Regional strategi for folkehelse

Transkript

1 Regional strategi for folkehelse REFERAT FRA 1. MØTE I PROSJEKTGRUPPA. Tid: 14. mars 2013 Sted: Fylkeshuset, Songavatn Til stede: Regionrådene Bjørnar Nyen, Regionråd Grenlandssamarbeidet, Porsgrunn, kommuneoverlege Erik Skjervagen, Regionråd Vest Telemark, Fyresdal, ordfører Marianne Holthe Hellestad, Regionråd Midt Telemark, samhandlingskoordinator Miljørettet helsevern i Telemark Annette Solheim, Miljørettet helsevern i Grenland, fagleder Barn og unge Ole Marius Vollen, TFK, elev og lærlingombud Ådne Høiseth, Ungdomsrådet Personer med nedsatt funksjonsevne Åsne Midtbø Aas, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Innvandrere Seniorgruppen Sigmund Steenbuch, Pensjonistforbundet og Eldrerådet i Telemark Regional partnerskap Eli Ducros, Telemark Røde Kors, daglig leder Christian Høy, NAV Telemark, avdelingsdirektør helse og arbeid Jon Atle Holmberg, Telemark Turistforening, daglig leder Kjetil Haugersveen, Telemark idrettskrets, idrettskonsulent Mette K. Ragnhildstveit Sætra, Høgskolen i Telemark, instituttleder helse og sosialfag Roger Jensen, Fylkesmannen i Telemark, folkehelserådgiver Rosanne Kristiansen, KORUS, spesialkonsulent Telemark fylkeskommune Anja Stensrød Andersen, TFK, opplæring/ inntak Gerd Aaland, TFK, tannpleier Therese Surdal Lahus, TFK, fylkesidrettskonsulent Sekretariat Anne Karin Andersen, TFK, leder folkehelseteam Geir Møller, TFK, rådgiver helseoversikter Jorunn Borge Westhrin, TFK, leder helsefremmende barnehager og skoler Prosjektledelse Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold, høgskolelektor 1

2 SAK 1. Innledning og presentasjon av prosjektplan og Telemarks utfordringer v/ Anne Karin Andersen Powerpointpresentasjon. Prosjektgruppa skal avdekke og prioritere blant sentrale utfordringer. Gruppa skal beslutte vedrørende organisering av arbeidet, herunder involvering av interessenter. Prosjektgruppa skal ha få møter, arbeidet skal fortrinnsvis foregå mellom møtene. Det kommer en ny stortingsmelding om folkehelse antakelig før påske med 7 strategiske områder med sektorvise temaer. Denne vil bli en viktig referanse for arbeidet. SAK 2. Presentasjon av prosjektledelsen, Høgskolen i Vestfold. Høgskolen i Vestfold v/ institutt for helsefremmende arbeid/ HENÆR senteret (Senter for helsefremmende arbeid i nærmiljøet) har lang erfaring innenfor ulike folkehelserelaterte utviklingsog forskningsprosjekter. Det er et team bestående professor Elisabeth Fosse, førstelektor Eyvin Bjørnstad og lektor Jonn Syse som skal stå for arbeidet. SAK 3. Grunnlag for prosjektgruppas arbeid. A. Telemarks utfordringer v/ Geir Møller. Referatet er en blanding av undertegnedes noe tilfeldige notater fra Geirs presentasjon og momenter fra deltakernes spørsmål og kommentarer til presentasjonene. Det er ment som mulige poeng i det videre arbeidet. For en mer fullstendig oversikt vises til Geirs powerpointpresentasjon. Det er lite data om helseatferd for Telemark spesifikt. Gravide som røyker eller andel daglige røykere er som for gjennomsnittet for landet. Fysisk aktivitet; bra nedgang i andelen som nesten ikke driver med fysisk aktivitet. Men det er store sosioøkonomiske forskjeller. Sosialt miljø er mer i fokus enn fysisk, men også fysisk miljø er av betydning. Overgang fra skole til voksenliv er en utfordrende fase. Tall for frafall i skolen viser at det er stort, men på landsgjennomsnittet. Spørsmål om unge uføre; hva må til og hvilke tiltak har man? Det er en høy terskel for å bli ufør. Man skal prøve ut gjennom arbeidsavklaringsordningen som kan gå over flere år. Legens vurdering av arbeidsevne betyr mye. Men de unge kan kanskje bli glemt når de først kommer på uføretrygd siden ordningen med tidsbegrenset uføretrygd nå er avviklet. Det kan være et viktig tema å følge opp i planen. OBS: Vedtak om uføretrygd er sentralisert og ligger utenfor Telemark. Sammenheng ungdomsskolekarakterer og hvordan det går på videregående skole er ganske klar. OECD tall for barn og unges fysiske aktivitet viser at dette ligger ganske lavt i Norge, men det er noe usikkerhet i tallene. Andel overvektige i OECD land. Tallene viser stor vekst av overvektige fra Litt mer overvekt i Telemark enn resten av landet. Arbeidsliv og arbeidsløshet er viktig. Et viktig trekk ved arbeidsmarkedet i Telemark er at det er preget av en stor andel konkurranseutsatt næringsliv. Helseutfordringer (og muligheter) for eldre. Eks Fredericia modellen (Danmark, se eks her: gunhild by/tar danske fredericiamodellen eldrebolgen/) og forslag om kontroll/ oppfølging av alle 75 åringer. 2

3 Eldre og oppfølging. Eksempler hvor hjemmetjenesten har fysioterapeuter som kommer etter opphold på sykehus osv. og trener og tilrettelegger viser at dette betyr mye. Hvis vi skal leve lenger må vi få et så godt liv som mulig. Angående fritak for kroppsøving kan det være at leger for lett fritar elever fra kroppsøving på et generelt grunnlag. Kroppsøving er ofte det faget som elevene får ikke vurdering (IV). Eksempelet med leger som gir et generelt fritak for kroppsøving er det samme som NAV har hatt i forhold til fastlegen og arbeidsevne for sykemeldte. Det er viktig å løfte fram den sosiale dimensjonen. Lese og skrivevansker er en viktig determinant for folkehelsen. Det kan være en god investering å avdekke evt lese og skrivevansker (og dyskalkuli) og gi tilrettelagt opplæring allerede i 5 8 års alderen. Store midler brukes på tilrettelagt undervisning. I det hele det brukes mye på reparasjon og alt for lite på forebygging. Tannhelse også en viktig faktor. Andre aktuelle temaer: Leksehjelp til elever. Rus. Ledsagere til arrangementer. Turgrupper. Besøkstjeneste. Leir for funksjonshemmede. Vi vet altså ikke hvorfor Telemark kommer dårligere ut på en del områder. Folkehelse er et såkalt wicked problem, dvs. sammensatt og ofte motsetningsfullt og vanskelige å finne enkeltfaktorer. B. Evaluering av partnerskap fram til 2012 v/ Geir Møller. For en mer fullstendig oversikt vises til Geirs powerpointpresentasjon. De som har vært med syns det har vært interessant, men det har ikke levd opp til forventninger om konkrete tiltak. Det har også vært varierende deltakelse; to aktører har vært nesten helt fraværende og noen andre også lite aktive. Også fallende tendens i perioden. Er dette en egnet måte å organisere dette på? Samordning er behovet, men er partnerskap riktig modell/ løsning? Det har vært mye preg av enveiskommunikasjon og lite dialog. Flere prosjekter er vellykkede når disse tre komponenten er ivaretatt: Konkret tiltak, konkret arena/ matchende aktører og konkret problemstilling/ behov. Samarbeid i partnerskapet dreier seg om å finne et konkret tiltak. Gjerne innenfor bestiller utførermodellen. Aktørene må matche á la joint venture. De som ikke passer inn i bestillerutførermodellen er minst fornøyd. Særlig interesseorganisasjonene forsvant ut. Etter hvert også LO og NHO (lav deltakelse). Ulike typer partnerskap: Mobiliserende partnerskap (påvirke de store institusjoner, kanskje mer langt fram). Problemorientert partnerskap (må ha en analyse som kan definere problem og løsning, samt en strategisk ledelse som kan ta beslutninger og definere tydelige funksjoner). Det kan også være en kombinasjon av mobiliserende og problemorientert partnerskap. Et eksempel på dette er SLT i kommunene. 3

4 C. Oppsummering fra Kick off v/ Jonn Syse Det vises til vedlagte sammendrag. SAK 4. Videre prosess Hvilke prioriteringer skal gjøres? Skal det opprettes arbeidsgrupper? Til det siste ble det relativt raskt enighet om at det ikke opprettes arbeidsgrupper. Begrunnelsene for det var bl.a. at tiden er knapp og at det er vanskelig å definere tydelig mandat og avgrensning mellom de ulike gruppene fordi temaer ofte griper inn i hverandre. Det ble der for besluttet å bruke etablerte arenaer som regionrådene (april juni), ungdomsrådets dagskonferanse 3. mai i Langesund 1 og folkehelsekoordinatorenes samling 4. april: Totak 4.etg. Fylkeshuset Når det gjaldt prioriteringer for arbeidet, ble hver enkelt gitt anledning til å angi hva de anser er de/n største utfordringen/e. Dette er forsøksvis gjengitt under. Christian (NAV): Det er viktig å plukke ned to tre baller som vi satser spesielt på. Ungdom som dropper ut er viktig og har sammenheng med temaet unge uføre. Sigmund (Pensjonistforbundet/ Eldrerådet): Livsløpsperspektivet er viktig. Roger (Fylkesmannen): Folkehelsearbeidet i Telemark fra 2005 har vært veldig bredt. Det er vanskelig nå å snevre det inn og det er viktig å holde fast ved det brede perspektivet. Men det kan spisses i forhold til eks grunnleggende ferdigheter som skriving og lesing. I tillegg fokus på nærmiljøet. Eli (Røde Kors): Sosial ulikhet og sosiale relasjoner i alle aldersgrupper. Anette (Miljørettet helsevern): Skole og barnehage, kosthold, fysisk aktivitet og nærmiljø. Viktig i forhold til sosial ulikhet. Rosanne (KORUS): Rus og alkohol. Tredje viktigste årsak til tidlig død. Mette (Høgskolen i Telemark): Alt er viktig, men vil trekke fram spesielt betydningen av god psykisk helse og dette kanskje spesielt blant unge. Og gode sosiale relasjoner. Erik (Vest Telemark): Folkehelse og forebygging. Innsats på skole og barnehage spesielt rundt uro, lese skrivevansker. Opptatt av spesielle prinsipper og virkemidler for å styrke barn og ungdoms helse som de har vedtatt og jobber etter i Fyresdal. Se til Vest Telemarkregionen når det gjelder arbeid med barn og unge. Problemet med å velge barn og unge er at resultatene kommer langt fram i tid. Regningen kommer ikke der innsatsen skal settes inn. Derfor viktig at vi også har noen områder hvor vi raskt ser at det skjer noe. Bjørnar (Grenlandssamarbeidet): Tenke bredde, men viktig med spissing. Områder: Fysisk aktivitet, spesielt hos barn og eldre. Sosiale relasjoner. Her er frivillige organisasjoner, herunder livssynsorganisasjoner og nærmiljø viktige. Psykisk helse og mestring. 1 Elev og lærlingombudet ønsker deres bistand til både forberedelse og deltakelse i Ungdomsrådets møte den 3.mai. Ta kontakt direkte med Ole Marius. 4

5 Jon Atle (Turistforeningen): Ønsker vi kan velge bort noe, unngå en svær ullen ball, det er viktig å få til noe. Der det er verst først. Hvor kan frivillig sektor bidra må synliggjøres. Turistforeningen og NAV samarbeider nå, det har ikke vært så aktuelt for 5 år siden. Bli sett og benyttet er viktig. Kjetil (Idrettskretsen): Oppvekst. Vi må tørre tenke år fram i tid. Skape gode vaner og rutiner for barn og unge. Inn mot barnehage, skole og SFO. God helse. Kanskje vi ser effekt langt fram. Therese (Regional utvikling, anlegg): Handlingsprogram for bærekraftige Telemark. Redusere uførhet, etc. Viktig å se langt fram i tid. Spesielt for barn og unge. Strukturelle grep. Ha dette spesielt i fokus i planen. Tilbudsheftene til TFK gode mange ulike tiltak, men arena i barnehage og skole kanskje prioriteres. Anja (Opplæring): Følge opp det som er sagt om barn og unge. Videregående skole har økt gjennomføring og har fokus på læringsutbytte og miljø. Det må settes inn innsats før videregående skole for å lykkes, altså viktig med tidlig innsats. Psykisk helse; I barnehagen der min datter går skal alle ha en venn. Små tiltak kan ha en enorm effekt på psykisk helse. Marianne (Midt Telemark): Samhandlingsreformen skal i utgangspunktet ha fokus på forebygging, men det er blitt hovedfokus på incentivordningene. Derfor enda viktigere å ha fokus på barn og unge. Sosiale relasjoner og sosial ulikhet stor betydning. Og strukturert samarbeid med frivillig sektor. Ole Marius (Elev og lærlingombud): Barn og unge. Tidlig innsats. Mye brannslukning, det må ikke være det. Det handler da også om foreldre og foresatte. Eplet faller ikke langt fra stammen. Og tverrfaglighet, samarbeid. Åsne (Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne): Tiltak som kan forebygge mobbing, osv. Skulle ønske at Telemark kunne hatt en kreativ løsning rettet mot leses og skrivevansker. Innebærer også kompetanse eks hos NAV. En kommune er spesielt god på dette: Seljord. Gjennomsyret på alle nivåer. Leseferdighet like viktig som inventar. Mange med rusproblemer har lese og skrivevansker. 50 % av uføretrygdete har leseproblemer. Gerd (Tannhelse): Vi har gode tall på det vi har drevet med. God tannhelse. Men det er grupper som ikke har fått samme standard. Det gjelder de fremmedspråklige. God helse er god tannhelse. Viktig at det vises til gode eksempler. Idrettskretsen informerte om stort antidopingseminar 29. april på Skagerak arena. Også arrangementer på høsten ble nevnt: Fagdag karriereveiledning. Arbeidsgruppe som skal forberede denne fagdagen kan være aktuelt å ha kontakt med i arbeidet (kontaktperson Anja). Røde Kors et rikere Telemark, 3. oktober (kontaktperson Eli). Kan også være aktuelt å koble seg på. 7. november folkehelsekonferansen i Telemark. Christian (NAV): Minnet om Tilbudstorget, som gir en oversikt over aktivitetstiltak etc. Nettadresse: 5

6 MØTEPLAN PROSJEKTGRUPPA: 25.april: Store Breivann, Fylkeshuset, Kl mai: Møterom nr.215 i 2 etg. i Gråbygget. Kl Merk: Det kan også bli aktuelt med møte 13.juni eller 19.juni. Avklares senere. Det er viktig at forslag som skal opp i prosjektgruppa blir tilsendt tidlig, forsøksvis 14 dager før møtet. Jonn Syse (ref) 6