Om utbygging i Ringsakerfjellet

Transkript

1 ØF-rapport 24/1998 Om utbygging i Ringsakerfjellet Av Tor Arnesen og Nils Hesthagen

2

3 Rapport Om utbygging i Ringsakerfjellet. Tor Arnesen og Nils Hesthagen

4 Innhold: Liste over figurer: III- Del 1 Bakgrunn Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling Ringsakerfjellet og planområdet Eiendomsforhold Naturgrunnlaget Utbygging i Ringsakerfjellet Arealoversikt Arealkategorier Skog Areal vernede områder Setrer Hyttetomter Antall Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde Felt-hytte-tetthet Tomtereserver Vann, avløp og renovasjon Veier Parkeringsplasser Stier og løyper Bruken av området Næringsvirksomhet Sysselsetting Beitedyr Jakt og fiske Rekreasjon og friluftsvirksomhet Oppsummering: arealbruk i Ringsakerfjellet Bebygd og ikke-bebygd areal Større sammehengende ubebygde områder Tre spørsmål Rom for mer? Om å investere i hytter og høste av ressurser Ferdselsmønster: vei og sti i Ringsakerfjellet Sentrale bruksområder utenom frilufts- og reiseliv i Ringsaker-fjellet Beite Skogsdrift Del 3 Utviklingsretninger Strategier til allmenningene/sameiet (grunneierne) Ringsaker Almenning (RA) sier: Konkrete forslag til utbygging Furnes Almenning (FA) sier: Konkrete forslag til utbygging Nes og Veldre Almenninger (NVA) sier: Brøttum Almenning (BA) sier: Spesielt om planområdet Pihlske Sameie (PS) sier: Idédugnad om framtidig utvikling Hytteutbygging Reiselivsvirksomhet Beitebruk Jakt, fiske, friluftsliv Grunneierne (allmenningene) Miljø, vann og avløp I-

5 6 Kriterier og vurdering av situasjon og utviklingstrender for Ringsakerfjellet Økologiske/naturmiljøhensyn og dagens utfordring Internkontroll og økosystemforvaltning Ikke nye feltundersøkelser Det biologiske mangfold Økologien og sanitærteknologien Økologien og antallet brukere i fjellet Bærekraft i utviklingen - forholdet mellom bruk og utbygging - behov for nye måter å organisere forbruk på Estetiske/landskapsmessige hensyn og dagens utfordring. Estetikk på mange nivå Ringsakerfjellet - et område med flere landskaper. En prinsipiell vurdering Det estetiske blikket avslører en viktig ressurs Det overordnede bildet: balansen mellom bebygd og ubebygd Friareal-1-grenser på Ringsakerfjellet Friareal-2-grenser: Ubebygde lommer og lapper Feltene og tettheten Feltutvidelser En fjell-landsby i Ringsaker-fjellet Nye hyttefelt, og utvidelse av eksisterende hyttefelt innenfor landsby-konseptet Utbyggingspotensiale dersom et felles utbyggingsprosjekt ikke realiseres Prising av bruk av uberørte områder i Ringsaker-fjellet Feltutvidelser i Sjusjøenområdet Ringsaker almenning og Naterudstilen Pihlske Sameie og Heståsmyra Oppsummering: antall nye hytter i Ringsaker-fjellet Folk, slitasje og forstyrrelse Slitasje-økning Økende forstyrrelses-hyppighet Hyttene og utformingen Vurderinger av mulige utviklingsretninger Hvordan ser samfunnstrendene ut? Mulige utviklingsretninger Passiv nullvekst Aktiv nullvekst Markedsbestemt vekst Styrt vekst etter tradisjonelt opplegg Styrt vekst etter nye opplegg Våre anbefalinger Utbygging etter dagens opplegg Utbygging etter nytt opplegg Vedlegg 1: Kart over Svært verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker II-

6 Liste over figurer: Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og oppstillingsplasser for caravaner og bobiler (C) i planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3. Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet Figur 6: Slipp og sankesteder for sau i 1997 i planområdet. Tallene viser antall sau sanket i 1997, samt et anslag på den relative fordelingen av sau i området Figur 7: Større sammenhengende ubebygde områder i planområdet. Anslag over størrelse (alle tall i mindre enn nn km 2. Inntegnede ellipser, se teksten Figur 8: Hovedtrekk i den logistiske strukturen og tilgang til større ubebygde områder Figur 9: Kartet viser stisystem (stripede linjer), ubebygde områder (skravur) og trafikkkorridorer (brudt dobbeltlinje med fyll) i Ringsaker-fjellet og innenfor planområdet Figur 10 En illustrasjon av itbyggings-planer i Ringsaker Almenning. Utbygggingen er tenkt syd og øst for Naterudstilen i tilsammen 7 hyttefelt (H1-H7) med tilførselsveier. Det er videre foreslått et akeanlegg med utgangspunkt i Naterudstilen. Omriss av areal er omtrentlige Figur 11: En illustrasjon av planlagte hyttefelt i planområdet for Furnes Almenning Figur 12: Illustrasjon av Heståsmyra hyttefelt slik det er foreslått utbygget av Pihlske Sameie Figur 13: Utsnitt med eksisterende hytteområder på begge sider av Åstaelva. Område med skravur er større sammenhengende ubebygde områder Figur 14: Utsnitt med indikasjon av utstrekning for en Birkebeieneren fjelllandsby Figur 15: Et mulig utviklingspotensiale innenfor en Birkebeieneren fjelllandsby. Nye felt er skravert III-

7 -IV-

8 Del 1 Bakgrunn Denne utredningen er et innspill til grunneiere i Ringsakerfjellet som igjen skal delta i gjennomføringen av en kommunedelplan-prosess for å revidere kommunedelplanen for Ringsaker-fjellet. Bakgrunn for denne prosessen igjen er et forslag til kommunedelplan (KDP) for fjellområdene i Ringsaker i Innspillet til KDP fra grunneierne om mer hyttebygging førte til diskusjon om hvor mye hytter Ringsakerfjellet tåler. Grunneierne og kommunen ble i den forbindelse enige om et samarbeid for å få utredet spørsmålet om hytter, annen bruk og naturressursforvaltningen i Ringsakerfjellet. Vi har i denne utredningen gjort to grep som er viktige for å forstå fokus og organisering av stoffet. For det første har vi hatt i mente at utredningen skal være nyttig i en kommunedelsplan, og den har derfor en klar fokusering på arealbruksproblematikk. For det andre har vi sett det som vår oppgave å ta et grunneierperspektiv, dvs behandle saker som fra et grunneiersynspunkt oppleves som viktige, eller som vi mener grunneiere burde oppleve som viktige. Det betyr ikke at vi her framstiller grunneieres standpunkter, eller at vi denne utredningsprosessen har vært styrt av grunneiere med hensyn til hva vi skal mene om hva. Vi har stått helt fritt i såvel disponeringer som vurderinger. De vurderinger som er gjort skal ikke oppfattes som grunneierenes synspunkter, verken de vektlegginger som er gjort, eller de konklusjoner som er trukket. Som referansegruppe har følgende deltatt: Tore Bjørnsgaard, Pihlske Sameie Mathias Finsveen, Brøttum Almenning Mathias Neraasen, Ringsaker Almenning Knut Sandvold, Nes og Veldre Almenninger Jørn Simonsen, Furnes Almenning Peter Nustad, Ringsaker kommune (i starten) Ole Roger Strandbakke, Ringsaker kommune Referansegruppa har hatt sju møter. Det er videre gjennomført en idédugnad der representanter fra grunneierne/ rettighetshaverne, hytteeierne (velforeningene), reiselivsnæringen, friluftsfolket, og offentlig forvaltning på kommune- og fylkesnivå. Til sammen 31 personer deltok. -1-

9 Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling Hensikten med statusbeskrivelsen er å gi et bilde på omfanget av de viktigste aktivitetene i Ringsakerfjellet i dag. Utviklingen illustreres med historiske data for de samme aktivitetene. For å få et godt bilde på hvordan utviklingen har vært er det en fordel å ha opplysninger fra et par tidsperioder. Det er valgt data fra 1980, 1990 og Vi ser i denne sammenheng kun på et avgrenset område - nemlig deler av fjellområdet som strekker seg nordover gjennom kommunene Lillehammer, Øyer, osv, vest og sørover gjennom Vang og Åmot kommuner osv. Det å avgrense til deler av virkeligheten er på den ene siden nødvendig som et analytisk og forvaltningsteknisk knep. Allikevel hadde det vært ønskelig i større grad å kunne se på samvirket mellom det planområdet som er i fokus her, og dets omgivelser inn i andre deler av fjellområdet, og på den måten avstemme vurderinger bedre enn vi har kunnet gjøre nå. En viktig grunn til at vi ikke har kunnet ta et mer overordnet perspektiv på hvordan vårt planområde i Ringsakerfjellet skal vurderes i forhold til sitt omland, er at det så langt vi vet ikke har vært gjennomført en tilstrekkelig dyptpløyende regional utrednings- og vurderingsprosess for utvikling og naturressursforvaltning i disse områdene. Det foreligger en del utredninger om antall hytter mm, men lite om overordnede men konkrete vurderinger av utbyggings- og belastningsforhold i fjellet. -2-

10 Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner. 1 Ringsakerfjellet og planområdet Ringsakerfjellet defineres som fjellområdene i Ringsaker kommune. Avgrensningen følger således kommunegrensen mot nabokommunene Lillehammer, Øyer, Stor-Elvdal, Åmot og Hamar (Vang). Avgrensningen mot bygda er mer diffus og det er sannsynligvis også forskjellige oppfatninger om spørsmålet. I forslaget til kommunedelplan følger avgrensningen fra vest Langmyråsen og sør-østover forbi Aursmosæter (Mesnali plansone), og videre sør-østover forbi Aursmoberget og til Brattberget (Brumund/Mauset plansone). Kartet i påfølgende figur gir et grunnriss av planområdet, som også viser fordelingen av areal på de forskjellige allmenningene innenfor planområdet. 1.1 Eiendomsforhold De fem allmenningene i Ringsakerfjellet er alle bygdeallmenninger. Kjennetegnet ved en bygdeallmenning er et skog-/fjellområde hvor de enkelte jordbrukseiendommer har -3-

11 bruksrett og i fellesskap har eiendomsrett. Bruksrettighetene har bestått uavhengig av hvordan eierskapet gjennom tidene har skiftet. Eiendomsretten til bygdeallmenningene kan ha noe forskjellig bakgrunn. Bygdeallmenningene er privat eiendom hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av jordbrukseiendommene som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Dersom en bruksberettiget eiendom slutter med jordbruksdrift mister den både bruksretten og eiendomsretten. De bruksberettigede har krav på å kunne dekke de behov som følger av jordbruksdrifta. Slike behov er f. eks. bygningsmaterialer, gjerdematerialer, ved, beite, jakt og fiske. Ved ressursknapphet kan tildelingen avkortes. Almenningene er regulert gjennom eget lovverk. Forvaltningen tilhører styret som velges blant bruks- og eiendomsberettigede. Overordnet myndighet er Landbruksdepartementet, som skal godkjenne bruksregler for den enkelte almenning. Pihlske Sameie ble kjøpt av bygdefolket i 1834, og formålet var å slå eiendommen sammen med allmenningen igjen. Det skjedde ikke og Pihlske Sameie har siden bestått som egen privat eiendom. Pihlske Sameie er et sameie med eierandeler fordelt etter den matrikkelskylden som gjaldt for vedkommende eiendom på kjøpstidspunktet. Gjennom tidene er noen andeler frasolgt og tilhører i dag dels sameiet og dels andre. Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre Almenninger, andre seterberettigede fra Furnes og Vang har beiterett i Pihlske Sameie. Antallet bruksretter endres over tid. Tabell 1 viser antall bruksretter og endringer i antallet fordelt på de forskjellige allmenningene. Bruksretter i planområdet Tabell 1 Eiendom [man kan ikke uten videre sammenlikne antallet bruksretter allmenningene i mellom - tallene sier i første rekke noe om utviklingen innen den enkelte almenning] Antall bruksretter Brøttum almenning Furnes almenning Ringsaker almenning Nes/Veldre almenning Pihlske Sameie *) 1336?? *) Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre almenninger har beiterett i Pihlske Sameie. Bruksrettene gjelder hele allmenningen/sameiet. Det er ingen spesielle rettigheter for fjellet (planområdet) Det går fram av tabell 1 at det blir stadig færre bruksrettighetshavere i allmenningene. Innenfor allmenningene og Pihlske Sameie er det mange private eiendommer. Langt de fleste er tomtefester, i første rekke som hyttetomter. Men det finnes også en del andre private eiendommer. -4-

12 1.2 Naturgrunnlaget Ringsakerfjellet strekker seg fra ca. 450 til godt m.o.h. I de lågereliggende områdene er det skog. I grove trekk er skogen over 800 moh definert som verneskog, selv om verneskoggrensen dels er trukket langs høydekoter, og dels tilpasset variasjoner i terrenget etter en pragmatisk vurdering. De høgeste områdene består av snaufjell, store nakne vidder, myrer og en del vann og elver. Ringsakerfjellet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg nordover til Rondane og Dovrefjell. Fjellområdet er et naturlig leveområde både for villrein, elg og rovdyr. Området har en rik hydrologisk struktur, med store myrer, med flere større og mindre vann og vassdrag. Området er rikt på bær, sopp mm. Sjusjøen er et attraktivt frilufts- og hytteområde både på grunn av de kvaliteter som området i seg selv har, og fordi det ligger ved innfallsporten til store fjellområder både nordover, vestover og sørover. Kulturelt og historisk sett er Ringsakerfjellet et viktig beiteområde, i første rekke for sau, men også til storfé. Det er i dag lite aktiv setring. 1.3 Utbygging i Ringsakerfjellet Denne analysen fokuserer på utbygging og belastning i Ringsakerfjellet. Påfølgende figur viser et utsnitt av Ringsaker kommune som dekker planområdet. -5-

13 Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene. Figuren viser de viktigste bebygde områdene i planområdet. Som figuren illustrerer, varierer de bebygde områdene i størrelse, og de forskjellige allmenningene har innfor planområdet bygget ut areal i varierende grad. Vi skal senere komme tilbake til utbyggingsmønsteret, men det er viktig å være oppmerksom på at utbyggingsmønsteret også er preget av historiske tilfeldigheter mht plassering og fordeling av feks hyttefelt allmenningene i mellom. -6-

14 2 Arealoversikt Allmenningene har deler av sitt areal innenfor planområdet (se kart figur 1, side 3), og deler av arealet utenfor. Pihlske Sameie er et unntak her, med alt sitt areal innnfor planområdet. Innenfor planområdet har de forskjellige allmenningene følgde arealer: Areal i allmenningene, totalt og i planområdet Tabell 2 Eiendom I planområdet Areal i 1000 daa Totalt areal Areal i 1000 daa Brøttum almenning 4,9 23,5 Furnes almenning 70,0 116,0 Ringsaker almenning 35,0 85,0 Nes/Veldre almenning 30,0 115,0 Pihlske Sameie 250,0 250,0 Hele arealet 389,9 589,5 390 km km 2 Arealenes plasseringer i forhold til hverandre i planområdet er vist i figur 1. Til sammen utgjør hele arealet til allmenningene og Pihlske Sameie bortimot 600 km². Ringsakerfjellet, slik det er definert som planområde i kommunedelplan, utgjør et område på rundt 390 km². 2.1 Arealkategorier Vi skal se på noen arealkataeorier innenfor planområdet. Hensikten er å feste et tallmessig og arealmessig grep på de forhold som er sentrale i en drøfting av utbyggingsproblematikken Skog Vi skal her se på arealer og avvirkning av skog fordelt på allmenninger og på avvirkningstømmer i løpet av de siste to tiår. -7-

15 Arealoversikt for planområdet: Skogareal Tabell 3 Areal i km 2 el daa Andel av Eiendom produktiv skog i Anna areal planområdet Samla areal Produktiv skog Brøttum almenning (BA) 4,9 3,7 1,2 76% Furnes almenning (FA) 70,0 25,0 50,0 36% Ringsaker almenning (RA) 35,0 20,0 15,0 57% Nes/Veldre alm. (N/VA) 30,0 6,0 24,0 20% Pihlske Sameie (PS) 250,0 95,7 156,3 38% Planområdet samlet % Sentralt for utredningen er om annen utnytting av allmenningene kan erstatte den tradisjonelle skogsdrifta. Oversikten i tabell 3 viser produksjonsgrunnlaget i skog innenfor planområdet. Det produktive arealet til allmenningene som ligger innenfor planområdet i Ringsakerfjellet utgjør 150 km². I tillegg til dette kommer den høgtliggende skogen, som i all hovedsak er fredet / pålagt betydelige restriksjoner mht uttak (volum og måten det drives på). Arealoversikt for planområdet: Skogsdrift Tabell 4 Avvirkning i 1000 m 3 Eiendom Brøttum almenning 0,2 0,2 0 Furnes almenning 4,0 4,0 3,0 Ringsaker almenning 5,9 6,0 6,0 Nes/Veldre almenning 1,0 0 0 Pihlske Sameie 2,7 4,8 5,5 Planområdet 13, ,5 Tabell 4 gir en oversikt over hvordan skogsdriften har vært i perioden fordelt på allmenningene. Sammenholdt med tabell 3, kan vi karakterisere omfanget av skogsdriften. Som vi ser av tabellen har den samlede avvirkningen i planområdet ikke blitt endret i løpet av 1980 og 1990 tallet. Derimot har det vært endringer i avvirkningsmåten, fra en hovedsakelig manuell avvirkning ved inngangen til 1980 til sterkere innslag av maskinell avvirkning ved utløpet av 1990-tallet. Dette er ikke en så utpreget trend i planområdet som det er i skogbruket utenfor planområdet. Innenfor planområdet har manuell plukkhogst vært en dominerende driftsform, og er det i dag. 2.2 Areal vernede områder Tabell 5 viser arealer i allmenningene og i planområdet som er vernet eller pålagt restriksjoner i driften. De vernede arealene er for alle allmenningene i sin helhet -8-

16 innenfor planområdet. Arealoversikt: Verna områder (uten vernskog) Tabell 5 Areal i km 2 (avrunda til nærmeste 0,1 km 2 ) Verna områder Verna Omr. med restriksj. Restriksj. Eiendom Brøttum alm % 0 0 0% Furnes alm. 4,9 0 4% 5,7 0 5% Ringsaker alm % 0 0 0% Nes/Veldre alm % 0 0 0% Pihlske Sameie 7,2 7,2 3%?? 0% Hele arealet 12,1 7,2 2% 5,7 0 1% Vernskog over 700 moh, med noen tilpasninger X Ingen videre utbygging øst for Åsta-elva 112,3 Som vi ser av tabellen har det vært en vekst i vernet areal i perioden (Vi viser også til vedlagte kart over særlig verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker). Veksten i vernet område har vært på ca 5000 daa, noe som tilsvarer ca 70% vekst. Ikke mere enn 3% av arealet i planområdet er vernet eller pålagt restriksjoner. Endelausmyrene (4,2 km 2 i Pihlske Sameie og 0,8 km 2 i Furnes almenning) og Brumundsjøen naturreservat (4,1 km 2 i Furnes almenning) er freda i medhold av naturvernloven. Pihlske Sameie har dessuten administrativt freda Storstillia (3 km 2 ) som et urskogsområde og har diskutert administrativt å frede Skvaldralia, som også har vært på tale å føre opp på bruttolista over myndighetenes barskogvernområder (se vedlegg). I flere områder er det restriksjoner på skogsdrifta (både sjølpålagt og pålagt av off. myndigheter - se vedlegg 1). Feks er Harasjømyrene (5,3 km 2 ) foreslått freda og Bjønnåsen (10 km 2 ) pålagt restriksjoner (begge i Furnes almenning). Store områder er også lagt ut som vernskog. F.eks. er den øverste delen av Åstdalen - ovenfor Olshølen, som ligger på ca. 660 m.o.h. lagt ut som vernekog. Bestemmelsene samsvarer med sameiets egne retningsliner for avvirkning i området. I Ringsaker almenning er det i alt 10 km 2 vernskog. Ringsakerfjellet ligger innenfor Fylkesdelplan for Rondane, som har som formål å bevare villreinens leveområder. I en revidert plan, som for tiden er på høring, ligger den nord-østre delen av Ringsakerfjellet innenfor leveområdet for villreinen, mens resten av Ringsakerfjellet er definert som influensområde. Det er også satt i gang et arbeide med utvidelse av Rondane nasjonalpark, som oppfølging av NOU 1986: 13 Ny landsplan for nasjonalparker og st.meld. nr

17 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Verneplanen vil høyst sannsynlig ikke berøre arealer ut over fylkesdelplanens leveområde for villreinen. 2.3 Setrer Allmenningene har en rekke seter i planområdet. Arealoversikt for planområdet: Setrer og setervanger i 1997 Tabell 6 Antall Eiendom Setrer med hus Setervanger Brøttum almenning 5 2 Furnes almenning 9 5 Ringsaker almenning 12 2 Nes/Veldre almenning 16 7 Pihlske Sameie Planområdet Setrer og setervanger er uttrykk for både følelse, historie og tradisjoner, og for mulige lokaliteter for bruk i fritids- / friluftssammenheng etter at setring er avviklet. Planområdet innholder, som tabell 6 viser, 239 setre med hus og 36 setervanger. Dette utgjør hovedtyngden av de setre (38%) og setervanger (76%) som allmenningene har i sitt totale areal. Bare Ringsaker almenning har et betydelig antall setrer og setervanger utenfor planområdet. Planområdet dekker mao det gamle seterlandskapet for flere av allmenningene, og man kan forvente at denne historiske tradisjonen bidrar vesentlig til å gi området og landskapet en betydelig følelsesmessig verdi for lokale brukere i sin alminnelighet og for personer med bruksrett spesielt. Samtidig vil dette være en dimensjon som mange hyttebrukere ikke har samme innsikt i og følelsesmessige forankring til. 2.4 Hyttetomter Når vi i det følgende snakker om Sjusjøen-området i hyttefeltsammenheng, mener vi Brøttum og Ringsaker Almennings hytteområder, samt Pihlske Sameies områder i Sjusjøen, til og med Kåsen Antall Hytteutbyggingen er gjennomgående skjedd i feltutbygginger. De viktigste hyttefeltene er vist i figur 2, se side 5. Hyttefeltene har svært ulik historie, hva angår når de ble etablert, på hvilke økonomiske og juridiske betingelser, hvilke infrastrukturtløsninger som foreligger (vei, brøyting, vann, kloakk, søppel, strøm osv), hvor sterk styring det har vært mht utforming av bygget, osv. Noen hytter er også bygget utenfor felt. -10-

18 Tabell 7 viser antall hyttetomter, tomtereserver i godkjente planer og andre tomtefester i allmenningene i perioden i det samlede areal allmenningene disponerer, og i det det allmenningsarealet som faller innenfor planområdet. Arealoversikt for hele allmenningsområdet: Hyttetomter og andre fester Tabell 7 Antall Eiendom Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer Andre fester Brøttum alm Furnes alm ???? Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie ? Hele området Arealoversikt for planområdet: Hyttetomter og andre fester Antall Eiendom Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer Andre fester Brøttum alm Furnes alm ? 0?? 0?? Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie ? Planområdet Tabellen viser at samtlige allmenninger har den absolutte hovedtyngden av sine hyttetomter innenfor planområdet. Alle allmenningene samlet har 93% av hyttene innenfor planområdet. Brøttum Almenning hadde 688 hyttetomter i 1997, og en betydelig tomtereserve (253 tomter). Almenningen hadde i 1997 mer enn 80% av tomtereserven i fjellet - og har bidratt vesentlig til vekst i Sjusjøenområdet i Ringsaker-fjellet. Allmenningen har på 90- tallet vært tomtereserve-vinneren, og på et betydelig volum. Almenningen har hatt en vekst på om lag 7 tomter i året siden 1990, noe som tilsvarer om lag 1% i året. Furnes Almenning hadde 421 tomter i 1997, og ingen godkjente tomtereserver i Almenningen økte sitt hyttetomtvolum med noe under 1 tomt i året på 90-tallet, det tilsvarer en vekstrate på 0,2% i året på 90-tallet. -11-

19 Ringsaker almenning (RA) hadde i tomter, og en moderat reserve i form av godkjente tomter. Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 16%, en vekst på knapt 1% i året. Nes/Veldre almenning (N/SA) hadde i tomter. og en liten tomtereserve. Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 37 %, en vekst på vel 2% i året. Det er en vesentlig vekst, og gjør allmenningen til den raskesst voksende hytteaktøren siden 1980 fram til dog på et relativt sett lite volum. Pihlske sameie (PS) er den totalt sett største hytteaktøren med 2752 tomer i Volumet av hyttetomter i PS har økt med 100 hytter, som er 8% i periden Det tilsvarer en vekstrate på om lag 5,9 tomer/år, som er 0,5% i året i perioden Det er en moderat vekst, men på et relativt sett stort volum. Fra tabellen følger det at antallet hyttetomter i Ringsakerfjellet økt med 21% i perioden Vi ser videre at tomereservene, som for alle allmenningene i sin helhet er i planområdet, samlet sett i dag er større enn noen gang siden Tomtereservene utgjorde i 1997 nesten 7 % av volumet av etablerte hyttetomter i planområdet. Denne reserven er et viktig tall når utbyggingsstrategier for området skal vurderes Midlere hyttefritt areal Tettheten av hytter er et mål av interesse. Men tettheten er ikke like fram å måle. Forskjellige mål for tetthet kan uttrykke forskjellige kvaliteter. Om vi ser på antall hytter i Ringsakerfjellet i forhold til det samlede areal i Ringsakerfjellet (planområdetetthet), får vi et utrykk for hvor mye hyttefritt areal pr hytte fordelt over hele planområde (midlere hyttefritt aral). Endringer i midlere hyttefritt areal kan også gi et perspektiv på veksthastigheten i utbyggingen. I 1980 var midlere hyttefritt areal 0,1 km 2 /hytte, i 1997 var den redusert med 20% til 0,08 km 2 /hytte. En slik liste kan ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde. Allikevel kan man si at Furnes Almenning og Pihlske Sameie er nettoleverandører av friareal i planområdet, mens de øvrige allmenningene er nettoforbrukere av friareal. Det betyr at det særlig er de disposisjoner som Furnes Almenning og Pihlske Sameie gjør i videre utbyggingsmønster som vil bestemme friareal-utviklingen (omfang og struktur) i planområdet Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde Et vanskeligere mål på hyttetetthet er antall hytter pr arealenhet. Sammenholder vi tabell 3 og tabell 6, ser vi at hyttetettheten er 12,5 hytter/km 2 for planområdet som sådan (midlere hyttetetthet). Fordelt på de forskjellige allmenningene er midlere hyttetetthet i planområdet (avrundet til nærmeste hytte) som vist i neste tabell: -12-

20 Arealoversikt for planområdet: Midlere hyttetetthet Tabell 8 Eiendom hytter/km 2 % vekst siden 1990 Brøttum almenning 146 8,0% Furnes almenning 6 1,4% Ringsaker almenning 20 12,7% Nes/Veldre almenning 10 25,0% Pihlske Sameie 11 6,2% Planområdet 12 7,9% Som vi ser varierer midlere hyttet-tetthet betydelig innenfor planområdet når vi fordeler på allmenninger. Nå sier dette tallet i seg selv lite. Det kan i noen grad brukes til å sammenlikne utbyggingshastighet i gitte perioder og mellom allmenninger, men i liten grad være egnet for å sammenlikne midlere hytte-tetthet som sådan allmenningene mellom Felt-hytte-tetthet Midlere hytte-tetthet kan heller ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde. Et viktig trekk ved hyttetettheten er knyttet til hvor tett hyttene er bygget, der de er bygget. For dette formål er byggetettheten i hyttefeltene (felt-hytte-tetthet) er et egnet tetthetsmål. Felt-hytte-tetthet som i første rekke sier noe om hvor tett hyttene er bygget innenfor det enkelte felt. Selv om felt-hytte-tettheten på feltene vil måtte variere med topografiske forhold, kan felt-hytte-tetthet gi noe informasjon om fortettingspotensiale mm. Fordelt på endel sentrale hyttefelt i allmenningene er felt-hytte-tettheten anslagsvis (se kart side 5 og 3 for navn) som vist i påfølgende tabell: -13-

21 Arealoversikt for planområdet: hytte-felt-tetthet Tabell 9 Eiendom - (anslag utbygd område) hytter/km 2 Sjusjøen-området sett under ett (til og med Kuåsen) (11,9 km 2 ) 216 Brøttum almenning - andel av Sjusjøen-området (4,7 km) 146 Ringsaker almenning - andel Sjusjøen-området (1,8 km 2 ) 394 Pihlske Sameie: andel Sjusjøen-området (til og med Kuåsen)(4,3 km 2 ) 241 Elgåsen (1,5 km 2 ) 140 Aksjøen (0,8 km 2 ) 156 Gammelskolla (0,8 km 2 ) 111 Skvaldra (0,5 km 2 ) 232 Øyungen (1,4 km 2 ) 92 Grunnåsen og Ljøsheim (6,1 km 2 ) 106 Furnes almenning - andel Bjønnåsen og Bjønnåsbrua (2,5 km 2 ) 168 Nes/Veldre almenning - Lauvlia (1,3 km 2 ) 240 Vi understreker at tabellen må brukes som et omtrentlig anslag. Omtrentligheten knytter seg i første rekke til hvor og hvordan et hyttefelt skal avgrenses. Vi har gjort en skjønnsmessig avgrensing av utbygde areal. Arealer er beregnet på en slik måte at mindre lommer inn i og inne i hyttefelt regnes til hyttefeltet, og hyttefeltet avgrensing mot omgivelsene er lagt i et belte på om lag 100 meter fra ytterste hytterekke. Et unntak er når feltet ligger mot en strandlinje, da er avgrensingen i strandlinjen. Et annet unntak er når flere allmenninger deler et hytteområde, som i Sjusjøen. Da følger allmenningens andel av hytteområdet allmenningsgrensene. En kilde til feil tolking av data er også at andre bygninger enn hytter ikke er medtatt. I Sjusjøen-området sett under ett er hytte-felt-tettheten 216 hytter/km 2. Internt i området varierer derimot felt-hytte-tettheten mye. Tettest er det i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen, hvor hytte-felt-tetttheten er helt oppe i 394 hytter/km 2. Minst tett er det i Brøttum Almennings andel av Sjusjøen-området, med en hytte-felt-tetthet på 146 hytter/km 2. I den grad hytte-felt-tetthet skal legges til grunn for en vurdering av ytterligere vekst i Sjusjøområdet, så peker Brøttum Almennings del av området seg ut som et mulig vekst-område i framtiden. Knyttet sammen med en oppgradering av kommunal-teknisk infrastruktur i området mm, kan dette være en god strategi for framtidig ressursutnyttelse. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. I Pihlske Sameie for øvrig er det variende hytte-felt-tetthet. Skvaldra har en tetthet om lag som Pihlske s andel av Sjusjøen, mens Øyungen har en svært lav tetthet med under 100 hytter på km 2. Gammelskolla har også en lav tetthet, bare i størrelsesorden 10% høyere enn Øyungen. Det samme gjelder for Grunnåsen og Ljøsheim. Som en allmenn betraktning kan vi for Pihlske Sameies del konkludere med at med unntak av Skvaldra, så er hytte-felt-tettheten mindre enn 50% av tettheten i Sjusjø-området. Vi vil i drøftingen komme tilbake til spørsmålet om dette kan betraktes som en rimelig måte å forvalte arealressursene i Ringsaker-fjellet på i den utstrekning det skal legges til rette for hytter og en alt i alt omfattende bruk av naturen. -14-

22 I Furnes Almennings andel av Bjønnåsbrua og på Bjønnåsen er også hytte-felt-tettheten relativt lav. Også her kan man stille spørsmål om areal-ressurser som allerede er tatt i bruk for hytteformål er utnyttet på en rimelig forsvarlig måte. Lauvlia i Nes/Veldre har derimot en utnyttingsgrad som er på høyde med Sjusjøområdet. I slike områder burde det være rom for å ta opp til en konkret vurdering slikt som vann- og avløpsløsninger mm. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen Tomtereserver Fordelingen av tomtereserven er svært skjev. 86% av reserven i 1997 ble disponert av Brøttum allmenning, som i henhold til godkjent reguleringsplan fra 1990 nå (1998) har en tomtereserve på 253 tomter. Brøttum allmenning har pr tomter realisert. Realisert tomtevolum har økt med 3 tomter/år i perioden 80-97, hvilket er en vekstrate på i underkant av 0,5% i året. Hvis Brøttum Almenning realiserer sin reserve på 253 godkjente hyttertomter, betyr det en økning på 40% i forhold til nåværende hyttevolum i planområdet for Brøttum allmennings del, og 6% i forhold til det samlede hyttevolumet i planområdet. Slik sett var Brøttum allmenning i 1997 den fremste vekst-aktøren for hytteutbygging i området. 2.5 Vann, avløp og renovasjon Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet. -15-

23 Vann, avløp og renovasjon er ikke sjelden et problem i hytteområder. Vi kommer tilbake til en diskusjon av dette senere. Her skal vi se på hvordan dette er løst i dag i Ringsakerfjellet. Kommunalt vann og avløp er nå ført fram til store deler av Sjusjøenområdet. Vann og avløpsnettet her er vist på kartet i figur 4. I dag er deler av Sjusjøen-området tilknyttet nettet. Dette gir et godt utgangspukt for videre nettilknytning i denne delen av Ringsakerfjellet. I andre deler av Ringsaker-fjellet er det pr i dag ingen felles løsninger. Hytteeiere har løst vann og avløpsproblematikken på forskjellig vis, og det finnes ingen samlet oversikt over situasjonen. Løsninger for vann som er brukt spenner fra vannbøtta og oppsamling av regnvann, til forskjllige former for innlagt vann (som ikke alltid er etter forskriften). Løsninger for avløp som er brukt er fra vaskekummen som drenerer i grunnen, til mindre lukkede tanker som etter forutsetningen skal tømmes regelmessig. Det er et stort behov for å finne fram til mer organiserte former for å løse vann og avløpsproblematikken på. En utbygging av kommunalt vann og avløp til andre områder enn Sjusjøen-omårdet synes lite realistisk. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. Avfall er for de fleste områders vedkommende løst ved at det er satt ut containere som hyttefolket kan benytte. Det er et for så vidt et greit system. Vi vil drøfte sanitærtekniske løsninger i fjellet senere. 2.6 Veier Veier er en viktig del av infrastrukturen, og en del av strukturen som betyr mye for en vurdering av den miljømessige situasjonen og natturressursforvaltningen i planområdet. Veiene i området er vist på kart figur 2, side 5 og er senere i rapporten gjenstand for analyser (se også figur 8, 8, side 32, 33). Arealoversikt for planområdet: Veier Tabell 10 Veier i km Eiendom Åpne Stengde Vinterbrøytte Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre alm. 19???????? Pihlske Sameie Planområdet (delvis minus Nes / Veldre Alm.) Tabell 10 viser at veksten i veglengden (alle kategorier) i perioden har vært -16-

24 på ca 40 km, hvilket vil si [her minus Nes/Veldre Alm] en rate på 2,4 km/året, tilsvarende 0,9% i året siden Veksten i vinterbrøytte veger har vært på 14 kilometer, tilsvarende 0,7% i året siden Vegtettheten for hele planområdet sett under ett er 0,65 km/km 2 (se arealtabell tabell 3). Brøttum almenning (BA) med totalt 10 km vei, har kun 4 % av vegene i området. BA s veier er i sin helhet vinterbrøytte. Det har ikke vært vekst i BA-områdets veglengde siden Vegtettheten i BA-området er ca 2km/km 2, og den høyeste i planområdet allmenningsfordelt, sammen med RA (se under). Furnes almenning (FA) med 60 km veg, har ca 25% av veglengden i planområdet. Om lag halvparten av vegene er vinterbrøytte. Det har kun vært ubetydelig vekst i FAområdets veglengde siden Vegtettheten i FA-området er 0,9 km/km 2. Ringsaker almenning (RA) med 47 km veg, har ca 20% av veglengden i planområdet. Om lag 2/3 av vegene er vinterbrøytte pr Veglengden i RA har økt med 12 km siden 1980, noe som gir en relativ vekst på 2% per år siden Vegtettheten i RAområdet er 1,3 km/km 2. Nes/Veldre almenning mangler vi delvis data for, og tallene i dette kapittelavsnittet er følgelig i sin helhet minus denne allmenningen. Vi har anslått veglengden i planområdet til 19 kilometer, hvilket vil si en vegtetthet på 0,6 km/km 2. Pihlske Sameie (PS) med 200 km veg, har om lag 1/2-parten av veien i planområdet. PS har den største veksten i veglengde i planområdet, både i antall kilometer (vekst på 50 km siden 1980), og i vekstrate (1,8% i året siden 1980, tilsvarende i underkant av 3 km/året). PS står også for den største veksten i vinterbrøytte veger, med en vekstrate på 0,5% i året siden 1980, tilsvarende 0,3 km/år i perioden Vegtettheten i PS del av planområdet er 0,54 km/km Parkeringsplasser Parkeringsplasser brukes dels av hytteeiere, og dels av tilreise på dagstur eller flere dagers tur med campingvogn, bobil ol. De fleste parkeringsplassene og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, ligger langs Åstadalen fra Hamarseterhøgda til Gammelskolla, med avstikkere til hyttefeltene i øst. Se kart for plasseringen av veier og parkeringsplasser. Barmarkstrafikk med bil er lite avhengig av antall parkeringsplasser ol. Tabell 11 viser antall vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet for perioden , fordelt på allmenninger. -17-

25 Arealoversikt for planområdet: Parkeringsplasser Tabell 11 Vinterbrøytte parkeringsplasser Eiendom Antall biler Brøttum almenning Furnes almenning Ringsaker almenning Nes/Veldre almenning Pihlske Sameie Planområdet Tabell 11 viser at det er totalt 7700 vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet. Det betyr en en vekst på om lag 2,2 % i året siden Pihlske sameie har i parkeringsplasser, eller om lag 2/3 av plassene i planområdet. PS og Ringsaker almenning har hatt i all hovedsak stått for veksten i parkeringsplasser. Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og oppstillingsplasser for caravaner og bobiler (C) i planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler. Som figur 4 viser går er hovedmønsteret i veisystemet traseer i nord-sydlig-retning. Det er også grunn til å bemerke at Åstadalen har mange oppstillingsplasser for campingsvonger og bobiler. -18-

26 2.8 Stier og løyper Stier, løyper og parkeringsplasser bidrar til å gi et bilde av hvor tungt tilrettelagt og styrt friluftslivsbruken i planområdet er. Med stier menes barmarkstrekk, mens løyper er skiløyper. Arealoversikt for planområdet: Stier og løyper Tabell 12 Stier og løyper i km Eiendom Stier Løyper Brøttum almenning Furnes almmenning Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie Planområdet Tabell 12 viser at det er totalt 253 km stier i planområdet. Det har vært en vekst i stilegging (eventuelt i registering av hva som er stier) på 1,5% i året siden Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i stileggingen i Pihlske sameie på 80- tallet. Også Furnes og Nes/Veldre allmenninger har en viss vekst i stileggingen. Stitettheten er i ,65 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almemning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske Sameie er den 0,6 meter/dekar. Tabell 12 viser at det er totalt 185 km løyper i planområdet, og at det har vært en vekst i løypelegging (eventuelt i registering av hva som er løyper) på om lag 1,5% i året siden Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i løypekjøring i Pihlske sameie og i Furnes almenning. Løypetettheten er i ,5 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almenning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske sameie er den 0,4 meter/dekar. Løypenettet er vist i kart figur 5, side 20. Kartet er også påført piler for å indikere hovedtrekkene i løypesystemet. -19-

27 Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3. Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet. -20-

28 3 Bruken av området Forrige kapittel har i hovedsak beskrevet den samfunnsmessige og i all hovedsak fysiske strukturen i planområdet fordelt på allmenninger og innenfor perioden I dette kapittelet skal vi se på bruken av området i videste forstand, slik det kommer til uttrykk i omsetningstall for sentrale virksomhetsområder, sysselsetting, beitedyr og turbrukere mm. 3.1 Næringsvirksomhet Næringsvirksomheten i planområdet innholder mange elementer, og de enkelte elementer utgjør i varierende grad et viktig innslag i såvel næringsvirksomhet i planområdet og i den enkelte allmenning. Tabell 13 presenterer en del slike næringsvirksomheter, eller virksomheter med et næringsaspekt for planområdet, og tabell 14 viser den relative andelen dette utgjorde for allmenningene i Tallene for planområdet er skjønnsmessig fordelt på grunnlag av hvor virksomheten i allmenningene skjer. -21-

29 Omsetning i planområdet Tabell 13 Omsetning i 1000 kr. Eiendom Skog Jakt/fiske Anna virksomhet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre Pihlske Sameie ?? Planområdet Eiendom Reiseliv (tomtefester) Omsetning i 1000 kr. Driftsresultat i 1000 kr. Anna reiselivsvirksomhet Samla virksomhet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre ?? Pihlske Sameie ??? Planområdet For Nes / Veldre Almenning har vi gjort anslag over andeler som kan tilordnes planområdet basert på tall for virksomheten i hele allmenningen for postene: - skog - basert tall for hele allmenningen, og en proratarisk deling basert på at allmenningen har 20% av sin produktive skog i planområdet - jakt/fiske, proratarisk deling av totale omsetningstall basert på at 6 av 51 elg ble felt i planområdet i 1997, 6 av 37 i 1990, og 6 av 45 i reiseliv, her er all omsetning henført til planområdet - anna reiselivsvirksomhet er satt til 0 i planområdet - anna virksomhet er satt til 0 i planområdet Basert på tall for allmenningens virksomhet i hele området og i planområdet, kan vi gi et anslag for den andel av deres virksomhet som kan henføres til planområdet. På grunn av mangelfulle opplysninger fra enkelte allmenninger om enkelte forhold, er ikke lisen komplett. -22-

30 Almenningenes andel av næringsvirksomhet i planområdet Tabell 14 Relativ andel i 1997 Eiendom Skog Andel av omsetning i planområdet av: Jakt og fiske Anna virks. Anna reiseliv Driftsresultat samla virk. Brøttum alm. 6% 12% 9% 96% 100% 62% Furnes alm. 32% 42% 10% 88%?? 22% Ringsaker alm. 25% 19% 0% 87% 100% 45% Nes/Veldre alm. 20% 12% 0% 87% 0% 54% Pihlske Sameie 100% 100% 100% 100%?? 100% Oversikta gir bilde av den økonomiske aktiveteten i både i hele området og innenfor planområdet i Ringsakerfjellet. Det er grunn til å peke på betydningen som inntekter av festeavgifter fra hyttetomter og annen reiselivsrelatert virksomhet har for Ringsakerfjellet. Disse inntektene kan i det store og hele relateres til fjellområdet og har vist en sterk økning på 80- og 90-tallet. I tillegg til de driftsområdene som går fram av oversikta kommer opptak av beite fra sau og storfé. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i 1997 (dette kommer vi tilbake til på side 24). 3.2 Sysselsetting Sysselsetting i allmenningene og den delen av sysselsettingen som kan henføres til aktivitet i planområdet, er som vist i tabellen: Sysselsetting i allmenningene Tabell 15 Arbeid i årsverk (ansatte og innleide) som kan henføres til planområdet Eiendom Hele området Planområdet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie 8,5 8,5 15 8,5 8,5 15 Ringsakerfjellet 98,5 96, ,5 17,5 23 Av tabellen kan man beregne at sysselsettingen i allmenningene som sådan har blitt redusert med 19 % siden 1980, først og fremst på grunn av omlegging fra manuell til maskinell drift i skogen på 80-tallet. Tomtefeste -23-

31 Sysselsettingen som er knyttet til Ringsakerfjellet har derimot øket for hele planområdet som sådan, med til sammen 24% siden Særlig framtredende er sysselsettingsveksten innen Ringsaker Almennings fjellrelaterte virksomhet, som kan henføres til virksomhet knyttet til hyttebygging. 3.3 Beitedyr Ringsakerfjellet er et viktig beiteområde, både i historisk forstand og i dag. Historisk avspeiler dette seg gjennom det omfattende antall setrer (se tabell 6 side 10). Aktuelle beitedyr er storfe og småfe, i første rekke sau. Fjellområdet har en epidemi med BVDvirus som overføres på beite. Av denne grunn har antallet storfe på beite vært holdt på et lavt nivå de senere årene. Beite er en viktig måte å utnytte fjellets ressurser på. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i Samtidig er det potensielle konflikter knyttet til beite i forhold til natur, til annen bruk av områdene (særlig innenfor reiseliv og friluftsliv) og storsamfunnets politikk i forhold til biologisk mangfold og særlig forvaltning av rovdyrstammen. Disse tingene skal vi komme tilbake til. I denne omgang skal vi se på antallet dyr på beite, og på hvilke områder som brukes. Beitedyr Tabell 16 Sauer Beitedyr Storfé Planområdet Som tabell 16 viser har det vært en betydelig vekst i antall sauer i planområdet. Økningen var på vel 9% i året på 80-tallet, og flatet så ut til et rimelig stabilt nivå på 90-tallet (økningen fra 90 til 97 tilsvarer en vekst på 1,5% i året i antall dyr). -24-

32 Figur 6: Slipp og sankesteder for sau i 1997 i planområdet. Tallene viser antall sau sanket i 1997, samt et anslag på den relative fordelingen av sau i området. Sauetetthet i planområdet sett under ett i 1997 tilsvarer vel 30 sau/km 2, det tilsvarende tallet i 1980 var om lag 15 sau/km 2. Nå gir ikke dette tallet et godt bilde av situasjonen, ettersom sauene ikke er jevnt fordelt i planområdet. Det kan være vanskelig å bedømme hvor sauene gjennomgående oppholder seg, og hvordan de forflytter seg gjennom beitesesongen. På kartet figur 6 er det gjort et anslag over den romlige fordelingen av sauer på beite. Denne viser at Åstadalen har hovedtyngden av beitedyrene. Som tabell 16 viser har storfe på beite blitt vesentlig redusert siden 80-tallet. Reduksjonen på tilsammen 820 dyr tilsvarer en årlig reduksjon på vel 3% i året siden 1980 (se omtale av epedemi side 24). 3.4 Jakt og fiske Tabell 17 viser utviklingen i storviltjakten i planområdet. -25-

33 For planområdet: Storviltjakt Tabell 17 Felte dyr Elg Rein Eiendom Brøttum alm Furnes alm ?? Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie Planområdet Elgjakta har vært rimelig stabil med omkring 70 felte dyr i området. For planområdet: Småviltjakt og fiske Tabell 18 antall kort Jaktkort Fiskekort Som tabell 18 viser har salget av jaktkort øket, og da særlig på 80-tallet hvor antallet nær ble doblet. Salg av fiskekort har derimot avtatt jevnt siden 1980, og det med en reduksjon som tilsvarer en nedgang på i overkant av 1,5% i året siden Barn under 16 år fisker gratis. 3.5 Rekreasjon og friluftsvirksomhet Hytteundersøkelsen på Sjusjøen (Flognfeldt jr. m.fl., 1992) forteller bl.a. om bruken av hyttene. For alle hyttene er det i gjennomsnitt 16 turer til hytta pr. år. Av dette er det 4 dagsturer. De som bruker hyttene, noe ikke alle gjør, har i gjennomsnitt 25 turer turer til hytta pr. år. Av dette er det 10 dagsturer. Hyttene har i gjennomsnitt 55 bruksdøgn pr. år. Det er i gjennomsnitt 3,2 personer pr. bruksdøgn, som gir 176 gjestedøgn pr. hytte pr. år. Med 2550 hytter på Sjusjøen blir det til sammen ca gjestedøgn på årsbasis. Ca av dette anslås å være innenbygdsboende. Bruken av hyttene er høgest i juli med 9 døgn i gjennomsnitt pr. hytte, som betyr 30 % kapasitetsutnytting. I perioden oktober - januar og i mai er bruken lågest med 3-4 døgn i gjennomsnitt pr. måned, eller 10 % kapasitetsutnytting. Undersøkelsen forteller om liten interesse for utleie. Derimot sier 16 % det er sannsynlig de kommer til å bosette seg på hytta, (kalles gjerne langtidsferie ). Ytterligere 25 % svarer kanskje på spørsmålet. -26-

34 4 Oppsummering: arealbruk i Ringsakerfjellet De foregående kapittlene omhandler forskjellige sider ved areal og bruksmåter i Ringsakerfjellet. Det er ikke mulig å summere opp alle sider ved denne i ett kart eller en tabell. En oppsummering må gjøres med vekt på hva vi mener er relevant, og som kan gi et overordnet bilde av situasjonen særlig mhp spørsmålet om videre utbygging. Vi vil videre starte arbeidet med å trekke tråder fram til de poenger og forhold vi kommer tilbake til i drøftingen. Det sentrale poenget er hvordan karakterisere dagens utbyggingsmønster, hvordan fungerer området rent trafikalt eller logistisk, hvilke brukergrupper og bruksmåter er de sentrale og hvilken belastningen representerer utbygging og virksomhet i Ringsakerfjellet nå. La oss derfor gripe fatt i enkelte forhold som kan gi et overordnet grep på situasjonen. 4.1 Bebygd og ikke-bebygd areal Et ressursbegrep Større sammenhengende områder uten vei og hytte- og annen bebyggelse (ubebygde områder) må regnes som en viktig ressurs for et område som vil framstå som - et attraktivt friluftsområde for moderat tilrettelagt natur (veier for bruk sommer og vinter inn i området, stier og løyper, hytter og overnatting, serveringssteder, informasjon og skilting mm) - et flerbruksområde hvor særlig skogs- og beitedrift skal ha sin plass - et flerbruksområde hvor jakt på vilt som er sensitivt for forstyrrelse fra samfunnet skal legges til rette for Større sammehengende områder innenfor planområdet er slik sett en sentral ressurs som må forvaltes med omtanke for at Ringsaker-fjellet nettopp skal kunne være et område med mange funksjoner. Hvor store større sammenhengende områder uten hytter og veger (men gjerne med løyper og stier) finnes i Ringsakerfjellet? Svaret avhenger av hva man mener med større sammenhengende områder. Vi legger til grunn at områdene, som vi her vil kalle større sammenhengende ubebygde områder, - ikke skal gjennomskjæres av veier (må også ses i forhold til bruksomfang), og - ikke skal innholde hytter, og - skal være sammenhengene, og -ha en størrelse som minst er 5% av det samlede arealet i Ringsakerfjellet Større sammehengende ubebygde områder Med et slik sett kriterier kan de viktigste ubebygde områdene i Ringsakerfjellet skisseres som vist på kartet, figur

35 Figur 7: Større sammenhengende ubebygde områder i planområdet. Anslag over størrelse (alle tall i mindre enn nn km 2. Inntegnede ellipser, se teksten. Den nøyaktige avgrensingen av slike ubebygde områder kan diskuteres, og er her gjort skissemessig. I konkrete saker, og som en del av den planprosessen denne utredningen er en del av, bør det vurderes å utvikle helt konkrete definisjoner av hvor de store sammenhengende ubebygde områdene slutter, og hvilken status disse bør gis. Slik det er tegnet inn i overstående figur, bør man ikke fokusere på grenseområdet og på hva som -28-

36 fallen innenfor og hva som faller utenfor. Det er den generelle ideen om slike områder som vi her vil framheve betydningen av. Det vil videre være en overgang mellom de store sammenhengende områdene, og de mindre områdelommene og områdelappene som ligger nær ved eller i tilknytning til de store ubebygde sammenhengende områdene. Vi kommer tilbake til en mer nøyaktig operasjonalisering i drøftingen. Videre vil bilde se annerledes ut i barmarksesongen og i vintersesongen. Om vinteren vil veier som ikke er vinterbrøyte i mindre grad framstå som inngrep i natur. Kartet på figur 7 viser et barmarkbilde, og baserer seg på en skjønnsmessig og omtrentlig avgrensing mot vei og hytter. Det gir derfor ikke et presist bilde, men kan allikevel gi en antydning av hvor Ringsakerfjellets gull for friluftsliv, for jakt og fiske, for typisk turisitisk virksomhet og for beite- og skogsdrift er plassert. Tilsammen utgjør disse områdene mindre enn 165 km 2, eller mindre enn halvparten av arealet i Ringsakerfjellet. Figur 7 har også inntegnet en del ellipser. Disse er ment å framheve en type inngrep som skaper store reduksjoner i større sammenhengende ubebygde områder gjennom de tekniske og funksjonelle inngrep en veg representerer. For slike inngrep er det særlig viktig å vurdere nytte kontra kostnad i form av hvordan vegene trenger inn i, stykker opp og gjør tilgjengelig for motorisert ferdsel tildligere ubebygde områder. Enkelte veger, som den til Gjestbuåsen, eller vegen til Øyungen, medfører omfattende inngrep ikke bare (og kanskje ikke engang først og fremst) i teknisk og materiell forstand knyttet til selve vegbyggingen, men ved den fragmenterigen av økosystemer de representerer og den økede trafikkale belastningen de åpner eller kan åpne opp for. Vegen har en enkelt standard. Etter vår oppfatning bør man vurdere å sanere vegen inn til Gjesbuåsen, og heller vurdere en vegutløsning fra Veg A (se figur 8, 8). En slik vegtrasee kan vise seg å medføre betydelig nye inngrep, men vi mener bytteforholdet mellom å sanere og trekke ny trase kan være gunstig. En annen mulighet er å kun legge en vinterveg inn til Gjesbuåsen etter at myrdragene har blitt tæla. En tredje mulighet, som i alle fall på kort sikt er den enkleste, er å begrense strengt trafikken langs vegen med bil og motorkjøretøy, gjennom en bom. Vi kommer tilbake til denne og paralelle diskusjoner. 4.2 Tre spørsmål Vi kan og må stille tre sentrale spørsmål: - Er det rom for å bygge ut mer? - Er det mulig å utnytte de allerede utbygde områdene bedre? - Er det økonomisk interessant for grunneierene å bygge ut mer? Rom for mer? Vi kan betrakte utbyggingssituasjonen slik: omlag 1/3-1/2-part av Ringsaker-fjellet er i dag å betrakte som berørt av større tekniske inngrep (hytter, veier ol) fra et friluftsmessig, jaktmessig, skogsdriftsmessig og beitemessig synspunkt. Med det mener vi at dersom man som frilufter vil ferdes i fjellet og holde seg unna de -29-

37 bebygde områdene (vei, hytter, hus, campingplasser ol) så har du om lag 1/2-parten eller noe mer av arealet til disposisjon. Det samme kan man si om den som skal vurdere beitemuligheter (uten å ta stilling til beitekvalitet) - skal man holde dyr unna folk og trafikk, da har man om lag en 1/2-part av fjellet igjen. Dette viser at den halvparten (eller noe mer) som ikke er utbygd ikke er ubrukt, og at denne balansen mellom fritt areal og bebygd (eller nær bebygd) areal er viktig. Om vi fester oss ved tallet en halvpart, og uten å skulle feste noe magisk betydning til begrepet halvparten, og uten å påstå at man kan argumentere strengt formelt for hvorfor for eksempel 50% er nok, mens 60% er for mye, synes det rimelig å fatte en beslutning om at fjellet er å betrakte som utbygd i den grad det berører de store sammenhengende ubebygde områdene. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. Vi fester oss ved at om lag 1/3 til 1/2-part av fjellet er bygget ut sett fra en del sentrale perspektiver. Det betyr ikke at en vurdering av hva det er rom for i framtiden kan vurderes kun som et spørsmål om arealdisponering. Arealdisponering vil måtte være sentral, men vi må selvfølgelig også legge vekt på den virksomhet som hytter mm genererer i form av brukere i friområdene. Både slitasje og forstyrrelse som en følge av møte mellom folk og annet liv, må tas i betraktning Fortetting i felt og utfylling av lommer Utover de store sammehengende ubebygde områdene finnes en del mindre lommer i landskapet utenfor de etablerte hyttefeltene. Disse er områder som er blitt liggende i klemme mellom vegtraseer og mellom bebygde felt og vegtraseer ol. Dette er illustert på kartet side 28 som områder utenfor skravur hvor selve utbyggingsmønsteret har vært relativt lukseriøst. Noen slike situasjoner er illustert ved å trekke ellipser rundt arealene i kartet side 28. Gjesbuåsen, og vegen inn dit fra sør et et eksempel på et inngrep som vanskelig kan karakteriseres som uforsvarlig fra et natur-ressurssynspunkt. Vegføringene opp til Øyungen, som attpåtil er svært sparsommelig utbygd (mindre enn 1/4 av tettheten i Ringsakers del av Sjusjøområdet), og som i disse dager oppgraderes, er likeså et eksempel på en svært naturressurskrevende utbygging. Koblet med forbudet om ikke å bygge mer øst for Åsta, blir dette en paradoksal situasjon fra et arealforvaltningssynspunkt. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. Vi har i tabell 9 (side 14) gjort et overslag over hytte-felt-tettheten (hvor tett hyttene i feltet er bygget) i flere av de store hyttefeltene i fjellet. Dette viser at det er en stor variasjon i hytte-felt-tettheten. Hytte-felt-tettheten internt i Sjusjøenområdet varierer betydelig, og er mer enn dobbelt så stor i Ringsaker Almennings del av Sjusjøenområdet som i Brøttum Almennings del av området. Pihlske Sameies del av området har en tetthet sånn om lag midt mellom disse to ytterpunktene. Den store variasjonen i felthytte-tettheten betyr at det er rom for en fortetting i Ringsaker-fjellet uten at de store ubebygde områdene berøres. Omfanget av denne fortettingen, og normer for fortetting, kommer vi tilbake til i drøftingen. -30-

38 4.2.3 Om å investere i hytter og høste av ressurser Det er åpenbart at hytter kan være lønnsomt for allmenningene, både som byggeprosjekter og som tomtefeste-prosjekter. Det er klart demonstrert at Ringsaker Almenning som har hånd om alle faser fra plan til nøkkel i døra, og som har funnet fram til en effektiv prising av tomtefester som nok fungerer som et ideal i området. Denne politikken har gjort at Ringsaker Almenning i dag kan høste en betydelig grunnrente fra sitt areal. Som tabell 13, side 22 viser har det vært en betydelig vekst i denne måten å høste grunnrente på siden 80-tallet, og det gjelder for alle allmenningene. Men det er nok store variasjoner i hvor mye allmenningene sitter igjen med i økonomiske forstand av hyttebyggingen. For hele planområdet har veksten i omsetning som kan henføres til tomtefester vært på over 500% siden Ringsaker Almenning har for tiden en omsetning på tomtefester i de områdene vi har definert som hyttefelt (se tabell 9, side 14) tilsvarende 0,74 kr/m 2 /år. Det tilsvarende tall for for eksempel Nes/Veldre Almenning er 0,20 kr/m 2 /år og for Brøttum Almenning 0,22 kr/m 2 /år. Av de større ubebygde områdene ligger den absolutte hovedtyngden rent arealmessig sett, ca 115 km 2 eller ca 70%, i Pihlske Sameie. Ca 40 km 2, eller noe mindre enn 25% ligger i Furnes Almenning. Det resterende ligger i all hovedsak i Nes/Veldre Almenning, mens Ringsaker har noe. Brøttum allmenning har ikke lengre noen store ubebygde arealer i sine områder. Pihlske Sameie kan således betraktes som den største netto-leverandør av den svært verdifulle ressursen : ubebygde områder. Furnes Almenning er en god numme to. Den største netto forbruke og netto importør av den samme ressusrsen er Ringsaker Almenning, med Brøttum Almenning som en god nummer to. Dette transaksjonsforholdet er i dag ikke priset og heller ikke regulert, noe som bør vies en viss oppmerksomhet også fra et økonomisk synspunkt. Transaksjonen mellom leverandører av ubebygde områder og forbrukere av ubebygde områder historisk utviklet seg historisk sett som en form for første mann til mølla, og har et potensiale for å utvikle seg i retning det som i teoriene om naturressursforvaltning kalles for de frie fellesressursenes tragedie, mer kjent som allmenningressursenes tragedie. Dette er nærmere redegjort for i en egen tekstboks på side 53. Med de gratis allmenningsressursenens tragedie mener vi at de enkelte aktører (her grunneiere) har isolert sett funnet det økonomisk gunstig å høste stadig mer av uberørt-ressursen (dvs bygge flere hytter som søker og forutsetter nærhet til disse områdene) selv om avkastningen i form av mengden uberørte eller ubygde områder er jevnt fallende (dvs jo flere folk og felt som kommer, jo mindre ubebygd areal får man igjen pr investert enhet). Nå er utbyggingen kommet såpass langt i planområdet som helhet og rundt Sjusjøen spesielt, at en ytterligere utbygging langs de linjer man har fulgt siden 80-tallet kan føre til at denne ubebygd-ressursen blir så liten at området framtrer som mindre attraktivt (markedet reagerer ved å vende Ringsaker-fjellet rygge fordi det fremste aktivum er oppbrukt, og prisene faller dramatisk), noe som ville være en en tragedie for alle parter. Botemidlene for å komme ut av en slik spiral er samarbeid mellom aktørene, og å finne fram til nye måter å prise uttaket av ressurser på slik at det blir en tettere sammeheng mellom investeringer og høsting. Hva det eventuelt kunne bestå i, vil vi -31-

39 komme tilbake til i drøftingen. Hvordan vurdere disse store og små ikke utbygde områdene? De større sammenhengende ikke utbygde områdene bør oppfattes som områder av stor verdi for hele Ringsakerfjellet. Områdene av betydning for hele fjellet bør man vurdere å oppfatte som markagrenser eller friareal-grenser (det vi senere i rapporten kaller Friareal-1-grenser). Vi viser til drøftingen for ytterligere diskusjon av dette. De mindre lommene av ikke utbygde områder kan oppfattes som friareal- eller friområder med lokal betydning i deler av fjellet hvor de ligger (det vi senere i rapporten kaller Friareal-2-grenser). Mindre lommer av ikke utbygde områder med lokal betydning bør ikke røres uten en samlet vurdering i det enkelte tilfelle, og må ikke oppfattes som potensielle områder for utbygging. Mindre lommer av ubebygde områder kan med fordel betraktes som lokale friareal-grenser. Vi viser til drøftingen for ytterligere diskusjon av dette. 4.3 Ferdselsmønster: vei og sti i Ringsakerfjellet Om vi kombinerer figur 7 og figur 5 (som viser parkeringsplasser og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler) kan vi tegne et forenkelt bilde av den logistiske strukturen for bilbasert trafikk. Den logistiske strukturen kan deles i 7 veier og 4 innfalls- og utgangsporter til planområdet som vist i figur 8,

40 Figur 8: Hovedtrekk i den logistiske strukturen og tilgang til større ubebygde områder. - Veg A er mellom Sjusjøen og Storstilen, og mellom Port A,C og Storstil-svingen. - Veg B er mellom Moste og Gjesbuåsen, gjennom Port A,C (lav standard). Det er i dag ingen vegutløsning mellom Gjesbuåsen og Kuåsen. Se forøvrig drøftingen foran. - Veg C er inn under Naterudstilen fram fram til Eftasmyra, fra Port A,C. - Veg D er mellom nord-mesna og Gammelskolla og fra Port D og Storstil-svingen - Veg E er mellom Dempa og Gammelskolla, og mellom Port E og Storstil-svingen. - Veg E.a er stikkveg til Blekahaugen fra Veg E - Veg E.b er stikkveger inn til Øyungen fra Veg E -33-

41 - Veg E.c er stikkveg til Skvaldra fra Veg E - Veg F er mellom Nybygda og Gammelskolla, og mellom Port F og Storstilsvingen. - Veg F.a er stikkveger til Bjønnåsen fra Veg F Ingen kanaler binder planområdet sammen i øst-vest-aksen. All trafikk gjennom området følger en U fra portene og om Storstil-svingen (se kart figur 8, 8). Port A,C og til Veg A har den største belastningen rent trafikkalt, og er eneste kanal vest i planområdet. Port E og Veg E har største belastning øst i planområdet. Om vi sammenholder logistikk-figuren med beitefigur 6 (side 24) og P-plass og C-plass figur 4 (side 18) at Veg E også er tungt belastet med både dags- og overnattingstrafikk, og ligger i et beiteområde. Veg D er adkomst til de større hytteområdene øst for Snørvillen. Trafikken her bør begrenses til et minimum, dvs kun trafikk til og fra hyttene, og trafikk knyttet til beitedyr, skogsdrift ol. Det betyr at det bør vurderes at man i sterkere grad enn det som i dag er tilfelle leder all trafikk inne i fjellet og som ikke er til og fra hytter, beite og skog på Veg E og Veg A. I Storstilen vegkryss bør man vurdere å sluse trafikk som ikke er hytteier-, beite eller skogsdriftrelatert vekk fra Veg D ved egnet skilting og eventuellt bom i krysset mellom Veg D og Veg A. Dette vegsystemet bør mao betraktes som en helhet og trafikk reguleres etter en overordnet plan.vi kommer tilbake til dette i drøftingen. Utformingen av vegsystemet bør ses i sammenheng med den videre vurdering av arealforvaltningen i området. Vi tar utgangspunkt i at vi her skal forvalte en natur i bruk, og ikke en natur som skal brukes minst mulig (det er mao ikke en situasjon som i en nasjonalpark eller liknende vi har her). Veg E.b og Veg F.a representerer en form for trasevalg og vegutløsning som neppe kan kalles skånsom mot naturmiljøet. Dette går i første rekke på at det skapes store lommer mellom vegsystemene som ikke er ment å fylle noen spesiell funksjon for samfunnet, og som representerer en form for fragmentering av naturlige økosystemer som ikke er ønskelig. Nå er inngrepene et faktum, og vi bør spørre om ikke den situasjonen som er skapt, krever at vi må tenke igjennom aealutnyttelsen i lommene. Dette kommer vi tilbake til i drøftingen. Til dette bildet av trafikk-kanaler og bebygde og ubebydge områder kan vi legge til et annet og helt sentralt perspektiv for å forstå bevegelsesmønsteret til Ringsaker-fjellets brukere: løype og stisystemet. Sammenholder vi logistisk struktur med løypenettet i planomårdet (se figur 5, side 20), ser vi i neste figur at mens løypenettet er øst-vestorientert ut fra Sjusjøen, og nord-syd-orientert langs planområdets østgrense, så er altså vegstrukturen nord-syd-orientert. Dette betyr en rekke krysinger mellom vei og løype, som også gjerne er, eller kan utvikles som innfallsporter til løypesystemet fra vei. Samtidig kan slike kryss også skape trafikale problemer. -34-

42 Figur 9: Kartet viser stisystem (stripede linjer), ubebygde områder (skravur) og trafikk-korridorer (brudt dobbeltlinje med fyll) i Ringsaker-fjellet og innenfor planområdet. -35-

43 Vi har tidligere konkludere med at vel halvparten av Ringsakerfjellet kan betraktes som utbygd fra et frilufts-, skogs- og beite-messig synspunkt. Vi kan nå også konkludere med at fjellet er meget godt utbygd hva angår vei og stisystem. Vi kan vanskelig se at det er grunner for nye veganlegg, og at man også skal være varsom med å legge nye løypetraseer. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. 4.4 Sentrale bruksområder utenom frilufts- og reiseliv i Ringsaker-fjellet Beite Utnytting av beite i Ringsakerfjellet skjer både med storfé og småfé, eller kviger og sauer. Antall sauer på beite har økt kraftig på og 1990-tallet. Økningen har flatet noe ut på de siste årene. Det er også tegn som tyder på at sauetallet heller vil gå ned enn øke ytterligere i årene som kommer. Blant anna er det mange små enheter og eldre brukere som gjør at det kan stilles spørsmål ved hva som skjer med driften når en ny generasjon skal overta. Like fullt er det nå så mye sauer i Ringsakerfjellet at det vil være både viktig og riktig å holde den økologiske balansen under oppsikt. Når beitetrykket blir så preget av ett dyreslag må en være spesielt oppmerksom på at det kan skje forrykninger i den etablerte balansen i naturen, f.eks. i sammensetningen av floraen, og enda værre er det dersom områder utsettes for overbeiting. Det er naturligvis i de hardest utnyttede områdene det er viktigst å følge med. Beitetrykket varierer i stor grad mellom allmenninger og fra områder langt inne i fjellet og til områder nærmere bygda. I motsetning til sauetallet har antallet storfé eller kviger gått kraftig tilbake fra Årsaken til dette er som nevnt BVD-viruset som overføres på beite. Det ser ut som interessa for kvigebeite igjen er økende. Dette må også forventes på bakgrunn av nye regler om at husdyrene skal ut på beite Skogsdrift Skogsdrifta har bakover i tida vært hovedgrunnlaget for Ringsaker almenning og er fremdeles en basisvirksomhet. Avvirkningen i fjellområdene skjer bare på små flater og som plukkhogst. Fremdeles er det en betydelig manuell avvirkning, til tross for at driftsmåtene de siste tiårene har dreiet stadig mer over på maskinell avvirkning. Samtidig har det også blitt bygget nye skogsveger og grøftet store områder. Ringsakerfjellet er stort sett omfattet av vernskogbestemmelsene, som pålegger restriksjoner i hvordan skogen skal drives. Det må derfor forventes at dagens drift av skogen vil fortsette framover. Dessuten har allmenningene pålagt seg sjøl ikke ubetydelige restriksjoner i områder som blir vurdert som særlig utsatte eller verdifulle. På samme måte blir skogsdrifta i og i nærheten av hytteområdene gjort med omtanke for hytteinteressene. -36-

44 Del 3 Utviklingsretninger I denne delen av rapporten skal vi se på mulige utviklingsretninger i Ringsaker-fjellet for så vidt det angår hva aktørne her selv kan og bør gjøre. Denne delen av rapporten er delt opp i noen hovedavsnitt. Innledningsvis presenteres hvilke planer og strategier for videre utvikling som allmenningene selv har som et innspill til dette utredningsarbeidet. Disse presentasjonene av allmenningenes planer er innholdsessig allmenningens eget ansvar, vår rolle har kun vært av redigeringsmessig art i forhold til de innspill vi har mottatt. Det betyr også at presisjon og omfang i presentasjon av planer og strategier er allmenningens eget ansvar. Vi presenterer dette her uten kommentarer fra vår side, og viser til drøftingen for en diskusjon av planer og strategier. Etter presentasjon av planer og strategier allmenningene selv har ansvaret for, presenterer vi resultatene fra et bredt anlagt møte mellom de sentrale utviklingsaktørene og brukergrupper i Ringsakerfjellet. En rekke grupperinger ble her spurt om hvilke problemer de mente var i utnyttelsen av fjellet i dag, og hvilke ideer om framtidig bruk, regulering av bruk og utvidelse av bruk de ser i dag. Deretter drøfter vi hvilke prinsipper og vurderinger som synes rimelig å legge til grunn for tenking om videre utvikling i planområdet. Avslutningsvis gir vi våre vurderinger av såvel almenn art, som til de foreliggende planer - og hvilke vi savner og/eller mener det er rom for. 5 Strategier til allmenningene/sameiet (grunneierne) Kapittelet er et en presentasjon av de strategier allmenningene/sameiet har presentert. Vi understreker at de følgende avsnittene er grunneierenes egne planer og grunneierenes egen talerstol i denne utredningen. Meningen er å få fram noen grunntrekk i allmenningens strategier for planområdet som er et viktig utganspunkt for senere drøftinger i kapittelet om vurderinger av mulige utviklingsretninger. 5.1 Ringsaker Almenning (RA) sier: Skogsdrifta har tradisjonelt hatt størst betydning for Ringsaker Almenning, men etter hvert betyr hyttevirksomheten stadig mer og skogbruket mindre. Skogbrukets relative betydning vil svekke seg yttterligere i årene som kommer. Den økonomiske interessen i hyttevirksomheten omfatter festeavgifter på tomter, framføring av vei og annen teknisk infrastruktur, samt all annen massebearbeiding. Almenningens målsetning er å heve standarden i sine hyttefelt gjennom en omfattende oppgradering av nettopp teknisk infrastruktur (vann, avløp, strøm, framkommelighet). Hyttebygging og restaurering av eldre hytter (både utforming, oppsetting og levering av store deler av materialene til bygget) inngår som vesentlige element i allmenningenes strategi. Sammen med Brøttum Almenning driver Ringsaker Almenning selskapet Sjusjøen -37-

45 Hytteutleie AS, som formidler utleie av høystandard privathytter. Utmarka blir utnytta, men jakt og fiske utgjør i en økonomisk sammenheng lite i forhold til de andre forretningsområdene i allmenningen. Finansforvaltning har økende betydning. Industrivirksomheten gir et beskjedent men stabilt utbytte, men vil bli videreført. Den har betydning for sysselsetting, og inngår som leverandør av varer og tjenester til allmenningens samlete hyttestrategi. Industrivirksomheten er koblet til bygging og restaurering av hytter, og til leveranser av byggevarer og trelast til selvbyggere. For rettighetshaverne er allmenningsdrift både et spørsmål om økonomiske avveiinger og økonomisk rasjonalitet, og holdninger, tradisjoner og følelser knyttet til områdene. Almenningen har tatt til etterretning at reaksjonene på planer om hytteutbygging i Sollifjell er et godt eksempel på at utbygging ikke kun er et spørsmål om økonomisk rasjonalitet. Allmenningsledelsen mente planene var uproblematiske siden hytteeiere ikke protesterte, men dette var ikke tilfelle for de bruksberettigede. Disse mente at en slik utbygging, selv om den rent økonomisk og teknisk sett var forsvarlig, og selv om hyttene fra et landskapsestetisk synspunkt ville ligge skjermet i terrenget, i for stor grad representerte en invasjon av det som ble oppfattet som særlig verdifulle områder for alle brukere i fjellet. Utbyggingsplanene for Sollifjell er derfor lagt til side fra allmenningens side, som likevel meiner området bør vurderes på fritt grunnlag Konkrete forslag til utbygging Allmenningen har for tiden under vurdering planer for hytteutbygging ved Naterudstilen som er slik: - fortetting av eksisterende hyttefelt med ca. 75 hytter - nye hyttefelt under Naterudstilen fra eksisterende felt og østover, tildels opp i terrenget retning Moste - et skiakeanlegg opp mot Naterudstilen. Hytta på toppen av Naterudstilen rives og erstattes av en varmestue som bygges inn i bakken/terrenget. Materialbruken skal være i stein, glass og tre. I alt kan det dreie seg om omdisponering av om lag 0,7 km 2 til hytteformål, og ytterligere om lag 0,2 km 2 til akebakkeformål. Planene er illustrert i figur 10. Vi skal se på disse i noe større detalj. Planene er vedtatt av styret i Ringsaker Almenning våren Styret i Rømåsen Vel støtter planen. Årsmøtet i Rømåsen Vel er orientert høsten 98, ingen merknader framkom. Illustrasjonen er indikativ, og angir ikke nøyaktige avgrensinger av felt, eller plassering av anlegg. -38-

46 Figur 10 En illustrasjon av itbyggings-planer i Ringsaker Almenning. Utbygggingen er tenkt syd og øst for Naterudstilen i tilsammen 7 hyttefelt (H1-H7) med tilførselsveier. Det er videre foreslått et akeanlegg med utgangspunkt i Naterudstilen. Omriss av areal er omtrentlige. Akeanlegget tenkes bygget mer to nedfarter på 1300 til 1700 meter med middels vanskelighetsgrad. Det bygges skitrekk i tilknytning til anlegget, i utkant av vestre nedfartløype. I bunnen av anlegget tenkes avsatt områder til service, parkering og næring mm. Tilsammen dekker dette anlegget i størrelsesorden 0,35 km 2 I tilknytning til akeanlegget tenkes bygget inntil 150 utleiehytter i feltene H3, H4, H5 og H6. Disse feltene dekker i størrelsesorden 0,19 km 2. Felt H7 (ca 0,25 km 2 ) tenkes bygget ut med ca 100 privathytter. Feltene H1 og H2 representerer fortetting / forlengelse av eksisterende områder (gjelder særlig H1). Det er snakk om investeringer i størrelsesorden 500 mnok. Almenningen legger vekt på at dette initierer et betydelig antall arbeidsplasser. Mer hytteutbygging vil i følge allmenningen ikke ha negative konsekvenser for beiteproduksjonen. Det er bla pekt på at gamle setervanger er inngjerdet uten at de blir benyttet til beite. Disse arealene utgjør likevel ikke det store potensialet. Skogsdrifta har feks langt mer å si. Behandlinga av skogen med åpne hogstflater har størst betydning for den samlete beiteproduksjonen. Videre er store områder i allmenningen lite benyttet til beite. 5.2 Furnes Almenning (FA) sier: Furnes Almenning vil fortsatt drive et aktivt skogbruk. Ved hjelp av skog, sagbruk, høvleri og utsalg vil bedriften satse på økt verdiskapning av de fornybare ressursene. FS er kjent for å kappe tømmeret ut fra lengdetilpassing til markedet. Dette kan gjøres da en -39-

47 kun tar tømmer fra egen skog. Den manuelle avvirkningen er høy, men hogstmaskiner vil overta større deler av avvirkningen på sikt. Furnes Almenning har slik de ser det et meget lite beitepress. Det er fortsatt store områder sør i allmenningen som kunne utnyttes bedre i beitesammenheng. Almenningene har også en vesentlig andel med fredede områder og områder pålagt restriksjoner. 95 % av alle hyttene i Furnes Almenning ligger på Bjønnåsen og Bjønnåsbrua hytteområder, som er øst for Åsta. Ca. 400 hytter ligger her i dag. Dette sammen med et lite hytteområde ved Brumundsjøen, samt sprette hytter og boligtomter elles utgjør dagens tomteutleie. Gjennom tidene har ikke dette vært noe stort satsingsområde, og det kaster lite av seg økonomisk. Det har blant annet aldri blitt krevet innfestingsavgift for noen tomter i almennigen. De kostnader som faller på et hytteområde vil derfor måtte gå direkte av leieinntektene for det enkelte år. Brutto inntekter for 420 tomter er kr. Når vi ser at hyttefolket krever stadig mer av økt standard og tilrettelegging, er den svake økonomien fra denne virksomheten en negativ faktor. Styret ser positivt på videre utbygging av Figur 11: En illustrasjon av planlagte hyttefelt i planområdet for Furnes Almenning hytteområder, noe som kan styrke både nye og gamle hytteormråder. Satsing på hytteutbygging vil gi både utmark og foredlingsvirksomhet en bedre økonomisk plattform Konkrete forslag til utbygging For å få til løsninger med vintervei og bedre framkommelighet i det eksisterende hytteområdet, ønsker allmenningen en ny vei inn i området. I denne sammenheng er det også planlagt ca. 50 nye hytter (se figur 11 side 40: FH1). {ØF s kommentar: Det gir planlagt en utbyggingstetthet for denne utvidelsen på vel 100 hytter/km 2.} Likeledes er det planlagt ca. 50 hytter syd og vest for Bjønnåsbrua (se figur 11 side 40: FH2) {ØF s kjommentar: Det gir planlagt en felt-hytte-tetthet for dette nye feltet FH2 på vel 300 hytter/km 2.} I tillegg er planlagt 100 hytter på Ruskåsen (ved Brummundsjøen Naturreservat - dette -40-

48 området er utenfor planområdet for denne utredningen). Plasseringen av de 50 hyttene på vestsiden av Åsta er en konsekvens av de begrensninger som er for hytteutbygging på østsiden. Den riktige plasseringen i forhold til det eksisterende hyttefeltet hadde vært, mener Furnes Almenning, å legge det på østsiden, i forlengelse av eksisterende felt. Ved å styrke økonomien innenfor hytter og hytteutvikling vil dette også føre til en styrking av eksisterende områder, noe som er meget viktig for å kunne styre utviklingen i riktig retning også her. Furnes Almemning har etter egen oppfatning nok friarealer til disse tre hytteplanene. Likeledes har Furnes Almemning den laveste tettheten med beitedyr i området og tilnærmet 10 % av arealet er/ vil bli fredet. I de nye hytteområdene vil det bli sterkt fokusert på miljøhensyn, både hva hyttestørrelser, strøm og avløp anngår. Natur og naturopplevelser vil bli en viktig del av det en hyttekjøper vil få med seg ved etablering i Furnes Almemning. Begrunnelsen for en ny veitrasé er flere. Furnes Almemning trenger ny vei for avvirkningen i området og mange hytteeiere ønsker vinterbrøytet vei. Men, dette gjelder ikke alle og derfor vil det være uheldig å ruste opp den eksisterende veien. Det vil dessuten kreve omfattende utbedringer med store inngrep i terrenget. Den eksisterende traséen er også sterkt utsatt for i drive igjen. Dessuten krysser skiløypene veien. Opprustning av den eksisterende veien vil ogås føre folk lenger inn i fjellet i motsetning til den nye traséen, som dermed bedre ivaretar hensynet tilmindre belastning på området øst for Åsta. Vinterbrøyting av den nye veien vil medføre at det maksimalt blir ca. 1 km fra vinterbrøytet vei til hyttene som blir liggende lengst unna. Pr i dag er det over 3 km fra vinterbrøytet parkeringsplass til hyttene lengst unna. Vinterbrøytet vei presser seg på og den nye traséen er det beste alternativet både på lang og kort sikt. For å finansiere veistrekningen er det planlagt 50 hyttetomter langs den nye veien, som blir 2,5 km lang. For disse hyttene vil det bli krav om å benytte fornybare energikilder, lukkede tanker for gråvann/ septik, sikre vannkilder m.m. 5.3 Nes og Veldre Almenninger (NVA) sier: Nes og Veldre Almenninger har felles administrasjon og forvaltes på mange måter som en enhet. Strategiene for de to allmenningene er fastlagt i driftsplan fra Slik fjellområdet er avgrensa i forslaget til planområde i kommunedelplanen blir Veldre Almenning lite berørt og således lite direkte berørt i denne utredningen. For Nes Alemenning stiller det seg derimot annerledes. Tradisjonelt skogbruk er viktigste virksomhet i Nes og Veldre Almenninger. Tømmeret foredles på eget sagbruk. Allmenningen er av den oppfatning at beitetrykket er så stort at det ikke gir rom for flere -41-

49 dyr. Nes Almenning har etter egen oppfatning hatt en lav profil når det gjelder hyttebygging. Utbyggingen har først og fremst hatt som målsetting å gi lokalbefolkningen og rettighetshavere muligheter til å skaffe seg rimelige hytter. Allmenningens hytteområder er da også preget av teknisk sett relativt enkle hytter. Det er en viss økende interesse for hyttebygging fordi allmenningen ser det ligger penger i slik virksomhet. Imidlertid er mulighetene sterkt begrensa fordi det er lite areal som egner seg. Allmenningen har planlagt et nytt område ved Lauvlia med plass til ca. 30 hytter. Det må bygges en ny vei og settes igjen en korridor med skog mot noen setervanger for ikke å komme i konflikt med disse. I tillegg er det planlagt litt fortetting i eksisterende hyttefelt, men dette vil ikke gi så mange nye hytter. Arealene ellers består av skog, hvor det drives skogbruk, og store våtmarksområder. På en del områder har allmenningen pålagt seg sjøl restriksjoner. Et større område er også avsatt til disposisjon for idretten. Allmenningen er på vakt mot at andre prøver å skape aktiviteter på allmenningsarealet som antar kommersielle former. Øvrige områder er derfor skjermet for at det skal være fred og ro av hensyn til viltet. Enkelte utslag av den frie ferdselen, f.eks. ridning, kan skape problem, og således er det etablert praksis med å avtalefeste organiserte aktiviteter. Allmenningen mener bedrifter og organisasjoner som skapes rundt kommersiell eller komersiell preget bruk av utmark, må akseptere å betale for de områdene som er grunnlaget for det organiserte opplegg. Nå den frie ferdselen blir kommersialisert eller kommersielt preget gjennom organiserte aktiviteter, vil allmenningen som grunneier også ha sin del av den verdiskapingen som finner sted. Slike betalingsrelasjoner er også en måte å styre bruksomfanget på, slik at hensyn til ro og fred, og til å sluse slitasje og bruk inn i bestemte områder kan ivaretas. 5.4 Brøttum Almenning (BA) sier: Brøttum Almenning ligger inn mot grensen til Lillehammer kommune, og det preger også forvaltningen av allmenningen. Lillehammerfolk er viktige både friluftskunder, for eksempel med behov for skiløyper, og byggevarekunder, særlig trelast. I allmenningen drives en helhetlig forvaltning med to hovedområder: - Arealforvaltning, hvor skogbruk og reiselivsrelatert virksomhet omsetningsmessig er omtrent like store. Den reiselivsrelaterte virksomheten øker mens skogbrukets betydning ser ut til å minke slik forholdene er i dag. Jakt og fiske, (som bortsett fra storvilt er organisert gjennom RJFO), har liten men økende omsetning. For de bruksberettigede er beite en meget viktig arealrelatert ressurs. - Industrivirksomhet, som består av sagbruk, høvleri og byggevarehandel. Denne virksomheten gir betydelig sysselsetting og betyr mye som service for bruksberettigede, hyttefolk og andre i distriktet, men den gir samlet et beskjedent resultat i forhold til omsetningen Spesielt om planområdet Brøttum almenning har i henhold til godkjente reguleringsplaner en tomtereserve på -42-

50 bortimot 260 hyttetomter, samt et område som er regulert til næringsformål i reiselivssammenheng og et område som er regulert til og bygget ut for alpinvirksomhet. Videre er det regulert og tildels utbygd skistadion med treningsløyper. Almenningen har ingen planer om ytterligere hyttebygging. Almenningens politikk er å holde en mest mulig jevn utbyggingstakt. Utbyggingen skjer gjennom et nettverk med lokale entreprenører og håndverkere. Etter at det i forbindelse med OL ble bygd offentlig VA-ledning til Sjusjøen, satses det bare på hytter med tilknytning til offentlig avløp, helårsvei og strøm. Det planlegges etter hvert å bygge noen utleiehytter for utleie gjennom Sjusjøen Hytteutleie A/S. Brøttum Almenning deltar aktivt i å tilrettelegge for at Sjusjøen fortsatt skal være et av de sentrale reiselivsområder på Østlandet. 5.5 Pihlske Sameie (PS) sier: Pihlske Sameie så tidlig det økonomiske potensialet som lå i utnyttelsen av fjellarealer til hyttetomter. Inntektene fra tomtefeste og andre reiselivsrelaterte inntekter utgjør i dag ca. 80 % av Sameiets inntekter, mens den tradisjonelle drifta av skogen og utmarka står for resten. Verdien av utmarksbeite er da ikke regnet med. PS har store sammenhengende friarealer, som foruten å betjene egne hytteområder også er friareal for andre (naboers) hytteområder, turistnæringen og dagsturismen. PS er derfor meget redd for disse arealene. Likevel mener Philske Sameie at det kan være rom for en forsiktig arrondering / fortetting av eksisterende hytteområder uten at dette går ut over friarealer og belastningen på dette. Konkret vil dette være ved Grunnåsen og Hamarsetra. Et område ved Heståsmyra (som illustert er det ca 0,45 km 2 ) skal også være med i vurderingen. Dette er lokalisert vest for Sjusjøen, som illustrert i figuren. Med en hyttetetthet på 210 hytter pr km 2, kan det her bli plass til om lag 94 hytter. Hytteområdene i PS har forskjellig standard med hensyn til VA-løsning, strømforsyning og tilgjengelighet. Dette er blant annet avhengig av beliggenhet, vegetasjon og klima. Det ligger derfor en stor utfordring i å finne løsninger på de ulike behov som melder seg i de forskjellige Figur 12: Illustrasjon av Heståsmyra hyttefelt slik det er foreslått utbygget av Pihlske Sameie. -43-

51 hytteområder og hvor mye man skal la seg styre av såkalte dagens behov. Ved å verne om friarealene mener PS at de ivaretar interessene for såvel beitebruken som det tradisjonelle jakt, fiske og friluftsliv. 5.6 Idédugnad om framtidig utvikling Som ledd i prosjektet ble det arrangert en idédugnad der hensikten var å få fram meningene til ulike brukergrupper i Ringsakerfjellet, både om dagens situasjon og om framtida. Noe av hensikten var også å finne ut om brukergruppene har sammenfallende eller sprikende oppfatninger. Deltakere på idédugnaden var representanter fra forskjellige interessegrupper som hytteeiere, friluftsfolk og reiselivsnæringen, representanter fra grunneierne og rettighetshaverne og representanter fra den offentlige forvaltning både lokalt og på fylkesplan Hytteutbygging I Ringsakerfjellet, og særlig i Sjusjøenområdet, har det vært en betydelig hytteutbygging, som henger sammen med avtagende lønnsomhet i skogbruket samtidig som det i lang tid har vært et stabilt og godt marked for hytter i området. Når mange hytter blir konsentrert på et begrenset område fører det i neste omgang til krav om stadig bedre tilrettelegging, det være seg løypenett, skilting, veistandard, vinterbrøyting og lignende. Dette skaper diskusjon mellom grunneier og tomtefester/ hytteeier om hva slag tilrettelegging det kan kreves vederlag for. Noe av den økte tilretteleggingen blir dekket inn av brukerne, mens noe også blir dekket inn gjennom inntekter som skapes ved ny utbygging. Hyttefolket hevdet de har begrensede rettigheter og at deres interesser derfor må ivaretas gjennom regler og påbud som myndighetene gir. De har ikke noe imot flere hytter selv i områder som er sterkt utnyttet. Men forutsetningen er at utbyggingen blir godt tilpasset de aktuelle områdene og at hytteeierne blir tatt med i planprosessen. Grunneierne derimot, mente hytteeierne har betydelige muligheter for påvirkning gjennom organisering/ medlemskap i velforeninger og den medvirkning som lovverket hjemler i forhold til utbyggingsplaner. Spørsmålet er heller om mulighetene benyttes. Fra grunneiersiden ble det pekt på at det er store forskjeller i økonomien mellom hyttefeltene. Små felt med spredt beliggende hytter tåler mindre investeringer i utbedring og tilrettelegging enn større felt med sterkere utnyttingsgrad. Fortetting og utbygging inntil eksisterende felt er således svært aktuelt, men det ble understreket at forutsetningen for dette er at feltet ligger under skoggrensa. Erfaringsmessig melder behovet seg for oppgradering av eksisterende hyttefelt når en ny generasjon overtar hyttene. Det samme gjelder ved miljøhensyn, for eksempel i forbindelse med kloakk- og avløpsforhold. En standardheving som innebærer strøm, vann, kloakk og kanskje bedre veg, vil likevel ofte være problematisk fordi kostnadene i mange tilfeller blir for høge. I tillegg til størrelsen på det enkelte hyttefelt har beliggenhet og avstander stor betydning for kostnadene. Fra flere hold ble det foreslått at en løsning ville være å lage en plan som viste hvilke hyttestandard som var mulig å oppnå i de forskjellige hyttefeltene. Konsekvensen av en slik plan ville være at så vel nåværende som framtidige hytteeiere -44-

52 ble gjort oppmerksom på hvilke muligheter som kunne påregnes i de forskjellige feltene. På den måten mente man at hytteeierne stort sett ville avfinne seg med hvilke hyttestandard som var oppnåelig i de forskjellige hytteområdene i Ringsakerfjellet Reiselivsvirksomhet Turistene kommer til Ringsakerfjellet og Sjusjøen pga naturopplevelsene. Dette er likevel ikke tilstrekkelig konkurransefortrinn. Reiselivsbedriftene må i tillegg følge opp krav til standard og kvalitet på de andre delene av produktene sine. Hytteutleie betraktes som en del av den kommersielle reiselivsnæringen. På samme måte som for reiselivsbedriftene stilles det store krav til standard og kvalitet på hytter som blir leid ut. Det er viktig med gode markedskoblinger som gir bedriftene godt grunnlag for å tilby gjestene de rette produktene. Dessuten er det gevinster å hente ved tilrettelegging av tiltak som både hyttefolk og turister har felles nytte og interesse av. Dette krever både god planlegging og enkle samarbeidsløsninger. I dag er f.eks. 10 forskjellige instanser inne i bildet i forbindelse med skiløypenettet. Tilrettelegging av tiltak som kan gi grunnlag for positive opplevelser er viktige utfordringer i den videre utvikling av reiselivstilbudet. Betaling for fellesgoder er ei sentral problemstilling i disse utfordringene. Estetiske krav til sentrumsutvikling på Sjusjøen og fortetting av eksisterende hyttefelt (under skoggrensa) framstår også som viktige oppgaver framover. Dessuten bør naturområdene trekkes mer inn som friarealer i forbindelse med utbyggingsplaner. Samtidig er det viktig å sikre både friarealer i nærområdene og korridorer gjennom de utbygde områdene og ut i de store friområdene. Båndlagte områder bør kunne inngå som en del av fri- og rekreasjonsområdene Beitebruk Sau på beite er mer enn fordoblet de siste årene, mens tallet på storfé er halvert. Det hevdes det er for dårlig kunnskap både om beitetrykket og beitepotensialet i Ringsakerfjellet. En kartlegging av beitet ville således bidra til å styre annen virksomhet til mindre produktive områder. Oppfatningene om hytteområdene påvirker beitesituasjonen positivt eller negativt er noe forskjellig. Det samme gjelder vegnettet, som f.eks. gjør det lettere å komme til områdene langt inne i fjellet, men samtidig kan bidra til at dyrene raskere trekker heimover. Det understrekes at beiteretten står sterkt, men at den lett kan uthules ved sterk utbygging f.eks. av hytter og økt rovdyrbestand. Bl.a. av denne grunn er det viktig å ta godt vare på gode beitemarker og gamle sæterområder. Det er videre viktig å være bevisst på at de kvalitetene som knyttes til kulturlandskapet henger sammen med at det er husdyr som beiter i disse områdene Jakt, fiske, friluftsliv Mellom de gruppene som driver forskjellige former for friluftsliv er det ikke noen store -45-

53 konflikter. Imidlertid registreres det at mer og mer søppel blir liggende igjen ute i naturen. Det understrekes at eventuelle nye hyttefelt ikke må legges i friområdene eller jaktområdene Grunneierne (allmenningene) Grunneierne knytter utfordringene for allmenningene til skogsdrift, hyttebygging og beitebruk. For skogsdrifta betyr det i første rekke hensyntagen til naturvern og flerbruk, som setter visse begrensninger for rasjonelle driftsopplegg. For hyttebyggingen er situasjonen at hytter kaster mer av seg enn tømmer på de arealene som er attraktive til hytter. Dette betyr samtidig at avkastningspotensialet varierer mye fra areal til areal. Dessuten vil de mest attraktive tomtearealene heller ikke ha samme verdien dersom det ikke er tilgang på friareal i nærheten. Noe som innebærer at de forskjellige arealkategoriene er avhengig av hverandre. Men hvordan inntekter og utgifter fordeler seg er ikke alltid uproblematisk. For beitebruken er ikke situasjonen noe stort problem i dag. Men, med en sterk økende hyttebygging kan situasjonen bli en annen Miljø, vann og avløp De viktigste utfordringene er knyttet til flora og fauna, estetikk og infrastruktur. Situasjonen for floraen og faunaen i Ringsakerfjellet oppfattes som god med dagens bruk av området. Det er likevel utfordringer knyttet både til avvirkning og skjøtseltiltak i skogbruket. For eksempel vil mye grøfting endre bildet. Fredning, vernskogbestemmelser og beiting vil derimot bidra til at situasjonen fortsetter å være bra. Estetiske spørsmål kommer opp i forbindelse med inngrep i naturen som veianlegg, hyttebygging, grussuttak og elektrisitetsnett. Det pekes på som viktig å skape større bevissthet om selve landskapsbildet og hvordan forskjellige inngrep kan gjøres mest mulig skånsomt. Blant tiltak som trekkes fram er bruk av jordkabler og ikke tillate elektrisitet inn i Åstadalen. For infrastrukturen er høgt grunnvannsnivå og fare for forurensning den største utfordringen. For Sjusjøen-området er dette løst ved tilkobling til avløpsnettet. Videre utbygging i andre områder bør begrenses. Når det gjelder Ljøsheim må det kreves tette tanker, mens det i Åstadalen ikke må skje mer utbygging. Generelt må mer utbygging skje som fortetting i eksisterende hyttefelt og ulovlig innlagt vann må følges opp. Andre utfordringer er knyttet til veiløsninger. Fartsbegrensning, bomveier og gang-/sykkelveier tiltak som foreslås. -46-

54 6 Kriterier og vurdering av situasjon og utviklingstrender for Ringsakerfjellet. Vi er i analysen særlig opptatt av natur og miljø i Ringsaker-fjellet. Begrepet naturog miljøhensyn har i dagligdags bruk flere betydninger. Vi skiller her mellom to bruksmåter: estetiske/landskapsmessige hensyn, og økologiske/naturmiljøhensyn. 6.1 Økologiske/naturmiljøhensyn og dagens utfordring Fra et økologisk perspektiv er det uten betydning om hyttene har denne eller hin farge osv, om de kan ses på lang avstand eller ikke osv. Fra et økologisk perspektiv er det andre kvaliteter enn de mikroestetiske som er interessante Internkontroll og økosystemforvaltning Den økologiske situasjonen i området, og sammenhengen mellom økologi og utbygging, er komplisert og vanskelig å vurdere uten mer omfattende analyser. Det er ikke meningen her å gjennomføre nye analyser av den type. Det er heller ikke uten videre slik at spørsmål om videre forvaltning av planområdet bør fryses til økologien er ferdig utredet. Den situasjonen kommer nok aldri. Derimot er det nødvendig å tillegge de instanser og organisasjoner som har et utviklingsansvar her, en definert rolle som økosystemforvaltere. Det offentliges rolle kan i den sammenheng være å tilse at for eksempel grunneierorganisasjonene og de organisasjoner som utvikles for å ivareta utviklingen av Ringsakerfjellet, har og praktiserer et internkontroll-apparat som fanger opp de økologiske hensyn som bør tas. Det er etter vår oppfatning, og i tråd med regjeringen politikk for en bærekraftig utvikling, viktig at miljøforvaltningen i større grad enn hva som i dag er tilfelle tar mål av seg til å overvåke internkontroll-rutinene hos de private aktørene som rent faktisk forvalter naturressursene i fjellet, og at man tenker aktivt mht å utvikle internkontroll-apparater som fanger opp de forhold myndighetene mener man skal være opptatt av. Dette er et viktig skritt i ansvarliggjøringen av private utbyggingsinteresser i slike situasjoner vi her har: forvaltning av natur i bruk, i motsetning til natur hvor vern eller verne-tiltak (i den retning vi har i nasjonalparker) som sådan ikke kan ha noen framtredende plass Ikke nye feltundersøkelser Vi vil støtte oss på en relativt grovmasket vurdering hvor vi ser på hvordan landskapsinngrep påvirker sammenhengen i økologiske systemer, og hvordan menneskeskapte belastninger i form av utslipp mm påvirker økologiske systemer. I denne analysen er det i første rekke de økologiske problemstillingen som knytter seg til utbygging og utbyggingsmønster, som skal behandles. Det betyr at forhold som hvordan utbyggingen (veier, byggefelt, enkeltbygg, andre tekniske installasjoner) -47-

55 påvirker landskap og økologi i området her skal være sentralt. Videre vil løsningen av sanitære forhold som avfall og avløp være en faktor vi i denne sammenheng bør vurdere. Vi vil også gjøre noen grovmaskede anslag over slitasje- og forstyrrelsesproblematikken Det biologiske mangfold Det biologiske mangfoldet i planområdet, for så vidt det endres som en følge av samfunnets inngrep, antas å påvirkes av følgende forhold: - fragmentering av landskapet som en følge av veier, bygninger, stier, gjerder ol (følger som en konsekvens av hvordan vi bruker abiota) - behandling av særlige verdifulle biotoper mm - introduksjon av fremmede arter (hvordan vi bruker og behandler biota), inklusive beiting - slitasje og forstyrrelser som en følge av ferdsel i terrenget Disse puktene vil bli behandlet i det følgende. Det sentrale virkemidlet for det første punktet er å etablere et system for avgrensinger av friarealer. Det identifiseres byggegrenser mot de store sammenhengene friareal (Friareal-1-grenser) og byggegrenser mot mindre lommer og lapper av ubebygd areal (Friareal-2-grenser), og det fryses en vei- og stistruktur, en en struktur for lokalisering av hytteareal. Det sentrale virkemidlet i forhold til andre punkt, er å identifisere og skjerme særlig verdifulle biotoper mot utbygging, slitasje og forstyrrelser. Det sentrale virkemidlet for det tredje punktet er å få på plass en betydelig mer enhetlig, differensiert og overvåket adferdsregulering som et ansvar for grunneierene Økologien og sanitærteknologien Det er påkrevet å styrke håndteringen av vann og avløp i hyttefeltene, både i deler av Sjusjøenområdet, og ellers i fjellet. Dette kommer vi tilbake til som et sentralt poeng når utviklingspotensiale skal vurderes Økologien og antallet brukere i fjellet Fra et økologisk synspunkt utgjør antallet brukere i fjellet en viktig premiss for å vurdere trusselbildet. Brukere kan representere en trussel både gjennom den slitasje som kan oppstå i tråkk og stier, bruk av bålplasser ol, forsøpling ol, og ved forstyrrelse av annet liv i det området brukerne ferdes. Dette må vurderes som et viktig element i vurderingen av utbyggingspotensialet. -48-

56 6.1.6 Bærekraft i utviklingen - forholdet mellom bruk og utbygging - behov for nye måter å organisere forbruk på Det er bygget opp en betydelig overnattingskapasitet i Sjusjøenområdet. Samtidig er det en vekst i etterspørslen etter den type ferie som Sjusjøenområdet kan tilby. Ikke på noen nivå, det være seg nasjonalt eller lokalt, kan veksten i denne type ferie- og fritidsbruk av natur imøtekommes ved kun å basere seg på den dominerende måten å organisere slik virksomhet på i Sjusjøenområdet: private hytter. Private hytter representerer en måte å organisere kapital og forbruk av naturressurser på, som ikke er det vi kan kalle for bærekraftig dersom det skal, i alle fall i prinsippet, forstås som et tilbud til alle. Fra et bærekraftsynspunkt er det som regel sentralt at allerede bygde strukturer, allerede eksisterende tilbud, utnyttes mer effektivt. Utviklingstiltak som legger opp til å muliggjøre en mer effektiv bruk, må i utgangspunktet også vurderes som bidrag til en bærekraftig utvikling. I denne sammenheng betyr det etter vår oppfatning at det må utvikles et bredere tilbud for forskjellige former for utleie (både hva angår organisering og produkter), og at hyttene i en del områder må oppgraderes slik at de egner seg for utleie (ikke minst løse vann og avløpsproblematikken). En slik tankerekke kan i praksis oppfattes som et innspill i debatten om balansen i kapasistetsutnyttelse i den kommersielle delen av reiselivet (hoteller, moteller, kommersiell hytteutleie mm) og utleie av private hytter. Kommersielle aktører med manglende belegg på sine senger og med sviktende inntjening vil rimeligvis se seg lite tjent med at det i samme område drives et offensivt apparat for utleie av private hytter. Vi kommer tilbake til dette under. 6.2 Estetiske/landskapsmessige hensyn og dagens utfordring. Estetikk på mange nivå. En betydning av miljøhensyn er estetiske hensyn ved utforming av bygg ol (byggets form, farge mm), at det tas hensyn til hvordan veger, bygninger mm plasseres inn i landskapet fra et rent estetisk synspunkt (gjennomgående at de legges minst mulig synlig), at det tas hensyn til hvordan for eksempel skogbrukets driftslandskap utformes rent estetisk nær opp til og i noen tilfeller inne i hytteområder mm., og det helt store bildet av en rimelig god balanse mellom bebygde og ubebygde områder. -49-

57 6.2.1 Ringsakerfjellet - et område med flere landskaper. En prinsipiell vurdering Ringsakerfjellet må oppfattes som et flerbruksområde. Økonomiske interesser (landbruk, reiseliv med hytter, hoteller og andre reiselivsanlegg, handelsnæring) skal tilgodeses, og forvaltning av natur skal tilgodeses. Det problemet vi står overfor kan på mange måter sies å være et spørsmål om hvordan landskapet i Ringsakerfjellet skal forvaltes. Men hva er et landskap? Begrepet brukes på mange måter. Vi kan si at et landskap er en oppfatning av naturen i et område. Hva styrer denne oppfatningen? Hvordan den enkelte oppfatter naturen i et område, dvs hvilket landskap hun mener foreligger, er avhengig av fra hvilken vinkel naturen oppfattes, vurderes og behandles. Skogbrukeren vil vurdere området fra sin vinkel, reiselivsaktøren fra sin, bonden med dyr på beite fra sin, naturverneren fra sin, hytteeieren fra sin, skiløperen fra sin osv. Et landskap er en virksomhet, en praksis, et sett av interesser og tradisjoner som binder sammen mennesker og dets gjøren og laden, og naturen i et gitt område. For forvaltningen av landskapet og naturen i området kan vi noe forenklet si at Ringsakerfjellet må forene skogbrukslandskapet, beitelandskapet, reiselivslandskapet, friluftslivslandskapet, og naturlandskapet innenfor ett og samme landskapsrom på en måte som balanserer de forskjellige tradisjoner, interesser og hensyn som de forskjellige landskapstypene krever. Skogbrukslandskapet er et helårslandskap. Skogbrukslandskapet krever vegframføringer, muligheter for å gjennomføre forskjellige former for hogst (flate, plukk), og muligheter for å legge igjen hogstavfall (kvister mm). Skogbrukslandskapet kan ha flere former, og kan i varierende grad sameksistere med andre landskap. Beitelandskapet er et sommer og høstlandskap. Beitelandskapet krever lite i form av tekniske eller driftsmessige tilrettelegginger, selv om vegframføringer letter utsetting, ettersyn og innsanking av beitedyr. Videre vil beitelandskapet gjerne stille krav til naturlige avgrensinger (vassdrag) eller visse gjerdeframføringer. Kravet her er stort sett knyttet til tilgjengelighet, hensynsfull trafikk og framferd fra menneskers side. Beitelandskapet kan lett komme i konflikt med naturlandskapet i den grad dette omfatter en naturlig fauna av rovdyr. Videre er beitelandskapet sensitivt for epidemiske tilstander i økosystemene. Beitelandskapet er også såbart for det fenomenet som kalles allmenningens tragedie. Med det menes en situasjon hvor tilgang til ressursene er åpen for alle. Uten noen form for uttaksstyring, framstår det som økonomisk rasjonelt for den enkelte å øke sitt uttak av fellesressurser. Den samlede effekten kan bli et sammenbrudd i fellesressursen, som i dette tilfellet er tilgang på egnet fór. Reiselivslandskapet er her et helårslandskap. Reiselivslandskapet i dette området er grunnleggende sett basert på tilgang og nærhet til fjell- og fjellnære områder for tur-, jakt- og høstingsvirksomhet. Reiselivslandskapet og friluftslivslandskapet har beslektede krav og tradisjoner, selv om reiselivslandskapet krever en større grad av tilrettelegging (hytter, hoteller, handelsnæring, veger, vann, avløp, strøm osv). -50-

58 Friluftslivslandskapet, i alle fall det tradisjonelle friluftslivet som er i området (tur, høsting), krever mindre teknisk tilrettelegging (stier, løyper og noe vegframføring). Moderne friluftsliv, som alpin skikjøring, telemarkskjøring, snowboard ol, krever derimot noe mer tilrettelegging, i første rekke i form av skitrekk. Dette må i motsetning til det tradisjonelle friluftslivet oppfattes som et bilbasert og anleggslokalisert friluftsliv. Det tradisjonelle friluftslivet er også ofte bilbasert i betydningen å komme fram til i dette tilfellet Ringsakerfjellet, men er i mindre grad lokalisert og bruker større områder i sin friluftsutøvelse. Reiselivslandskapet i Ringsakerfjellet er avhengig av friluftslivslandskapet. Brukerene i reiselivslandskapet er eksterne, mens de interne interesser knyttet til dette landskapet er av teknisk art i form av økonomiske interesser. Brukerne i friluftslandskapet er derimot både eksterne og lokale, og det er knyttet bånd mellom brukere og natur som ikke er av økonomisk art. Naturlandskapet er det landskapet som er bevart i størst mulig utstrekning slik det utvikler seg fra naturens hånd. Dette landskapet er både et referansepunkt for hvordan det egentlig er i Ringsakerfjellet, og gjenstand for vernetiltak for å skjerme landskapet mot samfunnsmessige inngrep. Slike verneinngrep er økologiske motivert, og kan rette seg både mot hele biotoper, eller mot spesielle deler av flora eller fauna. Naturlandskapet er ikke forenlig med reiselivslandskapet og skogbrukslandskapet, men i varierende grad forenlig med beitelandskapet og friluftslivslandskapet Det estetiske blikket avslører en viktig ressurs Skal Ringsakerfjellet gi rom for alle disse landskapene, må særlig den overordnede område-strukturen tas i betraktning. Estetiske/landskapsmessige hensyn er viktige i et område som Ringsakerfjellet. Området er avhengig av å profilere seg som et friluftsog turistområde. Frilufts- og turistlandskapet må ikke ødelegges. Det innebærer å finne en riktig balanse mellom å bruke og bygge ut landskapet. Mellom å legge inn hytteområder, veier, caravan-parker, hoteller, butikker mm på den ene siden, og bevare områdets naturgitte preg og friluftsmessige funksjoner og attraktivitet. Svært mange vurderinger av utbyggingspotensialet kan nå gjøres på bakgrunn av en estetisk og opplevelesesmessig vurdering, en vurdering der vi må skaffe rom til mange landskap. Den økologiske vurderingen vil vi gjøre så robust som mulig, og komme tilbake til etter at en del sentrale elementer i vår vurdering av utbyggingspotensiale er lagt på plass Det overordnede bildet: balansen mellom bebygd og ubebygd Som tidligere vist er et sted mellom 1/3 og 1/2-part av arealet i Ringsakerfjellet nå noe annet enn store ubebygde sammehengende områder (se figur 7 side 27 med tilhørende kommentar). Fra et overordenet estetisk perspektiv bør Sjusjøområdet i dag etter vår oppfatning betraktes som ferdig utbygd hva angår balansen mellom de store ubebygde områdene og de bebygde områdene, og hva angår utbygging av -51-

59 hovedvegsystemet i planområdet. Vi viser til kapittel side 31, om forholdet mellom utbygging og høsting av den ressursen ubebygde områder er. Utviklingen er samlet sett trukket langt i retning av å bygge ut på bekostning av å bevare et naturgitt preg (som er hvorfor folk kommer til Ringsaker-fjellet i første omgang). Denne estetiske/landskapsmessige balansen bør derfor nå gjennomtenkes nøye, og etter vår oppfatning bør man anstrange seg for å fryse grovstrukturen i utbygningsmønsteret. Dette vil vi komme tilbake til i større detalj under. Aktørene må selv finne ut hvordan de nå skal unngå at Ringsakerfjellet utvikler seg til en type tragedie hva angår estetikk og landskapsutforming, hva angår forvaltning av de store sammenhengende friområdene og de mindre lokale lommene og lappene som ikke er utbygd (en variant av det man i naturressusforvaltningen kaller for allmenningsressursenes tragedie - se tekstboks side 53). Samtidig må man vurdere om de områdene som allerede er bebygd, kan brukes mer effektivt. -52-

60 Hva er det fenomenet i naturressursforvaltning som kalles almennings tragedie i denne sammenheng? Når vi anvender et begrep som almennings tragedie for å peke på en mulig utviklingsbane i Ringsakerfjellet, så er det fordi vi vil fokusere på følgende: DEN ENKELTE UTBYGGER BETALER I DAG IKKE NOE FOR AT DET FINNES UBEBYGDE OMRÅDER I RINGSAKERFJELLET. La oss gjøre en tenkt sammelikning for å vise den mulig faren ved dette i denne situasjonen: Tenk deg at situasjonen i skogbruket var at du om du lot ei gran stå, har den ingen verdi for deg, og at du risikerte attpåtil at andre kom og tok grana. Tenk deg også at verken du eller andre behøver å betale noe for treet. Da er det ikke relevant å beregne hva stokken er verdt i dag, i forhold til si om 10 år. Da ville det lønne seg for deg, og for enhver annen, å høste grana selv om du kun fikk igjen for drift til motorsaga, for arbeidet og for drift av traktoren du brukte for å få stokken ut av skogen. At en slik situasjon vil føre til at mange investerer i å ta ut skog med et stadig fallende utbytte, og at det lett kan endre i en sammenbrudd i den ressursen alle har tilgang til, lar vi i denne sammenheng framstå som en selvfølgelighet. Det er dette som kalles allmenningens tragedie. Dersom man vil sette seg nærmere inn i dette fenomenet, kan vi anbefale Ottar Brox: Kan bygdenæringene bli lønnsomme? [Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1989]. Vi antar også at dette er kjent allmenningsteori, og faktisk et viktig grunnlag for at de organisatoriske enhetene vi kaller Almenninger ble opprettet og fremdeles finnes. Så for å unngå en tragedie i uttaket av allemannsressurser, så representerer altså almenningene et regulerende mottrekk: tilgang til ressursene blir dels priset, og dels regulert. På den måten unngår man en utvikling i retning av en allmenningens tragedie. Hvordan anvende dette på vår situasjon? Selvfølgelig kan ikke enhver høste av uebygde områder ved å bygge på disse områdene. Det er et helt annet forhold vi vil peke på, nemlig at det å bygge en hytte i nærheten av et ubebygd område også må forstås som en måte å høste av den ressursen det ubebygde området er for det bebygde området når vi snakker om hytter. Folk finner Ringsakerfjellet attraktivt fordi det er ubebygde områder de kan bruke til tur, jakt, sanking osv. Men uttaket av denne ressursen er altså ikke priset og og bare unntaksvis direkte regulert. Dette gjør at den som har ressursen ubebygd natur ikke får inntekter for å holde den vedlike (holde den ubebygd), og den som høster ressursen ikke må betale for det til den som holder den og holder den vedlike. I en slik situasjon blir det økonomisk sett logisk for den enkelte å bygge flere hytter før andre gjør det, selv om utbytte forstått som at jo flere som bruker de ubebygde områder jo mindre attraktive blir de (analogt med: jo mindre blir utbytte). Hyttebygging representerer jo en måte å kommersialisere areal på, ikke bare tomtene, men også deres omland. På den måten kan vi bevege oss mot en situasjon hvor det ikke er incitamenter til å holde fast ved en klar forvaltning og regulering av ubebygde områder, men kun incitamenter til å pøse på med flere brukere og til å stadig spise stykker av områdene ved å bygge ut. Almennings-organisasjonene burde være de første til å se det uheldige i denne situasjonen, både de historiske skjevheter i selve høstingen, og behovet for å få det under en ny type regulering. Vårt forslag er at almenningene i dette tilfellet finner fram til en form for prising av bruk av ubebygde områder, slik at ressursen har en identifisert eier, og slik at det å vedlikeholde den og det å forbruke den kommer under en nødvendig kontroll. Vi drøfter dette nærmere i teksten. Dette har vi behandlet under oppsummeringen av dagens status, se side 31. Enhver aktør nyter godt av det naturgitte preget som de store ubebygde områdene tilbyr, og den enkelte aktør kan investere (hyttebygging, hotellbygging, kafebygging, caravanbruk osv) for å høste dette felles gode (se tekstboks side 53 - en paralell situasjon foreligger når det gjelder å høste uforstyrret utsikt). For den enkelte aktør vil det være fordelaktig å plassere seg slik i landskapet at man lettest mulig har -53-

61 tilgang til dette felles estetiske gode og at veger mm som fører frem hit tjener deres formål. Hvis alle plasserer seg for eksempel høyt i terrenget, svært nær eller i de mest populære turmål, presser på for nye veistubber til sine aktiviteter osv, så vil godet bli vesentlig redusert slik at ingen lenger kan innkassere en gevinst fra sin investering. Det samme gjelder for så vidt utforming av hytter, farge, taktekking osv. Dette kan, om vi trekker det langt nok, føre til at den etterspurte ressursen bryter sammen, med en tragedie for alle som resultat. Samarbeid mellom utviklingsaktørene er et botemiddel for å unngå en slik uheldig utvikling. Etter vår oppfatning er tiden for det nå så absolutt her. Målsetningen med samarbeidet er å finne fram til måter å skjerme de store ubebygde områdene på, og samtidig finne fram til en rimelig måte å fordele grunnrenten ved høstingen av den ressursen som de store ubebygde områdene representerer. 6.3 Friareal-1-grenser på Ringsakerfjellet Et instrument for å sikre at de store sammenhengende ubebygde områdene blir skjermet for videre utviklingspress, er å tenke seg innført to typer virkemidler (som begge følger fra ressonementet i tekstboks side 53): - Friarealgrenser som allmenningene oppfatter som forpliktene seg i mellom. I figur 7 side 27 har vi gjort en illustrasjon av hvor vi mener slike store sammenhengende friområder bør defineres. Partene må selv bli enige om den nøyakttige avgrensingen. Et forslag kan være å trekke en grense ut fra dagens situasjon, og definere det vi kan kalle Friareal-1-grensen til meter fra nærmeste tekniske inngrep som vei, hytte eller hus i de aktuelle områdene. - Prising av forbruk og leveranse av store sammenhengende ubebygde områder i Ringsakerfjellet almenningene i mellom Vi skal se nærmerer på begge disse, men først klargjøre et tredje element i arealforvaltningen, de ubebygde lommene og lappene og Friareal-2-grenser. 6.4 Friareal-2-grenser: Ubebygde lommer og lapper Ut over de store sammenhengde ubebygde områdene samlet innenfor Friareal-1- grensen finnes en rekke større og mindre lommer i landskapet mellom veier og eksisterende hyttefelt som kan samles innenfor Friareal-2-grenser. Med referanse til figur 7 og figur 8, 8 er dette for eksempel - områdene mellom Veg D og Veg E ned til om lag Olshølen, - det er områdene mellom Veg E og Veg E.b (øst for Åsta), - og områdene mellom Veg F og Veg F.a (øst for Åsta) - det er områdene syd for Snørvillen - områdene på begge sider av Veg E.a og flere. Etter vår oppfatning er det her rom for å vurdere en ytterligere hyttebygging, dog med vekt på at det må vurderes. Dette er alle områder hvor det allerede er foretatt tildels -54-

62 betydelig tekniske inngrep, og hvor de investeringer ikke står i forhold til det samfunnsmessige behovet de skal tjene. I flere av disse områdene ville det åpenbart være interessante økonomiske perspektiver knyttet til en utbygging - og det kan tenkes innfridd uten at en Friareal-1-grense overskrides. Dersom man åpner opp utvikling i disse områdene bør dette knyttes nært til et annet spørsmål vi kommer tilbake til under: en vesentlig oppgradering av sanitærtekniske løsninger og adferdsregulerende tiltak i fjellet som sådan, og i alle feltene utenfor Sjusjøen spesielt. Slik utbygging må også vurderes i forhold til andre bruksområder, og da i første rekke beite. Dette kommer vi også tilbake til. Vårt poeng i denne sammenheng er at en utbygging i slike lommer ikke automatisk bør oppfattes som en trussel mot turist- og fritidslandskapet i fjellet. Vi mener også at det heller ikke uten videre representerer en utålelig trussel mot naturen fra et økologisk perspektiv. I vurdering av trussler mot naturen og økologien, må vi skille mellom den areelle belastningen som nye hytter representerer, den belastningen som bruk av hyttene representerer i form av utslipp og avfall, og den trussel som hyttebrukerene representerer som turgåere i form av slitasje og forstyrrelser av annet liv. For hver av disse elementene eller dimensjonene i forholdet mellom mennesket og naturen må vi vurdere hvordan de kan håndteres, hvilke begrensinger og organisatoriske løsninger og forpliktelser som må forutsettes for å finne fram til en forsvarlig forvaltning. Det er blant annet slik dagens byggeforbud øst for Åstaelva bør kommenteres og behandles. Forhold som berører forholdene øst for Åstaelva, og dermed byggeforbudet her, vil ikke minst dreie seg om vurdering og håndtering av forstyrrelser av annet liv. Dette er drøftet i kapittel 6.11, side Feltene og tettheten Vi har i tabell 9 vist at felt-hytte-tettheten varierer betydelig i Ringsaker-fjellet, fra 394 hytter/km 2 i Ringsaker Almennings andel av Sjusjøen til 92 hytter/km 2 i Øyungen. Midlere hytte-felt-tetthet i Ringsakerfjellet (dvs den gjennomsnittelige tettheten av hytter i de største hyttefeltene i Ringsakerfjellet - de feltene som er angitt i tabell 9) er 184 hytter/km 2 /felt. Tettheten kan variere naturlig med en rekke forhold såsom topografi osv. Et gitt tetthetsmål som kan passe for alle feltene er derfor ikke veien å gå. Det vi derimot også kan legge til grunn er at tettheten også er et uttrykk for utnyttelsesgrad, og at hytte-felt-tettheten er et uttrykk for hvor effektivt områder med store tekniske inngrep er utnyttet. Det er også et uttrykk for hvor sterkt vi belaster naturen i og rundt de områdene hvor feltene ligger. Slik sett vil det ligge en avveiing mellom effektiv utnytting og høyere belastning, begge representert ved en høyere tetthet. Vi vil foreslå en tetthetsnorm, men det er viktig å forstå denne som en norm som må tilpasses til en viss grad den lokale feltsituasjonen. Vi vil legge til grunn at planområdet skal forvaltes som et område hvor naturen er i relativt intens bruk, og at det kun er snakk om en bærekraftig forvaltning av -55-

63 områdene, og ikke et forsøk på å bevare økosystemene i området intakte som om de hadde sin naturlige integritet i behold. Dette kommer vi tilbake til under. Konsekvensen av det blir at vi vurderer det som sentralt når det gjøres tekniske inngrep i avgrensede areal, slik som typisk er tilfelle i hyttefeltene, så bør disse utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammen av at man her snakker om et hyttefelt. Øket tetthet er også en økonomisk effektiv strategi, og mulighetene burde være gode for at grunneiere finner det økonomisk interessant å både fortette, og bruke denne anledningen til å forbedre husholdningstekniske løsninger (noe vi kommer tilbake til begrunnelsen og behovet for). Hvor tett er det så rimelig å foreslå at et hyttefelt bør være? Det er dels et spørsmål om estetikk og opplevelse, og dels et spørsmål om marked. Utbyggingen i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen viser at en fortetting i Ringsakerfjellet ikke representerer et markedsproblem. For alle de aktuelle feltene er det i liten grad snakk om logistikk, selv om det kan kreves mindre stikkveger inne i hyttefeltene. Vi legger til grunn at det ikke er behov for nye tilførselsveier til hyttefelt som kan fortettes. I mindre grad er et tetthetsmål et spørsmål om økologi, gitt de forutsetninger som er lagt foran. Vi legger også til grunn at en fortetning skal skje som nettopp det, en fortettning, og ikke som en forlengelse av eller utvidelse av hyttefeltene. Slik forlengelse må vurderes etter andre kriterier. Hvor tett er det så rimelig å foreslå at et hyttefelt bør være? Vi mener at den tettheten som er i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen-områdett (Rømåsen og Naterudstilen), neppe kan brukes som en norm for hele fjellet. Det er en tetthet som man har maktet å realisere lokalt. Vi mener at en hytte-felt-tetthet på om lag hytter/km 2 kan holdes fram som en rimelig målestokk. Det er om lag slik situasjonen er på Pihlske Sameies del av Sjusjøen, Kuåsen inklusive, og om lag som på Skvaldra og Lauvlia. Med et slikt mål kan vi anvise følgende fortettingspotensiale ( i tabell 19 har vi brukt nedre grense på 210 hytter/km 2 ): -56-

64 Fortettingspotensiale for planområdet: hytte-felt-tetthet Tabell 19 Fortettingsnorm: 210 hytter/km 2 Eiendom - (anslag over fortetting) antall nye hytter Brøttum almenning - andel av Sjusjøen-omr. (4,7 km Ringsaker almenning - andel Sjusjøen-området (1,8 km 2 ) 0 Pihlske Sameie: andel Sjusjøen-området (til og med Kuåsen)(4,3 km 2 ) 0 Elgåsen (1,5 km 2 ) 105 Aksjøen (0,8 km 2 ) 59 Gammelskolla (0,8 km 2 ) 76 Skvaldra (0,5 km 2 ) 0 Øyungen (1,4 km 2 ) 148 Grunnåsen og Ljøsheim (6,1 km 2 ) 637 Subsum Pihlske Sameie: 1025 Furnes almenning - andel Bjønnåsen og Bjønnåsbrua (2,5 km 2 ) 104 Nes/Veldre almenning - Lauvlia (1,3 km 2 ) 0 Sum - fortettingspotensiale i utvalgte hyttefelt Brøttum Almenning har allerede fått godkjent en slik fortetting på 300 tomter - og har en gjenstående ubebygd reserve på ca 260 tomter Tabell19 viser at det er et fortettingspotensiale på om lag 1400 hytter i de utvalgte feltene i Ringsakerfjellet. Dette tallet må tas som en indikator. Det er påkrevet å gjøre mer presise avgrensinger av de enkelte hyttefelt før det endelige tallet kan gis, og det er også nødvendig å få tallmateriale for enkelte hyttefelt som ikke er med på denne listen. Vi må også presisere at listen er resultatet av en teoretisk øvelse, og at topografiske forhold ikke er tatt i betraktning. Naturlig nok vil en slik liste også vekke opposisjon i de enkelte hyttefelt som i dag har en mer lukseriøs arealbruk enn det vi her har lagt til grunn som en norm. Mens dette på den ene siden er forståelig, så er det allikevel ikke noe som tyder på at en fortetning langs disse linjer vil forringe de eksisterende hyttenes verdi i markedet, og således representere en økonomisk byrde for de som allerede har investert i områdene. Vi bygger det resonnementet på situasjonen i de deler av fjellet som har en slik tetthet, og som så langt vi kan bedømme ikke blir vurdert som mindre attraktive i markedet av den grunn. At enkelte hytteeiere kan vurdere en slik fortetning som en reduksjon i som bruks- og opplevelsesverdi ved å være på hytta, er en annen sak - og ganske sikkert tilfelle for flere hytteeiere. Det blir da opp til grunneier å vekte disse tingene i forhold til hverandre. Fra et samfunnsøkonomisk (og gjerne et samfunnsøkologisk) synspunkt kan slike oppfatninger ikke tillegges stor vekt i forhold til ønsket om å gi flere mennesker tilgang til egen hytte. -57-

65 6.6 Feltutvidelser Fortetning er en strategi for vurdering av utbyggingspotensiale i Ringsaker-fjellet. Det er redgjort for i forrige kapittel. Vi har avskrevet nye hyttefelt som en aktuell utviklingsstrategi. Det gjenstår å vurdere feltutvidelser som en annen strategi for videre utbygging. Vi viser til drøftingen av Friareal-1-grense foran (se side 54). Feltutvidelser bør etter vår oppfatning ikke skje slik at det berører de store sammenhengende ubebygde områdene - verken slik at en feltutvidelse ligger innenfor en Friareal-1-grense eller slik at en feltutvidelse fører til at sammenhengen i de stor ubebygde områdene brytes eller berøres negativt. Slike planer for feltutvidelse foreligger: - Brøttum Almenning har ingen planer for feltutvidelse. - Furnes Almenning har planer om feltutvidelse ved Bjønnåsen og Bjønnåsbrua. - Ringsaker Almenning har planer om feltutvidelse rundt Naterudstilen, - Nes/Veldre Almenning har planer om feltutvidelse ved Lauvlia, og - Pihlske Sameie har planer om utvidelse ved Heståsen på Sjusjøen. Vi må se på hver av disse planene, men også se dem i sammeheng. Vi vil først se på områdene på begge sider av Åstaelva ved Hamarseter. Deretter vil vi se på Sjusjøenområdene. -58-

66 Figur 13: Utsnitt med eksisterende hytteområder på begge sider av Åstaelva. Område med skravur er større sammenhengende ubebygde områder. Figur 13 viser et utsnitt av dette området. Figuren viser også hvordan flere av feltene danner grense med det vi har definert som større sammenhengene ubebygde områder (med skravur). Selv om en Friareal-1-grense må defineres mer presist enn det vi nå har gjort for mer indikative formål har gjort, mener vi at det bør legges til grunn følgende: DET BØR BETRAKTES SOM UAKTUELT Å FORLENGE FELTENE INN I DE STORE SAMMEHENGENDE UBEBYGDE OMRÅDENE Det betyr at det bør betraktes som uaktuelt å forlenge / utvide: -59-

67 - Øyungen i vest, nord eller øst - mens en forlengelse i syd er forrenlig med dette - Bjønnåsen i retning nord eller øst - Hamarseterhøgda i øst eller vest - Lauvlia i det hele tatt - Ljøsheim i det hele tatt - Grunnåsen i vest Allikevel er det et betydelig utbyggingspotensiale i dette området. For samtlige - hyttefelt er det rom for en betydelig foretetning i størrelsesorden hytter i henhold til våre beregninger i tabell 19 og/eller - planer for feltforlengelse/-utvidelse fra allmenningens side med i størrelsesorden 350 hytter. Disse planene er delvis i strid med Friareal-1-grensetenkingen vi har argumentert for her: - Det kan gjelde Nes/Veldre s planer for Lauvlia. Vi har ennå ikke sett presise utforminger av disse planene - slik at denne vurderingen må oppfattes som en prinsippiell holdning som kan være gjenstand for en revurdering dersom det kan argumenteres for at planene kun omfatter justeringer av lokale Friareal-1-grenser - Det kan også gjelde planene til Furnes Almenning Det viktige er allikevel at det er et betydelig utbyggingspotensiale, selv dersom man går meget restriktivt og forsiktig tilverks, reduserer anslag og til syvende og sist gir tillatelser med betydelige andeler. I en slik situasjon må vi spørre om hvilke hensyn som må prioriteres ved en utløsning av hele eller deler av dette potensialet, for så i neste omgang å spørre hvilket overordent grep på utviklingen vi kan ta slik at flest mulig hensyn innfris En fjell-landsby i Ringsaker-fjellet For samtlige hyttefelt i utsnittsområdet gjelder at det foreligger et overordnet miljøproblem: det er for tiden ingen gode løsninger for å løse husholdningstekniske problemer med vann og avløp. Det er også interessant å forbedre energiområdet både når det gjelder tilførsel og forbruk. Det er videre rom for å forbedre håndtering av avfall, som husholdningsavfall, bygningsavfall mm. Vi kommer nærmere tilbake til den økologiske vurderingen under. Slike problemer løses i dag feltvis og allmenningsvis. Som vi ser er området fordelt på mange felt og tre allmenninger. Etter vår oppfatning bør de tre allmenningene Pihlske Sameie, Furnes Almenning og Nes/Veldre Almenning gå sammen i ett utviklingsprosjekt i dette området av fjellet : - For å utnytte det økonomiske potensialet i en slik utvikling av et hytteområde, - For på en enhetelig måte å ta hensyn til Friareal-1-grensene for fjellet, og å finne fram til og effekturere landsbyinterne utbyggingsgrenser (f.eks. skjerming av Åsta, identifikasjon av særlig verdifulle biotoper, arkter osv innenfor landsbygrensene osv) - For å løse de økologiske problemene som er i området, og som etter vår oppfatning roper på en løsning (særlig kontroll over vann, avfall og energi) - For på en enhetlig måte å legge til rette for en sambruk mellom forskjellige -60-

68 brukerinteresser i fjellet, og ikke minst balansere skog og beite mot fritid og hytteliv (f.eks. enhetlige regler for sambruk mellom hytteliv og sauehold, så som gjerding, adferd overfor sauer, hundehold mm) - For å finne fram til en rimelig byrde- og utbyggefordeling når det gjelder de i dag uprisede transaksjoner som faktisk finner sted mellom allmenningene hva angår forbruk og leveranse av den ressursen som ubebygd areal representerer. Flere allmenninger er opptatt av det forhold at når allemannsretten brukes av kommersielle foretak for profitt-dannelse (ex Birkebeiner-løpet, og -rittet mm), så er det rimelig at grunneier får sin del av utbytte gjennom et avgiftssystem eller liknende etter avtale med de kommersielle foretak. Det å prise allmenningenes egen forbruk av de andre allmenningenes ubebygde områder, er i grunnen kun å anvende dette prinsippet på forholdet mellom hverandre. Etter vår oppfatning kan et slikt fellesprosjekt som en fjellandsby danne en trygg ramme om utviklingen av slike ordninger. - For å markedsføre utad denne delen av fjellet under ett konsept - For å gå sammen om en langsiktig utviklingsstrategi som gir et godt grunnlag for bygge opp en forretningsvirksomhet rundt prosjektering, utføring og drift - For å bygge opp et tilbud innenfor utleie, timesharing og liknende ordninger i denne delen av fjellet (som kan gi flere tilgang til fjellet uten at man må eie egen hytte). Vi har gitt et slikt enhetlig utviklingsprosjekt et prosjekt-navn: Birkebeieren Fjellandsby. Grensene for denne er indikativt tegnet inn i figur 14. Denne avgrensignen må oppfattes som en indikasjon og i særdeleshet ikke som en byggegrense. Snarere kan den forstås som en forvaltningsgrense for en eventuell organisatoriske enhet for denne delen av fjellet. Et helt sentralt argument for å lage en slik organisatorisk enhet er at det bør strammes vesentlig inn på dagens relativt høye trusselprofil i samfunnets måte å kontrollere brukeres adferd i naturen på. Den sanitærtekniske infrastrukturen må komme under en annen type kontroll, det må lages enhetlig regler for sambruk mellom hytter, friluftsliv, skogbruk, beite osv, og disse må ikke variere mellom allmenningene innenfor samme område (og være utlevert til historisk sett tilfeldige avgrensinger) mm. -61-

69 Figur 14: Utsnitt med indikasjon av utstrekning for en Birkebeieneren fjelllandsby. Innenfor Birkebeineren fjellandsby forutsettes realisert et felles vann- og avløpssystem, som ikke nødvendigvis forutsettes å være tilknyttet kommunale nett forøvrig. Landsbyen kan være en selvstendig driftsenhet som baserer seg på total resirkulering av materialer i egen region. Videre bør landsbyen ha som formål å produsere energi for eget formål basert på fornybare ressurser. Utbyggingsforbudet for Åstaelva bør i denne sammeheng overholdes og oppfattes som ubetinget. Andre løsninger basert på vind, sol, jordvarme og biologisk brensel bør settes i sentrum. Organisatoriske og økonomiske forhold og løsninger av en Birkebeineren Fjellandsby må selvfølgelig utredes nærmere før et slikt forslag kan vurderes som realistisk eller -62-

70 ikke. Selskapsform og eierforhold må også vurderes. Etter vår oppfatning vil det være rom for utvidelser av eksisterende hyttefelt innenfor rammen av en slik fjellandsby (men ikke utenfor rammen av et slikt konsept). Vi forutsetter da at denne rammen tilbyr en betydelig miljømessig oppgradering av området, og at det fås på plass en styrings- og driftsenhet for dette området som kan overvåke, regulere og effektuere en administrasjon som tar betydelig miljøhensyn. En feltutvidelse og en avgrensing av nye felt innenfor landsbyen bør skje på en slik måte at: - Friareal-1-grensen mot de store sammenhengende ubebygde områdene respekteres - at vassdragstrukturen skjermes mot tekniske inngrep, og særlig at det ikke skjer ytterligere utbygging langs eller inn mot Åstaelva, hverken med veger, hytter eller andre former for anlegg - at man identifiserer andre særlig verdifulle biotoper, arter osv innenfor landsbyen som bør vernes/skjermes ved en utbygging (Friareal-2-grenser) - at man utnytter de veger som allerede er bygget i landsbyområdet som et utgangspunkt for nye felt og forlengelse av eksisterende felt - at man definerer en indre markagrense i landsbyen (Friareal-2-grenser) hvor det legges til rette for friluftsliv gjennom stier, løyper ol. (som figur 5, side 19, og figur 9, side 34 viser er det lite stisystem i landsbyområdet) I påfølgende figur (figur 15) har vi skissert noen slike felt vi mener kan være aktuelle innenfor et landsbykonsept Nye hyttefelt, og utvidelse av eksisterende hyttefelt innenfor landsbykonseptet -63-

71 Figur 15: Et mulig utviklingspotensiale innenfor en Birkebeieneren fjelllandsby. Nye felt er skravert Her er skissert så mye som 5 felt som representerer en utvidelse av eksisterende eller nye felt. Med samme hytte-felt-tetthet som er brukt i tabell 9 side 14, kan utbyggingspotensialet ved en slik utbygging anslås slik: -64-

72 Utbyggingspotensialet ved utvidelse og forlengelse av eksisterende felt, og ved nye felt. Et anslag basert på skisse figur 15 Tabell 20 Tetthetssnorm: 210 hytter / km 2 Felt (se figur 15) Anslått størrelse ant. hytter H1 1,8 km H2 3,0 km H3 0,9 km H4 0,5 km H5 1,3 km Sum hytter 1575 Som man ser er det snakk om et meget betydelig utbyggingsvolum. Det er åpenbart slik at dersom dette skal kunne inngå i en troverdig utbyggingsstrategi, så må det skapes en sterk organisatorisk plattform i bunn, med klare og strenge miljø- og naturressursmål. Slik vi her har skissert et landsbykonsept, vil det med fortenting, utvidelser og nye felt ha et vekstpotensiale på tilsammen i størrelsesorden 2300 hytter. En så betydelig utbygging må ha en svært langsiktig plan. 6.7 Utbyggingspotensiale dersom et felles utbyggingsprosjekt ikke realiseres Dersom videre utvikling i denne delen av fjellet ikke skjer innenfor en utviklings- og forvaltningsorganisering som samler interesser og ansvar på tvers av felt og grunneiere, må utbyggingspotensialet vurderes som radkalt mindre. 6.8 Prising av bruk av uberørte områder i Ringsaker-fjellet Vi har tidligere drøftet forvaltningen av de store sammenhengene friområdene (se blant annet side 53, figur 8, side 28 og flere andre steder i rapporten). Vi har foreslått at det fryses fast en utbyggingsgrense mot disse områdene (Friarealgrense-1), noe som medfører at disse områdenes ressursmessige status avklares grunneierne i mellom i prinsippet for alltid. En slik avklaring gir også grunnlag for å videreutvikle systemet for ressursutnyttelse allmenningene i mellom, slik at de grunneierne som leverer friareal også får en rimelig andel av grunnrenta som kan føres tilbake til hyttebygging og bruk av Ringsakerfjellet i frilufts- og turistisk sammenheng. Med en fastlegging av Friarealgrense-1, dvs en byggegrense mot store sammenhengende ubebygde områder, er det også fastlagt permanent hvordan allmenningene er netto leverandører av store ubebygde områder og allmenningene er netto forbrukere av store ubebygde områder. -65-

73 Denne transaksjonen bør prises. Almenningene har i denne utredningsprosessen ved flere anledninger pekt på at i tilfeller hvor kommersielle aktører bruker friområdene til å bygge opp omfattende kommersiell virksomhet, som sykkelløp osv, er det rimelig at grunneierene får en andel av den verdiskapningen som rent faktisk baserer seg på friområdene, at de beholdes egnet åpne osv. En prising av forbruk og leveranse av friområder allmenningene i mellom er begrunnet i erkjennelsen av at hyttefelt forutsetter høy kvalitet på friområdene og således representerer en kommersiell utnyttelse av friområdene, og at man da bør anvende den samme betraktningen på forholdet allmenningene i mellom, som på forholdet mellom allmenningene og kommersielle aktører forøvrig. Prisingen bør skje mellom de kommersielle aktørene - og skal ikke involvere brukerne som sådan som med stor rett kan påberope seg retten til fri ferdsel i slike områder. Det vil være et pionerarbeide å finne fram til en prising av denne transaksjonen grunneierne i mellom. Dersom man erkjenner legitimiteten til en slik ordning, så må det bli gjenstand for ytterligere utredninger, drøftinger og kanskje forhandlinger grunneierene i mellom. Et mulig forslag er at det anslås en friareal-avkastning som kommer til avregning allmenningene i mellom for alt areal som faller inn under Friareal-grense-1 (de store sammenhengende ubebygde områdene). En slik friareal-avkastning kan tenkes å falle i to deler, en del i form av en engangsgodtgjørelse ved kjøp av et feste, og deretter en fast andel av tomefesteavgiften. Hvor stor skal en slik hytte-friareal-grunnrente settes til? I kapittel side 31, har vi gjort et anslag over omsetningen i allmenningene som kan henføres til tomtefeste-avgifter. Friareal-grunnrente-godtgjørelsen kan for eksempel gjøre opp feltvis, for på den måten å reflektere det forhold at de forekjellige feltene har forskjellig avkastning som følge av store forskjeller i utforming av tomtefester og tetthet i hytter. Ut over å peke på dette vil ikke vi her komme med konkrete forslag. Saken må drøftes og utredes nærmere før man eventuelt bestemmer seg for en ordning. 6.9 Feltutvidelser i Sjusjøenområdet Ringsaker almenning og Naterudstilen Som vi har gjennomgått foran har Ringsaker almennings planer for utvidelse av felt rundt Naterudstilen, se figur 10 side 39. En utbygging her må forutsettes omfattet av og koblet på den tekniske infrastrukturen som er i området. Etter vår vurdering bør feltene H7 og H6 ikke realiseres i noen form. Feltet H7 ligger i det området vi mener bør omfattes av Friareal-1-grensene, og feltet H6 har en plassernig som gjør det for synlig fra Naterudstilen i en retning hvor det i dag ikke er synlig inngrep. Dessuten representerer feltet H6 en form for utbygging som bryter det vi oppfatter som en naturlig barriære i landskapet øst og opp for et eventuelt skianlegg. Både H6 og H7 medfører at det trekkes opp en vei som åpner for motorisert ferdsel inn i et område som tidligere er utilgjengelig for bil. Det gjelder for så vidt også at H5 medfører en utbygging øst for et eventuelt -66-

74 skianlegg. Når vi allkevel finner dette akseptabelt er dert fordi det er øst og ned, dvs H5 er trukket godt ned i landskapet. Videre medfører det ikke en veiutløsning opp i lia. Oppsummert vil vi anbefale at det trekkes en byggegrense øst for et eventuelt akeanlegg, og over en høydekote på mellom 775 og 800 meter. Det bør ikke trekkes veier eller felt som krysser bekkesystemet som kommer ned til Naterudstilsetra (med unntak av det som måtte renne gjennom det skraverte området for H5). Feltene H1, H2, H3 og H4 betrakter vi som mindre problematiske, og burde kunne realiseres. Videre er det vår oppfatning at hytta som i dag står på toppen av Naterudstilen bør rives og sporene av den fjernes. Som en erstatning kan det føres opp en hyttefasilitet i forbindelse med heishuset til skitrekket. Her kan det legges inn varmestuefunksjoner, og det kan avklares med andre brukergrupper om det er interesse for å bygge for en viss flerbruk Pihlske Sameie og Heståsmyra Som illustert på kartutsnitt figur 12, side 43, ønsker Pihlske Sameie vurdert en utvidelse av eksisterende felt på Heståsmyra. Vi har anslått at det med en hyttetetthet på 210 hytter/km 2 kan dreie seg om i størrelsesorden 94 hytter. Etter vår oppfatning bør man ikke utvide eksisterende felter i dette området før kommunene Lillehammer og Ringsaker sammen har gjennomført en planprosess for å koordinere utbyggingsplaner i området mellom Sjusjøen og Nordseter Oppsummering: antall nye hytter i Ringsaker-fjellet Oppsummert blir vår vurdering av utbyggingspotensialet i Ringsaker-fjellet som vist i påfølgende tabell. Vi understreker at vurderingen av utbyggingspotensialet i det området som er omfattet av prosjektet Birkebeieneren Fjellandsby betinger at et prosjekt av denne type etableres, og at denne organisatoriske enheten forplikter seg til å løse de miljømessige oppgavene som er skissert. Akebakken har et vestre og et østre nedløp. Det bør vurderes om det østre nedløpet hugges ut som en smalere trasee, og i større grad tilrettelegges som skogsløyper offpiste. -67-

75 Utbyggingspotensialet i Ringsaker-fjellet. Et anslag Tabell 20 Utbyggingstype kommentar ant. hytter Fortetting alle norm: 210 hytter / km Ringsaker Almenning feltutvidelse 230 Pihlske Sameie feltutvidelse Heståsen 94 Birkebeineren Fjellandsby feltutvidelse / nye felt 1575 Sum Ringsakerfjellet alle typer nybygging - kort og lang sikt Fortetting på tilsammen ca 260 hytter i Brøttum Almenning foreligger allerede som godkjente tometeplaner Det er i dag ca 4900 hytter i Ringsaker-fjellet. Med et slikt utbyggingsvolum som er antydet her, ser vi for oss at fjellet kan ha over 8000 hytter før det er fullt. Vi må nok en gang understreke at dette er en vurdering med helt klare forutsetninger om at et slikt utbyggingspotensiale ikke kan realiseres uten med omfattende oppgraderinger av hvordan Ringsakerfjellet forvaltes når det gjelder sentrale forhold som Friareal-1- grenser, håndtering av vann, avløp, avfall og energi, styring av sambruk mellom hytteliv, friluftsliv, beiting og skogbruk. Det må legges sterke føringer på sti- og løypelegging - i det hele tatt kan man si at det forutsetter at det tas et mer enhetlig og forpliktende administrativt grep på utviklingen fra grunneierenes side. Vi vil også understreke at et slikt utviklingspotensiale forutsettes realisert uten at det trekkes nye veier ol i Ringsakerfjellet. Snarere forutsetter vi at trafikk-volumet styres sterkere i framtiden. Dette er diskutert foran. Vi vil også understreke at de tallene vi her har lagt fram er indikatoriske, og kan gjerne oppfattes og kritiseres som skrivebordstall. Det må selvfølgelig gjøres studier i felt for å avgjøre hva den faktiske fortentingsgrad er på de enkelte felt, og for å vurdere plasseringsforslag til nye eller utvidede felt. Vi vil også framheve at utbyggingspotensialet som er vurdert her er utbyggingspotensialet som kan realiseres på lang sikt, over flere ti-år. Hvor raskt vil avhenge av realiseringen av administrative enheter og forordninger for å styrke forvaltningen av natur- og miljø, den faktiske utbyggingen av vann-, avløp- og energiog avfallssystemer, hva som er økonomisk effektivt for å høste inntekter av de investeringer som gjøres gjennom prosjekterings- og anleggsarbeide, og markedsmessige vurderinger Folk, slitasje og forstyrrelse Mere hytter i fjellet betyr mere folk i fjellet. Mere folk i fjellet betyr øket ferdselsvolum. Øket volum betyr øket slitasje og øket frekvens av mennesker som forstyrrer annet dyreliv. Det betyr at selv om det isolert sett er plass til flere hytter uten at det medfører vesentlig større og nye inngrep i naturen og på den måten truer -68-

76 sammenhengen og utviklingen i naturlige økosystemer, så vil flere hytter bety mere slitasje og forstyrrelse av natur. Mer andre ord: selv om Ringsakerfjellet kan ha plass til flere hytter, så betyr ikke det nødvendigvis at fjellet har plass til flere folk. Slik sett kan man ikke isolert drøfte kun potensiale for utbygging som et spørsmål om hvor store arealer hyttene skal dekke, og hvilke sanitærtekniske løsninger ol som må forutsettes. Slitasje og møtefrekvens mellom folk og dyr dreier seg om et annet perspektiv enn sanitærteknisk infrastruktur, veier, avfall, landskapspleie osv Slitasje-økning Slitasjeøkning er et forhold som må vurderes. Slitasje kan vel også være så mangt, men med slitasje menes i alle fall og ofte hovedsakelig slitasje i terrenget som en følge av stier og tråkk, bålplasser, rasteplasser osv. Det har ikke vært gjort egne slitasjeundersøkelser i Ringsakerfjellet. Fra enkeltobservasjoner vet vi at det i dag allerede observeres slitasje langs enkelte stier og tråkk, såsom over Naterudstilen, på Midtfjellet osv. Med slitasje menes da ikke at det er et tråkk her, men at det er en betydelig erosjon, blottlegging av steingrunn ol langs de mest brukte tråkkene, og at den naturlige småvegetasjon i området blir tråkket ned i et relativt bredt belte. Utover dette finnes ingen systematisk oversikt, og heller ingen undersøkelse av hva slike landskapssår betyr i økologiske forstand. I en slik situasjon av usikkerhet omkring omfang og betydning bør man legge et prinsipp om føre var til grunn, og anta at slik slitasje er av betydning for naturforvaltningen i området, og følgelig bør holdes under observasjon og mottiltak bør treffes. For å komme videre på det nåværende nivå av usikkerhet må vi derfor støtte oss på anslag. Det kan være rimelig å anta at slitasje øker forholdsmessig med antallet som bruker terrenget til turformål. Nå har vi heller ikke tallmateriale som viser antallet turgåere, hvordan disse varierer over årstidene og hvor det gås på tur. Vi vet lite om fordelingen av de som går på tur mellom hytteeiere, hotellgjester, campingturister og dagturister. Men vi vet noe. Vi har i kapittel 3.5, side 26 gitt noe grunnlagsmateriale for omfanget rekreasjons- og friluftsbruk, og ikke minst av bruksomfanget av hyttene i Sjusjøenområdet. Dersom vi antar at de som overnatter i hyttene også går på tur, og således sliter på terrenget, kan vi komme fram til et måletall som er relevant for denne diskusjonen. Om vi legger tallene fra Sjusjøen til grunn for for hele Ringsakerfjellet kan vi gjøre anslag over hvor stor økning i trafikken en full utløsning av det utbyggingspotensialet vi har anslått her vil medføre. Nå er det trolig at hyttene innover fjellet brukes i mindre omfang enn i Sjusjøen-området, blant annet fordi de gjennomgående har en lavere standard. På den annen side kan en øket standard i hyttene innover fjellet føre til en øket bruk her, slik at det som et anslag over framtidig bruk, kan være en rimelig god indikator. -69-

77 Anslag over volumøkning i antall gjestedøgn i Ringsakerfjellet som sådan basert på tall fra Sjusjøen-området Tabell 21 Gjennomsnittlig gjestedøgn pr år pr hytte i Sjusjøenområdet som gjøres gjeldene for hele Ringsakerfjellet (se side 26): 176 Anslag for hele Ringsakerfjellet og ved en tenkt full realisering av hyttepotensialet: Dagens volum: antall hyttegjestedøgn pr år i Ringsakerfjellet (se tabell 7 for antall hytter) Volumøkning hvis fullt utbygningspotensialet utløses pr år (se tabell 21 for anslag over utbyggingspotensiale) Sum volum antall hyttegjestedøgn pr år ved en tenkt full utbygging Anslag: Relativ økning for fjellet som sådan 68% Som tabell 21 viser vil en full realisering av det anslåtte potensiale anslagsvis medføre en økning i antallet hyttegjestedøgn pr år på om lag 2/3 i forhold til dagens situasjon i Ringsakerfjellet. Dette er en betydelig økning, som vi må forutsette fører til en betydelig øket bruk av de ubebygde områdene, og en øket slitasje. I tillegg kommer dagbrukere, som ikke er hytteeiere, i fjellet. Det er vel ingen spesiell grunn til å tro at volumet av disse vil øke selv om antallet hytteeiere øker. Slik sett kan anslaget over økning på vel en halv million dagsturbrukere pr år som en følge av en utbygging på det nivået vi har drøftet forn, være et rimelig anslag over belastningsøkningen. Om vi fordeler en antatt økning på om lag en halv milllion dagstur-enheter jevnt og jevnt utover året på det stisystemet som i dag finnes i planområdet ( se tabell 12, side 19), vil det øke tettheten av brukere pr km sti pr dag (stibrukertetthet) midlet ut over et år med vel 6 stibrukere/dag/km, fra et årsmiddeltetthetsnivå på anslagsvis stibrukere/km/dag. Nok en gang må vi understreke at dette er usikre anslag, og også peke på at det er tall som er midlet ut over ett år og hele nettet av merkede stier. Den faktiske situasjonen vil avvike både ved at turbruken ikke er jevn på hele stisystemet, og ved at den ikke er jevn året i gjennom. Som vist i kapittel 3.5 side 26 så er bruken av hyttene høyest i Sjusjøenområdet i juli, og lavest i januar og i mai. I juli tas om lag ut 17% av års-hyttegjestedøgnene ut, mens i mai tas tilsvarende ut kun 5-6% av årsvolumene. Vi vet altså at hyttebruken er mest intens i juli, og må vel anta at intensisteten i stibruken også er høyest da. Vi vet også at visse turer er mer brukt enn andre, for eksempel fra Sjusjøen opp til Midtfjell-området, og at slitasjen her er vesentlig større enn i andre områder av fjellet, slik det antaeklig er tilfelle i områdene øst for Åsta. For å realisere en økning i nærheten av det utbyggingspotensialet vi har pekt på for hyttebyggingens vedkommende, må man klart erkjenne og ta tak i at det vil bli et behov for å overvåke og kanalisere utmarksbruken ved tilrettelegging i stier og løyper. -70-

78 Man bør også vurdere å legge til rette for enkelte populære fotturer mm som fungerer som store trafikk-avtakere og -avlastere med stor grad av tilrettelegging (informasjon, tilbud i form av servering ol). Videre må det være på plass et apparat som kan drive restaurering i de tilfeller hvor skade på terreng oppstår. Samtidig bør man i en slik utviklingsbane være restriktive og planmessige i utbyggingen av sti- og løypenettet og ha et helhetlig grep på dette. Nok en gang forutsetter det at grunneierene i større grad en hva som er tilfelle i dag går sammen om å bygge opp forvaltningsorganisasjoner som også påtar seg oppgaven med å regulere utbygging og adferd, slik vi har tenkt at en Birkebeiner Fjellandsby kan gjøre for den østlige delen av fjellområdet Økende forstyrrelses-hyppighet Slitasje i terrenget utenom hyttefelt og veier, er ett aspekt ved en øket tetthet av brukere i fjellet. Et annet aspekt er møter mellom folk og (andre) dyr som virker forstyrrende på andre dyr, slik at de enten trekker til andre leveområder eller at deres reproduktive virksomhet i større grad enn hva som er naturlig, ikke lykkes.. Det er vel i første rekke hensynet til forstyrrelser som er grunnlaget for den restriktive holdningen fra miljømyndighetenes side hva angår videre utbygging øst for Åsta-elva. Her kan turbruk medføre økning i forstyrrelseshyppigheten i forhold til lirype og til villrein. I perioden med kalving, i perioder med egg og kyllinger kan slik forstyrrelse direkte redusere den reproduktive suksessen ved at dyrene stresses. Villreinen har sitt leveområde mot syd innover Øyungsfjellet og sydover på åser og fjelldrag i grenseområdene mellom Ringsaker, Vang og Åmot kommuner. Villreienen bruker også skogbrynet mellom fjellet og nedover mot Åstadalen som et leveområde. Hensynet til villreinen må veie tungt i en konkret vurdering. I dag søkes dette løst gjennom i all hovedsak forbud og arealbruks-virkemidler. Resultatet er et generelt forbud mot mer bygging øst for Åsta-elva. Dette er etter vår oppfatning en virkemiddelbruk som ikke er hensiktsmessig, og som ikke er treffsikker nok. Hvis målsetningen er å redusere forstyrrelseshyppigheten i forhold til villrein, så er det møtefrekvens som må søkes regulert gjennom adferdsregulerende tiltak når vi som her snakker om et område som er i bruk og hvor samfunnets infrastruktur i form av veier, hytter osv allerede er ført fram. Dagens forbudslinje regulerer neppe adferd i særlig omfang. Foruten hyttebrukerene i dag, har de også gode muligheter for å bruke veger og parkeringsplasser for dagsbrukere gjennom hele året inn til de samme områdene. Dermed har dagens politikk ikke direkte virkning på det som må være poenget: å overvåke og styre bruken av villrein-følsomme områder, og å redusere bruken av områdene i visse perioder av året. I en slik høyst påkrevet nestegenerasjons forvaltningsstrategi for villrein i Ringsakerfjellet bør etter vår oppfatning grunneierene tillegges direkte et større og klart formulert forvalter-ansvar ved at de som et ledd i sin utnyttelse av fjellet i friluftssammenheng skal bygge opp enhetlige retningslinjer og rutiner for overvåking, kontroll og tilrettelegging av brukerenes adferd i fjellet. Miljømyndighetene kan da for sin del trekke seg tilbake i en rolle hvor -71-

79 de evaluerer, godkjenner og overvåker det administrative apparatet som grunneierorganisasjonene bygger opp (en form for godkjenning av internkontrollapparatet i grunneierorganisasjonene), samt løpende vurderer om de tiltak som grunneierene iverksetter er effektive nok. En mulig Birkebeieneren Fjellandsby kan nettopp være en slik grunneiereiet forvaltningsenhet som kan med den nødvendige troverdighet påta seg en slik oppgave. Etter vår oppfatning bør derimot utbyggingsframstøt i dette området som kun skjer innenfor rammen av den enkelte allmenning og/eller det enkelte hyttefelt avvises som utilstrekkelig for å påta seg et slikt forvalteransvar. Og uten at utbygger påtar seg et slikt ansvar, er det vår oppfatning at videre utbygging øst for Åstaelva blir svært mye mer problematisk En foreløpig konklusjon om utbygging, slitasje og hyppighet Det finnes ingen enkel løsning på hverken forstyrrelses- eller slitasjeproblemet. Man kan mene at dette viser at det allerede i dag er fullt i Ringsakerfjellet, og ikke minst i de østlige områdene. Man kan videre hevde at en føre-var-holdning tilsier at det vil være helt uaktuelt å bygge ut hele det potensialet vi har hevdet foran at foreligger sett fra et rent arealsynspunkt. Vi er enige i at føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i en slik situasjon. Vi er derimot ikke enige i at det fra et slikt ståsted kan trekkes som konklusjon i dag at videre utbygging ikke bør skje. Den konklusjon som etter vår oppfatning følger av dette, er at sammenhengen omkring øket ferdsel, slitasje og forstyrrelser må overvåkes løpende, og at kanaliserende, tilrettelegging og andre adferdsregulende tiltak må nyttes for å minimalisere slike problem. Skal det være mulig, og i det hele tatt fremstå som en troverdig måte å håndtere et naturressursforvaltningsproblem på, så er det etter vår oppfatning helt nødvendig at grunneierne går sammen om et tett samarbeide i et utviklingsprogram som dekker hele fjellområdet. Det vil være utilstrekkelig å jobbe med slike spørsmål og oppgaver ut fra den enkelte allmenning. Aktørene i Sjusjøenområdet og aktørene i det området vi kaller Birkebeineren Fjellandsby, må ta fatt i slike problem på en forpliktende måte og ha som et uttalt mål løpende å avveie utbyggingstakt med utgangspunkt i bruksomfang og hensyn til naturforvaltning. Miljømyndighetene kan da trekke seg tilbake og overvåke det forvalterarbeidet som blir gjennomført, og vurdere om det virker etter hensikten. Dersom det ikke foreligger klare og realistiske samarbeidsorgan for å ta fatt i denne problematikken i Ringsakerfjellet, kan vi ikke anbefale at man åpner for en utbygging i Ringsakerfjellet i form av fortetting og i noen grad forlengelse av eksisterende felt, som er noe i nærheten av det potensialet vi har pekt på foran Hyttene og utformingen Med utformingen av hyttene mener vi i denne sammenheng hvordan hyttene plasseres -72-

80 i terrenget, hvilke rammer som er satt for størrelse, takvinkler, fargevalg, materialbruk, hvor store inngrep som gjøres med planering og tomtearbeid, osv. Her varierer praksis fra allmenning til allmenning og fra felt til felt. Den sterkeste styringen finner vi i dag i Ringsaker Almenning. Etter vår oppfatning vil det også være avgjørende for en fortsatt hytteutbygging at det tas et fastere grep om styringen i hele Ringsakerfjellet. Dersom tilpasning til terrenget, materialbruk, fargevalg og lignende gjøres på en skånsom og diskré måte vil den estetiske tålegrensen ligge høgere enn i motsatt tilfelle. Dette betyr både at bevisstheten om hvordan hyttene skal plasseres og se ut må økes og komme til syne i form av retningslinjer for plassering og utforming av hyttene. Samtidig som dette er svært viktig for hvor høgt tålegrensen eller utnyttingsgraden av et hyttefelt kan ligge, byr det på store utfordringer å finne gode løsninger. Slike retningslinjer representerer samtidig en fare for ensretning og mangel på fantasi og spennende tilpasninger av hus og terreng i det enkelte tilfelle. På samme måte som det er viktig å ta hensyn til forskjellige brukerinteresser i et område med flerbruk, vil det også være viktig å ta hensyn til de mange ulike meninger folk vil ha om sin hytte eller fritidseiendom. Det bør derfor være noe rom for valgmuligheter. Men for at et område også skal framstå som enhetlig må det være noen bestemte krav. Takvinkler og takmaterialer er eksempel på slike krav. Et inntrykk fra Ringsakerfjellet i dag er at takmaterialer har særlig stor betydning for landskapsinntrykket. Takvinkel er også viktig, men sannsynligvis vil det kunne gi flere og mer spennende løsninger dersom både saltak og skråtak tillates. Vinduer og vindusflater er et annet eksempel der det bør stilles krav. Særlig synes de store blanke ubrutte flatene å ha særlig stor betydning. Det kan pekes på at det finnes mange alternativ mellom panorama- og småruta vinduer. Et siste eksempel som kan trekkes fram er flaggstenger og verandaer. Det sier seg sjøl at flaggstengene er synlige, det er nettop hele poenget med ei flaggstang. Verandaer kan også lett gi samme inntrykk dersom det bygges som en stor sammenhengende flate. Samtidig er dette et svært viktig behov for den enkelte hytteeier i Ringsakerfjellet fordi det vil skjerme hyttene for møkk fra beitedyrene. Dersom alternativet skulle være å bygge gjerder vil dette kunne være en like stor utfordring fordi det lett vil bli et dominerende element. Retningslinjer vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig for å oppnå en god styring med utforming og tilpasning til terrenget. Først når en utbygger har hånd om hele utbyggingen fra tilrettelegging og framføring av veg, vann, kloakk, strøm- og andre kabler, utstikking av tomta osv., og ansvar for oppfølging av hvert enkelt byggeprosjekt, vil det være mulig å få en fast styring med hvordan et hyttefelt vil bli seende ut. En samordning mellom allmenningene vil muligjøre en slik styring samtidig som det også vil gjøre det lettere å skaffe ressurser til nødvendig fagekspertise. -73-

81 7 Vurderinger av mulige utviklingsretninger Vi har gitt en framstilling av den faktiske situasjonen i Rigsakerfjellet (Del 1). Vi har deretter gitt en framstilling av forskjellige aktørers planer for utvikling og synspukter på hvilke problemer som foreligger og hvilke ideer for videre utvikling som foreligger. Deretter har vi gitt en vurdering av utbyggingspotensiale, og vurdert under hvilke organisaoriske forutsetninger et slikt potensiale kan høstes av, og hvilke naturmessige forhold man må ha under en konstant overvåking når man tar stilling til hvor langt og hvor fort man skal gå fram i utløsningen av et utbyggingspotensiale. Vi har også gitt en vurdering av forholdet mellom grunneierinteresser og miljøvernmyndigheter, og hvordan det bør kunne videreutvikles i Ringsakerfjellet (Del 2). Nå må vi igjen heve blikket, og stille spørsmålet om hvilke anbefalinger mht forvaltning av Ringsakerfjellet kan gis. I forhold til et slikt spørsmål må vi ta inn et tredje perspektiv, som så langt ikke har vært gjenstand for behandling: på hvilken måte skal vi sette Ringsakerfjellet inn i en større samfunnsmessig sammenheng? 7.1 Hvordan ser samfunnstrendene ut? Vi har på 90-tallet hatt en betydelig vekst i den sektoren vi kan kalle for hytter, friluftsliv, turisme og friluftslivsbaserte anlegg. I Gudbrandsdalen, i Hallingdalen, I Østerdalen osv har vi sett og ser vi i dag en betydelig etterspørsel etter og satsing på denne type virksomhet. Vi legger til grunn at denne trenden vil fortsette det nærmeste tiåret. Vi skal dog være klar over at trenden kan om ikke snu, så i alle fall stoppe opp, særlig nærliggende er det å peke på betydningen av endringer i den generelle økonomiske utviklingen. 7.2 Mulige utviklingsretninger Gitt at det er en etterspørsel og at det er et utbyggingspotensiale, og gitt at det er et behov for å at grunneierene tar fatt i sitt natur- og miljøforvalteransvar på nye og mer omfattende måter, hvilke forskjellige typer utviklingsretninger kan da skisseres? Passiv nullvekst Hyttene i Ringsakerfjellet er privathytter som eies av like mange privatpersoner som det finnes hytter. Dette betyr at utnyttelsen av hyttene vil være summen av den bruken som alle disse privatpersonene har. En nullvekst i hyttebyggingen betyr at antall hytter fryses på det nivået som eksisterende hytter og godkjente tomter representerer. En passiv nullvekst i hyttetrafikken i Ringsakerfjellet betyr at det ikke legges til rette for noen aktivitet i det hele tatt verken fra grunneier, kommunen eller andre. Dette antas å gi minst mulig trafikk og vil sannsynligvis bety en redusert bruk av hyttene i forhold til dagens situasjon der en rekke tiltak stimulerer til at folk bruker hyttene sine. -74-

82 7.2.2 Aktiv nullvekst I motsetning til passiv nullvekst blir det her sett inn forskjellige tiltak som tar sikte på å øke brukstiden på hyttene. Eksempel på slike tiltak kan være hytteformidling, som betyr at det drives hytteutleie på kommersiell basis for å øke trafikken på trafikken på hyttene. Et annet eksempel kan være oppgradering av infrastruktur, som veistandard, vannforsyning, elektrisk strøm o.l. Et tredje eksempel kan være oppgradering av standarden på hyttene. Dette kan ofte henge sammen med hva slags infrastruktur som finnes, men en standardheving på hyttene kan også gjøres uavhengig av infrastrukturen Markedsbestemt vekst Med dette alternativet legges det ut så mange hyttetomter som det til enhver tid er etterspørsel etter. Det vil være viktig å ha god innsikt i hvordan markedet oppfører seg og raskt tilpasse de endringer som skjer Styrt vekst etter tradisjonelt opplegg Dette alternativet betyr at det legges ut nye hyttetomter som bygges etter tradisjonelt opplegg som private hytter. Kommune, grunneier, utbygger styrer utbyggingen etter de strategier som er fastlagt disponeringen av Ringsakerfjellet. Det bygges et bestemt antall hytter hvert år for å holde en jevn virksomhet f.eks. for å sikre en fast sysselsetting Styrt vekst etter nye opplegg Det legges ut nye hyttetomter som bygges etter nye opplegg for organisering av utbygging og forvaltning av fjellet, hvor det ikke minst legges til grunn natur- og miljøvernbetraktninger. Vi antar at markedssituasjonen er slik at det er mulig med en jamn moderat vekst i hytteantallet. 7.3 Våre anbefalinger Vi skal ikke her repetere de forskjellige elementene i en såpass komplekst materiale som spørsmålet om videre utbygging i Ringsakerfjellet må bygge på. Nå er vi tilbake på et overordnet nivå, hvor hensikten er å plassere de sentrale elementene i særlig kapittel 6 inn i en større ramme. Dette gir oss en mulighet til å vektlegge og koble sammen klarere de forutsetninger vi har signalisert underveis. Et hovedpoeng for oss er at naturen og naturmiljøet som sådan ikke setter en klar grense for utbygging i Ringsakerfjellet som noen kan finne fram til, peke på og si at slik er det med den saken. Bruk og utnyttelse av fjellet må snarere vurderes i sammenheng med det organisatoriske apparatet, hos såvel private som offentlige aktører, som er bygget opp for å observere, kontrollere og regulere både -75-

83 utbyggingsmønster og adferdsmønster. Det er mao både natur og samfunn som må inngå i vurderingene. Vi anbefaler ikke at det bygges ut over 3000 nye hytter i Ringsakerfjellet etter dagens utbyggingsmodell. Vi anbefaler derimot en utbygging, hvis omfang vi kommer tilbake til, under ett sett forutsetninger. Vår anbefaling er derfor todelt, utbygging etter hhv dagens opplegg, og etter nytt opplegg Utbygging etter dagens opplegg Dersom man skal gjennomføre en utbygging etter dagens opplegg - hvor de enkelte allmenningener bygger ut sine områder felt for felt, - hvor det er noe, men ikke mye samarbeide om en balansert og forsikig utbygging av fjellområdet - hvor det er noe, men ikke mye samarbeide om adferdsregulerende tiltak for å ta hånd om slitasje og forstyrrelser, - hvor det er noe, men ikke mye samarbeide om estetisk utforming både i et landskapsperspektiv og på felt og hyttenivå - hvor det er noe, men ikke mye samarbeide om å løse sanitærteknologiske forhold (men en ok løsning av avfallsproblematikken) så må det være å kunne åpne for en forsiktig fortetting i første rekke i de områder som har avklarte sanitærtekniske løsninger. For de øvrige feltene, hvor vi har påpekt at det rent arealmessig er rom for en fortetting, må det arbeides med å finne fram til sanitærtekniske løsninger før man kan nærmer seg et fortettingspotensiale som antydet (tabell side 57). Videre bør det være rom for en forlengelse av felt i Ringsaker Almenning, med unntak av de feltene som vi tidligere har påpekt som for ekspansive (særlig H7, se figur side 39). Når det gjelder utbygging øst for Åstaelva, så vil en videre utbygging etter den malen som nå foreligger, bli en vanskelig sak. Det foreliggende problem er sæærlig knyttet til forstyrrelse av villrein, og i utgangspunktet må man regne med at flere hytter gir mer forstyrrelse. Det blir da ikke minst opp til grunneier å legge fram skisser til en forvaltning som påtar seg et ansvar for å regulere friluftsbrukeres adferd slik at denne faren reduseres til et minimum, og det blir miljømydnighetenes oppgave å vurdere realisme i slike skisser. Rent arealmessig er det dog plass til mere hytter i for eksempel Bjønnåsen, uten at man griper inn i de store sammenhengende friområdene. Utviklingen kan da drives fram dels som en aktiv nullvekst og dels som en styrt vekst etter tradisjonelt opplegg Utbygging etter nytt opplegg Etter vår oppfatning setter ikke naturen i seg selv en definitiv grense for videre -76-

84 utnytting og utbygging av Ringsakerfjellet. Utbyggingspotensiale og utnyttelsesgrad må vurderes innenfor forskjellige måter å løse forvalteransvaret på. Gitt at - grunneierene i Ringsakerfjellet går sammen om å overvåke, kontrollere, regulere og planlegge både videre utbygging og videre forvaltning av bruk, og - gitt at det settes klare intensjoner og mål og gis klare rammer for utbygging og adferd, og - gitt at miljøvernmyndighetene, i første rekke ved fylkesmannen påtar seg en overvåkings-, kontroll og effektivitetsvurdering i forhold til det forvalteransvaret grunneierene gjennom sine felles forvaltningsstrategier og - organisasjoner påtar seg mener vi at det er rom for å gjennomføre en betydelig utbygging i Ringsaker-fjellet for å utnytte det fortettingspotensialet og potensialet for forlengelse av eksisterende hyttefelt som vi har beskrevet foran (se tabell 21, side 68). Den sentrale forskjellen mellom anbefalingene hva angår utbygging er altså hvilke rammer utbyggingen skjer innenfor, at det lagets organisatioriske enheter som er slagkraftige nok til å ta på seg en sentral løsning av vann og avløpsproblematikken, slagkraftige nok til å håndheve grenser for utbygging osv, og være troverdige enheter som miljømyndighetene kan tiltro oppgaven det er å forvalte naturen i fjellet ut fra et miljøperspektiv. Vi vil innenfor denne modellen kunne anbefale at Ringsakerfjellet organiseres med et nytt tyngdepunkt i Åstadalen, som en egen fjellandsby som samler den videre utnyttelsen av flere hyttefelt i tre allmenninger under en styringsenhet, og som i samarbeid med Sjusjøen-området kan påta seg omfattende adferdsregulerende oppgaver. Innenfor en slik ramme kan man etter vår oppfatning sikte mot en helt annen utnyttelsesgrad enn innenfor det tradisjonelle opplegget. Det er ikke urealistisk at det på lang sikt kan gis rom for et antall hytter som nærmer seg det vi har skissert i tabell 19, side 57 på vel 3000 nye hytter. Men like viktig er det at en slik samlet organisering gjør det mulig å vurdere og regulere belastningen løpende, slik at man hele tiden kan ha et samlet og operativt blikk for hvordan belastningen i fjellet utvikler seg. -77-

85 Vedlegg 1: Kart over Svært verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker -78-

86

87