Plan- og bygningsloven Utredning og saksbehandling

Transkript

1 Plan- og bygningsloven Utredning og saksbehandling Geoforum Buskerud 5. desember 2017 Fredrik Holth Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Disposisjon Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Byggegrunn, miljøforhold mv. Forvaltningsloven som rettslig ramme Hensynssoner Grensesnittet mellom matrikkellov og PBL Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Plan- og bygningsloven Pbl. kan omtales som en prosesslov: Loven likestiller alle arealinteresser og determinerer ikke løsningen ved arealkonflikter, men: Oppstiller rammer for forvaltningens skjønn Hvilke hensyn som skal tas i betraktning Hvilke arealformål som kan anvendes Hvilke hensynssoner som kan fastsettes Hvilke planbestemmelser som kan brukes Oppstiller omfattende saksbehandlingskrav. Varsling, planprogram, KU Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Plan- og bygningsloven Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Kommuneplan «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 «Generelle utredningskrav» 4-1.Planprogram 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 ROS-analyse Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 76: Utvalgets forslag til ny bestemmelse i 1-10 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse får bred tilslutning. Elleve av landets fylkesmenn har uttalt seg til bestemmelsen, og alle ser det som positivt at forholdet til samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser gis oppmerksomhet i forslaget. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 ROS-analyse Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 188: Formålet med bestemmelsen, som er ny, er å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 ROS-analyse Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 188: Risiko- og sårbarhetsanalyse er et generelt krav. For de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning, jf. 4-2 andre ledd, vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrammet. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Byggegrunn, miljøforhold mv Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Byggegrunn, miljøforhold mv. Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 51: Bygningslovutvalget har foreslått å opprettholde regelen i gjeldende plan- og bygningslov 68. Bestemmelsen skal sikre at tomter som kan være utsatt for fare eller ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, ikke bebygges uten at det er foretatt forsvarlig sikring. Departementet slutter seg til dette og foreslår i ny 28-1 at regelen videreføres med enkelte presiseringer. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Byggegrunn, miljøforhold mv. Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 51: Hovedansvaret for å framskaffe dokumentasjon på at byggegrunnen har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe, ligger på tiltakshaver. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 HR A - Rt Det er ikkje tvilsamt at det er byggherren som har ansvaret for byggjeprosjektet, også byggjegrunn og fundamentering. Bruken av ansvarshavande endrar ikkje dette, men støttar klart opp under at det ikkje er kommunen som skal ha ansvaret. Etter mitt syn vil det berre i heilt ekstraordinære tilfelle kunne tenkjast at kommunen i slike saker som her, får ansvar for eit bygg, med mindre kommunen direkte har gripe inn i opplegget for eller utføringa av byggjeprosjektet.

15 Byggegrunn, miljøforhold mv. Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 207: Kommunen har ikke adgang til å gi bygge- og/eller deletillatelse på betingelse av at tiltakshaver bebygger grunnen på eget ansvar. En slik ansvarsfraskrivelse vil ikke bli tatt hensyn til dersom fare eller skade skulle oppstå. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Endring av plangrunnlaget etter mottak av byggesøknad Prop. 149 L s. 65 For å styrke tiltakshavers rettsstilling i forhold til vedtak om midlertidig forbud mot tiltak og endringer i arealplaner, foreslo departementet i høringsutkastet endringer i planog bygningsloven som innebærer at søknader om tillatelse skal avgjøres på det rettsgrunnlag som gjaldt ved utløpet av 12-ukersfristen etter pbl Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Endring av plangrunnlaget etter mottak av byggesøknad Prop. 149 L s. 65 Et flertall av høringsinstansene er positive til forslagene Det er imidlertid også flere som er negative til forslaget, særlig blant kommunene. Disse viser til at fristene vil kunne begrense kommunenes mulighet til å styre dersom planene ikke er gode nok eller ny kunnskap gjør at planene burde vært endret. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Endring av plangrunnlaget etter mottak av byggesøknad Prop. 149 L s. 66 For kommunen vil det kunne være mange vektige grunner til at kommunen helst vil gi avslag selv om søknaden er i tråd med gjeldende plangrunnlag, f.eks. at planen er gammel og ikke lenger aktuell. Det er derfor ikke ønskelig å innskrenke kommunens muligheter til å vedta midlertidig byggeforbud. For å bedre søkers rettssikkerhet og forutsigbarhet mener departementet likevel at det bør innføres visse frister for når slike vedtak må være fattet for å få virkning overfor allerede innsendte byggesøknader. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Endring av plangrunnlaget etter mottak av byggesøknad Pbl femte ledd: Plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av fristen, skal ved overskridelse av fristen legges til grunn for avgjørelsen. Dette gjelder ikke dersom tiltakshaveren innen utløpet av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak, og dette forbudet deretter blir vedtatt innen åtte uker, jf første ledd. Denne bestemmelse gjelder ikke for statlige og regionale planbestemmelser etter 6-3 og 8-5, eller for statlig arealplan etter 6-4. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Prinsipper for offentlig beslutningstaking Krav til kunnskapsgrunnlaget Nml. 8 kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Skal sikre at beslutninger bygger på korrekt informasjon Sammenlign forvaltningsloven 17 «så godt som mulig». Utfordring: Hvem sin kunnskap? Gjelder ikke fullt ut: «Så langt det er rimelig» og «stå i et rimelig forhold» til risikoen for miljøskader. Kravet til undersøkelser øker proporsjonalt med faren for miljøskader. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 Fra Sivilombudsmannen Manglende vurdering etter naturmangfoldloven i sak om oppføring av reinsperregjerde 18. februar 2013 (sak 2011/1327) Landbruks- og matdepartementets godkjenning av oppføring av reinsperregjerde etter reindriftsloven 24 inneholdt ingen vurdering etter naturmangfoldloven. A har på denne bakgrunn klaget vedtaket inn for ombudsmannen. Departementet har hevdet at vurderingene «rent faktisk» ble gjort i konsekvensutredningen og to tilleggsutredninger i saken og har derfor ansett vedtaket som gyldig. Det har imidlertid ikke vist til spesifikke deler av utredningene som helt eller delvis kunne tenkes å erstatte vurderingene som skulle ha blitt gjort etter naturmangfoldloven. Departementet må videre selv foreta vurderingene etter naturmangfoldloven. Jeg er på denne bakgrunn kommet til at departementet må foreta en ny vurdering av vedtakets gyldighet. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Forvaltningsloven som rettslig ramme 17.(forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. (første ledd, første setning) Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Forvaltningsloven 17 «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Forvaltningens utredningsansvar. "så godt opplyst som mulig" kan ikke tas på ordet. Tolkes konkret i den enkelte sak. Jo større skadepotensial, desto strengere utredningskrav. Et rettslig krav som kan overprøves av domstolene. Alene er kravet utilstrekkelig i arealsaker hvor konsekvensene er usikre, skjulte, kumulative og rammer tredjepartsinteresser. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Forvaltningsloven som rettslig ramme 1-9.Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven. (første ledd) Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Plan- og bygningslovens generelle utredningskrav Pbl Planbeskrivelse og konsekvensutredning: Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Ot. prp. nr. 32 ( ) «Bestemmelsens første ledd slår først fast som generell regel at alle planer etter loven skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger. Dette gjelder uansett planens omfang og betydning. Regelen er grunnleggende, og i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler om krav til sakens opplysning og begrunnelse for et forvaltningsvedtak. Dette er en meget viktig bestemmelse for å sikre fornuftige og unngå vilkårlige planvedtak, hvor det tas hensyn til alle interesser når beslutningen skal tas.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Ot. prp. nr. 32 ( ) «Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når dette sendes på høring. Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen. Den må også vise hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. Det er dette som ligger i uttrykket «virkninger». Det er opp til planmyndighetene å vurdere om planbeskrivelsen er dekkende. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Hva er konsekvensutredninger? Konsekvensutredninger kan defineres som: «en systematisk kartlegging og vurdering av en plan eller et tiltaks konsekvenser». Inkluderer hele prosessen og alle faktorer som bringer frem informasjon, herunder: varsling, høring, medvirkning og faktiske undersøkelser. Ordet «konsekvensutredning» brukes som betegnelse på både prosessen og på det fysiske dokumentet. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Planer som ikke pålegges KU-plikt Forvaltningsloven 17 en sikkerhetsventil? «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Hvor langt rekker utredningsplikten for planer som ikke pålegges KU? Gruvesak i Sør-Varanger (sak 2008/961): Ble i tråd med reglene gitt konsesjon uten krav om KU. Svak utredning av virkningene for reindriften. Myndighetene mente de ikke har hjemmel til å pålegge utredningskrav tilsvarende KU. Sivilombudsmannen: På bakgrunn av 17 har forvaltningen plikt til å gjennomføre en utredning av konsekvensene for reindrift. Om man kaller dette en «konsekvensutredning» eller ikke, har mindre betydning. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Sivilombudsmannen sak 2008/961 «Under saksforberedelsen her har departementet fremholdt at det ikke har hjemmel til å iverksette en konsekvensutredning i forbindelse med en konsesjonssøknad, ettersom reglene om konsekvensutredning gjelder behandling etter plan- og bygningsloven. Utredningsplikten er rettslig forankret i forvaltningsloven 17 som må anvendes i lys av bl.a. de forpliktelser Norge er bundet av etter folkeretten, ikke bare når det er tale om traktatbestemmelser som er gjort gjeldende som norsk rett, men også i tilfeller der Regjeringen har bundet Norge ved traktat til å følge traktatens regler. Jeg kan vanskelig se at departementet skulle trenge en ytterligere eller særskilt hjemmel for å gjennomføre en nærmere utredning av konsekvensene ved å gi konsesjon til gruvedrift etter industrikonsesjonsloven.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Rt s. 661 Amerikanske ambassade Vil manglende KU medføre ugyldig vedtak? Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 Rt s. 661 Saken gjaldt reguleringsplan for utbygging av ny, amerikansk ambassade på Huseby i Oslo. Planen var ikke underlagt KU-plikt. Det var enighet om at dette var en saksbehandlingsfeil. Spørsmålet HR skulle ta stilling til var om feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Høyesterett la til grunn følgende i avsnitt 72: «Sammenholdt med de interesser som skal ivaretas gjennom reglene om konsekvensutredning, og den komplekse utredningsprosessen det der legges opp til, vil veien frem til ugyldighet derfor kunne være kort når saksbehandlingsfeilen består i manglende eller mangelfull konsekvensutredning. Men noen automatikk er det ikke tale om.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Hensynssoner Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Er det reguleringsplanen som forårsaker påstått tap? Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Takk for meg!

36 Matrikkelloven og Pbl. 33.Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Partane og den som utfører forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med 41. Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

37 Byggerett Pbl Behandling av søknaden i kommunen Første ledd: Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

38 Ny veileder: Garden som ressurs Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38

39 Ny veileder: Garden som ressurs «Kommunene må altså i en del saker bruke skjønn for å vurdere om et tiltak er i tråd med arealformålet LNFR. Siden det gjør seg gjeldende ulike planhensyn i ulike saker, kan det ikke angis absolutte grenser for hva slags type tiltak og hvilke størrelser som er akseptabelt som del av LNFR. Omgivelser og «konkurrerende» arealinteresser varierer fra sak til sak, og det er nettopp forholdet til disse som begrunner et system med planprosesser der ulike hensyn belyses. Det er grunnlaget for bruk av vurderingskriterier i denne veilederen.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39

40 OPHEVELSE AV VEDTAK - KLAGE - DISPENSASJON - OPPRETTING AV NY GRUNNEIENDOM - PORSGRUNN KOMMUNE «Utgangspunktet er at fradeling av tomt rundt eksisterende hytte til fritidsformål vil kreve dispensasjon fra planen etter pbl Dette utgangspunktet gjelder imidlertid ikke der bygning lovlig var i bruk som fritidsbolig før arealplanen ble vedtatt, og bruken opprettholdes. En søknad om fradeling til fortsatt og uendret bruk vil i seg selv ikke være i strid med plan. Denne forståelsen av regelverket er omtalt som såkalt fradeling til uendret bruk, se bl.a. Planjuss nr. 1/2012 utgitt av Miljøverndepartementet.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40

41 OPHEVELSE AV VEDTAK - KLAGE - DISPENSASJON - OPPRETTING AV NY GRUNNEIENDOM - PORSGRUNN KOMMUNE «Bruken må være både etablert og lovlig før området ble avsatt til LNF(R)-formål ((SOM min tilføyelse)). Det er videre krav om at bruken er videreført etter planvedtakelsen. I dette ligger også at bruken ikke må være opphørt og heller ikke brukt til annet formål eller vært avbrutt for en lengre periode. For fritidsbebyggelse innebærer bruken ikke en kontinuerlig beboelse, men vil være preget av uregelmessige opphold i skiftende tidsrom. Selv om en bygning har vært i bruk som fritidsbolig må kommunen ved behandling av fradelingssøknad vurdere om bygningen i dag er egnet til slik bruk, eller om den bærer preg av forfall.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41

42 Kristiansand tingrett - Dom. TKISA Retten legger til grunn at det i praksis har utviklet seg en lære om fradeling til uendret lovlig bruk. Direkte fortsettelse av eksisterende bruk er således ikke betinget av tillatelse etter plan- og bygningsloven 93b, da en allerede etablert bruk er lovlig. Planen vil bare være bindende for fremtidig arealutnyttelse. Ved fradeling til uendret, lovlig bruk skjer det ikke til formål som er søknadspliktig, jf 63, slik at fradelingstillatelse skal gis selv om eksisterende og lovlig bruk er i strid med reguleringsplanen. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42

43 Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43

44 Kristiansand tingrett - Dom. «Staten har anført at en fradeling vil kunne gi mulighet for en bruk i strid med planen. Retten er ikke enig i det, blant annet sett i lys av at retten legger til grunn at fester har en lovlig og etablert bruk av hele området. I den grad saksøker ønsker en annen bruk eller har ønsker om et tiltak, vil dette kreve tillatelse fra kommunen. Innløsning av hele arealet vil således ikke muliggjøre en annen bruk enn den bruken som allerede er etablert. Videre har staten hevdet at det vil være i strid med planforutsetningene - friområde - at arealet kommer i privat eie. Retten kan ikke se at dette kan tillegges særlig vekt, da saksøker, dersom hun ikke får medhold i sitt krav om innløsning av det hele areal, vil ha rett til fortsatt feste av området.» Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44

45 Veilederen som rettskilde Borgarting lagmannsrett Dom LB Spørsmål om utvidelse av en eksisterende driftsbygning ville frata bygget dets karakter av å være en driftbygning i landbruket, jf plan- og bygningsloven av Fylkesmannens avslag på søknaden om utvidelse, primært begrunnet i byggets størrelse, husdyrkonsesjonslovens formål og en nødvendighetsvurdering i forhold drift innenfor konsesjonsgrensene, ble ansett for være ugyldig. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 45

46 Veilederen som rettskilde Skiptvet kommune, fylkesmannen i Østfold, staten under domstolsbehandlingen, og tingretten, har ved avgjørelsen av det aktuelle tolkningsspørsmålet lagt stor vekt på uttalelser i en veileder utgitt av Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet i felleskap i juni Veilederen (T-1443) har navnet Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss med følgende spørsmål på forsiden: Hvordan kan plan- og bygningsloven brukes for tilrettelegging av ny landbrukstilknyttet næringsvirksomhet? Generelt må det kunne sies at en slik veileder vil ha begrenset vekt sett opp mot andre rettskilder som lovens ordlyd, forarbeider, forvaltningspraksis og annet. Utredning og saksbehandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 46

47 Takk for meg!