Vi brukte mer av fellestida på skolen til arbeid i seksjonene. Arbeid med FYR, felles vurderingskriterier og læreplananalyse har gitt bedre tilbakemeldinger fra elevene på vurderingsarbeidet. Det har også gitt bedre eksamenskarakterer i flere fag, ikke minst norsk. Felles regler Alle klassene lager klassens regler og har jevnlige møter i klassen. Dette året ble vi med i Drømmeskoleprosjektet, som har bidratt til mye fokus på miljøet og stor læring hos både klasser, lærere og elevene som er mentorer! 86

87 Elevdemokrati og medvirkning Vi prioriterer opplæring av elevrådet hver høst, og prøver å dra elevene aktivt med i skoleorganisasjonen. Vi ønsker stadig å forbedre rutinene for å følge opp elevrådssaker. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel 87

88 Vi vektlegger å følge opp elevundersøkelsen på en grundig og systematisk måte for å jobbe aktivt med skolemiljøet, og også for å avdekke enkeltsaker der elever ikke har det bra. Disse rutinene er godt innarbeidet på skolen. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Elevfraværet gikk litt ned, dette gjaldt spesielt timefraværet. Fullført og bestått, prosent Sluttet de siste tre årene, prosent Vi er veldig fornøyd med utviklingen i gjennomføring av skoleår. Dessverre er tabellen feil fordi vi har vekslingselever og fjerdeklasse på ski, som gir feil i beregningen i dataverktøyet. Det ble ca 84,5% gjennomføring hos oss, og det er ny skolerekord! Dette er vi veldig fornøyd med. Vi har ikke så mange som slutter, vi mener et tett samarbeid med foresatte og eleven er viktig for å få til det. 88

89 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Samlet karaktersnitt Vi har fått færre stryk og til dels klart bedre eksamenskarakter, særlig i norsk. Olaug Bergset Rektor Nord-Troms videregående skole 89

90 Rå videregående skole Byggeår - Rå videregående skole Fra 1955 til 2013 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 18 % Harstad 23 % 59 % Kvæfjord Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 90

91 Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var et videregående opplæringstilbud som bidrar til at den enkelte elev, lærling/lærekandidat får utviklet sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt sluttkompetanse. God opplæring stimulerer elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes nysgjerrighet og motivasjon for å lære og aktivt bruke det de lærer. Slik opplæring gir noe å strekke seg etter, gir støtte og sørger for at utfordringene er på et realistisk nivå. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på. En målrettet og tilpasset opplæring krever profesjonelle lærere som kan sitt fag og har ferdighet, evne og vilje til å formidle, motivere og tilpasse. Strategier vi la til grunn i arbeidet var å bruke prinsipper for god underveisvurdering systematisk for å styrke læringsprosessene. legge til rette for bruk av varierte læringsstrategier og undervisningsmetoder. styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag. gjennom følgende tiltak: Kollegabasert veiledning FYR Etablerte FYR prosjekter ble gradvis utvida med andre fag, samt at vi forsøkte å øke tilrettelegging for tverrfaglig samarbeid programfag og fellesfag. Vurdering for læring Vi er tilfreds med at det er framgang på dette området sammenliknet med året før, men det er ennå noe vei å gå før resultatene her er gode nok. Vi kom noe sent i gang med kollegabasert veiledning, men det ble etablert på alle programområder. Det er ulike tradisjoner mellom programområdene når det gjelder å etablere en team-tankegang rundt de respektive klassen, og dette må vi jobbe videre med. Vi starta prosessen med vurdering for læring, noe som kulminerte i at vi fra inneværende skoleår har igangsatt 91

92 systematisk opplæring av pedagogisk personalet i form av deltakelse i «SkoleVFL 2.1». Vår forventning er at dette skal bidra til ytterligere framgang på området vurdering for læring. Felles regler Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å skape et arbeids- og læringsmiljø som bidrar til elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes motivasjon, innsats og prestasjoner. Miljøfaktorer som er vektlagt i Kunnskapsløftet og som viser seg gjennom forskning å være viktige, er at elevene og lærlingene/lærekandidatene kjenner til kompetansemålene, de har gode relasjoner til lærerne/instruktørene, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i opplæringssituasjonen og at elevene og lærlingene/lærekandidatene motiveres til innsats. Det er samtidig en klar sammenheng mellom utdanning og helse. Ungdom i videregående opplæring er derfor en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet. Strategier vi la til grunn i arbeidet var å: bevisstgjøre elevene og lærlingene/lærekandidatene om rettigheter og plikter i opplæringen. involvere elevene og lærlingene/lærerkandidatene i utviklingsprosesser i skole og lærebedrift. Gjennom følgende tiltak: Gjennomføre «Drømmeskoleprosjektet» - program for å fremme elevens psykiske helse og bidra til å skape et godt læringsmiljø. Kollegabasert veiledning med utgangspunkt i skolens strategier rundt klasseledelse. Vi reviderte klasseledelsesdokumentet med tanke på å forenkle dette. Vi er tilfreds med at vi scorer godt på området sett under ett. Vi vil fortsette å følge opp felles håndtering av regler gjennom drøfting på hvert enkelt klasselærerråd, slik at elevene opplever felles håndtering av skolereglementet. 92

93 Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var at elevene skal oppleve at de blir hørt gjennom at god opplæring stimulerer elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes nysgjerrighet og motivasjon for å lære og aktivt bruke det de lærer. Strategier vi la til grunn i arbeidet var å: bruke prinsipper for god underveisvurdering systematisk for å styrke læringsprosessene. legge til rette for bruk av varierte læringsstrategier og undervisningsmetoder. styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag. Gjennom følgende tiltak: Individuell tilrettelegging ut fra elevenes respons på de ulike læringsstrategiene Egen lærer som er ansvarlig for oppfølging av elevrådsarbeidet Systematisk jobbing med klassemiljø gjennom Drømmeskolen og oppfølging av klasseledelse Bruke elevenes tilbakemeldinger i «hjernen og hjertet» systematisk i ledelsen med sikte på å avdekke forbedringspotensialer. Vi er tilfreds med at vi scorer godt på området sett under ett. Vi vil fortsette å følge opp «Hjernen&Hjertet» gjennom å analysere elevenes svar. 93

94 ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ rivsel Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø som fremmer læring og utvikling for elever, lærlinger/lærekandidater og tilsatte, samt en opplæringshverdag som fremmer helse, trivsel, verdighet og gode holdninger. Arbeids- og læringsmiljøet har stor betydning for elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes motivasjon, innsats og prestasjoner. Miljøfaktorer som er vektlagt i Kunnskapsløftet og som viser seg gjennom forskning å være viktig, er at elevene og lærlingene/lærekandidatene kjenner til kompetansemålene, de har gode relasjoner til lærerne/instruktørene, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i opplæringssituasjonen og at elevene og lærlingene/lærekandidatene motiveres til innsats. Det er samtidig en klar sammenheng mellom utdanning og helse. Ungdom i videregående opplæring er derfor en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet. Strategier vi la til grunn i arbeidet, i tillegg til det som er nevnt under felles regler, var å Arbeide mot mobbing og seksuell trakassering. Utvikle personlige ferdigheter som setter elver og lærlinger/lærekandidater i stand til å gjøre valg som fremmer ei god helse Gjennom følgende tiltak: Gjennomføre «Drømmeskoleprosjektet» - program for å fremme elevens psykiske helse og bidra til å skape et godt læringsmiljø. Videreføre samarbeid med politiets forbyggende gruppe og de andre videregående skolene i Sør- Troms med tanke på å bevisstgjøre ansatte og elever knyttet til rusproblematikk. Bevisstgjøre alle ansatte og elever om at vi har en handlingsplan mot mobbing, og hvordan denne skal brukes Vi er tilfreds med at vi scorer godt på området, men ønsker å videreutvikle satsninga på Drømmeskolen som redskap for å sikre at alle elever blir sett i skolehverdagen, både av medelever, lærere og andre ansatte, og at elevene blir vurdert på en rettferdig og formålstjenlig måte. I tillegg vil vår satsning på SkoleVFL 2.1 bidra 94

95 til å styrke arbeidet med skolens arbeids- og læringsmiljø. I tillegg skal vi justere handlingsplan mot mobbing slik at den samsvarer med de justeringer i Opplæringslovas kap 9-A Elevane sitt læringsmiljø. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret , og Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret , og Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å redusere fraværet på skolen. Gjennom systematisk arbeid med arbeids og læringsmiljøet (se tidligere redegjørelse for innhold) med fokus på læring og trivsel har vi klart å redusere totalfraværet fra 8,3% (skoleåret 2014/2015) til 4,4% (skoleåret 2016/2017). Størst nedgang har det vært på idrettsfag hvor fraværet er redusert fra 9,9% (skoleåret 2014/2015) til 3,3% (skoleåret 2016/2017). Det er også en reduksjon på yrkesfag. Totalfraværet der er redusert fra 7,6% (skoleåret 2014/2015) til 5,3% (skoleåret 2016/2017). Disse tallene er ikke helt representative, da programområde naturbruk bare inngår de to første årene i perioden. Reduksjonen er for programområde HO sitt vedkommende fra 9,8% (skoleåret 95

96 2014/2015) til 6,3% (skoleåret 2016/2017), og for programområde RM sitt vedkommende fra 7,2% (skoleåret 2014/2015) til 3,3% (skoleåret 2016/2017). Det er interessant å merke seg at reduksjonen i fravær startet før 10%-regelen ble innført skoleåret 2016/2017. Det er imidlertid etter vårt syn ingen tvil om at fraværsregelen har bidratt til reduksjonen i fravær. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Lærling (L) eller Lærekandidat (K) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var å øke andelen fullført og bestått. Resultatene viser at det har vi klart skoleåret 2016/2017 sammenliknet med året før. Imidlertid representerte skoleåret 2015/2016 et svært dårlig resultat på fullført og bestått (58,2%). Går vi inn i tallene på klassenivå ser vi at spesielt én klasse på HO hadde betydelig dårligere resultat dette året. Trenden er snudd, og programområdene HO og idrett har markant framgang. Imidlertid er ikke resultatet på RM like positivt, der har gjennomføringen gått markant ned fra skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2016/2017. Interessant er det å se bakgrunnstallene. Inntakspoeng fra grunnskolen har for HOs og idretts vedkommende steget fra opptak høsten 2014 til opptak høsten 2016, men for RMs vedkommende har inntakspoengene sunket fra 33,7 til 28,1 i samme periode. Det er svært viktig å merke seg at elevtallene i yrkesfagklassene ved vår skole er lave, slik at endring i gjennomføring på et lite antall elever gir statistisk svært store utslag fra et år til et annet. Sluttet, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Lærling (L) eller Lærekandidat (K) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var å redusere antall elever som slutter. På dette området er vi ikke fornøyd med utviklingen. VI hadde en klar reduksjon i skoleåret 2015/2016 fra året før, men for skoleåret 2016/2017 er vi omtrent tilbake til nivået skoleåret 2014/2015. En mulig forklaring er at det fra skoleåret 2016/2017 ble innført en fraværsregel som slår fast at udokumentert fravær over 10% ikke er forenlig med å få karakter til terminvurdering eller sluttvurdering. Et resultat kan være at noen som ellers ville blitt stående med høgt 96

97 fravær velger å slutte i og med at de likevel ikke får fullført og bestått året. Det er imidlertid for tidlig å trekke en konklusjon på bakgrunn av ett år med den nye fraværsregelen. De momenter som trekkes fram under trivsel (se tidligere) er også aktuelle å benytte seg av knytta opp mot dette punktet. LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for 11HSA, 11HSB, 11IDA, 11RMA, 12BUA, 12BUB, 12HEA, 12IDA, 12MFA, 12RFA, 13IDA og INNF i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Lærling (L) eller Lærekandidat (K) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Målsetning for skolen var å øke det samla karaktersnittet. Som grafen viser har snittet økt med 0,19 poeng de tre siste skoleårene. Et videregående opplæringstilbud som bidrar til at den enkelte elev, lærling/lærekandidat får utviklet sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt sluttkompetanse bidrar til bedre resultater og gjennomføring. De momenter som trekkes fram under profesjonalitet (se tidligere) er også aktuelle å benytte seg av knyttet opp mot dette punktet. Einar Brink Hansen Rå videregående skole 97

98 98

99 Senja videregående skole Byggeår Senja videregående skole 1969 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 6 % 30 % 15 % 49 % Lenvik Sørreisa Tromsø Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 99

100 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var ikke tallfestet, men var skolens satsingsområde i Gutter svarer mer positivt enn jenter og yrkesfag er mer positiv enn studiespesialiserende. Vi ser en positiv utvikling over tid, men også at elevmedvirkning og framovermeldinger kan videreutvikles. Dette er skolen sitt utviklingsprosjekt i Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å være på samme nivå som tidligere. Dette er noe vi satte fokus på noen år tilbake i tid og etter positiv utvikling ikke satt spesielt fokus på, men vedlikeholdt tiltaket. Tiltaket går ut på å synliggjøre våre forventninger til elevene og bruke det i samtalene med elevene. Elevdemokrati og medvirkning 100

101 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var positiv utvikling. Vi ser ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene, men yrkesfag svarer mere positiv enn studiespesialiserende elever. Det har vært ei positiv utvikling og vi ligger på fylkesnivået. Dette er vi ikke fornøyd med og har i inneværende år satt ekstra fokus på samhandling mellom kontaktlærer og tillitsvalgte elever. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å opprettholde den høye trivselen elevene ved skolen har. Det er summen av mange ting som gir trivsel. Grunnpilaren er skolens verdigrunnlag hvor eleven skal være i sentrum. Innføring av Drømmeskolen og Nærværsteam har også bidratt til at vi innenfor det psykososiale er tettere på elevene. 101

102 GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var nedgang i fraværet, men dette forutså vi ville komme i forbindelse med innføringa av fraværsregelen. Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønn eller utdanningsretning. Det kan dog se ut som at de elevene som bor hjemme har størst tilstedeværelse. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for 11ELA, 11KYSS, 11NAA, 11NAB, 11NABA, 11NABB, 11NAC, 11NAD, 11NAP, 11RMA, 11RMB, 11RMP, 11SAA, 11SAB, 11SAP, 11STA, 11STB, 11STC, 11STD, 11STE, 11STF, 11TPA, 11TPB, 11TPC, 11TPP, 12ABA, 12ABB, 12AKV, 12AKVA/FFA, 12AMA, 12BKA, 12ELA, 12ELE, 12FFA, 12HHA, 12IBAA, 12IBAB, 12IBB, 12KJA, 12LGA, 12LGVO, 12MFA, 12MFB, 12PNO, 12RFA, 12RFB, 12RMFA, 12STA, 12STB, 12STC, 12STD, 12STE, 12STF, 12TLA, 12TLB, 12TLC, 13IBA, 13IBB, 13LBA, 13LBAVO, 13LBVO, 13PÅBA, 13PÅBB, 13STA, 13STB, 13STC, 13STD, 13STE, 13STF, 13STPA, 13STPB, 13VOA, 3NUS, NUS, REALKOMP, RealKomp, SOMMERSKOLE1, Ukjent og VOSTUD i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var å forbedre resultatet fra de siste årene i forhold til fylkessnittet og det har vi greid. Vi har fortsatt en vei å gå, og vi ser at det er store individuelle forskjeller mellom utdanningsprogrammene. 102

103 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å være i en positiv utvikling. Det har ikke vært noen signifikant utvikling. Stein Erik Svendsen Rektor Senja videregående skole 103

104 104

105 Sjøvegan videregående skole Byggeår Sjøvegan videregående skole 1972/1987 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 4 % 3 % 9 % 11 % 13 % 16 % 44 % Salangen Bardu Lavangen Dyrøy Gratangen Ibestad Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 105

106 Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Skolens målsetning i Vurdering for læring er å ha et høyt nivå i sitt arbeid med underveisvurdering. Konkret betyr det at elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. De skal få tydelig tilbakemelding på arbeid og prestasjon, og de skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Det er også viktig at elevene er sterkt involvert i eget læringsarbeid ved å vurdere eget arbeid og utvikling. For å bli bedre på dette arbeidet, er skolen i gang med et kollektivt kompetansehevingsprogram over 1,5 år i regi av høgskolen på Lillehammer. Det er ikke større forskjeller mellom utdanningsprogrammene ved skolen, men tendensen viser at elevene på Vg1 er jevnt over mer fornøyd enn elevene på Vg2 og Vg3. 106

107 Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen har vært at elevene skal oppleve en felles regelkultur. Skolens indikatorscore er 4,0, som også er fylkessnitt. Felles regler med utarbeidelse av klasseregler inngår hvert år i skolens skolestartprogram. Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 107

108 Målsetning for skolen er å opprettholde et høyt nivå på elevdemokrati og elevmedvirkning. Skolen har scoret høyt på denne kategorien gjennom flere år, og ligger godt over både nasjonalt snitt og fylkessnitt. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Høy trivsel blant elever og ansatte er et viktig mål for skolen og et viktig mål i seg selv, og ikke minst er det viktig i forhold til motivasjon. For 2016/17 ser vi en noe fallende tendens sammenlignet med tidligere år. Det er en påminnelse om at vi ikke må ta for gitt at trivsel er noe vi har opparbeidet en gang for alle, men et viktig satsningsområde skolen må jobbe bevisst med hvert eneste år. GJENNOMFØRING Figuren viser resultater for Sjøvegan videregående skole i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. 108

109 Fraværet blant elevene har gått jevnt nedover de siste 4 skoleårene, med en særlig kraftig reduksjon skoleåret 2016/17. Vi kan nok tilskrive den kraftige nedgangen som en følge av de nye fraværsreglene. Figuren viser resultater for Sjøvegan videregående skole i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A). Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra VIGO til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen er at alle elever som har mulighet til det skal fullføre og bestå opplæringen. Høyt fravær og elever som avbryter skolegangen er sentrale faktorer som virker inn på dette. Det er derfor et mål for skolen at færrest mulig avbryter sin skolegang. For skoleåret 2016/17 var andelen elever som avbrøt skolegangen noe høyere enn året før, noe som slår negativt ut på gjennomføringsstatistikken. Men siden alle avbruddsårsaker er medregnet, betyr det at statistikken viser noe høyere tall enn de som reelt sett avbryter skolegangen. Nesten halvparten av elevene som står registrert med skoleavbrudd, fortsatte for eksempel sin videregående opplæring enten som elev eller lærling, i eller utenfor Troms. Noe av forklaringen er at vi har elever fra ungdomsinstitusjon og fra statlig mottak for enslige mindreårige, som ofte flytter eller blir bosatt i andre kommuner. Det er en bekymringsfull utvikling at en økende andel elever ikke makter skolegangen på grunn av psykisk helse. Det viktigste vi som skole kan gjøre er å være tett på elevene og ha en god kommunikasjon med tett oppfølging og god rådgivning av elever som tenker på å avbryte skolegangen. 109

110 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for Sjøvegan videregående skole i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevtype Normal (N). Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen er at det i alle klasser skal være en god læringskultur og at alle elever skal oppleve en positiv karakterutvikling. Karaktersnittet innenfor skolens ulike utdanningsprogrammer varierer fra 3,45 til 4,05. Her er det imidlertid viktig å se på resultatutviklingen. På de tre yrkesfaglige utdanningsprogrammene har det vært en positiv karakterutvikling, mens elevene på studiespesialisering Vg1 og påbygging har en negativ karakterutvikling. Det kan synes som særlig overgangen fra 10.klasse til Vg1 studiespesialisering og fra Vg2 yrkesfag til Vg3 påbygging er krevende for elevene. Et annet aspekt som må tas med i denne analysen er karakterpoengsummen elevene har fra grunnskolen. Elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoengsum varierer fra skole til skole og hvilke utdanningsprogram de går på. Totalt for skolens videregående elever i 2016/17 var den gjennomsnittlige grunnskolekarakterpoengsummen på 38,3, noe som er 2,4 poeng lavere enn snittet i fylket. Vi vet at den viktigste faktoren for at elevene fullfører videregående opplæring, er karaktersnittet og den kunnskapen de har med seg fra grunnskolen. Kjell Arne Giske Rektor Sjøvegan videregående skole 110

111 Stangnes videregående skole Byggeår Stangnes videregående skole 1978/2003 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 5 % 5 % 10 % 8 % 72 % Harstad Skånland Kvæfjord Ibestad Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 111

112 Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var: å ta i bruk vurderingsprinsippene i alle fag med fokus på o egenvurdering o underveisvurdering å ha årlig gjennomgang av lokale læreplaner og vurderingskriterier å utvikle og innføre fagdager Skolen har jobbet med vurderingsprinsippene over tid, men ser at vi har større potensial til å involvere elevene mer i sitt eget vurderingsarbeid, enn vi har klart å få til. Underveisvurdering hvor elevene får være med å si noe om hva som skal vektlegges i vurderingsarbeider, at elevene får være med å vurdere eget arbeid og tilbakemelding fra lærerne på hva som skal til for å forbedre seg i faget, skårer vi lavt på. Hvis vi ser tilbake tre år i tid har det skjedd en positiv utvikling fra 3,3 i , til 3,4 i , og nå 3,5 i når det gjelder vurderingsarbeidet ved skolen. Når vi ser på de ulike utdanningsprogrammene ser vi noen med stor fremgang i vurderingsarbeidet, og noen med noe mindre fremgang. Dette tilsier at vi jobber ujevnt med utvikling av vurderingsarbeidet og at vi må tilstrebe å ha et jevnt utviklingsblikk på hele skolen. Felles regler 112

113 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å sikre at elevene opplevde størst mulig grad av felles regler i samkvem med alle ansatte i skolen. På dette område har vi hatt stor utvikling de senere år, og denne fremgangen ser vi jevnt over i alle utdanningsprogram. Det er fortsatt elever hos oss som mener at lærerne praktiserer regler ulikt alt etter utdanningsprogram. Helt lik praktisering vil alltid være en utfordring, men så lik som overhode mulig, er noe skolen jobber med. Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 113

114 Målsetning for skolen var: å legge til rette for aktiv medvirkning i læringsarbeidet. å jobbe med elevene i forhold til på hvilken måte de kan medvirke og hvor de medvirker å ha et godt elevråd som bidrar til skolens utvikling Skolen jobber systematisk med involvering av elevrådstyret, elevrådet og skolemiljøutvalget i ulike prosesser i skolen. Vi diskuterer fortløpende om hvordan vi kan involvere elevene mer i læringsarbeidet sitt og hvilket innhold elevene selv legger i begrepet medvirkning. Ut fra resultatene vi oppnår har vi konkludert med at vi har mer å gjøre innenfor dette feltet. Ser vi tilbake tre år i tid og sammenligner de ulike utdanningsprogrammene ser vi en positiv utvikling, større på noen av utdanningsprogrammene vi har sammenlignet med andre. Men alle har positiv fremgang. Det tolker vi dithen at vi er på god vei mot en god elevmedvirkning og et godt elevdemokrati. ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 114

115 Målsetning for skolen var: å følge opp Opplæringslovens 9 a) sine bestemmelser om at alle elever har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring gjennom rask handtering av mulige saker/hendelser inkludere elevrådet og skolemiljøutvalget i arbeidet med et godt skolemiljøet bruke skolens ulike kompetanser til å jobbe tverrfaglig med skolemiljøet De fleste av elevene våre trives på skolen og opplever at de har noen å være sammen med. Vi har et par utdanningsprogram hvor vi ser en tilbakegang over tre år og vi ser på mulige tiltak innenfor disse. Ellers sporer vi en liten positiv fremgang på de andre utdanningsprogrammene. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Målsetning for skolen var en betydelig reduksjon av fraværet, blant annet som følge av innføring av fraværsregelen. Innenfor dette området ser vi en stor fremgang. Etter innføring av fraværsregelen har skolen redusert timefraværet på ca 50 % og dagfraværet med ca 28 %. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - 115

116 YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. For informasjon om når data er hentet kan du trykke her. Sluttet, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var å øke andelen elever som fullførte og besto skoleåret. Vi har en økning i antall elever som har sluttet på skolen, samtidig som vi ser en økning av andelen elever som fullfører og består. Dette henger selvsagt sammen. Vi jobber tett på elevene, legger til rette for undervisningssituasjoner og prøver hvor eleven kan utfordre sitt nivå. Lærerne er organisert i team rundt elevene, hvor teamdeltakerne må samarbeide i et felles nettverk av gjensidig avhengighet og hvor alle skal være kollektivt ansvarlig for teamets arbeidsoppgaver. Deler av fremgangen mener vi kan tilskrives måten å arbeide sammen i fellesskap om elevene. 116

117 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å blant annet: legge til rette for bruk av varierte læringsstrategier og undervisningsmetoder ved: intern kompetanseheving i grunnleggende ferdigheter aktivt bruk av begrepsopplæring for alle elever utvikle metodehefte i læringsstrategier Ser vi tilbake de siste tre skoleårene ser vi en svak fremgang i karakterutviklingen. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene, og det viser seg også i inntakskarakterpoengsum fra grunnskolen. En økning i tallet flerspråklige elever gir også skolen utfordringer i arbeidet med å øke det samlede karaktersnittet. Likevel arbeides det systematisk med å forbedre resultatene. Sylvi Berg Rektor Stangnes videregående skole 117

118 118

119 Tromsdalen videregående skole Byggeår Tromsdalen videregående skole 1980 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner 2 % 6 % Tromsø Karlsøy 92 % Andre Kilde: Hjernen & Hjertet. PROFESJONALITET Vurdering for læring 119

120 Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Vurdering for læring Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Indeksen viser til åtte spørsmål om som bygger på de fire prinsippene for vurdering for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å fortsette arbeidet med vurdering for læring. Forrige skoleår hadde vi økt fokus på elevenes egenvurdering og dette ga seg fine utslag i elevenes tilbakemeldinger. Skolen har hatt ei jevn økning på alle indikatorer som omhandler vurdering. Det blir spennende å se resultater av at alle lærere og ledere i høst startet på SkoleVFL via Høyskolen i Innlandet. To år skal vi bruke på denne skoleringa. Felles regler Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 120

121 Målsetning for skolen var å sikre elevene et trygt og forutsigbart skolemiljø. Skolen blir stadig bedre på å informere om og håndheve reglementet, men vi må fortsette å ha fokus på ei mer konsistent håndtering av regelverket for å unngå for stor forskjellsbehandling og usikkerhet rundt reaksjoner. Elevdemokrati og medvirkning Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var å øke elevenes innflytelse på egen skolehverdag og læringsmiljø. Vi ser ei positiv økning innen dette arbeidet sammenlignet med forrige skoleår. Det er satt av tid til klassemøter mellom elever og kontaktlærere og rektor har et tett samarbeid med skolens elevråd. Skolen er i gang med et arbeid som skal bidra til å øke elevenes deltakelse og innflytelse og skal ferdigstille dette i løpet av inneværende skoleår. Her blir elever invitert til dialog og til å avklare forventninger. 121

122 ARBEIDS- OG LÆRINGSMILJØ Trivsel Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Spørsmål indikert med stjerne inngår ikke i indeksen. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Målsetning for skolen var at elevene skal ha et godt fysisk og psykisk læringsmiljø. Dette er med på å øke trivselsgraden. Elevenes trivsel øker fra år til år, de har venner, men skolen får klager på inneklima og dårlig ventilasjon. Vi har kjørt kurs i nettvett i samarbeid med politiet for alle VG1-klassene. GJENNOMFØRING Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å redusere et forholdsvis lavt fraværet ytterligere. Dette har vi lyktes med gjennom ei økt satsing på elevoppfølging i alle ledd. Både lærere, ledelse, sosiallærer, rådgivere og helsesøster er tett 122

123 på elevene. Elevene rapportere også at de er flinke til å hjelpe hverandre dersom fraværet blir for høyt. Et godt samarbeid med foresatte har også vært en medvirkende faktor. Fullført og bestått, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Sluttet de siste tre årene, prosent Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser andelen elever som har sluttet opplæringen i løpet av skoleåret, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmåling og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. Alle årsakskategorier fra vigo til at elever slutter i opplæringen er medregnet. Elever som bytter skoler mellom fylker regnes som sluttere. Elever som bytter skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylket regnes ikke som sluttere. Data importeres fra VIGO. Antall elever viser til nevner i figuren over. Målsetning for skolen var at færrest mulig skulle slutte. Vi har hatt et økt fokus på de elevene som var på tur til å slutte og har jobbet hardt for å støtte og tilrettelegge for disse slik at de ikke gir opp skolen. Forskning viser at det er enklere for elever å komme tilbake for å fullføre skolegangen dersom de ikke har vært borte fra opplæringsarenaen. Vi jobber på flere arenaer for å øke antall elever som fullfører og består. Tallene må ses i sammenheng med at vi klarer å holde på elever som kanskje ville ha sluttet på skolen på grunn av manglende karakterer eller stryk. 123

124 LÆRINGSUTBYTTE Læringskultur Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. Samlet karaktersnitt Figuren viser resultater for alle klasser i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser samlet karaktersnitt for alle fag det gis karakterer i. Samlet karaktersnitt beregnes som karakterpoengsum/10. Elever med en karakterpoengsum = 0 er tatt ut. Velger man å sammenligne skoleår, vises det ikke individprogresjon. Ikke alle elever har en tilgjengelig karakterpoengsum. Data importeres fra VIGO. Målsetning for skolen var å sikre elevene bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte. Skolen har lyktes godt med å heve elever med lav måloppnåelse, men må bli bedre på å heve de elevene som i utgangspunktet har et høyt læringsutbytte ved å ha økt fokus på tilpasset opplæring også for denne elevgruppa. HVORDAN HAR SKOLEN KOLLEKTIVT ORGANISERT SEG FOR Å GI EN ANALYSE AV TILSTANDEN VED EGEN SKOLE? Tallene som inngår i tilstandsrapporten har vært diskutert og analysert på ulike nivå i skolen. Rektor har presentert funnene for skolens elevråd og satt disse inn i en sammenheng med fylkeskommunens strategiplan «Tid for mestring» og skolens egen handlingsplan. Elevenes tillitsvalgte har fått i oppdrag å presentere deler av Elevundersøkelsen for klassen sin og hvert klassetrinn har fått ulike elementer de skal ha fokus på og analysere. Kontaktlærerne har bistått elevene i dette arbeidet. 124

125 I likhet med elevene har også lærerne fått anledning til å analysere tilstanden ved skolen. Dette arbeidet har foregått seksjonsvis og hver fagseksjon har fått sine tema å jobbe med. Alle seksjonslederne har fått tilgang til Hjernen&Hjertet og har dermed fått mulighet til å innhente mer informasjon angående skolens tilstand. Noen enkeltlærere har også fått denne tilgangen. Resultatene fra Elevundersøkelsen har også vært analysert i skolens ledergruppe, både før og etter arbeid i klasser og på seksjoner. Det er enighet i skolens ledelse hva som må være skolens satsingsområder framover og dette stemmer godt overens med tilbakemeldinger fra elever og ansatte. Torill Hvalryg Rektor Tromsdalen videregående skole 125

126 126

127 SMI-skolen (sosiale og medisinske institusjoner) Troms fylkeskommune er gjennom lov og forskrift ansvarlig for å opprettholde og videreføre opplæringstilbudet til elever ved sosiale og medisinske institusjoner i Fylket. SMI-skolen ivaretar dette ansvaret til daglig. Skolen har 5 skoleavdelinger der det gis et skoletilbud til pasienter i helseinstitusjon og en avdeling, Fagteamet, som ivaretar skolerettighetene til barn og ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner i Troms. Institusjonsopphold for SMI-skolens elever kan variere fra dager til å strekke seg over år for enkelte. Skolestedene er Viken senter i Bardu, Tromsøavdelingene UNN, BUPA, Åsgård og VG (skolevegringsgruppe). Undervisningen i SMI -skolen omfatter: Spesialundervisning til barn i førskolealder (Bhl. Kap. 5A, 19A) etter enkeltvedtak og IOP. Spesialundervisning (Opl.l. kap. 5) etter enkeltvedtak og IOP. Grunnskoleopplæring (Opl.l. kap. 2). Videregående opplæring (Opl.l. kap. 3). Opplæring til voksne med skolerett (Opl.l. kap. 4A) SMI -skolen samarbeider tett med elevenes hjemmeskoler, innleggende avdeling, PPT vgo/kommunalt, BUP, BVT, foresatte for elever og andre aktører. Skolen kan tilrettelegge for gjennomføring av terminprøver, fagprøver og eksamener, men i hovedsak gjennomføres disse ved elevens hjemmeskole. Karakterer fremkommer derfor i statistikk for elevens hjemmeskole. Skolen har med dette et annet utgangspunkt og grunnlag enn ordinære videregående skoler til utarbeidelse av handlingsplan. Handlingsplanen for SMI-skolen følger styringsområdene i eksisterende strategiplan for VGO i Troms Skolen har i perioden hatt et høyt fokus på å utvikle skolen som en lærende organisasjon gjennom felles skolering. Satsningsområdene i perioden har vært UIU (ungdomstrinn i utvikling) som har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. SMI -skolens utviklingsområder er lesing i alle fag, vurdering, organisasjonsutvikling og profesjonalitet. Videre sertifiseringen som Dysleksi og dyskalkulivennlig skole og et samarbeid med Statped Nord. Skolen har gjennomført felles skolering i selvmordsforebyggende arbeid (Safe Talk) og grunnkurs i DHLR. Målet med satsningene er forbedret undervisnings- og vurderingspraksis og et godt lærings og arbeidsmiljø for skolens elever. Frode Hjort-Larsen Konst. rektor SMI-Skolen 127

128 128

129 Fagskolen Fagskolen i Troms tilbyr yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Omfanget er minimum ½ studieår og maksimum 2 studieår på heltid, og er et yrkesfaglig alternativ til utdanninger ved høgskole/universitet. Fagskolen i Troms bestod i 2016 av tre avdelinger; avd. Tromsø, avd. Harstad og avd. Nord-Troms. Det ble gitt et bredt spekter av tilbud; Maritim utdanning, Elkraft, Datateknikk, Bygg, Anlegg, Sveiseteknikk, Næringsmiddelteknikk, Psykisk helsearbeid og rusarbeid, samt Helse, aldring og aktiv omsorg. Totalt var det ca. 400 studenter registrert pr Styret for fagskolen er med hjemmel i fagskoleloven ansvarlig for kvaliteten på studietilbudene. Forskrift om kvalitetssikring gir også føringer om at fagskolene skal ha et kvalitetssystem som sikrer oppfølging av kvaliteten på tilbudene. Dette gjelder både læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Styret skal også sikre at det innhentes tilbakemeldinger fra både studenter, lærere, sensorer, tidligere studenter og bedrifter. Fagskolen jobber tett opp mot bedriftene innenfor de ulike studietilbudene for å gjøre utdanningene mest mulig relevant, og for å øke kvaliteten. Ett av styrets tiltak for å innhente informasjon om status på kvaliteten er årlige kvalitetsrapporter fra avdelingene. Rapporteringen av kvaliteten for 2016 viser at: Det jobbes godt med å bedre kvaliteten på tilbudene. Alle avdelingene gjennomfører studentundersøkelser, og studentene rapporterer stort sett å være fornøyde. Systemet for å sikre tilbakemeldinger fra lærere, sensorer, tidligere studenter og bedrifter, er i bedring, men kan fortsatt styrkes. En stram økonomi synes å være en utfordring når det gjelder utvikling av nye tilbud. Rekruttering av lærere er innenfor noen av studietilbudene en utfordring. Gjennomføringen kan bli bedre. Frafallet skyldes flere faktorer; stor arbeidsbelastning med jobb, familie og studier, sviktende tilrettelegging fra arbeidsgivere, og i noen tilfeller sviktende forutsetninger for studiene hos studentene. Stortinget behandlet i mai 2017 fagskolemeldingen «Fagfolk for fremtiden». Her ble det vedtatt 48 tiltak som skal styrke fagskolen og fagskolestudentene. Blant annet ble det vedtatt at fylkeskommunene/regionene fortsatt skal ha eierskapet til fagskolene. I tillegg ble det vedtatt at tilskuddsordningen til fagskolene skal settes sammen av et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd med åpen budsjettramme for det resultatbaserte. Det ble også vedtatt å opprette søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving av fagskoleutdanning. En styrking av studentrettighetene og innføring av studiepoeng var også viktige vedtak. Med bakgrunn i Stortingets vedtak, samt vedtaket om sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark, vil det bli fremmet en egen sak for fylkestinget om fagskolens fremtidige organisering og utvikling i løpet av

130 130

131 Voksenopplæringen Opplæringen av voksne i Troms har dette året blitt gjennomført i hovedsak etter to modeller. Studieverkstedsmodellen er en modell som tilbyr desentralisert opplæring i fag til generell studiekompetanse og yrkesforberedende fag. I tillegg tilbyr noen av skolene ordinær opplæring på dagtid. Dette har i hovedsak vært fag til generell studiekompetanse og skoleløp i helse og oppvekstfag. Imidlertid har modellene vært en utfordrende måte å gi opplæring av voksne på. Som følge av dette er prosjektet Voksnes læring etablert. Prosjektet skal utvikle en ny modell for organisering av opplæringen av voksne i fylket hvor roller og ansvar er tydelig definert og plassert, både på skole- og skoleeiernivå. Dette innbefatter blant annet: Veiledning Kartlegging Opplæring Tilbud skal være uavhengig av bosted i fylket, IKT skal tas i bruk for å øke tilgjengelighet og fleksibilitet og en ressurstildelingsmodell som svarer med foreslått organisering. I år er det iverksatt forsøk med samlingsbasert skoleløp for helsefagarbeidere i voksenopplæringen i Troms, det er også forsøk med flytte de studiekompetansegivende fagene over fra kveld til dagtid. Det er også tatt inn flere voksne i ordinær videregående opplæring enn tidligere for å imøtekomme behovene i voksenopplæringen og for å utnytte kapasitet på oppfylling ved våre distriktsskoler. Parallelt med prosjektet foregår fortsatt ordinær voksenopplæring med samme omfang som tidligere. 131

132 132

133 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) PPT skal hjelpe videregående skoler/læresteder i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever, lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. PPT ønsker i stor grad å være tilgjengelige for skoler og bedriftsopplæring for å ha et økende fokus på systemarbeid. Skolene melder om at PPT er tilgjengelig, tett på og de er fornøyd med samarbeidet med PPT. PPT legger vekt på å ha tilstedeværelse på skolene. PPT har faste møter med utdanningsetaten og samarbeider godt i forhold til å utvikle systemer og rutiner. PPT har i 2016/ 2017 deltatt i ulike prosjekter og arbeidsgrupper for å øke kvaliteten og utvikle arbeidet ved skolene, både innenfor det spesialpedagogiske og det forvaltningsmessige området. PPT har deltatt aktivt i etablering av ressursteam og deltar på fast basis i skolenes R-team. PPT gir tilbud om kurs og veiledning innenfor ulike områder knyttet til spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. PPT har tydeliggjort og stiller klare krav til skolene i forhold til henvisninger, dokumentasjon og forvaltning. Det er en liten økning på systemsaker. Det jobbes videre med å få til gode strukturer som sikrer overganger fra videregående skoler til bedriftsopplæring, også for de som ikke har vitnemål, men kompetansebevis som målsetning. PPT er i stor grad inne i bildet ved muligheter for lærekandidatplass. Antall lærekandidater er økende. Dette er en utvikling som PPT er fornøyd med. PPT har fortsatt fokus på arbeid i forhold til realistisk sluttkompetanse og dette jobber vi med i samarbeid med skoler og bedriftsopplæring. PPT har stort fokus på intern kompetanseheving, fagutvikling og utarbeidelse av kartleggings- og saksbehandlingsrutiner. Det jobbes godt med å få sakkyndighetene så gode og presise som mulig. PPT er opptatt av at det skal være en «rød tråd» gjennom hele gangen fra sakkyndighet til enkeltvedtak og til IOP. Dette bidrar PPT til ved å være med og sikre gode prosesser i dette arbeidet. I forhold til etterutdanning og kompetanseheving har PPT hatt et særlig fokus på å øke kvalitet i systemarbeidet. PPT har i år også hatt med PP - rådgivere og ledere i etter- og videreutdanning i regi av UDIR og Strategi for etter- og videreutdanning (Sevu). Flere av rådgiverne har også gjennomført videreutdanning for å bli sertifisert i utredningsverktøy. Vi har gjennomført felles nettverkskonferanse for kommuner og PPT i samarbeid med Statped og fylkesmann. Antall henvisninger fra forrige år er noe endret. Årsaken ligger i manglende og ufullstendig statistikkverktøy i fagsystemet PPTvgo bruker. Internt har det vært reagert på tallmaterialet og for årets tilstandsrapport er henvisninger telt manuelt. For Midt-Troms er ca 20% av økningen pga. mange multifunksjonshemmede som ble søkt over fra grunnskolen. Økningen i Tromsø relaterer seg til rutine om å avslutte saker, noe som har medført mange re-henvisninger på de samme elevene. I Sør-Troms er antall henvisninger forholdsvis stabilt. PPT holder en forsvarlig saksbehandlingstid og har ingen ventetid på henvisninger. 133

134 Antall henviste i perioden Tall i parentes er for skoleåret 2015/2016 Midt-Troms 124 (52) Sør-Troms 94 (87) Tromsøregionen 202 (287) Antall sakkyndige vurderinger svinger mye fra tidligere år og årsaken er at PPTvgo har telt de manuelt. I Midt- Troms er det skrevet 165 sakkyndige uttalelser på 124 henvisninger. Her er det ikke rutine å avslutte saker slik det fremkommer flere sakkyndigheter per henvisning. I Tromsø og Sør-Troms så korrelerer antall henviste i større grad med en sakkyndig vurdering per henvisning. De resterende er avviste og mangelfulle henvisninger. Antall sakkyndige vurderinger (alle etter 5-1, utvidet tid og bedriftsopplæring) i perioden : Tall i parentes er for skoleåret 2015/2016 Midt-Troms 51 (165) Sør-Troms 50 (84) Tromsøregionen 169 (232) I tillegg til sakkyndige vurderinger er det utarbeidet et stort antall utredninger og testrapporter. Oppfølgingstjenesten (OT) Oppfølgingstjenesten arbeider med og for ungdom utenfor opplæring. I tillegg jobber OT også forebyggende i skole gjennom deltakelse i ressursteam og i avklaringsmøter med elever. OT jobber også for å komme tidligere inn for å forebygge avbrudd av lære- og opplæringskontrakter i bedriftsoppplæring. Det er noe variasjon mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor hvordan de benytter seg av OT i sitt forebyggende arbeid. Det samarbeides godt med regionskoler og arbeidslivveiledere i forhold til formidling av læreplass og antall årssluttere som tilmeldes OT har gått ned ved de fleste skolene. OT deltar i Nærværsteam ved to videregående skoler. Dette gjennom prosjektet COMPLETE, som følges opp av Hemil senteret, Oxford research og Nordlandsforskning. Oppfølgingstjenesten gir ungdom utenfor opplæring tilbud om veiledning, samt bistand til å komme tilbake i opplæring eller arbeid. Veiledning gis både som individuelle samtaler og som gruppeveiledning. Målsettingen med veiledningen er at ungdommen skal kunne ta gode bevisste valg, som gir mulighet for egen utvikling. OT må derfor kunne gi både karriereveiledning og sosialfaglig veiledning. Det jobbes kontinuerlig og langsiktig med intern kompetanseheving og fagutvikling for å sikre kvalitativt godt arbeid i OT i Troms. Antall ungdommer i OT sin base er gått litt ned. I Troms er andelen ungdom med ungdomsrett tilmeldt OT på 11,8%. Dette er noe høyere enn nasjonalt som er på 9 %. I juni 2016 var det registrert 977 aktive ungdommer og i juni 2017 er det registrert en liten nedgang til 908 aktive. 134

135 Ungdom fordelt på regioner pr 15.juni 2017: Ungdom fordelt på regioner pr 15.juni 2016: Nord-Troms 65 Midt-Troms 179 Sør-Troms 249 Tromsøregionen 415 Totalt 908 Nord-Troms 82 Midt-Troms 220 Sør-Troms 243 Tromsøregionen 432 Totalt 977 Troms har en relativt høy andel ungdom som har oppfølging og veiledning fra OT som eneste aktivitet. Antall ungdommer som er tilmeldt OT over flere år utgjør 35% i Troms. Dette er mer enn gjennomsnittet for landet. Flere unge rapporterer sykdom som årsak til at de ikke kan være i opplæring. Psykiske helseplager utgjør en stor andel og OT opplever at mange ungdommer sliter med å møte egne- og omgivelsenes krav til aktiv deltakelse i opplæring og arbeidsliv. Antall ukjente er gått ned til under 4% i Troms. Sted Troms Arbeid 296 Arbeidspraksis Nav 145 Omsorg barn, takket nei 38 Folkehøyskole o.l., Militæret, annet Oppfølging og veiledning Ikke i opplæring Syk 53 Ukjente 50 Frafallsforebyggende 123 Sum