Olga Bogdashina: Sensory Perceptual Issues in Autism and Asperger Syndrome. cand.ed.ellen Ekevik 2009
|
|
- Tora Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Olga Bogdashina: Sensory Perceptual Issues in Autism and Asperger Syndrome 2 Jessica Kingsley 2003
3 Jim Sinclair Må du huske på å kople til øynene dine for å forstå hva du ser? Må du finne beina dine før du kan gå? Bridging the Gaps: An Inside-Out View of Autism (Or, Do You Know What I Don`t Know?) Fra boka: High-Functioning Individuals with Autism (ed: Schopler & Mesibov, Plenum Press 1992) 3
4 Persepsjon er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser. 4
5 Dagens program Den autistiske triaden Hva har autisme og persepsjon med hverandre å gjøre? Sansning og persepsjon Persepsjon hos personer med autisme Kartlegging/perseptuelle profiler 5
6 Diagnosekriteriene Lorna Wings triade: Kvalitativt nedsatt evne til Sosial gjensidighet Verbal og ikke-verbal kommunikasjon Begrensete interesser (kvalitativt nedsatt evne når det gjelder fantasi eller forestillingsevne) 6 Cand.ed. Ellen Ekevik
7 VANLIGE, MEN IKKE NØDVENDIGE TREKK Forsinket motorisk utvikling Motorisk klønethet Spesielle evner, eller sterke særinteresser Perseptuelle særtrekk 7 Cand.ed. Ellen Ekevik
8 Har persepsjon og autisme noe med hverandre å gjøre? Selvbiografiske utsagn Forskning 8
9 Oversiktsartikler: Forskning: Pedro L. Nieto del Rincón: Autism: Alterations in Auditory Perception. Reviews in the Neurosciensces, 19, (2008) Steven Dakin & Uta Frith: Vagaries of Visual Perception in Autism. Neuron, vol 48, , November 3,
10 Kategorisering ut fra selvbiografisk informasjon De ulike kategoriene (med eksempler) viser at selv om sansene fungerer som de skal går meningen tapt 10
11 Rita Jordan, Autisme i dag nr En del spesiell atferd kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå barnet og hans/hennes atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere. 11
12 Fjernsanser: Syn Hørsel Lukt Sansemodalitetene Nærsanser: Smak Taktilsystemet Berøring Trykk Haptisk sans: Vestibulærsystemet Bevegelse og endringer i hodets posisjon Smerte Temperatur Det proprioseptive systemet (kinestetisk sans) Hjernens bevissthet om kroppen, også endringer 12 inne i kroppen
13 Perseptuelle prosesser Lavnivåpersepsjon Høynivåpersepsjon 13
14 Lavnivå-persepsjon Lysintensitet Kontrast Sider Hjørner Lokalisering 14
15 Høynivå-persepsjon Begreper begynner å spille viktig rolle Fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner 15
16 Persepsjon hos personer med autisme: Alle sanser kan være berørt Systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon 16
17 De vanligst rapporterte sensoriske erfaringene i autisme er: Bokstavelig persepsjon Gestalt-persepsjon 1. Hypersensitivitet og/eller hyposensitivitet 2. Fluktuering 3. Fragmentert persepsjon 4. Forstyrret persepsjon 5. Sensorisk agnosi (vansker med å tolke en sans) 6. Forsinket persepsjon 7. Sensorisk overbelastning 17
18 Bokstavelig persepsjon Å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen 18
19 Gestalt-persepsjon Manglende evne til å skille mellom forgrunnsog bakgrunnsinformasjon Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsake forstyrrelser i persepsjonen Gestalt-persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon. 19
20 Gestaltpersepsjon Se etter: Blir ikke lurt av optiske illusjoner Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når han/hun nærmer seg fra en annen retning Blir lett frustrert når han/hun prøver å gjøre noe i støyende, folksomme omgivelser Synes ikke åforståinstruksjoner når mer enn en person snakker Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av forskjellig intensitet (det vil si lett og hard berøring). Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter Klønete, beveger seg stivt Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse. 20
21 1. Hypersensitivitet/hyposensitivitet Hypersensitivitet = Forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli Hyposensitivitet = lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt 21
22 2. Fluktuering = inkonsistent persepsjon Upålitelig persepsjon 22
23 3. Fragmentert persepsjon Persepsjon i biter Stimulusoverselektivitet 23
24 4. Forstyrret persepsjon Endringer (forstyrrelser) i persepsjonen av form, rom, lyd 24
25 5. Sensorisk agnosi Vansker med å tolke en sans Gjenkjenningsvansker 25
26 Donna Williams (1994,1998): Den blinde får mening uten å se, mens den menings-blinde ser uten å få mening. Den døvblinde har tapt sanser, mens den menings-blinde/menings-døve har tapt meningen. 26
27 5. Sensorisk agnosi Prosopagnosi Manglende evne til å kjenne igjen kjente mennesker 27
28 6. Forsinket persepsjon Forsinkete responser på stimuli Persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres Prosesseringen tar lenger tid fordi den er ikkeautomatisk Avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen 28
29 7. Overbelastning og frakopling Årsaker til informasjonsoverbelastning kan være: Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon Forsinket prosessering Hvis personen arbeider i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet 29
30 7. Overbelastning og frakopling Se etter: Plutselige utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd Tilbaketrekking Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser (husker, karuseller, biler etc) 30
31 Synestesi Kryssmodal persepsjon (stimulering via en sans oppleves i en annen sans) 31
32 Perseptuell stil Mono-prosessering Perifer persepsjon System-avstengninger Kompensering for upålitelige sanser med andre sanser Resonans Dagdrømming 32
33 Rykende fersk empiri: Koh, Pascalis, Buckley & Mine: Electrophysiological Investigation of Low-level Visual Form Perception in Autism Spectrum Disorders University of Sheffield Presentert som poster på autismekongressen på Lillestrøm høsten
34 1.ordensmønster, parallell 1.ordensmønster, hyperbol 342.ordensmønster, parallell 2.ordensmønster, hyperbol
35 Koh et al. Konklusjon: Tidlig perseptuell prosessering i det visuelle systemet er sannsynligvis annerledes hos mennesker med autismespekterdiagnoser 35
36 Kartlegging av persepsjon 36
37 SPCR Kartleggingsskjema 37
38 38 SPCR Kodetabell
39 Sans SPCR Skåringsark 39
40 SPCR 20 kategorier Syn Hørsel Taktil Lukt Smak Propr. Vestib. 40
41 Gutt, 10 år, Asperger syndrom Gutt, 9 år, ingen diagnose 41
42 Den Sensoriske perseptuelle Profilen for hvert barn er til hjelp for å:
43 Mulige tolkninger Gestalt Vansker med å filtrere forgrunns-bakgrunnsinformasjon. Fører til rigiditet i tenkningen. Kan ikke utføre dersom noe i omgivelsene, rutinene eller instruksjonene er blitt det minste endret. Når noe ikke er likt. Endrer hele situasjonen seg, dvs en helt ny situasjon. Da vet man ikke hva man skal gjøre, eller hva som er forventningene fra omgivelsene. På sensorisk nivå kan det gi overbelastning. Finn ut hvilken kanal som ikke filtrerer informasjon, og gjør omgivelsene enkle. Lære opp personen til å dele opp bildet i meningsfulle enheter. 43
44 Hyper-/hyposensitiviteter Utred hver av sansene for å finn ut om barnet er hyper eller hyposensitivt på den enkelte kanal. Selvskading, aggresjon, sinneanfall kan håndteres mer effektivt ved å endre omgivelsene (slik at ikke overbelastning inntrer). Desensitiviser barnets evne til å tåle stimuliene (dvs gradvis tilvenning under kontrollerte betingelser) (= øke toleransen) Gi hjelp til å håndtere offensive stimuli (fargete brilleglass, ørepropper etc). Vurder nivået av sensorisk forurensing. Beskytt mot smertefulle stimuli. 44
45 Sensitivitet for enkelte stimuli Finn ut hvilke sensoriske stimuli som påvirker barnets evne til å mestre, og reduser eller fjern dem. F eks slå av lys Sørg for sensoriske hjelpemidler (briller, propper). Vær oppmerksom på farger og mønstre på f eks klær. Let etter opphavet til angst for stimuli som gjør vondt (og som ikke er forutsigbart for barnet, potensielle framtidige farer). Gi forvarsel om mulige stimuli barnet er redd for. 45
46 Fascinasjon for visse stimuli Lag liste over behagelige stimuli som kan brukes i nødstilfeller, for å roe ned barnet etter smertefull/stressende opplevelse. Dersom denne ikke er passende, finn ut hvilken funksjon den har og finn en erstatning (som gjør samme nytte). 46
47 Fluktuering Fluktuering gjør at de samme omgivelsesmessige forholdene kan gi ulikt resultat til ulike tider, dersom barnet har fluktuering. 47
48 Fragmentert persepsjon Rutiner og ritualer hjelper forståelsen av hva som skjer og kommer til å skje. Innfør endringer langsomt. Forklar i forkant av endinger. Legg vekt på strukturer og rutiner. 48
49 Forsinket persepsjon Autister trenger tid til å flytte oppmerksomheten mellom ulike modaliteter. Gi tid til å ta inn spørsmålet og komme med et svar. Ikke avbryt. 49
50 Sårbarhet for sensorisk overbelastning 50 De trenger å ha kontroll over sine omgivelse. Lær deg å kjenne igjen tegnene på kommende sensorisk overbelastning. Prøv å forhindre. Gi tilbud om en rolig øy Førstehjelpssett for overbelastning: briller, øreplugger, spesielle leker, jeg-trengerhjelpkort etc.
51 Mono-prosessering Vansker med multiple stimuli. De kan bytte kanal. Hvilken kanal er åpen? Presenter informasjon på barnets foretrukne kanal. 51
52 Perifer persepsjon Tving aldri fram øyekontakt. Bruk indirekte konfronterende tilnærming, særlig når det gjelder hypersensitive kanaler. 52
53 SPISS Følg med på SPISS.no E-post: 53
54 Foto: Ellen Ekevik 54
Autisme og mat/spising
Autisme og mat/spising Søkeord: autism eating 66 000 treff Søkeord: autism food 213 000 treff 2 Spiseforstyrrelser hos barn med ASD Selektiv spising og ekstreme dietter er vanlig ved Asperger syndrom.
DetaljerNavn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no
Kurs og forelesninger Veiledning til barnehager, skole, boliger m.m. Foreldreveiledning Konsultasjoner Privatundervisning SPISS Forlag: hefter og bøker Torill Fjæran-Granum Daglig leder Ellen Ekevik Seniorrådgiver
DetaljerAutisme og persepsjon
Autisme og persepsjon For Autismeforeningen, Møre og Romsdal fylkeslag Psykologspesialist Ingrid Olsen Høye, 09.02.19 12.02.2019 1 Autismespektervansker Tema for innlegget: Hva er autismespektervansker?
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerHva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som
DetaljerEnda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte
Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerPersepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.
Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerIrrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati
Irrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Tankeoverføring Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati Mentalisering Impulser Filter Phenomena Forståelse Rusmidler Sosialisering
DetaljerHva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever
Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerSENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen
SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerPUA-seminar 2015 Sensoriske vansker. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
PUA-seminar 2015 Sensoriske vansker trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Tema Sanseapparatet Sensorisk disintegrasjon Sensorisk disintegrasjon og atferdsvansker Utredning Intervensjoner
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerIkke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene
Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:
DetaljerBruker- er veiledning
Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerEmma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager
Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerMennesker med autisme er forskjellige
Mennesker med autisme er forskjellige Alle mennesker er forskjellige, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Alle er noe helt spesielt. Hver person med autisme er også noe helt spesielt. Selv om alle
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
DetaljerMånedsbrev fra Kirsebær. September 2013
Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerHøsten 2009. Besøksadresse: Strømsveien 223, Alnabru, Oslo. E-Post: torill@spiss.no Telefon: 913 043 75
KURSKATALOG Høsten 2009 Besøksadresse: Strømsveien 223, Alnabru, Oslo E-Post: torill@spiss.no Telefon: 913 043 75 2 Velkommen til kurs hos SPISS! Det settes opp egne kurs i SPISS sine lokaler på Alnabru
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerHjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008
Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerFaktorer som påvirker psykisk helse hos mennesker med autisme eller annen kognitiv funksjonshemming. SSE 23. april 2018
Faktorer som påvirker psykisk helse hos mennesker med autisme eller annen kognitiv funksjonshemming SSE 23. april 2018 trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional kompetansetjeneste
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerForståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010
Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
Detaljer2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)
2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
Detaljer75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN
75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker
DetaljerHjemmeaktiviteter med barnet ditt
Kommunikasjonsskjema fra lærere/barnehageansatte DUÅs skole- og barnehageprogram, til 03/2011 foreldre Hjemmeaktiviteter med barnet ditt Regler for barnehage/skole og regler som gjelder hjemme I barnehagen
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerINF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?
INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerRHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerKan Du Hundespråk? En Quiz
Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerSamtaleoppfølging for mennesker med. autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram -
Samtaleoppfølging for mennesker med autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram - Christine & Mette, Stavanger 2018 Agenda Vermeulens metodikk
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerAnne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos
Pasientenes erfaringer med sanserom som beroligende tiltak i spesialisthelsetjenesten Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos En liten smakebit Helse Nord-Trøndelag
DetaljerUtredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen
Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerSkråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den
Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerHøsten 2010. Besøksadresse: Mosseveien 144, Nedre Bekkelaget, Oslo
KURSKATALOG Høsten 2010 Besøksadresse: Mosseveien 144, Nedre Bekkelaget, Oslo 2 Velkommen til kurs hos SPISS! Det settes opp egne kurs i SPISS sine lokaler på Nedre Bekkelaget (se kart bak i denne katalogen)
DetaljerAutismespektervansker
Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.
DetaljerAD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK
AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)
DetaljerHva kjennetegner spillere i ulik alder?
Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose
Psykologisk Perspektiv På Psykose Paul Nordgreen, JDPS, 03.11.2016 Det jeg skal snakke om er grunnleggende et perspektiv på det å være menneske Et perspektiv vektlegger noe (på bekostning av noe annet)
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
Detaljer1 AVSLAPNINGSØVELSER
AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg
Detaljer